MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Aurskog-Høland kommune TID: 14.03.2011 kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 25 17. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl 16:30 Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kl. 19:30 Kaffe og kake. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 5/11 REFERATER 6/11 REGIONALPARK HALDENKANALEN - CHARTER 7/11 NY BEHANDLING OMRÅDEBESKYTTELSE SYLTOMJERN VANNVERK MAKESKIFTE AV SKOGAREALER. 8/11 REVISJON AV POLITIVEDTEKTENE I AURSKOG-HØLAND 9/11 FORSLAG TIL ETABLERING AV ROMERIKE KRISESENTER IKS OG OPPNEVNING AV REPRESENTANTER ROMERIKE KRISESENTER OM DRIFTEN AV ROMERIKE KRISESENTER Bjørkelangen, 3. mars 2011 Jan A. Mærli ordfører

SAK NR.: 5/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1691/11 Møtedato: 14.03.2011 Arkivsaksnr.: 11/375 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret 14.03.2011 5/11 REFERATER Vedlegg: Skatteoppkreveren i Aurskog-Høland årsrapport og årsregnskap for 2010. Rådmannens innstilling: Årsrapport og årsregnskap tas til orientering.

SAK NR.: 6/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1159/11 Møtedato: 14.03.2011 Arkivsaksnr.: 09/3270 Saksbeh.: Vegard Moe Arkivnøkkel.: U01 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 14.02.2011 20/11 Kommunestyret 14.03.2011 6/11 REGIONALPARK HALDENKANALEN - CHARTER Vedlegg: 1. Utkast til charter 19.01.2011 Saksopplysninger: Sammendrag Det har fra Østfold fylkeskommunens side vært tatt initiativ til å samordne og strømlinjeforme satsingen på næring og stedsutvikling langs Haldenkanalen. Det har vært sett på to ulike tilnærminger til en slik satsing, nemlig konseptet reisemålsutvikling og regionalpark (definert nedenfor). En styringsgruppe bestående av ordførerne langs Haldenkanalen har etter tilråding fra en administrativ prosjektgruppe tilrådd at utviklingen skal skje etter regionalparkkonseptet. Det ønskes nå en prinsipiell tilslutning fra partene til en 10-årig samarbeidsavtale, et såkalt charter, der partene forutsettes å bidra økonomisk i avtaleperioden. Rammene for det økonomiske bidraget vil det bli fremmet endelig forslag på i god tid før budsjettbehandlingen hos den enkelte part høsten 2011. Bakgrunn Etter et initiativ fra Østfold fylkeskommune 2.oktober 2009 om å få belyst viljen til en samlet satsing på nærings- og stedsutvikling langs Haldenkanalen, ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for 4 av de 5 berørte kommunene og Østfold fylkeskommune for å se på hvilken måte dette kunne gjøres. Arbeidsgruppen har knyttet til seg en prosessleder, Børre Berglund fra Børre Berglund Reiselivsrådgivning, for å ha framdrift i prosessen. Gruppen inviterte beslutningsorganene i de 5 kommunene, samt representanter for fylkeskommunene Akershus og Østfold, Fylkesmannen i Østfold, Innovasjon Norge, destinasjonsselskapene, Haldenvassdragets kanalselskap og Utmarksavdelingen til et prosessmøte på Bjørkelangen 3. februar 2010, for å kartlegge en tilslutning til videre arbeid med saken, og få innspill til veivalg. På møtet ble også den planlagte regionalparksatsingen langs Telemarkskanalen presentert. Konklusjonen fra dette møtet var entydig at dette skulle det arbeides videre med, og arbeidsgruppen skulle vurdere alternativene regionalpark og reisemålsutvikling som basis for det videre arbeidet.

Definisjonen på Regionalpark er: En dynamisk og langsiktig samarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndigheter og næringsliv med interesser i et angitt og bosatt landskapsområde, som ivaretar og videreutvikler områdets natur- og kulturverdier, støtter lokal deltakelse, fremmer bærekraftig verdiskaping og merkevarebygging gjennom integrert områdeforvaltning og stedsutvikling. Konseptet skal være regionenes egen utviklingsstrategi. Satsingen ligger under Miljøverndepartementet, som har vært med og gitt bidrag til konseptene Valdres Natur- og kulturpark og Nærøyfjorden Verdsarvpark. Begrepet reisemålsutvikling brukes om en styrt langsiktig og helhetlig utvikling av et steds potensial som reisemål. I et markedsorientert perspektiv betyr dette at man kartlegger og systematiserer forutsetningene og skaffer seg et bilde av hva som gir stedet attraksjonskraft og grunnlag for å skape næringsvirksomhet. Reisemålsutvikling er behovet for å utvikle den helheten som gjør stedet gjesten oppfatter som reisemålet mer attraktivt, og styrke næringsaktivitet og tilbudet der. Innovasjon Norge har hånd om prosjekter under denne satsingen. Prosjektgruppen har drøftet innspill fra Innovasjon Norge og fra Valdres Natur- og kulturpark og vurdert hva som vil bli det beste veivalget for Haldenkanalen, og har anbefalt å gå for et regionalparkkonsept. Styringsgruppen har gitt sin tilslutning til anbefalingen fra prosjektgruppen. Styrende organer Styringsgruppen for Regionalpark Haldenkanalen består av Helge Kolstad (Østfold fylkeskommune, leder), Jan A. Mærli (Aurskog-Høland kommune, ordfører), Nils Nilssen (Rømskog kommune, ordfører), Stein Erik Lauvås (Marker kommune, ordfører), Tore Johansen (Aremark kommune, ordfører), Per-Kristian Dahl (Halden kommune, ordfører). Prosjektgruppen består av Vidar Østenby (grensekommunene), Erik Bakke (næringskonsulent Aurskog-Høland)/fra 19.01.11 Ragnhild Lien (enhetsleder Aurskog-Høland), Kjersti Berg Sandvik (Reiseliv Indre Østfold), Steinar Fundingsrud fra (Haldenvassdragets Kanalselskap) og Jan Albert Haagensen (Østfold fylkeskommune, sekretær). Prosessleder: Børre Berglund (Børre Berglund Reiselivsrådgivning) Økonomi i forprosjektet For å finansiere det forberedende arbeidet, ga Hovedstyret for opplevelsesnæring tilsagn om kr. 160.000 til prosessen i sitt møte 17. februar 2010, i tillegg til kr. 20.000 i møte 21.10.2009. På grunn av stedsutviklingsdelen, har forprosjektet i tillegg fått støtte fra det såkalte LUK-prosjektet (Lokal samfunnsutvikling i Kommunene) med kr. 140.000. Framdrift Det er utarbeidet en prosjektplan for regionalparkkonseptet som er presentert for styringsgruppen i oktober 2010. Denne har resultert i et forslag til langsiktig samarbeidsavtale (charter) mellom de berørte kommunene, den er behandlet første gang i styringsgruppen 19.01. 2011 og anbefalt vedtatt med forbehold om endelig utarbeidet finansieringsplan. Charteret skal presenteres for beslutningstagere i berørte kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og befolkning våren 2011. 5

Responsen herfra vil avgjøre om prosjektet skal tas videre, og forankringsarbeidet starter for alvor da. Den videre framdriften er å eventuelt få charteret med finansieringsfordeling vedtatt av alle partene i prosjektet. I utgangspunktet regnes det med en ramme for prosjektet på 5 mill kr. pr. år, som fordeles på partene etter en finansieringsplan som ligger som et foreløpig forslag i charteret: Kostnader År 1 År 2 År 3 Merkevareprosess 1 500 000 250 000 150 000 Implementering av mv -strategi 150 000 500 000 500 000 Produktutvikling 500 000 600 000 600 000 Kommunikasjon, intern og ekstern 500 000 1 500 000 1 750 000 Kompetanseheving 250 000 250 000 250 000 Koordinering 400 000 400 000 400 000 Materiell, PR, internett 250 000 250 000 250 000 Diverse 450 000 250 000 100 000 Prosjektledelse, reiser og adm. 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Sum 5 000 000 5 000 000 5 000 000 Finansiering År 1 År 2 År 3 Fra Utviklingsavtalen 750 000 750 000 750 000 Halden, Aurskog-H og Akershus fk 750 000 750 000 750 000 Østfold fylkeskommune 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Departement (KRD, Miljøvern) 1 250 000 1 250 000 1 250 000 Innovasjon Norge 1 250 000 1 250 000 1 250 000 Sum 5 000 000 5 000 000 5 000 000 I denne behandlingsomgangen må finansieringsplanen betraktes som foreløpig. Oppstart av hovedprosjektet er planlagt å skje i januar 2012. Innhold i charteret Haldenkanalen Regionalparker en utviklingsregion som gjennom merkevarebygging og næringsutvikling innen opplevelsesnæringene basert på naturverdier, samt stedsutvikling, skal gi økt verdiskaping og bolyst i lokalsamfunnene langs kanalen. Mulighetene for næringsutvikling langs Haldenkanalen knyttes til naturen og primært foredling av tjenester og opplevelser basert på naturgitte fordeler. I denne sammenhengen er kanalen, vann, uberørt natur som ramme for ro og stillhet, samt naturen som arena for aktiviteter og utvikling av kulturelle opplevelser sentrale elementer. Opplevelsesnæringene med reiseliv og kulturopplevelse er identifiserte som de fremste mulighetene for næringsutvikling langs Haldenkanalen. Også for stedsutviklingen langs Haldenkanalen vil en utvikling av tilbudene innenfor reiseliv og kultur være viktige da disse også vil kunne tilbys innbyggerne langs kanalen. Ved siden av tilgjengelige arbeidsplasser er ofte et godt kulturtilbud, gode fritidsmuligheter og egenart vesentlige forutsetninger for å skape tilflytning til distriktskommuner. Utfordringene er i første rekke at selve kanalen har behov for en kostnadskrevende oppgradering. Dernest å synliggjøre mulighetene for næringsutvikling slik at private initiativ kan motiveres og hjelpes til å realisere disse, samt kompetanseutvikling og merkevarebygging av Haldenkanalen. Å styrke 6

Haldenkanalen sitt og stedene langs kanalen sitt omdømme i prioriterte målgrupper vil være en vesentlig utfordring. Visjonen for Regionalpark Haldenkanalen er Langs Haldenkanalen er det et lønnsomt næringsliv og et rikt kulturliv, basert på naturen, spisset kompetanse og småsteder hvor folk ikke bare bor, men lever! Målene er å: 1. Bidra til å skape samarbeidsplattformer mellom alle interessenter i utvikling av opplevelsesnæringene og stedsutvikling langs Haldenkanalen 2. Bidra til lokal medvirkning i forhold til ivaretakelsen og videreutviklingen av natur og kulturverdier som grunnlag for opplevelsesproduksjon 3. Bidra til ivaretakelse og videreutvikling av særpregede natur- og kulturverdier, samt sørge for utvikling av kommersielle tilbud med basis i disse 4. Bidra til bærekraftig verdiskaping Hovedstrategiene er at Regionalpark Haldenkanalen utvikler en sterkt felles identitet og merkevare samt at Regionalpark Haldenkanalen forankrer utviklingsarbeidet i lokal forvaltning og i det lokale næringslivet. Videre at Regionalpark Haldenkanalen utvikler et rikt reiseliv og kulturtilbud samt tilslutt at Regionalpark Haldenkanalen oppnår resultater gjennom samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og mellom næringer og sektorer. I første omgang vil samarbeidet i regionalparken konsentrere seg om 4 områder: 1. Merkevarebygging 2. Stedsutvikling 3. Utvikling av opplevelsesnæringene 4. Primærnæringene Andre områder og satsinger vil komme til etter hvert etter beslutning i de styrende organer, alle skal legge 10-års perspektivet til grunn. Årlige kostnader er som tidligere vist ca 5 mnok, dette skal finansieres i et spleiselag mellom kommunene, fylkeskommuner, departement og Innovasjon Norge. Vurderinger: Det er positivt at en forsøker å samle alle satsingene langs Haldenkanalen under en paraply som regionalparksatsingen er. Å få til et forpliktende samarbeid på nærings- og stedsutviklingssektoren over fylkes- og kommunegrenser med forutsigbare rammebetingelser vil skape en ny giv i området. Økonomiske vurderinger: Når det gjelder den økonomiske siden av prosjektet, er denne foreløpig ikke låst. Det er i forslag til charter forutsatt at kommunene skal gå inn årlig med friske kroner over en 10-års periode regnet fra 2012. Dette er i så fall midler som må innarbeides i langtidsbudsjettet. Fra kommunenes side er det regnet med bidrag via utviklingsavtalene for grensekommunene. Disse avtalene fornyes hvert fjerde år, dagens avtale går til og med 2012. Det er beheftet med noe usikkerhet hvorvidt dagens nivå kan 7

opprettholdes de kommende periodene. Det må arbeides med å få inn Akershus fylkeskommune i spleiselaget som forutsatt, slik at begge fylkeskommunene blir involvert i prosjektet. Konklusjon: Rådmannen vil tilrå at prinsippene i avtalen godkjennes, og at det fremmes ny sak om finansiering og valg til styrende organer i løpet av 2011. Rådmannens innstilling: Aurskog-Høland kommune gir sin tilslutning til prinsippene i det foreliggende charter for regionalpark Haldenkanalen. Det forventes en ny sak om endelig godkjenning av charteret og finansiering og valg til styrende organer i regionalparken, i god tid før budsjettbehandlingen for 2012. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune gir sin tilslutning til prinsippene i det foreliggende charter for regionalpark Haldenkanalen. Det forventes en ny sak om endelig godkjenning av charteret og finansiering og valg til styrende organer i regionalparken, i god tid før budsjettbehandlingen for 2012. 8

SAK NR.: 7/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1287/11 Møtedato: 14.03.2011 Arkivsaksnr.: 08/1909 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: M12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 22.11.2010 184/10 Kommunestyret 06.12.2010 68/10 Formannskapet 14.02.2011 19/11 Kommunestyret 14.03.2011 7/11 NY BEHANDLING - OMRÅDEBESKYTTELSE SYLTOMTJERN VANNVERK - MAKESKIFTE AV SKOGAREALER Vedlegg: 1. Avtale om makeskifte mellom Aurskog-Høland kommune og Stangeskovene AS 2. Reguleringsplan for områdebeskyttelse av Syltomtjern vannverk 3. Reguleringsbestemmelser 4. Oversiktskart som viser de aktuelle skogsarealer 5. Kart over Thon skog 6. Kart over Kinnestad skog vestre 7. Kart over Kinnestad skog Lembru 8. Kart over Sydskifte 9. Kart over badeplass ved Damtjern i Thon skog 10. Kart over badeplass ved Røytjern i Sydskifte Vedlegg 1 10 kan fås ved henvendelse politisk sekretariat. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): a) Kommunestyresak 8/10, godkjenning av reguleringsplan b) Takseringsrapport og bestandskart fra Svein Ekanger c) Notat fra fagkyndige Aurskog-Høland kommune og Stangeskovene d) Referat fra møte mellom Aurskog-Høland kommune og Stangeskovene AS e) Underskrevne avtaler fra 6 andre grunneiere og hytteeiere f) Gjeldende avtale om veivedlikehold av skogsbilveien Thoen - Tyrihjellmoen Saksopplysninger: Denne saken har tidligere vært i Formannskapet og Kommunestyret, men ble utsatt med følgende bestilling:

Fremforhandlet avtale om makeskifte med Stangeskovene utsettes. Makeskifte vil ha så store konsekvenser for allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsområder at vi ber om å få utredet kostnadene ved å avstå fra dette makeskiftet. Saken fremmes herved på nytt med ytterligere opplysninger på side 6. Saken gjelder makeskifte av skogarealer i forbindelse med reguleringsplan for områdebeskyttelse av Syltomtjern vannverk. Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret den 01.03.2010, sak 8/10. Saken gjelder også godkjenning av avtaler som forhandlingsutvalget har fremforhandlet, og endelig avtale med en hytteeier. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav til skogsdrift og bruk av nedslagsområdet til Syltomtjern vannvek. Reguleringsbestemmelsene vil være en ulempe for grunneiere i større eller mindre grad, spesielt ved skogsdrift. Reguleringsområdet er delt inn i hensynssoner for sikring av området for grunnvannsforsyning. Sone 0 er selve brønnområdene med en sikkerhetssone på 10 meter, sone 1 omfatter det indre verneområdet som utgjør nærområdene rundt brønnene, mens sone 2 utgjør det ytre verneområdet som omfatter tilsigsområdet. Reguleringsplanen berører fem grunneiere som har skogsarealer, hvor Stangeskovene AS er den grunneieren som er mest berørt. Det er også to hytter i området som er berørt. Som nevnt ovenfor vil en slik reguleringsplan medføre ulemper i større eller mindre grad for grunneiere, avhengig av hvor mye areal som blir berørt, eller hvor i soneindelingen de har areal. Kommunens forhandlingsutvalg har ført forhandlinger med berørte grunneiere og hytteeiere om erstatning. Det er blitt enighet mellom partene om erstatningsbeløp for de restriksjoner som ligger i reguleringsbestemmelsene, og det er underskrevet fem avtaler. Det gjenstår avtale med Stangeskovene AS, og det er dette denne saken i hovedtrekk dreier seg om. En avtale med den siste hytteeieren er avhengig av en avtale med Stangeskovene AS. Det har underveis vært en viss uenighet om størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp som kommunen skal betale. Underveis i forhandlingene med Stangeskovene AS, er det vurdert andre løsninger. Det vil si at det er fremforhandlet et forslag til avtale om makeskifte av skog mellom Aurskog-Høland kommune og Stangeskovene AS. Fra Aurskog-Høland kommune sin side har en slik løsning forutsatt at en kommer frem til et 0-oppgjør mellom partene. Videre er det også forutsatt at skogarealene som Aurskog-Høland kommune totalt sett eier, ikke skal reduseres. Dette i hht. tidligere signaler i kommunestyret om at Aurskog-Høland kommunes skogarealer ikke skal reduseres. I forslag til avtale, vedlegg 1, er en kommet frem til en god løsning. Det foreslås et makeskifte med Thon skog som kommunen eier, med Kinnestad skog vestre og Kinnestad skog Lembru som Stangeskovene AS eier. For delvis å komme frem til et 0-oppgjør, overtar Stangeskovene AS også et lite areal som er kalt Sydskifte mellom Setskog og Løken. Begge teigene grenser inn til teiger som Stangeskovene eier i dag og makeskifte gir god arrondering for Stangeskovene. De forskjellige skogsarealene er taksert av taksmann Svein Ekanger fra Viken Skog AS. Det er en utfordring i å komme ned i et 0-oppgjør, samtidig som kommunens totale skogsarealer ikke skal 10

reduseres. Utfordringen ligger i at det alltid vil være forskjell i verdi for forskjellige skogsarealer. Dette har sammenheng med alder på skog, tilvekst av skog, om arealer består av mye vann og myrområder, driftskostnader ved avvirkning mv. Når disse aktuelle arealene ble taksert, viste taksten at kommunen måtte betale ca. kr 600.000 til Stangeskovene AS hvis en kun skulle bytte Kinnestads to skogsarealer mot Thon skog. Dette var uaktuelt fra forhandlingsutvalgets side, og partene ble enige om at skogfagkyndige i Aurskog-Høland kommune og Stangeskovene skulle vurdere flere løsninger, og å legge dette frem for kommunens forhandlingsutvalg og forhandlingsleder i Stangeskovene i et oppfølgingsmøte. De skogfagkyndige mente at tømmerprisene i takstrapporten var satt noe høyt (15 %) i forhold til hva som er vanlig i området. Dette gjorde at differansen mellom teigene også ble litt for høy. De så også en løsning i at Stangeskovene AS også ble tilført et lite skogsareal kalt Sydskifte, og at i tillegg Stangeskovene AS gis anledning til å foreta avvirkning av 1000 kubikkmeter skog i Kinnestads to skogsområder innen tre år. Ved en slik løsning kom en ned i en differanse på kr 167.832 i Stangeskovene AS sin favør. Når Stangeskovene AS godtar denne differansen mot et 0-oppgjør ved at de tar på seg dette tapet på kr 167.832, anser de dette oppgjort ved den fordelen Stangeskovene AS oppnår i form av bedre arrondering etter gjennomført makeskifte. Muligheten for fradeling av hytte ved Lembruvannet er også positivt sett fra Stangeskovene AS sin side. En merker seg i dette makeskifteoppgjøret at Stangeskovene AS har vært svært positive til å diskutere og finne gode løsninger, og de har strekt seg langt for å finne en god løsning. De har også gitt utrykk av at de ser viktigheten av en varig sikring av nedslagsfeltet til Syltomtjern vannverk. Aurskog-Høland kommune får imidlertid en viss ulempe som ny eier av skogområdet i nedslagsfeltet i forhold til reguleringsbestemmelsene, men dette bør være lettere å håndtere videre for kommunen enn for en privat skogeier. I prinsippet burde også tjenesten skogforvaltning i Aurskog-Høland kommune som ny eier av skog i reguleringsområdet tilføres en ulempeerstatning, men spørsmålet er om dette skal tas med i dette oppgjøret. En har valgt ikke å gjøre dette da dette makeskiftet faktisk tilfører Aurskog-Høland kommune høyere verdi enn før makeskiftet. Dette er de kr 167.832 i verdi som Stangeskovene AS tar på seg som et tap for å komme ned i et 0-oppgjør. Offentlighetens tilgang til badeplassen ved Damtjern i Thon skog og ved Røytjern ved Sydskifte videreføres. Aurskog-Høland kommune leier ut jaktterreng i Thon skog. Disse avtalene må sies opp før årskiftet, og det må eventuelt avtales nye avtaler i det nye arealet som Aurskog-Høland kommune overtar på Setskog. Det gjøres oppmerksom på at forutsetning for makeskifteavtalen er at det blir gitt konsesjon for de respektive overdragelsene etter konsesjonslovens 2 og 3, og jordlovens 12 og matrikkelloven hva gjelder fradeling av hytteeiendom ved Lembruvannet. Til de andre grunneierne, er det avtalt et likt erstatningsbeløp på kr 149,- pr. klausulert dekar. Det vil si at erstatningsbeløpet er uavhengig av om arealene ligger i sone 1 eller sone 2. Det kan vises til høyesterettsdom hvor beregningsgrunnlaget for slike erstatningsbeløp gjør at erstatningen kunne blitt 11

noe lavere, men etter en samlet vurdering fant forhandlingsutvalget i dette tilfellet at kr 149,- pr. klausulert dekar er et riktig beløp. For de to hyttene i reguleringsområdet er det ikke gitt noen erstatning. Under forhandling med eiere av en av hyttene, det vil si gnr. 154, bnr. 122, er det ytret ønske fra eiere om å makeskifte noe areal bak hytta mot et tilsvarende areal foran hytta på grunn av solforhold. En ser ingen betenkeligheter med dette, men et slikt makeskifte må komme i etterkant av makeskiftet med Stangeskovene AS. Aurskog-Høland kommune har hatt bistand fra advokatfirmaet Haavind AS ved advokat Guttorm Jakobsen. Stangeskovene AS har hatt bistand fra advokat Anette Holt Tønsberg. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Konsesjonsloven Jordloven Drikkevannsforskriften Vurderinger: Forhandlingsutvalget vurderer avtalene som er fremforhandlet som akseptable for alle parter. Det er brukt en del tid på denne saken, og makeskifteavtalen med Stangeskovene AS er grundig vurdert. Taksering av alle skogsarealene er foretatt av uavhengig person, og taksten er igjen grundig vurdert av fagansvarlig for skog, både av kommunens fagansvarlig og fagansvarlig i Stangeskovene AS. Advokatfirmaet Haavind AS ved advokat Guttorm Jakobsen har ivaretatt kommunens interesser når det gjelder juridiske forhold i denne saken. Økonomiske vurderinger: Det er satt av investeringsmidler fra hovedplan vann til dette prosjektet, og alle kostnader i forbindelse med reguleringsplan for sikring av Syltomtjern vannverk blir belastet investeringsprosjektet. Den avsatte summen må ved årsavslutningen justeres i hht. faktiske utgifter. Samlet erstatning til grunneiere utenom Stangeskovene AS utgjør kr 94.019. Avtalen med Stangeskovene AS er et 0-oppgjør mellom partene, men kommunen må betale delingsgebyrer, tinglysning og dokumentavgift til staten for de arealer kommunen overtar. Dette utgjør ca. kr 70.000. I hht. avtalen belastes også kostnader til fradeling og veirett til hytten ved Lebruvannet Aurskog-Høland kommune, noe som utgjør ca. kr 6.000. Til slutt kommer kostnader til taksering, prosjektering og advokathjelp på ca. kr 300.000, totalt kr 470.019. Det gjøres oppmerksom på at dette er omtrentlige summer og at det kan bli avvik på totalsummen. Hvis denne saken hadde måttet løses gjennom ekspropriasjon, ville trolig kostnadene bli betydelig høyere på grunn av at saksbehandlingskostnader ville komme i tillegg til et erstatningsbeløp. 12

Alternativer og konsekvenser: Hvis en ikke hadde kommet til enighet om makeskifte med Stangeskovene AS og et erstatningsbeløp til de andre berørte grunneiere, ville dette måtte bli løst gjennom ekspropriasjon. En reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for nedslagsfeltet hadde ikke hatt noen verdi uten disse avtalene. Krav om sikring og beskyttelse av drikkevannskilder finnes i Drikkevannsforskriften, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Hvis kommunen skulle sette i gang en ekspropriasjonssak for å sikre drikkevannskilden og nedslagsfeltet, ville dette ha påført kommunen en betydelig kostnad. Det er også viktig at en kunne komme frem til en avtale med alle berørte parter. Selv om en måtte gå til ekspropriasjon mot bare en av partene, ville dette allikevel påføre kommunen store kostnader. Konklusjon: Gjennom forhandlinger og kontakt med grunneiere, er en kommet frem til en god løsning. En er kommet frem til et 0-oppgjør med Stangeskovene AS som er den grunneieren som er mest berørt. Gjennom makeskifteavtalen med Stangeskovene AS har kommunen fortsatt omtrent like mye skogsareal, og en er kommet frem til et akseptabelt erstatningsoppgjør med de andre berørte grunneiere. Offentligheten sikres fortsatt samme tilgang til badeplassen ved Damtjern i Thon skog og ved Røytjern ved Sydskiftet. En har inntrykk av at en har møtt stor forståelse fra alle berørte parter om viktigheten av at vannkilden til Syltomtjern vannverk sikres i fremtiden. Forhandlingsutvalget anbefaler at avtalene godkjennes. Rådmannens innstilling: 1. Fremforhandlet avtale om makeskifte mellom Aurskog-Høland kommune og Stangeskovene AS, godkjennes Det forutsettes for makeskifteavtalen at det blir gitt konsesjon for de respektive overdragelsene etter konsesjonslovens 2 og 3, og jordlovens 12 og matrikkelloven hva gjelder fradeling av hytteeiendom ved Lembruvannet 2. Det gis et likt erstatningsbeløp på kr 149,- pr. klausulert dekar for de andre berørte grunneiere uavhengig om arealene ligger i sone 1 eller sone 2 3. Forhandlingsutvalget gis fullmakt til å inngå avtale med eiere av hytteeiendom gnr. 154, bnr. 122 om makeskifte av noe areal bak hytta mot et tilsvarende areal foran hytta. En slik forhandling kan først skje etter at makeskifteavtalen med Stangeskovene AS er endelig godkjent i forhold til konsesjon Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Fremforhandlet avtale om makeskifte mellom Aurskog-Høland kommune og Stangeskovene AS, godkjennes. 13

Det forutsettes for makeskifteavtalen at det blir gitt konsesjon for de respektive overdragelsene etter konsesjonslovens 2 og 3, og jordlovens 12 og matrikkelloven hva gjelder fradeling av hytteeiendom ved Lembruvannet. 2. Det gis et likt erstatningsbeløp på kr 149,- pr. klausulert dekar for de andre berørte grunneiere uavhengig om arealene ligger i sone 1 eller sone 2. 3. Forhandlingsutvalget gis fullmakt til å inngå avtale med eiere av hytteeiendom gnr. 154, bnr. 122 om makeskifte av noe areal bak hytta mot et tilsvarende areal foran hytta. En slik forhandling kan først skje etter at makeskifteavtalen med Stangeskovene AS er endelig godkjent i forhold til konsesjon. Behandling i KOMMUNESTYRET: Forslag fra repr. Ove Merli (Ap) Fremforhandlet avtale om makeskifte med Stangeskovene utsettes. Makeskifte vil ha så store konsekvenser for allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsområder at vi ber om å få utredet kostnadene ved å avstå fra dette makeskiftet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i KOMMUNESTYRET: Fremforhandlet avtale om makeskifte med Stangeskovene utsettes. Makeskifte vil ha så store konsekvenser for allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsområder at vi ber om å få utredet kostnadene ved å avstå fra dette makeskiftet. NYE OPPLYSNINGER TIL SAKEN Vedlegg: 11. Brev av 21. januar fra advokatene Røseid & Tønsberg som representerer Stangeskovene AS 12. Kopi av brev av 9. januar fra Høland Jeger og Fiskeforening til Stangeskovene AS 13. Kopi av brev av 13. januar fra Stangeskovene AS til Høland Jeger og Fiskeforening 14. Notat om økonomiske konsekvenser unntatt offentlighet jfr. Offentleglova 15, 2. ledd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): g) Brev av 10. januar fra advokatfirma Haavind som representerer Aurskog-Høland kommune unntatt offentlighet jfr. Offentleglova 15, 2. ledd Saksopplysninger: 14

Som det fremkommer av brevet av 21. januar fra Stangeskovene AS, vil det ved et makeskifte ikke bli noen begrensninger for allmennheten angående jakt og friluftsliv i Thoen skog etter at Stangeskovene AS eventuelt har overtatt denne skogen. Stangeskovene AS sier i sitt brev at de ikke kan se at et makeskifte her innebærer innskrenkning eller endring i allmennhetens tilgang til jakt og fiskerettighetene i kommunen. For øvrig gjelder friluftsloven og allmenn fri ferdsel Stangeskovene AS sier videre i sitt brev at de har gitt tilbud til Høland Jeger og Fiskeforening om leie som ligger noe lavere enn tidligere avtale med Aurskog-Høland kommune, jfr. brev av 9. januar fra Høland Jeger og Fiskeforening, og Stangeskovenes svarbrev av 13. januar d.å. Rådmannen ser heller ikke at det skulle bli begrensninger for allmennheten angående jakt og friluftsliv i Thoen skog, selv om Stangeskovene AS eventuelt overtar denne skogen. En har selvfølgelig ingen garanti for hva som kan skje i fremtiden hvis en skal se mange år frem i tid, men dette vil også gjelde om kommunen fortsatt blir eier av skogen. Når det gjelder kostnader ved å avstå fra makeskifte, det vil si erstatning til Stangeskovene AS i stedet for makeskifte, vises det til vedlegg 14. Dette notatet er unntatt offentlighet jfr. Offentleglova 15, 2. ledd. Grunnen til at dette ene notatet er unntatt offentlighet er at kommunen vil være i en forhandlingssituasjon om størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp hvis makeskifte ikke blir vedtatt. Stangeskovene AS har foreløpig et konkret krav på kr 446.906. Dette kravet er ikke unntatt offentlighet, men i notatet (vedlegg 14), er beskrevet forhold som vil ha stor betydning hvis for eksempel kommunen må reise en ekspropriasjonssak. Rådmannens innstilling: 1. Fremforhandlet avtale om makeskifte mellom Aurskog-Høland kommune og Stangeskovene AS, godkjennes Det forutsettes for makeskifteavtalen at det blir gitt konsesjon for de respektive overdragelsene etter konsesjonslovens 2 og 3, og jordlovens 12 og matrikkelloven hva gjelder fradeling av hytteeiendom ved Lembruvannet 2. Det gis et likt erstatningsbeløp på kr 149,- pr. klausulert dekar for de andre berørte grunneiere uavhengig om arealene ligger i sone 1 eller sone 2 3. Forhandlingsutvalget gis fullmakt til å inngå avtale med eiere av hytteeiendom gnr. 154, bnr. 122 om makeskifte av noe areal bak hytta mot et tilsvarende areal foran hytta. En slik forhandling kan først skje etter at makeskifteavtalen med Stangeskovene AS er endelig godkjent i forhold til konsesjon Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Fremforhandlet avtale om makeskifte mellom Aurskog-Høland kommune og 15

Stangeskovene AS, godkjennes. Det forutsettes for makeskifteavtalen at det blir gitt konsesjon for de respektive overdragelsene etter konsesjonslovens 2 og 3, og jordlovens 12 og matrikkelloven hva gjelder fradeling av hytteeiendom ved Lembruvannet. 2. Det gis et likt erstatningsbeløp på kr 149,- pr. klausulert dekar for de andre berørte grunneiere uavhengig om arealene ligger i sone 1 eller sone 2. 3. Forhandlingsutvalget gis fullmakt til å inngå avtale med eiere av hytteeiendom gnr. 154, bnr. 122 om makeskifte av noe areal bak hytta mot et tilsvarende areal foran hytta. En slik forhandling kan først skje etter at makeskifteavtalen med Stangeskovene AS er endelig godkjent i forhold til konsesjon. 16

SAK NR.: 8/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 938/11 Møtedato: 14.03.2011 Arkivsaksnr.: 10/510 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U60 &55 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 23.08.2010 128/10 Formannskapet 13.12.2010 196/10 Formannskapet 14.02.2011 18/11 Kommunestyret 14.03.2011 8/11 REVISJON AV POLITIVEDTEKTENE I AURSKOG-HØLAND Vedlegg: 1. Revidert forslag til Politivedtekter for Aurskog-Høland kommune av 26.01.2011 2. Formannskapssak nr. 196/10 fra møte 13.12.10 om revisjon av politivedtektene. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Uttalelse fra Politiet v/lensmannen i Aurskog-Høland av 03.01.11 - Uttalelse fra Bjørkelangen næringsforening av 14.01.11. Saksopplysninger: Formannskapet sendte 13.12.10 et revidert forslag til Politivedtekter for Aurskog-Høland kommune ut på høring. Foranledningen for dette var en henvendelse fra Romerike Politidistrikt om å innføre en ordning med søknadsplikt for omførselssalg og meldeplikt for tigging. Formannskapet sluttet seg til dette forslaget i møte 13.12.10. Det er samtidig foretatt en generell oppdatering av Politivedtektene ettersom de ikke er blitt revidert siden de ble vedtatt i 1966. Ved høringsfristens utløp er det mottatt høringsuttalelser fra lensmannen i Aurskog-Høland av 03.01.11 og Bjørkelangen næringsforening av 14.01.11. Forslag om at anleggsarbeider ikke skal finne sted i tiden kl. 22 07: Lensmannen foreslår at det tas inn en bestemmelse om at det på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted, ikke må foregå støyende virksomhet i form av anleggsarbeider eller lignende i tiden mellom kl. 22 og 07. Kommunen kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Forslaget er behandlet i kommunens Politiråd 28.10.09 og er begrunnet i klage på at anleggsvirksomhet har foregått på natt i sentrumsområder.

Hva som regnes som offentlig sted er definert i vedtektenes 1. Lensmannens forslag vil begrense anleggsarbeid på eller i umiddelbar nærhet til blant annet gate, fortau, park, torg, plass som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Bestemmelsen får konsekvenser for anleggsog byggevirksomhet som foregår i nærheten av offentlig sted. Uttalelse fra Bjørkelangen næringsforening: Næringsforeningen uttaler seg generelt om at det er viktig ikke å begrense mulighetene for å kunne drive handel med omsetning av varer på offentlig sted. Det vises til at dette bidrar til å styrke mangfold og utbud til lokalbefolkningen. Uttalelsen er knyttet til vedtektenes 3, 4. ledd, om at den som vil søke erverv ved omsetning av varer må søke politiet om tillatelse. Næringsforeningen er opptatt av hvordan den praktiske håndteringen av bestemmelsene skal utøves. Rådmannen mener og har konferert med lensmannen om at bestemmelsene må håndteres minst mulig byråkratisk, og at de ikke må være til hinder for å gjennomføre markedsdager etc. Lensmannen må likevel foreta en vurdering av de politimessige forholdene slik som trafikale og ordensmessige forhold. Relevante bestemmelser: Politiloven. Vurderinger: Lensmannens forslag om at anleggsarbeider ikke skal finne sted i tiden kl. 22 07: Rådmannen mener at forslaget bør tas inn i politivedtektene. Støy fra anleggsvirksomhet på nattetid kan være svært plagsomt for naboer, og bør begrenses i størst mulig grad. Rådmannen foreslår at det gis mulighet for dispensasjon etter en særskilt og begrunnet søknad. I dispensasjonssaken må det foretas en vurdering av blant annet hva slags arbeid som skal gjøres, om det skal skje over lang tid, om arbeidet skal utøves på hverdager eller helg, og hva slags støy det medfører og hvor mange som kan bli berørt. Det foreslås at rådmannen delegeres myndighet til å ta avgjørelse i søknader om dispensasjon. Rådmannen vil foreta en videredelegering til stab/enhet med helsefaglig kompetanse. Uttalelse fra Bjørkelangen næringsforening: Næringsforeningen er som nevnt opptatt av at det kan drives handel med varer på offentlig sted. Rådmannen antar at det ikke er noe til hinder for at næringsforeningen eller arrangør av markedsdager etc sender en samle søknad til lensmannen om omsetning av varer på offentlig sted. Slike godkjenninger må kunne gis og gjelde for et vist tidsrom. I de gamle vedtektene har omførselshandel ikke vært regulert. Bakgrunnen for at dette nå er tatt inn i politivedtektene er politimesterens anmodning om at kommunene bør legge inn en bestemmelse om at det må søkes lensmannen om tillatelse til omsetning av varer. Politiet vil da ha en mulighet for å kunne forby dette i forhold til politimessige vurderinger. Det er salgsvirksomhet som er knyttet til erverv i kommersiell og privat virksomhet som bestemmelsen skal regulere. Lag og foreninger som til 18

almennyttige formål driver utsalg omfattes etter dette ikke av søknadsplikt på offentlig sted. Det må likevel tas nødvendig kontakt med vedkommende grunneier. Når det gjelder lag og foreninger som selger lodd gjelder lotterilovens bestemmelser. Følgende bestemmelser er i tilfelle gjeldende etter opplysning fra lotteri og stiftelsestilsynet: Lokale frivillige lag, og humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, har høve til å holde små tradisjonelle lotteri på en enkel måte. Målet er at organisasjonen skal kunne skaffe seg lotterimidler til organisasjonen sitt formål uten å måtte søke om løyve. Det er nok å sende melding om lotteriet til Lotteritilsynet. Rådmannen mener at uttalelsen fra Bjørkelangen næringsforening ikke foranledninger grunnlag for å gjøre tilføyelser eller rettelser til det opprinnelige forslaget til politivedtekter. Endelig forslag til reviderte Politivedtekter skal sendes til Politi- og Justisdepartementet for godkjenning. Økonomiske vurderinger: I det reviderte forslaget til politivedtekter er kommunen tillagt oppgaven med å behandle dispensasjonssøknader i forhold til de som ønsker å drive anleggsvirksomhet i tiden 22-07. Det antas at det ikke kan bli så mange slike saker i året at det skulle bli en større administrativ belastning. Alternativer og konsekvenser: Kommunen står fritt til å vurdere om vedtektene skal omfatte regulering av anleggsarbeid i tiden 22 07. Som et alternativ kan bestemmelsen gjelde for tidsrommet 22 06. Konklusjon: Rådmannen foreslår at følgende tillegg etter forslag fra lensmannen tas inn i 6: På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted, må det ikke foregå støyende virksomhet i form av anleggsarbeider eller lignende i tiden mellom kl. 22 og 07. Kommunen kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Rådmannens innstilling: 1. Revidert forslag til Politivedtekter for Aurskog-Høland kommune datert 26.01.2011 godkjennes. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å behandle og avgjøre søknader om dispensasjon fra 3, siste ledd om dispensasjon fra bestemmelsen om at anleggsarbeid ikke skal utøves i tiden 22-07. 3. Revidert forslag til Politivedtekter for Aurskog-Høland kommune sendes Justis- og Politidepartementet for godkjenning. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Revidert forslag til Politivedtekter for Aurskog-Høland kommune datert 26.01.2011 godkjennes. 19

2. Rådmannen delegeres myndighet til å behandle og avgjøre søknader om dispensasjon fra 3, siste ledd om dispensasjon fra bestemmelsen om at anleggsarbeid ikke skal utøves i tiden 22-07. 3. Revidert forslag til Politivedtekter for Aurskog-Høland kommune sendes Justis- og Politidepartementet for godkjenning. 20

SAK NR.: 9/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 19440/10 Møtedato: 14.03.2011 Arkivsaksnr.: 08/1151 Saksbeh.: Martin Oppegaard Arkivnøkkel.: H43 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.12.2010 202/10 Kommunestyret 14.03.2011 9/11 FORSLAG TIL ETABLERING AV ROMERIKE KRISESENTER IKS OG OPPNEVNING AV REPRESENTANTER ROMERIKE KRISESENTER OM DRIFTEN AV ROMERIKE KRISESENTER Vedlegg: 1. Selskapsavtale for Romerike krisesenter IKS Saksopplysninger: Det er tidligere bestemt i kommunestyret at Aurskog-Høland skal være med i det interkommunale samarbeide rundt Romerike krisesenter. Lov av 19.06.2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft fra nyttår 01.01.10. Dette innebærer at kommunen får et ansvar for at det foreligger et krisetilbud og at alle kommuner skal ha en beredskap for personer som blir utsatt for vold, både akutte kriseløsninger og oppfølging. Samarbeidskommuner er: Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker og Nes Relevante bestemmelser: Lov av 19.06.2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft fra nyttår 01.01.10. Lovens 2 fastsetter plikt for kommunene til å sørge for at det foreligger et krisetilbud som skal kunne nyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Jf. Ot.prp. nr. 46 for 2008-2009 side 77. Kommunen har et ansvar for at det foreligger et krisetilbud og at alle kommunar skal ha ein beredskap for personar som blir utsette for vald i nære relasjoner, både akutte kriseløysingar og oppfølging. Vurderinger: Romerike krisesenter ivaretar i dag - et stykke på vei - de forpliktelser kommunene har etter den nye krisesenterloven. Romerike krisesenter har til nå fungert som et vertskommune samarbeid, med Skedsmo kommune som vertskommune. Spørsmålet om å etablere Romerike krisesenter som et interkommunalt selskap

har vært til behandling hos de samarbeidende kommuner og rådmennene oppfatter det som det er enighet om dette. Rådmannen vil på denne bakgrunn foreslå at vedlagte selskapsavtale for etablering av Romerike krisesenter IKS vedtas. Hovedpunktene i forslaget er som følger: Eierkommunene skal ha samme eierbrøk som i dag, og eierkommunenes økonomiske ansvar for virksomheten skal følge eierbrøken. Eierbrøken reguleres hvert år med utgangspunkt i eierkommunens innbyggertall fra SSB pr. 01.01. Hver kommune oppnevner et medlem med varamedlem til selskapets øverste organ, representantskapet, og har en og bare en stemme i representantskapet. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Representantskapet behandler årsberetning og regnskap, og skal innen utgangen av november hvert år behandle forslag til handlings- og økonomiplan for de kommende 4 år, samt budsjett for det kommende året. Styret består av 5 medlemmer. En valgkomite legger frem forslag til styre for representantskapet. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Ved etablering skytes verdien av eksisterende Romerike krisesenter inn som tingsinnskudd. Den enkelte kommunes innskudd tilsvarer dagens eierbrøk. Opptak av lån forutsetter enstemmig vedtak om dette hos eierkommunene. Selskapet skal følge kommunale regnskapsprinsipper Økonomiske vurderinger: Kommunen får dekket de faktiske utgiftene til denne tjenesten fra staten. Tilskuddet er innarbeidet i rammetilskuddet 2011. Alternativer og konsekvenser: På det nåværende tidspunkt kan ikke rådmannen se andre organiseringsformer som ivaretar denne lovpålagte tjenesten på en bedre måte. Videre er det et godt eksempel på interkommunalt samarbeid. Konklusjon: For å ivareta innbyggernes behov for et lovpålagt krisesenter så vil dette være den mest hensiktsmessige løsningen. Dette er en ordning som allerede er godt innarbeidet og kjent for offentlige innstanser i kommunen. Rådmannens innstilling: 1. Forslaget til selskapsavtale for Romerike krisesenter IKS vedtas. 2. Som kommunen representant til representantskapet oppnevnes ordfører. 3. Som varamedlem til representantskapet oppnevnes varaordfører. Behandling i FORMANNSKAPET: Punkt 1 - Enstemmig vedtatt. 22

Punkt 2. Forslag fra repr. Kristiane Berg (AP):Som kommunens representant til representantskapet oppnevnes ordfører. Enstemmig vedtatt. Punkt 3. Forslag fra repr. Aina Sletner (AP) Som varamedlem til representantskapet oppnevnes varaordfører. Enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Forslaget til selskapsavtale for Romerike krisesenter IKS vedtas. 2. Som kommunens representant til representantskapet oppnevnes ordfører. 3. Som varamedlem til representantskapet oppnevnes varaordfører. 23