1 R-ØST NR. 36 Til torskeaften. Informasjonsblad for AALESUND ØST ROTARY KLUBB Klubb nr. 12703 - Distrikt 2280 Mars 2010 For torsken, for torsken, for torsken Får være en ekte norske en, en norsk en. Og får du en på kroken, på kroken, på kroken. så må du holde koken, på koken, på koken. Ja, koken, ja, koken, ja koken. Torsken kommer KLM Se torsken, se torsken, se torsken. En feit og fin og norsk en, en norsk en, en norsk en. Torsken kommer nå, uten den kan verden ei bestå, det fins ei en eneste fisk, som er bedre en torsken, faktisk. Det er da sant og visst! Torsken er vår venn, Rører hjertet selv hos sterke menn. Vi håver den inn uten stopp. Så spretter vi bukene opp, Alt er på topp-hopp opp. Ja heisan å hå, hå, hå. Ja, torsken, ja torsken, ja torsken. Den ligner ei på frosken, på frosken, på frosken. Den kommer i fra havet, Fra havet, fra havet. og havner i din mave, din mave, din mave Torsken passer inn, Se så blank og feit og fin. På bankene legger vi bi, Så kaster vi garnene i, og etterpå fester vi.
2 Öppna Landskap LOFOTTORSKEN Tekst: Thorbjørn Egner En ekte Lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær. Fadderullan dei, fadderullan dei, Den gang var jeg et torskeegg, nå er jeg voksen torsk med sjegg. Fadderullan dei, fadderullan dei, Nå er jeg selv blitt torskefar, og hundre tusen barn jeg har. Fadderullan dei, fadderullan dei, Da jeg var lite torskebarn, jeg passet meg for krok og garn. Fadderullan dei, fadderullan dei, Jeg gjemte meg for sild og sei. for alle ville spise meg. Fadderullan dei, fadderullan dei, Men nå er jeg blitt stor og slem, nå er det jeg som spiser dem. Fadderullan dei, fadderullan dei, Men når jeg ser en fiskemann, da rømmer jeg så fort jeg kan. Fadderullan dei, fadderullan dei, Men det fins garn av alle slag, jeg blir nok tatt en vakker dag. Fadderullan dei, fadderullan dei, Hvis én til slutt skal spise meg, så håper jeg at det blir deg. Fadderullan dei, fadderullan dei, [A]Jag trivs bäst i [E] öppna [A] landskap nära [D]havet [E7] vill jag [A] bo Några [A]månader[E] om året[fm] så att [D]själen [E]kan få [A]ro där vindarna får fart där lärkorna står högt i skyn och sjunger underbart Där [E7]bränner jag mitt [A]brännvin [Fm]själv och [D]kryddar [E7]med [Fm]johannesört[A] och [E]dricker det [A]med [Fm]välbehag till [D]sill [Bm]och [Am]hembakt [E]vört nära havet vill jag bo 2. Jag trivs bäst i fred och frihet för både kropp och själ ingen kommer i min närhet
3 som stänger in och stjäl Jag trivs bäst när dagen bräcker när fälten fylls av ljus när tuppar gal på avstånd när det är långt till närmaste hus men ändå så pass nära att en tyst och stilla natt när man sitter under stjärnorna kan höra festens skratt Jag trivs bäst i fred och frihet förbåde kriopp och själ 3 Jag trivs bäst när havet svallar och när måsar ger skri När stranden fylls av snäckskal med havsmusik uti när det klara och det enkla får råda som det vill när ja är ja och nej är nej och tvivlet tiger still Då binder jag en krans av löv och lägger den vid närmaste sten Där runor ristats för vår skull nån gång för länge sedan Jag trivs bäst när havet svallar och måsar ger skri nära havet vill jag bo! E`e`fødd i Buholmstranda (Reinert Torgeirson) E' e' fødd i Buholmstranda og har gått på Nørvø skole, e' har kløve opp i Aksla fra e, va en neve stor. E' har rent på ski på Sula og kan huske det va' fole fint å ta den lange løypå i fra varde te' fjord. E' har bada i fra berga, e' har rodd og måtta kave imot nordavind og båre gjennom skodde, grå som ull. E' har stått og drømt ved Fløya mens at sola seig i have og sett Valderhaug og Giske i en glans av bare gull.
4 E' har gått en tur på kaia for å møte gamle kjente. På St. Olavs plass om kvelden fant e' ofte tidsfordriv. E' har sverma oppi Parken med mi eia kjære jente, e' har sotte der på benken med mi arm om hennes liv. Men no e' det lenge sia e' va gjest i gamle gater, og e' hørte kjente røster stige opp fra byens grunn. Men e' glømme ikkje Stranna og min barndoms kamerater, nei, e' glømme aldri Aksla og mitt kjære Ålesund. før det [A]reise seg i [B7] bratte lier 2. [E] Eg komme fra steindyrkar folket [F#m] vokst opp i jordsmonn tynt som [E] hud det gjødsla med spytt og [F#m] svette og [B7] frykta både djevelen og [E] Gud ein sikra seg aller best ein [F#m]kunne for ein [B7] visste ikkje om veret kom frå Gud eller den [E] vonde før det [A] reise seg i [B7] bratte lier Saltvannsfolket Bjørn Eidsvåg - 1. [E] Eg komme fra saltvannsfolket [F#m]folket med sydvest og [E]årer aldri redde for arbeid og [F#m] slit men [B7] gnine på ord og [E] tårer sjøen va vel salt nok som han [F#m] va og [B7] ingen har vel nåken gång blitt mett av ting ein [E] sa [E] Det e her eg [F#m] kome frå [B7] nå e eg [E] bare gjest [C#m] men eg [F#m] kjenne når eg [B7] e der eg hørre [A] te der vest [E]
5 før det [A] reise seg i [B7] bratte lier Mellom bakkar og berg Millom Bakkar og Berg ut med Havet heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet og sett sjølv sine Hus uppaa deim. naar det laver av Blomar paa Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kann han ingenstad vænare sjaa. Dette lurer jeg litt på Hvordan finner torsken frem i havet? Dagens søknad Han saag ut paa dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt.» Han saag ut paa det baarutte Havet; der var ruskutt aa leggja ut paa; men der leikade Fisk ned i Kavet og den Leiken den vilde han sjaa. Fram paa Vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare Land! Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte, fekk han Hug til si heimlege Strand. Og naar Liderna grønka som Hagar,