Fagplan STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NUKLEÆRMEDISIN (5VEKTTALL)

Fagplan STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NUKLEÆRMEDISIN (5VEKTTALL) Etablering og studieplan godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 21.02.2001 Avdeling forhelsefag Til kurs Del 1 Til kurs del 2 1. Innledning Videreutdanning i nukleærmedisin er et praktisk og teoretisk studium som retter seg mot teknisk personell som arbeider ved sykehusenes nukleærmedisinske avdelinger/seksjoner. Kurset går over to semester og har et omfang på 5 vekttall. Nukleærmedisin omfatter medisinsk bruk av radioaktive forbindelser til diagnostikk og behandling av pasienter, med hovedvekt på diagnostikk. Nukleærmedisinske avdelinger eller seksjoner finnes ved alle landets sentralsykehus. Tilbudet er en videreføring av kurs i nukleærmedisin som kom i gang i 1989 etter pålegg fra Statens strålevern for å sikre at arbeid med radioaktivt materiale ble utført på en forskriftsmessig måte. Det faglige opplegget for kurset ble utviklet av en komité med representanter fra Statens strålevern, Norsk Selskap for Nukleærmedisin (NSNM), Nukleærmedisinsk avdeling ved Sentralsjukehuset i Hedmark, Institutt for energiteknikk (IFE), Det Norske Radiumhospital, Rikshospitalet og daværende Bioingeniørhøgskolen i Oslo (nå: bioingeniørutdanningen, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo). I senere år er flere av de nukleærmedisinske avdelingene ved sentralsykehusene blitt akkreditert. De faglige utfordringene ved

avdelingene har samtidig økt. Kurset i nukleærmedisin er derfor blitt utvidet, i tillegg til at det nå gir formell vekttallsuttelling i universitets-/ høgskolesystemet. Kurset er lagt opp som et samarbeid mellom Statens strålevern, Det Norske Radiumhospital, Rikshospitalet, Institutt for energiteknikk, Kjeller og Høgskolen i Oslo. Høgskolen i Oslo har det faglige og administrative ansvaret for videreutdanningen. 2. Opptakskrav For opptak kreves minimum treårig høgskoleutdanning som bioingeniør eller radiograf eller tilsvarende kompetanse. I tillegg er det ønskelig med minst ett års praksis ved en nukleærmedisinsk avdeling. For å få fast tilsetting ved nukleærmedisinsk virksomhet der det arbeides med åpne radioaktive kilder og med pasienter eller biologisk materiale tilknyttet in vivo nukleærmedisin, må deler av kurset være tatt innen to år etter tilsetting. Det vises her til appendix III til strålevernbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder fra Statens strålevern, gjeldende fra 1. mai 1990 som ligger under 3 i strålevernbestemmelser utgitt av Statens strålevern med hjemmel i lov av 18. juni 1938 og tilhørende forskrifter av 23. januar 1976. Dersom flere søkere ellers står likt, vil de som arbeider ved denne type nukleærmedisinske virksomheter bli prioritert. 3. Mål Gjennom studiet skal studentene skaffe seg teoretisk innsikt i de diagnostiske metoder og den behandlingen av pasienter som utføres ved nukleærmedisinske avdelinger, samtidig som de skal få økt sin kompetanse

i pasientomsorg, etikk og miljø. Det vises her til strålevernbestemmelser nevnt i pkt 2. Etter endt studium skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper som tilfredsstiller kravene i gjeldende strålevernbestemmelser fra Statens strålevern, jf appendix III til bestemmelsene ha skaffet seg innsikt i radioaktiv strålings egenskaper ha kunnskaper om radioaktive legemidlers egenskaper og kjenne til tillaging og distribusjon av disse beherske bruken av instrumenter som finnes i nukleærmedisinske avdelinger, inkludert billedtaking og bearbeiding av bilder kunne bruke sikkerhetsutstyr trygt og effektivt kunne velge en riktig nukleærmedisinsk teknikk som passer til pasientens kliniske tilstand ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne ta imot og behandle pasienter på en omsorgsfull og profesjonell måte Læringsmål er utformet for de enkelte delene av studiet; se pkt. 4 nedenfor. 4. Innhold Videreutdanningen i nukleærmedisin består av to deler, som gjennomføres i forskjellige semestre: Del 1 Strålevern, radiofarmasi og instrumentlære (3 vekttall) Del 2 Klinisk nukleærmedisin (2 vekttall) Del 1. Strålevern, radiofarmasi og instrumentlære (3 vekttall) Denne delen av studiet består av tre hovedemner, som igjen består av flere delemner: 1. Grunnleggende strålefysikk 2. Radiofarmasi 3. Instrumentlære 1. Grunnleggende strålefysikk Emnet Grunnleggende strålefysikk består følgende delemner Fysiske egenskaper ved radioaktive nukleider

Absorpsjon av ioniserende stråling Internasjonale strålevernsnormer. Norske lover og forskrifter Regler og rutiner for radioaktivt avfall Dosimetri Strålevern ved sykehus Radiobiologi de grunnleggende egenskaper ved radioaktive nuklider hvordan forskjellige ioniserende stråler absorberes hvordan et dosimeter virker, og nytten vi har av dem Studenten skal kjenne til: de norske lover og forskrifter som gjelder for dette arbeidsområdet og internasjonale strålevernsnormer regler og rutiner for radioaktiv avfall på sykehus hvordan strålevern ved sykehus utføres Studenten skal forstå: hvordan ioniserende stråler virker i organisk vev 2. Radiofarmasi Emnet Radiofarmasi består av følgende delemner: Kjemi/legemiddellære Radiofarmasi, nordiske retningslinjer Hot-lab-arbeid, metodebok Radiofarmaka gjøre rede for sikkerhetsprosedyrer på hot-lab Studenten skal kjenne til:

de nordiske retningslinjene for handtering av radiofarmaka ved sykehus hvordan metodebok for hot-lab kan brukes Studenten skal forstå: grunnleggende legemiddellære og den kjemien den bygger på hvordan radiofarmaka fungerer hvordan radiofarmaka tas opp og hvordan det skilles ut 3. Instrumentlære Emnet Instrumentlære består av følgende delemner: Detektorer, apparatur Kvalitetskontroll Fantomer Standardiserte prosedyrer for akvirering og prosessering av nukleærmedisinske undersøkelser Presentasjon av bilder og film gjøre rede for oppbygning og virkemåte av detektorer og sentral apparatur som brukes på nukleærmedisinske avdelinger gjøre rede for kvalitetskontrollen av detektorer og sentral apparatur som brukes på nukleærmedisinske avdelinger gjøre rede for standardiserte prosedyrer for akvirering og prosessering av nukleærmedisinske undersøkelser gjøre rede for de prinsippene som ligger til grunn for billed- og filmdannelse Del 2 Klinisk nukleærmedisin (2 vekttall) Denne delen av studiet består også av tre hovedemner, som igjen består av flere delemner: Medisinske undersøkelser Etikk, kommunikasjon og miljø Generell medisin og pasientbehandling

Medisinske undersøkelser Emnet Medisinske undersøkelser består av følgende delemner: Skjelettet Thyreoidea Nyrer og urinveier Gastrointestinal system Kardiovaskulære system Respiratoriske system Sentralnervesystemet Tumorscintigrafi Immunoscintigrafi Abcessdiagnostikk Terapi med radionuklider drøfte de vanligste undersøkelsesmetodene som gjøres på nukleærmedisinske avdelinger gjøre rede for de prinsippene undersøkelsesmetodene bygger på det teorigrunnlaget som terapi med radionuklider er basert på Etikk, kommunikasjon og miljø Emnet etikk, kommunikasjon og miljø består av følgende delemner: Etikk Kommunikasjon Etikk og miljø ivareta pasienters behov på en god måte

forstå en del om sine egne følelser i møte med kritisk syke pasienter drøfte etisk miljømessige sider ved bruk av radioaktive stoffer Generell medisin og pasientbehandling Emnet generell medisin og pasientbehandling består av følgende delemner: Infeksjonsproblematikk Akutt medisin ved nukleærmedisinske avdelinger Farmakologi, aktuelle problemstillinger ivareta pasienter med infeksjoner på en forskriftsmessig måte aseptiske teknikker, slik at ingen pasient påføres smitte ved undersøkelser hvor de får infundert materiale eller blir tappet blod av ivareta pasienten om denne skulle få uventet illebefinnende hva som må gjøres ved anafylaktisk sjokk og hjertestans 5. Organisering, arbeidsformer og arbeidskrav Undervisningssamlinger Kurset gjennomføres som et praktisk-teoretisk studium med tre felles undervisningssamlinger i løpet av hele studiet. To av samlingene er lagt til del 1 Strålevern og radiofarmasi, mens den tredje finner sted i studiets del 2 Kliniske nukleærmedisin. Avhengig av studentkullsammensetningen og lærerkreftene kan undervisningssamlingene legges til forskjellige institusjoner, f.eks. Høgskolen i Oslo, Statens strålevern, Rikshospitalet, Det Norske Radiumhospital eller Institutt for Energiteknikk (Kjeller). Samlingene består av forelesninger, gruppearbeid og studiebesøk. Samlingene i del 1 går over 2 uker, først 5 og så 6 dager med ca 3 ukers mellomrom. Samlingen i del 2 går over 6 dager og danner opptakten til en prosjektarbeidsperiode på 14 dager før eksamen. Det er ikke obligatorisk deltakelse i samlingene, men studentene anbefales å følge disse i sin helhet. Kollokviegrupper Det blir satt i gang kollokviegrupper for studentene, der de kan komme sammen mellom samlingene for å drøfte oppgaver, pensum og faglige spørsmål. Det er ikke obligatorisk deltakelse i gruppene, men studentene

oppfordres sterkt til å benytte seg av tilbudet. Selvstudier For øvrig legger kurset opp til selvstudier og individuelt arbeid med obligatoriske oppgaver. Studentene har selv ansvar for å tilegne seg de nødvendige kunnskaper og ferdigheter, slik disse er beskrevet i studieplanen (pkt. 3 og 4). Studiebesøk med praktiske demonstrasjoner I tillegg til forelesninger, kollokviegrupper, selvstudier og arbeid med oppgaver, vil det bli lagt inn studiebesøk til en av Oslo områdets nukleærmedisinske avdelinger med praktiske demonstrasjoner. Arbeidskrav I del 1 Strålevern, radiofarmasi og instrumentlære skal studenten i perioden mellom 1. og 2. samling utføre en nukleærmedisinske undersøkelser på eget arbeidssted. Undersøkelsen gjøres i samarbeid med arbeidsstedet. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan undersøkelsene skal gjennomføres, som studentene får utlevert. Studenten skal føre loggbok over utførte undersøkelse som godkjennes av den ansvarlige for kurset. Den loggførte undersøkelsen må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. I del 2 Klinisk nukleærmedisin skal studentene skrive en prosjektoppgave som tilsvarer 14 dagers arbeid (1 vekttall). Prosjektbeskrivelse med forslag til tema, skal godkjennes av de kursansvarlige. Arbeidet med prosjektoppgaven foregår i tid mellom samlingen og eksamen. Oppgaven skal ha et omfang på fra min. 15 til maks. 20 sider, ikke medregnet liste over benyttede kilder og litteratur. Oppgaven vurderes til godkjent/ikke godkjent. Prosjektoppgaven må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. 6. Vurderingsformer og eksamen Skriftlig prøve i del 1 av studiet Det gis ingen separat vekttallsuttelling for de to delene av studiet. For å få godskrevet studiet som 5 vekttall, må både del 1 og del 2 være gjennomført med alle obligatoriske arbeidskrav innfridd og bestått eksamen. For å tilfredsstille Statens strålevern krav, må studenten avlegge en individuell skriftlig prøve som er knyttet opp mot pensum i del 1. Den skriftlige prøven vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått prøve for del 1 gir kursbevis fra Høgskolen i Oslo, i tillegg

til dokumentasjon fra Statens strålevern. Eksamen Studenter som gjennomfører både del 1 og del 2 av studiet og som har fått godkjent arbeidskravene kan avlegge slutteksamen. Denne består av en 4-timer individuell, skriftlig prøve, der studentene blir prøvet i pensum fra både del 1 og del 2. Det gis karakter etter en tidelsgradert skala med 1.0 som beste karakter og 4.0 som laveste ståkarakter. Ved bestått slutteksamen får studenten utstedt karakterutskrift fra Høgskolen i Oslo som viser at studiet teller som 5 vekttall. For øvrig vises det til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo. 7.Litteraturliste Litteraturen til kurset er delt inn i pensumlitteratur, som inneholder den obligatoriske delen og støttelitteratur. Pensumlitteraturen er på til sammen 720 sider. Pensumlitteratur Hesse, B., Petersen, D. & Hartling, O. 1996. Klinisk Nukleærmedisin (ISBN 87-16-09778-5). Flg. kapitler: 1-4, 6-13,15-17. (143 sider.) Kompendium som dekker faginnholdet i Del 1. (468 sider.) Gis ut på kurset. Vassend, O. 1997. Kommunikasjon og pasientbehandling. Praktisk psykologi for helsepersonell med eksempler fra odontologien. Oslo, Spartacus forlag A/S. (ISBN 82-430-0058-5). Flg. kapitler: 2 og 3 (s. 27-118). Støttelitteratur Bunkholdt, V. m.fl. 1996. Kunskap og Omsorg. Sosialisering og skikkedhet i profesjonsutdanningene. Lillehammer, Tano a/s. ISBN 82-518-3410-4. Chandra, R. 1992. Introductory Physics of Nuclear Medicine ISBN 0-8121-1442-6. Dalland, O. 1993. Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo, Universitetsforlaget. Etikk for bioingeniører. BFI, NITO. Hietala, S. O. 1998. Nuklearmedicin. Lund,

Studentlitteratur. ISBN 91-44-00825-2. Johansen. K. E. 1994. Etikk - en inføring. Innledning. Etisk teorier. Etiske grunnlagsproblemer. Oslo, Capplen. Lingås, L.G. 1996. Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. Oslo, Universitetsforlaget Malterud, K. 1996. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. Aurskog, Tano Aschehoug. Rootwelt, K. 1995. Nukleærmedisin, Universitetsforlagets medisinske håndbøker, Oslo, Universitetsforlaget, ISBN 82-02-41571-6. Saha, G. B. 1993. Physics and Radiobiology of Nuclear Medicine. ISBN 0-387-94036-7. Statens strålevern: Strålevernbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder fra Statens institutt for strålevern, gjeldende fra 1. mai 1990 med Appendix III. Warberg, L.A. 1997. Helsearbeider og pasient. Om rettigheter og plikter. Lærebok for helsepersonell. Oslo, Law forlag Aadland, E. 1998. Etikk for helse- og sosialarbeidere. Oslo, Det Norske Samlaget