Drammen Sykehus Hovedoperasjon Modulbygg Ombygging østfløy Brannteknikk prosjekteringsgrunnlag Prosjektnummer: 227004823 Dok.nr: Revisjon: RA-001-01 B Dato: 05.03.2014 Utarbeidet av: Kontrollert av: Øystein Meland Thomas Ekrem
Oppsummering Drammen sykehus Hovedoperasjon består av tre områder hhv sterilsentral, modulbygg og ombygging østfløy, se fig 6. For sterilsentral er det laget et brannteknisk konsept Reinertsen rapport Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag rev C av 11.10.2013. Denne rapporten beskriver de branntekniske løsningene som er lagt til grunn for områdene Modulbygg og ombygging østfløy, samlet som et konsept. De krav og spesifikasjoner som er angitt i denne rapporten skal ivaretas av de enkelte fag (ARK, RIB, RIE, og RIV) i detaljprosjekteringen. Tiltak i eksisterende bygg skal prosjekteres iht bestemmelser i Plan og bygningsloven hvilket i dette tilfelle innebærer at brannsikkerhet skal tilfredsstille funksjonskrav i TEK10 (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 5. mai 2010 nr. 683). Løsninger for ivaretakelse av funksjonskrav er i stor grad i henhold til VTEK10, nettbasert revisjon pr dags dato. Brannsikkerhet strategien, oppsummert: Tiltak med virksomheten i risikoklasse 6 Konsekvensen av en brann vurderes som stor tilsvarende brannklasse 3 Brannalarmanlegg kategori 2 i hele arealet som omfattes av tiltaket. Stasjonært slokkesystem, sprinkler Høytsittende nettbasert ledesystem Alle områder med personopphold har tilgang til to uavhengige rømningsretninger Mulighet for rømning gjennom tilgang til annen brannseksjon Det skal ikke prosjekteres med fravik fra preakseptert løsning. Det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget ferdigstilles med et fravik fra preakseptert løsning som ikke er dokumentert. Faviket danner grunnlag for søknad om dispensjon med henvisning til Plan og bygningslovens 31-2 Tiltak på eksisterende bygg 2
Revisjonsliste Revisjon Dato Endring/tilføyelse A 27.01.2014 Forprosjekt/anbudsunderlag 31.01.2014 Endring skillet mot Sentralblokk Bygg 03 08.02.2014 Tavlerom skal ha pre-action B 05.03.2014 UKPR-rapport av 20.02.2014 pkt 3.2 Fravik som grunnlag for søknad om dispensasjon i forhold til PBL 31-2 Endringer i revisjon C er merket med GUL 3
INNHOLD 1. Innledning... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Forhold som må ivaretas av øvrige prosjekterende ende... 8 2. Regulerende krav... 10 2.1 Generelt... 10 2.2 Dokumentasjonsmodell... 10 2.3 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler... 11 3. Forhold som må ivaretas ved detaljprosjektering... 12 4. Forhold som må ivaretas ved byggefasen... 13 5. Forhold som må ivaretas ved bruksfasen... 14 6. Opplysninger om bygget... 15 7. I - Generelle krav til sikkerhet ved brann... 17 7.1 11-2. Risikoklasse... 17 7.2 11-3. Brannklasse... 17 8. II - Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon... 18 8.1 11-4. Bæreevne og stabilitet... 18 8.2 11-5. Sikkerhet ved eksplosjon... 18 9. III Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk... 19 9.1 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk... 19 9.2 11-7. Brannseksjoner... 19 9.3 11-8. Brannceller... 22 9.3.1 Generelt... 22 9.4 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann... 23 9.5 11-10. Tekniske installasjoner... 24 9.5.1 Ventilasjonsanlegg... 24 9.5.2 Vann og avløpsrør... 24 9.5.3 Rør- og kanalisolasjon... 25 9.5.4 Elektriske installasjoner... 25 10. IV Tilrettelegging for rømning og redning... 26 10.1 11-11. Generelle krav om rømning og redning... 26 4
10.2 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider... 26 10.2.1 Brannalarmanlegg... 26 10.2.2 Ledelys... 26 10.2.3 Sprinkler... 26 10.3 11-13. Utgang fra branncelle... 28 10.4 11-14. Rømningsvei... 29 10.5 11-15. Tilrettelegging for redning av husdyr... 29 11. V Tilrettelegging for slokking... 30 11.1 11-16. Tilrettelegging for manuell slokking... 30 11.2 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap... 30 Vedlegg; Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap... 31 Sjekklister... 35 Sjekkliste ARK.... 36 Sjekklister RIE.... 37 Sjekklister RIB.... 37 Sjekklister RIV.... 38 5
1. INNLEDNING 1.1 GENERELT REINERTSEN AS er engasjert av Vestre Viken HF for å utarbeide brannteknisk prosjekteringsgrunnlag for ombygging av Hovedoperasjon Drammen sykehus, del modulbygg og ombyggingsområde østfløy. Brannteknisk prosjektering er vurdert tilhørende tiltaksklasse 3. Tiltaket er ikke en hovedombygging iht Plan og bygningslovens bestemmelser. Figur 1 Østfløy plan 5. Grønt område del av Hovedoperasjon som skal ombygges, gult område er del av Hovedoperasjon som ikke skal ombygges. Grått område viser modulbygget som med hensyn til kontinuerlig drift etableres før ombyggingen av grønt område starter. 6
Pga av hensyn til sikker rømning ved brann vil branntekniske tiltak som beskrevet i denne rapporten også gjøres gjeldende for deler av gult område jfr. Figur 1. I tillegg også for tekniske rom på plan 6 som delvis utvides (over eksisterende hovedoperasjon) eller etableres nytt (over modulbygg). Se fig 2 nedenfor. Figur 2 Snitt modulbygg og eksisterende hovedoperasjon(plan 5) som viser beliggenhet av tilhørende tekniske rom(plan 6). Av hensyn til løpende sykehusdrift vil i deler av byggeperioden (sommer 2014) være behov for midlertidig omlegging av rømningsvei da østre trapperom ikke vil være tilgjengelig. For å ivareta sikker rømning i denne perioden vil det bli etablert en midlertidig utvendig løsning se fig 3. 7
Fig 3 Midlertidig utvendig rømningsvei (sommer 2014)trappehus ved østre hjørne. 1.2 FORHOLD SOM MÅ IVARETAS AV ØVRIGE PROSJEKTERENDE ENDE Ansvar for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller krav angitt i dette prosjekteringsgrunnlaget tilfaller de øvrige fag i henhold til tradisjonell fagdeling. ARK Arkitekt RIB Rådgivende ingeniør byggeteknikk RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBr Rådgivende ingeniør Brannsikkerhet Prosjektering av RIBr begrenses til et overordnet nivå og vil normalt ikke være detaljprosjekterende, men vil kunne være deltakende i prosjektet f.eks. for bistand ved avgjørelse og kontroll av detaljløsninger. Ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene ligger på øvrige prosjekterende. Hvert enkelt fag forutsettes å avklare hvilke tiltak som representerer uforholdsmessige kostnader jfr. PBL 31-2 PBL, samt bidra til at det ved tidspunkt for midlertidig brukstillatelse foreligger en avklaring på dette i forhold til søknad om dispensasjon fra Drammen kommune. 8
For å definere ansvarsfordeling av brannteknisk prosjektering på hvert enkelt fag henvises det for øvrig til RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere, Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet fra 2005. 9
2. REGULERENDE KRAV 2.1 GENERELT De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 25. juni 2010 nr. 48 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået for bygg i byggefase og driftsfasen av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002. Funksjonskrav til sikkerhetsnivå stilles iht. Teknisk Forskrift 2010 (TEK-10). Tiltak i eksisterende bygg skal prosjekters iht bestemmelser i Plan og bygningsloven hvilket i dette tilfelle innebærer at brannsikkerhet skal tilfredsstille funksjonskrav i TEK10 (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 5. mai 2010 nr. 683) Løsninger for ivaretakelse av funksjonskrav er angitt i rapporten i stor grad iht VTEK nettbasert revisjon pr dags dato. Paragrafhenvisninger i dette prosjekteringsgrunnlaget refererer til denne. Følgende forkortelser vil bli benyttet i fortsettelsen. PBL Plan- og bygningsloven av 25. juni 2010 nr. 48 TEK Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 5. mai 2010 nr. 683 VTEK Veiledning til TEK FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 nr. 847 Øvrige forskrifter og veiledninger som er lagt til grunn i prosjekteringen: Temaveiledning: Melding HO-2/1998 Brannalarmanlegg, FG Regler for automatiske Brannalarmanlegg NS-EN 12854 faste slokkesystemer Temaveiledning: Melding HO-3/2000 Røykventilasjon NS EN 1991-2+ NA:2008: Laster på konstruksjoner ved brann Forskriftens for elektriske bygningsinstallasjoner. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk 2.2 DOKUMENTASJONSMODELL Myndighetene har utarbeidet preaksepterte løsninger som kan benyttes i den branntekniske prosjekteringen for tradisjonelle bygg. Disse er gjengitt i VTEK. Dersom de preaksepterte løsningene legges til grunn for den branntekniske prosjekteringen fullt ut, kan forskriftens funksjonskrav anses som ivaretatt. Alternativt kan den branntekniske prosjekteringen utføres 10
med fravik i forhold til de preaksepterte løsninger. I slike tilfeller må det utarbeides dokumentasjon som viser at løsningen samlet sett tilfredsstiller sikkerhetsnivået i TEK. For dette prosjektet vil preaksepterte løsninger bli benyttet. Der det i utførelsen benyttes løsninger som ikke har tilfredsstillende dokumentasjon må dette utarbeides av detaljprosjekterende eventuelt sammen med RiBr. Dokumentasjon tilsvarende skal overføres til driftsfasen og inngå som del av branndokumentasjon for bygget. 2.3 BRANNTEKNISK KLASSIFISERING AV MATERIALER OG BYGNINGSDELER I dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget benyttes nye og gamle branntekniske betegnelser for bygningsdelers brannmotstand og branntekniske egenskaper. Overgang til det nye europeiske klassifiseringssystemet er ikke fullført. Dette innebærer at en rekke produkter ikke er testet og godkjent iht. nye betegnelser. Det aksepteres inntil videre at produkter og løsninger iht. det gamle klassifiseringssystemet benyttes der det ikke foreligger godkjenning iht. nytt system. Gamle betegnelser iht. NS 3919 er angitt i klammeparentes. Eksempler på materialvalg, etter de gamle betegnelsene: In1: ubrennbare overflater på betong, mur, keramiske fliser og enkelte malinger og tynne papirtapeter. In2: eks. overflater på sponplater, fiberplater og trepanel. Ut1: ubrennbare overflater på betong, mur og eks. brannimpregnert trevirke. Ut2: eks. overflater på ubehandlet trepanel K1: eks. sementsponplater, brannimpregnerte sponplater K2: eks. overflater på sponplater, fiberplater og trepanel G: ubrennbare overflater på betong, mur, keramiske fliser og ellers belegg som er klassifiserte. Generelt finner en produkter som er klassifiserte og beskrevet i Byggnormserien perm 3 eller i sertifiseringsdokumenter fra Nemko, Sintef eller Byggforsk 11
3. FORHOLD SOM MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING De enkelte prosjekterende må utarbeide en oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at de ytelsene/ytelsesnivåene som er forutsatt og angitt i brannsikkerhetsstrategien er oppfylt. Ved detaljprosjektering og kontroll av branntekniske forhold må en fokusere på de forutsatte ytelseskrav som er kritiske og på de detaljer som ligger i grensesnittet mellom ulike fagdisipliner. Detaljprosjekteringen må være ferdigstilt senest når det søkes om igangsettingstillatelse 12
4. FORHOLD SOM MÅ IVARETAS VED BYGGEFASEN I byggefasen vil det bli gjennomført kontroll av utførelse (KUT) pålagt i byggesaken. Dette vil skje gjennom flere befaringer bl.a. for å få tilgang til de delene av tiltaket som er vanskelig tilgjengelige for inspeksjon på et senere tidspunkt f.eks. deler som bygges inn. For produkter (komponenter/materialer) med monteringsanvisninger og der anvisningene er en del av en klassifisering eller godkjenning, skal slike anvisninger legges ved dokumentasjonen av ansvarlig utførende. Kvalitetssikringen må også dokumenteres med daterte og signerte sjekklister. Dokumentasjon av utførelsen må systematiseres slik at den er oversiktlig og lett tilgjengelig for tilsyn under hele byggeperioden. De enkelte ansvarlige for detaljprosjekteringen må sørge for at spesielt viktige forutsetninger for utførelsen blir ivaretatt i kontrollplaner for de enkelte utførende. Man bør sørge for å kontrollere der det erfaringsmessig ofte avdekkes feil. Dette gjelder bl.a.: Montering av brannklassifiserte dører og glasskonstruksjoner. Reell fri bredde i rømningsvei og slagretning Åpnings- og lukkemekanismer for dører Beslag på rømningsdører Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner. Plassering av slokkeutstyr Branntekniske installasjoner(brannalarm, ledesystem) Kvalitetssikring av utførelsen av bygningsdeler og -komponenter som bygges inn og dermed vanskelig lar seg inspisere etter at arbeidene er ferdige, bør utføres fortløpende og ikke bare ved stikkprøver. 13
5. FORHOLD SOM MÅ IVARETAS VED BRUKSFASEN Bygget benyttes til sykehus virksomhet. Bygget er et særskilt brannobjekt(fobtot 2-1), og skal ha en brannteknisk dokumentasjon og en fungerende brannvernorganisasjon ved bygget som er i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 nr. 847 (FOBTOT). Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det føres tilstrekkelig service, kontroll og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres serviceavtaler for de aktive tiltakene. I tillegg til dokumentasjon på den fysiske utførelsen skal det redegjøres for bl.a. Organiseringen av brannvernarbeidet Opplæring, øvelse og informasjon Kontroll- og vedlikeholdsrutiner 14
6. OPPLYSNINGER OM BYGGET Prosjektets navn: Hovedoperasjon modulbygg/ombygging østfløy Tiltakshaver: Vestre Viken HF Adresse: Dronninggata 28, Drammen Gårds- og bruksnummer: 114/272 Ansvarlig søker: Ottar arkitekter Ansvarlig brannteknisk prosjekterende Reinertsen AS Tiltaksklasse brannteknisk prosjektering: 3 Beskrivelse av tiltaket Deler av Østfløy plan 5 skal rehabiliteres og kapasitetsmessig utvides, omfanget fremgår av riveplan figur 4. Ombyggingen skal skje mens driften av operasjonsvirksomheten tilpasses pågående arbeider. Første trinn vil være etableringen av selve modulbygget som er en ferdigprodusert enhet som skal bygges inntil med et bæresystem i stål, se figur 3. Modulbygget leveres som en turn-key enhet som vil avlaste eksisterdne hovedoperasjonsavdeling mens ombygging av denne pågår. Alle forhold vedrørende brannsikkerhet i byggeperioden forutsettes ivaretatt av brannverorganisasjonen på sykehuset iht FOBTOT 3-8 Unormal eller sterkt varierende risiko Figur 4 Områder som omfattes av ombyggingen har rød skrift, vegger som skal rives er merket rød. 15
Figur 5 Snitt gjennom ombyggingsområdet østfløy og modulbygg med overliggende tekniske rom. Spesifikk brannenergi Virksomheten som tiltaket omfatter er sykehus. Spesifikk brannbelastning som for sykehus vurderes å representere den aktuelle bruken. I henhold til NS-EN 1991-1-2:2002 Laster på konstruksjoner er den gjennomsnittlige karakteristiske brannbelastningen for sykehus 230 MJ/m 2. Spesifikk brannenergi mindre enn 400 MJ/m 2 omhyllingsflate legges derfor til grunn for den branntekniske prosjekteringen for hele bygget. 16
7. I - GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN 7.1 11-2. RISIKOKLASSE Tiltaket plasseres i risikoklasse (RKL) ut fra type virksomhet og den risiko en brann representerer for skade på liv og helse. Sykehus tilhører virksomhet i risikoklasse 6 (periodevis opphold og overnatting av personer i bygget som ikke nødvendigvis kan bringe seg selv i sikkerhet). Risikoklasse 6 legges til grunn for videre prosjektering og utførelse. 7.2 11-3. BRANNKLASSE Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø inndeles byggverk i brannklasser (BKL). Konsekvensen av en brann i bygget vurderes som stor. Tiltaket skal gjennomføres i et bygg i brannklasse 3. Denne brannklassen gjøres derfor gjeldende for tiltaket. Brannklasse 3 legges til grunn for videre prosjektering og utførelse. 17
8. II - BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON 8.1 11-4. BÆREEVNE OG STABILITET Spesifikk brannenergi er mindre enn 400 MJ/m 2, dermed kan 11-4 tabell 2 i VTEK legges til grunn for bæreevne og stabilitet i bygningen. Iht. TEK skal bærende hovedsystem utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid det å rømme bygget. TABELL 1 BÆRENDE BYGNINGSDELERS BRANNMOTSTAND Bygningsdel Brannmotstand Merknad Bærende hovedsystem R 90 A2s 1 -d0[a 90] Sekundært bæresystem, etasjeskiller som ikke er en del av hovedbæresystem og som er stabiliserende R 60 A2s 1 -d0[a60] Trappeløp R 30 A2s 1 -d0 [A 30] I den grad endringer i bæresystemet omfattes av tiltaket skal løsninger tilfredsstille Tabell 1 ovenfor. Lasten som modulbygget representerer fordeles gjennom stål bæresystem til dekket over garderobe. Det må fremlegges dokumentasjon som viser at dette dekket har tilsvarende brannmotstand som bæresystemet for øvrig. Utover dette forutsettes det fremlagt dokumentasjon som viser at bæresystem i underliggende etasjer i sentralbygg, østre nordfløy samt østfløy har bæresystem som minst tilfredstiller kravet til R90 A2s1-d0 Golv i modulbygg (plan 5) vurderes som etasjeskiller For byggverk i brannklasse 3 som i dette tilfellet kan takkonstruksjonen, her oppforet tretak, oppføres uten krav til brannmotstand forutsatt at taket ikke har betydning for byggets stabilitet i rømningsfasen og takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannbelastning. 8.2 11-5. SIKKERHET VED EKSPLOSJON Ikke opplyst om lagring av gass eller andre eksplosiver i områder som tiltaket omfatter. Eventuell lagring må vurderes spesielt av RIBr. 18
9. III TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 9.1 11-6. TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Avstand til nabobygg forutsettes over 8 m. 9.2 11-7. BRANNSEKSJONER Det refereres her til branntegninger mottatt fra Vestre Viken HF den 25.09.2012.(tegninger uten dato og tittelfelt) utdrag fig 6 Iflg disse adskilles ombyggingsområdet mot sentralblokk bygg 03, mot midtfløy bygg 09 og i østre nordfløy bygg 08 av seksjoneringsvegger se blå strek på fig 6. Det antas at dette er mur eller betongvegger med dørkonstruksjoner A60 ( BF 1985). Vegg i akse 23 fyller ikke kravet til seksjoneringskille da heisen har utgang på forskjellige sider i de ulike etasjene. Ifortsettelsen er denne vurdert som branncellebgrensende vegg. Da det skal etableres sprinkleranlegg som del av ombyggingen vil ombyggingsområdet samt noen tilliggende områder utgjøre til sammen ca 430 m 2, se omfang av sprinklet område fig 7 samt også branntegninger. Fig 6 Etter ferdigstillelse vil ombyggingsområdet inkludert modulbygg (ikke vist) inngå i en brannseksjon som delvis er sprinklet. 19
Revisjon A 31.01.2014; På grunnlag av befaring viser det seg at veggen i akse 23 ikke kan fylle kravet til seksjoneringskille som tidligere forutsatt fig 6 foran da heisen har utgang på ulike sider i de forskjellige etasjene. Dette skillet er derfori fortsettelsen vurdert som branncellebegrensende skille. Området som begrenses av dette og seksjoneringskillet vist med blå farge skal sprinkles. Det nevnte skillet i heishallen vil følgelig utgjøre skillet mellom sprinklet og usprinklet område på dette planet.se branntegning rev E 31.01.2014 Revisjon B 05.03.2014; Utgangspunktet for Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag rev B har vært Drammen sykehus branntegninger (udatert og uten tittelfelt og symbolforklaring) plan 5 jfr fig 6b. I forhold til disse tegningene er rød stiplet strek blitt antatt som seksjoneringsvegger. Dette er også i tråd med det vi har fått opplyst fra brannvernleder ved sykehuset. Gjennom tilstandsvurderinger senest Sweco v/ Geir Nilsen (RIB) meddelt i P-møte 26.02.2014 tilfredstiller ikke underliggende bæresystem, vegg mellom område 4-5, 6-7og 2-3, krav til brannmotstand i 120 minutter. På dette grunnlag er det antatt at det samme kan være situasjonen for de andre seksjoneringsveggene. Når det nå viser seg at vegg 6 og 7 og mellom 4 og 5 ikke tilfredstiller kravet til seksjoneringsvegg så blir hele «fotavtrykket» dvs 5545 m2 å betrakte som en brannseksjon underforstått at ingen av de skillene som eksisterer fyller kravet til brannmotstand som en seksjoneringsvegg innebærer. I ht preakseptert løsning skal da hele denne seksjonen være sprinklet. (TEK10 11-2 pkt b) Dette gir i så tilfelle en økning i sprinklet areal i forhold til det som er angitt på plan 6 (branntegning rev E av 31.01.2014) på ca 1345 m2 dvs kostnader på ca 1MNOK. Den største utfordring ligger allikevel i gjennomføring av dette tiltaket, merkostnader og praktiske konsekvenser i forhold til løpende sykehusdrift. Det er derfor vår vurdering at de praktiske og økonomiske konsekvenser som ligger i dette, som følge av TEK10, er av en slik størrelsesorden at det må søkes dispensasjon med henvisning til Plan og bygningslovens 31-2 (utdrag); Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen Fraviket kan ikke dokumenteres og må legges som grunnlag for dispensasjonsøknad 20
Fig 6B) Drammen sykehus plan 5 Tall i ( ) er seksjonsnr med bruttoareal 21
9.3 11-8. BRANNCELLER 9.3.1 GENERELT Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Krav til branncellebegrensende konstruksjoner er EI 60A2-s1,d0 [A 60]. Dette innebærer at branncellebegrensende vegger skal bygges opp av ubrennbare konstruksjoner se eks enedenfor Heis (11) skal etter ombyggingen kun betjene plan 5 og 6. Heissakt og dører forutsettes fyllekravet til branncellebegrensende konstruksjon EI60 A2s1-d0. Branncelleinndeling se branntegninger rev F 05.03.2014 Eksempel: A60 (EI 60) Ikke bærende brannskillende vegg 1. Kledning 13 mm Norgips Standard/Gyproc Normal på hver side 2. 100 mm stålprofiler 3. 100 mm Rockwool Brannplate 50 Figur nr 3: Eksempel på oppbygging av ikke bærende brannskillende vegg som tilfredsstiller krav EI 60A2-s1,d0 [A 60] ( se utfyllende http://guiden.rockwool.no) Dør i branncellebegrnsende vegg skal som generell regel ha samme krav til brannmotstand som den veggen den står i. Dør til rømningsvei kan ha halv klasse, se branntegning rev D av 27.01.2014. Der hvor eksisterende dører skal beholdes innenfor det området som omfattes av tiltaket forutsettes det at det gjøres en tilstandsvurdering av disse. I tilfeller hvor den aktuelle døren ikke fyller krav som opprinnelig angitt f.eks B30 må også disse dørene skiftes til dør med brannklasse som angitt i denne rapporten. Gjennomføringer i branncellebegrensende vegg og etasjeskiller må være iht. godkjente løsninger og ha brannmotstand tilsvarende den veggen eller dekket de går gjennom, her 60 minutter. Løsninger for rørpost i bygget må vurderes iht spesielle løsninger som må utredes nærmere i detaljprosjekteringen. 22
Hulrom over nedforet himling i rømningsvei hvor det er kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50 MJ pr. løpemeter hulrom/korridor skal sprinkles. Installasjonssjakter er å betrakte som egne brannceller, disse skal være røykventilert. Dør eller luke til sjakt skal ha klasse Sa. Utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Risiko for utvendig brannspredning mellom brannceller, her plan 4 i forhold til plan 5 (situasjon 1) og plan 5 i forhold til plan 6 (situasjon 2). Tiltak knyttet til situasjon 1 faller utenfor tiltaket dog vil dekkekonstruksjonen for modulbygget utført i ubrennbare materialer fungere som flammeskjerm på en fasade. For risiko knyttet til situasjon 2 ivaretas risiko for brannspredning ved at bygningsmassen har automatisk slokkeanlegg. Horisontal brannspredning mellom vinduer Risiko for horisontal brannspredning mellom vinduer (hjørnesmitte) vurderes i forhold til hjørne bygg 11/bygg 05 og hjørne bygg 11/bygg 03. Da omsøkt del av bygningsmassen sprinkles og ingen av vinduene i disse områdene beskytter rømningsveier vurderes ytterligere tiltak unødvendig. Løsningen er iht preakspetert løsning. 9.4 11-9. MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN De branntekniske egenskapene til innvendige overflater (himling, vegger og golv) har betydning for det tidlige brannforløpet. Valg av produkter vil derfor ha betydning for hvor raskt antennelse kan skje og for varmeavgivelsen og røykutviklingen under brann. For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade på de menneskene som oppholder seg i byggverket er det særlig viktig å velge produkter som bidrar til å forhindre eller begrense brann- og røykspredning i rømningsvei. Overflater på vegger i himling/tak i branncelle B-s1,d0 [In 1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv Kledning i branncelle som ikke er rømningsvei Kledning i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom Krav til utvendig overflate D fl -s1[g] K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A] B-s3,d0[Ut1] Nedforet himling i rømningsvei (her korridor) må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 23
1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengs system med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller 2. Himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. 3. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. 9.5 11-10. TEKNISKE INSTALLASJONER 9.5.1 Isolasjon i konstruksjoner Brennbar isolasjon kan utvikle store mengder røyk som utgjør en trussel for personsikkerheten i byggverk. Kun isolasjon som tilfredsstiller krav til brennbarhet A2-s1,d0 skal benyttes. Det må dokumenteres at isolasjon i dekket over garderobe (under modulbygg) og i takkonstruksjonen (oppforet tretak) over plan 5 ikke omfatter brennbar isolasjon, se snitt fig 5. 9.5.1 VENTILASJONSANLEGG Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Alle komponenter i ventilasjonsanlegget skal utføres av ubrennbare materialer. Det må ikke benyttes overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Dette må i så fall ivaretas av brannklassifisert motorstyrte spjeld EI60. Gjennomføringer må tettes iht. godkjent metode, og ha minimum samme brannmotstand som bygningsdelen for øvrig. Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må dokumenteres ved prøving eller beregning. Det skal monteres røykdetektor i ventilasjonsaggregatenes inntaksområde. Ventilasjonsanlegget forutsettes gå som normalt ved utløst brannalarm med mindre denne detektoren utløser alarm. 9.5.2 VANN OG AVLØPSRØR Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Plastrør med diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte støpte konstruksjoner inntil EI90/A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil klasse EI60/A2-s1,d0 [A60] dersom det er tettet med godkjent tettemasse rundt rørene. For plastrør med større diameter må det monteres krympemuffe. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI60/A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller det støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra røret må da være minimum 250 mm. 24
9.5.3 RØR- OG KANALISOLASJON Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor være oppfylt: 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20% av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2L-s1,d0 eller minst ha samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20% av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, gjelder følgende: a. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BLs1,d0. b. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 3,5 og 6, og i byggverk i brannklasse 2 og 3 må minst tilfredsstille klasse CL-s3,d0. Hvis det i utførelsen velges løsninger som avviker fra disse må firma med ansvarsrett f. eks RIV utarbeide dokumentasjon som viser at valgt utførelse er brannteknisk likeverdig. 9.5.4 ELEKTRISKE INSTALLASJONER Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre: a. Kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom) b. Kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel. c. Himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel Installasjoner som skal ha en funksjon under brann (aktive tiltak), må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i minst 60 minutter. Dette kan oppnås ved enten å benytte funksjonssikre kabler, kabel støpes inn eller lokale batteripakker. Funksjonssikker strøm gjelder brannalarmanlegg (klokker), døråpningsautomatikk, ledesystem, automatisk slokkeanlegg osv. 25
10. IV TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING 10.1 11-11. GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING Tiltaket skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning for å bidra til økt sikkerhetsmargin. Da løsninger skal tilfredsstille preakspetert løsning er sikkerhetsmargin vurdert som tilfredstillende. Hovedoperasjon vil ikke innebære permanent pasientopphold dvs at forflytning av pasienter fra dette området f.eks til annen seksjon (sikkert sted) må kunne forventes å skje med begrensende personalressurser da disse uansett vil være «forberedt» for sengetransport. Personer med funksjonsnedsettelse vurderes ikke å gi behov for ytterligere tiltak utover dette. 10.2 11-12. TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER 10.2.1 BRANNALARMANLEGG Tiltaket tilhører virksomhet i risikoklasse 6 og skal ha brannalarmanlegg. For brannalarmanlegg vises til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del 1-25 legges til grunn for prosjektering og utførelse i deler av bygget som omfattes av tiltaket. Alarmorganiseringen forutsettes tilpasset gjeldende organisering for sykehuset for øvrig med hensyn til alarmoverføring, varsling, manuell avstengning osv. 10.2.2 LEDELYS Tiltaket tilhører virksomhet i risikoklasse 6 og skal ha ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem 10.2.3 SPRINKLER Virksomhet i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Området som skal sprinkles fremgår av fig 7. Det forutsettes at skillet mellom sprinklet og usprinklet område adskilles med branncellebegrende konstruksjoner. Prosjektering og utførelse av sprinkler iht NS-EN 12845 Faste slokkesystemer Trapperom skal ikke sprinkles. Trapperom er forutsatt ikke sprinklet underforstått at trapperom er en egen branncelle (del av rømningsvei) og at det ikke skal lagres eller oppbevares 26
brennbart materiale av nevneverdig karakter her. Unntak av trapperom er i ht NS-EN 12845 pkt 5.1.1 Tavlerom skal ha pre-action dvs lokal detektor som styrer «pre-action» vetilen. 10.2.4 EVAKUERINGSPLAN Til tidspunkt for midlertidig brukstillatesle forutsettes utarbeidet en evakueringsplan i samarbeide med sykehuset brannvernorganisasjon og koordinert i forhold til de planer som finnes for bygget. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du". BYTTES 27
Fig.7 Sprinklet område med skravur.(branntegning rev E 31.01.2014, i tillegg til teknisk rom på tak over plan 5. 10.3 11-13. UTGANG FRA BRANNCELLE Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Se branntegninger av 27.01.2014 Fri bredde i dør til rømningsvei minimum 0,9 meter, men her forutsettes bredden tilpasset da det i stor grad vil være behov for transport i seng. Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dette gjelder også når brannalarm er utløst, og vil innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS frem til døra. Avstand fra et hvilket som helst sted i brannceller for personopphold til utgang til rømningsvei skal ikke overstige 25 m. Dette er tilfredstillende ivaretatt med gjeldende planløsning, se branntegning. 28
10.4 11-14. RØMNINGSVEI I dette tiltaket er det Korridorer - forgang- heishall/vestibyle og de to trapperommene som er definert som rømningsvei, se branntegning av 27.01.2014 Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene. Dette er ivaretatt ved at korridor ( 101,2 m2) er adskilt fra skilt fra forgang/heishall med branncellebegrensende konstruksjoner. Minimum fri bredde i rømningsvei for tiltaket er 1,2 meter.i dette tilfellet forutsettes fri bredde tilpasset transport av sengeliggende. Dører i rømningsvei må også ivareta krav til fri bredde. Dører skal slå i rømnignsretningen. Dør i rømningsvei må være utført for sikker rømning ved at dør må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Dersom den manuelle åpningskraften er mer enn 20 N må det monteres dørautomatikk. I områder med sengetransport kan dette ivaretas med snortrekk som eventuelt dørautomatikken. 10.5 11-15. TILRETTELEGGING FOR REDNING AV HUSDYR Vurderes ikke relevant i dette tiltaket. 29
11. V TILRETTELEGGING FOR SLOKKING 11.1 11-16. TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg Del av byggverk som er risikoklasse 6 hvor det er trykkvann må ha brannslange, og hele arealet må dekkes med slangeutlegg 30 meter. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. 11.2 11-17. TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon gjennom inspeksjonsluker. Oppstillingsplass for brannvesen påvirkes i noen grad.forholdet er redegjort for i eget notat sendt Drammen Brannvesen IKS. Kopi av dette samt tilsvar er gjengitt i vedlegg til denne rapporten. 30
VEDLEGG; TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP NOTAT 01 Drammen sykehus Modulbygg Orientering om Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Drammen Sykehus Modulbygg Prosjektnr. 227004823 Vår ref.: ØM Side: 31 av 38 Rev: A Dato: 06.12.13 Saksbehandler: Øystein Meland Kontroll: Thomas Ekrem Går til; Drammen Brannvesen v/ Cecilie Aali Hornstuen Vi henviser til tidligere kontakt vedrørende planlagte ombyggingsprosjekter ved Drammen sykehus. Etter møtet med Drammen Brannvesen 17 oktober er konseptet noe endret med hensyn på plassering av modulbygget. Det er også klarlagt at prosjektet dvs Ny Sterilsentral, Hovedoperasjon og Modulbygg skal prosjekteres med stasjonært slokkesystem,sprinkler. Figur 1 Modulbygg knyttes direkte til Østfløy Bygg 11. Bygget understøttes av et stål bæresystem fundamentert på bakkeplan. 31
Fig 2 Oppstillingsplassen i forhold til Østføy bygg 11 og Østre Nordfløy Bygg 08 i dag øverst, før utbygging. Nederste bilde viser «fotavtrykk «av modulbygget i forhold til bl.a adskilt Trappehus. 32
Vi har vurdert ny situasjon i forhold til Drammen Brannvesen IKS Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesents innsats pkt Brannredningsrealer for rednings/løfteredskapsbiler. I forhold til maks bredde av brannredningsarealet 9,5 m er dette arealet for smalt. I forhold til eventuelt behov for utvidelse/endring av utendørsarealet som en del av prosjektet ber vi om Drammen Brannvesens tilbakemelding på dette punktet. Utover dette ser vi ikke at brannvesenst adkomst til området endres som følge av utbyggingen. 33
34
SJEKKLISTER 35
SJEKKLISTE ARK. Tiltak Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei tilfredsstiller klasse K210/B-s1,d0[K1]? Kledning i rømningsvei samt sjakt/hulrom tilfredsstiller klasse K 2 10/A2-s1,d0[K1-A]? Isolasjon som benyttes er ubrennbar? Branncelleinndeling er i henhold til brannplanene? Sprinklet areal er adskilt fra usprinklet areal med branncellebegrensende konstruksjon.? Heis (11) mellom plan 5 og 6 er sjakt angitt som branncellebegrenende konstruksjon) dører iht krav E90/EI60? Alle branncellebegrensende vegger er angitt iht. godkjente/sertifiserte løsninger? Krav og oppbygging av veggene er overført til veggskjema? Dører i branncellebegrensende vegg er utført iht. krav angitt på brannplaner? Dører angitt med C har dørpumpe og krav til tetting Sa? Krav til dører er overført til dørskjema? Dører til rømningsvei eller i fluktvei slår i rømningsretning? Fri bredde for dør i rømningsvei er minimum 1,2 m? eller tilpasset i forhold til sengetransport? Fri bredde i korridor og tilpasset sengetransport minimum 1,2m? Dører som til daglig er låst i rømningsvei/fluktvei er utført slik at lås automatisk går i fri stilling ved alarm? Inspeksjonsluker er montert til eventuelle sjakter og hulrom? Inspeksjonslukene er angitt med samme klasse som veggen den er montert i? Det er ikke benyttet brennbare materialer innvendig i sjakter? Eksiterende klassifiserte dører som er skadet og ikke oppfyller krav lenger er byttet ut? Ivaretatt (Dato/navn) Merknad 36
SJEKKLISTER RIE. Tiltak Det er prosjektert brannalarmanlegg kategori 2 i hele bygget? Alle kabelgjennomføringer er tettet i henhold til godkjent system i samme klasse som branncelleskillet de føres gjennom? Dører i brannskiller som ønskes holdt åpen i daglig drift er satt på magnet forriglet til brannalarmanlegget? Alle dører som skal benyttes til rømning som til daglig er låst eller kan låses er forriglet til brannalarmanlegget slik at låsen går i åpen stilling ved utløst alarm? Det er montert ledelys og nødlys iht. gjeldene regelverk i bygget? Dører med selvlukker har dørautomatikk og sikker strøm/ups? Alarmorganiseringen er iht til fungerende løsning ved sykehuset? SJEKKLISTER RIB. Tiltak Hoved bæresystemet tilfredsstiller krav til brannmotstand 90 minutter Sekundærbæresystemet herunder etasjeskiller tilfredsstiller krav til brannmotstand 60 minutter Det er utarbeidet dokumentasjon for brannmotstand av understøttende bæresystem til branncellebegrensende konstruksjoner? Og seksjonerende konstruksjoner? Krav til brannmotstand av bærekonstruksjoner er angitt iht til godkjente løsninger? Det er utarbeidet dokumentasjon som viser at understøttende dekkekonstruksjon (til modulbygg) ikke omfatter brennbar isolasjon? Det er utarbeidet dokumentasjon som viser at dekket over plan 5 er branncellebegrensende og av ubrennbare materialer? Ivaretatt (Dato/navn) Ivaretatt (Dato/navn) Dokumentert Dokumentert 37
SJEKKLISTER RIV. Tiltak Ventilasjonsanlegget er utført i ubrennbare materialer? Isolasjon på rør og kanaler tilfredsstiller krav i kap 4.5.3? Alle gjennomføringer i branncellebegrensende skiller er branntettet til samme klasse som veggen? Etasjeskiller? Plastrør med diameter over 32 mm er påmontert krympemuffe? Det er montert brannslanger eller håndslukkere som dekker hele bygget? Sprinkleranlegget er prosjektert og utført iht NS-EN12845 Faste slokkesystemer? Brannslanger er ikke lengre enn 30m ved fullt uttrekk? Markering av slokkeutstyr er ivaretatt iht gjeldende standard? Ivaretatt (Dato/navn) Dokumentert 38