Haugvoll Sykehjem, rev 3 Brannteknisk konsept Dato:

Transkript

1 Haugvoll Sykehjem, rev 3 Brannteknisk konsept Dato: Dr.ing. Bergan AS Side 1

2 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av dokument: Faktor Entreprenører AS Stein Håkon Glosli Johan Ulriksen Nils Bergan Revisjonsfelt Rev. Dato Endringer Saksb. Kontr Ny oppdragsgiver, prosjekteringsgrunnlag. JU NB Diverse endringer i brannklasser, kledninger og overflater som følge av at servicebygg plasseres i risikoklasse 2 og brannklasse 1. Angivelse av avvikende løsninger for brannveggskiller. Stigerømning servicebygg. Brannkum antall og plassering er endret Oppdatert som bygget: JU NB Grunnlag for prosjekteringen. Brannklasser på bæresystem for EI-60 skiller servicebygg, samt gangbro mot eksisterende bygg. Endret brannklasser tavlerom og IT-rom i servicebygg Tavlekott sprinkles ikke Hovedtavle og It-rom i servicebygg sprinkles ikke Dørbrannklasser B60 vindu i brannvegg Branncelleløsning for loft og baderomskabiner Fravik på brannisolering av kanaler Røykventilasjons-løsning for gangbro mot eksisterende bygg Brannkum og innvendig slokkevannsuttak Oppdatert løsning for slokkevann for brannvesen. Endret tekst angående detektoroversikt for brannvesen. JU NB Dr.ing. Bergan AS Side 2

3 Innhold 1 Oppdraget Grunnlag for prosjekteringen: Særskilt brannobjekt Ansvarsområder for ivaretakelse av brannsikkerheten Overordnet brannstrategi Personbelastning Brannbelastning og designbrann Risikoklasse og brannklasse Fravik fra VTEK Ytelseskrav sammendrag Branntekniske vurderinger Bæreevne og stabilitet Antennelse, utvikling, spredning av brann og røyk Overflater og kledning Krav til isolasjonsmaterialer Seksjonering Brannceller Dører Innvendig hjørne Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg Kjøkkenavtrekk Elektriske installasjoner Vann og avløpsrør, o.l Tilrettelegging for slokking av brann Brannslokkeutstyr og merking Brannspredning mellom byggverk Rømning av personer Brannalarmanlegg Sprinkleranlegg Ledesystem Røykventilasjon Utgang fra branncelle / rømningsvei Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Branndokumentasjon Dr.ing. Bergan AS Side 3

4 1 Oppdraget DR. ING. BERGAN AS er engasjert av Faktor Entreprenører AS til å foreta videre prosjektering av brannteknisk konsept ved Haugvoll Sykehjem i Sarpsborg. Byggearbeidene skal søknadsbehandles, saksbehandles og prosjekteres etter revidert Plan- og bygningslov (Pbl) med tilhørende Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (Teknisk Forskrift - TEK 1997). Oppgaven omfatter fastsettelse av ytelsesnivå og forutsetninger for prosjektering av brannsikkerhet innen bygningsutforming, konstruksjonssikkerhet, bygningsskall, skillekonstruksjoner, tekniske installasjoner, slokke- og brannalarmanlegg. 1.1 Grunnlag for prosjekteringen: Tegningsfiler for avdeling A og servicebygget, mottatt på e-post fra Faktor Entreprenør AS, Tegningsfiler for avdeling B, mottatt på e-post fra Faktor Entreprenør AS, Funksjonskravene i TEK Denne rapporten sammenstiller og vurderer brannsikkerheten ved Haugvoll Sykehjem med basis i krav gitt i TEK og VTEK. Brannteknisk konsept vil gi tilsvarende sikkerhetsnivå som veiledningen til TEK (VTEK 4. utgave). Byggeprosjektet må byggemeldes som en endring/rehabilitering som medfører at deler av byggverket fornyes. Plan- og bygningsloven (PBL) 87 krever i sånne tilfeller at byggearbeidene skal følge reglene i TEK, og at brannsikkerheten i området ikke forringes. Brannsikkerheten i arealer som ikke omfattes av prosjektet skal ikke forverres som følge av tiltaket. Tiltaket vil medføre en utvidet drift i forhold til dagens bruk, men ingen bruksendring. Forkortelser og henvisninger til regelverk benyttet i dokumentet: PBL Plan og bygningsloven av 1987 TEK Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven VTEK Veiledning til Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven utgave FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn FG Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd 1.2 Særskilt brannobjekt Haugvoll Sykehjem vil bli definert som særskilt brannobjekt. Det er i henhold til brann og eksplosjonsvernloven kommunen som skal identifisere særskilte brannobjekter. Dr.ing. Bergan AS Side 4

5 1.3 Ansvarsområder for ivaretakelse av brannsikkerheten Dette konseptet sammenstiller de overordnede krav vedrørende ivaretakelse av brannsikkerheten. Ansvar for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller dette konseptet tilfaller de øvrige fag. RIBr vil normalt ikke være detaljprosjekterende, men vil kunne være deltakende i prosjektet f.eks. for bistand ved avgjørelse og kontroll av løsninger. Andre rådgivere, på spesialområder som miljø, gass og lyd, må selv vurdere sine fag, eventuelt med dette branntekniske konseptet som underlag. 2 Overordnet brannstrategi Sykehjemmet består av 3 bygninger, hver på 2 etasjer, som forbindes av overbygget gangvei/gangbro. De ulike bygg er: Servicebygget Avdeling A Avdeling B I tillegg forbindes servicebygget med gangbro mot eksisterende Haugvoll Sykehjem. Det etableres brannseksjonering mellom byggene. Avdelingsfløyer plasseres i risikoklasse 6 og servicebygget i risikoklasse 2. Avdelingsfløyer kreves oppført i brannklasse 2 og servicebygg i brannklasse 1. Hele bygningsmasen fullsprinkles, fulldetekteres og utstyres med ledesystem. Brannteknisk konsept følger VTEK, med enkelte fravik, som fremkommer av prosjekteringen. 2.1 Personbelastning Avdeling A og B har 32 sengerom fordelt på 2 etasjer. Totalt belastning beregnes til 50 personer per avdeling. Servicebygget har kjøkken, kontor, møterom (32 plasser), sermonirom (12 plasser) og behandlingsrom. Totalt beregnes 70 personer å kunne oppholde seg her samtidig. 2.2 Brannbelastning og designbrann Det er ikke identifisert områder med særlig høy eller lav brannbelastning. Dimensjonerende brannbelastning er derfor satt til MJ/m 2 omhylningsflate, som er vanlig for kontor og kantiner. Dette er avgjørende for de branntekniske kravene. Dersom det oppstår endringer eller identifiseres rom/områder i den videre detaljprosjekteringen må dette vurderes særskilt. Det samme gjelder ved senere bruksendringer eller ombygging. Dr.ing. Bergan AS Side 5

6 2.3 Risikoklasse og brannklasse Fløyer er risikoklasse 6 og brannklasse 2. Servicebygg er risikoklasse 2 og brannklasse 1. Servicebygg brukes ikke til pasientopphold. 2.4 Fravik fra VTEK Tiltakene i rapporten følger hovedsakelig løsningsforslaget i VEK, men har mindre fravik: Møblering i rømningskorridor i pasientavdeling B30 dør mellom lager og rømningskorridor i avdelingsfløyer Gangbroer mellom fløyer har fravikende løsning vedrørende brannvegg og brannklasser på glass. Gangbro mellom servicebygg og eksisterende sykehjem utføres med A60-dør på nybyggsiden, men uten branndør i enden mot eksisterende bygg. Gangbro røykventileres og det etableres branncelle mellom bruksenhet og gangbro. Brannvegg mellom servicebygg og eksisterende sykehjem føres ikke 0,5 meter over høyeste tak. Her er det 6 meter avstand mellom byggene og ikke smittefare med flammer. Kanaler i sjakter utføres med 2 meter brannisolering på en side, i stedet for 1 meter på hver side. Dr.ing. Bergan AS Side 6

7 3 Ytelseskrav sammendrag Tabell 1: For sykehjem risikoklasse 6 Ref. i Beskrivelse Ytelseskrav Merknad TEK/VTEK 7-22 Risikoklasse tabell 2 i REN (4. utg) Brannklasse 2 2 tellende etasjer Bærende hovedsystem R 60 [B60] Sekundære bærende deler, R 60 [B60] etasjeskillere og tak Innvendig trappeløp R 30 [B30] Utvendig trappeløp R 30 [B30] eller A2-s1,d0 [Ubrennbart] 7-24 Innvendige overflater Overflater på vegger og tak, og i B-s1,d0 [In1] sjakter og hulrom Vegger og tak i rømningsvei B-s1,d0 [In1] Gulvbelegg Dfl-s1 (G) Utvendige overflater B-s3,d0 [Ut1] Kledning Brannceller generelt K 2 10/B-s1,d0 [K1] Rømningsvei K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Sjakter og hulrom K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Rør og kanalisolasjon PII PI i rømningsvei og PII i sjakter Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Branncellebegrensende konstruksjon Brannceller generelt EI 2 60 [B 60] Dør i branncellevegg generelt EI 2 60 [B 60] Dør til trapperom Tr2 E 30-CS a [F30S] Med anslag, tettelist, terskel. Dører med trilletransport kan ha heve/senketerskel el. slepelist Dør til rømningskorridor EI 2 30-S a [B30] Med anslag, tettelist, terskel. Dører med trilletransport kan ha heve/senketerskel el. slepelist Brannseksjonering EI CS a (A120S) Med anslag, tettelist, terskel. Dører med trilletransport kan ha heve/senketerskel el. slepelist 7-25 Slokkeutstyr Brannslokkeutstyr skal installeres Brannslange skal dekke hele bygget Evt. håndslokkeapparat som supplement 7-26 Brannspredning mellom bygg REI 120-M/A2-s1,d0 [A Dersom det er mindre enn 8 meter til nabobygg 120] 7-27 Fri bredde rømningsveier Min 0,9 m 1,2 m eller bredere, tilpasses sengebredde Dører som ikke er beregnet for sengetransport Dører som er beregnet for sengetransport, Fluktvei i branncelle 25 m Maks lengde branncellekorridor 30 m Trapperom Tr 2 Brannalarmanlegg Ja, Kategori II Med direktevarsling til brannvesen Røykventilasjon Nei Automatisk slokkeanlegg Ja Fulldekkende sprinkler Frityrslokke-anlegg over evt. frityr på kjøkken Ledesystem Ja 7-28 Tilgjengelighet til bygning Ja Kjørbart fram til bygning Tilstrekkelig vannforsyning Ja Etter avtale med brannvesen er det prosjektert brannkum i gang- og sykkelvei + tørropplegg med uttak i trapp i begge fløyer. Oppstillingsplass for stigebil Ja En oppstillingplass til hver fløy er avtalt med brannvesen Dr.ing. Bergan AS Side 7

8 Tabell 2: For servicebygget, risikoklasse 2 Ref. i Beskrivelse Ytelseskrav Merknad TEK/VTEK 7-22 Risikoklasse tabell 2 i VTEK (4. utg) Brannklasse Bærende hovedsystem R30 [B30] Gangbroer skal utføres i klasse R30 A2-s1, d0 (A30) Bæresystem for EI60 brannceller skal ha R60 klasse. Sekundære bærende deler, etasjeskillere og tak R 30 [B30] Gangbroer skal utføres i klasse R30 A2-s1, d0 (A30). Bæresystem for EI60 brannceller skal ha R60 klasse Trappeløp Ingen krav 7-24 Innvendige overflater Brannceller generelt D-s2,d0 [In2] Rømningsvei B-s1,d0 [In1] Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Gulvbelegg Dfl-s1 (G) Gjelder i rømningsvei Utvendige overflater D-s3,d0 [Ut2] Brannvegg fasade nærmere nabobygg enn 8 meter, kles med ubrennbare materialer. Gangbroer utføres i ubrennbare materialer. Kledning Brannceller generelt K 2 10/D-s2,d0 [K2] Rømningsvei K 2 10/B-s1,d0 [K1] Sjakter og hulrom K 2 10/B-s1,d0 [K1] Rør og kanalisolasjon PII PI i rømningsvei og PII i sjakter Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Branncellebegrensende EI 30 [B30] konstruksjon Dør til trapperom Tr1 EI 2 30-CS a [B30S] Dør generelt (tekniskerom ++) EI 2 30-S a [B30] Dør i rømningsvei Brannseksjonering EI 2 30-S a [B30] REIM 120 A2-s1,d0 [A 120] 7-25 Slokkeutstyr Brannslokkeutstyr skal installeres 7-26 Brannspredning mellom bygg REIM 120 A2-s1,d0 [A 120] Gjelder for brannbelastning inntil 400 MJ/m 2 omhylningsflate 7-27 Fri bredde rømningsveier Min 0,9 m Fluktvei i branncelle 50 m Trapperom Tr 1 Brannalarmanlegg Ja Fulldekkende anlegg er prosjektert Røykventilasjon Ja Gangbro mellom eksisterdende bygg og servicebygg, kompensasjon for avvikende løsning. Automatisk slokkeanlegg Ja Fulldekkende sprinkler er prosjektert grunnet fravikende løsning kjølesoner i fasade Ledesystem Ja Ledesystem i rømningsveier og deler som skal utgjøre sikker soner for pasienter i avdelingsfløyer Tilgjengelighet til bygning Ja Kjørbart fram til bygning Nøkkelsafe for brannvesen Tilstrekkelig vannforsyning Ja Etter avtale med brannvesen er det prosjektert brannkum i gang- og sykkelvei + tørropplegg med uttak i trapp og utvendig i fasade. Oppstillingsplass for stigebil Nei Dr.ing. Bergan AS Side 8

9 4 Branntekniske vurderinger Ved brannteknisk prosjektering av et tiltak iht. Teknisk forskrift (TEK) skal bygningen først defineres med hensyn på valg av risikoklasse og brannklasse etter TEK angir videre funksjonskrav innen 6 hovedområder som skal tilfredsstilles (med henvisning til i TEK): Bæreevne og stabilitet 7-23 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 7-24 Tilrettelegging for slokking av brann 7-25 Brannspredning mellom byggverk 7-26 Rømning av personer 7-27 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Bæreevne og stabilitet 7 23 Sykehjemsfløyer I følge VTEK 7-23 skal bygninger i brannklasse 2 oppføres med bærende hoved- og sekundært system i R60 [B60]. Innvendig trappeløp skal minst ha klasse R 30 [B30], og utvendige trappeløp skal være oppført i ubrennbart materiale A2-s1,d0 eller R30 [B30], og skjermes mot flammestråling. Servicebygget I følge VTEK 7-23 skal bygninger i brannklasse 1 oppføres med bærende hoved- og sekundært system i R30 [B30]. Gangbroer skal ha brannklasse R30 A2-s1, d0 [A30]. Bæresystem som stabiliserer EI60-brannceller skal ha R60 klasse. Bæresystem for gangbro mot eksisterende Haugvoll Aldershjem skal ha klasse R120. Det stilles ikke krav til brannklasse på innvendige trappeløp eller utvendige trappeløp som skjermes mot flammestråling. 4.2 Antennelse, utvikling, spredning av brann og røyk 7 24 Ref TEK: Byggverket skal bygges og utstyres slik at sannsynligheten for brann reduseres til et akseptabelt nivå, og slik at faren for spredning av brann og røyk kan reduseres tilsvarende. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Brannhensyn tas ved valg av materialer og overflater. Byggverk skal oppdeles i brannceller. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av brannseksjonen i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Dr.ing. Bergan AS Side 9

10 Tekniske installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann skal være slik utformet og bygget at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Nøddriftstiden er 60 minutter i sykehjemsavdelinger og 30 minutter i servicebygget Overflater og kledning Med overflate forstår vi det ytterste siktet på en kledning eller bygningsdel. De materialer/produkter som er benyttet, eller skal benyttes, skal ha datablad eller annen dokumentasjon på at de tilfredsstiller de gjeldende brannklasser. I sykehjemsavdelinger skal vegger og tak/himling ha klasse B-s1,d0 [In1] og K10/B-s1,d0 [K1]. For gulv er kravet D fl -s1 [G]. Kravet til overflater og kledning i sjakter og hulrom er B-s1,d0 [In 1] og K10/A2-s1,d0 [K1-A]. I servicebygget skal brannceller generelt ha vegger og tak/himling i klasse K 2 10 D-s2 [K2] og overflate D-s2,d0 [In2]. Rømningsveier, fyrrom og sjakter og hulrom skal ha kledning K 2 10 B-s1, d0 [K1] og overflate B-s1,d0 [In1]. Himling i rømningsvei må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 og ha opphengsystem med brannmotstand minst 10 minutter. Alternativt kan himling ha kledning som er klassifisert som K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Taktekking skal være B ROOF (t2) [Ta]. Utvendig overflate skal utføres i klasse B-s3,d0 [Ut 1] på sykehjemsavdelinger og gangbroer. På servicebygget (ekskl. gangbroer) er kravet og D-s3, d0 (Ut2). Gangbroer skal generelt utføres i ubrennbare materialer Krav til isolasjonsmaterialer Isolasjonen må være ubrennbar. For unntak og krav til utførelse ved bruk av brennbar isolasjon vises det til VTEK. Kravet for rør- og kanalisolasjon i brannceller er PII. For brannceller som er rømningsvei er kravet PI Seksjonering Bygget deles i brannseksjoner som følger: Seksjon A (Avdeling A), ca m 2 (inkl. terrasse og utvendige trapper) Seksjon B (Avdeling B), ca m 2 (inkl. terrasse og utvendige trapper) Seksjon C (Servicebygget), ca. 800 m 2, (inkl. gangborer til avdelinger og trapperom i avdelinger, eksklusive gangbro til eksisterende sykehjem) Bygget fullsprinkles, og utstyres med fulldekkende brannalarmanlegg. Det stilles ikke krav om ytterligere oppdeling. Dr.ing. Bergan AS Side 10

11 4.2.4 Brannceller Generelt skal rom/områder av rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige på slik måte at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene er. Kravet til branncellebegrensende konstruksjoner er EI 60 [B 60] i sykehjemsavdelinger og EI30 [B30] i servicebygget. Branncelleinndeling fremgår av branntegninger. Blant annet blir pasientrom, rømningsveier, trapperom, tavleskap mot rømningsvei, tekniske rom og avfallsrom egne brannceller. Alle dekker er branncellebegrensende. Branncellebegrensende vegger føres opp til branncellebegrensende etasjeskiller mot overliggende etasje. Overgang vegg/dekke skal ha samme brannmotstand som veggen for øvrig. Over fløy avdeling A og avdeling B, er det delvis oppbygget tak med loftsrom/hulrom. Loft/hulrom skal ikke overstige 400 m 2 grunnflate per branncelle. Det skal være adkomstluke eller inspeksjonsluker hver 10 meter, utført i brannklasse EI60 (B60). Dekke mellom loft/hulrom og underliggende etasje utføres som branncelledekke EI60 (B60). Detaljert branncelleløsning for prefabrikkerte baderomskabiner dokumenteres for seg i eget notat. Det foreligger prosjekteringsgrunnlag fra Multiconsult og Dr. ing. Bergan AS for løsningen her Dører Dører i branncellebegrensende vegger i avdelinger skal generelt ha minimum klasse; EI 2 60-S a [B60] i avdelingsbyggene, og EI 2 30-S a [B30] i servicebygget. Dører mellom branncelle og rømningsvei skal ha minimum klasse EI 2 30 S a [B 30]. Dør mellom lager og rømningskorridor i sykehjemsfløyer tillates med EI30 klasse. Dette fraviker fra preakseptert løsning som er EI60 klasse. Lagrets størrelse er ca 20 m 2. Fraviket vurderes å gi likeverdig sikkerhetsnivå som preakseptert løsning, fordi rommet er sprinklet. Dører til trapperom Tr 2 skal ha minimum klasse E 30-CS a [F 30 S med terskel]. Dør mellom sprinklet og usprinklet rom skal minimum ha klasse EI 2 60-S a [B60]. Dører benevnt C [S] (døren er selvlukkende, klasse C) kan settes i åpen stilling ved hjelp av holdemagnet som utløses ved brannalarm. Dører klasse S a skal ha anslag på alle sider, og tettelist. Dører skal normalt ha terskel, men dører med trilletransport tillates med heve/senketerskel eller slepelist. Dr.ing. Bergan AS Side 11

12 For plassering av dører med brannklasse se vedlagte branntegninger Innvendig hjørne Innvendig hjørnesmitte i branncellebegrensende konstruksjon beskyttes av sprinkleranlegget Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer håndteres av sprinkleranlegget Tekniske installasjoner Gjennomføringer i konstruksjoner som har brannskillende funksjon må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Det må benyttes godkjente tettemetoder. Gjennomføringer i branncellebegrensende skille skal tettes til gjeldende brannklasse. Tekniske anlegg og installasjoner som forutsettes å fungere under rømning må ha minst 60 minutters funksjonstid ved brann i avdelingsbyggene. I servicebygget er kravet 30 minutter funksjonstid. Dette gjelder blant annet ventilasjon og nødlysanlegg. Kabelføringer for ventilasjon kan enten gjøres som brannsikker eller forlegges slik at kabel er beskyttet mot brann tilsvarende klasse EI60 i sykehjemsfløyer og EI30 i servicebygg. Tilførselen kan anses tilstrekkelig sikret når kabel beskyttes av sprinkler-anlegg Ventilasjonsanlegg Det må tas forholdsregler for å unngå: Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel (Utsparinger/utettheter i brannskillekonstruksjoner tettes med godkjent tettesystem) Brannspredning p.g.a. varmeledning (Avstand mellom kanal og brennbart materiale er avhengig av kanaldimensjon) Røykspredning i ventilasjonskanaler Røykspredning ved overstrømsventilasjon Spredning av brann i ventilasjonsanlegget Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Gjennomføringstettinger og oppheng må ha samme brannmotstand som skillende bygningsdel. Kanaler som går gjennom seksjoneringsvegger må ha brannspjeld og isoleres. Ventilasjonsanlegg skal gå ved brann, og stoppe ved røyk i inntak. Fravik på brannisolering av kanaler Brannisolering av kanaler tillates utført med avvikende løsning i servicebygget. Det skal Dr.ing. Bergan AS Side 12

13 brannisoleres minimum på: Kanaler som krysser brannvegg (med mindre brannspjeld-leverandør kan dokumentere at isolering er overflødig) Kanaler med tverrsnitt > Ø400mm Kanaler som krysser brannskiller rundt trapperom I øvrige brannskiller i servicebygget kan brannisolering utelates, der disse føres i sprinklede rom. Sprinkler kompenserer for brannisoleringen i disse rom. Ensidig kanalisolering i sjakter, bygg A, B og servicebygget Preakseptert løsning med Rockwool eller Glava brannmatte er 2-sidig isolering. I sjaktene tillates isolasjonsmåten fraveket, ved at det kan brukes 2 meter EI60-isolering på undersiden av dekket, i stedet for 1 meter på hver side. Løsningen er vurdert å gi tilfredsstillende sikkerhetsnivå basert på følgende: 2 meter ensidig isolasjon er tidligere preakseptert som klasse A60 Føringene ligger beskyttet i sjakt/hulrom med krav til overflate K210/A2-s1,d0 [K1-A] Bygget er sprinklet Det forutsettes at: Innside av sjaktvegger er ubrennbare klasse K210/A2-s1,d0 [K1-A] Det er ikke brennbart opplag eller brennbare materialer inntil kanaler i sjaktene Branntettinger i dekket er i henhold til sertifiseringer Kanalisolasjon består av Glava eller Rockwool brannmatte Kjøkkenavtrekk Avtrekkskanaler fra mindre kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal typegodkjent for slik bruk. Alle kanaler skal utføres i Euroklasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. skal utføres med brannmotstand EI30/A2- s1,d0 [A30] helt til utblåsningsrist. Eventuelt kan slik kanal føres i egen branncellebegrensende sjakt. Kjøkkenavtrekk skal ha fettfilter, og avtrekkskanalene skal kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann Elektriske installasjoner Det elektriske anlegget utføres etter gjeldende forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner. Dr.ing. Bergan AS Side 13

14 Gjennomføringer i brannskiller må forskriftsmessig tettes. Se krav til tekniske installasjoner i VTEK. Elektriske kabler skal ikke føres i rømningsvei med mindre det er liten brannbelastning (ca 50MJ/løpe meter) eller dekkes av sprinkler. Branntekniske krav vedrørende elektriske installasjoner forutsettes fulgt. Det elektriske anlegget utføres etter gjeldende forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner. Alle gjennomføringer i branncelle-begrensende konstruksjoner skal branntettes med sertifiserte løsninger i branncellens brannklasse. Tettinger i lettvegger skal gjøres fra 2 sider. Kabelbroer skal ikke føres sammenhengende gjennom branncellevegger, men deles på hver side av veggen. Elektrobokser skal være godkjent for branncelle-vegger, og ha bakfylling med ubrennbar isolasjon. Elektrobokser får ikke plasseres på samme sted overfor hverandre på hver side av veggen. Trekkerør av plast tillates i dimensjon til og med 32mm, etter kriterier angitt avsnitt nedenfor (Rør) Vann og avløpsrør, o.l. For branntekniske krav (tetting og krav til materiale/løsning) til gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner vises det til VTEK. Plastrør større enn 32mm får ikke føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, med mindre røret påføres ekspanderende brannmansjett, sertifisert i branncellens klasse. Plastrør med diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner inntil klasse EI90/A2-s1,d0 (A90), og isolerte lettvegger i inntil klasse EI60/A2-s1, d0(a60), når det tettes rundt rørene med sertifisert branntetting. Støpejernsrør med diameter inntil 110mm kan føres gjennom murte eller støpte konstruksjoner hvis det tettes rundt rørene med sertifisert tettemasse, eller støpes rundt rørene i tykkelse minst 180mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250mm. 4.3 Tilrettelegging for slokking av brann Brannslokkeutstyr og merking Det skal monteres brannslanger i bygget. Håndslokkeapparater kan supplere. Alle arealer må Dr.ing. Bergan AS Side 14

15 være dekket. Maks slangeuttrekk er 30 meter. Slanger skal ikke plasseres i trapperom. Eventuelt frityranlegg utstyres med eget automatisk slokkeanlegg, med Wet Chemical (Klasse F) slokkemiddel. 4.4 Brannspredning mellom byggverk 7 26 Servicebygget oppføres i nær avstand fra eksisterende Haugvoll Aldershjem. Bygningsdeler nærmere enn 8 meter utføres som brannvegg REI120M. Brannvegg i servicebygg, mot eksisterende Haugvoll Aldershjem, tillates avsluttet plant med yttertak, fordi det ikke foreligger smittefare med flammebrann mellom byggene. Konseptet har følgende fravikende løsninger fra VTEK: Gangbro mellom sykehjemsavdelinger og servicebygg skal ha brannglass E30 for beskyttelse av rømmende i tilfelle brann i tilliggende rom som er nærmere gangbro enn 8 meter. Gangbro mellom eksisterende Haugvoll Aldershjem og servicebygget skal ha røykventilasjons i kombinasjon med E30dører og glass inn mot gangbro. Brannvegg i servicebygg som er nærmere eksisterende Haugvoll Aldershjem enn 8 meter skal ha vinduer i brannklasse EI60 [B60]. Brannvegg kreves ført 0,5 meter over høyeste tak. Mellom servicebygg og eksisterende bygg, føres brannvegg plant med øverste tak. Her foreligger ikke smittefare med flammer grunnet avstand mellom byggene. Avstanden mellom byggene er ca. 6 meter. 4.5 Rømning av personer 7 27 Rømning fra avdelinger gjøres med transport via gangbro til servicebygget, som er sikker sone. Nødrømning foretas via terrasse/utvendige trapper til det fri. Denne rømningsveien er ikke tilrettelagt for sengetransport. Rømning fra Servicebygget gjøres enten til det fri eller via gangbro til nærmeste avdeling. Møblering i rømningsvei Rømningskorridor i avdelinger er utført som kombinert oppholdsrom og rømningsvei. Mengden brennbart materiale i disse rommene skal være likeverdig med resepsjon som tillates plassert i rømningsvei. Forholdet representerer et fravik, men med likeverdig sikkerhetsnivå som etter preakseptert løsning i VTEK Sikringstiltak: Egen sone defineres som møbleringsfri for tilgjengelighet ved rømning. Avgrensning av brannbelastning til 6000MJ per rømningsvei Strømkutt-funksjon på alle elektriske kurser (unntatt brannsikringsanlegg og normalbelysning) i stuesone, ved detektert brann. Dette vil være effektivt ved glødebranner/røykutvikling med elektrisk årsak. Dr.ing. Bergan AS Side 15

16 Forbud mot bruk av åpen ild Ikke fyring med panelovner/elektriske ovner i stuer Hurtig respons sprinkler (RTI50) Ikke lagring av tøy eller brennbart utstyr i stuesoner. Dette kan alternativt gjøres i egne branncelle-kott eller lignende. På avdeling A og B plasseres egen vakt på hver etasje (nattetid). Låsing Dør til rømningsvei skal kunne åpnes uten bruk av nøkkel. I tilfelle demente gjør at dører behøves holdt avlåst, tillates enklere avlåsning etter nærmere rutine. Betingelse er at avdelingen er døgnbemannet og ansatte på enkel måte kan frigi dørene. Dørlåser må kunne åpnes av ansatte uten bruk av nøkkel og utenom branntilfelle Brannalarmanlegg Kategori II med direktevarsling til brannvesen. Anlegget prosjekteres etter HO2/98 temaveiledning brannalarm, og FG`s regelverk. Bygget skal detekteres med optiske røykdetektorer så langt dette er egnet. Spesielt vanskelige områder skal detekteres med egnet detektor, type multikriterie. Alarmorgan skal være klokker, så langt dette er egnet. Bruk av summere bør unngås av hensyn til hørselshemminger blant eldre personer. Eventuelle rom med høyt lydnivå eller andre særskilte behov må utstyres med alarmorgan som er egnet. Styringer Følgende styringer fra alarmsentral etableres: Overføring av brannalarm til 110 sentral. Rømnings- dører som normalt står låst, skal automatisk frigis ved brannalarm. Kuttfunksjon på strømkurser i rømningsvei som er møblert. Dører på holdemagnet skal frigis ved brannalarm. Definerte dører kan ha frigivelse av holdemagnet kun ved lokal røyk på nærmeste detektor på en av sidene, eller i tilfelle av svikt. Kuttfunksjon til ventilasjonsaggregat, ved røyk i tilluft, eller brann i aggregat. Signal til start av ventilasjonsaggregat hvis dette er stoppet når brann oppstår. Lukking av brannspjeld Varsling av detektorutløsning og forvarsel til mobiltelefon/personsøker hos personell og vakter Åpning av røykluker på gangbro, hvis brann i tilliggende soner i servicebygg eller eksisterende Haugvoll Aldershjem. Alarmsignal skal gis til brannsentral i eksisterende Haugvoll Aldershjem. Mottak av signal i brannsentral her skal ikke gi evakuering, men teknisk alarm/stille alarm eller lignende, beregnet Dr.ing. Bergan AS Side 16

17 for personell. Videre løsning utvikles av bruker ved utarbeidelsen av branndokumentasjon. Alarmorganisering Sykehjemmet døgnbemannes. Stedlig personell utstyres med personsøker som angir brannalarm eller annen alarm i display, slik at personellet kan gå direkte til alarmsted uten først å måtte oppsøke alarmsentral. Brannalarm gis på 2 nivåer: 1. Stille alarm; 1 detektor løser ut, alarm gis til personell (personssøker/dect-telefon), forsinkelse 4 minutter til stor alarm 2. Stor alarm; 2 detektorer utløst, sprinkler utløst eller manuell melder utløst, evakueringsmelding, direkte varsling til brannvesen Forvarsel til brannalarm skal også overføres til søker/dect-telefon. Hver fløy (Avd. A, Avd. B, Servicebygg) evakueres separat Sprinkleranlegg Haugvoll sykehjem fullsprinkles, men følgende rom unntas: Tavlekott Hovedtavle og IT-rom i servicebygg Anlegget skal dimensjoneres og utføres i henhold til FG`s regelverk og NS Sprinkler utføres med Fast Respons Sprinklerhoder (RTI50). Sprinklerutløsning skal gi brannalarm. Sprinklerventiler skal være overvåket Ledesystem Det må monteres markerings- og ledelys som prosjekteres i henhold til NS-EN1838 Emergency lighting,/ Publikasjon nr. 7 fra Selskapet for lyskultur. Alle rømningsveier skal merkes med markeringslys Røykventilasjon Gangbroer skal røykventileres for å motvirke faren for brannsmitte mellom byggene. Røykventilering gjøres med vinduer høyt på vegg på gangbro. Vindusareal skal tilsvare minimum åpningsmålet på den største døren som er etablert i brannskille inn mot gangbroen. Dr.ing. Bergan AS Side 17

18 Vinduene skal åpne ved detektert brann i sone inntil gangbro på hver side. I tillegg til automatisk åpning skal det etableres manuell utløserbryter på hver side av gangbro, som kan betjenes av brannvesenet. Det henvises til melding HO 3/2000-temaveiledning røykventilasjon, vedrørende krav til utforming, funksjonssikkerhet etc Utgang fra branncelle / rømningsvei Sengeromsavdelinger evakuerer via utvendig trapp eller til sikker sone. I tillegg skal hvert sengerom ha vindu med åpningsmål i henhold til VTEK 7-27, fig. 13: Maksimal lengde på fluktvei er 25 meter. Fri bredde til rømningsveier må være minst 0,9 meter. Fribredde i rømningsvei skal være minst 1,2 meter i sykehjemsavdelinger og i rømningsvei inn i servicebygg. Dette gjelder i for eksempel trapper. For øvrig er kravet til rømningsveibredde 0,9 meter i servicebygget. Rømningsvei beregnet for sengetransport skal ha 1,2 meter fri bredde eller mer, hvis dette behøves ut fra bredder på senger. Ved full belastning beregnes 50 personer i hver avdeling og inntil 70 personer i servicebygg. Fra hver avdeling er det utgang til sikker sone + 2 stk utvendige trapper, som samlet gir minimum 3 meter fri bredde/etasje. Krav til kapasitet er 1cm/person, som ivaretas fra alle etasjer og avdelinger, også ved samtidig belastning av 2 etasjer. Rømningsveier er vist på branntegninger. Rømning fra kontoravdeling i 2.etasje servicebygg er til trapp Tr1 og via vindu med avstand til bakkenivå mindre enn 5 meter. Det monteres utfellbar stige på vegg, som kan brukes som alternativ til å hoppe ned. Vindu skal ha rømningsmål i henhold VTEK 7-27, fig. 13, se skisse over. Dr.ing. Bergan AS Side 18

19 4.6 Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap 7 28 Det skal være kjørbar atkomst for brannvesenets biler fram til bygningen. Nøkkelboks plasseres ved hovedangrepsvei (hovedinngang servicebygget). Atkomst Brann- og feiervesenet har følgende krav til kjørevei og oppstillingsplass: Kjørebredde på min. 3,0 m Fri kjørehøyde min. 4 m Svingradius minst 9 m (ytterkant vei) Akseltrykk 18 tonn Oppstillingsbredde for stigebil 5,5 meter (med støtteben ute) Punktbelastning støtteben (uten fordelingsplate) 80 tonn/m 2 Siste del av adkomstvei til kum og stigebiloppstilling (avd. A og B) er på gangvei, med akseltrykkbegrensning på 12 tonn. Dette kan medføre skade på vei, men vurderes å ikke være til hinder for at brannvesenet kan bruke gangveien til stige- eller mannskapsbil. Utbygger vil koste utbedring av eventuell skade, hvis det blir aktuelt. Det forutsettes at utbygger orienterer brannvesen, vann og avløpsetaten og vei-etaten om dette. Hovedangrepspunkt blir ved hovedinngangen servicebygget. Brannmannspanel plasseres der. Sprinklersentral plasseres i varmesentral, som ligger i kort avstand fra hovedinngangen. Uttak fra tørropplegg i servicebygget, er i trapp + på fasade tekniske rom. Uttak tørropplegg i avdeling A og B er i trapperom. Stigebil kan stilles ved hjørne Avdelig A og B, fra gangvei. Servicebygg nås fra kjørevei til hovedinngang/angrepspunkt. Siste del av kjørevei foran hovedinngang er ikke beregnet for brannvesenet sine kjøretøyer. Her er akseltrykkbegrensningen 4,75 tonn, og det er også høydebegrensning i forbindelse med gangbro over til eksisterende Haugvoll Aldershjem. Nøkkelsystem Bygningen har mer enn 50 rom og skal utstyres med nøkler i system, og universalnøkkel plassert i nøkkelsafe for brannvesenets bruk. Tilgjengelighet til sjakter og hulrom Sjakter og hulrom skal være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør maksimum være 10 meter. Branntekniske installasjoner, merkning og informasjon Det skal være særskilt merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det kan være henvisning til særskilte farer for brannvesenet, vannkilde, etasjeangivelse, stoppekran, sprinklersentral, brannalarmsentral m.v. Merking foretas i henhold til NS 4054 og NS Dr.ing. Bergan AS Side 19

20 Oversiktsplan plasseres ved brannalarmtablå på hovedangrepsvei. Ved brannalarmtablå i servicebygg og i avdeling A og B, skal det være oppslag som viser soner/detektorplassering, slik at brannvesenet enkelt kan finne frem til alarmstedet. Sikring mot nedfall av bygningsdeler Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler o.l. skal festes med ubrennbare festemidler, for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsats. Balkonger o.l. skal forankres i bygningens hovedbæresystem. Vannforsyning Kilde for brannvann Brannkum i gang- og sykkelvei i enden av fløy avd. B er kilde for brannvann. Uttak fra brannkum skal plasseres slik at det ligger på brøytet vei. Uttaket for slokkevann skal ha kapasitet på minst 50 l/s fordelt på minst to uttak. Brannkum-uttaket er fra hovedvannsledning med 400mm diameter, som er opplyst å kunne levere foreskrevet vannmengde på 50 liter/sekund. Vannet trykkforsterkes i brannbil, og kobles til tørropplegget i trapperom avdeling B. Tilkoblingsstedet skal være innvendig for å unngå frostproblematikk. Tilkoblingen skiltes utvendig på dør til trapp: Tilkobling for brannvann til tørroplegg eller annen lignende tekst iht. brannvesenets krav. Uttak brannvann fra tørropplegg Uttak for trykkforsterket slokkevann plasseres: Trapperom avdeling A, 1. og 2.etasje Trapperom avdeling B, 2.etasje Trapperom servicebygg, 1. etasje Utvendig på vegg teknisk rom servicebygg, 1.etasje Uttakene skiltes: Tørropplegg brannvann eller annen lignende tekst iht. brannvesenets krav. Plassering av uttak er vist på branntegninger. Uttak skal gjøres med kupling tilpasset brannvesenets slangemateriell. Utvendig uttak skal ha rørstuss med kupling som stikker på utsiden av mur, i høyde ca. 1 meter over bakken. Det skal tettes rundt rør. På innsiden av veggen skal det plasseres stengeventil. Denne skal stå i lukket posisjon normalt. Åpning av den innvendige ventilen skal gjøres med håndtak på utsiden av veggen, på en lang aksling, eller lignende løsning som gir forstsikker ventil. Dette skal hindre at vann/kondens renner ned i tilkoblingspunktet og fryser. Ventil og kupling plasseres slik at de beskyttes mot snø og is, med lite kabinett eller deksel av noe slag. Brannvesenet må forespørres om evt. nøkkellås eller annen låsemekanisme. Dr.ing. Bergan AS Side 20

21 Innvendig uttak trykkvann i servicebygget I tillegg til trykkforsterket vann via brannbil og tørropplegg, er det prosjektert uttak for slokkevann fra sprinklerinnlegg i teknisk rom i servicebygget. Gatetrykket et svært lavt og dette uttaket kan derfor kun brukes når sprinkler er avslått. Uttaket må skiltes: Uttak brannvann, kun for bruk når sprinkleranlegg er frakoblet 5 Branndokumentasjon Bygningen må i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) påregnes å bli definert som et særskilt brannobjekt. Det er krav til at særskilte brannobjekt til enhver tid skal ha en oppdatert og systematisk brannvernorganisasjon og branndokumentasjon. Dokumentasjonen skal omfatte tekniske og organisatoriske tiltak, herunder vedlikeholds- og interne kontrollrutiner ved eiendommen. Det forutsettes at dette notatet med de branntekniske vurderinger og begrensninger som ligger til grunn innarbeides i det organisatoriske arbeidet, samt i brannverndokumentasjonen. Dokumentasjonen skal på oppfordring legges frem for tilsynsmyndigheter. Dr.ing. Bergan AS Side 21