Gystadmarka boligsameie, FELT B2

Transkript

1 Gystadmarka boligsameie, FELT B2 Ullensaker kommune BRANNKONSEPT Revisjon 3 Oslo

2 ÅF Norge AS Brann & Risiko OSLO BRANNKONSEPT OBJEKT/OPPDRAG BYGGHERRE/OPPDRAGSGIVER DISTRIBUSJON Gystadmarka Boligsameie, FELT B2 PEAB Eiendomsutvikling Tiltakshaver, bruker, myndigheter og prosjektgruppen OPPDRAGSNUMMER SAKSBEHANDLER ANSVARLIG INTERNKONTROLL Hai Phi Ly Ingeniør Brann & Risiko Christian Fylkesnes Avdelingsleder Brann & Risiko Ivan Pirojkov Telefon: Telefon: DATO STATUS Revisjon 3, Boligbygg uten garasjekjeller og bod flyttes opp til etasjene. SIGNATUR Hai Phi Ly Christian Fylkesnes ÅF Norge AS Telefon: Rådgivende ingeniører Telefaks: Haslevangen 15 Foretaksnr. NO MVA Pb 498 Økern, 0512 Oslo Info.no@afconsult.com

3 Brannkonsept Side 2 av 26 Sammendrag ÅF er engasjert av PEAB Eiendomsutvikling AS som brannteknisk rådgiver for bygging av to nye boligbygg i Jessheim kommune. Denne branntekniske rapporten, med tilhørende branntegninger, gir en overordnet orientering om brannteknisk konsept, tiltak og funksjonskrav. Boligbyggene prosjekteres iht. TEK10 og tiltaket har ett fravik fra preaksepterte ytelser. Tiltaket vil berøre brannsikkerheten i hele bygget på følgende områder: Aktive tiltak - Automatisk slokkeanlegg - Brannalarmanlegg - Manuelt slokkeutstyr Passive tiltak - Brannskiller - Rømningsveier - Trapperom - Tilrettelegging for slokkemannskap Virksomheten tilsier Risikoklasse 4 (RKL4), bolig. Byggene har 4 tellende etasjer og plasseres i Brannklasse 2 (BKL2). Hver boenhet etableres som en egen branncelle. Branncellene skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Bygget skal være utført slik at de mennesker som oppholder seg i eller på bygget under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Rømning fra boenhetene er prosjektert med utgang til to uavhengige rømningsveier som fører videre til uavhengige trapperom som leder til sikre steder.

4 Brannkonsept Side 3 av 26 Innhold 1. INTRODUKSJON Generelt Ansvarsoppgave Beskrivelse av tiltak Sammendrag av fraviksdokumentasjon FORUTSETNINGER Beskrivelse av bygningene Beskrivelse av virksomhet Begrensning av ansvarsrett BRANNTEKNISK VURDERING Særskilt brannobjekt Brannbelastning Risikoklasse / brannklasse Brannfarlig vare BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Bærende bygningsdelers brannmotstand TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Utvendig brannspredning Brannseksjonering Brannceller Trapperom Svalgang Overflater og kledninger Tekniske installasjoner Automatisk slokkeanlegg RØMNING AV PERSONER Rømningsstrategi Generelle krav om rømning Rømningsvei og fluktvei Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider TILRETTELEGGING FOR REDNING SLOKKING Manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNBESKYTTELSE UNDER BYGGETID Ansvar REFERANSER Tegninger Revisjonshistorikk... 26

5 Brannkonsept Side 4 av Introduksjon 1.1 Generelt Denne branntekniske rapporten, med tilhørende branntegninger, gir en overordnet orientering om brannteknisk konsept, tiltak og funksjonskrav. Prosjektet omfatter to nye boligbygg forbundet med svalgang og brannsikkerheten skal være i henhold til krav i gjeldende lover og forskrifter [1-6]. For å oppnå et tilfredsstillende ytelsesnivå skal funksjonskravene for alle branntekniske tiltak fortrinnsvis være i henhold til Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, TEK10) [5] og tilhørende veiledning (VTEK10) [6]. Der preaksepterte løsninger ikke kan benyttes eller ikke vil være hensiktsmessig å bruke, verifiseres brannsikkerheten ved analyse for å sikre at funksjonskravene i TEK10 tilfredsstilles. Prosjekterende og utførende henvises generelt til veiledningen og tilhørende referanser for detaljert informasjon utover denne rapport. Dokumentasjonen er utarbeidet til søknad om rammetillatelse, og skal brukes av øvrige tekniske fag i sin detaljprosjektering. Ferdigbefaring bør utføres av ÅF for å sikre at tiltakene er implementert i det ferdige byggverket. Denne rapporten er basert på informasjon via prosjektledelse og arkitekttegninger. Rapporten omhandler ikke organisatorisk brannvern, da dette forutsettes etablert av byggherren før åpning av bygget. Bistand til dette inngår ikke i oppdraget, men kan utføres som opsjon. 1.2 Ansvarsoppgave Finn Kleiva Siv. Arkitekt MNAL er ansvarlig søker for tiltaket. Det planlagte tiltaket vil berøre brannsikkerheten i vesentlig grad. Alle fag er individuelt ansvarlig for å ivareta brannsikkerheten i sin prosjektering og utførelse. Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av branntekniske tiltak er: ID Firma Funksjon BH PEAB Eiendomsutvikling AS Byggherre PL PEAB Eiendomsutvikling AS Prosjektledelse ARK Finn Kleiva AS Arkitekt RIBr ÅF Norge AS Rådgivende ingeniører brann RIE ÅF Norge AS Rådgivende ingeniører elektro RIV Moe Polyplan AS Rådgivende ingeniører VVS KPR RIBr Kontroll av brannprosjektering Tabell 1 Prosjektansvarlige

6 Brannkonsept Side 5 av Uavhengig kontroll ÅF anbefaler at ansvarlig kontrollforetak engasjeres tidligst mulig for å sikre at valgte løsninger er tilstrekkelig dokumentert. 1.3 Beskrivelse av tiltak Tiltaket omfatter 2 nye boligbygg, bygg A og bygg B som skal oppføres i et felt som kalles FELT B2. FELT B2 er første trinn av totalt 4 byggetrinn. FELT B2 inneholder blant annet boenhet, boder, svalgang og utvendig trapper. Tiltaket vil berøre brannsikkerheten i hele bygningsmassen på følgende områder: Aktive tiltak - Automatisk slokkeanlegg - Røykvarslere - Håndslokkeutstyr Passive tiltak - Brannskiller - Rømningsveier - Trapperom - Tilrettelegging for slokkemannskap 1.4 Sammendrag av fraviksdokumentasjon Bygget prosjekteres i henhold til preaksepterte løsninger beskrevet i VTEK [6], så langt det er mulig. Dersom prosjekteringen fraviker fra VTEK benyttes analyseløsninger som dokumenterer at ytelseskravene spesifisert i TEK [5] oppfylles. Det planlagte tiltaket har ingen avvik eller fravik i henhold til TEK og VTEK.

7 Brannkonsept Side 6 av 26 2 Forutsetninger 2.2 Beskrivelse av bygningene Adresse: Gystadmarka 2050 Jessheim G.nr/B.nr 117/16 Figur 1 Boenhetens planløsninger (t.v. bygg B og t.h. bygg A) Gystadmarka boligsameie FELT B2 omfatter to boligbygg, bygg A og bygg B. Byggene er planlagt med 4 plan, hvor alle planene er tellende etasje. Bygget er dimensjoners slik at boenheten er identisk oppgjennom alle plan. Bygg A beregnes med 7 boenheter og bygg B med 6 i hver etasje. Adkomst til boenheten er via svalgang som går fra bygg A til bygg B. Tilkomst til svalgangene er via tre trappeløp, en plassert i hver ende og en nærmere midt i svalgangen, se Figur 1. Største høyde fra terreng til gesims er 12,5 m. Plasseringen av boligbyggene bevarer god avstand til nabotomtene. Faren for brannspredning mellom byggverkene er lite sannsynlig.

8 Brannkonsept Side 7 av 26 Nedenfor er en tabell med planlagt bruksområde og areal for de forskjellige etasjene: Plan Bygg BRA [m 2 ] Bruk Personbelastning 1 A B 338,7 288,2 Bolig A B 338,7 288,2 Bolig A B 338,7 288,2 Bolig A B 338,7 288,2 Bolig Totalt Ca. 2509,6 m 2 Grunnflate Ca m Tabell 2 Arealer, bruk og personbelastning 2.3 Beskrivelse av virksomhet Bruken av bygget er boligvirksomhet. Tabell 2 viser bruk og personbelastning for alle etasjer. 2.4 Begrensning av ansvarsrett BH, bruker Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger må derfor varsles og vurderes nærmere av ÅF i hvert enkelt tilfelle.

9 Brannkonsept Side 8 av 26 3 Brannteknisk vurdering 3.2 Særskilt brannobjekt Gystadmarka Boligsameie FELT B2 utgjør ikke et særskilt brannobjekt. Rednings- og slokkingsarbeidet utføres av Gardermoregionens interkommunale brannvesen (GRIB). Bygningen ligger innenfor et tettbebygget område med særlig fare for rask og omfattende brannspredning. I henhold til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8 skal brannvesenet sikre at innsatstiden i slike områder ikke overstiger 10 minutter etter varsling [1]. Nærmeste brannstasjon er ca. 2 km unna bygget, og det forutsettes at innsatstiden til brannvesenet er mindre enn 10 minutter etter varsling. 3.3 Brannbelastning Brannbelastningen i bygget er bestemmende for størrelsen på brannseksjoner og brannmotstanden til bygningsdeler, spesielt bærende konstruksjoner. Dimensjonerende brannbelastning er vurdert i henhold til NBI-blad [7]. Ved vurdering av brannbelastningen er tilpasset byggets sikkerhetsnivå. Kategori Brannbelastning [MJ/m 2 omhylningsflate] Bolig Tabell 3 Dimensjonerende brannbelastning 3.4 Risikoklasse / brannklasse Virksomheten i bygget er boligformål, noe som tilsier Risikoklasse 4 (RKL4). Det forutsettes at alle brukere av bygget kan bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes av risikoklasse, antall etasjer og/eller fra hvilken konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser, og miljø. Bygget har 4 tellende etasjer og er vurdert til ikke å inneha stor samfunnsmessig betydning, og plasseres i brannklasse 2 (BKL2). 3.5 Brannfarlig vare BH, ARK Oppbevaring av brannfarlig stoff skal være i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen [12].

10 Brannkonsept Side 9 av 26 4 Bæreevne og stabilitet ved brann 4.2 Bærende bygningsdelers brannmotstand RIB Bærende og stabiliserende bygningsdeler må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig før rømning. Kravene til bærende bygningsdelers brannmotstand gjelder generelt for alle bygningskonstruksjoner, og er derfor ikke avmerket på branntegningene. Bygningsdel Klassifisering Bærende hovedsystem R 60 Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskiller som ikke er R 60 stabiliserende (a Trappeløp R 30 Tabell 4 Dagens krav til bærende konstruksjoner i BKL2 [6] R - Bæreevne a) Når takkonstruksjonen ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette anses det som sekundært bærende bygningsdel. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand.

11 Brannkonsept Side 10 av 26 5 Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 5.2 Utvendig brannspredning ARK, RIB Brannspredning mellom byggverk Avstanden til nærmeste nabobygning er over 8 meter og da anses ikke vesentlig fare for brannsmitte mellom bygningene å være tilstede. Det er ikke behov for brannmotstand i yttervegger Horisontal brannspredning vinduer og åpninger Gystadmarka boligsameie FELT B2 prosjekteres med automatisk slokkeanlegg og brannkrav til vinduer i innvendig hjørne utgår Vertikal brannspredning mellom ulike plan Det er ikke krav til kjølesone eller krav til glass i fasade da bygget prosjekteres med automatisk sprinkleranlegg. 5.3 Brannseksjonering ARK, RIB Gystadmarka boligsameie FELT B2 prosjekteres med automatisk slokkeanlegg, brannenergien holdes generelt under 400 MJ/m 2, og største bruttoareal per etasje overstiger ikke m 2. Det er ikke behov for å dele boligbyggene i forskjellige brannseksjoner. 5.4 Brannceller ARK I utgangspunkt skal rom med forskjellig bruk være egne brannceller. Brannceller skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Brannceller er angitt på vedlagte branntegninger. Skillende konstruksjoner og bygningsdeler skal utføres i henhold til VTEK [6]. Generelle krav til brannskiller er gitt i Tabell 5 nedenfor. Skillende konstruksjon Brannmotstand Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 Etasjeskiller EI 60 Trapperom, installasjonsjakter EI 60 Teknisk rom EI 60 Tabell 5 Krav til skillende konstruksjoner, BKL2

12 Brannkonsept Side 11 av 26 E = Integritet I = Isoleringsevne A2-s1,d0 - Ubrennbare materialer Store hulrom må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m 2. Dette gjelder for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv. Branncelleoppdelingen må korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for øvrig Dører Branndører skal generelt ha samme brannmotstand som veggen de står i og ha klasse S a, med unntak angitt i Tabell 6. Dør- og portplassering Boenhet Trappeløp/trapperom Trapperom Bod Tabell 6 Brannmotstand til dører og porter E = Integritet I = Isoleringsevne C = Selvlukker S = Røyktetthet (terskel og anslag) Brannmotstand EI 30-CS EI 30-CS Selvlukkende dører må normalt ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N (ca. 2 kg). Selvlukkende dør kan settes i åpen stilling ved hjelp av holdemagnet koblet mot brannalarmanlegget. Dører og luker med brannmotstand som ikke har S a - klassifisering må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider. Heisdører må ikke ha S a - klassifisering Heissjakt, heismaskinrom og installasjonssjakt Heissjakter og installasjonssjakter skal utføres slik at faren for brann- og røykspredning mellom sjakt og tilliggende rom reduseres. Sjakter skal utføres i brannklasse EI 60, med unntak heissjakten som tar del i trapperom som er rømningsvei. Installasjonssjakter skal ikke støpes igjen i etasjeskillet og må dermed røykventileres. Dører og luker må ha klasse S a [anslag og tettelist på alle sider] (gjelder ikke heisdører). Beskyttelseavstand mellom uisolerte kanaler i sjakt skal være minst 50 mm. Kanaler som er plassert med en innbyrdes avstand mindre enn 50 mm skal utføres med brannmotstand EI 30.

13 Brannkonsept Side 12 av Trapperom ARK Trapperom må utføres slik at det gir tilfredsstillende beskyttelse mot varmestråling og inntrengning av røyk i rømningsfasen. Gystadmarka boligsameie FELT B2 prosjekteres med 3 trappeløp, 2 åpent trappeløp og 1 trapperom, trappeløpene forbindes med svalgang, se Figur 2. De to åpne trappeløpene går fra 4. etasje ned til terreng og trapperommet går fra 4. etasje ned til parkerings kjeller. Trapperommet er hovedtrappen med heis i, og er plassert midt mellom byggverkene mens de to åpne trappeløpene er plassert på sidene av byggverkene. Beskyttelse mot varmestråling og inntrengning av røyk i trappeløpet behandles nærmere under kapitel 5.6. Plassering av trapperommene framgår i branntegningene og er vist i Figur 2. Figur 2 Rødmarkering viser trappeløpene Røykventilasjon av trapperom ARK, RIV,RIE Trapperom som er rømningsvei røykventileres med luke eller vindu med fri åpning minimum 1 m 2 øverst i trapperommet. Luke eller vindu skal kunne åpnes manuelt av brannvesenet fra inngangsplan. Løsningen dimensjoneres etter NBI-blad [13] og HO-melding [14]. 5.6 Svalgang Svalgangen må være minimum 1,2 m bred for at den skal fungere som flammeskjerm. I boligbygg med krav om heis, er det krav om universell utforming. Etter 12-6 [5] skal svalgang ha fri bredde på minimum 1,8 m. Svalgangen må avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Svalgangen må være mest mulig åpen, slik at røyk- og branngasser kan unnslippe. Om den åpne delen er 50 % av den totale «veggflaten», antas dette å være tilfredsstillende. Det er den øverste delen av veggflatene som må være åpen. Åpning i rekkverk er ikke å anse som åpent areal.

14 Brannkonsept Side 13 av 26 Gulv i svalgang skal være utført som branncellebegrensende konstruksjon med overflate D fl -s1 (G). Kledning på vegg og tak må være som for rømningsvei. Overflaten kan være B-s3,d0 (Ut 1). Rekkverk og øvrige konstruksjoner må bestå av ubrennbare eller begrenset brennbare materialer, dvs. klasse A2-s1,d0. Tak over svalgang er svært uheldig og må unngås med mindre overflater på vegger og tak har gode branntekniske egenskaper. Takutstikk må utføres horisontalt og tett (mot for eksempel oppforet tak/kaldt loft) slik at røyk- og branngasser kan slippe uhindret ut til det fri. Svalganger som er lengre enn 30 m må oppdeles med branncellebegrensende bygningsdeler med innbyrdes avstand på maksimum 30 m for å begrense den horisontale brannspredningen. Svalgangen i bygg A er lenger enn 30 m og skal dermed deles med branncellebegrensende bygningsdel og dør i klasse E 30-CS a. Bygg B er svalgangen akkurat 30 m og skal være uten oppdeling. Trappene må være beskyttet mot strålevarme fra en eventuell brann i byggverket. Preakseptert løst må enten veggene som vender mot bygget utføres som branncellebegrensende konstruksjon eller byggets yttervegg mot trappen og 5,0 m til hver side for denne være utført i branncellebegrensende konstruksjon med tilsvarende krav til bygningsdelene, se Figur 3 og Figur 4. Figur 3 Brannbeskyttelse av rømningstrapp fra svalgang Figur 4 Brannbeskyttelse i yttervegg mot rømningstrapp For Gystadmarka boligsameie FELT B2 planlegges det vindeltrapper i begge endene av svalgangene. Iht. plassering av vindeltrappene er beskyttelsen mot strålingsvarme ikke ivaretatt. Anbefalt løsning er å etablere brannbeskyttelse av rømningstrappet, ettersom det er soveromsvindu i ytterveggen mot rømningstrapp. 5.7 Overflater og kledninger ARK Overflater og kledninger skal ha tilfredsstillende brannegenskaper med hensyn til antennelse, brannog røykspredning. Det må benyttes materialer med branntekniske egenskaper som angitt i Tabell 7. Områder Overflater Kledninger Gulv

15 Brannkonsept Side 14 av 26 Brannceller (a D-s2,d0 [In 2] K 2 10 D-s2,d0 [K2] Rømningsvei B-s1,d0 [In 1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] D fl -s1 [G] Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Utvendig B-s3,d0 [Ut 1] Tabell 7 Overflater og kledninger, BKL2 A2-s1,d0 - Ubrennbare materialer (gips, mineral ull og liknende) B-s2,d0 - Begrenset brennbare materialer (gips, brannbehandlet tre og liknende) D-s2,d0 - Begrenset brennbare materialer (tre, trepaneler og liknende) Dfl-s1 [G]- Begrenset brennbare materialer. Massive el. behandlet tregulv med densitet over 400kg/m 3 (gran, furu, eik, bøk m.m) a) Gjelder også nedforet himling (ikke i rømningsvei) For å begrense antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk skal alle innvendige overflater i utgangspunktet være utført i ubrennbare eller begrenset brennbare materialer. Dette innebærer at alle vegger og tak samt innvendig i himlinger skal ha overflate av betong, mur, gips, keramiske fliser, eller tilsvarende godkjent overflate. Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning og ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering (R 10) Isolasjon i konstruksjoner ARK Isolasjon i alle konstruksjoner skal i utgangspunkt tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Ved bruk av brennbar isolasjon skal det utføres iht. VTEK10 og NBI [11]og varsles RIBr for vurdering i hvert enkelt tilfelle. Oppforet tak må ha ubrennbar isolasjon Taktekking ARK Taket må tilfredsstille kravene til B ROOF (t2) [Ta]. B ROOF (t2) er produkt og materialavhengig. Materialer som kan antas å tilfredsstille klassen uten ytterligere dokumentasjon er teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater. Øvrig produkter må ha B ROOF (t2) produktgodkjennelse fra leverandør. 5.8 Tekniske installasjoner Ventilasjon RIV Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Dette innebærer nødvendig beskyttelse mot: Røykspredning i kanalnettet. Brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset.

16 Brannkonsept Side 15 av 26 Brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom. For å unngå røykspredning i ventilasjonskanaler skal anlegget holdes i normal drift ved brann, inntil deteksjon av røyk ved tilluft skal anlegget slås av. For å unngå brannspredning i ventilasjonsanlegget må det utføres i hovedsak av ubrennbare materialer, A2-s1,d0. Unntaksvis gjelder typegodkjente filtre, lydfeller etc. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler Gjennomføringer RIV, RIE Kanaler som føres gjennom branncellebegrensede vegger skal ikke svekke veggens brannmotstand. Kanaler og ventilasjonsutstyr må værer festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brannog røykspredning. Alle sprekker i konstruksjoner og gjennomføringer av kanaler, rør og kabler gjennom brannskiller skal tettes på godkjent måte. Det skal benyttes godkjent tettemateriale med dokumentert brannmotstand og sertifiserte systemer. Oversikt over disse fremgår av de statlige byggebestemmelser i NBI [10]. Ved gjennomføringer av kabler, kanaler og rør skal innvendig brann og røykspredning hindres, samt brannspredning ved varmeledning i godset skal hindres. Plastrør for vann eller trekking av kabler med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med ytre diameter inntil 110 mm uten isolasjon kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 60 A2-s1,d0 når det tettes rundt rørene med klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Gjennomføringer uten isolasjon skal ha en innbyrdes avstand på 100 mm, og minste avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Kanaler som slutter med ventil i brannklassifisert konstruksjon, både tilluft og avtrekk, kan brannsikres ved å isoleres i full lengde til neste brannskille. Det skal benyttes godkjent/klassifisert isolasjonsprodukt. Tykkelse, lengde og krav til utførelse er angitt i dokumentasjonen for isolasjonsproduktet.

17 Brannkonsept Side 16 av 26 Avstand mellom oppheng av kanaler bør ikke overstige 2 m, og alle grenrør bør ha eget oppheng. Opphengene må være av ubrennbare materialer. Kanaler og ventilasjonsutstyr skal være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning Rør- og kanalisolasjon RIV Godkjente systemer og brannisolasjon benyttes ved gjennomføring i brannskiller. Minste akseptable isolasjonslengde er avhengig av brannskillets krav til brannmotstand og kanaldimensjonen, og kan finnes i branndokumentasjonen for isolasjonsproduktet eller beregnes av ansvarlig prosjekterende. Følgende ytelser må minst være oppfylt: Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsoverflate gjelder følgende: o Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0. o Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk må minst tilfredsstille klasse D L -s3,d0. Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d Elektrisk RIE Tekniske installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, redning og slokking må utføres slik at de opprettholder sin funksjon i minst 60 minutter. Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei hvis ikke kablene representerer liten brannenergi (under 50 MJ/løpemeter hulrom). Dersom brannenergien er over 50 MJ/løpemeter må kablene være ført i sjakt, eller over himling med samme brannmotstand som branncellebegrensende bygningsdel (EI 60), eller at hulrommet er sprinklet. Strømforsyning fra tavlerom til ventilasjonsaggregater, heissjakt, alarmgivere, markeringsskilt etc. må beskyttes mot brann. For å sikre anlegget kan det benyttes kabler som vil fungere i 60 minutter, eventuelt legges kablene i innstøpte rør med overdekning på minst 30 mm eller i sprinklet trasé.

18 Brannkonsept Side 17 av Automatisk slokkeanlegg Vannsprinkleranlegg RIV, ARK Byggverk i RKL4 hvor det er krav til heis, er det krav til automatisk vannsprinkleranlegg. Gystadmarka boligsameie FELT B2 skal prosjekteres med full sprinkling (inkludert bodene). Sprinkleranlegget skal installeres av godkjent sprinklerfirma og kun godkjente komponenter skal benyttes. Regelverk: NS-INSTA 900 type 2 Utforming: Alle områder i en bygning eller i tilknyttende bygninger skal sprinklerbeskyttes, unntatt i de tilfeller som er angitt i unntak i regelverket. Alle åpninger mellom sprinklet og usprinklet bygning eller seksjon, skal lukkes automatisk ved brann for å opprettholde tilsvarende brannmotstand som i den aktuelle seksjonen. RTI og K-faktor fastsettes av RIV. Fareklasse: Sprinklersentral: Vannforsyning: Fareklasse fastsettes av RIV. Skal være egen branncelle og skal være lett tilgjengelig for brannvesenet. Sentralen skal være merket slik at den lett finnes av brannvesenet fra hovedangrepsvei. Ved behov for pumper skal disse dimensjonere iht. følgende krav: Vannforsyning skal være i stand å levere minst den vannmengde systemet krever ved det trykk som er krevet. Vannforsyningen skal minimum ha kapasitet til å oppfylle anleggskravene i 60 min. Hvis vannverksledning gir tilstrekkelig vannmengde og trykk må vannforsyningens eier garantere sikker og pålitelig levering til sprinkleranlegget.

19 Brannkonsept Side 18 av 26 6 Rømning av personer 6.2 Rømningsstrategi Rømningsstrategien er følgende: Etasje Lokal Rømning via 1 Bolig svalgang til to uavhengig trappeløp som føres til sikkert sted. 2 Bolig svalgang til to uavhengig trappeløp som føres til sikkert sted. 3 Bolig svalgang til to uavhengig trappeløp som føres til sikkert sted. 4 Bolig svalgang til to uavhengig trappeløp som føres til sikkert sted. Tabell 8 Rømningsstrategi fra lokal 6.3 Generelle krav om rømning ARK Bygget skal være utført slik at de mennesker som oppholder seg i eller på bygget under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. En branncelle må utformes og innredes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Forbindelsen mellom oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest mulig retningsendringer. 6.4 Rømningsvei og fluktvei Antall rømningsveier ARK Rømning fra branncelle har utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang som fører videre til sikre steder Utforming av rømningsvei / fluktvei Dører Alle dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m. ARK/RIE Dør til og i rømningsvei skal ha fri bredde på minimum 0,9 m (modul 10M). Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen. Unntak kan gjøres for brannceller beregnet for mindre enn 10 personer. Ved evakuering skal rømningsdører kunne åpnes med ett enkelt håndgrep, også for barn, uten bruk av nøkkel, kort eller kode. Dører skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dører med selvlukker må dermed ha dørautomatikk med sikker strømforsyning i minst 60 minutt.

20 Brannkonsept Side 19 av 26 Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Trappeløp Bredde i hovedtrappeløp skal være minst 0,9 m. Rekkverk kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg. Trapper /trappetrinn i tilkobling til rømningsvei skal plasseres minst 0,8 m fra dør. Svalgang Svalgang som er lengre enn 30 m deles med bygningsdel og dør i klasse E 30-CS a. Øvrig utforming Plassering av utstyr i rømningsvei skal så langt det er mulig unngås. Ved plassering av utstyr i rømningsvei skal dette ikke hindre rømningspassasjen, og utstyret skal bestå av ubrennbare materialer og/eller tungt antennelige stoffer. Rømningsveier og fluktveier fremgår av branntegningene. Rømningsveier skal være egne brannceller (trapperom). Dette kravet gjelder ikke fluktveier, men de skal derimot sikres på samme måte som rømningsveier når det gjelder: Rømningsbredde (ingen løse gjenstander og flaskehalser) Rømningsdører (dørbredde, slagretning) Ledesystem (lys og merking)

21 Brannkonsept Side 20 av Avstand i fluktvei og rømningsvei ARK Avstand fra bolig til nærmeste rømningstrapp er under 30 m der hvor det finnes flere trapper, og under 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp. 6.5 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Brannalarmanlegg RIE Gystadmarka boligsameie FELT B2 skal det prosjekteres med brannalarmanlegg. Anlegget prosjekteres iht. Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm [8]. Brannalarmanlegget skal kobles opp mot brannvesenets 110-sentral for tidlig varsling og slokking. Detektor i boligene må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverommet. Dessuten må følgende være oppfylt: Det må være minst én detektor pr. etasje. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Optiske signalgivere må plasseres slik at de er synlige fra kjøkken og stue. Alarm utløst i leilighet varsler kun i leiligheten. Alarm utløst i fellesarealer varsler alle. Det anbefales at alarm utløst i boenheten som ikke er kvittert ut i løpet av 2 minutter, varsler alle. Ved utløst slokkeanlegg skal alle varsles. Manuelle meldere anbefales å installeres i trapperom ved hovedinngang. Denne utløser alarm som varsler alle. Panelet til alarmsentralen skal plasseres i umiddelbar nærhet av hovedadkomst for brannvesenet. Anlegget skal være adresserbart, og ved brannsentralen må det være et oversiktskart og adresser til plasseringen av detektorene. Dette bør lamineres og være tilgjengelig like ved alarmsentralen. Teksten på alarmtablået skal være lett forståelig slik at man raskt kan identifisere etasje om område den aktuelle detektoren er plassert i.

22 Brannkonsept Side 21 av 26 I tillegg til varsling kan alarmanlegget styre en rekke tekniske funksjoner. Dette gjelder i hovedsak følgende funksjoner: Lukking av alle dører og porter som står på holdemagnet. Stopp av ventilasjonsanlegg ved deteksjon av røyk i tilluft. Heis går til hovedetasje. Normalbelysning i områder med redusert belysning. Åpning av alle låste dører og sperringer tilknyttet sikkerhetssystemer Ledesystem RIE Byggverk i RKL4 er det ikke krav til ledesystem, men må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter.

23 Brannkonsept Side 22 av 26 7 Tilrettelegging for redning slokking 7.2 Manuell slokking RIV, ARK Byggverk i RKL4 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange plassert lett tilgjengelig innvendig i den enkelte boenhet. Manuelt slokkeutstyr er førstehjelpsutstyr, og er derfor ment brukt i et nødstilfelle og på en slik måte at en ikke selv setter seg i en farligere situasjon enn man allerede befinner seg i. Ved valg av brannslange skal det benyttes slanger tilrettelagt for bolig, hvor slangen bør være formfast og indre diameter på minimum 10 mm også ha spredemunnstykke. Lengde ved fullt uttrekk bør ikke være mer enn 30 m. RIV har ansvar for plassering av brannskap, RIBr viser forslag til plassering i branntegningene. Dersom det velges håndslokkere kan det velges mellom pulverapparater på minimum 6 kg med ABCpulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Alle installasjonene skal merkes og være i samsvar med NS-EN 671, NS-EN 3. Etterlysende plogskilt benyttes, og må plasseres slik at de normalt er belyst og lades av normal belysning. 7.3 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til bygg ARK, BH Generelt er det etablert tilgang for rednings- og slokkemannskap rundt bygningene. Hovedadkomst for brannvesenet er via bygningenes hovedtrapp. Det skal etablere kjørbar adkomst til fremsiden av byggene. Hovedadkomst for brannvesenet og plassering av brannalarmsentral er markert på branntegningene. Det må være takutspring over hovedadkomst dersom det er fare for nedfall av glass og bygningsdeler.

24 Brannkonsept Side 23 av 26 Gardermoregionens interkommunale brannvesen (GRIB) ønsker å følge Oslo brann- ogredningsetaten (OBRE) sine krav når det gjelder til adkomst: Minste kjørebredde: 3+ 0,5+ 0,5 meter (frem til oppstillingsplass) Maksimal stigning: 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde: 4 meter Terskelhøyde (fortauskant) 15 cm Svingradius: 13 meter Akseltrykk: 10 tonn Boggitrykk: 16 tonn Totalvekt 26,5 tonn Bredde oppstillingsplass 6,3 meter Belastning støttebein (74x74 cm) 19 tonn Tilgjengelighet i bygg ARK Informasjon for brannvesenet skal ligge ved hovedadkomst. Informasjonen må inneholde branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet og særlige farer. Lett forståelige branntegninger i A3-format bør lamineres og plasseres ved panelet til brannalarmsentralen. For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal bygget merkes i henhold til NS 4054 og NS Dette gjelder blant annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, stoppekran, hovedtavle og andre viktig installasjoner. Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede. Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200 mm eller Ø 300 mm. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling eller oppforet gulv ivaretas med luke i himling/gulv, eller ved at himling/gulv består av løse elementer. Avstand mellom inspeksjonsluker bør ikke være større enn 10 m. Rednings- og slokkemannskap må ha tilgang til alle områder ved bruk av ett nøkkelkort eller tilsvarende Vannforsyning RIV Utvendig vannforsyning er tilstrekkelig tilgjengelig fra brannkummer og -hydranter, beskyttet mot strålevarme. Avstanden fra brannobjektet bør være innenfor meter. Brannkummene skal være plassert slik at de er lett tilgjengelig både vinter og sommerstid. Maksimalt slangeutlegg fra kum til brannbil, og fra brannbil til angrepsvei skal ikke overstige 50 meter. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer slik at alle deler av bygningen dekkes. Plassering av kum merkes på vegg eller stake. Kapasiteten til slokkevann skal være 50 l/s, fordelt på minst to uttak.

25 Brannkonsept Side 24 av 26 8 Brannbeskyttelse under byggetid 8.2 Ansvar BH Byggherren har det øverste ansvar for brannsikkerheten under byggetiden. Dersom deler av bygget er åpent for publikum under byggetiden skal en særskilt brannplan opprettes, som beskriver hvordan arbeidet skal bedrives for å opprettholde et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Brannplanen skal i tilstøtende deler minst inneholde følgende: Brannvernorganisasjon og -planer Personalets brannvernopplæring Styring av materialflyt (logistikk) Utplassering av slokkeutstyr Rømningsveier Brannalarm Varme arbeider og ildspåsettelse Oppbevaring av gass og lagringstillatelse

26 Brannkonsept Side 25 av 26 9 Referanser 1. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), JD (Justis- og politidepartementet), LOV Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, nr 847 av 26. juni Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb, Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), MD (Miljøverndepartementet), (sist endret ). 5. Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) [TEK10], kommunal- og regionaldepartementet, bolig- og bygningsavdeling, , nr Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk [VTEK], Statens bygningstekniske etat HO-2/ Byggdetaljer NBI Brannbelastning i bygninger, Beregninger og statistiske verdier, Norges byggforskningsinstitutt. 8. Melding HO-2/98 Temaveiledning Brannalarm, Statens bygningsteknisk etat. 9. Melding HO-3/2000 Temaveiledning Røykventilasjon, Statens bygningsteknisk etat. 10. Byggdetaljer NBI Gjennomføringer i brannskiller, Norges byggforskningsinstitutt. 11. Byggdetaljer NBI Bruk av brennbar isolasjon i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt. 12. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb, 08. juni Byggdetaljer NBI Røykkontroll i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt. 14. Melding HO-3/2000 Temaveiledning Røykventilasjon, Statens bygningsteknisk etat.

27 Brannkonsept Side 26 av Tegninger Tegning Tittel Mål (A3) Tegnet Revidert Rev Br-01 Branntegning 1. etasje 1: C Br-02 Branntegning 2. etasje 1: C Br-03 Branntegning 3. etasje 1: C Br-04 Branntegning 4. etasje 1: C Tabell 9 Tegninger 9.3 Revisjonshistorikk Revisjon Dato Utført av Kvalitetssikret av Status H.P.L. C.F. Foreløpig H.P.L. C.F. Beskyttelse til vindeltrapp og brannvesenets angrepsvei til garasjekjeller H.P.L. I.P. Boligbygg uten garasjekjeller og bod flyttes opp til etasjene. Tabell 10 Revisjonshistorikk