Bjørnestien barnehage Horten BRANNKONSEPT

Transkript

1 Bjørnestien barnehage Horten BRANNKONSEPT

2 Ny Bjørnestien barnehage Oppdragsgiver Saksbehandler Horten Kommune as Gjermund Hybbestad Senior ingeniør Brann og risiko Mobil: Sign. Internkontroll Sign. Godkjent Gjermund Hybbestad Senior ingeniør Brann og risiko Mobil: Sign. Dato Revisjon Pro.nr. Dokumentnavn A Brannkonsept Status Foreløpig Revisjonshistorikk Saks- Intern- Rev Status Dato behandler kontroll Sign. - Foreløpig G.H A Foreløpig GH ÅF Infrastruktur AS Fakturaadresse: FE 1070, Hackås, Sverige Telefon: Faks: Org.nr.: MVA Internett: E-post: info.no@afconsult.com Facebook: Arnstein Arnebergs vei 28, 1366 Lysaker, Pb. 194, 1325 Lysaker Ranvikstranda 2B, 3212 Sandefjord Nittedalsgata 7, 2000 Lillestrøm

3 Sammendrag Rapporten gir en oversikt over branntekniske forutsetninger, krav og ytelsesnivåer som stilles til tilbygg for Bjørnestien barnehage i Horten kommune. Eksisterende bygg blir skilt fra nybygget som egen brannseksjon slik at nybygget har brutto grunnflate pr etasje mindre enn 600m². Eksisterende bygg er ikke omtalt/behandlet i dette brannkonsept. Det kan forutsettes at eksisterende bygg tilfredsstiller krav i nyere byggeforskrift av 1985 eller seinere. Dette er også angitt som minimumskrav iht Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eksisterende bygg har virksomhet som tilsier at det er registrert som særskilt brannobjekt. Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 2010 med veiledning, VTEK2010 (nettutgave ) er lagt til grunn for tilbygget. ÅF Infrastruktur as er engasjert av Horten kommune og har som oppgave å utarbeide brannkonsept og branntegninger for nybygget. Bygget skal brukes som barnehage og er i to etasjer. Loft over plan 2.etg skal brukes til teknisk rom for ventilasjon. Del av bygning som er i en etasje skal ha pultak. Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling. Avstand til annen bebyggelse og nabogrense vil være hhv 8,0m og 4,0m. Det etableres brannseksjonering mot eksisterende barnehage. Arealoversikt: Plan 1.etasje-ca 590 m² Plan 2.etasje-380 m² Plan loft teknisk rom for ventilasjon. Aktive brannvern tiltak: Heldekkende automatisk brannalarmanlegg, kategori 2 med direkte varsling til brannvesen. Kobles saman med brannalarmanlegg i eksisterende bygg. Ledesystem. Plan 1.etg har utgang direkte til terreng. Plan 2.etg har utgang til svalgang med utgang i hver ende. Pre aksepterte løsninger legges til grunn for de branntekniske løsninger. Page 2 (23)

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Generelt Beskrivelse av tiltak Tiltaksklasse Dokumentasjonsform Myndigheters krav og gjeldende regelverk Fravik fra preaksepterte ytelser soppgave Uavhengig kontroll av brannprosjektering Begrensning av ansvarsrett Grunnlag og forutsetninger Prosjekteringsgrunnlag Beskrivelse av byggverk Beskrivelse av virksomhet Produkter til byggverk Overordnet brannteknisk vurdering Rømningsstrategi Brannvesenets beredskap og utrykningstid Brannbelastning Risikoklasse Brannklasse Rømning Generelle krav Universell utforming Utforming av rømningsvei og fluktvei Dører i og til rømningsvei Trapperom Svalgang Avstand i rømningsvei og fluktvei Bæreevne og stabilitet Bærende bygningsdelers brannmotstand Aktive tiltak Automatisk slokkeanlegg Brannalarmanlegg Nødlys og ledesystem Innvendig brann- og røykspredning Brannseksjonering Brannceller Page 3 (23)

5 7.2.1 Branndører Vindu i branncellebegrensende bygningsdel Isolasjon i konstruksjoner Trapperom Røykventilasjon av trapperom Heis- og installasjonssjakt Røykventilasjon av sjakt Branncelle åpen over flere plan Overflate og kledning Taktekking Utvendig brannspredning Brannspredning mellom byggverk Horisontal brannspredning Vertikal brannspredning Tekniske installasjoner Ventilasjon Strategi for brannsikker ventilasjon Elektriske anlegg Gjennomføringer og oppheng Rør- og kanalisolasjon Tilrettelegging for redning og slokking Manuell slokking Rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til bygg Tilgjengelighet i bygg Vannforsyning Referanser Page 4 (23)

6 1 Innledning 1.1 Generelt ÅF er engasjert av Horten kommune for å utarbeide brannteknisk konsept for tilbygget. Denne branntekniske rapporten med tilhørende branntegninger gir en overordnet orientering om brannteknisk konsept, tiltak og funksjonskrav. Dokumentasjonen er utarbeidet til søknad om igangsettingstillatelse. 1.2 Beskrivelse av tiltak Adresse: Bjørnestien 26, 3188 Horten G.nr./B.nr.: 25/82 Tiltaket omfatter nytt tilbygg med barnehage i to etasjer. Nybygget skilles fra eksisterende barnehage med brannseksjoneringsvegg. Eksisterende bygg er derfor ikke omtalt i dette brannkonsept. Nybygget er utformet i delvis en etasje uten loft og to etasjer med loft som brukes til teknisk rom for ventilasjon. Det er svalgang som adkomst til plan 2.etg i tillegg til interntrapp. Bygget defineres som særskilt brannobjekt i henhold til Forebyggendeforskriften [5] Tiltaksklasse Bygget prosjekteres i brannteknisk tiltaksklasse 2 med begrunnelse at byggverket prosjekteres i risikoklasse 3 og brannklasse Dokumentasjonsform Myndigheters krav og gjeldende regelverk Tiltaket omfattes av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven [1]) og Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven [2]), med tilhørende sentrale forskrifter: Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), TEK10 [3]. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), SAK10 [4] Fravik fra preaksepterte ytelser Byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser i VTEK10 [6]. Ytelsesnivåer i veiledningen legges til grunn for prosjekteringen. 1.4 soppgave ÅF har ansvar for at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til Byggteknisk forskrift kapittel 2. Konseptet danner grunnlag for detaljprosjektering og utførelse. Alle fag er individuelt ansvarlig for å ivareta brannsikkerheten i sin prosjektering og utførelse, se tabell Page 5 (23)

7 Tabell Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av branntekniske tiltak. ID Firma Funksjon BH Horten kommune Byggherre / tiltakshaver PL Horten kommune Prosjektleder Re Arkitektur as Arkitekt / ansvarlig søker (SØK) RIB RIV RIE Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør VVS Rådgivende ingeniør elektro RIBr ÅF Infrastruktur AS Rådgivende ingeniør brann KPR RIBr Uavhengig kontrollør av brannprosjektering Det skal ikke avvikes fra løsningene angitte i denne rapport med mindre det er avklart annet med RIBr. ÅF innehar sentral godkjenning for ansvarsrett i prosjektering av brannkonsept i alle tiltaksklasser. Godkjenningen er gyldig til Uavhengig kontroll av brannprosjektering Det er krav til uavhengig kontroll av brannprosjekteringen. Kontrollen skal, iht. SAK10, sikre at målene for brannsikkerheten er oppfylt og beskrevet i dette konsept Begrensning av ansvarsrett Denne brannstrategien omhandler overordnet brannkonsept i henhold til Byggdetaljblad NBI Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll [7]. I tillegg til branntekniske funksjons- og ytelseskrav, angitt i dette konsept, er det angitt forslag til øvrige prosjekterende som vil forenkle detaljprosjektering og bygging. Forslag og anbefalinger til detaljprosjekterende merkes med kursiv tekst i egen tabell under hvert kapittel. Brannteknisk detaljprosjektering dekkes ikke av RIBr sin ansvarsrett og må gjennomføres av de ansvarlige for de fagområder som påvirkes av de branntekniske føringer som er gitt i denne rapporten. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger må derfor varsles og vurderes nærmere av ÅF i hvert enkelt tilfelle. Page 6 (23)

8 2 Grunnlag og forutsetninger 2.1 Prosjekteringsgrunnlag Følgende dokumenter har dannet hovedgrunnlag for brannteknisk prosjektering: Tabell Prosjekteringsgrunnlag. Dokument Dato Revisjon Utarbeidet av tegning: Plan tegninger og snitt Re Arkitektur AS 2.2 Beskrivelse av byggverk Tilbygg til eksisterende barnehage. Del av nybygg som er i en etasje skal oppføres i trekonstruksjon med pultak. Del av bygning i to etasjer oppføres i stålkonstruksjon med hulldekker mot plan 2.etg. Andre etasje oppføres i trekonstruksjon med takstoler på loft. Teknisk rom for ventilasjon skal etableres på loft. Det etableres svalgang for rømning fra plan 2.etg. Avstand til nabobygninger er mer enn 8,0m og avstand til nabogrense større enn 4,0m. Det etableres brannseksjonering mot eksisterende bygg slik at største brutto areal pr etasje ikke overstiger 600m². Nybygg Page 7 (23)

9 Nedenfor er en tabell med planlagt bruk, personbelastning og areal for de forskjellige etasjene. Tabell Byggets areal per etasje, virksomhet, risikoklasse og antatt personbelastning. Etasje Areal [m 2 ] Virksomhet/bruk Risikoklasse Brannklasse Personbelastning Barnehage 3 1 < Lager 3 1 <50 Loft - Teknisk rom 2 1 <5 2.3 Beskrivelse av virksomhet Hele bygget skal brukes som barnehage med tilhørende personalrom, lager og tekniske rom. Det forutsettes at det ikke er varig opphold i tekniske rom og lager., ENT, 2.4 Produkter til byggverk RIB Produkter til byggverk skal ha slike egenskaper at forskriftenes krav til det ferdige byggverket tilfredsstilles. Der dette er påkrevd skal produktene ha en ytelseserklæring og CE merking etter 1. juli Produkter markedsført i samsvar med byggevaredirektivet skal anses å ha tilstrekkelig godkjenning. Page 8 (23)

10 3 Overordnet brannteknisk vurdering 3.1 Rømningsstrategi, L Bygget skal være utført slik at de mennesker som oppholder seg i eller på bygget under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Rømning fra plan 1.etg er til terreng. Rømning fra plan 2.etg er ut på svalgang som har videre rømning til terreng i hver ende. Interntrapp brukes ikke til rømning. 3.2 Brannvesenets beredskap og utrykningstid Rednings- og slokkingsarbeidet utføres av Vestfold Interkommunale Brannvesen som er heltidsbemannet, og utstyrt med tanbil, stigebil etc. Beredskapen tilfredsstiller de krav som er gjeldene jfr forskrift om dimensjonering av brannvesen. Bygget ligger i boligområde og det er mer enn 8,0 m til annen bebyggelse og mer enn 4,0m til nabogrense. Det er liten fare for brannspredning til og fra nabobebyggelse. Det blir etablert brannseksjonering mot eksisterende bygg. Nærmeste brannstasjon er ca. 8,5 km unna bygget, og utrykningstiden til brannvesenet er mindre enn 10 minutter etter varsling. (Ref gule sider og kart funksjon) Page 9 (23)

11 3.3 Brannbelastning Byggherre Dimensjonerende brannbelastning er fastlagt på bakgrunn av statistiske verdier i NBIblad Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier [9]. Tabell Dimensjonerende brannbelastning per m 2 omhyllingsflate Område Brannbelastning [MJ/m 2 omhyllingsflate] Barnehage Risikoklasse Virksomhetens risikoklasse er bestemt på grunnlag av preaksepterte ytelser og tilsier risikoklasse 3 (RKL3) for barnehage. 3.5 Brannklasse Bygget har to måleverdige plan og plasseres i brannklasse 1 (BKL1). 4 Rømning 4.1 Generelle krav Hver branncelle skal ha minst én utgang til sikkert sted, eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige trapperom eller sikre steder. Unntak gjøres for rom uten varig personopphold. 4.2 Universell utforming Brannteknisk universell utforming ivaretas med åpningskraft mindre enn 30N og dører som har fri bredde 10M og tilpasset brannalarm som angitt i kap Ved bruk av skyvedører i fluktvei/rømningsvei må denne utformes slik at den er enkel i bruk og kun brukes i områder hvor det ikke er fare for oppstuvning. 4.3 Utforming av rømningsvei og fluktvei Dører i og til rømningsvei, RIE Alle dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m. Dører til det fri, til og i rømningsvei skal ha minimum 0,9 m fri bredde (modul 10M) fra virksomhet i risikoklasse 3. Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen. Unntak kan gjøres for brannceller beregnet for mindre enn 10 personer. Page 10 (23)

12 Dører beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maks 30 N. Dersom dørautomatikk brukes skal automatikken fungere i den tid som er nødvendig for redning og rømning (60 min) og må ha prioritert strøm eller UPS. Ved evakuering skal rømningsdører i fellesområdene kunne åpnes med ett enkelt håndgrep, også for barn, uten bruk av nøkkel, kort eller kode. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert Trapperom Trapperom er utformet som interntrapp og brukes ikke til rømning. Fri bredde i trappeløp skal være minst 0,9 m. Rekkverk kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg. Trapper /trappetrinn i tilkobling til rømningsvei skal plasseres minst 0,8 m fra dør Svalgang Svalgangen utføres slik at den tilfredsstiller forutsetningene om to uavhengige rømningsveier. Svalgangen må derfor ha minst utgang til terreng eller trapp i hver ende. Avstanden mellom trapper/utganger må ikke være over 60 m. Svalgangen må være minimum 1,2 m bred for at den skal fungere som flammeskjerm. I bygning med krav om universell utforming skal likevel svalgang ha fri bredde på minimum 1,5 m Avstand i rømningsvei og fluktvei Største avstand i branncelle til utgang er mindre enn 30m for alle brannceller i bygget. Det er ikke etablert rømningskorridor/-vei i bygget. 5 Bæreevne og stabilitet 5.1 Bærende bygningsdelers brannmotstand, RIB Bærende hovedsystem skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer som oppholder seg i og på bygget. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Kravene til bærende bygningsdelers brannmotstand gjelder generelt for alle bygningskonstruksjoner, og er derfor ikke avmerket på branntegningene. Tabell Krav til bærende konstruksjoner Bygningsdel Bærende hovedsystem Klassifisering R 30 [B30] Page 11 (23)

13 Sekundære, bærende bygningsdeler Etasjeskiller som ikke er stabiliserende Takkonstruksjon Trappeløp R 30 [B30] R 30 [B30] R 0 [B0] R 0 [B0] Brannseksjonering R 90M A2-s1,d0 [A 90] 1. I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og takkonstruksjon er beskyttet nedenfra med kledning K 2 10 B-s1,d0 [K1]. Isolasjonen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. 6 Aktive tiltak 6.1 Automatisk slokkeanlegg RIV, (RIE) Det er ikke krav om å installere automatisk slokkeanlegg i bygget. 6.2 Brannalarmanlegg RIE Bygget prosjekteres med brannalarmanlegg som skal dekke alle områder, og tilfredsstille brannalarmkategori 2. Anlegget prosjekteres iht. Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm [10] og NS-EN 54-serien. Brannalarmanlegget skal kobles opp mot brannvesenets 110- sentral for tidlig varsling og slokking. Anlegget skal tilkobles brannalarmanlegg i eksisterende bygg. Valg av detektor skal tilpasses bruken. For å unngå feilalarm skal områder hvor det normalt kan utvikles røyk ha termiske sensorer (kjøkken, tekniske rom etc.). Akustiske signalgivere må suppleres med optiske signalgivere. Manuelle meldere skal kun plasseres i fellesområder. Til nærmeste manuelle melder skal det ikke være mer enn 30 meter. Panelet til alarmsentralen skal plasseres i umiddelbar nærhet av hovedadkomst for brannvesenet. Anlegget skal være adresserbart, og ved brannsentralen må det være et oversiktskart og adresser til plasseringen av detektorene. Dette bør lamineres og være tilgjengelig like ved alarmsentralen. Teksten på alarmtablået skal være lett forståelig slik at man raskt kan identifisere etasje om område den aktuelle detektoren er plassert i. I tillegg til varsling kan alarmanlegget styre en rekke tekniske funksjoner. Dette gjelder i hovedsak følgende funksjoner: Lukking av alle dører og porter som står på holdemagnet. Åpning av alle låste dører og sperringer tilknyttet sikkerhetssystemer. Heis går til hovedetasje. Ledesystem Page 12 (23)

14 6.3 Nødlys og ledesystem RIE For å oppnå en rask og sikker rømning er det nødvendig å etablere tilstrekkelig lys og anvisninger. Nødlys og ledesystem skal fungere i minst 30 minutter. Alt sikkerhetsutstyr, som brannslokkere, brannmeldere, førstehjelp etc. merkes med røde henvisningsskilter. Etterlysende plogskilt kan benyttes der disse vil lades av normal belysning. Rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i svikt i den ordinære belysningen. Eksisterende barnehage har installert høytsittende elektrisk ledesystem og nødlys. Dette systemet anbefales også installert i nybygget barnehage. Valgt løsning anbefales ut fra at det er assistert rømning fra bygget og det er utgang til det fri fra alle brannceller. Bygget har ikke rømningsveier i form av korridor eller trapperom. Anbefalt løsning vil danne et helhetlig anlegg for bygget. 7 Innvendig brann- og røykspredning. 7.1 Brannseksjonering, RIB Bygget prosjekteres med automatisk brannalarmanlegg kategori 2 med direkte overføring til 110 sentral, brannenergien holdes generelt under 400 MJ/m 2, og største bruttoareal for en brannseksjon overstiger ikke 600 m 2. Nybygget er ikke delt opp i ulike brannseksjoner. Det skal etableres brannseksjonering mot eksisterende bygg slik at største brutto areal pr etasje for en brannseksjon er mindre enn 600m². Valgt brannseksjonering er vist på branntegninger. Brannmotstand Seksjoneringsvegg skal utføres i brannmotstand REI 90-M A2-s1,d0. Plassering av seksjoneringsvegg fremkommer i branntegningene. Seksjoneringsvegg benyttes for å dele opp store byggverk, og har som formål å hindre at brann sprer seg fra en seksjon av byggverket til en annen, med den forutsatte slokkeinnsats fra brannvesenet. Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare] og må kunne motstå mekanisk påkjenning. Isolasjonsmateriale som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 kan likevel benyttes når det er dokumentert ved prøvning at materialet ikke blir involvert i brannen i den forutsatte brannmotstandstiden. Dersom mekanisk motstandsevne (M) ikke er dokumentert ved prøvning, må seksjoneringsvegg utføres i tunge materialer som mur, betong eller lignende. Seksjoneringsvegg må være slik utført at den blir stående selv om byggverket på den ene eller andre siden raser sammen. I dette tilfelle er eksisterende bygg oppført i murte/støpte konstruksjoner og vil ha brannmotstand for å opprettholde sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Utførelse mot tak Page 13 (23)

15 Seksjoneringsvegg må føres minimum 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Innvendig hjørne Seksjonering ved innvendig hjørne må utføres slik at seksjoneringsveggen føres minimum 8,0 m frem og forbi hjørnet. Dører og vindu Vinduer og dører må plasseres, eller være beskyttet, slik at de ikke blir utsatt for mekanisk påkjenning ved nedfall av andre bygningsdeler. Vinduer og dører må ha tilsvarende brannmotstand som veggen. Vinduer må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Dører må ha klasse Sa. Dører som er klassifisert etter NS 3919, og som dermed ikke har Sa-klassifisering, må ha anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører må være lukket i en brukssituasjon eller ha automatikk som lukker døren ved deteksjon av røyk. 7.2 Brannceller Brannceller skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Valgt branncelleinndeling er angitt på vedlagte branntegninger. Ulike avdelinger, tekniske rom, ventilasjonsrom skal være egne brannceller. Branncellebegrensende vegger føres opp til branncellebegrensende etasjeskiller mot overliggende etasje. Overgang vegg/dekke skal ha samme brannmotstand som veggen for øvrig. Tabell Brannmotstand til skillende bygningsdel Skillende bygningsdel Branncellebegrensende bygningsdel Brannmotstand EI 30 [B30] Store hulrom må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m 2. Dette gjelder for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv. Branncelleoppdelingen må korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for øvrig Branndører, RIE Branndører skal minimum ha brannmotstand i henhold til tabell Dørenes brannmotstand er avmerket på branntegningene. Tabell Brannmotstand til dører Plassering Branncellebegrensende bygningsdel generelt Brannmotstand EI 2 30-S a Dører og luker som er klassifisert etter NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, og som dermed ikke har Sa-klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet.. Heisdører må ikke ha S a - klassifisering. Dører Page 14 (23)

16 benevnt C (selvlukkende) kan settes i åpen stilling ved hjelp av holdemagnet som utløses ved brannalarm Vindu i branncellebegrensende bygningsdel Vindu i branncellebegrensende bygningsdel skal ha tilsvarende klasse som veggen det står i. Glassflater med brannkrav skal være en passiv konstruksjon, og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand Isolasjon i konstruksjoner, RIB Isolasjon skal i hovedsak tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel gjøres ved at alle deler eller flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes. Dette gjelder alle bygningsdeler inklusive fasader, med mindre utformingen av fasaden i seg selv hindrer brannspredning mellom ulike brannceller. 7.3 Trapperom Trapp i bygget er utformet som interntrapp og brukes ikke til rømning Røykventilasjon av trapperom, RIV, RIE Trapperom er ikke i bruk som rømningsvei og er begrenset til to etasjer. Det er ikke behov for røykventilering av trapperom. 7.4 Heis- og installasjonssjakt, RIV Hei og installasjonssjakter skal utføres slik at faren for brann- og røykspredning mellom sjakt og tilliggende rom reduseres. Sjakter skal utføres med brannmotstand EI 30. Dersom det er behov for gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon, skal det brannsikres (tettes) ved gjennomføringen. Dører og luker til sjaktene må ha klasse S a [anslag og tettelist på alle sider] (EI 30-S a ), Alternativt til S a -klasse kan installasjonssjakt røykventileres. Heissjakt skal utføres som egen branncelle. Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede. Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200 mm eller Ø 300 mm. Page 15 (23)

17 7.4.1 Røykventilasjon av sjakt RIV Heissjakt og installasjonssjakt skal ventileres i topp. RIV har ansvar for dimensjonering av røykventilasjon i henhold til Melding HO-3/2000 Røykventilasjon [12] og NBI Røykkontroll i bygninger [11]. Installasjonssjakter som branntettes i dekke har ikke behov for røykventilering. 7.5 Branncelle åpen over flere plan Bygget er ikke utformet med branncelle åpen over flere plan. 7.6 Overflate og kledning Generelt skal overflater og kledninger ha branntekniske egenskaper iht. tabell Tabell Overflater og kledninger. Områder Overflater Kledninger Gulv Brannceller D-s2,d0 K 2 10 D-s2,d0 Rømningsvei B-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 D fl -s1 Nedforet himling i rømningsvei R 10 A2-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 Sjakter og hulrom B-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 Utvendig D-s3,d0 Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning, og må ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering (R 10). Brannvesenets tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling eller oppforet gulv ivaretas med luke i himling/gulv, eller ved at himling/gulv består av løse elementer. Avstand mellom inspeksjonsluker bør ikke være større enn 10 m. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig Taktekking Taket må tilfredsstille kravene til BROOF (t2) [Ta]. BROOF (t2) er produkt og materialavhengig. Materialer som kan antas å tilfredsstille klassen uten ytterligere dokumentasjon er teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater. Øvrig produkter må ha BROOF (t2) produktgodkjennelse fra leverandør. Page 16 (23)

18 8 Utvendig brannspredning 8.1 Brannspredning mellom byggverk Avstand til annen bygning og nabogrense er større enn hhv 8,0m og 4,0m. Det er ikke behov for brannvegg. Se kap 2.2 for situasjonskart. 8.2 Horisontal brannspredning Det er etablert tilfredsstillende kjølesone i fasade /yttervegg mellom etasjene. Kjølesone er utformet som branncellebegrensende og med li høyde som åpninger uten brannklasse. 8.3 Vertikal brannspredning For innvendig hjørne er det når avstand mellom åpninger er større enn 4,0m ikke krav om bruk av brannklassifiserte vinduer. Det forutsettes at vindusareal ikke utgjør mer enn 1/3 av veggareal. 9 Tekniske installasjoner 9.1 Ventilasjon RIV Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Dette innebærer nødvendig beskyttelse mot: Røykspredning i kanalnettet. Brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom. For å unngå brannspredning i ventilasjonsanlegget må det utføres i hovedsak av ubrennbare materialer, A2-s1,d0. Unntaksvis gjelder typegodkjente filtre, lydfeller etc. Avtrekkskanaler fra mindre kjøkken/tekjøkken/anretningskjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal typegodkjent for slik bruk Strategi for brannsikker ventilasjon RIV Det skal, i detaljprosjekteringsfasen, utarbeides en strategi som ivaretar forskriftskravene for brannsikker ventilasjon. Dette gjøres RIV i samarbeid med RIBr. Det anbefales å velge en løsning som er basert på by pass og trekk ut. Page 17 (23)

19 9.2 Elektriske anlegg RIE Tekniske installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, redning og slokking må utføres slik at de opprettholder sin funksjon i minst 30 minutter. Strømforsyning fra tavlerom til alarmgivere og nødlysanlegg etc. må beskyttes mot brann. For å sikre anlegget kan det benyttes funksjonssikker kabel som vil fungere i 30 minutter, eller legges kablene i innstøpte rør med overdekning på minst 30 mm. Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei hvis ikke kablene representerer liten brannenergi (under 50 MJ/løpemeter hulrom). Dersom brannenergien er over 50 MJ/løpemeter må kablene være ført i sjakt, eller over himling med samme brannmotstand som branncellebegrensende bygningsdel, eller at hulrommet er sprinklet. Kabelbroer skal ikke føres sammenhengende gjennom branncellevegger, men deles på hver side av veggen. Elektrobokser skal være godkjent for branncellebegrensende vegger, og skal ikke plasseres på samme sted på hver side av veggen. Installasjoner skal ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må kunne dokumenteres ved prøving eller beregning. Slik dokumentasjon skal foreligge hos leverandør (brannboks, brannpute, brannstøpemasse, o.l). 9.3 Gjennomføringer og oppheng RIE, RIV Kanaler, kabler og rør som føres gjennom branncellebegrensede vegger skal ikke svekke veggens brannmotstand. Kanaler og ventilasjonsutstyr må værer festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ved gjennomføringer av kabler, kanaler og rør skal innvendig brann og røykspredning hindres, samt brannspredning ved varmeledning i godset skal hindres. Alle sprekker i konstruksjoner og gjennomføringer av kanaler, rør og kabler gjennom brannskiller skal tettes på godkjent måte. Produktdokumentasjon skal være i henhold til NS-EN Prøving av brannmotstanden til tekniske installasjoner [17]. Det skal benyttes godkjent tettemateriale med dokumentert brannmotstand og sertifiserte systemer. Oversikt over disse fremgår i NBI Gjennomføringer i brannskiller [13] og unntak er beskrevet i VTEK Kanal som føres gjennom seksjoneringsvegg kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanal utstyres med lukkeanordning (f.eks. brannspjeld) som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen. Kanaler som går gjennom brannklassifiserte skillekonstruksjoner, må ha opphengsystem med samme brannmotstand som skillekonstruksjonen for å hindre at kanalen faller ned og det oppstår åpninger i konstruksjonen. For mer informasjon henvises det til NBI Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske installasjoner [14]. 9.4 Rør- og kanalisolasjon RIE, RIV Godkjente systemer og brannisolasjon benyttes ved gjennomføring i brannskiller. Minste akseptable isolasjonslengde er avhengig av brannskillets krav til brannmotstand og Page 18 (23)

20 kanaldimensjonen, og kan finnes i branndokumentasjonen for isolasjonsproduktet eller beregnes av ansvarlig prosjekterende. Samt skal kanalisolasjon samsvare med konseptet for brannsikker ventilasjon. Rør og kanalisolasjon skal tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar]. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L - s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate skal: isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei skal minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0 [PI]. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L - s3,d0 [PII]. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6, og i byggverk i brannklasse 2 og 3 må minst tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII]. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4, og i byggverk i brannklasse 1 må minst tilfredsstille klasse DL-s3,d0 [PIII]. Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII]. 10 Tilrettelegging for redning og slokking 10.1 Manuell slokking, RIV Det skal monteres brannslanger i bygget. Håndslokkeapparater kan supplere. Alle arealer må være dekket. Maks slangeuttrekk er 30 meter. Brannslangeskap skal ikke plasseres i trapperom eller være i konflikt med selvlukkende dører ved slangeutlegg. Slokkeutstyr skal merkes og være lett tilgjengelige. Høyde opp til underkant av brannskap bør ikke overstige 1 meter fra gulv. Brannslangen skal være formfast med innvendig diameter på minimum 19 mm og utstyrt med kuleventil. Alle installasjonene i felles område skal merkes og være i samsvar med NS-EN 671, NS- EN 3. Etterlysende plogskilt benyttes, og må plasseres slik at de normalt er belyst og lades av normal belysning Rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til bygg, RIB, L Generelt skal det etableres tilgang for rednings- og slokkemannskap rundt bygningen. Det skal tilrettelegges for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverket. Alle etasjer skal kunne nås med brannvesenets høyderedskap. Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Page 19 (23)

21 Det er trafikkert vei rundt bygget med kjørbar adkomst. Hovedatkomst for brannvesenet og plassering av brannalarmsentral er hovedinngang for barnehage. Inngang er markert på branntegningene og det er montert nøkkelsafe for tilkomst. Kjøreadkomst brannvesen Uttak slokkevann Angrepsvei brannvesen Det må være takutspring over hovedatkomst dersom det er fare for nedfall av glass og bygningsdeler. Krav på adkomst og oppstillingsplass. Minste kjørebredde: Maksimal stigning: 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde: 4 meter Terskelhøyde (fortauskant) 15 cm Svingradius: Akseltrykk: Boggitrykk: Totalvekt Bredde oppstillingsplass Belastning støttebein (74x74 cm) Tilgjengelighet i bygg 3,5 meter (frem til oppstillingsplass) 13 meter 10 tonn 16 tonn 26,5 tonn 6,3 meter 19 tonn, RIE Informasjon for brannvesenet skal ligge ved hovedadkomst. Informasjonen må inneholde branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet og særlige farer. Lett forståelige branntegninger i A3-format bør lamineres og plasseres Page 20 (23)

22 ved panelet til brannalarmsentralen. For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal bygget merkes i henhold til NS 4054 og NS Dette gjelder blant annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, hovedtavle og andre viktig installasjoner. Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede. Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200 mm eller Ø 300 mm. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling eller oppforet gulv ivaretas med luke i himling/gulv, eller ved at himling/gulv består av løse elementer. Avstand mellom inspeksjonsluker bør ikke være større enn 10 m Vannforsyning RIV, L Utvendig vannforsyning er tilstrekkelig tilgjengelig fra brannkummer og -hydranter, beskyttet mot strålevarme. Avstanden fra brannobjektet bør være innenfor meter. Brannkummene skal være plassert slik at de er lett tilgjengelig både vinter- og sommerstid. Maksimalt slangeutlegg fra kum til brannbil, og fra brannbil til angrepsvei skal ikke overstige 50 meter. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer slik at alle deler av bygningen dekkes. Plassering av kum merkes på vegg eller stake. Kapasiteten til slokkevann skal være 20 l/s når det er småhusbebyggelse. Brannhydranter skal merkes på situasjonsplanen. Page 21 (23)

23 11 Referanser 1. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), MD (Miljøverndepartementet), (sist endret ). 2. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), JD (Justis- og politidepartementet), LOV Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) [TEK10], kommunal- og regionaldepartementet, bolig- og bygningsavdeling, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) [SAK10], kommunal- og regionaldepartementet, bolig- og bygningsavdeling, Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, nr. 847 av 26. juni Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk [VTEK], Statens bygningstekniske etat HO-2/ Byggdetaljer NBI Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. Norges byggforskningsinstitutt. 8. FOR nr. 729: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, JD (Justis- og beredskapsdepartementet). 9. Byggdetaljer NBI-blad Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. Norges byggforskningsinstitutt. 10. Melding HO-2/98 Temaveiledning Brannalarm, Statens bygningstekniske etat. 11. Byggdetaljer NBI Røykkontroll i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt. 12. Melding HO-3/2000 Temaveiledning Røykventilasjon, Statens bygningstekniske etat. 13. Byggdetaljer NBI Gjennomføringer i brannskiller, Norges byggforskningsinstitutt. 14. Byggdetaljer NBI Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske installasjoner, Norges byggforskningsinstitutt. 15. Byggdetaljer NBI Bruk av brennbar isolasjon i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt. 16. Standard Norge. (2009). NS :2009: Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk 17. Standard Norge (1999). NS-EN : Prøving av brannmotstanden til tekniske installasjoner. Del 1: Kanaler. 18. Standard Norge. (2013). NS 3960: Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. 19. Lading av elektrisk biler. (2014). Samarbeidsprosjekt mellom DSB, NEK, Elbilforeningen og NELFO. Page 22 (23)