NOTAT OM VALGREGLEMENT FOR LANDSMØTENE

Til: Arbeidsutvalget Fra: Ketil Heyerdahl Dato: Fredag 15. november 2011 Sak nr: 11-762 NOTAT OM VALGREGLEMENT FOR LANDSMØTENE Innledning Nedenfor diskuterer jeg først hvordan valgene bør gjennomføres. Deretter setter jeg opp et forslag til reglement. Så følger en gjennomgang av vedtektenes avstemningsregler. Og til slutt følger en redigert versjon av forslaget fra Sven Arne Buggeland (som var leder av valgkomiteen under LM 2011) med kommentarer fra Astrid Dalehaug Norheim og Arild Berg Karlsen (som var ordstyrere under LM 2011). Jeg vil presisere at jeg i utgangspunktet tar for meg avstemningsreglene under valgene. Det er det jeg er bedt om, og det er her konsekvensene blir størst om det gjøres feil. Men en del av det jeg skriver om vil også få betydning for de øvrige avstemningene. Særlig vil det kunne gjelde vedtektsendringer. Det vil være opp til ordstyrerne hvor langt de vil følge nedenstående veiledning under f. eks. behandlingen av vedtektene. Forhold mellom valgreglement og veiledning Jeg tror at selve valgreglementet kan være svært kort. Det viktigste vil ligge i en veiledning, som kan bygge på gjennomgangen nedenfor, og kan være ganske lik denne. Den bør være en trinn-for-trinn-gjennomgang av avstemningene, og bør være lest og behandlet av ordstyrere og tellekorps. Plassering av valgreglementet Etter vedtektenes 22 a skal landsmøtet ved konstituering «godkjenne dagsorden og forretningsorden». Jeg tror det er fornuftig å gjøre valgreglementet til en del av forretningsordenen. Forretningsordenen behandler tilsvarende spørsmål, den sendes ut på forhånd slik at delegatene kan ta stilling til den før møtet, og den er enkel å endre (i motsetning til vedtekter, som kunne vært en alternativ plassering) etter som en vinner erfaring, endog i løpet av møtet. Dette innebærer at ordstyrerne under konstitueringen går gjennom valgreglementet, og tar det opp til avstemning sammen med den øvrige forretningsorden. Som en del av konstitueringen skal det også velges et tellekorps. Antallet som skal velges vil kunne variere, så her bør ordstyrerne stå noenlunde fritt. Det bør velges et tellekorps som utfører følgende funksjoner: Teller opp og holder rede på antall delegater som er tilstede i salen Har kontroll på dørene under avstemningen Teller antall stemmer Ansvaret for valgene Etter min oppfatning bør ordstyrerne ha ansvaret for valgene. Ordstyrerne har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av møtet, valgene er kanskje det viktigste punktet i løpet av landsmøtet, og ligger således klart innenfor deres ansvarsområde. Forslag valgreglement, side 1

Under en avstemning bør kommandolinjene være klare, slik at det ikke blir tvil om hvem en skal henvende seg til med spørsmål, innsigelser, etc. Det sikres best ved at ordstyrerne, som leder møtet, også leder avstemningen. Avstemningen innebærer mange forskjellige funksjoner. Det er hensiktsmessig at alle disse funksjonene samles på ett sted. Kontroll på antall stemmeberettigete Når valgene begynner må ordstyrerne gjøre det klart for forsamlingen at det innebærer stengte dører så lenge avstemningen varer. Det bør være funksjonærer til stede for å passe på at ingen går inn eller ut. Det vil sannsynligvis også være hensiktsmessig at ordstyrerne lar det være en kort pause mellom kunngjøring av at avstemningen skal begynne og selve avstemningen, slik at delegatene kan gjøre nødvendige ærend. Etter at dørene er låst må antall delegater telles opp. Dette gjøres ved at hvert enkelt medlem av tellekorpset teller opp antall stemmeberettigede innen sin «seksjon», og foregår på samme måte som ved avstemningen: Ordstyrerne beordrer delegatene til å vise stemmesedler ved håndsopprekning, og gir beskjed om når hendene kan tas ned igjen. Etter at tellekorpset har er ferdig med opptellingen meddeles antallet til ordstyrerne, som noterer det ned og opplyser forsamlingen om det. Og som nevnt innebærer dette at ingen slipper inn eller kan gå ut inntil avstemningen er gjennomført. Hvis det likevel er nødvendig (bør være prekært) må den som ønsker å forlate salen ta med seg sin stemmeseddel og avlevere den til tellekorpsets representant ved døren. På den måten vil tellekorpset ha oversikt over hvem som er ute, og hvor mange. Hver gang en person går ut eller kommer inn skal tellekorpset stoppe valgene, registrere hvem som forlater eller kommer tilbake til salen, motta eller kreve inn stemmeseddel, og opplyse om nytt tall på antall stemmeberettigete til ordstyrerne. Dette er litt omstendelig, men jeg har tro på at det i seg selv virker disiplinerende. For øvrig bør det helst bare være én dør som er tilgjengelig for slike nødstilfeller, og den bør være så nære dirigentbordet som mulig. Type valg NJs vedtekter hjemler tre typer valg, men etter min oppfatning er det bare to typer som skal brukes under landsmøtet. Saken er at det finnes såkalte generelle stemmeregler i 40, som hjemler opptelling av stemmesedler ved håndsopprekning, skriftlig avstemning samt muntlig avstemning ved navneopprop. Her er vilkåret for skriftlig avstemning at 1/3 av de fremmøte krever det. Så finnes det i tillegg egne regler for landsmøtet i 22 c. Her heter det at dersom «20 eller flere delegater krever det, skal avstemningen foretas skriftlig». Her må det være slik at spesialregler går foran generelle regler, og følgelig er det tilstrekkelig med 20 delegater for å få skriftlig avstemning. Vi må ytterligere konkludere med at det bare er to aktuelle avstemningsmåter, nemlig ordinær avstemning med håndsopprekning av stemmesedler, samt skriftlig avstemning. Om tellekorpset Det er viktig at tellekorpset fungerer godt og nøyaktig. Hvert enkelt medlem av tellekorpset bør ha ansvaret for en lett avgrensbar enhet, her kalt seksjon. Det hadde vært ønskelig at seksjonene er plassert med så stor innbyrdes avstand at telleren kan gå mellom seksjonene under opptellingen. Det er viktig at delegatene ikke beveger seg under valgene, slik at telleren hele tiden er klar over det nøyaktige antall stemmer innen sin seksjon. I tillegg til tellerne bør tellekorpset også ha en eller flere dørvakter (avhenger av antall dører) som kontrollerer at dørene er låste, holder rede på hvem som går ut/inn og tar vare på stemmesedlene deres når de er ute. Det er også disse vaktene som bryter inn i valgene og meddeler at en person er i ferd med å gå ut eller har kommet tilbake, og hva som da skal være det korrekte antallet stemmer. Forslag valgreglement, side 2

Det har vært foreslått at hver teller skal telle to seksjoner, og at tellerne skal sammenlikne resultatene med hverandre for å få sjekke at det er telt riktig. Jeg tror at det ikke er nødvendig. Ved at det telles både mot, avholdende og for kan telleren sammenlikne resultatet med det antall stemmer som skal være i seksjonen. Dessuten vil dette forlenge avstemningen mer enn nødvendig. I tillegg til at hver teller skal telle sin seksjon, må det avklares hvem som teller dørvakten(e). Telleren regner med seg selv i sin seksjon, selv om vedkommende i utgangspunktet sitter et annet sted. Til sist gjenstår spørsmålet om hvor mange tellekorpset skal bestå av, og hvem de skal kunne velges blant. Først antallet: Dette må avgjøres fra gang til gang, og er avhengig av de geografiske tilstander i lokalet. Men det er viktig at seksjonene ikke er for store, og antallet tellere blir uansett lik antallet seksjoner pluss dørvakten(e), som igjen er avhengig av antall dører som skal voktes. Tellekorpset bør velges blant delegatene. Jeg tror det føles riktig at man telles av «sine egne», og det gir en viss legitimitet. Forretningsorden i forbindelse med valgene Det har vært praktisert en forretningsorden hvor det gis én «valgtale» for hver kandidat. Ved ukompliserte valg hvor det ikke stiller noen motkandidater fungerer dette bra. Men det blir problematisk der det kommer motkandidater. En kandidat kan bli skjøvet nedover listen og stilles opp mot ulike kandidater. Skal vedkommende få flere valgtaler da? Og skal det være adgang til debatt etter en valgtale? I bunn og grunn er det her to hensyn som står mot hverandre: Effektivitet mot demokrati. En valgtale pr. kandidat er effektivt, men det kan lett oppstå situasjoner der dette kan oppfattes som udemokratisk. Eksempel: Det fremmes et benkeforslag på en kandidat, og det holdes en valgtale for vedkommende. En delegat kjenner historien til kandidaten, og vet at det underslås ubehagelige fakta. Å nekte vedkommende å ta ordet om dette er udemokratisk. Jeg tror det har vært lagt for stor vekt på effektiviteten. Det har vært en tendens til at valgene blir sett på som mindre viktige, at de nærmest er en litt omfattende sandpåstrøing av valgkomiteens innstilling. Og jeg synes det er en skjevhet mellom tiden som går med til diskusjon av vedtakene, og tiden som settes av til diskusjon av kandidatene. Følgelig tror jeg det er riktig at det settes av tid tid diskusjon av kandidatene. Hvordan dette i praksis skal løses er jeg usikker på. Taletiden kan settes kort, og det kan settes sterke begrensninger på taletid, antall taler og replikker. Og uansett vil de fleste være klar over at å bruke mye tid til å fremme en kandidat kan være et tveegget sverd. Men det står for meg som grunnleggende udemokratisk å videreføre den praksisen vi har i dag. Det er ordstyrerne som må takle dette. Men jeg vil foreslå at ordstyrerne under valgene gir ordet til en valgtale på to minutter pr. kandidat pr. valg, og etter valgtalen åpner for en begrenset diskusjon med ett minutts taletid, og at ordstyrerne er raske med å sette strek. Dette vil innebære at det må settes av mer tid til valgene. Hvordan gjennomføre en ordinær avstemning med håndsopprekning Ordstyrerne gir beskjed til tellekorpset om å gjøre seg klare. Deretter klargjør ordstyrerne temaet for avstemningen. For hver avstemning telles det opp antall stemmer mot, avholdende og for. Følgelig blir det tre avstemninger på hvert forslag. Forslag valgreglement, side 3

Dette kan virke litt omstendelig, men jeg tror det er fornuftig, og i praksis en rask metode. De aller fleste avstemningene er enstemmige, og en fornuftig ordstyrer vil da, uten at det er nødvendig å aktivisere tellekorpset, raskt be om at de som er mot forslaget viser stemmesedler, deretter be de som er avholdende om å vise stemmesedler. Dersom det er ingen mot og ingen avholdende er forslaget enstemmig vedtatt. Og der det avgis stemmer både for og mot er det uansett viktig at alle kategoriene blir talt opp. Som en ser: Rekkefølgen på avstemningen er viktig for å spare tid: Man teller først opp de som er mot, deretter de som er avholdende, til slutt de som er for. Hvis det er null avgitte stemmer på de to første avstemningene er det ikke nødvendig å telle opp antallet som er for. Et siste poeng knyttet til opptellingsmetoden: Etter min oppfatning har valg (og andre avstemninger) ved akklamasjon visse prinsipielt uheldige sider. Akklamasjoner hindrer et eventuelt mindretall å bli synliggjort, og åpner for spekulasjoner om dette. Ordstyrerne dirigerer avstemningen, og sier fra når delegatene skal vise stemmeseddel, og når de kan ta ned hånden. Tellerne noterer ned antall stemmer mot, for og avholdende. Etter at avstemningen er gjennomført kommer tellekorpset opp til dirigentbordet og avleverer stemmetall. Ordstyrerne regner sammen og presenterer resultatet. Om ordstyrerne ønsker det kan dette delegeres til andre ved dirigentbordet. Dersom det er avvik mellom antall avgitte stemmer og antall stemmer som skal være tilstede i salen må ordstyrerne vurdere om det skal gjennomføres en ny avstemning, her bør det vises litt romslighet for ubetydelige og små feil. Her må det skytes inn at i utgangspunktet skal det ikke kunne skje en feilrapportering: Hver enkelt teller vet hvor mange delegater vedkommende har i sin seksjon, og dersom håndsopprekningen ikke stemmer med dette antallet må telleren be om at ordstyrer gjennomfører opptellingen i denne seksjonen en gang til. Det må her sies at det å tilhøre tellekorpset vil bli mer krevende enn det har vært tidligere ved at feiltelling umiddelbart vil bli avdekket. Jeg tror det er hensiktsmessig at ordstyrerne har et skjema hvor alle seksjonene er listet opp, og hvor hver seksjons stemmeberettigede er notert, og hvor det er felt for mot, avholdende og for. Om det er ønskelig kan dette skjemaet også vises på skjermen, slik at opptellingen får et visst «live»-preg. Utfylt skjema overleveres protokollførere, og oppbevares inntil protokollen er godkjent. Dersom det i løpet av opptellingen oppstår tvil om det opprinnelig fastsatte antall stemmer virkelig er korrekt, bør avstemningen stanses av ordstyrerne, og antall stemmer telles opp på nytt inntil en er sikker på at tallet er riktig. Etter det foreslåtte valgreglementet skal en person anses valgt dersom vedkommende har fått mer enn 50 % av de avgitte stemmene, når blanke og forkastede ikke regnes med. Og dersom det er mer enn to kandidater som stiller til valg, og den som har fått flest stemmer ikke har fått mer enn 50 %, så skal den personen som har fått færrest stemmer strykes og ny valgomgang gjennomføres. Et noe krevende spesialtilfelle oppstår dersom de to kandidatene med færrest stemmer har fått det samme antall stemmer. Problemet her er at en stemme fra eller til kan avgjøre valget. Dersom det er få stemmer på de to er det ikke noe problem, da kan begge strykes uten problemer. Men hvis det er mange vil de tre fremgangsmåtene (stryking av A, stryking av B eller stryking av både A og B) kunne avgjøre valget og bare en stemme fra eller til vil kunne avgjøre hvilken fremgangsmåte som blir benyttet. Derfor bør en, dersom de to siste kandidatene har mange stemmer bak seg, først foreta et nytt valg, i det håp at det da peker seg ut én kandidat som kan strykes. Dersom det nok en gang blir stemmelikhet kan to fremgangsmåter benyttes: Loddtrekning eller at begge strykes. Som hovedregel vil jeg tro at loddtrekning vil være det riktige, og vil også peke på at en slik fremgangsmåte er nevnt i NJs vedtekter 40 B annen setning, riktignok i en annen sammenheng. Som en ser: Her er det en del skjønnsmessige avveininger som kan være problematiske for ordstyrerne. Særlig kan det være vanskelig å avgjøre om det er «få» eller «mange» som stemmer på de to kandidatene med færrest stemmer. Her kan det være en viss veiledning i å ta utgangspunkt i at det er «få» dersom de to kandidatene til sammen har færre stemmer enn kandidaten foran. Forslag valgreglement, side 4

Hvordan gjennomføre en skriftlig avstemning Her vil jeg gjerne følge opp forslaget fra Norheim/Karlsen om forhåndstrykte stemmesedler. Jeg ser her for meg ark med en særegen farge, og som er delt opp ved hjelp av et linjemønster i 12 felt. I hvert felt står det f. eks. «Stemmeseddel LM 2013, avstemning x», hvor x varierer fra 1 til 12. Delegatene kan så, dersom det blir bruk for stemmesedlene, dele opp disse i tråd med linjemønsteret. Hvis det hadde vært mulig å få tak i perforerte ark hadde det selvsagt vært utmerket. Som nevnt krever en skriftlig avstemning at minst 20 delegater krever det. Det bør neppe være formkrav til et slikt krav, en avstemning med håndsopprekning av stemmeseddel der temaet er hvor mange som ønsker en skriftlig avstemning må være tilstrekkelig. Likedan vil en liste med underskrifter hvor en krever skriftlig avstemning måtte godtas. Det vil her ikke være nødvendig å få rede på hvor mange som er mot og avholdende, slik at en enkel opptelling fra dirigentbordet av antallet som stemmer for en skriftlig avstemning vil være akseptabel. Også her ledes avstemningen fra dirigentbordet. Avstemningen begynner ved at dirigentene klargjør avstemningstemaet. Rent konkret innebærer det hva delegatene skal skrive på stemmesedlene. Når det gjelder valg vil dette være navnet på den kandidaten som en vil gi sin stemme til. Av praktiske grunner kan det være fornuftig å skrive dette på den siden som ikke er forhåndstrykt. Dirigenten gir så beskjed til tellekorpset om når de skal begynne innsamlingen av stemmesedler. Tellerne samler dem inn, og bringer dem opp til dirigentbordet. Dirigentene leder opptellingen av stemmesedler. Rent praktisk kan det gjøres ved at tellerne bes legge stemmesedlene i hauger som det minst vil være tre av: En for kandidat A, en for kandidat B, og en haug for blanke og forkastede stemmer. Forkastede stemmer vil være stemmer som har skrevet noe annet enn avstemningstemaet, eller der det er usikkert hva vedkommende har ment, eller der nummeret på stemmeseddelen ikke stemmer overens med det oppgitte nummeret. Så starter opptellingen av haugene. Her bør en telle opp alle stemmene. Dirigentene bestemmer hvem som skal telle hvilke hauger, og det er viktig at tellekorpset da står i nærheten av dirigentbordet, klare til innsats. Etter at haugene er telt opp meddeler dirigentene resultatet av avstemningen. Dirigentene meddeler både antall stemmer til hver enkelt kandidat, samt antall blanke og forkastede stemmer. Rekkefølgen kan godt være etter følgende rekkefølge: Først meddeles antall blanke/forkastede stemmer, deretter meddeles kandidatene i stigende rekkefølge. Forslag til valgreglement 1. Det velges et tellekorps bestående av x medlemmer. Tellekorpset assisterer dirigentene under avstemninger. 2. Ved valg av en person er valget ikke avgjort før en av kandidatene har oppnådd mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Blanke, forkastede og avholdende stemmer regnes ikke med ved opptellingen av antall avgitte stemmer. 3. Dersom valget ikke blir avgjort ved første votering, holdes omvalg idet man for hver ny valgomgang utelater den kandidat som fikk færrest stemmer ved den foregående votering. Forslag valgreglement, side 5

Gjennomgang av vedtektenes avstemningsregler Vedtektene inneholder en del regler knyttet til avstemninger i 22. Her følger en oppsummering av disse, og det pekes på situasjoner som kan være problematiske. 1. Utgangspunktet er alminnelig flertall, dvs. at det er flere som stemmer for enn som stemmer mot. Her må det være riktig at blanke og forkastede stemmer ikke regnes med. Det samme gjelder stemmeberettigede som ikke er tilstede. Eksempel: Det er 149 stemmeberettigede på landsmøtet. 70 stemmer for et forslag, 69 stemmer mot, 5 er ikke tilstede og 5 stemmer er blanke/forkastet. Forslaget er vedtatt. 2. Landsmøtet kan vedta å behandle saker som ikke er satt opp på dagsorden. Men vilkårene er strenge: Det krever 4/5 flertall av «samtlige stemmeberettigede». Det første problemet er hva som menes med «samtlige stemmeberettigede». Etter vedtektene er det 149 delegater. Hva så hvis ikke alle har møtt, slik at det f. eks. bare er 145 delegater. Etter min oppfatning er delegater som ikke har møtt opp og følgelig ikke registrert ikke stemmeberettiget, slik at 4/5 skal regnes av 145. Hva så om det er tre personer som har fått permisjon fra møtet? Her vil jeg falle ned på samme resonnement, slik at 4/5 skal regnes av 142. Men flere årsaker til å redusere «antall stemmeberettigede» ser jeg ikke at det er adgang til. Følgelig vil personer som er fraværende uten permisjon, samt blanke og forkastede stemmer, alle regnes med blant de som stemmer nei. Eksempel: Det er i utgangspunktet 149 stemmeberettigede. 5 kommer ikke til landsmøtet, og 5 har fått gyldig permisjon. Følgelig skal 4/5 regnes av 139. 4/5 av 139 er 111,2. Følgelig må det være 112 eller flere som stemmer for forslaget. 3. Det kreves 2/3 flertall ved vedtektsendringer. Dette er en verneregel, og gode grunner taler da for at en praktiserer dette på en tilsvarende måte som ovenstående, dvs. at de som ikke har møtt og permisjoner trekkes fra, mens blanke, forkastede og fraværende stemmer regnes som nei-stemmer. Til sist: Jeg vil få antyde at det viktigste ikke er at reglene er «riktige», men at en på forhånd er enige om hvordan de skal praktiseres, Forslag fra Sven Arne Buggeland med kommentarer fra Astrid Dalehaug Norheim og Arild Berg Karlsen Forslagene fra Buggeland står skrevet i svart, mens kommentarene fra Norheim og Karlsen står i blått. Etter vår oppfatning ble ikke valgene på Landsmøtet tilfredsstillende gjennomført: Antall stemmeberettigede delegater ble ikke telt opp og dørene lukket Tellekorpset klarte ikke å telle riktig, ved avstemningen om 15. plass i landsstyret Ordstyrer oppdaget ikke at summeringen måtte være feil Blanke stemmer ble talt med, ved den skriftlige avstemningen som fulgte Stemmetallene på skjermen var feil, ved kampvoteringer om varaplass Stemmetall ble ikke oppgitt, ved påfølgende kampvoteringer om varaplass Rotet fikk trolig konsekvenser for resultatet, i alle fall hva angikk 15. plassen. Vi foreslår at NJ utarbeider et mer detaljert reglement for gjennomføring av valgene, som kan supplere de generelle stemmereglene i vedtektenes 40. Her bør/kan fremgå: Forslag valgreglement, side 6

Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av valgene og hvem som sitter ved hans/hennes side og bistår, om det oppstår tvil eller uenighet underveis. Det må vere ein grundig opplæring av tellekorps. Det er viktig at det er avklart om det er teljekorps eller ordstyrar som skal sjekke at røystetalet stemmer overeins med talet på delegatar i salen. At antall stemmeberettigede delegater skal telles opp før valgene. Støtter forslaget. At dørene skal lukkes til valgene er gjennomført. Vi støtter forslaga, men vi opplevde i praksis at det er ei utfordring at vi ikkje kan vite kor lang tid vala tek. Denne gongen hadde to fått permisjon klokka kvart på tre. Dermed måtte dei forlate salen midt i valet. Så lenge vi ikkje kan vite kor lang tid vala tek, må det finnast ei løysing på slike problemstillingar. Den har vi ikkje her og no. At tellekorpset må være så stort at to kan telle hver sin seksjon av salen. Er ikke de to overens, foretas omtelling umiddelbart. Støtter forslaget. At stemmetallene skal stemme overens med antall delegater i salen. Støtter forslaget. At resultatet først kunngjøres når opptellingen er korrekt. Støtter forslaget. At stemmetallet kunngjøres i salen og refereres i landsmøtereferatet. Dersom dette skal gjennomførast, betyr det at det er slutt på val ved akklamasjon. Då må alle val gjennomførast ved at dei som røystar for foreslått kandidat viser røysteteikn og deretter må vi be dei som røystar blankt om å vise røysteteikn. Slik kan vi faktisk få vite røystetalet. Det er sjølvsagt mogeleg at ein først har akklamasjon og at ordstyrar deretter ber alle vise røysteteikn. Men landsstyret må vurdere om det er dette ein ynskjer. Det kan sjølvsagt vere ein føremon at dersom ein kandidat får mange blanke røyster, vil det kome fram. Det gjer det ikkje ved akklamasjon. Forlag til nytt punkt i eit valreglement: Nummererte røystesetlar. Ved skriftleg val skal dei utdelte røystesetlane til kvar kandidat vere nummererte 1, 2, 3 osb. Når det er skriftleg val oppgjev ordstyrar kva nummer på røystesetelen som skal brukast. Røystesetlar med anna nummer blir forkasta. Slik kan vi unngå at det blir levert inn for mange røystesetlar. Skriftlig avstemning dekkes av vedtektene, men hvorvidt det var 1/3 av de stemmeberettigede delegatene som krevde dette på landsmøtet, er vi sant å si usikre på. Ifølge 22 c i vedtektene skal det gjennomførast skriftleg val dersom 20 eller fleire av delegatane krev det, ikkje 1/3. Det skapte også forvirring at hver kandidat bare fikk én valgtale uansett hvor mange ganger vedkommende deltok i en kampvotering, og at denne beskjeden kom umiddelbart før valget. Det ville nok vært fordelaktig om det allerede når valgkomiteen la frem sin innstilling, var klart hvordan møteledelsen tenkte å gjennomføre valget. Vi støttar at ordstyrarane opplyser om korleis valet vil bli gjennomført når valkomiteen legg fram innstillinga si. Derimot meiner vi det var riktig å kun tillate ein valtale per kandidat. Vi registrerte at mange i salen nikka då vi heldt fast på at det berre skulle vere ein valtale per kandidat. Ein ny valtale for kvar gong ein kandidat blir sett opp mot ein foreslått kandidat, vil hale ut valet. Det vil uansett vere kort tid frå førre valtale for den same personen, truleg få minutt. Det vil då vere overflødig med ein ny valtale. Det vil også føre til at ein kandidat som vert sett opp fleire gonger totalt sett vil få langt meir valkamptid enn motkandidaten. Vi er også usikker på om det er til fordel for kandidaten som får gjentekne valtalar for seg sjølv med sekundars eller minuttars mellomrom. For øvrig er vi uenige i denne begrensningen, og mener at det også under valgene bør være åpent for alminnelig meningsutveksling. Vi er usikre på kva ein meinar med «alminneleg meningsutveksling», for vi ser ikkje for oss at valtalar er eigna for replikkveksling. I ein tenkt situasjon kan ein kandidat vere kontroversiell og delegatar kan ha bruk for å stille han eller henne spørsmål om korleis dei stiller seg til einskilde saker. Bør det då opnast for at delegatar kan stille spørsmål? Det kan vere nødvendig for å oppklare viktige saker og det kan opne for skittentøysvask. Dette bør takast med i vurderinga. Det bør også setjast ei tidsramme for valtalane, td tre minutt. Vi tenker oss et valgreglement som ikke inngår i vedtektene, men kan vedtas av landsstyret før neste landsmøte og være til støtte for ordstyrerne under gjennomføring av valgene Forslag valgreglement, side 7