PASIENTGUIDE. AMPUTASJONER over ankelnivå

Like dokumenter
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen innbyggere

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

Til deg som skal få hofteprotese

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Hofteleddsartrose 1 Dine forberedelser til operasjon 2 Trening 2 Hjelpemidler 2 Forebygging av infeksjon 2 Hud 2 Tannstatus 2 Urinprøve 3 Røyking og

Pasientguide. Kneprotesekirurgi

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen ca innbyggere

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientguide. Nytt kne

Pasientguide. Hoftebrudd

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

SØ Til deg som er barn og skal ha narkose

NEVROKIRURGISK AVDELING

Til deg som skal få hofteprotese

Gonartrose 1 Dine forberedelser til operasjon 2 Trening 2 Hjelpemidler 2 Forebygging av infeksjon 2 Hud 2 Tannstatus 2 Urinprøve 3 Røyking og alkohol

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Velkommen. Velkommen til kirurgisk avdeling ved Helgelandssykehuset Mo i Rana.

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Pasientguide. Ny hofte

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientinformasjon: Bodylift

Til deg som skal opereres

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.

Søbstad helsehus. Velkommen til rehabiliteringsavdelingen. Halldor Skard. Kunsten å være i bevegelse

NEVROKIRURGISK AVDELING

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Pasientguide. Ny hofte

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev

Velkommen. Velkommen til kirurgisk avdeling ved Helgelandssykehuset Mo i Rana.

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Pasientguide. Nytt kne

Søbstad helsehus. Velkommen til etterbehandlingsavdelingen. Halldor Skard. Kunsten å være i bevegelse

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Attakkforløp HUS

Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss!

Pasientguide. Hofteprotesekirurgi

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Kvalitetsregister for pasienter som gjennomgår underekstremitets-amputasjon

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/ Reidar Tessem, /2010

Pasientguide. Ny hofte

Timeavtaler og informasjon

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR)

«Prosjekt Hoftepost»

GOD BEDRING! Informasjon til deg som skal opereres. Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Seksjon for gastroentrologisk kirurgi

Pasientguide. Nytt kne

Til deg som skal opereres

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) /utgave 1

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Pasientinformasjon Overarmsplastikk

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Del 2.9. Når noen dør

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Timeavtaler og informasjon. for store mandler eller hyppige infeksjoner i mandlene - Voksne

Nasjonalt topplederprogram

Opptrening, Aktivitet og Mestring

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Kirurgisk/ortopedisk avdeling Hammerfest sykehus Sykehusvn Hammerfest. Tlf Pasientguide

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Gynekologisk operasjon gjennom magen

Transkript:

PASIENTGUIDE AMPUTASJONER over ankelnivå

Velkommen Velkommen til Ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal utføre amputasjon over ankelnivå. Det beskriver forløpet fra innleggelse til etter utskrivelse, og det gir samtidig informasjon til deg som skal bruke protese. Operasjonen utføres av leger ved Ortopedisk avdeling med ekspertise innen området. Både pleiepersonalet og terapeutene er erfarne og vil støtte deg gjennom hele forløpet. Å få gjennomført en amputasjon er en stor operasjon, og din egeninnsats vil ha betydning for at du skal komme godt i gang etter operasjonen. Vi har laget denne brosjyren for at du og dine pårørende lettere skal kunne forstå hva som skal skje med deg. Vår erfaring er at du blir spart for bekymringer og overraskelser hvis du på forhånd er godt informert. Vi oppfordrer deg derfor til å lese dette heftet grundig. Du er alltid velkommen til å kontakte oss, hvis du har spørsmål, eller er i tvil om noe. Heftet inneholder også råd og veiledning du har nytte av i tiden etter oppholdet på sykehuset. Ta derfor med deg heftet når du reiser fra oss. Med vennlig hilsen personalet Ortopedisk avdeling

INNHOLD BAKGRUNN SAMTYKKEERKLÆRINGSSKJEMA PERSONALET PÅ AVDELINGEN Pleierne Legene Fysioterapeut Ergoterapeutene Ortopediingeniøren Sosionomene Psykiatrisk team INNLEGGELSE Medisiner Forberedende undersøkelser Faste Kroppsvask Smertelindring og bedøvelse Blærekateter Operasjonen ETTER OPERASJONEN Ernæring Smerter Aktivitet Operasjonssår Kompresjonsbehandling Strømpe-Tubigrip Silikonhylse Til deg som planlegger å ha protese Treningsprotese/Lemaprotese Hjelpemidler UTSKRIVELSE Betania Malvik Tilpasning av funksjonell protese ved Trøndelag Ortopediske Verksted Leggprotese Kneleddsprotese Lårprotese Hvis du får blemmer og sår Kontroll Gåskolen St. Olavs Hospital Tilbud om møte med likemenn Nyttige Adresser Egne notater 6 6 8 8 8 8 8 8 9 9 10 12 12 12 12 12 12 13 14 14 14 15 15 16 16 16 18 18 18 19 19 20 20 20 20 21 21 22 22 22 23

Bakgrunn Amputasjon er et av de eldste kirurgiske inngrep vi kjenner til. Mange får assosiasjoner til gammel krigskirurgi når en snakker om dette. De to vanligste årsakene til amputasjon av benet nå til dags er nedsatt blodsirkulasjon og komplikasjoner til sukkersyke (diabetes mellitus). Amputasjon kan også være nødvendig ved livstruende infeksjoner og kroniske sår. Store skader og svulster fører en sjelden gang til amputasjon. Gjennomsnittsalderen i pasientgruppen er høy, og sykdomsbildet er sammensatt og komplekst. Som antallet eldre og syke øker i befolkningen, stiger også antallet amputasjoner. Ved amputasjoner over ankelnivå er de tre vanligste nivåene gjennom leggen (transtibial amputasjon), gjennom kneleddet (knedisartikulasjon) og gjennom låret (transfemoral amputasjon). Samtykke-erklæringsskjema Kvalitetsregister for amputasjonspasienter ved St. Olavs Hospital Ortopedisk avdeling ønsker å samle de data som blir registrert på deg i et kvalitetsregister. Slik dokumenterer St. Olavs Hospital kvaliteten og resultatene av denne behandlingsformen, og slik kan vi forbedre tjenesten vi gir til pasienter som skal amputeres. Disse opplysningene skal kunne brukes til forskning for å forbedre helsehjelp til pasienter som må gjennomføre en amputasjon. Det er kun de som har behandlet deg og de ansvarlige for kvalitetsregisteret som får tilgang til dine personidentifiserbare opplysninger. De behandles konfidensielt, og alle med tilgang til dem har taushetsplikt. Registeret etterkommer datatilsynets krav for å behandle personopplysninger, i henhold til personopplysningsloven 33 og personopplysningsforskriften. Det er frivillig om du vil la deg registrere, og du har alltid rett til å si nei. Selv om du har sagt ja, kan du på ethvert tidspunkt trekke ditt samtykke. Hvis du samtykker i at vi registrerer dine data vil dette bety at informasjon om din behandling og ditt forløp vil bli lagret i en database, som kan brukes til senere forskning og kvalitetsarbeid. 6 7

Personalet ved avdelingen Pleierne Sykepleierne og hjelpepleierne har ansvar for den daglige pleien og sørger for at den behandlingen som er bestemt blir utført. Du vil få hjelp til tilrettelegging og personlig hygiene, til matsituasjoner og andre behov du måtte ha. Sykepleierne går visitt sammen med legen, og sørger for å administrere behandlingen din. Det er derfor svært viktig at du og dine pårørende kommuniserer med pleiepersonalet om dine behov, slik at vi best mulig kan imøtekomme disse. Legene Legene på avdelingen er ortopeder. De har det medisinske ansvaret for behandlingen din, og er de som utfører operasjonen din. Visitt foregår hver formiddag. Fysioterapeut Fysioterapeuten har en sentral rolle for deg etter operasjonen, og sørger for veiledning, råd og hjelp til opptreningen din. Du vil trene eller gjøre øvelser sammen med fysioterapeuten alle hverdager. Fysioterapeuten vil være med å veilede deg slik at du skal få til å fungere best mulig i dagliglivet, ut i fra dine forutsetninger. Du vil bli oppmuntret til daglig egeninnsats! Ergoterapeutene Ergoterapeuten kartlegger funksjon gjennom samtale og observasjon av daglige aktiviteter. Denne informasjonen er verdifull i forhold til hva som bør vektlegges i videre oppfølgning. Råd og veiledning om forflytning og sittestilling i rullestol er ofte i fokus i starten. Søknad om rullestol kan igangsettes mens du er på sykehuset. Ortopediingeniøren Hvis du skal ha protese, er det ortopediingeniøren som blir kontaktet. Ortopediingeniøren er den som vil ta mål og lage protese når tiden er inne. Ortopediingeniøren på St. Olavs Hospital holder til ved Trøndelag ortopediske verksted (TOV). Sosionomene Når du har blitt amputert, vil livet endres både for deg og dine pårørende. Du kan stå overfor tap av helse og funksjon og dermed usikkerhet og bekymringer. Det kan være bekymringer med tanke på hvordan hverdagen blir påvirket, arbeidssituasjon, økonomiske spørsmål og forhold til familie og venner. Du kan også ha spørsmål angående muligheter og rettigheter som du har. Sosionomen kan hjelpe deg med dette, og pleiepersonalet på avdelingen kan sette deg i kontakt med en sosionom hvis du ønsker det. Psykiatrisk team De aller fleste vil få en følelsesmessig reaksjon over tapet av et ben. Det er ulike årsaker til hvorfor man må amputere, og det vil derfor være individuelt hvilke følelser man har knyttet til amputasjonen. Noen vil kunne føle lettelse over at man kan legge en plagsom tid bak seg, andre vil kunne oppleve tapet av et ben som svært traumatisk. Det er viktig at du får bearbeidet følelsene dine, for å evne og kunne se framover og komme aktivt i gang med treningen. Ved behov kan pleierne/ legene på avdelingen sette deg i kontakt med psykiatrisk team, som kan tilby samtaler og hjelp til å bearbeide denne prosessen. 8 9

Innleggelse Enten du legges inn akutt, søkes inn av fastlegen på lengre sikt eller kommer til ortopedisk avdeling fra andre avdelinger på St. Olavs Hospital, vil det være et behov for at våre leger vurderer deg og at dere kommer fram til en plan for den videre behandlingen. Legen vil sikre at alle nødvendige undersøkelser er gjennomført, og gi deg informasjon om hvilken operasjon som anbefales for deg. En sykepleier vil gjennomføre en innkomstsamtale med deg som skal sikre at vi får de nødvendige opplysninger om din helsetilstand samt hjemmeforholdene dine. Dette vil hjelpe oss med å planlegge det videre forløpet ditt, samt si oss noe om din målsetting. Du vil samtidig screenes for risiko for å utvikle trykksår, risiko for fallfare og din ernæringsstatus. Dette er standard for alle pasienter som legges inn ved St. Olavs Hospital. 10 11

Medisiner Du får dine faste medisiner av oss mens du er innlagt. Ofte blir det forandringer på selve operasjonsdagen, så ikke ta noen medisiner selv om du har dem med deg. Unntaket er øyedråper, salver eller inhalasjonsmedisiner, disse kan du ta hvis du har mulighet til det. Forberedende undersøkelser Vi tar rutinemessig blodprøver av deg. Er du over 65 år eller har kjent hjertesykdom vil vi også ta et EKG. Dette er en hjerteundersøkelse som tas av sykepleierne på post. Faste Så snart tidspunktet for operasjon er klart, vil vi informere deg om dette. 6 timer før operasjonen må du avstå fra mat, snus, røyk, tyggegummi og pastiller. Du kan drikke klare væsker (vann, juice uten fruktkjøtt, kaffe uten melk, te) inntil 2 timer før operasjonen. Tannpuss utføres som vanlig. Kroppsvask Du skal dusje og vaske håret kvelden før operasjonsdagen/samme morgen som du opereres. Du skal da bruke en desinfiserende såpe som heter Hibiscrub. Denne skal du ikke bruke i hår, ansikt eller underliv. Har du ikke mulighet til å dusje selv, vil sykepleierne på post hjelpe deg med dusj, eller hjelpe deg til å få kroppsvask i seng. Sminke, parfyme og bodylotion skal ikke brukes, og alle smykker må du ta av. Smertelindring og bedøvelse God smertebehandling er en vesentlig del av pasientforløpet. Smertebehandlingen må vurderes individuelt i samråd med ortoped og anestesilege. Ved planlagte inngrep vurderes det om man skal få innlagt epidural før operasjonen. Epidural er en ryggbedøvelse som hemmer smerteimpulser i ryggmargen. Epidural skal trappes ned og avsluttes tre dager etter operasjonen. Du vil få andre typer smertestillende etter behov. Operasjonen På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. De kjører deg inn på operasjonsstua og vil hele tiden fortelle deg hva som skal foregå. Anestesilegen gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved amputasjoner er spinal- og epiduralbedøvelse som er en bedøvelse som settes i ryggen. Når du har fått ryggbedøvelse, dovner bena bort og du vil ikke kunne kjenne smerte. Dersom du ikke vil være våken under operasjonen kan du få avslappende medisiner. I noen få tilfeller kan det være aktuelt å gi narkose. Umiddelbart etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen. De har tett overvåkning av deg og din tilstand etter operasjonen. Når overvåkingsenheten har klarert at du er klar for å kjøres opp på sengepost, blir du hentet av en sykepleier fra sengeposten. Målet er å minimere dine opplevelser av akutte og langvarige smerter i forbindelse med amputasjonen, samt redusere risikoen for operasjonssmerter, stumpsmerter og fantomsmerter etter operasjonen. Blærekateter Hvis det blir startet epidural smertelindring før operasjonen, må du samtidig få lagt inn et blærekateter. Dette kateteret skal du ha så lenge du har epidural smertelindring. Hvis du ikke har epidural smertelindring før operasjonen, vil du få lagt inn blærekateter når du kommer ned på operasjonsavdelingen. 12 13

Etter operasjonen Når operasjonen er utført og du har kommet tilbake til sengeposten skal vi følge deg opp i forhold til smerter, mobilisering og ernæring. Du har epidural smertelindring som må trappes ned og fjernes, i stedet skal du få smertestillende tabletter. Blærekateteret skal fjernes så raskt som mulig for å hindre infeksjon, men må sitte i så lenge epiduralen brukes. Sårsmerter er vanlig etter amputasjonen. Du vil altså få hjelp med å behandle disse smertene gjennom leie av stump, medikamenter og sårbehandling. For å redusere risikoen for å utvikle blodpropp må du ta blodfortynnende medisiner. Medisinen gis som sprøyte i mageskinnet. Sprøyten må du ta i 14 dager etter operasjonen. Aktivitet Du skal begynne å bevege deg så raskt du kan etter operasjonen. Pleiepersonellet og terapeuter vil hjelpe deg med dette. Det er spesielt viktig at du ved første gangs mobilisering ikke gjør dette alene, da fallfaren er stor. Pleiepersonellet vil bistå i dagligdagse aktiviteter, samt følge opp trening på sengeposten, og terapeutene sørger for veiledning, råd og hjelp til opptreningen din, slik at du etter hvert vil bli så selvstendig som mulig. Det er viktig at du er aktiv i tidlig fase for å opprettholde muskelfunksjon og generell helsetilstand. Det vil bli tatt blodprøver regelmessig, blant annet for å følge opp blodprosenten din. Ernæring Alle pasienter som gjennomgår en amputasjon er i risiko for å utvikle underernæring. Etter operasjon er det viktig at både energi- og proteinbehovet sikres for å sørge for optimal sårtilheling og legge til rette for god rehabilitering. Energi- og proteinrik mat finnes særlig i melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg. Mange personer opplever at matlysten forsvinner etter man har gjennomgått en stor operasjon. Da er det viktig å spise mange små måltider i løpet av dagen. Vi vil være nøye med å oppmuntre og tilrettelegge slik at du klarer å få i deg tilstrekkelig med næring. På avdelingen har vi et rikelig utvalg med ernæringsdrikker, og vi anbefaler at du drikker to til tre slike hver dag, som supplement til vanlig mat. Smerter I enkelte tilfeller kan du oppleve følelsen av at det amputerte benet fortsatt er der etter operasjonen. Dette kalles «fantomfølelse». Fantomfølelse og fantomsmerter utløses fra avkuttede nerver i en amputasjonsstump. Du vil føle det som om fantomsmertene kommer fra den amputerte kroppsdelen. Tilstanden kan være besværlig og er ofte utfordrende å behandle. Medikamenter, samt oppstart med silikonhylse og benprotese sammen med fysisk trening, er behandling som skal hjelpe deg med å motvirke disse smertene. Det er svært viktig at du sier i fra om smerter til personalet som følger opp behandlingen din. Det er du som kjenner hvor sterke smertene er, og vi vil gjøre vårt ytterste for å behandle dem. Operasjonssår Den femte dagen etter operasjonen vil en lege tilse såret ditt. Etter operasjonen er det ikke uvanlig at det renner blod fra såret. Hvis du blør mye, kan bandasjen forsterkes, og det hender at man må skifte bandasjen helt inn til såret. Bandasje skiftes av sykepleier og lege på posten. Stingene skal fjernes tre uker etter operasjonen. Dette gjøres hos egen lege eller på den institusjonen du eventuelt måtte oppholde deg på. 14 15

Kompresjonsbehandling Strømpe - Tubigrip Slik bruker du silikonhylse: 1 2 Du begynner med strømpe 3 5 dager etter operasjonen. Hensikten med kompresjon er sårtilheling og forming av det amputerte benet. En fremmer sårtilheling ved å avlaste såret og begrense ødem. Hvis du ikke får smerter kan du bruke den hele dagen. Du kan ha den på om natten hvis det ikke medfører ubehag, men ta den gjerne av i starten. Det er viktig at den ikke er for stram enkelte steder, men at den sitter jevnt inntil over hele det amputerte benet. 3 Silikonhylse Silikonhylsen begynner du å bruke vekselsvis med tubigrip. I utgangspunktet begynner du med denne også 3-5 dager etter operasjonen, men dette må vurderes ut i fra dine smerter og om operasjonssåret ditt siver mye. Hvis den påfører deg smerte ta den av og si ifra. Du skal bruke den 3 x 30 minutter første dagen, videre 3 x 60 minutter andre dagen og 3 x 90 minutter tredje dagen og slik øker du på. Du kan bruke strømpen tubigrip, når du ikke har på hylsen. Silikonhylsen skal ikke brukes om natten. Slik ruller du på silikonhylsen. Du kan fukte den utvendig eventuelt bruke pulver, slik at den glir lettere. Silikonhylsen brukes av lår - og leggamputerte. Rengjøring av silikonhylse: Silikonhylsen skal rengjøres hver kveld. Du skyller den i såpevann og la den lufttørke over natten. Du skal bruke vanlig hudvennlig såpe. Kompresjonsbehandlingen avsluttes normalt når pasienten får protese. I tilfeller hvor det amputerte benet er ustabil i størrelse, kan det være aktuelt å fortsette kompresjonsbehandling når protesen ikke brukes. 16 17

Til deg som planlegger å ha protese En protese er et hjelpemiddel som skal bidra til at du kan fungere best mulig ut i dagliglivet. Protesen vil aldri kunne erstatte den delen av benet du har mistet, men den skal kunne hjelpe deg til å gjenoppta mest mulig av dine daglige gjøremål. Ortopeden, fysioterapeuten, ergoterapeuten, ortopediingeniøren og sykepleieren, vil sammen med deg, vurdere om/eventuelt når du skal begynne å bruke protese. Vi har ulike typer proteser avhengig av amputasjonsnivå. Treningsprotese/Lemaprotese Ved St. Olavs Hospital brukes en midlertidig treningsprotese (Lema protesen). Den kan brukes ved alle tre amputasjonsnivå, og gir ikke trykk på det amputerte benet. Hensikten er at du får trent på å stå og gå. Fysioterapeuten tilpasser og bestiller treningsprotese umiddelbart etter operasjonen, og den kommer etter noen få dager. Utskrivelse De fleste amputerte som skal ha protese reiser til Betania Malvik etter 7 10 dager. Noen pasienter er ikke klar for å starte med protese ved utreise, og da gies tilbud om rehabilitering i Trondheim kommune, hovedsakelig ved Nidarvoll Helsehus. Noen har permanent plass ved sykehjem, og velger derfor å dra dit. I tiden som følger vil helsepersonell gjøre fortløpende vurderinger om din helsetilstand bedrer seg, slik at du kan starte med protesetrening. En slik vurdering vil også bli gjort når du er på kontroll hos Trøndelag Ortopediske Verksted (TOV) og tverrfaglig team, 1mnd etter operasjonen. Hvis så er tilfelle, vil det bli søkt plass til deg ved Betania Malvik. Ved noen tilfeller kan man reise til Nidarvoll Helsehus i påvente av plass på Betania Malvik. Dersom du velger å reise rett hjem etter sykehusoppholdet, vil det videre forløpet ditt bli ivaretatt ved poliklinisk oppfølging og i hjemkommunen. Betania Malvik St. Olavs Hospital har et tett samarbeid med Betania Malvik. Det er et kompetansesenter for rehabilitering av benamputerte. Der vil du kunne få god oppfølging av et tverrfaglig team. Målet er at du skal kunne bli i stand til å leve et så aktivt og selvstendig liv som mulig med et amputert ben. Treningen tilpasses den enkelte, og det vil være et tett samarbeid mellom deg og det tverrfaglige teamet. Det tverrfaglige teamet på Betania Malvik skal bidra til at du kan fungere mest mulig selvstendig, gjennom trening i ulike daglige aktiviteter. Du får hjelp til å bearbeide eventuelle følelsesmessige reaksjoner, samt hjelp med tilrettelegging av bolig og anskaffelse av hjelpemidler dersom det er hensiktsmessig. Du vil få råd og veiledning om trening og valg av hjelpemidler - tilpasset ditt funksjonsnivå, og lære hvordan man kan oppnå trygg gangfunksjon med protese. Det tverrfaglige teamet på Betania Malvik vil sørge for at protesen blir optimalt tilpasset i samarbeid med Trøndelag Ortopediske Verksted (TOV), og lære deg å mestre praktiske forhold rundt protesebruk. De vil også gi råd og veiledning i forhold til ulike rettigheter, transport, bilkjøring med mer, og samarbeider med hjemkommunen din, NAV og andre ved behov. Hjelpemidler Etter en amputasjon kan det oppstå variert behov for hjelpemidler. Ganghjelpemidler som for eksempel krykker, gå-ramme eller rullator kan være aktuelt. Noen kan også ha behov for rullestol permanent eller som avlastning. Dette følges opp av det tverrfaglige teamet på Betania Malvik eller i kommunen etter utskrivelse. Ca 3 og 12 måneder etter du er utskrevet fra ditt primære opphold ved Betania Malvik, vil du få tilbud om et Mestringsopphold/Reopphold. De har også et tilbud om 4 ukers gruppeopphold for aktive protesebrukere x 2 per år, samt tilbud om gåskole x 1 pr uke ved avdeling for poliklinisk rehabilitering. Kontaktinformasjon: http://betaniamalvik.no/rehabilitering/benamputasjon/ Telefonnummer: 73 98 08 00. 18 19

Tilpasning av funksjonell protese ved Trøndelag Ortopediske Verksted Det tas avstøpning til protese når amputasjonsstumpen har fått en tilfredsstillende form, hevelse er tilstrekkelig redusert og sårtilheling er tilfredsstillende. Ved normal sårtilheling skjer avstøpning ca 1 mnd etter amputasjon. Dette gjøres av ortopediingeniør ved Trøndelag ortopediske verksted (TOV). Man får protesen ca en uke senere, avhengig av type protese. De som har dårlig sirkulasjon skal i begynnelsen bruke protesen i korte tidsintervaller og over korte distanser. Det amputerte benet skal gradvis venne seg til belastningen fra protesen, og ganghjelpemiddel er nødvendig i tilvenningsfasen. Progresjonen i forhold til protesebruk og belastning vil være avhengig av det amputerte benets reaksjon på protesen og smerter. Leggprotese En protese for de som er amputert gjennom leggen. Består av: Hylse, legg, ankelledd og kunstig fot. Leggen eller røret kles med kosmetikk. Hvis du får blemmer og sår Etter du har startet å bruke protese må du observere det amputerte benet nøye. Vær oppmerksom på begynnende sår, hudforandringer, farge og trykksmerter. Ofte er årsaken til amputasjon nedsatt blodsirkulasjon, og dette gjør deg spesielt utsatt for å få sår. Hvis det er protesen eller hylsen som forårsaker sår/blemmer, må du avvente videre bruk av protesen. Du bør så fort som mulig få tilpasset protesen. Dette gjøres av ortopediingeniøren ved Trøndelag Ortopediske Verksted (TOV). Kontroll Pasienter som er amputert ved St. Olavs Hospital følges rutinemessig opp ved Trøndelag Ortopediske Verksted og ved ortopedisk poliklinikk. Dette gjøres i form av kontroller 1, 3, 6, og 12 måneder etter operasjonen. 1mnd kontrollen gjelder pasienter som ikke er klar for å starte med protese ved utreise fra St. Olavs Hospital, men som kan bli det etter et rehabiliteringsopphold. Trøndelag Ortopediske Verksted (TOV) og St. Olavs Hospital samarbeider tett med Nidarvoll Helsehus og Betania Malvik for at du skal få best mulig oppfølging. Skulle du ha behov for kontroll utenom de planlagte kontrollene, kan man kontakte Trøndelag Ortopediske Verksted (TOV). Tlf: 73 84 56 30. Kneleddsprotese En protese for de som er amputert gjennom kneledd. Består av: Hylse, kneledd, legg, ankelledd og kunstig fot. Kneleddet og leggen kles med kosmetikk. Lårprotese En protese for de som er amputert gjennom låret. Den ser ut som en kneleddsprotese men hylsen er litt kortere. 20 21

Gåskolen St. Olavs Hospital Gåskolen er aktuell for aktive protesebrukere som går både innendørs og utendørs, og som bruker protesen 3 14 timer per dag. De fleste bruker ganghjelpemidler innledningsvis. Målet med gåskolen er at du som har et amputert ben skal bli komfortabel med protesen, oppnå optimal gangfunksjon og kan løpe noen få steg. Treningen går ut på å øve spesifikt på ulike momenter i gangen, for at du som er amputert skal bli komfortabel med protesen. Du vil kunne få opptrening og hjelp med øvelser med utgangspunkt i ditt individuelle behov. Egne notater Gåskolen holder til i 1902-bygget ved St. Olavs Hospital (lille sal) Tlf: 72 57 13 10 (ekspedisjon Kliniske servicefunksjon i 1902) Tilbud om møte med likemenn Med likemannsarbeid menes overføring av personlig erfaring med en bestemt type funksjonsnedsettelse til en annen person med samme type funksjonsnedsettelse, og på samme måte mellom pårørende. Gjennom å møte en person som har vært, eller er i samme livssituasjon som deg, kan du få utveksle erfaringer og få hjelp, støtte og veiledning. Foreningen for arm- og benprotesebrukere (Momentum) organiserer og har kontaktinformasjon til andre amputerte som jobber med likemannsarbeid i Trøndelag (og andre steder i Norge). Sykepleierne på avdelingen kan organisere slik at du får mulighet til samtaler med likemenn om du ønsker det når du er innlagt på St. Olavs Hospital. Skulle du ønske dette etter utskrivelse, kan du ta kontakt med Momentum direkte. LFA (Landsforeningen for amputerte) og Momentum (Foreningen for arm- og benprotesebrukere) er to landsdekkende foreninger for deg som er amputert og for pårørende til amputerte. Foreningene består av personer som kan være nyttige støttespillere i tiden etter en amputasjon. De har mange forskjellige arrangementer gjennom hele året. De har også internettsider med nyttig informasjon. Nyttige adresser Trøndelag ortopediske Verksted (TOV): www.tov.no Momentum (Foreningen for arm- og benprotesebrukere): www.momentum.nu Landsforeningen for amputerte (LFA): www.lfa.no 22 23

Foto: St. Olavs Hospital. Utforming: Se Reklame i samarbeid med Røe Kommunikasjon Miljømerket trykkeri, lisensnr. 241 731 Ortopedisk avdeling Bevegelsessenteret Olav Kyrres gate 13 Postadresse: Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon 72 82 60 00 (resepsjonen 1. etasje) www.stolav.no