HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane Definisjonar Ein turist er definert som ein person som reiser til eller oppheld seg på ein stad som ligg utanfor det området han eller ho normalt ferdast i, der reisa er av ein ikkje rutinemessig karakter og opphaldet varer under eitt år. Både dags-og overnattingsturistar er inkludert i turismebegrepet. Samla turistkonsum i Norge er definert som dei samla turistrelaterte utgiftene til norske og utanlandske turistar innanfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innanfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatørar i internasjonale farvatn. Reiselivsprodukt er definert som varer og tenester som er typiske for reiselivsnæringane og som er spesielt relevante i reiselivssamanheng, som f.eks. hotelltenester, transporttenester mv. Reiselivsnæringar definerast ut frå deira avhengigheit av og/eller betydning for turisme. Dei er definert som næringar som produserer reiselivsprodukt og som truleg ikkje ville eksistert utan etterspørselen frå turistar. ( Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework (OECD, EU, WTO og FN, 2001)). Turistkonsum: Norske og utanlandske turistar sitt forbruk i samband med opphald i Norge. (Brutto)produksjon: Den totale produksjonen av reiselivstenester inkludert ringverknader av det direkte turistkonsumet og ringverknader i næringar som ikkje reknast som reiselivsnæringar. Omsetning. Bruttoprodukt: Bruttoproduksjon fråtrekt produktinnsats. Verdiskaping. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55239282 - Telefaks 55239001 E-postadresse: Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. 974 556 669mva.
Produksjon og ringverknader I 2005 produserte ( omsette ) reiselivsnæringane i Hordaland for nesten 13 milliardar kr. Dette utgjorde 9,1 % av landet sin reiselivsproduksjon og tilsvarte om lag 29 000 kr per innbyggjar i fylket. På landsbasis reknast om lag 50 % av norske og utanlandske turistar sitt forbruk i samband med opphald i Norge å gå til kjøp av passasjertransporttenester. 25 % går til overnatting og serverings/ restaurant- utgifter, medan det resterande fordeler seg mellom varehandel og ulike typar kulturell og annan tenesteyting. 2005 Overnatting 10,1 Servering 14,6 Passasjer transport 30,0 Andre reiserelaterte tenester 19,9 Museum, sport, kultur 2,7 Mat og drikkke 5,7 Andre varer og tenester 16,9 I alt 100 Tabell 1. Fordeling av turistkonsumet i Norge etter utgiftstype. Heile landet, 2005. På landsbasis utgjer transport halvparten av produksjonen av reiselivstenester (turistkonsumet pluss indirekte verknader), ein tredjedel er produksjon innan hotell- og overnattingssektoren medan rundt 17 % er produksjon av andre varer og tenester. Figur 2. Fordeling av reiselivsproduksjonen i landet på utgiftstype, 2005. Annan transportproduksjon omfattar m.a. bilutleige og reisebyråverksemd. Andre varer og tenester omfattar m.a. underhaldning, kultur, sport og annan fritidsverksemd og varehandel. Også i Hordaland utgjer transport omlag 50 % av produksjonen i reiselivsnæringane, medan i Akershus er tilsvarande andel heile 75 %. 2
Andre varer og tenester 16 % Hotell og restaurantverksemd 33 % Transport 51 % Figur 3. Fordeling av reiselivsproduksjonen i Hordaland på utgifttype, 2004. I Hordaland står reiselivsnæringane for 3,6 % av verdiskapinga (bruttoprodukt) i fylket, og 6,5 % av sysselsettinga. På landsbasis er tilsvarande tal 3,8 og 5,8 %. I berekninga av produksjon i reiselivsnæringane er det teke omsyn til at det beløpet turistar brukar i samband med ei reise også har ringverknader i form av produksjon/ omsetning utanfor dei næringane som direkte sel tenester til turistar. For Hordaland er denne produksjonsmultiplikatoren berekna til 1,4 (SNF 2003). Det inneber at for kvar krone i produksjonsverdi som er generert av turistkonsumet vert det skapt ytterlegare etterspørsel innan fylket til ein verdi av 40 øre. For reiselivsregionane i fylket vil multiplikatoren vere noko mindre, og synkande med regionen sin storleik. TØI (2008) har anslått ein produksjonsmultiplikator for Voss på 1,25. Tilsvarande tal for landet (2005) er 1,6. 3
Omfanget av reiselivsverksemda i Hordaland Den viktigaste overnattingsforma for turistar i Hordaland er hotell, med over 2 millionar overnattingar i 2007. Camping inkl. hyttegrender er av mindre omfang, men utgjorde om lag 700 000 overnattingar. Talet på overnattingar i private hytter i fylket kan anslåast til knapt 3,5 millionar. Bergen er den dominerande regionen for hotellovernattingar. Hardanger har det nest største volumet av hotellovernattingar, og har også mange overnattingar i private hytter og er ein viktig region for camping. Det er også mange overnattingar i private hytter i Voss, der vintersesongen er viktig, og langs kysten. Overnattingar Sysselsetting Hotell Camping Priv. hytter Hot. og rest. Reiseliv i alt Bergen 1 400 128 177 064 172 200 5 575 11 400 Sunnhordland 94 365 85 997 724 300 701 1 400 Hardanger 219 788 148 271 772 600 482 1 000 Voss 169 742 55 387 402 200 451 900 Osterfj/ Bjørnefjord 70 395 450 800 333 700 Sotra/ Øygarden 29 866 354 600 205 400 Osterfj/Bjørnefjord/ Sotra/ Øygarden 29 107 Nordhordland 23 670 19 256 532 800 223 500 Hordaland 2 007 954 515 082 3 409 500 7 970 16 300 Tabell 2: Overnattingar og sysselsetting i reiselivsnæringane i regionane i Hordaland. Overnattingar i private hytter og sysselsettinga i reiselivsnæringane i alt er anslag med stor grad av usikkerheit. 2007. Overnattingar hotell/ camping:. Camping omfattar også kommersielle hyttegrender. Kjelde hordaland.no/statistikk, Statistikknett Reiseliv. Private hytter: Overnattingar av personar som er busett utanfor regionen. På grunnlag av talet på hytter totalt i regionen (SSB) er det føresett at det i gjennomsnitt er 150 persondøgn i året per hytte (200 i Voss og 180 i Hardanger pga. meir vinterbruk), og at 80 % av overnattingane er av personar som er busett utanfor regionen. Jfr. TØI 2006. TØI (2008) har kome fram til eit tilsvarande anslag på 408 000 overnattingar i private hytter i Voss. Kjelde hordaland.no/statistikk, SSB Statistikkbanken. Sysselsetting hotell og restaurant:. Utgangen av kvart år. På grunn av endringar av definisjonar i statistikken er ikkje sysselsettingstala fullt ut samanliknbare over tid. Kjelde, hordaland.no/statistikk, SSB, PANDA Sysselsetting reiseliv i alt: Det er føresett at forholdet mellom reiselivsrelatert sysselsetting (sist tilgjengelege år) og sysselsettinga i hotell- og restaurantnæringane er det same for alle reiselivsregionane. TØI (2008) anslår reiselivsrelatert sysselsetting i Voss i 2007 til å vere 1 160 personar. Kjelde SSB. 4
Utvikling over tid: Overnattingar hotell Bergen 1 136 803 1 135 239 1 101 822 1 111 652 1 179 273 1 260 566 1 326 924 1 400 128 Sunnhordland 92 313 91 598 96 209 79 915 81 187 77 864 82 370 94 365 Hardanger 200 747 192 457 201 454 199 984 226 479 208 578 208 457 219 788 Voss 170 660 159 361 174 344 153 426 161 600 165 956 172 177 169 742 Osterfj/ Bjørnefjord 71 633 74 033 72 012 52 716 57 841 61 979 68 852 70 395 Sotra/ Øygarden 27 994 25 081 26 583 28 424 23 933 23 086 24 132 29 866 Nordhordland 32 264 28 349 23 410 19 668 19 331 21 580 22 785 23 670 Hordaland 1 732 414 1 706 118 1 695 834 1 645 785 1 749 644 1 819 609 1 905 697 2 007 954 Overnattingar camping Bergen 72 219 77 910 81 801 91 381 105 598 127 567 135 833 177 064 Sunnhordland 49 944 48 857 50 696 43 378 52 370 50 491 54 097 85 997 Hardanger 156 971 143 105 146 063 142 138 157 207 146 540 158 032 148 271 Voss 94 213 100 149 96 497 76 907 76 497 81 023 78 422 55 387 Osterfj./Bjørnefj./ Sotra/ Øyg. 14 251 14 652 16 413 16 127 17 728 26 089 30 335 29 107 Nordhordland 21 571 23 233 22 121 21 602 21 314 22 587 21 604 19 256 Hordaland 387 598 384 673 391 470 369 931 409 400 431 710 456 719 495 826 Overnattingar private hytter 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Bergen 197 200 193 700 190 200 190 300 187 000 186 500 182 600 176 900 175 200 Sunnhordland 640 000 644 800 644 500 668 200 680 500 688 300 694 200 703 700 713 200 Hardanger 648 700 658 500 665 400 682 000 695 700 707 500 722 300 748 200 761 900 Voss 307 400 309 300 317 800 322 200 326 900 345 400 358 400 366 700 389 800 Osterfj/ Bjørnefjord 410 900 413 900 416 000 419 000 427 700 430 900 433 900 439 100 444 000 Sotra/ Øygarden 317 800 320 400 324 600 325 800 321 600 323 900 334 000 335 800 350 900 Nordhordland 506 000 509 000 510 100 520 800 518 400 523 200 531 600 533 500 535 800 Hordaland 3 028 000 3 049 600 3 068 600 3 128 300 3 157 800 3 205 700 3 257 000 3 303 900 3 370 800 Sysselsetting hot. og rest. Bergen 4 694 4 860 5 026 5 261 5 329 5 270 5 177 5 161 5 127 5 306 5 575 Sunnhordland 519 561 592 743 659 681 603 643 591 606 701 Hardanger 414 363 356 470 473 469 491 495 430 429 482 Voss 334 325 318 439 421 412 443 403 399 429 451 Osterfj/ Bjørnefjord 312 318 309 353 362 328 300 331 316 308 333 Sotra/ Øygarden 82 145 153 148 144 160 170 147 143 179 205 Nordhordland 109 141 121 148 147 204 195 161 180 177 223 Hordaland 6 464 6 713 6 875 7 562 7 535 7 524 7 379 7 341 7 186 7 434 7 970 Sysselsetting reiseliv i alt Bergen 10 500 10 700 10 000 9 800 10 300 10 300 10 600 11 200 Sunnhordland 1 500 1 300 1 300 1 100 1 300 1 200 1 200 1 400 Hardanger 900 1 000 900 900 1 000 900 900 1 000 Voss 900 800 800 800 800 800 900 900 Osterfj/ Bjørnefjord 700 700 600 600 700 600 600 700 Sotra/ Øygarden 300 300 300 300 300 300 400 400 Nordhordland 300 300 400 400 300 400 400 400 Hordaland 15 100 15 200 14 300 14 000 14 704 14 400 14 900 16 000 Tabell 3. Utvikling over tid for ulike typar reiselivsverksemd og indikatorar, absolutte tal. Tal for overnattingar i private hytter og sysselsetting reiseliv i alt er ikkje registrert statistikk, men berekningar som berre gir eit rett resultat i den grad føresetnadene er rette. Sjå nærare beskriving av føresetnadene under tabell 2. 5
Utvikling over tid endring: Overnattingar hotell 1998 07 2000 07 2004 07 Bergen 263 325 23,2 220 855 18,7 Sunnhordland 2 052 2,2 13 178 16,2 Hardanger 19 041 9,5 6 691 3,0 Voss 918 0,5 8 142 5,0 Osterfj/ Bjørnefjord 1 238 1,7 12 554 21,7 Sotra/ Øygarden 1 872 6,7 5 933 24,8 Nordhordland 8 594 26,6 4 339 22,4 Hordaland 275 540 15,9 258 310 14,8 Overnattingar camping 1998 07 2000 07 2004 07 Bergen 104 845 145,2 71 466 67,7 Sunnhordland 36 053 72,2 33 627 64,2 Hardanger 8 700 5,5 8 936 5,7 Voss 38 826 41,2 21 110 27,6 Osterfj./Bjørnefj./ Sotra/ Øyg. 14 856 104,2 11 379 64,2 Nordhordland 2 315 10,7 2 058 9,7 Hordaland 108 228 27,9 86 426 21,1 Overnattingar private hytter 1998 07 2000 07 2004 07 Bergen 25 000 12,7 18 000 9,5 10 400 5,7 Sunnhordland 84 300 13,2 79 800 12,4 30 100 4,3 Hardanger 123 900 19,1 107 200 16,1 50 300 7,0 Voss 94 800 30,8 84 400 26,6 43 800 12,2 Osterfj/ Bjørnefjord 39 900 9,7 34 800 8,4 16 900 3,9 Sotra/ Øygarden 36 800 11,6 30 000 9,2 20 600 6,2 Nordhordland 26 800 5,3 22 700 4,5 1 200 0,2 Hordaland 381 500 12,6 340 900 11,1 152 500 4,7 Sysselsetting hot. og rest. 1998 07 2000 07 2004 07 Bergen 715 14,7 314 6,0 414 8,0 Sunnhordland 140 25,0 42 5,7 58 9,0 Hardanger 119 32,8 12 2,6 13 2,6 Voss 126 38,8 12 2,7 48 11,9 Osterfj/ Bjørnefjord 15 4,7 20 5,7 2 0,6 Sotra/ Øygarden 60 41,4 57 38,5 58 39,5 Nordhordland 82 58,2 75 50,7 62 38,5 Hordaland 1 257 18,7 408 5,4 629 8,6 Tabell 4. Utvikling over tid for ulike typar reiselivsverksemd og indikatorar, endringstal og %. Talet på hotellovernattingar i Hordaland har auka med 15,9 % sidan 2000. Nesten heile auken har kome i Bergen. Av dei øvrige regionane er det berre Hardanger som har hatt ein vesentleg auke, med knapt 10 %. Sunnhordland og Øygarden og Sotra har hatt ein liten auke, medan det har blitt færre hotellovernattingar i Voss, Osterfjorden/ Bjørnefjorden og Nordhordland. Dei siste tre åra har overnattingsvolumet teke seg opp igjen i dei små regionane, medan Hardanger har hatt ein nedgang. 6
Med ein auke på 27,9 % sidan 2000 har talet på campingovernattingar i fylket auka meir enn hotellovernattingane, men frå eit mykje lågare nivå. Det har vore ein sterk auke i Bergen og nabokommunane og også i Sunnhordland, medan Hardanger, Nordhordland og særleg Voss har hatt nedgang. Dei endringane i talet på overnattingar i private hytter som kjem fram av tabellen er berekna tal som i realiteten berre avspeglar endringa i talet på hytter. I Bergen har det blitt færre hytter, medan det har blitt fleire i alle dei andre reiselivsregionane og særleg i Voss. Sysselsettinga i hotell- og restaurantnæringane har auka moderat, med 5,4 % mot ein generell sysselsettingsauke på 23 % i fylket i same periode. Berre Sotra/ Øygarden og Nordhordland har hatt sterk auke i sysselsettinga i denne bransjen, men frå eit lågt nivå. Tala i tabell 3 tyder på at andre typar reiselivsrelatert sysselsetting kan ha auka meir enn sysselsettinga i hotell og restaurant åleine, slik at auken i reiselivrelatert sysselsetting totalt sett har auka litt meir enn sysselsettinga i hotell- og restaurantnæringa. Kjelder og meir informasjon Statistisk sentralbyrå, Satellittregnskapet for turisme. http://www.ssb.no/reiseliv/, http://www.ssb.no/turismesat/ Hordaland fylkeskommune: www.hordaland.no/statistikk/reiseliv Statistikknett reiseliv: http://www.statistikknett.com/hordaland Transportøkonomisk institutt: Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005. (2006). Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Voss 2007. (2008). 7