NOTAT Skisseprosjekter i Hattfjelldal

NOTAT Skisseprosjekter i Hattfjelldal Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Sten Hernes SWECO Norge AS Kopi til: Fra: Janne Horn Erath Sweco Norge AS Miljøscreening av Miljøkraft Hattfjelldals potensielle småkraftverk Innledning Miljøkraft Hattfjelldal AS og SWECO har utført en befaring i områdene for 15 potensielle småkraftverk i Hattfjelldal kommune. Formålet med befaringen var en teknisk konkretisering av enkeltprosjekter. Fire av prosjektene ble slått sammen til to beskrivelser. Det gjelder Vallibekkene og Djupbekken/Kløftbekken/Sørbekken, se figur 1. Denne miljøscreeningen er foretatt for å kunne avdekke eventuelle konfliktpotensialer ved de konkretiserte prosjektene i en tidlig fase. Opplysningene er resultater av datasøk på internett, om ikke annet er oppgitt. Avgrensninger kan være upresise og ikke alle verdifulle områder eller viktige interesser er registerert eller tilgjengelige på internett. Figur 1 Oversiktskart over sentrale Hattfjelldal, med kraftverksprosjektenes omtrentlige plassering Sweco Norge Fornebuveien 11 Postboks 400, 1327 Lysaker Telefon 67 12 80 00 1 (22)

Følgende kilder er undersøkt: Skog og landskap: Naturbase: Naturbase: Artskart: Berggrunn: Inngrepsfrie naturområder (INON): INON: Riksantikvaren Friluftsliv, hytter og reiseliv: Turkart: Den norske turistforening (DNT): Reguleringsplaner: Reiseliv: Mineralressurser Pukk og grus: Jordbruk: Reindrift www.nijos.no www.dirnat.no www.dirnat.no artskart.artsdatabanken.no/default.aspx www.ngu.no/no/hm/kart-og-data www.dirnat.no/kart www.kulturminnesok.no www.turkarthelgeland.no ut.no/kart www.helgelandskartet.no www.visitnorway.no www.ngu.no/no/hm/kart-og-data www.ngu.no/no/hm/kart-og-data topografisk norgeskart (www.norgeskart.no) kart.reindrift.no/reinkart 2 (22)

Følgende kilder er ikke undersøkt: Kommuneplanen er under rullering og har vært utilgjengelig. Fylkesmannens database for sensitive arter er ikke undersøkt. Eventuelle forsvarsinteresser. Forholdet til skogbruk, jakt og fiske. Samfunnsmessige virkninger. Vefsna verna vassdrag Planprogram for Regional plan for Vefsna er under utarbeidelse. Høringsfrist var 13.1.2012. Endelig planprogram vil gi rammene for høringsfrister for Regional plan for Vefsna med konsekvensutredning (KU). Ingen kraftverksprosjekter vil behandles før Regional plan for Vefsna er godkjent. Alle aktuelle kraftverksprosjekter skal konsesjonsbehandles. Eventuell konsesjonsbehandling kan i følge St. prp. 53 (2008-2009) fristilles fra forutsetning om 1 MW som maksimal utbygging. Endelig plan vil kunne revideres i forbindelse med utarbeidelse av regional planstrategi hvert fjerde år. Vedtatt plan vil åpne for konsesjonsbehandling av mindre kraftverk der dette på ingen måte vil være i strid med verneverdiene. En forutsetning for konsesjon vil normalt være at vassdraget også etter utbygging har en variert og romslig vannføring. Slukeevnen til kraftverket bør vanligvis være en del mindre enn middelvannføringen (Faktaark 4-2008, NVE). Figur 2 Utsnitt av INON for prosjektområdet. Potensialet for mindre kraftverk i Vefsna må regnes som lite, fordi nedbørsfeltet til Vefsna inneholder store urørte områder og verneverdier knyttet til disse (St. prp. 53 (2008-2009)). 3 (22)

Figur 3 Vefsna verna vassdrag Reiseliv Det finnes noen overnattingssteder og noe hytteutleie i Hattfjelldal. Reiselivet i kommunen synes hovedsakelig knyttet til naturopplevelser, villmark, landskapskunst, gamle kulturmiljøer, jakt og fiske. Med mulig unntak av Krutfjellvegen, er det ikke oppdaget reiselivsmål som har interesser direkte knyttet til noen av prosjektene. 1 Nerlielva kraftverk (Elvkroken) Landskapsregion Innlandsbygdene i Nordland. Det er i denne miljøscreeningen ikke identifisert hytteområder, stier eller lignende med utsikt til vannstrengen eller planlagt kraftverk, men det utelukkes ikke at det kan finnes. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. 4 (22)

3 1 2 Område 1: Svært verdifull bekkekløft (2005). Arter registrert: fjell-lok, rødsildre, gulsildre, fjellfrøstjerne, bergstarr, grønnburkne og rynkevier. På mark her ble det også funnet flere kravfulle marklevende sopp, både rødlistearter som bronserødskivesopp og Entoloma caesiocinctum og mykorrhiza-sopp som duftbrunpigg og gul korallsopp (Ramaria flava agg.). Ved den øvre fossen er det utviklet ei mindre fosseeng på vestsiden av elva, med tilhørende fosserøykpåvirkede grantrær på kanten ovenfor. Ved nedre foss er det derimot fosserøykpåvirkede grantrær på østsiden av elva, litt nedenfor fossen. Begge steder opptrer lungenever-samfunnet på grankvistene, med arter som skrubbenever, filthinnelav, grynfiltlav og kystårenever. Best utviklet er samfunnet ved nedre foss og her forekommer også en regionalt sjelden art som vanlig blåfiltlav på gran, samt rødlistearter som fossenever (VU) og trådragg. Flere gode signalarter/rødlistekandidater av fuktighetskrevende skorpelav er også påvist, bl.a. huldrelav, hvithodenål og rustdoggnål. Område 2: Viktig gammel barskog (2001). Lokaliteten ligger langsmed Vefsna i et strøk hvor elva har skåret seg dypt ned og gitt dalen en tydelig V-form. Det er en bratt NV-vendt li som strekker seg fra 150 m.o.h. ved elvas nivå og til vel 300 m.o.h. øverst ved dalens skulder. Flere bekker krysser lia før de 5 (22)

renner ut i Vefsna, og på samme måte som hovedelva har de dannet trange kløfter. Rundt Bergdalsbekken er det og registrert rasmark på rik berggrunn. 162 registrerte karplantetaxa. Område 3: Svært viktig kalkskog (2002). Område 3 ligger trolig utenfor influensområdet. Område 4: Gluttsnipe (yngleområde), fossekall (beiteområde) og varsler (yngleområde) Lokaliteten ligger langs Vefsna i et strøk hvor elva har skåret seg dypt ned og gitt dalen en tydelig V-form. Det er en bratt NV-vendt li som strekker seg fra 150 m.o.h. ved elvas nivå og til vel 300 m.o.h. øverst ved dalens skulder. Flere bekker, deriblant Nerlielva, krysser lia før de renner ut i Vefsna, og på samme måte som hovedelva har de dannet trange kløfter. 162 registrerte karplantetaxa. For øvrig inngår tiltaksområdet i et større elgbeiteområde. 4 Prosjektet vil ikke påvirke INON-områder, se figur 2. Det er ikke funnet registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Ingen funn. Området er vår- og høstbeite for tamrein. 6 (22)

2 Kvalpskardelva kraftverk Landskapsregioner Innlandsbygdene i Nordland og Høgfjellet i Nordland og Troms. Vannstrengen og kraftverket kan være/bli synlig fra dalområdet og dalsiden på motsatt side. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med vesentlig konfliktpotenisal. I artskart er det registrert kadaver tatt av jerv (EN), brunbjørn (EN) og gaupe (VU), samt en død gaupe, i området. Tiltaksområdet inngår i et større elgbeiteområde. Det finnes kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. Det er ikke funnet registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Ingen funn. Det er registrert diverse basemetaller (kobber, bly, arsen og zink) og edelmetaller (gull og sølv) i den aktuelle dalsiden. Området er vår- og høstbeite for tamrein. 3 Grublandselva kraftverk Landskapsregioner Innlandsbygdene i Nordland og Høgfjellet i Nordland og Troms. Vannstrengen og kraftverket kan være/bli synlig fra dalområdet og dalsiden på motsatt side. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med vesentlig konfliktpotenisal. I artskart er det registrert kadaver tatt av jerv (EN) og gaupe (VU) i området. Ellers er det registrert 7 (22)

jøkelstarr (NT) i ovenforliggende fjellområde. Tiltaksområdet inngår i et større elgbeiteområde. Det finnes kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil trolig redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. Det er registrert et automatisk fredet bosetnings/aktivitetsområde (>100 år) på sørsiden av Grublandselva, nedenfor tregrensen. Ingen funn. Det er registrert diverse basemetaller (kobber, bly, arsen og zink) og edelmetaller (gull og sølv) i den aktuelle dalsiden. Nær utløpet av Grublandselva er det registrert en viktig forekomst av dolomitt. Det drives jordbruk ved utløpet av Grublandselva. Området er vår-, sommer- og høstbeite for tamrein. 4 Sandskardelva kraftverk Landskapsregioner Innlandsbygdene i Nordland og Høgfjellet i Nordland og Troms. Vannstrengen og kraftverket kan være/bli synlig fra dalområdet og dalsiden på motsatt side. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Lokalt viktig slåttemark finnes i området ved planlagt kraftstasjon. Kadaver tatt av jerv (EN) er funnet i området. For øvrig inngår tiltaksområdet i et større elgbeiteområde. Sandskardelva 8 (22)

Det finnes kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil trolig redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. Det er ikke funnet registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Ingen funn. Grusressurs ved utløpet. Det er registrert diverse basemetaller (kobber, bly, arsen og zink) og edelmetaller (gull og sølv) i den aktuelle dalsiden. Det drives jordbruk ved utløpet av Sandskardelva. Området er vår-, sommer-, høst- og høstvinterbeite for tamrein. 5 Storbekken kraftverk i Susendalen Landskapsregion Innlandsbygdene i Nordland. Vannstrengen og kraftverket kan være/bli synlig fra dalområdet og dalsiden på motsatt side. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med vesentlig konfliktpotenisal. I artskart er det registrert kadaver tatt av jerv (EN), brunbjørn (EN) og gaupe (VU). Tiltaksområdet inngår i et større elgbeiteområde. Det er kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil redusere INON-områder 1-3 km fra teknisk inngrep, se figur 2. Det er ikke funnet registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Ingen funn. Sweco Norge Fornebuveien 11 Postboks 400, 1327 Lysaker Telefon 67 12 80 00 9 (22)

Grusressurs ved utløpet. Det drives jordbruk i nærheten av foreslått kraftstasjon. Området er høst- og høstvinterbeite for tamrein. 6-7 Vallibekkene kraftverk i Susendalen Landskapsregioner Innlandsbygdene i Nordland. Vannstrengen og kraftverket kan være/bli synlig fra dalområdet og dalsiden på motsatt side. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med konfliktpotenisal. I artskart er det registrert kadaver tatt av gaupe (VU) i området. Tiltaksområdet inngår for øvrig i et større elgbeiteområde. Det er kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil trolig redusere INON-områder 1-3 km fra teknisk inngrep, se figur 2. Det er ikke funnet registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Ingen funn. Lite viktige skiferforekomster er registrert flere steder i dalsiden. Det drives jordbruk i enkelte deler av utbyggningsstrekningen. Området er høst- og høstvinterbeite for tamrein. 8-9 Djupbekken kraftverk i Susendalen Landskapsregioner Innlandsbygdene i Nordland og Høgfjellet i Nordland og Troms. Vannstrengen og kraftverket kan være/bli synlig fra dalområdet og dalsiden på motsatt side. 10 (22)

Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med vesentlig konfliktpotenisal. I artskart er det registrert kadaver tatt av brunbjørn (EN), jerv (EN) og gaupe (VU) og eldre registreringer av snøsoleie (NT), snøgras (VU), grannsildre (NT) og grynsildre (NT). Det er kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. Det er registrert to automatisk fredete fangstlokaliteter fra jernalder/middelalder i/nær tiltaksområdet Kroken hyttefelt ligger nær tiltaksområdet øst for elven Susna. Mulig grussressurs ved utløpet, samt lite viktige skiferforekomster flere steder i dalsiden. Det drives jordbruk ved utløpet av Djupbekken. Området er vår-, sommer-, høst- og høstvinterbeite for tamrein. 10 Knirilknollbekken kraftverk i Susendalen Landskapsregioner Innlandsbygdene i Nordland og Høgfjellet i Nordland og Troms. Vannstrengen og kraftverket kan være/bli synlig fra dalområdet og dalsiden på motsatt side. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med konfliktpotenisal. Det er kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. 11 (22)

Ingen funn. Ingen funn. Det er registrert lite viktige skiferforekomster flere steder i dalsiden. Området er vår- og høstvinterbeite, og grenser til sommerbeite, for tamrein. 11 Storbekken i Skardmodalen Landskapsregion Høgfjellet i Nordland og Troms. Vannstrengen og kraftverket kan være/bli synlig fra dalområdet og dalsiden på motsatt side. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med vesentlig konfliktpotenisal. I artskart er det registrert kadaver tatt av brunbjørn (EN) og gaupe (VU) i området. Det er kalkrik berggrunn i området. Prosjektet er delvis lokalisert i et INON-område og vil redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. Ingen funn. Skardvatnet hyttefelt ligger nordøst for Skardvatnet, nær eventuelt damområde. Hyttefeltet er regulert til friluftsformål. En scooterløype går opp til Skardvatnet vinterstid. Av egen erfaring, benyttes en kulp i Storbekken til bading og stier blant annet fra Nybrott opp til Skaravatnet benyttes blant annet i forbindelse med at gården på Nybrott iblant tar imot skoleelever for naturbruk og friluftsopplevelser. 12 (22)

Området er høst- og høstvinterbeite for tamrein. 12 Raudfjellåga og Brundreinbekken ved Krutvatnet Landskapsregion Høgfjellet i Nordland og Troms. Delta til Raudfjellåga og Brundreinbekken beskrives slik i naturbase: Landskapet er viddepreget. Fjellene når opp i vel 1000 m.o.h. Elveløpet er samlet før det når deltasletta hvor det er forgreininger og bankedannelser, bl.a. midtbanker og munningsbanker. Reduksjoner i vannføring vil trolig bli synlige i turområdene som omgir tiltaksområdet. Kraftverket vil kunne synes fra Krutfjellvegen. Inngår ikke i verneområde. 2 1 Område 1: Lokalt viktig kalkrikt område i fjellet 13 (22)

Serpentinflora. Naturtype Ultrabasisk og tungmetallrik mark. Store areal med kalkrike fjellområder. Har fått C-verdi fordi registreringene er spredd ut over et generelt rikt fjellområde. Mer verdifulle lokaliteter i vest og sør (Krutvassrøddiken og Brunreinklumpen). Dvergarve (NT) er registrert ved Brunreinklumpen sør for Brunreinvatnet og utenfor tiltaksområdet. Område 2: Deltaområde Austre Krutvatn Berggrunnen består av glimmerskifer, fyllitt og dels også grønnstein-/amfibolitt. Deltaet er preget av bunntransportert materiale. Vegetasjonen i området består av bjørkeskog og myr. Ellers karakteriseres områdene langs elva av vierkratt. Vegetasjonen er for øvrig ikke nærmere kjent, men berggrunnen i området tilsier rik vegetasjon. En del vadefugl som ender, sniper, og bekkasiner (særlig rugde) er vanlige i området, som også synes å ha en relativt bra bestand av lirype og fjellrype. Av vadefugler forekommer småspove, enkeltbekkasin, strandsnipe (NT) og rødstilk. Austre Krutvatn blir relativt tidlig isfritt og fungerer trolig som "venteområde" for ender som hekker i høgfjellet. Stokkand, krikkand, kvinand og siland hekker sannsynligvis i området. Rødstilk og siland er norske ansvarsarter (forekommer med minst 25 % av den europeiske bestanden i Norge). Sjøorre (NT) er påvist hekkende i området. Det er aure- og røyebestander av god kvalitet i Austre Krutvatn. Av vanlige arter forekommer hare, rødrev, mår, mink og røyskatt. Videre streifer elg og jerv (EN) gjennom området, elgen har tidvis opphold. I artskart er det registrert strandsnipe (NT), bergand (VU), brushane (VU), fiskemåke (NT), stær (NT) i Krutvatn-området. Dvergarve (NT) og snøsoleie (NT) er funnet i nærområdet til tiltaksområdet. Prosjektet er delvis lokalisert i et inngrepsfritt område, og vil redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. Det finnes en del automatisk fredete kulturminner omkring Krutvatn, men ingen registreringer i selve tiltaksområdet. Det dreier seg om bosetnings-/aktivitetsområder fra steinalderen og gravminner fra jernalderen. Krutfjellvegen går gjennom området. Den kalles en svensk-norsk ferdselsvei i sameland. 14 (22)

Figur 4 Krutfjellvegen Krutvatnområdet er et mye benyttet friluftsområde (Naturbase om deltaområde i Austre Krutvatn). Nordøst for Krutvatnet og nord for tiltaksområdet ligger Krutvatnet hyttefelt som er regulert til friluftsformål. Stien Nordlandsruta, som går gjennom hele fylket, følger samløpet til Brundreinbekken/Raudvasselva og Krutvatnet. Det finnes også andre stier i området. Fjelltrimmen har post ved Raudvatnet. Det er avmerket fiskeplass i Brunreinvatnet, se figur 5. 15 (22)

Figur 5 Rød linje: Merket fottur. Grønn linje: Umerket fottur. Svart linje: Scooterløype. Turkis linje: Turrenn. Blå linje: Skitur. Kilde: turkarthelgeland.no. 16 (22)

Figur 6 Rød linje: Merket fottur. Grønn linje: Umerket fottur. Svart linje: Scooterløype. Turkis linje: Turrenn. Blå linje: Skitur. Kilde: turkarthelgeland.no. Ved Brunreinvatnet er det registrert olivin. I fjellområdet er det også registert basemetaller og lite viktige kromforekomster. Området er høst- og høstvinterbeite for tamrein. 17 (22)

13 Melkebekken ved Krutvatnet Landskapsregion Høgfjellet i Nordland og Troms. Reduksjoner i vannføring og kraftverket vil kunne bli synlige fra Krutvatn og tur- og hytteområdene som omgir tiltaksområdet, i tillegg til Krutfjellvegen. Inngår ikke i verneområde. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med vesentlig konfliktpotensial. Kadaver tatt av jerv (EN) er funnet i området. Det er kalkrik berggrunn i området. Prosjektet er lokalisert i et inngrepsfritt område, og vil redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. Det finnes en del automatisk fredete kulturminner omkring Krutvatn, men ingen registreringer i selve tiltaksområdet. Det dreier seg om bosetnings-/aktivitetsområder fra steinalderen og gravminner fra jernalderen. Krutfjellvegen går gjennom området. Den kalles en svensk-norsk ferdselsvei i sameland. Se Figur 4. Stien Nordlandsruta, som går gjennom hele fylket, følger østsiden av Krutvatnet. En umerket fotrute finnes vest for Krutvatnet. Langs stien på østsiden av Krutvatn har Statskog en åpen hytte. En annen hytte, Krutvasshytta, ligger på motsatt side av Krutvatn i forhold til tiltaksområdet. Det foregår isfiske og skiseiling på Krutvatnet. Nordøst for Krutvatnet og sørøst for tiltaksområdet ligger Krutvatnet hyttefelt som er regulert til friluftsformål. Det er registrert en forekomst av grafitt ved Krutvatnet, betegnet som lite viktig. Området er høst- og sommerbeite for tamrein. 18 (22)

14 Rundtjønn ved Unkervatnet Landskapsregion Innlandsbygdene i Nordland. Reduksjoner i vannføring vil kunne bli synlige fra Unkervatnet og fra tur- og hytteområde i nærheten av tiltaksområdet. Vefsna verna vassdrag, se eget avsnitt. Lokalt viktig flommarksskog (gråor-heggeskog) er registrert tilsynelatende utenfor influensområdet. I områder noe lenger unna er det funnet langnål (NT), rustdogglav (NT), gråsotbeger (NT), stautnål (VU), svartsonekjuke (NT), trollsotbeger (EN) og Pseudographis pinicola (NT). Det finnes kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil trolig ikke berøre INON-områder, se figur 2. Det finnes et automatisk fredet båtstøanlegg (uviss datering) i nærheten av tiltaksområdet. For øvrig finnes det flere automatisk fredete bosetnings-/aktivitetsområder fra steinalderen ved Unkervatnet, utenfor tiltaksområdet. Øst for Unkervatnet og sørøst for tiltaksområdet ligger Ørnes turistanlegg, som er regulert til anlegg for idrett og sport og Grannes og Tjønna hyttefelt som er regulert til friluftsområde. Det er flere campingplasser langs Unkervatnet. 19 (22)

En scooterløype går om vinteren over Unkervatnet og langs Rundtjønn. Det isfiskes i Unkervatn. Området er vårbeite og høstbeite for tamrein. 15 Stikkelvika ved Røssvatn Landskapsregioner Innlandsbygdene i Nordland og Høgfjellet i Nordland og Troms. Reduksjoner i vannføring vil kunne bli synlige fra Røssvatet og i turområdene som omgir tiltaksområdet. Kraftverket vil kunne synes i nærområdet. Inngår ikke i verneområde. Det er ikke registrert naturtyper eller arter med vesentlig konfliktpotensial i området. Kadaver tatt av brunbjørn (EN) er funnet i området Det finnes kalkrik berggrunn i området. Prosjektet vil redusere INON-områder av alle klasser, se figur 2. Det er ikke funnet registrerte kulturminner i tiltaksområdet. På Stikkelvikneset, øst for utløpet av Stikkelelva ligger Stikkelvikfloget som er regulert til friluftsformål. Det går en scooterløype opp til Kjerringvatnet vinterstid, og det isfiskes der. Området er sommerbeite for tamrein. 20 (22)

Oppsummering av konfliktpotenisal for miljøverdier Det er funnet potensielle miljøinteresser knyttet til alle foreslåtte prosjekter. Et prosjekt i Stikkelvika har allerede fått konsesjon (Sten Hernes, pers. medd.). De fleste prosjektene ligger innenfor verna vassdrag, bortsett fra 12 Raudfjellåga og Brundreinbekken kraftverk, 13 Melkebekken kraftverk og 15 Stikkelvika kraftverk. I verna vassdrag vil det kreves at en utbygging ikke reduserer miljøverdiene i området. Dette kan i noen tilfeller være uforenlig med utbygging, slik som eksempelvis for villmarkspregete INON-områder. Alle prosjektene innenfor verna vassdrag vil trolig måtte reduseres i omfang, fordi det forventes en mer romslig vannføring etter utbygging der enn i andre vassdrag. Av prosjektene som ligger innenfor verna vassdrag, er prosjekt 1 Nerlielva kraftverk knyttet til områder hvor det finnes store naturmiljøverdier. Prosjekt 2 Kvalpskardelva kraftverk, 3 Grublandselva kraftverk, 4 Sandskardelva kraftverk, 8-9 Djupbekken kraftverk, 10 Knirilknollbekken kraftverk og 11 Storbekken kraftverk i Skardmodalen vil trolig berøre villmarkspregete INON-områder og redusere verdien av landskapsbildet. Prosjekt 5 Storbekken kraftverk i Susendal og 6-7 Vallibekkene kraftverk vil også trolig berøre INON områder utenom villmarksklassen, og redusere verdien av landskapsbildet. Prosjekt 11 vil også trolig berøre frilufts- og reiselivsinteresser. Prosjekt 14 Rundtjønn kraftverk vil kunne redusere landskapsbilde, og dermed opplevelsesverdien for friluftlivet i området. Alle prosjektene ligger i områder med rik berggrunn som gir potensial for rik flora og innenfor tamreinområder. Prosjekt 14 ser foreløpig ut til å ha minst konfliktpotensial, etterfulgt av prosjekt 5 og 6-7. Videre utredning kan avdekke flere verdier knyttet til områdene. Som nevnt i tidligere avsnitt, vil det utarbeides en egen regional plan for Vefsna. For prosjektene som ligger utenfor verna vassdrag, er det utarbeidet retningslinjer for kraftutbygginger i Regional plan for små vannkraftverk i Nordland. Retningslinjene sier noe om hvilke kraftverksanlegg som skal prioriteres. Med hensyn til disse prosjektene er et kraftverk i Stikkelvika (tilsvarende prosjekt 15) allerede gitt konsesjon. I følge retningslinjene skal man være restriktive i forhold til deltaområder, som finnes ved prosjekt 12, og svært restriktive i forhold til reduksjon i villmarkspregete INON-områder. Slikt areal vil reduseres ved alle de tre prosjektene 12, 13 og 15. Retningslinjene med hensyn til reindrift, landskap, kulturminner og friluftsliv vil også være særlig aktuelle innenfor de to resterende prosjektområdene. Videre utredning vil kunne avdekke flere verdier og gi en mer utfyllende vurdering, med verdisetting av de aktuelle områdene. Av prosjekt 12 og 13 kan foreløpig prosjekt 13 synes som det minst 21 (22)

konfliktfylte, siden det ikke er registrert naturverdier eller turløyper i umiddelbar nærhet. Området kan imidlertid synes mer uberørt. Sweco Norge AS Janne Horn Erath Miljørådgiver Referanser: Nordland Fylkeskommune, 2012-2025. Regional plan om små vannkraftverk i Nordland. Arealmessige vurderinger (del 1, 2 og 3). Nordland fylkeskommune, 2011. Planprogram til regional plan for Vefsna. Høringsutkast. NVE, 2008. Faktaark 4-2008 Kraftutbygging i verna vassdrag. Olje- og energidepartementet, 2009. St. prp. 53 (2008-2009) Verneplan for vassdrag avsluttande supplering 22 (22)