UTBYGGING AV DJUPVIKA HYTrEOMRÅDE 06/460714 LIEG TUNG RØR AS S 4 MKO~ 7 UN ~ 2DO~c UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA FRITIDSBEBYGGELSE I ÅSENFJORDEN INNHOLD 1. Søknad orientering 2. Avløpsmengder og slaramengder 3. Teknisk løsning 4. Resipientforhold 5. Elerforhold 6. Underskrift Vedlegg Tung Rør AS Dato 20.10.2005
UTBYGGING AV DJUPVIKA HYTrEOMRÆDE SØKNAD OM UTSLIPI STJLLATELSE 1. SØKNAD ORIENTERING - I henhold til forskrift om begrensning av forurensning, søker Djupvika Velforening tillatelse til å slippe ut avløpsvann til sjøen innerst i Asen~ordenfra eksisterende bebyggelse i Djupvika. Avløpet er spilivannfra 60 fritidsboliger, og utgjør en samlet dimensjonerende avløpsmengde på 26m3/døgn. Dette tilsvarerutslipp fra ca 45 personekvivalenter (pe) beregnet som gjennomsnitt over året. Avløpsvannet er planlagt fordelt på I utslipp. Avløpsvannet skal renses i 3-kazriret slamavskilier med minst 18 timers oppholdatid og vil ha utslipp påca 10 meters dyp i Djupvika. Utslippene er en samling av eksisterende utslipp av spilivann fra inntil 60 fritidsboliger. Anlegget bygges ut i privat regi, og slik at Djupvika Veli orening er ansvarlig for utbygging. Framtidig drift og vedlikehold vil bli ut1~rti fellesskap av de tilknyttede eiendommene, gjennom Djupvika Velforening. l~eregningav avløpsmengder og slarnmengder samt dimensjonering av slamavskiller er basert på fblgende grunnlag utgitt av Statens Forurensningstilsyn: - Forskrift om begrensning av forurensning. - Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg - veiledning til kommunene. - TA..510 Retningslinjer for rensing av avløpsvann og privatløsninger for campingplasser. - TA-S 15 Retningslinjer for større slamavskillere.
UTBYGGINGAV DJUPVIKA HYUBOMRADE 2. AVLØPSMENGDEROG SLAMMENGDER Beregning av av~psmen~de i m3/d ogslammengde i m3lår for anlegget er basert på spesifikke verdier: Avløpsmengde pr. fritidsbolig 0,4 m3/d Slammengde pr. fritidsbolig 0,16 m3lår Beregning av dimensjonerende verdier for de 63 fritidsboligene I Antall Dünensjonerende Dimensjonerende Enheter avløpsmengde slamniengde L stk m3td rn3/år Fritidsbe~yggelse 160 L2~ 9,6 3. TEKNISK LØSNING 3.1 GENERELT Avløpsvarinet skal samles opp i tett ledningssystem lagtetter separatsystem. Overvann og drensvann vil bli ledet til utslipp i nærmeste resipient. Spillvannledes til 3-kainret slamavskiller dimensjonert for 18 timers oppholdstid og slamtøniming I gang pr. år. Etter rensing i slamavskiller vil spiivannet bli ledet til utslipp på ca lo meters dyp i sjøen i Djupvika, fordelt på i separat utslipp. Spilvann fra deler av området vil bli punipet til slamavskilleren. ved hjelp av pumpestasjoner. 3.2 EKSISTERENDE ANLEGG Det er ingen felles ledningsanlegg i området. Stikkiedninger fra eksisterende bebyggelse forutsettes brukt så fremt dette er praktiskmulig og ledningsanlegget er av god kvalitet. Slamavskillerepå. enkeltutslipp kobles ut når avløpet knyttes til felles slamavskiller. 3.3 NYU ANLEGG Det bygges nytt avløpsantegg for hele det aktuelle området. Ledningsaniegg Gravitasjonsledninger for spillvann legges av 110mm PVC rør produsert etter norsk standard. Pwnpeledninger legges av PVC-rør eller PE-rør, og dimensjoneres for aktuell pumpekapasitet.
~0 -I UTBYGGING AV DJUPVEKA HYTIEOMRÅDE. For å unngå omfattende sprengningsarbeider, vil det på deler av anlegget bli valgt grunne grøfier med isolerte ledninger. Slamavskillere Det bygges egen slamavskiller. Slamavskilleme dimensjoneres for 18 timers oppholdstid og for slamtøniming I gang pr. år i samsvar med retningslinjene i TA-515. Dette gir følgende krav til våtvolum for de 2 etappene: SUM VATVOLUM slamavskiller = 20m3 Slamavskillere utføres i glassfiberarmet polyester som prefabrikkerte sylindrisk liggende tanker. Slamavskillere foreslås plassert tilstrekkelig høyt i terrenget slik at det oppnås nødvendig trykkhøyde for selvfall gjennom utslippsledningen. Pumpestasjoner Avløpet for fritidsboligene samt eventuelt ( ved behov) fra enkelte eksisterende fritidsboliger pumpes inn på gravitasjorisledning som føres til slamavskiller. Utslippsledning Utslippsledninger legges av 110mm PE-rør, og føres ned til ca 10 meters dyp. Ledningene belastes med betonglodd dimensjonert for 75% av full oppdrift for lufu~ltledning. Ende av utslippsledningen løftes opp fra sjøbunn ved hjelp av bukker og flottører. Lengde på utslippsledninger er anslått til ca 80m. Endelig lengde bestemmes etter opplodding/kartlegging av dybdeforhold. Overløp Pumpestasjonene utstyres med nødoverløp som trer i funksjon ved driftsstans i pumpestasjonene. Nødoverløp ledes til sjø i egen ledning. 3.4 UTBYGGINGSETAPPER Avløpsanlegget er planlagt utbygd i flere etapper, Søvika, Mevika etc.
a UTBYGGING AV DJUPVIKA HYTIEOMRÅDE 4. RESIPIENTFORHOLD Resipient i Djupvika. Dybden utenfor utslippsstedet bar store lokale variasjoner. ÅsenI~orden bar åpen forbindelse utenterskel til Strindfjorden og videre tilselve Trondheixns~orden.Dypet øker gradvis fra 200m i Strindfjorden til 500m i trondheimsf3orden. Etter rensing i slamavskiller antas begge utslippene å gi følgende samlede årlige tilførsel til resipienten etter full utbygging og alle eiendommer tilknyttet: - organisk stoff: 720kg BOF7/ÅR - fosfat: 41kg tot-p/ar Det er da regnet med at fritidaboligene er i bruk 90 døgn/år og med 3 personer pr. fritidsbolig i gjennomsnitt Beregningen er basert på 20% renseeffekt og følgende spesilikke døgnbelastning ( urenset); - organisk stoff: 0,046kg BOF7/person x døgn - Fosfat: 0,0025kg tot-p/person x døgn Utslippet vilbare i liten grad påvirke vannkvaliteten lokalt ytterst i Djupvika, og detvil neppe kunne registreres påvirkning i Åsen~orden. 5. EIERFORHOLD Avløpsanleggetbygges ut av søker som privat anlegg, og vil bli eid av Djupvika Velforening. 6. TJNDERSKRIFT Vedleggi: oversiktskart M=~1:50.000 Vedlegg2: utsnitt av reguleiingsp]~nlcartm=1: 2.5 00 med tekniske anlegg