Hemne kommune. Avløpsplan for Taftøya Hytteområde. Postboks Smøla

Transkript

1 Hemne kommune Avløpsplan for Taftøya Hytteområde Tiltakshavere: Prosjekterende: Rune Cato Taftø Iversen Petch AS Postboks Smøla 1

2 1. Forord Reguleringsplan for Taftøya hytteområde, gnr. 43, bnr. 4, er vedtatt i Hemne kommunestyre Foreliggende avløpsplan for området er utarbeidet av Iversen Petch AS på oppdrag fra grunneier. Under utarbeidelsen av planforslaget har det vært møter og dialog med kommunen og befaringer og møter med oppdragsgiver. Avløpsplanen behandles iht. forurensningsforskriften FOR Høring av planen gjennomføres av Hemne kommune. Hemne kommune har ikke lokal forskrift for utslipp av avløpsvann. Generelt er det blitt vanlig med standardheving på norske fritidsboliger, og det legges derfor opp til at alle eksisterende og framtidige fritidshus i feltet skal ha mulighet for innlagt vann og full sanitærteknisk standard. Planen beskriver derfor avløpsløsninger for alle fritidshus samt 5 eneboliger som naturlig kan tilknyttes fellesanlegget. Avløpsplanen danner grunnlag for at Hemne kommune kan gi en samlet utslippstillatelse for bebyggelsen innenfor området og rammetillatelse for VA-anlegget. Med grunnlag i rammetillatelsen kan det søkes om igangsettingstillatelser for detaljprosjektering og gjennomføring for hele eller deler av anlegget. En del av bebyggelsen har allerede innlagt vann og godkjente avløpsløsninger. Generelt skal utslipp fra kommunale og private avløpsanlegg i Hemne kommune tilfredsstille de krav som er definerte i forurensningsforskriften. Alle sjøområder i kommunen er i utgangspunktet definert som «Mindre følsomme områder», og alle ferskvannsforekomster som «Normale områder», jfr. FOR kap. 11. Taftøybukta hvor Taftøya hytteområde har avrenning mot utgjør bukt med god dybde, men hvor utløpene til Trondheimsfjorden er smale og til dels grunne. Det har derfor blitt gjennomført miljøundersøkelse i bukta, som dokumenterer miljøsituasjonen i dag og som anbefaler plassering av utslippspunkt. Dette utslippspunktet har tilfredsstillende vannmiljø, dybde og strømnings- /vannutskiftingsforhold til at utslippet kan etableres iht. de krav Forurensningsforskriften stiller til utslipp til «Mindre følsomme områder». Antall personekvivalenter (pe) i feltet er beregnet til 296 pe. Utslippssøknaden og utslippet skal tilfredsstille de krav som framgår av FOR 13. Iflg skal utslipp til resipient i «Mindre følsomt område» minst etterkomme 20 % reduksjon av SS-mengden i avløpsvann beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført anlegget, eller 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi. Avløpsløsningen er planlagt med selvfallsledninger fram til felles slamavskiller og utslipp til god sjøresipient i Taftøybukta via pumpestasjon og pumpeledning i sjøen, alternativt via selvfallsledning dersom detaljundersøkelser av topografien undervanns viser at dette er mulig. For noen eiendommer innenfor planområdet kreves etablering av lokale pumpestasjoner Ingar Iversen Ansvarlig prosjekterende Iversen Petch AS 2

3 2 Innholdsfortegnelse 1. Forord Innholdsfortegnelse Målsetting Forutsetninger for planleggingen Planområdet Områdebeskrivelse Atkomstveier Fritidshus Eneboliger Vannforsyning Dagens avløpsløsninger Krav til utslippet Utslipp Krav i forurensningsforskriften (FOR FOR ) Vann- og avløpsløsning Generelt Avløpsløsning Generelt Selvfallsledninger Trykkavløpssystemer Avløpskummer Slamavskiller Pumpestasjon med driftsbygg Utslippet Vannforsyning Forurensningsregnskap Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og såbarhetsskjema Utbygging, ansvarlig eier og driver Varsling av parter og interesser Uttalelser Vedlegg

4 3. Målsetting VA-planen skal beskrive vann- og avløpsløsninger for alle fritidshus (hytter og fritidsboliger) i Taftøyan hytteområdet, og skal inkludere en oppgradering av dagens avløpsløsninger. Det er også 5 eksisterende eneboliger nordøst på området som skal tilknyttes anlegget. På grunnlag av planen skal Hemne kommune kunne gi en samlet utslippstillatelse for bebyggelsen i området. Endelige tekniske utførelser av avløpsanleggene skal avklares under detaljprosjekteringen/søknad om tillatelse til tiltak for det enkelte anlegg, herunder enkeltanlegg og fellesanlegg. 4. Forutsetninger for planleggingen Det er lagt følgende forutsetninger til grunn ved planleggingen: - Atkomst: Atkomst frem til felles slamavskiller skal være helårsvei og ha geometri og akseltrykk dimensjonert for slamtømmebil. - Vannforsyning: Vannforsyningen i området vil skje fra kommunalt vannverk. - Avløp: Avløpsløsningen skal tilfredsstille standardkravene i forurensningsforskriften FOR Hemne kommune har ikke lokal forskrift for utslipp av avløpsvann. Forøvrig utføres anlegget iht. Hemne kommune sitt reglement for sanitæranlegg, og departementets retningslinjer for utforming og drift av avløpsanlegg. Utslippene vil skje til sjø i område som i FOR kapittel 11, vedlegg 1, er klassifisert som C- område Mindre følsomt område. C-område omfatter kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv. I C-områder er det ikke krav til rensing av fosfor (P), men 20 % rensing av suspendert stoff (SS). 5. Planområdet 5.1 Områdebeskrivelse Bebyggelsen innenfor området består hovedsakelig av fritidshus, og planområdet utgjør et areal på ca. 585 da. Bebyggelsen ligger i skrånende terreng og rygger som går i retning nord-vest. Utsikten utover Trondheimsleia og mot Hitra er åpen og flott. Den eksisterende og planlagte bebyggelsen ligger delvis i grupper, men generelt er det avstander mellom tomtene. Iht. NS 9426 deles bebyggelsen inn i 2 virksomhetskategorier: Eneboliger Fritidshus Området ligger inntil fylkesveg 680 med avkjøring ca.250m nordøst for eksisterende båthavn. Landskapet består dels av bratt og ulendt terreng og dels av svakt hellende terreng. Total høydeforskjell er på ca. 65 m. Området preges av bar- og løvskogarealer, samt noe grunnlendt torv og lyngområder, småskog og kratt. Område rett sør for inntegnet båtoppstillingsplass heller ca. 35 med en høydeforskjell på 25 m i 40 m luftlinje. Området deles også av Taftøyelva (bekk) som renner mellom høyderyggen og ned til sjøen. Høyeste punktet innenfor planområde er ca. 75 moh. 5.2 Atkomstveier Atkomstveien til området eies av grunneier. Det er kjøreveier fram til flere felles parkeringsplasser. Fra parkeringsplasser er det opparbeidet grusede og delvis hellelagte gangstier. Frem til område for planlagt felles slamavskiller er det opparbeidet avkjørsel fra Fv680 og adkomst med geometri og akseltrykk dimensjonert for slamtømmebil. 4

5 5.3 Fritidshus I området er det 52 fritidshus og 17 ubebygde tomter, dette iht. reguleringsplanen. De første fritidshusene ble bygd ca Flere av de eldste husene er blitt utvidet og har fått full sanitærteknisk standard, og mange fritidshus planlegger å legge inn vann og etablere avløpsanlegg. Bruken av fritidshusene er størst vår, sommer og høst, men utviklingen går mer og mer mot helårsbruk. 5.4 Eneboliger I tillegg til nevnte fritidshus legger planen til rette for tilknytning av 5 eksisterende eneboliger. I dag har disse private avløpsløsninger. 5.5 Vannforsyning Kommunal vannledning fra kommunalt drikkevann i sør går gjennom planområdet. En del eiendommer er allerede tilknyttet vannverket. Forsyningskapasiteten er tilstrekkelig for å kunne dekke hele området. 5.6 Dagens avløpsløsninger Iflg. kommunens registreringer er det gitt utslippstillatelse for enkelte eiendommer i området. Anleggene utgjør enten enkeltanlegg eller fellesanlegg for flere fritidshus. Det anslås at flere eiendommer uten tillatelse er koblet til avløpsanlegg. Etablerte avløpsanlegg omfatter avløp fra WC (sortvann) og dusj/kjøkken/servanter/vaskemaskin (gråvann), eller kun gråvann. Anleggene er etablert som enten tette tanker, slamavskillere med påfølgende infiltrasjon til grunnen i stedegne løsmasseavsetninger eller gjennom sandfilteranlegg, eller utslipp til sjøen. Fritidshusene i området har i dag enten biologiske toaletter / utedo, forbrenningstoaletter eller vannklosetter. Restprodukter fra biologiske toaletter graves ned på egen eiendom ved behov. Det er ikke registrert vesentlige synlige spor av forurensning grunnet avløpshåndteringen i området. 6. Krav til utslippet 6.1 Utslipp Antall personekvivalenter for utslippet er beregnet til 296 pe, jfr. beregning vedlegg 1, og utslippet skal derfor tilfredsstille de krav som stilles i FOR kap. 13, jfr. krav gjengitt nedenfor. Beregningene legger til grunn 52 stk. eksisterende fritidshus, 17 ubebygde fritidstomter og 5 stk. eksisterende boliger jfr. reguleringsplankart. 6.2 Krav i forurensningsforskriften (FOR FOR ). Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser. (Utdrag) Virkemåte 13-1 Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn pe til sjø. Forurensningsmyndighet Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges. 5

6 Avløpsnett Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og sammensetning b) forebygging av lekkasjer, og c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp Utslipp til mindre følsomt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme a) 20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, c) sil med lysåpning på maks 1 mm, eller d) slamavskiller utformet i samsvar med Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a eller b. Utslippssted 13-9 Utslippsstedet for avløpsvann fra renseanlegget skal lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Eventuelle henvendelser om luktproblemer skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år. Utforming og drift av renseanlegg Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann. Henvendelser om problemer utslippet skaper, skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år. Prøvetakning Den ansvarlige for renseanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann dersom rensanlegget omfattes av kravene i 13-7, 13-8 bokstav a eller b. Når prøvene tas, skal ha tilført vannmengde måles og registreres. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis. Alternativ til prøvetaking Renseanlegg mellom 50 og 1000 pe i mindre følsomt område kan ha dokumentasjon som alternativ til årlig prøvetaking, jfr Det skal innen 18 måneder etter oppstart av renseanlegget foreligge en rapport for hvert enkelt anlegg som verifiserer at kravene etterkommes. Rapporten skal være basert på minst 6 prøver tatt over en periode på 12 måneder. 6

7 Rapportering Den ansvarlige for private avløpsanlegg større enn 50 pe skal årlig rapportere nødvendige opplysninger til kommunen innen 1. februar. 7. Vann- og avløpsløsning 7.1 Generelt Kommunen har signalisert at det som hovedregel skal legges opp til avløpsløsninger med felles slamavskillere og utslipp til sjø. Dette tilfredsstiller kravene satt i forurensningsforskriften til rensing av avløpsvann i definerte C-områder Mindre følsomme områder. Dybde på utslipp i sjø vil variere avhengig av størrelsen på utslippet, lokale resipientforhold og bruken av strandsonen/lokalt sjøområde. Minimum dybde på utslipp skal være 2,0 m under laveste lavvann. Der det er spesielle brukerinteresser eller forurensningsmessige ulemper i strandsonen/sjøområdet skal utslippet legges på større dybder (5 10 m) under laveste lavvann. Slamavskillere plasseres slik at de kan nås med slamtømmebil med avvanning, eller unntaksvis med mindre tømmevogn/vakumvogn. I henhold til felles lokal forskrift for slamtømming skal høydeforskjell bakkenivå slamavskiller og bakkenivå slambil ikke overstige 6 m, og maks avstand til slamavskiller fra kjørbar veg kan være inntil 50 m. Tømming av slamavskillere skal minimum skje hvert 2. år. Dersom det er teknisk krevende og urimelig kostbart å etablere avløpsløsning som beskrevet kan annen løsning vurderes. Løsninger kan for eksempel være: - vannbesparende toaletter/vakumtoaletter og tette tanker med fulltank-alarm og tømmeavtaler - slamavskiller og infiltrasjon til grunnen av sortvann og gråvann, eller kun gråvann, dersom tilstrekkelige og egnede infiltrasjonsmasser finnes lokalt - avløpsfrie toaletter som biologiske toaletter, forbrenningstoaletter o.l. - Minirenseanlegg med eller uten etterpolering og desinfisering og utslipp til grunnen/ grøfter/bekker Vannforsyningen skal være sikker og helsemessig betryggende. Planen beskriver hovedprinsippet for vann- og avløpsløsningen. Endelig dimensjonering av ledninger, utførelse og plassering av kummer, lokale kloakkpumpestasjoner m.m. skal detaljprosjekteres før søknad om tillatelse til tiltak for de enkelte anlegg, herunder fellesanlegg. 7.2 Avløpsløsning for Taftøya hyttefelt Generelt Bebyggelsen ligger i fallende terreng i retning nord mot Taftøybukta. Sjøområdet er avsatt til FFNF 1 i kommuneplanen. Det er mulig å etablere felles selvfallsledninger fra de fleste eiendommer fram til område ved båtoppstillingsplassen som er avsatt til VA-formål i reguleringsplanen. Det legges derfor opp til en felles slamavskiller for hele området. Kjørevei er allerede etablert fram til VA-området. 7

8 I utredningsprosessen har det vært vurdert flere mulige løsninger, bl.a. løsninger med lokale pumpekummer, små ledningsdimensjoner og enkle grøfter i områder med krevende terreng. Dette gir isolert sett minst mulig terrenginngrep. Imidlertid legger reguleringsplanen til rette for bygging av interne adkomstveier til hytteeiendommene, og det mest hensiktsmessige både avløpsmessig og kostnadsmessig vil være å legge VA-anleggene i veitraseene, og bygge vei samtidig med VA-grøfter.. En selvfallsløsning vil også gi et mer robust anlegg og kreve mindre vedlikehold og driftskostnader enn pumpesystemer. Grøftetraseene i terrenget utenom veigrøft legges slik at de gir minst mulig sår i naturen, og torv og vegetasjonsdekket må ved avtaking tas vare på slik at det kan legges tilbake på grøftetraseen for tildekking og revegetering. Avløpsledninger bør i størst mulig grad legges i fellesgrøft med andre ledninger eller kabler. For noen fritidshus kan det være nødvendig på grunn av motfall eller marginalt fall å etablere lokal pumping av avløpsvannet fram til selvfallsledninger Selvfallsledninger Avløpsledningene vil i hovedsak utføres som selvfallsledninger fram til felles slamavskiller. Ledningsdimensjoner vil variere mellom mm, avhengig av ledningsfall, terreng og antall tilknyttede bygninger/pe. Tilltelse til legging av selvfallsledning i vegskulder langs fylkesvegen og kryssing av fylkesveg må avklares med vegmyndigheten Trykkavløpssystemer For noen boliger og fritidshus vil det være aktuelt å etablere pumping av avløpsvannet fram til felles selvfallsledning. Det finnes flere typegodkjente trykkavløpssystemer (pumpekummer) beregnet for enkelthus og for 3-5 hus. Det anbefales å benytte prefabrikkerte anlegg med vanlig 1-fas strømtilknytning. Pumpeledningen kan ha små dimensjoner i området Ø32 til Ø 50, og kan legges i grunne grøfter i vanskelig terreng. Der ledningen ikke kan legges frostfritt er det viktig at den legges slik at den kan tømmes vinters tid, eller at den utføres som isolert ledning med varmekabler Avløpskummer Stakekummer anlegges normalt med maks 60m avstand, og plasseres i tilknytning til grenpunkt, ved retningsforandinger i horisontal- og vertikalplan, ved endring i rørdimensjon og i forhold til hydrauliske forhold. Forankringskum etableres på utslippsledninger til sjø. Utførelsen skal følge anbefalinger i VA-Miljøblad/VA-norm. Kummene er servicepunkt for drift og vedlikehold av ledningsnettet Slamavskiller Forutsatt årlig tømming skal felles slamavskiller for hele feltet, dvs. 296 pe, minimum ha et volum på 53 m³, og inndeling i 3 kammer. Dimensjonerende vannmengde som er lagt til grunn for beregningene er 250 liter pr. døgn pr. person og spesifikk slammengde 0,7 liter pr. døgn pr. person. Det er tatt utgangspunkt i full sanitærteknisk standard for både fritidsboliger og boliger, hvor vann- og slammengde settes likt for begge Pumpestasjon med driftsbygg Nedsrøms slamavskiller etableres standard pumpestasjon bestående av pumpesump med doble pumper og lite driftsbygg. Stasjonen kan ha driftskontrollsystem som kan tilknyttes kommunens system (Ing Paul Jørgensen). Endelig plassering og utførelse av pumpestasjon avklares under detaljprosjektering i 8

9 forhold til hydrauliske forhold, rensing ledningsanlegg, høyeste sjøvannsnivå mm. Fra pumpekum legges i tillegg til pumpeledning overløpsledning til utslipp i Taftøybukta. 7.3 Utslippet Havbrukstjenesten AS har gjennomført undersøkelse av miljøforholdene, bunntopografien og strømningsforholdene i Taftøybukta og vurdert egnet utslippssted. Det konkluderes med å legge utslippsstedet som vist i Alternativ 1 i rapport Dette utslippspunktet har tilfredsstillende vannmiljø, dybde og strømnings-/vannutskiftingsforhold til at utslippet kan etableres iht. de krav Forurensningsforskriften stiller til utslipp til «Mindre følsomme områder». Avløpsvann etter slamavskiller pumpes fra pumpekum via trykkledning til fram til utslippspunktet. I bukta legges ledningen i trase med mest mulig lik dybde for å unngå tilslamming. I sjøen stabiliseres ledningen med belastningslodd. Selve utslippspunktet etableres på ca. 20 m dybde. Vannet vil da blande seg inn i større mengder vannmasser og totalt sett gi de minste påvirkninger i de øvre vannlag. Bunnområdet vil bli noe, men ikke mye påvirket av utslippet. I perioder med dårlig vær, størst tidevannsforskjell og spesielle strømforhold vil bunnvannet blir skifet ut med nytt oksygenrikt bunnvann. 7.4 Vannforsyning Jfr. mottatt ledningskart fra kommunen er flere hytteeiendommer tilknyttet kommunalt vann. Dimensjon på hovedvannledninger i området er 90mm og 160 mm, og stikkledninger har en dimensjon på 32, 40 og 50 mm. Kommunen konkluderer med at de eksisterende hovedvannledninger i området har tilstrekkelig brannvannskapasitet og at det er etablert tilstrekkelig med brannkummer. Slokkevann kan i tillegg til etablert vannforsyning skaffes fra sjøen, bekk og vann i området. Vannledninger til eiendommer som skal tilknyttes vil bli lagt i felles grøft med avløpsledninger. 8. Forurensningsregnskap Forurensningsregnskap for hele planområdet er utarbeidet, jfr. vedlegg nr. 2. Regnskapet viser følgende mengder: Største ukentlige forurensningsmengde i gram (utslipp av organisk stoff): Avløpstettsted Ukentlig forurensningsmengde Fritidsbebyggelse g BOF 5 Eneboliger 1080 g BOF 5 Totalt ukentlig forurensningsmengde g BOF 5 Årlig forurensningsproduksjon i kg (utslipp av organisk stoff) Avløpstettsted Årlig forurensningsmengde Fritidsbebyggelse 5398 kg BOF 5 Eneboliger 440 kg BOF 5 Totalt årlige forurensningsmengde 5838 kg BOF5 9

10 9. Risiko- og sårbarhetsanalyse 9.1 Risiko- og såbarhetsskjema Det er utarbeidet sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet for ytre miljø ihht. NOVAR-rapport 197/2013 for Taftøya hytteområde ifm. utarbeidelse av vann- og avløpsplan. Følgende risiko er avdekket, og følgende avbøtende tiltak foreslås: Tema Risikovurdering Avbøtende tiltak Lyng-/gressbrann. Lyng og gressbrann i tørre perioder, eksempelvis om våren, kan medfare at brann kan nå bebyggelsen. Det opplyses fra kommuenen at området har tilstrekkelig tilgang på brannvann via kommunale brannkummer og åpne vannkilder. Feilkobling i ledningsnett ved separat system. Når separate spillvanns- og evnt overvannsledninger går i felles grøft er det alltid fare for feilkobling som kan føre til direkte utslipp av avløpsvann. De som utfører ledningsarbeider skal være kvalifiserte med kjennskap til separatsystem. Det skal være separate kummer for overvann og spillvann. Lekasje fra avløpsledning til overvannsledning ved separat system. Når spillvann og overvann går i felles grøft vil det være fare for direkte utslipp av avløpsvann gjennom overvannsledning ved lekkasjer. Det bør utarbeides plan og prosedyrer for undersøkelser av overvann for å oppdage eventuelt tilsig fra spillvannsledning. Kritisk ledningsbrudd i transportsystem. Utslipp via overløp/omløp på ledningsnett og utstyr. Ledningsbrudd kan forekomme ved: - feil materialkvalitet - setninger/ras - slitasje - feil anleggsutførelse - manglende pakninger - overgraving Utslipp gjennom overløp ved driftsproblemer på ledningsnett eller utstyr kan forekomme Det skal velges utbyggings-løsninger og materialkvaliteter som er godkjent for transportsystem og tilpasset grunnforholdene. Det bør utarbeides plan og prosedyrer for undersøkelser av spillvannsledninger mtp. fremtidig slitasje. Ledninger legges med rette strekk mellom kummer, og ledningskart utarbeides for å sikre fremtidig lokalisering av ledninger. Systematisk kontroll av ledningsnettet. Alarmovervåking på pumpestasjon. Lekkasje i utslippsledning før angitt dybde for utslipp. Lekkasje i utslippsledning i strandsone kan forekomme. Det bør utarbeides plan og prosedyrer for undersøkelser av utslippsledning. Tilkomst for utrykkingskjøretøy. Manglende kjørbar vei frem til mange tomter Ved opparbeiding av planlagte interne veier i området økes tilgjengeligheten til normalt nivå Strømbrudd Utfall pumpestasjon Avløp vil skje via overløpsledning til utslipp i Taftøybukta normalt i en kort periode. Lien miljøbelastning. 10

11 10. Utbygging, ansvarlig eier og driver Vann- og avløpsnettet skal generelt dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, spesielt med hensyn til forebygging av lekkasjer og ev. overløp. Dersom grupper av eiendommer tilknyttet felles VA-anlegg, slamavskillere og/eller ledningsanlegg skal være eiere og drivere av fellesanlegg, må dette ansvaret sikres gjennom felles avtaler som tinglyses som heftelse på eiendommene. Det legges til grunn at kommunen overtar vann- og avløpsanlegget når dette er ferdig utbygd, og at det inngås utbyggingsavtale mellom utbygger og kommunen om utbyggingen og overtakelsen. 11. Varsling av parter og interesser (Kommunen besørger varsling av forslag til avløpsplan og utslippssøknad iht. FOR nr ) 12. Uttalelser (tas inn etter høring) 13. Anbefaling og konklusjon (tas inn etter høring) Vedlegg 1. Plankart og lengdeprofiler 2. Rapport miljøundersøkelse Taftøybukta 3. Beregning antall pe 4. Forurensningsregnskap 5. Beregning av slamavskiller 11