Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har levert inn. Besvarelsene har i varierende grad feil og mangler, i både oppsett og innhold. Det er derfor viktig å lese kommentarene til besvarelsen. Besvarelsen vil også kun vise en av flere mulige fremgangsmåter. OBS!! Denne besvarelsen inneholder ingen sider scannet tekst. Faktor takker - alle som har tilbudt sine besvarelser - alle som har lagt arbeid ned i å få dette gitt ut - for kommentarer til besvarelssen Innhold: Oppgave Besvarelse Kommentar
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SVSØ 100 INNFØRING I SAMFUNNSØKONOMI VÅR 2002 Eksamenstid: 5 timer Vekttall: 5 Tillatte hjelpemidler: Flg formelsamling: Knut Sydsæter, Arne Strøm og Peter Berck (1998): Matematisk formelsamling for økonomer, Oslo. Knut Sydsæter, Arne Strøm and Peter Berck (1999): Economists' mathematical manual, Berlin Eksamensoppgaven består av 2 oppgave med delspørsmål som alle skal besvares. Oppgave 1 I løpet av de første fire månedene av 2002 har etterspørselen etter flyreiser i Norge blitt kraftig redusert. a) Ta utgangspunkt i en generell modell for etterspørselen etter et gode, og diskuter hvilke faktorer som kan ha bidratt til redusert etterspørsel etter flyreiser. Noen hevder at det vi nå opplever i det innenlandske markedet for flyreiser er et resultat av at konkurransen i dette markedet er kraftig redusert. b) Ta utgangspunkt i et frikonkurransemarked, og vis hvordan en overgang til et monopolmarked påvirker pris og omsatt kvantum. Kan endringene i markedsform være forklaringen på redusert omsetning av flyreiser? c) Diskuter hvordan en overgang fra frikonkurranse til monopol påvirker samfunnsøkonomisk effektivitet under to ulike forutsetninger: i) Flytrafikk forårsaker ikke negativ eksterne virkninger. ii) Flytrafikk forårsaker negativ eksterne virkninger. Oppgave 2 Et land med en åpen økonomi opplever stor arbeidsledighet. Noen økonomer hevder at dette dreier som om Keynesiansk ledighet og anbefaler myndighetene å ta tiltak for å stimulere samlet etterspørsel i økonomien. a) Etabler en relevant modell, og diskuter tiltak myndighetene kan benytte for å redusere den Keynesianske ledigheten. Pek på eventuelle målkonflikter. Andre økonomer er kritisk til politikkanbefalingene som følger fra Keynesmodellen, og hevder at den observerte ledigheten er naturlig ledighet. b) Etabler en modell for arbeidsmarkedet, og diskuter hvilke tiltak myndighetene kan benytte for å redusere naturlig ledighet. Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å oppsøke sensuroppslagene. Evt telefoner om sensur må rettes til instituttet eller sensurtelefonen. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.
Eksamensoppgave SVSØ 100 Innføring i samfunnsøkonomi Oppgave 1 a) Etterspørselen avhenger av tre faktorer priser på substitutter eller komplementer husholdningens inntekt husholdningenes preferanser En etterspørselskurve settes opp i et pris mengde diagram: Fig 1: Linja: Marginale betalingsvillighet Fargelagt omr: Konsumentens totale betalingsvillighet Grunnen til at etterspørselskurva heler nedover mot høyre er pga inntekts- og subst.eff. En hushold. har en gitt inntekt og kan kun bruke en gitt som på ett gode. Den kan ikke bruke så mye som den vil. Og hvis prisen på et gode øker vil konsumenten begynne å bruke andre goder som har tilsvarende funksjoner og gir konsumenten like stor nytte. Han substituerer seg altså bort fra et gode som blir relativt dyrere. Jeg antar at tilbudet av flyreiser er konstant og at det kun er etterspørselen som har endret seg.
Fig 2: En må tror at endringen i ettersp. mengde kan skyldes f.eks.: prisene på andre transportmidler har gått ned slik at det er dyrere å ta fly enn å kjøre bil el. tog, det gir ett skift innover i diagrammet. el så kan husholdn. preferanser ha endret seg. Før så kunne det hende at de mente det var viktig å komme seg rakt fra A til Å, men nå er det kanskje ikke så farlig lengre. el. så har inntekten til konsumenten blitt redusert. Det kan skyldes at renta har økt og hushold. må bruke mer av inntekten på renteutg. og sitter dermed igjen med mindre til konsum. b) Frikonkurranse og monopol er ytterpkt i markedsformer det er mulig å ha. FK kjennetegnes ved disse fire tingene: Det er mange og små tilbydere og etterspørerre. Ingen har markedsmakt til å påvirke hverken omsatt mengde el pris. Varene er standardiserte/homogene. Alle kjenner til deres funksjoner og virkemåter. Det er full info. Det er ikke bare prod. som kjenner til problemer ved et gode, konsumentene gjør det også. Det er ingen etabl. hindringer. Det er free entry og exit. Det er ingen omkostninger ved å starte en bedrift eller å avikle den. Monopol kjennetegnes ved at: det er store etabl.hindringer for nye bedr. Møter enorm motstand fra etabl. bedr. det er kun en tilbyder som gjør nesten hva han vil.
Fig 3: Etabl. av modellen: MR kurven er grenseinnt.kurva. Den viser hvor mye inntekta øker når prod. øker med en enhet. Den er fallende mot høyre av samme grunn som ettersp.kurva, men den er samtidig også dobbelt så bratt. Det er fordi at for hver nye solgte enhet må alle tidl. solgtes pris reduseres ned til den nye prisen. Matematisk forklart med lineær ettersp.kurve: x = a by ettersp. med helning b ax = a by 2 inntektsfunksj. MR = a by MR er den deriverte av innt.fuksj. og har helning 2b og samme skjæringspkt. LMC/LAC er langsiktig grensekostn. og langsikt. gj.snitt.kostn. Det at kurven er horisontal er en forenkling. Hvor den ligger er bestemt ut i fra min.pkt på LAC hvor LMC skjærer LAC.
Fig 4: Grunnen til at LMC skjærer LAC i dens min er fordi: LMC<LAC for hver nye prod. enhet reduseres LAC til detter pkt. Den lille økningen i kostn. er mindre enn kostn. for hver enkelt enhet. LMC trekker LAC ned, LMC>LAC for hver nye prod. Enhet øker kostn. pr. enhet mindre enn kostn.økn. LMC trekker LAC oppover. Derfor er LMC = LAC i dens min. Både LMC og LAC er fallende fordi produktiviteten øker når udelelige enheter kan utnyttes av flere. Og etterhvert som flere kommer inn i prod. kan folk begynne å spesialisere seg slik at det blir mer effektivt. Men så avtar produktiviteten fordi kontr.- og koordineringsproblemer begynner å oppstå. Sjefen har ikke full kontr. på hva som skjer i bedr. og arbeiderne går oppe i hverandre for det begynner å bli så mange av dem. I FK tilpasser bedr. seg der LMC krysser ettersp. Det er for å gjøre kostn. minst mulig og profitten blir lik null siden LMC = LAC. Her blir tilpassningen x = x FK og p = p FK. I monopol tilpasser seg der MR = LMC. Det er fordi da er kostn. minst i forhold til(fht) inntekta. Monopolisten går opp til ettersp.kurva å setter pris som klarerer markedet. Her blir tilpasningen x = x M og p = p M. En ser her at prisen øker og omsatt kvantum blir redusert i fht FK når markedet blir monopol. Det er nok sannsynlig at endring i markedsformen har redusert ettersp. og at forklaring ikke ligger i ettersp. siden, men på tilbudssiden. c) I utg. pkt menes man at FK er det som er samf.øk. eff.. Det er fordi det er Paretoeff. Def. på Paretoeff. er at ingen kan få det bedre uten at noen får det verre.
For det første i FK så er konsumentens nytte av den prod. enhet like store som prod. kostn. av den prod. enhet. Fig 5. (Her antar jeg en stigende tilbudskurve hvor produsenten ønsker å tjene/tilby mer jo høyere pris han får, fordi da tjener han mest) Samtidig gir det maks. samf.øk overskudd (SO): KO + PO, KO er differansen mellom hvor mye konsumenten er villig til å betale for godet og hvor mye han må betale for godet. PO er diff. mellom det prod. ønsker å selge godet for og det han får for det.
Fig 6. i) Eksterne virkninger eller eksternaliteter er når en persons konsum eller prod. påvirker en annens konsum el. prod., men at det ikke skjer gjennom markedsprisen. Hvis flytrafikken ikke har neg. eksterne virkninger vil overgangen fra FK til monopol gi samf.øk. ineff. Se fig 3. Det er lik den grå trekanten. ii) Hvis flytrafikk forårsaker neg ekst. virkn. Vil det gjøre det både under FK og under monopol. MSC marginale samf.øk. kostn. MPC marginale private kostn. MD marginal skade MSC = MPC + MD
Fig 7. D er prod. nytte av produktet. Prod. vil tilpasse seg det D = MPC, det er markedsløsn. Mens den samf.øk. løsningen er D = MSC. Markedsløsn. gir et eff.tap lik det grå omr. Det vil være sånn uansett om det er FK el. monopol. Det er kun myndighetene som kan se dette problemet å gjøre noe med det. Oppgave 2 a) Forklaring på bokstavene som brukes i modellen: Y Brutto nasjonalbudsjett (BNP) I Private investeringer C Konsum G Offentlig kjøp av varer og tjenester NX Netto eksport(eksport import(z)) MPC Marginal konsumtilbøyelighet NT Netto skatter (overføringer (B) NX Skatter(t) MPZ Marginal import tilbøyelighet Forutsetninger. det er faste priser på varer og tjenester det er ledig prod.kapasitet Relasjoner: (1) Y = I + C + G Dette er den økonomiske sirkulasjonen og viser hva BNP består av nemlig investeringer, off. kjøp av varer og tjenester og eksport import (2) C = C 0 + MPC (Y NT) C 0 > 0 0 < MPC <1
Dette er konsumfunksjonen hvor (Y NT) disponibel inntekt er en del av. To viktige antagelser her er at vi vil alltid ha noe konsum selv om vil ikke har inntekt og siden MPC er mellom null og en vil vi ikke bruke all inntekta vår til konsum, men vil spare noe. (3) NX = NX(strek) MPZ x Y MPZ > 0 Dette viser at noe av vår ettersp. vil rette st mot importerte varer og noe av det vi prod. eksporteres. NX(strek) er en konstant som avhenger av utenlandske konjunktursvingninger. oppgang ute gir oppgang hjemme nedgang ute gir nedgang hjemme Determinering: Modellen består av tre likninger og ut i fra det kan vi bestemme tre ukjente. De variablene som blir bestemt i modellen kalles endogene. Mens de variablene som blir bestemt utenfor, de en må ta for gitt er eksogene. Endogene variable: Y, C, NX Eksogene variable: I, G, NT, NX(strek) Parameter: C 0, MPC, MPZ Analytisk løsning av modellen: setter (2) og (3) inn i (1) Y = C0 + MPC(Y- NT) + I + G + NX(strek) MPZ x Y Y = C0 + MPC x Y- MPC x NT + I + G + NX(strek) MPZ x Y Y MPC x Y + MPZ x Y = C0 + MPC x NT + I + G + NX(strek) Y(1 MPC + MPZ) = C0 + MPC x NT + I + G + NX(strek) Y = 1/(1 MPC MPZ) x (C0 + MPC x Y + I +G + NX(strek)) Multiplikatoren vi får er: 1/(1 MPC MPZ) Den viser hvor mye BNP (Y) øker når det skjer en endring i en av ettersp. komponentene(feks I, G) som forsaket denne endringen. Keynesiansk ledighet kalles ofte ettersp.bestemt ledighet. Det oppstår fordi det er for liten samlet ettersp. i økon. For å gjøre noe med det kan myndighetene bruke ekspansiv finanspol. Det vil si øke G og /el. redusere NT for å øke samlet ettersp. i økon. Problemet for myndighetene er at dens finanspol. instrumenter(g og NT) ikke virker så godt i en åpen økon. siden ikke alt konsum retter seg mot innenlandsk varer, men også importvarer. Antar at MPC = 0,8 og MPZ = 0,2 G = 10 Y = 1//1 MPC MPZ) x G Y = 1/(1 0,8 0,2) x 10 = 25 Lukket økon.: Y 1/(1 MPC) x G Y 1/(1 0,8) x 10 = 50 Vanligvis ville mekanismene være slik: G Y (Y NT) C Y osv direkte virkn. multiplikator virkningen NT (Y NT) C Y (Y NT) C osv direkte virkning - multiplikator virkningen
Mens nå vil noe sive ut virkningen blir ikke så store stadig vil multiplikatorvirkn. reduseres for vi importerer varer. Dette er ikke det eneste problemet myndighetene står ovenfor. De har en målkonflikt mellom økt sysselsetting og balanse på handelsbalansen til utlandet. Problemet er at øker man ettersp. vil arbeidsledigheten gå ned hvis den er keynesiansk, men samtidig vil importen øke i fht eksporten og det gir en forverret handelsbalanse. Eksporten må man ta for gitt, den er eksogen. Eller motsatt. Om en ser bort i fra forutsetningene til modellen det med faste priser kan en anta at prisen vil øke som følge av økt samlet ettersp. Det vil si enda dyrere eksportvarer og handelsbalansen blir ytterligere forverret pga økt samlet ettersp. b) Fig 2.1 Etterspørsel: L D kurva viser ettersp. etter arb.kraft. En bedr. eier vil subst. deg bort fra arb.kraft hvis den blir relativt dyrere i fht andre innsatsfaktorer. Samtidig har han begrensede inntekter slik at en kan ikke bruke ubegrenset. Derfor faller L D kurva ned mot høyre. Tilbud: LF kurven er hele arb.styrken. Det er de som ikke finner det lønnsomt å arbeide for den lønna som er at de heller kan være arb.ledig og leve på arb.ledighetstrygd. Det lønner seg å være arb.ledig. AJ kurven viser hvem som er villig til å arbeide for den gitte lønna. Grunnen til at den LF kurva er brattere enn AJ kurven er fordi jo lavere lønna blir jo mindre lønner det seg å arbeide i fht det å få arb.ledighetstrygd. Det samme gjelder for jo høyere lønna blir.
Naturlig ledighet eller likevektsledighet er omtrent det samme som strukturledighet pluss friksjonsledighet. Strukturledighet mismatchledighet som det også kalles oppstår når det ikke er samsvar mellom kvalifikasjonene som tilbys og kvalif. som ettersp. Friksjonsledighet er når folk er mellom jobber. det tar litt tid å finne ny jobb og ungdommer som skal ut i arb.markedet for første gang ikke like lett å slå seg til ro. Dette er likevekts ledigheten i økon. for det alltid være noe av den fordi det skjer stadig endringer i økon. Eksempler på tiltak myndighetene kan gjøre for å redusere likevektsledigheten er å redusere inntektsskatten og redusere arb.ledighetstrygden. 1) Redusere inntektsskatten AJ` med innteksskatt AJ uten inntektsskatt Uten inntektsskatt vil tilbudet av arb.kraft være N = N(strek) og w = w(strek) som gir en naturlig ledighet på AB Så legger myndighetene på en skatt, t, som gir et neg. skift innover for AJ kurven. Det betyr at den egentlige lønn er w = w 2 så for å tilby det må den brutto lønna være w + t = w 1. Til lønna w 2 er den nat.ledigheten CD. Det betyr at den nat.ledigheten er større med inntektsskatt: CD > AB
2) Redusere arb.led.trygden AJ` lav arb.led.trygd AJ høy arb.led.trydg En ser her at når arb.led.trygden reduseres så vil også den nat.ledighet gå ned. Det er fordi det blir mindre lønnsomt å arbeide derfor vil flere ha seg jobb. AB > CD OBS! Dette var en oppgave som fikk karakteren B Alle forkortelser er gjort av meg(hun brukte ingen forkortelser), oppgaven er avskift. Lykke til
SV SØ 100. Kommentarer til eksamensbevarelse vår 2002 Dette er en meget god besvarelse, først og fremst fordi kandidaten anvender økonomiske modeller eksplisitt og aktivt til å besvare de gitte spørsmålene. Legg merke til at kandidaten bruker mye plass på etablering av modellene. Dette er en nødvendig forutsetning for at diskusjonen skal bli god. Den viktigste grunnen til at dette ikke kan karakteriseres som en toppbesvarelse er ar kandidaten gjør noen feil mot slutten av begge oppgavene. En mer detaljert gjennomgang av begge oppgavene gir bakgrunn for vurderingen. Oppgave 1. Oppgaven ber først om å identifisere faktorer som påvirker etterspørselen etter flyreiser. Kandidaten etablerer etterspørselskurven, forklarer bevegelser langs kurven, og identifiserer faktorer som skifter kurven. Dette er meget ryddig gjort, og her er det lite å sette fingeren på. Det eneste måtte være at egenpris har falt ut av den innledende oversikten over faktorer som påvirker etterspørselen (men dette må forstås som en forglemmelse, siden egenprisen spiller en stor rolle videre i svaret). Oppgave b) handler om å diskutere tilpasningene under FK og monopol. Kandidaten redegjør grundig for karakteristika ved de to markedsformene, illustrerer begge tilpasningene korrekt, og gir en riktig konklusjon om hvordan endring i markedsform kan ha påvirket omsatt mengde flyreiser. Besvarelsen bruker mye plass på kostnadskurver. Sannsynligvis hadde det vært bedre å bytte ut stoffet om kostnadskurvene med en grundigere behandling av tilpasningsbetingelsene. Oppgave c) handler om en samfunnsøkonomisk vurdering av FK og monopol under ulike forutsetninger om negative eksternaliteter i produksjonen. Besvarelsen starter eksemplarisk med å redegjøre for vurderingskriteriene (samfunnsøkonomisk overskudd). Diskusjonen av monopol versus FK er riktig et stykke på vei, for eksempel er det riktig at monopol gir effektivitetstap i situasjon uten negative eksternaliteter. Et viktig poeng er imidlertid at i situasjon med negative eksternaliteter kan monopol gi bedre samfunnsøkonomisk effektivitet enn FK, fordi monopol innebærer lavere produksjon. Besvarelsen mangler diskusjonen som kunne lede fram til denne konklusjonen. Oppgave 2. Første del handler om å etablere og deretter anvende en makromodell for åpen økonomi. Etableringen er ryddig, og diskusjonen er god. Legg merke til den elegante løsningen som er valgt for mekanismene: Kandidaten identifiserer mekanismene i en enklere modell (som er en del av den gitte modellen), og kommenterer deretter hvordan den store modellen avviker fra den lille. Kandidaten markerer tydelig når hun/han går ut av modellen. For de mest ivrige: Likevektsløsningen inneholder en liten fortegnfeil. Finn denne! Andre del av oppgaven krever en modell for arbeidsmarkedet. Igjen gir kandidaten en god modelletablering. Naturlig ledighet, som er det sentrale begrepet i oppgaven, defineres skikkelig. Tiltakene som kan bidra til redusert naturlig ledighet identifiseres,
men i den grafiske diskusjonen skifter kandidaten AJ- kurven feil. Figurene blir derfor noe forvirrende.