Nr. 1 2012 25 årgang. nytt. Rekruttskole for rørfornyere

25 år Nr. 1 2012 25 årgang nytt Rekruttskole for rørfornyere

Leder Roar Haugland Forretningsutvikler og controller i Olimb Group Vi setter standard Som den ledende rørfornyingsaktøren i Norge registrerer vi at flere er kjent med at rørfornying er en alternativ utbedring av defekte rør. Dette er jo selvsagt en flott utvikling for alle i bransjen. Kompetansen hos innkjøperne har imidlertid ikke utviklet seg i takt med kjennskapen til at rørfornying i det hele tatt eksisterer. De siste årene har vi jobbet aktivt for å sette standarder, øke kravene til installatør og produkter som leveres. Eksempler på dette er at vi var pådriver for en SINTEF Teknisk Godkjenning, og utarbeidelsen av bestillerhåndbok. Det er naturligvis vanskelig å fremstå som objektiv utgiver av bestillerhjelp, men det er bedre at kunde kjenner avsender og legger dette til grunn når de leser, enn at ingen sørger for slike utgivelser og dermed kompetanseheving i bransjen. Vi tror at de proffe aktørene, i et historisk perspektiv, vil vektlegge våre initiativ for å gjøre hele bransjen mer seriøs, og det er ikke første gang Olimb tar på seg å bruke ressurser på noe hele bransjen kan nyte godt av. Olimb er et 55 år gammelt entreprenørselskap. Når det gjelder rørfornying er vi like gamle (35 år) som hele bransjen er på verdensmarkedet. Vi var det første selskapet som åpnet grenrør med robot, rørfornyet med tilgang kun fra en side, så hva er da mer naturlig enn at vi fremdeles kommer med nyheter til bransjen. Du kan ikke gå på skole alene for å bli rørfornyer. Det er noe du blir om du har evner, erfaring og jobber i et miljø med tilstrekkelig høy kompetanse, der det finnes vilje og systemer for kompetanseutvikling. Som representant i Rørfornying Norge, controller og leder av forretningsutvikling i Olimb, skal jeg etter beste evne forvalte den kunnskap som er opparbeidet gjennom installasjon av mer enn èn million meter med rør. Bransjen er spennende og teamet vårt er markedsledende. Det blir et spennende år! Knallstart i Trøndelag Olimb Rørfornying AS i Trøndelag har opplevd en eventyrlig start etter etableringen av avdelingen i januar. Administrerende direktør i Olimb Group, Carl Christian Sibbern, opplyser at firmaet allerede etter fire ukers drift kunne slå fast at 65 prosent av planlagt budsjett for hele 2012 var solgt inn og kontrahert. Olimb har opparbeidet et sterkt merkenavn i Trondheim og Midt-Norge, men i fjor høst var det usikkerhet som preget mange aktører i entreprenørbransjen i dette distriktet. Da det ble klart at Olimb tok farvel med sin samarbeidspartner Rørfornying AS og Grunnarbeid AS fikk store problemer, så ble det endringer i landskapet. -Vi har klart å dekke etterspørselen i markedet, og det viser seg at vi blir foretrukket av kommuner og enkeltkunder, sier markedsansvarlig for Midt Norge, Jens Bjørndahl til Rehab Nytt. -Nå skal vi håndtere de utfordringene som kommer innen logistikk, og vi skal utnytte både egne ressurser og ressursene som vår nye partner Hadak AS besitter, forteller Bjørndahl videre. -Hadak AS holder til et steinkast unna Olimb Rørfornyings lokaler på Heimdal utenfor Trondheim, og sammen har vi mange dyktige ressurspersoner som kjenner det lokale og regionale markedet godt, mener Bjørndahl. Hadak AS ledes av Magne Thorgård og har sju ansatte. Selskapets viktigste arbeidsområde er renovering av vann og avløpsanlegg, der de benytter utblokking eller rørfornying med foring. I tillegg driver firmaet tetthetsprøving av selvfallsledninger og kummer, trykkrøving av vannledninger, tv-inspeksjon, desinfisering og nøytralisering av vannledninger, spyling, pluggkjøring, lekkasjesøk, trasesøk og sveising av elektromuffer. Hadak AS ble sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift i 2010. Søbstad AS er 60 % eier i Hadak AS sammen med Magne Thorgård som eier 40 %. Søbstad AS er også en partner for Olimb for nødvendige gravearbeider i forbindelse med prosjekter i Trondheim. Markedsansvarlig for Olimb Rørfornying i Midt Norge, Jens Bjørndahl (t.h) og daglig leder i Hadak AS, Magne Thorgård, gleder seg til et utstrakt samarbeid. Ansv. redaktør: Tor-Erik Olimb, tlf: 69 28 17 00, www.olimb-as.no Opplag: 8.400 Tre utgaver pr år. nytt Utgis av Olimb i samarbeid med Rørfornying Norge. Redaktør: Odd Borgestrand, Borg Medier AS, Gullfunnet 13, 1570 Dilling, tlf 90 62 00 28, e-post: odd@borgestrand.no Grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Gruppen AS Les Rehabnytt på nett: 2 rehabnytt 1-2012

Nyheter Klar for fornying av drikkevannsrør Olimb`s nye foring for drikkevannsrør er nå godkjent av Folkehelseinstituttet. Dette er en armert foring impregnert med et spesielt limstoff. Rehabilitering av drikkevannsrør er startet opp. Endelig er den armerte foringen for vannledninger godkjent, og kan nå settes i produksjon, sier driftsleder for utvikling hos Olimb, Rolf Dalby. Rolf Dalby legger ikke skjul på at det er en god opplevelse å lykkes med dette prosjektet. Det har vært en tålmodighetsprøve både for oss som jobber med utvikling og for firmaet vårt, men vi visste det var mulig å utvikle en armert foring for vannledninger. Vi vil veldig gjerne bevise at denne foringen har livets rett i et marked som roper etter fornying, sier Dalby. Med den nye foringen kan Olimb tilby rehabilitering av vannledninger uten oppgraving av anboringene. Det nye produktet er også patentsøkt, opplyser leder for utvikling hos Olimb, Rolf Dalby. I utgangspunktet kan Olimb og Rørfornying Norge nå fornye vannledninger i dimensjoner fra Ø 150-200 mm, og etter hvert også trolig større dimensjoner. -Vi har testet og trykkprøvet i fem år, men det er egentlig nå vi fjerner støttehjulene og skal ta metoden i bruk i det virkelige livet, sier en ydmyk Rolf Dalby. Det har i mange år vært en missing link mellom belegging og total ledningsfornyelse, og derfor er godkjenningen fra Folkehelseinstituttet så viktig for oss og for norske kommuner. Dette er en semistrukturell fornying som er avhengig av et eksisterende rør. Foringen kan benyttes i rør av stål, støpejern og betong, forklarer Dalby. Lekker som en sil -I løpet av kort tid vil vi gi svar både på dimensjoner og lengder for den nye foringen, sier han. Vannledningsnettet i Norge lekker som en sil, og svinn på 30-40 prosent er normalen for en rekke kommuner og vannverk. -Med den armerte foringen kan levetiden på vannledninger forlenges, og foringen stanser videre innvendig tæring av eksisterende rør, forklarer Rolf Dalby. Både vedheft og tetting og åpning av anboringer fungerte helt etter intensjonen allerede for to år siden. Den eneste utfordringen var lukt og smak, og nå er også den utfordringen løst. Eksklusive rettigheter Før montering blir foringen impregnert med et godkjent limstoff, og det er kombinasjonen av en helt spesiell type foring og et spesielt lim som nå sikrer Olimb eksklusive rettigheter innen fornying av vannledninger. Dette kan åpne for store markeder også utenfor landets grenser, men Rolf Dalby vil gjerne gjennomføre de første oppdragene i eget marked før han snakker om det store utland. Olimb har fått en rekke forespørsler om fornying av vannledninger, og nå kan disse forespørslene effektueres. rehabnytt 1-2012 3

Aktuelt Markedsleder på rørfornying I en bransje som er under vekst og utvikling er det klart at fokus på kvalitet og bærekraft blir viktig både for oss og våre kunder. Det gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Det slår den administrerende direktør i nye Olimb Group AS, Carl Christian Sibbern fast overfor Rehab Nytt. Sibbern er ikke en mann som sitter mye rolig. Hans fokus er å bygge kompetanse sammen med samtlige medarbeidere i Olimb gruppen og partnere i Rørfornying Norge nasjonalt og Oliner System internasjonalt. Nasjonal organisasjon -Det er viktig at vi som har vært med å bygge opp begrepet rørfornying nå har sterkt fokus på å være markedsledende. Vi betjener 70 prosent av markedet i dag. Det er vi godt fornøyd med, og vi må ivareta kvalitet og produkter. Vi må tilpasse oss og være i tiden. Denne organisasjonen må være så effektiv som mulig. Jeg håper vi får inn flere dyktige aktører, og da må vi være konkurransedyktige på produkter og metode, er Sibberns tydelige budskap. -Vi er 11 ulike selskaper som har ulik bedriftskultur. Det ser jeg som en styrke. De som er medlemmer i Rørfornying Norge har et mål om å være markedsledende i sine distrikter. Det er en forpliktelse og en oppgave som gjelder alle selskapene. Derfor må de lokalt tilpassede selskapene ha en bedriftskultur og historikk som gjør at de fortsatt vil være foretrukket aktør i et marked med ulike tilbud. Når en bedrift i Rørfornying Norge blir utfordret lokalt vil vi finne styrke i hverandre, og dermed kunne utveksle erfaringer og kompetanse på et så høyt nivå at vi fortsatt ligger i front, mener Sibbern. Olimb-kultur i endring Olimb har som policy å tilpasse seg kundenes ønsker og krav. Ved å følge med på nettsidene til olimb.no vil alle se at den gode, gamle Olimb-kulturen ivaretas samtidig som selskapene i gruppen tilpasser seg nye tider og nye markeder. Olimb er lokomotivet med mange vogner som vil være med på videre utvikling. -Våre medlemmer ser felles styrke, og de ser at vi har fokus på forskning og utvikling på vegne av alle medlemsbedriftene. Vi må hele tiden bli bedre, sier CC Sibbern, som mener bedriftene i Rørfornying Norge har skjøttet sine forpliktelser til markedet på en god måte. Sterk in Olimb-gruppen har en sterk merkevare som selskapet ønsker å internasjonalisere. Arbeidet er allerede godt i gang. Søsterselskaper og datterselskaper er etablert i tre verdensdeler det siste året. 4 rehabnytt 1-2012 Administrerende direktør Carl Christian Sibbern i Olimb-gruppen fokuserer sterkt på kompetanse i det norske markedet. Administrerende direktør og utenriksminister i Olimb-gruppen, Carl Christian Sibbern, mener det er viktig å løfte blikket og være stolt av de produkter og metoder firmaet kan bidra med i en verden som trenger gode løsninger for vann og avløp. Oliner System vil omfatte internasjonal rørfornying innen vann og avløp og i tillegg vil selskapet også ha en egen olje og gass-divisjon. Målsettingen er at Oliner System skal være representert med små etableringer både i Amerika, Europa og Asia. Den målsettingen er allerede nådd, men Sibbern understreker at det skal dreie seg om en kontrollert vekst.

Aktuelt ternasjonal satsing Oliner System AB holder til i Hallstahammar i nærheten av Västerås, og har som mål å bli en av hovedaktørene innen rørfornying i Sverige i løpet av et par-tre år. Verdenspatent -Vi er stolte av den ekstra dimensjonen vi kan bidra med, nemlig en verdenspatent på vann og trykkvann, sier en engasjert CC Sibbern til Rehab Nytt. - Nå kan vi bringe rent vann til konsum, og vi kan bringe konsumert vann til rensing. Dermed frakter vi vannstrømmer i rør i samme grøft, og vi kan fornye rør uten oppgraving. Det vekker internasjonal oppsikt at vi nå kan fornye trykkvannsledninger uten å grave på anboringene. Vi lever i et samfunn med sterkt fokus på rent vann. Rundt om i verden er det et enormt svinn på vannledningsnettet. I 2012 er vi sju milliarder mennesker som alle er avhengig av rent vann. Et par milliarder har ikke denne tilgangen. I tillegg har vi klimaendringer som er og blir en enorm utfordring for oss. Det er sterkt behov for å bygge nye rør og ta vare på de rørene vi kan fornye. Som en liten aktør står vi i en viktig sammenheng, understreker Sibbern Markedsandeler og vekst Oliner System er en del av Olimb-gruppen og er nå selskapets internasjonale merkevare. Oliner System er allerede godt kjent utenfor landets grenser fordi selskapet klarte å knekke koder på små dimensjoner og var den første aktør i verden som fikk Teknisk Godkjenning på et helt system på innvendig rørfornying. Når Rådefirmaet nå også har lykkes med løsning på fornying av ledninger med trykkvann er det stor interesse for samarbeid uansett hvor Sibbern og hans kolleger dukker opp. -Vi samarbeider internasjonalt med andre leverandører som også har knekket noen koder med innvendig vannrehabil i tering, sier Sibbern Olimb Group AS har nå ulike engasjementer i tre verdensdeler: I Sverige er Oliner System AB etablert som et heleid datterselskap. Dette selskapet som har tatt mål av seg å bli en betydelig aktør på innvendig rørfornying i Sverige. Oliner System North America er etablert i New York, og Oliner System Canada er etablert i Toronto. Det er også gjennomført en fusjon med et rørfornyingsselskap i Toronto, og produksjonen er allerede i gang. Videre er det etablert et søsterselskap i Singapore, som har fått navnet i Oliner System Singapore. Singapore er strategisk valgt som et brohode inn i det asiatiske markedet. Olimb-gruppen er også i forhandlinger med samarbeidende selskaper i Finland, Tyskland og flere andre europeiske land som har meldt sin interesse. -Vi kan nå være tilgjengelig over store deler av Europa, forklarer Sibbern. -Verden er blitt mindre, og vi ønsker å være i markeder som etterspør våre tjenester. Vi har med oss svært rutinerte investorer innen NoDig, og vi har arbeidet meget bevisst på å være med i hele verdikjeden innen NoDig. Vi skal ha kontroll og et solid fotfeste der vi etablerer oss, understreker CC Sibbern. -Selv om det er høyt tempo om dagen håper han hele staben i Olimb-gruppen og Oliner System deler hans visjon om å ha det gøy på jobb. Med en felles motivasjonen om at det lar seg gjøre sammen med mennesker vi møter på vår vei, så blir det i hvert fall spennende, sier Sibbern til slutt. rehabnytt 1-2012 5

Aktuelt Rørfornyingsakademiet i gang Rekrutter innen rørfornying danner fortroppen i det som skal bli Olimb-skolen og Oliner Academy. Rørfornying Norge i samarbeid med Olimb, Rørfornying AS og Oliner System AB i Sverige er i gang med formell kompetansebygging for rørfornyere. Det blir også oppstarten til Olimb-skolen i Norge og Oliner Academy internasjonalt. Som Rehab Nytt tidligere har skrevet er det ingen høgskoler eller universiteter i Skandinavia gir tilbud om spesialstudier innen NoDig i dag. Tre universiteter i USA er kommet i gang med NoDig som egne studieretninger, administrerende direktør i Olimb Group AS, Carl Christian Sibbern, arbeider systematisk med å få til et samarbeid mellom amerikanske universiteter og skandinaviske studiesteder. Uavhengig av dette har Olimb Group AS og Rørfornying Norge startet sitt eget opplæringsprogram, og i første omgang med utdanning av sine egne rørfornyere. Personal- og kvalitetssjef Kirsten Bates har ansvaret for å organisere og koordinere intern kompetansebygging. Dette blir et sterkt fokusområde for Olimbgruppen og samarbeidspartnere i årene som kommer, understreker Bates overfor Rehab Nytt. Undervisningen i gang Alle planer for intern kompetansebygging er ikke på plass. På grunn av stort behov for rørfornyere er den interne undervisningen allerede i gang. -Vi har rett og slett ikke tid til å vente på et komplett undervisningsprogram, og bruker de første kursene nå til å vinne erfaring med opplegg for andre felt innen NoDig, sier Bates videre. 6 rehabnytt 1-2012 -De 12 fra Norge og Sverige som er med i det første kullet er med å skrive historie, sier leder for produkt og utvikling i Rørfornying Norge, Kjell Aldar. De 12 rørfornyingskandidatene har vært gjennom en teoridel der de er blitt kjent med Oliner System AB i Sverige og Rørfornying Norges medlemsbedrifter. I tillegg har det vært praktisk trening for å gjøre seg kjent med innvendig rørfornying. Det vil blant annet si rørinspeksjon, installasjon av foringer og hatteforsterkninger, fresing, støping av polyesterbelegg og innføring i helse- miljø og sikkerhet. Enorm pågang -Vi har et stort behov for nye medarbeidere, og på grunn av enorm pågang av oppdrag må vi sette inn ressurser for å få flere kvalifiserte rørfornyere med på de ulike arbeidslagene rundt om i Norge og Sverige, forklarer Kjell Aldar mens fresingen pågår i industrihallen til Olimb i Råde. Bedriftsinterne skoler Olimb-skolen og Oliner Academy blir bedriftsinterne skoler, der de ulike selskapene utdanner egne medarbeidere innen spesialfelter som bedriftene er engasjert i. Bedriftene har som mål å være markedsledere og bør derfor også være attraktive for dyktige fagfolk. Selv om en del praktiske detaljer i undervisningopplegget gjenstår kan Kirsten Bates slå fast at det blir en generell grunnutdanning for alle operatører, og over tid skal det bygges opp kompetanse på ulike nivåer, avhengig av ansvarsområder internt i bedriftene. -Vi har hentet inn erfaringer fra andre selskaper som gjennomfører bedriftsinterne kurs, og kan dermed dra veksler på store selskaper som har gjort sine erfaringer i tilstøtende bransjer. Det handler først og fremst om å kvalitetssikre egen organisasjon. Våre operatører og arbeidsledere skal ligge helt i front både nasjonalt og internasjonalt, og da står HMS og kvalitetssystemer veldig sterkt, understreker Bates Olimb-skolen og Oliner Academy handler om tilhørighet, bevisstgjøring, bedriftskultur, faglig stolthet og gode interne kvalitetssystemer. Det betyr jevnlig oppgradering både teoretisk og praktisk. Vi skal også ha egne seminarer for lederutdanning, der de dyktigste fagfolkene som kan rør og inspeksjon, også får anledning til å tilegne seg kompetanse på personalansvar, økonomistyring og andre former for ledelse. Dette er viktig og det blir spennende å jobbe med, avlutter personal- og kvalitetssjef Kirsten Bates.

Hafslund Nett søkt om å få bygge en ny luftlinje, med 20 28 meter høye master, gjennom Rygge og Råde-landskapet, men flere interessegrupper har henvendt seg til Olimb for å få kraftlinjene i bakken ved hjelp av styrt boring. Aktuelt Boring for to kabelprosjekter? Skal strømforsyningen i Sør-Norge og Sør-Sverige sikres ved å etablere en luftlinje eller skal det kables enten til lands eller til sjøs? Det er spørsmålet stadig flere aktører er opptatt av. Olimb Anlegg AS følger nøye med i utviklingen. Målet med en ny kraftforbindelse mellom Norge og Sverige, som har fått navnet SydVestlinken, er i følge Statnett en tilrettelegging for fornybar energi. Med den nye linja vil det bli færre flaskehalser i kraftmarkedet, forsyningssikkerheten vil bli bedre, og det er også et mål å utjevne strømprisene. Den ny kraftforbindelsen kan stå klar i 2018. Hafslund linje Lenge før SydVestlinken blir realisert skal Hafslund nett bygge ut sin kraftlinje fra Tegneby i Moss til Hasle utenfor Sarpsborg. Dette for å redusere risikoen for langvarig strømutkobling i de folkerike områdene i Moss, Rygge, Råde, Sarpsborg og Fredrikstad. Også her har en rekke interessenter kommet med innspill om jordkabel, og mulighet for styrt boring, som er et av Olimb Anleggs spesialfelt. Hafslund Nett har søkt om å få bygge en ny luftlinje, med 20 28 meter høye master, gjennom Rygge og Råde-landskapet. Fylkesmannen i Østfold setter foten ned for to av Hafslunds forslag til nye kraftlinjer og anbefaler å grave ned kablene på deler av strekningen. Dette er godt nytt for grunneiere, som fryktet delvis ødeleggelse at et flott kulturlandskap. Vil ha jordkabel På Råde-sletta kan det bli snakk om fire kilometer med kabler og Tor-Erik Olimb i Olimb Anlegg sier at dette i utgangspunktet bør være en grei jobb for styrt boring. Statnett: Mange fordeler med jordkabel Rehab Nytt har stilt seks sentrale spørsmål om jordkabel kontra luftstrekk, og kommunikasjonssjef i Statnett, Irene Meldal, har etter rådføring med sin faglige ekspertise kommet med følgende svar: Er det mindre stråling ved å benytte kabel sammenlignet med luftledning? I utgangspunktet kan man si som en tommelfingerregel at feltene på kabel er mer konsentrert og over et mindre område enn ved linje. Må det opprettes en sikkerhetssone ved bruk av kabel? Normalt sett så vil det ikke være noen sikkerhetssone ved bruk av kabel men i spesielle tilfeller kan det være nødvendig å sperre av et begrenset område. Kan jordbruksområdene benyttes der det legges kabel? Dette er en del av Statnetts utredning på valg av trase og belastning av kabel. Ved kabelføring over jordbruksområde må kabel ligge dypere enn normalt for å unngå å bli skadet av jordbruksmaskiner. Hvilken bredde må man beregne på traseen ved bruk av kabel kontra luftledning? Kabeltrase blir smalere enn trase for luftledning som det også fremkommer av utsendt melding. For en jordkabel beregner vi ca. 8-10 meter, mens byggeforbundsbeltet til en luftledning er angitt til 31-46 meter avhengig av mastetype og terreng. Olimb Anlegg mener man kan lage traseer med styrt boring, og dermed redusere graving til et minimum. Hvor dypt kan en kabel legges? Ved styrt boring må dette i de fleste tilfeller gjøres på 2 3 meter dybde på grunn av eksisterende infrastruktur. Videre utredninger vil se om dette er en løsning som kan være aktuell. Vil en kabel med statisk magnetisme kunne påvirke grunnvann og jordtemperatur med tanke på mikroorganismer? Alle inngrep i eksisterende jordsmonn vil i en liten grad påvirke jordtemperatur lokalt rundt hver kabel. Kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett er godt fornøyd med engasjementet rundt etableringen av SydVestlinken. En jordkabel i stedet for master er det mange som ønsker seg, registrerer hun. rehabnytt 1-2012 7

Da strømpa kom Jan Erik Oddevald (t.h) var forundret første gang han fikk se enstrømpeforing som skulle vrenges, men i dag er strømper en viktig del av norsk NoDig historie, sier han til driftssjef Øystein Olimb. Det skjedde mye før Insituformforingen offisielt ble lansert i Norge av Kristian Olimb AS i 1976. Jan Erik Oddevald har vært med på store deler av NoDig historien i Norge. I Asplan Viaks lokaler i Drammen sitter VA-veteranen Jan Erik Oddevald. Etter 33 år i Oslo VAV reiste Oddevald i juni 2001 hjem til Drammen for godt. Her etablerte han sitt eget konsulentselskap, JEO Consulting, og i en alder av 73 år syns han det fortsatt er spennende å være en bidragsyter spesielt innen NoDig teknologien. -Det er helt uaktuelt å gå hjemme hver dag, sier han med et smil. Nå arbeider han med krav til ringstivhet i strømpeforinger, og var en av forfatterne bak den nye rapporten 173-2010, om duktile støpejernsrør. Plastrør har han også jobbet mye med, blant annet som leder av hovedkomiteen for standardisering av plastrør i Norge i over 30 år. Oddevald sitter på stor kunnskap, men også på interessante historier, og historien 8 rehabnytt 1-2012

til Norge om hvordan foringene kom til Norge og hvorfor Kristian Olimb sikret seg lisensen på den første foringen, sitter også veteranen på. Da hestene dro rør Oddevald begynte ved vannverket i Oslo i 1968. Etter studier i USA fra 1964 var han engasjert i gruveindustrien i USA og Canada og som produktutvikler ved Akers Mekaniske Verksted. Med sivilingeniøreksamen i maskinteknikk fikk han lærejobb hos Kristian Belsnes i Maskinteknisk seksjon i Oslo Vannverk, nå Oslo VAV. En av de første jobbene var å fòre en vannledning med PE-rør opp til Idrettshøgskolen. Trolig var dette en av de første NoDig jobbene i landet. Med sine hester ble rideklubben i Oslo engasjert til å dra den lange ledningen opp fra sjøen og helt opp til Sogn. Kompetanse på toget Oddevald abonnerte på alt han kunne komme over av VA-blader fra England, USA og Tyskland. Han hevet sin VA-kompetanse ved å utnytte tiden på pendlertoget mellom Oslo og Drammen. Da den gamle avløpsledningen under trikkeskinnene på Solli plass måtte fornyes tok han kontakt med en rekke amerikanske selskaper for å få informasjon om gravefrie metoder som han hadde lest om. Trikken kunne jo ikke stanse i flere uker, men NoDig metoden her endte i fiasko. Det ble mye graving da mye raste sammen. Det ble kjøpt inn tykke stålplater for å få fram trikken. Et spesielt besøk Oddevald vil ikke betegne seg selv som NoDig pionér. De første ledningene var trukket inn et par år før Oddevald kom til Vannverket i Oslo, men i 1972 fikk Vannverket et spesielt besøk. Det var en britisk kjemi-ingeniør som forklarte om sin store oppfinnelse. -Vi forsto ikke at det var snakk om en fòring, for mannen dro fram en sokk som han vrengte. Overingeniør Kristian Belsnes og jeg så på hverandre og lurte på om mannen var gått fra forstanden. Belsnes hadde bare noen få år igjen som yrkesaktiv, og ønsket ikke å gå inn på farefulle veier de siste årene i vannverket. Mannen måtte returnere uten noen avtaler om strømpefòringen, forteller Oddevald. Mannen var i ferd med å få foringen vevet, og lovte å komme tilbake når han hadde et ferdig produkt i hånda. - I 1974 kom han faktisk tilbake til oss, og vi ble tilbudt agenturet for Skandianvia. Både Belsnes og jeg var enig om at vi som kommuneansatte ikke kunne gå inn på dette. Da måtte vi i så fall starte som entreprenører, men det var også helt uaktuelt for oss, forteller Oddevald. -Vi visste imidlertid at Kristian Olimb alltid var på jakt etter nye alternativer og løsninger i VA-bransjen. Dette var en mann og et firma vi hadde sans for. Han utmerket seg på en positiv måte ved de rehabnytt 1-2012 9

oppdragene han gjennomførte for Oslo kommune, og derfor henviste vi kjemiingeniøren til både Veidekke som en stor entreprenør og til Olimb som en mindre entreprenør. Lekkasjer i Oslo Kristian Olimb husker også mye av det som skjedde da strømpeforingen kom til Norge. I 1976 ble han spurt av Oslo Vannverk om firmaet kunne hjelpe til med tetting av lekkasjer på avløpsrør. Kommunen slet med kloakk som kom inn i overvannet. Olimb tok kontakt med et nederlandsk firma som benyttet en packer for å tette skjøter. Selskapet benyttet akrylamid, det samme som ble benyttet for å tette Romeriksporten i forbindelse med Gardermoen-utbyggingen. Det viste seg imidlertid at denne metoden ikke var god nok. Sivilingeniør Ingvald Nyseth fra Elliot Strømme AS på Hamar dukket opp under forsøkene på tetting av lekkasjene. Han hadde sammen med sin sjef, sivilingeniør Svein Endresen, nettopp vært på besøk hos entreprenører i London i forbindelse med et oppdrag fra SFT og Miljøverndepartementet. Oppdraget var å skaffe informasjon om ny teknologi og rehabiliteringsteknikker for avløpsledninger. Det var i denne forbindelse de to fra Hamar også havnet hos Insituform i Bedford utenfor London. Informasjon om dette besøket syns Kristian Olimb var så spennende at han umiddelbart reiste til Bedford. Gründermøte Her møtte han Insituformgründerne Brian Chandler, mannen som hadde besøkt Oslo Vannverk ved to anledninger tidligere på 70-tallet. I tillegg møtte han også Eric Wood og Douglas Chic. Det var Eric Wood som hadde utviklet strømpeforingen, og Olimb så umiddelbart hvor interessant dette var. Kristian Olimb forsto at det var viktig å handle raskt om han skulle sikre seg en lisens for Skandinavia. Han ba derfor om å få svar på dette i løpet av en uke. Det tok bare to-tre dager før Brian Chandler tilbød Olimb lisensen. Kristian Olimb ønsket at lokomotivet innen VA i Norge, nemlig Oslo kommune, også skulle vurdere det nye produktet. Vannverkssjefen i Oslo, Sverre Balstad, sa ja til å sende overingeniørene Gunnar Johansen og Trygve Flatebø på studietur til Bedford rett før jul i 1976. Utsendingene fra Oslo ble begeistret over det de så. Dermed var saken avgjort. Kristian Olimb dristet seg til å foreta store investeringer både i lisenskjøp og utvikling av utstyr. Sivilingeniør Thomas Brinch ble satt til å lede nybrottsarbeidet hos Olimb, og Insituform inntok Norge og Skandinavia med første oppdrag i Oslo i oktober 1977. Som en liten parentes må nevnes at Nyseth og Endresen reiste til en rekke stater i USA i tillegg til England, Sveits og Tyskland for å tilegne seg informasjon om nye rehab-teknikker for avløpsledninger. En egen rapport om dette ble levert fra ingeniørfirmaet til norske myndigheter i 1978. Svein Endresen driver for øvrig i en alder av 80 fortsatt sitt eget konsulentfirma med fokus på avløpsledninger. Mange oppdrag i Oslo Samarbeidet mellom Olimb og Trygve Flatebø utviklet seg positivt både for entreprenøren og for kommunen. Etter den vellykkede rehabiliteringen i Ragna Nilsens vei sto en rekke rehab-prosjekter for tur. Det var mye både innlekking og utlekking i Oslo kommunes ledningsnett, og Vannverket håpet og ønsket at mange ledningsstrekk kunne tettes uten omfattende graving. -Når Flatebø ble så engasjert i dette trakk jeg meg litt tilbake, forklarer Oddevald. Likevel har Oddevald vært med hele NoDig veien fram til i dag. -Det begynte med mange og lange PE rør fra Asbjørn Rønning i Porsgrunn og etter hvert kom det også fakturaer på strømpeforinger fra Olimb. I mange år kalte vi den bare for Olimb-strømpa, men det var vel egentlig Insituform som var det korrekte navnet, medgir han. -Jeg ble også kontaktet av konkurrenter som produserte glassfiberarmerte strømper. Vi var imidlertid så fornøyd med Olimb-strømpa at vi takket nei. -Du må få med at vi hadde sans for Olimbs julekort der han forklarte at julegaven også dette året gikk til utviklingsprosjekter i et eller annet afrikansk land. Det ble godt mottatt i Vannverket, avslutter Oddevald. Kristian Olimb viser fram kontrakten med Insituform. Arkvibilde fra 1976. 10 rehabnytt 1-2012

Aktuelt Kanskje skal vi legge mer over bakken, spør Karlsen. Da ser vi i hvert hvor det lekker. Når de legger rør over bakken både på Grønland og Svalbard. Tro og tvil Rådgivende ingeniør og avdelingsleder i Cowi AS, Tom A. Karlsen(t.h), mener spørsmål om levetid handler om tro og tvil, mens sjefingeniør i tilsynsavdelingen i Klima og Forurensingsdirektoratet, Terje Farestveit, mener fornyingen av ledningsnettet må forseres betydelig. om VA-anleggs levetid VA-bransjen har i mange år hevdet at et VA-anlegg skal ha 100 års levetid, men i praksis viser det seg at mange anlegg ikke holder mål i mer enn 40-50 år. Under Hallingtreff ble det trukket fram en rekke eksempler på hvorfor ledningsnett må fornyes. Årsakene varierer fra dårlige ledninger, dårlig utførelse og slett oppfølging av prosjektene. Spørsmålet flere ledende aktører måtte svare på var derfor om VA-anleggene egentlig prosjekteres med tanke på 100 års levetid. Av de mange faglige innleggene valgte avdelingsleder VA i Cowi AS, Tom A. Karlsen, en uvant vinkling. Mannen med 35 års erfaring fra VA-bransjen, mener spørsmål om levetid handler om tro og tvil. Derfor droppet han en rekke tekniske problemstillinger og fokuserte heller på andre grunnleggende spørsmål, eksempelvis om vi kjenner samfunns utviklingen i et område i 100 år fremover? Det samme spurte han om når det gjelder klimautvikling og befolkningsvekst. Har noen storbyer valgt riktig strategi, når de har beholdt og renovert avløpssystemene i sentrum etter fellessystemet? Vil overvann i fremtiden bli betraktet som reint og få lov til å renne i avløpsledninger som lekker, og ut i resipienten uten behandling? Han spurte videre:vet vi hvor våre etterkommere skal bygge nye veier og baner i fremtiden? Kjenner vi fremtidens krav til vann og avløpssystemer og kvalitet? Vet vi hvilke nye medier som skal transporteres i rør til og fra fremtidige generasjoner? Legger vi til rette for optimal renovering med no-dig metoder? Konservativ bransje VA bransjen er alt for konservativ, mener Karlsen. Han mener det er svært få tiltakshavere som er villig til å ta risiko. Han slår også fast at gjennomsnittsalderen er for høy blant VA konsulentene og rekrutteringen er for liten. Undervisningen og forskningen prioriterer ikke innovative, bærekraftige tekniske løsninger. Det gamle trauste er best, hevder han. Og han gir seg ikke med dette. Her er flere påstander fra den garvede VA-rådgiveren: -Det er mer stas å modellere/beregne, enn å skape samfunnsverdier. Vi snakker om VA bransjens finansadel. Tiltakene blir produksjonsbetont Vi har ikke nok fantasi og pågangsmot. Vi må stole på leverandører og produsenter når det gjelder innovasjon, men hadde det ikke vært bedre å samarbeide om idéskaping og utvikling? På dette feltet vil Karlsen gi honnør til no-dig miljøene. Vannlekkasjer Norge ligger på topp i Europa når det gjelder vannlekkasjer. Det er bare Albania som slår oss på dette feltet. Han kommer derfor med følgende påstander: 100 år er ikke tilstrekkelig levetid for et VA ledningsanlegg med dagens fornyelsestakt (0,5 %) Vi prosjekterer og bygger ikke ledningsanlegg for en gjennomsnittlig levetid på 100 år. Enkelte rørledninger vil ha en teknisk levetid på 100 år, men grensesnitt levetiden og den samfunnsmessige levetiden vil være vesentlig kortere enn 100 år. Vi dimensjonerer ikke med tilstrekkelig sikkerhet for å oppnå en levetid på 100 år. Vi velger ikke de beste ledningsmaterialene og systemene for å kunne oppnå en levealder på 100 år. Fornying viktig Sjefingeniør i tilsynsavdelingen i Klima og Forurensingsdirektoratet Terje Farestveit, mente ut fra et forurensingsståsted at fornyingen av ledningsnettet må forseres betydelig. Under årets Hallingtreff bebudet han at det kan komme et krav fra Mattilsynet om en fornyingstakt på to prosent på vannledningsnettet. Fornyingstakten i Norge i dag er på om lag en halv prosent, og da hjelper det lite å diskutere om et VA-anlegg holder i 100 år mente han. Sakens kjerne er at Norge må få opp et ledningsnett som fungerer bedre. Mattilsynet skal i år gjennomføre omfattende kontroller av vannledningsnettet i Norge. rehabnytt 1-2012 11

Aktuelt Hallingtreffet er unikt 110 deltakere på årets Hallingtreff, og over 20 på venteliste vitner om stor interesse for dette spesielle VA-treffet på Bardøla, Geilo. Olimb var representert med egen utstilling, og markedssjef Peer Christian Nordby svarte på spørsmål og fikk mange innspill i de mange pausene på konferansen. Årets Hallingtreff på Geilo ble utvilsomt en suksess. Friske debatter, spennende temaer og et nytt konsept med utstillinger, gjorde treffet til den viktige møteplassen de nye arrangørene ønsket. Det var VA-entreprenørene Sandum og Olimb som sammen det rådgivende ingeniørfirmaet VA-teknikk og Hallingplast som etablerte det unike og uformelle Hallingtreffet for ulike aktører innen VA-bransjen i Norge. Både Olimb og Sandum mente det var på tide med nye krefter på arrangørsiden. I år gikk Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT, inn og påtok seg arrangør ansvaret sammen med Hallingplast. Dette har også åpnet for 4 om treffet Arne Christian Vangdal, Breivoll Inspection Technologies -Flott sammensetning med VA-folk i alle aldre. Vi bør utvide menigheten og invitere inn rådmenn og politisk valgte. Viktig å fokusere på situasjoner i grøfta. Vi ligger langt framme på en rekke områder, og kompetanseoverføring er uhyre viktig. Vi bør kanskje innstifte Hallingprisen for beste VA-prosjekt i året som er gått. 12 rehabnytt 1-2012 Arnfinn Wiken, Kongsberg Esco -Viktig med en god miks av unge og eldre i VA-bransjen. Bedrifter og kommuner må sørge for at nye medarbeidere kommer inn i miljøet. I år var det mange som ikke fikk plass, og kapasiteten må utvides noe, men ikke la treffet bli så stort at det blir formelt. Vi får veldig mye praktisk kompetanseoverføring på Hallingtreff. Jeg er med for første gang, og dette er noe av det beste jeg har vært med på. Spesielt fornøyd med den uformelle tonen vi har her. Tony Lindstrøm, Borealis Norden -Hallingplast er unikt. Med kommunefolk, entreprenører, leverandører og andre fagfolk. Det er veldig spennende. Dessuten er det liten tvil om at Arve Hansen skal ha en stor del av æren for dette fagtreffet. Jeg betrakter dette som et av de beste fagtreff for VA i hele Europa.

Aktuelt større bredde over treffet. I praksis er det likevel Arve Hansen i Asplan Viak i Drammen som er Mr. Hallingtreff fortsatt. Viktig VA-forum -Under Hallingtreffet blir det alltid friske debatter der vi våger å rette kritisk blikk på egen virksomhet. Årsaken er rett og slett at vi ønsker å bli enda bedre og nå de mål vi har satt oss, sier markedssjef hos Olimb, Peer Christian Nordby, som også deltok med egen utstilling på vegne av Olimb og Rørfornying Norge. I selve konferanseprogrammet var det lite fokus på innvendig rørfornying, men i utstillingslokalene var det gode muligheter for å slå av en prat med konferansedeltakerne også om dette temaet, mener Nordby. Hallingtreff er av enkelte kritiske røster blitt betegnet også som en koblingsarena, men SSTT-leder Magnar Sekse mener treffet er et viktig diskusjonsforum der ulike miljøer i verdikjeden kan diskutere gode løsninger i et intimt og åpent miljø. -Det er viktig å rette et kritisk søkelys på situasjonen og gjøre noe med den. Nå trengs det et sterkt fokus på arbeidet i grøfta og dyktige fagfolk på alle plan om vi skal lykkes med å redde den norske VA-sektoren, sier Arve Hansen. Magnar Sekse, leder SSTT Norge Vi opplever en bred deltakelse, der hele verdikjeden innen VA er representert. Utstillingen var veldig bra, og jeg hadde stor nytte av samtale med utstillerne. Jeg opplever at det er stor åpenhet i foredrag og diskusjoner. Spesielt gledelig med konstruktive innspill fra deltakerne for øvrig. Honnør til både møteledere og til Bardøla hotell for forpleiningen. Må bedre kompetansen i grøfta -Det er stor forskjell på en rørlegger og en utvendig rørlegger. I grøfta har vi utvendige rørleggere, og mange av dem uten opplæring. Påstanden kommer fra rørlegger Jens Kristensen i Søgne Rørinspeksjon, en av nestorene i VA-bransjen i Norge. Jens Kristensen i Søgne Rørservice AS etterlyser nøyaktighet og bevissthet i grøfta. -Spørsmålet er jo hvor de skal lære faget. Entreprenøren vet han har ansvaret, men i en tøff hverdag skjer det mange feil på grunn av manglende kompetanse, sier han. Vi møter den eksponerte rørleggeren under årets Hallingtreff på Geilo. Jens Kristensen startet Søgne Rørinspeksjon i 1978. Firmaet har lang erfaring og et godt renommè innen rørinspeksjon, tetthets prøving av spillvann, samt trykktesting og kloring av vannledninger. Etterkontroll av VA-anlegg er også et av spesialfeltene. Under Hallingtreffet ga Kristensen et innblikk i operatørens hverdag i forbindelse med etterkontroll. Det er blitt bedre -Det er skjedd en forbedring siden vi startet i 1978. Det er heldigvis slutt på kortbend på 45 grader, og det er mye mer fokus på å bruke selvkomprimerende pukk. Selve rørtykkelsen er blitt tynnere, og derfor settes det større krav til aktørene i grøfta, sier han til Rehab Nytt. -Hovedutfordringen for oss er at vi får for dårlige startopplysninger og unøyaktige kart. Vi forholder oss til en streng norm som heter 805, og som vi trykker vann etter. For å følge denne normen er vi avhengig av å få korrekt informasjon om dimensjon, lengde og materialtype. Oppdragsgiverne er kun opptatt av å få ledninger godkjent, og få de levert inn til kommunen, sier Kristensen. Entreprenørens ansvar Det er ingen tvil om at entreprenøren er ansvarlig for å levere et anlegg som er i forskriftsmessig stand. I de fleste tilfeller er det kommunene som er ledningseiere, og utallige ganger har Kristensen opplevd å få en telefon fra teknisk etat i kommunen for å få klargjort om anlegget kan godkjennes eller ikke. Spesielt de mindre kommunene har behov for å rådføre seg med rørinspektørene, opplyser Kristensen. -Vi opplever store utfordringer ved tetthetsprøving fordi betongkummer også skal tetthetsprøves etter samme standard som ledningsstrekkene. -Ofte må jeg spørre om kummene er framgravd og om ledningene er spylt. De fleste tar svært lett på dette. Ved inspeksjon er det feil ved 50 prosent av alle nyanlegg når vi skal foreta kontroll. En del entreprenører har heldigvis funnet ut at de må ha ting i orden for å få sine anlegg godkjent. Tøff standard -Personlig mener jeg de nye standardene på vannledninger er i tøffeste laget, innrømmer Kristensen. Anleggene blir ikke prosjektert i samsvar med den strenge standarden. Ved trykktesting av vannledninger opplever vi mye utlekk ved første test, og det betyr at vi må tilbake til anlegget minst to ganger. Det skulle være unødvendig, mener han. Feil som går igjen er at ventiler ikke er stengt. Rørleggeren har benyttet ukurante deler eller latt være å følge monteringsanvisningen. Svært mange av de som jobber i grøfta har dessuten fått mangelfull opplæring i utvendige rørsystemer, og ofte er det mangel på praktisk rørleggerledelse ved mange anlegg, mener veteranen fra Søgne. -Jeg tror Rørinspeksjon Norge og Norsk Rørsenter må styrke sin kursvirksomhet ytterligere. Vi kan ikke vente at en utvendig rørlegger tilegner seg alt som en grossist leverer til grøfta. Selv om Kristensen trekker fram eksempler der ting ikke er som de skal være vil han likevel understreke at det finnes mange nyanlegg som er tilrettelagt fra oppdragsgiver på en tilfredsstillende måte. Det er ved slike anlegg sluttresultatet blir bra, sier mannen med over 35 års erfaring fra rørinspeksjon. rehabnytt 1-2012 13

Norgerundt Bak en ekstra vegg i kjøkkenet dukket det opp en vannlås. Rørlegger på mandagsbesøk -Det er ikke så enkelt å være rørinspekstør når en lokal rørlegger har avlagt det som gjerne kan betegnes som mandagsbesøk. Det melder han Roger Iversen i Roger Rørinspeksjon AS fra sitt territorium i Harstad. -Hvem kunne gjette at det sto et gammelt støpejerns vannlås inne i veggen. Tett var det og 100 prosent fyllingsgrad på vertikal stamme, - ja dette var rett og slett utrolig, selv for en rørinspektør nordfra. I hjørnet på kjøkkenet var det snekret en dobbel vegg, og det var uventet å finne en vannlås der. Folk som er så oppfinnsomme kaller vi for p-kail, slår Roger fast. Selvfølgelig endte det med vannskade i kjelleren når det usynlige vannsluket gikk tett. -Dette er et eksempel på at vi har ulike utfordringer fra tid til annen, men kunder er vi glad i, slår han Roger fast overfor Rehab Nytt. Og selvfølgelig ordnet han Roger opp i dette ved å gi kunden adressen til en skikkelig rørlegger. Deltakerne på Strømstadkonferansen samlet i en pause det temaet var relasjonsbygging hjemme og på jobb. Har vi det bra? Ansatte hos Olimb fikk en noe uvanlig invitasjon i fjor høst. Samtlige ansatte med ledsagere fikk utfordringen om å tilbringe en helg sammen i Strømstad for å bygge relasjoner i arbeid, men også i hjemmet. Den erfarne foredragsholderen Ole- Magnus Olafsrud la gjennom ulike temaer stor vekt på hvordan mennesker skal bygge relasjoner både hjemme og på jobben. God trivsel hjemme er et godt utgangspunkt for å lykkes på jobben. Det er tre små setninger som mange gjerne kan ta med seg i arbeid og fritid, mener Øystein Olimb, som tok initiativet til samlingen i Strømstad. Det handler nemlig om: Å komme sammen er begynnelsen Å holde sammen er fremgang Å arbeide sammen er suksess. -Denne helga i Strømstad var vi totalt 70 personer som ga hverandre tid til å tenke over hvordan vi egentlig har det, og tilbakemeldingene har vært udelt positive, forteller Øystein Olimb. Fullt fokus på VA Flagstad AS har nå avsluttet sitt samarbeid med Borregaard om distribusjon av bindemiddelet Dustex. Borregaard har sammen med Flagstad AS i Løten, salgsrepresentant for Norge, Island og Svalbard, samarbeidet med Statens Vegvesen, SINTEF og enkelte kommuner for å bedre standarden på grus veier, og å ta bedre vare på miljøet. Det er dette samarbeidet som nå er avsluttet. Vi ønsker fullt fokus på det som er vårt kjerneområde, nemlig vann og avløp, sier Jan Flagstad i Flagstad AS på Løten. Firmaet har nettopp investert i to nye spylebiler med godt utstyr. Bilene er etter planen på plass på Løten når bladet er i trykken. Satser sykkel i Europa Sykkeljentene Bare netto Nina, Mona, May-Britt, Tone May, Heidi og Solvor takker for støtten. 14 rehabnytt 1-2012 Den minst enheten i Rørfornying Norge, nemlig Roger Rørinspeksjon AS i Harstad, satser nå også tungt ute i Europa, kvitres det fra nord. Seks damer fra Harstad-distriktet har i flere år satt seg på sykkelen og trimmet rundt i Europa. I fjor høst tok sykkeljentene fatt på en strabasiøs tur i både alper og lavland i Østerike, Sveits og Tyskland. Slikt koster selvsagt penger, og kvinner på mine kanter er flinke til sope til seg det de ønsker av kronasje og euro, slår Roger Iversen fast. -Som rørinspektør mener jeg det er viktig å utvide horisonten med tanke på innsyn i ulike rør, sier han Roger i meldinga.

ble det boret gjennom en sluse, eller såkalt proventer, som er den internasjonale betegnelsen. Dette for å hindre at massene på utsiden av kummen skal trenge inn. Krevende, men fikset det nok en gang En godt fornøyd gjeng med operatører hos Olimb Anlegg AS har klart oppgaven med å bore seg fram fem hundre meter under Middelalderparken og ut til Sørenga i Oslo. Nå skal bragden gjentas en gang til. 500 meter med styrt boring helt ned på 22 meters dyp er nå gjennomført som en del av det store Midgardsormen prosjektet i Oslo. Det ble en krevende jobb. Dette var den første av to parallelle boringer på strekningen S9 til S20, som går under Middelalderparken og ut til Sørenga, opplyser driftssjef i Olimb Anlegg AS, Øystein Olimb. Totalt var det en strekning på 500 løpemeter i dimensjonen ø450. Overdekningen varierte fra 22 og ned til sju meter. Krevende og spennende -Det har vært både krevende og til dels nervepirrende å bore seg fram i det aktuelle området, innrømmer Øystein Olimb, som har fulgt prosjektet meget tett. -Området vi borer i har meget bløte masser som krever spesielle tiltak i forbindelse med gjennomføring i kumvegg i S9. Her Vi er Rørfornying Norge Hentet inn ekstern ekspertise Trasen har meget lite fall og stor dybde. Dette krever også spesielle tiltak ved styring av piloten. Øystein Olimb og hans prosjektleder Arne Valle, vurderte oppdraget som så krevende og ekstremt at de valgt å hente inn en ekstern ekspert på styring. Utfordringene viste seg å bli store, og derfor var det en oppriktig lettelse da operatørgjengen kom gjennom til S20, sier Øystein Olimb til Rehab Nytt. -Vi har boret oss fram i løsmasser der det trolig er en rekke godt bevarte trepæler i grunnen, og disse hindringene måtte vi forsere èn etter èn. Derfor har også denne operasjonen tatt noe lenger tid enn vi skulle ønske. For oss er det viktigste at vi nok en gang har løst utfordringene og kommet i mål, sier Øystein Olimb Boreriggen står på 22 meters dyp i S9, og etter en evalueringsrunde skal operatørene gå i gang med det andre parallellstrekket. Olimb regner med å ha sluttført prosjektet før påske. Olimb Group AS Tlf 69 28 17 00 www.olimb.no Vitek AS, Bergen Tlf 55 50 79 50 www.vitek.no Flagstad AS Tlf 62 59 11 00 www.flagstad-as.no Nytt Rør AS Tlf 97 00 48 66 www.nyttror.no Septikservice AS Tankrenovasjon AS Tlf 38 00 04 90 www.septikservice.no Olimb Rørfornying AS Avd. Midt Norge Tlf nr: 92890010 www.olimb.no Roger Rørinspeksjon AS Tlf 91 33 47 44 www.hanroger.no Høytrykksteknikk AS Tlf 75 56 2210 www.hoytrykksteknikk.com Ringerike Septikservice AS Tlf 32 17 13 90 www.ringerike-septikservice.no SIM Tankrenovasjon AS Tlf 52 75 41 80 www.simtank.no Hreinsibilar ehf Tlf 00354 55 15 151 www.hreinsibilar.is

NYE RØR UTEN Å GRAVE INN UT NYE RØR UTEN Å GRAVE www.olimb.no Kontakt oss ved adresseendring om du kjenner noen andre som bør få bladet om du ønsker å få tilsendt flere blader for utdeling på din arbeidsplass om du ønsker samleperm til Rehab-nytt På våre internettsider www.olimb.no finner du elektroniske utgaver av siste års blader. Kontakt oss! Navn Adresse Postnummer Antall ringpermer med innhold: Ønsket antall Rehab-Nytt: Sted uten innhold: Olimb Anlegg AS Svarsending 4757 0093 Oslo Tlf 69 28 17 00, e-post: post@olimb.no Postadresse: Olimb, Sarpsborgveien 115, 1640 Råde