Plan for klima og berekraft Handlingsdel

Like dokumenter
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Kommunedelplan for oppvekst

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt

FORSLAG TIL ORGANISERING, METODE OG FRAMDRIFTSPLAN

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

FYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA Tonje Fjermestad Aase

FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram. Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE

Klimatilpassing på regionalt nivå. Frå nasjonale og overnasjonale strategiar til praktisk handling i fylke, kommunar og næringsliv

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

Nye klimaplanar i Østfold

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

Kommunale eldreråd i Møre og Romsdal

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

6064 innbyggjarar ved årsskiftet Ein kommune i vekst med ei indre sentralisering Landbrukskommune kjerneområda for landbruk viktige Oppteken av å

Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Planstrategi

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida

Helhetlige planer og strategier for boligetablering. Sigbjørn Spurkeland, seniorrådgjevar Husbanken

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Energi og klimaplan for Sykkylven kommune Planprogram

Kva skal vi gjere i Nordhordland?

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Kartlegging av rammevilkår

Miljøfyrtårnrapportering 2015

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Herøy vidaregåande skule, avd. Herøy

Oppfølging handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST

Saksnr Utval Møtedato KO 73/18 Kontrollutvalet Fylkestinget

Haram vidaregåande skule

Borgund vidaregåande skole

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

MUSEUMSPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR 2013

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser

Radøy kommune Saksframlegg

Uttale til Regional plan for vassforvaltning for og Handlingsprogram for

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

HANDLINGSPLAN FOR FUSA UNGDOMSRÅD 2018

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Læreplan i klima- og miljøfag

Regional plan for vassregion Hordaland gongs høyring

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Finnøy og Rennesøy kommunar

Treng vi å betre vassmiljøet?

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

Regional plan for vassregion Hordaland utsending på 2. gongs avgrensa høyring

REGIONALE IDRETTSANLEGG

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke ( )...

Helhetlig planer og strategier for boligetablering. Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Regional planstrategi for Vestland - løypemelding om utfordringar for samfunnsutvikling i Vestland fylke

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

Setesdal regionråd. Kartlegging Offentleg innkjøp. Eli Beate Tveiten

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Klimadag for fylkestinget Klima og miljø i Regional transportplan

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Gry Susanne Hetlelid Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 18/1533-1

Energileiing og energinettverk

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

Plan for forvaltningsrevisjon

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i

Mål: Vi skal utvikle eksisterande næringsliv, samt utvikle ny næring med fokus på det «grøne skiftet».

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE VEDTAK I AMU 2/13 13/240 ÅRSRAPPORT FRÅ BEDRIFTSHELSETENESTA

HANDLINGSPROGRAM

Planstrategi for Ullensvang herad

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

Arbeidsprosess Kommuneplanen sin samfunnsdel

Transkript:

Plan for klima og berekraft Handlingsdel PLAN FOR KLIMA OG BEREKRAFT 2020 HANDLINGSDEL REVISJON 1 VEDTEKEN: XX/XX HANDLINGSPLAN FOR 2020 REVIDERAST 2021 Bilete er henta frå verizon.com

Kvar målsetjing har fleire tiltak lista opp. Det er gjort ein vurdering i høve til kostnad og nytteverdi. Det er lagt til ein avdeling som blir ståande som ansvarleg for både gjennomføring av tiltaket og for rapportering av resultat. Alle tiltak står i prioritert rekkefølgje. Overordna målsetjing: Redusere CO 2 -utslepp med 60 % innan 2030 i høve til referanseåret 2009. Sørge for ein klimatilpassa og robust kommune. Del-målsetjingar: Underordna målsetjingar: Plan for klima og berekraft Handlingsdel...1 1. Bli ein Miljøfyrtårnkommune...3 2. At mest mogleg av energien i kommunen er fornybar og ikkje ureinande...4 3. All auking i transport skjer med sykling, gåing og kollektiv transport....5 4. Ha berekraftig landbruk, skogbruk og utmark med fokus på reduksjon av co2 og klimatilpassing....6 5. Gjere det effektivt, økonomisk og berekraftig for næring, landbruk og privatpersonar å velje klimavenlege alternativ....7 6. Bli så nær ein klarar eit nullavfallssamfunn innan 2050 og innordne kommunen etter FNs mål om avfallshandtering...8 7. Føre eit klimarekneskap og eit klimabudsjett som årleg rullerast i forkant av budsjettforhandlingane, saman med rullering av klima og berekraftsplanens handlingsdel....9 8. Opplyse og informere innbyggjarane i kommunen...10 9. Klimatilpasse kommunen...11 Overordna målsetjing er utan tiltak. Desse kjem som følgje av underordna målsetjingar. Summen av målsetjingar i handlingsdelen skal gjennom årleg revisjon oppnå den langsiktige overordna målsetjinga i høve til både reduksjon av CO 2 -utslepp og klimatilpassing av kommunen. Handlingsdelen for plan for klima og berekraft må sjåast i samanheng med den økonomiske budsjetthandsaming. Det er lagt opp til at handlingsdelen skal rullerast årleg, i samband med utarbeiding av klimarekneskap, og klimabudsjett. Kommunen får eit forsprang i klimakampen om ein klarar kombinere desse prosjekta, fordi alle desse delane kan og bør samkjørast i størst mogleg grad. Klimabudsjettet baserast eit klimarekneskap, og handlingsdelen må samsvare med budsjettet. Budsjettet må i seg sjølve baserast på målsetjingane i plan for klima og berekraft.

Pri 1 1. Bli ein Miljøfyrtårnkommune Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Miljøsertifisere kommuneorganisasjonen i samarbeid med miljøfyrtårnstiftelsen 2 Vurdering av om strategiar og planar er i samsvar med FNs berekraftmål 3 Effektane av tiltaka som gjennomførast i planar og strategiar skal og målast opp i mot målsetjinga i FNs berekraftmål Lågare utslepp og sparte kostnader for kommunen. Avgjerande for å krevje miljøomsyn frå leverandører, konsulentar etc. Mindre avfall. Betre HMS regelverk. Avgjerande for klimarekneskap skal bli eit reelt dokument med faktiske direkte utslepp. Oppnå ein global utvikling i positiv retning, ved hjelp av kommunale planar og strategiar. Nytte: Sjå effektane i ein støre samanheng og i samsvar med global berekraftig utvikling. 125.000 + tiltak Plan- og miljørådgjevar 0,- Kvar eining ved rullering av sine planar Kvar eining ved rullering av sine planar 1 Pri = Prioritert, gjennomføring prioritert nummerisk.

2. At mest mogleg av energien i kommunen er fornybar og ikkje ureinande Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring og rapportering 1 Melde kommuneorganisasjonen inn i opprinnelsesgarantiordninga Nytten er avgrensa i seg sjølve, men sendar gode signal. Om fleire tar ansvar og gjer dette aukar graden av fornybar, rein energi i både Norge og i Europa. Noko dyrare straum Teknisk drift og 2 Forbetre og utvikle vasskraftverka 3 Investere i teknologi som kan gi rein, fornybar energi i tillegg til vasskraft 4 Informasjon rundt opprinnelsesgaranti-ordninga og andre ordningar som aukar graden av fornybar energi Energien må kome frå ein plass. Vinje er ein kommune med mye vasskraft, og det er i dag den reinaste forma for energiutvinning. Det er viktig at alle områder som produserer energi frå vasskraft er utvikla og utnytta til sitt fulle potensial. Å finne alternative energikjelder er avgjerande for storsamfunnet, og å støtte arbeid som utviklar morgondagens teknologi for energiproduksjon kan vere eit avgjerande moment for å nå målsetjingane. Informere om ordningar gir motivasjon til å bidra til auka produksjon av fornybar energi, med formål å bytte ut fossil energi. Fou? Teknisk drift og Planavdelinga, veljast gjennom politiske vedtak 0,- Tenestetorget

3. All auking i transport skjer med sykling, gåing og kollektiv transport. Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring og rapportering 1 Ladestrategi Ladestasjoner er avgjerande for å auke graden av fossilfrie transportmetodar. Sjå forøvrig ladestrategien utarbeidd av Teknisk drift og. Teknisk drift og Støtteordningar: (klimasats og enova) 2 Utbygging av gang- og sykkelveg Meir gåing, meir sykling, mindre bruk av fossil transportmidlar. Tiltaket har og store effektar innan folkehelse. Alle sentrumsområder skal ha godt utvikla gangog sykkelstiar. Teknisk drift og 3 Tilskot for tilsette som nyttar sykkel, kollektiv transport og vennekøyring til arbeid Stimulere til fleire i bil samtidig, og at ein nytter sykkel til jobb. Folkehelse, klimavennleg og kostnadseffektivt tiltak 15 000,- årleg? Plan- og miljørådgjevar

4. Ha berekraftig landbruk, skogbruk og utmark med fokus på reduksjon av co2 og klimatilpassing. Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Tilskot solcelle driftsbygg i landbruket Vanskeleg målbar i CO 2 -ekvivalentar, men effekten er målbar i høve til kor mye straum ein veit kjem frå fornybar rein energi brukt i oppvarming av fjos og til elektriske maskiner. Går inn i dagens budsjett Næringsavdelinga 2 Tilskot restaurering av drenerte myrområder i skogsmark Karbonfangst, flomdemping og vassreserve. Intakte myrar bind store mengder CO 2 og tek i mot nedbør. Ved å gi tilskot til restaurering av drenerte myrer vil ein oppnå ein tredelt fordel: karbonfangst ved å binde CO 2, flomdemping ved ekstrem nedbør, og vassreserve i høve til ekstrem tørke. Siste punktet er særs relevant for gardsbrukarar med dyrehald. Går inn i dagens budsjett Næringsavdelinga 3 Tilskot til drenering et godt tiltak videreføre dagens ordning med kr 60,- pr meter Metan dannes ved at organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen, ved drenering sikrar ein støre tilgang på oksygen og på den måten reduserer utslepp av Co2 Går inn i dagens budsjett Næringsavdelinga 4 Tilskot til rådgiving for klimavennlig drift klimaberekning, klimavennlig foring og agronomi, prosjektering av klimavennlige energiløsninger Kunnskap og kompetanse er viktige element i ein stadig meir utfordrande kvardag. Landbruket har behov for rådgiving i høve klimatiltak, investeringar som er grøne og drift som aukar berekrafta i produksjon og foredling av landbruksprodukt. Går inn i dagens budsjett Næringsavdelinga

5. Gjere det effektivt, økonomisk og berekraftig for næring, landbruk og privatpersonar å velje klimavenlege alternativ. Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Utarbeide ein innkjøpsstrategi som set miljøkrav 2 Auke grad av kortreist mat i kommunal verksemd med 10 %. Reduksjon av indirekte utslepp i alle innkjøp, kortreiste produkt prioriterast grunna miljøomsyn, grøne alternativ ofte betre, bygge i tre mm. Auke bruk av økologisk og kortreist mat for å avgrense transportutslepp, skape næringsgrunnlag for foredling av lokalproduserte matvarar og økologisk produksjon. 0,- med mindre det må hentast ekstern konsulenthjelp Rådmann 0,- Kjøken / skule / barnehage / rådmann?

6. Bli så nær ein klarar eit nullavfallssamfunn innan 2050 og innordne kommunen etter FNs mål om avfallshandtering Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Redusere utslepp frå deponi Reduksjon av utslepp frå deponi ved hjelp av å oppgradere og miljøeffektivisering av eksisterande system for avfallshandtering. Lågare CO 2 -utslepp, vanskeleg målbar «fram i tid». 2 Utnytte deponigassar til energiproduksjon 3 Forbetre avfallshandtering for innbyggarar og hyttefelt 4 Kommunale tilskot til bedrifter som driv eller ønsker oppstart for reperasjon av kvardagsprodukt 5 Opprydding av avfall på avveie i kommunen Avfallsdeponi slepp ut ein rekkje gassar som kan utnyttast til å lage energi. Metoden reduserer utslepp og aukar produksjon av energi. Forbetre avfallshandteringa for kommunens hyttepopulasjon, med fleire avfallspostar og utnytte dagens teknologi som til dømes elektronisk måling av avfallsdunkar. Mindre avfall, mindre produksjon, betre utnytting av ressursar, sirkulær økonomi. Vanskeleg målbar. Eit reinare og betre rusta samfunn for framtida. Må kombinerast med tiltak for å unngå framtidig forsøpling. Rådmann Teknisk drift og Renovest / Teknisk drift og / Planavd. Teknisk drift og / Planavd. Teknisk drift og / Renovest

7. Føre eit klimarekneskap og eit klimabudsjett som årleg rullerast i forkant av budsjettforhandlingane, saman med rullering av klima og berekraftsplanens handlingsdel. Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Kommunen skal årleg ha eit klimarekneskap for eige verksemd, og utvikle klimabudsjett i samband med denne handlingsplanen Gjev godt grunnlag for avgjersler, målar arbeidet over tid, set spesifikke målsetjingar for kvart år gjennom budsjett og rullering av handlingsdel. Gjerast i samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune. Innleid konsulenthjelp? Programvarekostnad? Planavd.

8. Opplyse og informere innbyggjarane i kommunen Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Klimadag i Vinje kommune Klimadag i Vinje kan vere ein dag ein fokuserer på klima, avfall, andre utfordringar knyta til klima. Skule, barnehage, idrett, kultur etc. Er naturlege samarbeidspartnarar. 2 Filmsnuttar med klimafokus Elevar på mediafag kan få utfordringa å lage videosnuttar med informasjon rundt klimakampen. Kan visast på ulike arrangement innan kultur, idrett etc. Får med ungdom i utarbeiding, vaksne informerast og opplysast. 3 Informasjon på heimesida og facebook 4 Kvantitativ årleg spørjeundersøking Informasjon er avgjerande for at innbyggarar skal ta eige ansvar i kampen mot reduksjon av CO 2 -utslepp. Leggjast ny forsking og utvikling på område ut på ein interaktiv måte på heimesida er ein nyttig, kostnadslaus og effektiv måte å nå innbyggarar på. Årleg undersøking med innbyggarar i kommunen som kartlegger kunnskapsgrad og interesse i befolkninga. Plan og næring? 10.000 15.000 i tilskot til utstyr Samarbeid mellom miljørådgjevar, skulesjef og skulane. 0,- Tenestetorget / plan- og miljørådgjevar 50-60.000,- (programvare, informasjon og) utvikling av skjema) Plan- og miljørådgjevar

9. Klimatilpasse kommunen For å kunne møte morgondagens utfordringar i høve kjende og ukjende lokale, regionale, nasjonale og internasjonale effektar av klimaendringane Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Klima og klimatilpassing i samfunnsutvikling og arealplanlegging For å sikre ein robust og sikker samfunnsutvikling av kommunen er det viktig å implementere klima og klimatilpassing inn i kommuneutvikling og arealplanlegging. 2 Kartlegging: Ekstrem nedbør Kunne setje i verk tiltak som forhindrar ras, flom, oversvømte jorder og øydelagt infrastruktur ved ekstrem nedbør. 3 Kartlegging: Ras Legg eit rammeverk for planavdeling, byggsak og utviklingsområder i kommunen. Kan setje i verk rassikringstiltak som hindrar ras på områder som er utsett for ekstrem nedbør. 4 Kartlegging: Flom Vite vasstand som tålast av elver og vassdrag, vatn etc. Kunne setje i verk tiltak for å kunne taka i mot store mengder nedbør, og vere tidlig ute med informasjon til innbyggarar som er utset. 5 Kartlegging: Tørke, brannfare Næringsgrunnlaget for produksjon av mat avhengar av vatntilførsel. Kartleggjing av sårbarhetsnivået vil vere avgjerande for kloke og informative avgjersler i høve til landbruk og annen næring som er utsett ved tørkeperiodar. Brannfare i tettbygde strøk kan vere aktuelt. Tiltak i reguleringsplanar og overordna planar kan 0,- Alle einingar Planavd/ Teknisk drift og Planavd/ Teknisk drift og Planavd/ Teknisk drift og Planavd/ Teknisk drift og /næring

6 Kartlegging: Naturtypar og økosystemtenester 7 Informasjon på heimesida og sosiale mediar vere aktuelt i høve til å avgrense risiko for brann. Leggje inn tiltak som sikrar vasstilførsel for slukking og avgrense spreiing. Kartlegging av viktige naturtypar vil bidra til betre forvaltning av økosystemtenestar som gjer kommune tilpassa eit endra klima. Økosystemtenestar som naturlege flomdemping, rassikring, vassreinsing og vassreserve ved ekstremvær. Informasjon er avgjerande for at innbyggarar skal ta eige ansvar i kampen mot reduksjon av CO 2 -utslepp. Lett tilgjengeleg informasjon og forsking som er oppdatert og kjeldekritisk på heimesida er ein nyttig, kostnadslaus og effektiv måte å nå innbyggarar på. Planavd/ Teknisk drift og /næring 0,- Tenestetorget / plan- og miljørådgjevar