Foto: Frode Falkenberg Vipa sitt liv og virke Oddvar Heggøy, Norsk Ornitologisk Forening
Vipe Vanellus vanellus Vanellus: latin, vannus («lita vifte»), refererer til vingelyd i flukt Vipe: onomatopoetikon for vipa sin «song» («vuii-o-vuiip-vip-vipeuvii») Foto: Arnt Kvinnesland
Vipe Vanellus vanellus 28 31 cm (vingespenn 67 87 cm) 128 330 g Snittalder er 3,5 år høgaste målte alder 24,5 år Foto: Frode Falkenberg Foto: Arnt Kvinnesland Foto: Tony Morris
Hekkehabitat Opprinneleg: naturleg gras-steppe med kort, nedbeita vegetasjon i Sør-Russland og Sentral-Asia. Også næringsrike strandenger med kortvakse siv og starr. I dag: Fuktig naturleg grasmark, kulturmark, beitemark og dyrka mark med produksjon av gras/høy Føretrekk ganske kort gras eller flekkar med svartjord (t.d. vårharva/- pløyd) i låglandet som hekkeområde, stort sett < 1000 moh. Også i lynghei, fuktig viddelandskap, på myrer og i åker Nord-Norge: Like vanleg med hekking i ukultiverte område (våtmark, strandeng o.l.)
Foto: Tommy Sørensen
Hekkehabitat I jordbruksområda: - Vårsådd gjenlegg og fuktig beitemark (storfebeite) optimalt - Brakka jord (med glyfosat) - Legg sjeldan egg på pløyd mark, heller der det er harva flatt - Elles der det er kort gras eller svartjord i leggetida om våren, i tillegg til nok mat i nærleiken Foto: Arnt Kvinnesland
Hekkehabitat Hugs: vipa er ein vadefugl tilgang på fuktig mark er viktig Kvifor? fuktig mark gir meir (og betre) mattilgang (insekt, meitemark o.l.) Det er gjennom forskning vist at ungar veks raskare og har betre kroppskondisjon dersom dei har tilgang til fuktige område (smådammar, grøfter o.l.) (Eglington mfl. 2010. Managing water levels on wet grasslands to improve foraging conditions for breeding northern lapwing Vanellus vanellus. Journal of Applied Ecology 47: 451-458.)
Hekkebiologi Kjønnsmoden (hofugl) ved 1 år Territorielle i hekketida, akrobatisk fluktspel. Hannana sitt fluktspel fungerer som territoriemarkering og for å tiltrekke hofuglar Territoriestorleik 0,4-0,8 ha Vipa klassifiserast ofte som monogam, men ikkje uvanleg at ein hann har fleire forskjellige hoer (polygyni) Hoer kan vere aggresive mot konkurrentar Hekkar ofte i lause koloniar (eks. frå Jæren 50 % av bestand hekkar på 7-14 % av tilgjengeleg habitat) dei største på Jæren med over 100 individ Effektivt forsvar mot predatorar Foto: Arnt Kvinnesland
Foto: Arnt Kvinnesland
Foto: Anders Bjordal Foto: Harald Simonsen Egglegging: april juni Reir er ei grunn grop. Er det veldig fuktig plasserast reiret gjerne på ei tue e.l. 4 egg (sjeldan 2 5), leggast etterfølgande dagar eller annankvar dag Hoa rugar mest, startar rett før eller når siste egg er lagt Rugetid: 24 30 dagar
Hekkebiologi Ungar er «reirflyktningar» Leiast av foreldra til gode beiteområde snart etter klekking Begge foreldra passar ungane hannen er oftast vakt, hoa følger og varmar ungane Av og til forlet ein av foreldra familien før ungane kan fly Ungane er uavhengige etter ca. 33 dagar (5 veker) Foto: Arnt Kvinnesland
Foto: Game and Wildlife Conservation Trust Foto: Arnt Kvinnesland Ungar 15 17 g ved klekking Kan fly korte distansar ved 24 dagars alder Vinger er ferdig utvikla etter ca. 35 dagar Blir ofte i reirområdet nokre dagar eller veker etter dette Dannar etterkvart grupper av ungfuglar 1 dag 7 dagar Foto: Game and Wildlife Conservation Trust 9 dagar 21 dagar Foto: Game and Wildlife Conservation Trust
Bestandsstorleiker Foto: Frode Falkenberg Globalt: 5,6 10,5 millionar individ Europa: 1,59 2,58 millionar par (flest i Russland) Norge: 7 500 10 000 par
Global utbreiing
Bestandsutvikling i Europa Lang periode med bestandsauke frå slutten av 1800-talet til tidleg 1970-tal. I nord særleg markert frå 1940-talet. Auka er forklart av følgande tre faktorar: 1) Klimaendring frå ca. 1870 ca. 1940 (færre kalde vintrar fram til ca. 1950 auka vinteroverleving 2) Positiv habitatendring (oppdyrking osv.) 3) Opphøyr av jakt (800 000 egg importert til London fra Friesland i 1870-åra) Deretter kraftig nedgang (1980/1990: ca. 35 % nedgang). Størst i Storbritannia, Danmark, Tyskland og Finland Foto: Arnt Kvinnesland
Vipe var «Årets fugl» i Norge i 2012 NO: 400-600 par TR: 100-200 par FI: 30-50 par SF: 100-150 par HO: 300-350 par RO: 2700-3300 par MR: 400-600 par VA: 150 par OP: 400-700 par BU: 200- TE: 150-300 par 200 par ST: 550-700 par VE: AA: 200-100- 300 par 200 par NT: 500-750 par HE: 400-600 par OA: 300-400 par ØF: 400-500 par Nasjonal hekkebestand 2014: 7 500 10 000 par (27 44 % i Rogaland) Nasjonal hekkebestand 1994 2000: 40 000 80 000 par Antatt tilbakegang: ca. 75 % vipa på rødlista i 2015 som «sterkt trua» (EN)
Jæren: 1 965 viper i Klepp (12,7 par/km), 514 i Time (3,8 par/km), 1429 i Hå (5,6 par/km), 632 individer i Sola (7,7 par/km), 396 i Randaberg (14 par/km), 193 i Stavanger (8 par/km), ca. 260 viper i Sandnes? ca. 5400 viper/2700 par 2500 2000 1500 1000 500 0 Antall viper 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Tettleik (par/km2)
Trekk og overvintring Trekk i juni november til vinterområda som strekk seg frå Storbritannia til Spania og Portugal (Frankrike, Spania, Storbritannia, Irland + Marokko, Algerie) Nokre overvintrar i Sørvest- Norge, i nevneverdige tal berre på Jæren og nokre år på Lista, særleg i milde vintrar Foto: Arnt Kvinnesland
Trekk og overvintring Returnerer i februar mai Returnerer i stor grad til område nær klekkestaden, eller tidlegare hekkeområde Foto: Arnt Kvinnesland
Vipa si historie i Norge Collett (1894): «Denne Art er hos os strengt bundet til Kystengene, og ruger ikke i Landets Indre i nogen betydelig Afstand fra Søen ( ) Det eneste Sted, hvor jeg har fundet den rugende i nogen Afstand fra Søen, er paa de flade Øer og Halvøer i Øieren.» «i Helgeland synes den allerede at forekomme mere ureglmæssigt, skjønt den endnu ruger på Tjøttø og Dønnæsø.» Haftorn (1971): «Innvandring til de indre av Trøndelag synes å ha tatt til ca. 1880 og pågår fremdeles. Omkring århundreskiftet hekket arten nordover til Bodø og Røst.» Innvandring til Østlandet først rundt 1920 Hekking i Finnmark først i 1956 Foto: Frode Falkenberg
Vipa si historie i Norge Auke fram mot 1990-talet, i nokre område heilt til tidleg 2000-tal (m.a. Jæren, Lista): Utstrakt avskoging, drenering og oppdyrking (dvs. meir hekkehabitat) Teikn til nedgang i nokre område frå tidleg 1990-tal Tydeleg nedgang nasjonalt frå ca. 2000. Vipa plassert i kategorien «nær trua» på rødlista i 2006 og 2010 (15 30 % nedgang siste 15 år). «Sterkt trua» i 2015. Nedgangen ser ut til å ha flata ut frå ca. 2015 Foto: Arnt Kvinnesland
Vipa på Jæren attende i tid Bahr (1866), Stavanger Omegns Fugle: «Viben er Jæderens fugl. Allerede i slutningen af februar samtidig med lerken ankommer den hertil i mængde og spreder sig snart over dette flade landskab, hvis store myrstrækninger og lyngmarker den opliver ved sit muntre, væsen ( ) dog er deres antal i de senere aar betydelig aftaget, hvilket er meget rimeligt, da bønderne have begynt at samel vibeæg, der ikke er vanskelige at finde, og bringe dem til byen, hvor de sælges for 8 daler pr. snes og lettelig finde kjøbere, da de ere særdeles velsmagende. Ja man har endog fortalt mig, at et aar 3-4000 vibeæg bleve fra Jæderen bragte til Egersund og solgte til engelskmænd, der betalte dem med høye priser. ( ) Det vilde være høit sørgeligt, om man skulde vedblive med denne fremgangsmaade, der i væsentlig grad vilde formindske antallet af denne nyttige fugl, der fortærer en utallig mængde orme, larver, insekter og smaa snegle.»
Vipa på Jæren attende i tid Collett (1921): Truleg fleire viper på Jæren og Lista enn i resten av landet til saman (1920) Truleg endå meir talrik på 1870-talet, kanskje fleire titals tusen viper på Jæren Fram til midten av 1800-talet var jordbruksressursane dårleg utnytta. Mykje naturleg torvmyr og lynghei. 1860 nydyrkingsperiode Foto: Frode Falkenberg
Lista Number of breeding pairs 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Jæren Number of males 300 250 200 150 100 50 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Year Year 160 140 Norge (årlege hekkefugltellingar) Norge (hekkefugltellingar i jordbrukslandskapet) Population index 120 100 80 60 40 20 0 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Year
Mogelege årsaker til tilbakegangen (Europa) Intensivering i landbruket og degradering av hekkehabitater har fått mykje av skylda: Overgang frå høyproduksjon til siloslått tett grasvekst (Finland, Sverige) Overgang frå grasproduksjon og beitedyr til kornproduksjon ( meir maskinelt arbeid) Tap av fuktig grasmark (drenering osv. 82 % nedgang i oversvømte grasmarker i Danmark 1990 1992) Opphør av beite og deretter gjengroing (f. eks. Finland) Spreiing av mais som avling Nye gras-sortar som veks fortare og tettare (mindre tid til ruging og oppvekst av ungar) Plantasjar og trerekker (skjul for predatorar) Bruk av sprøytemiddel (glyfosat dødeleg for meitemarken) Foto: Arnt Kvinnesland
Mogelege årsaker til tilbakegangen (Norge) Driftsformer truleg viktig også i Norge, men: - Vipebestanden auka heilt fram til ca. 2000, intensivering av jordbruket har skjedd gradvis - Nedgangen har skjedd over heile landet, og ikkje berre der jordbruket er intensivt Andre mogelege årsaker: - Kalde vintrar (f.eks. 2009/2010 og 2010/2011) - Jakt (Frankrike, Italia, Hellas, Spania) - Predasjon (kunstig høge bestandar av raudrev, grevling)
Predasjon Europeiske studier har vist: - Tyskland: Nattaktive pattedyr (raudrev) viktigaste predatorar på vipeungar - Nederland: Gråhegre, musvåk, kråke og røyskatt viktigst - Norge: Ukjend (raudrev truleg viktig, kråke, måker, grevling, mår, huskatt, ramn, vandrefalk, trane osv.) Foto: Arnt Kvinnesland
Predasjon Lite talmateriale på utvikling i predatorbestandar i viktige vipeområde i Norge Veit at predatorar er eit trugsmål, men ikkje kva predatorar som tar flest viper (truleg store variasjonar mellom område), og kor mykje desse har å seie for bestandsutviklinga Britisk studium: Predatorkontroll effektivt berre dersom det er mykje predatorar Viktig med innsats over tid Kontroll av kråkefugl vanskeleg (Bolton, M., Tyler, G., Smith, K. & Bamford, R. 2007. The impact of predator control on lapwing Vanellus vanellus breeding success on wet grassland nature reserves. Journal of Applied Ecology, 44: 534-544.)
Kva er «normalt»? Vanskeleg å snakke om ein normalsituasjon for vipa i Norge Jordbruket har utan tvil gitt større areal med potensielle hekkeområde Naturlege svingningar osv. Likevel eit felles ansvar å ta vare på natur og dyreliv, og sørge for at naturleg førekomande artar har dei beste mogelege føresetnadene for å oppretthalde levedyktige bestandar.
Nokre mogelege (?) tiltak Merking av reir og omsyn ved gjødsling/slått Vårharving/-pløying (vipestripe må vere ein etablert hekkeplass) Predatorkontroll (raudrev gir truleg størst effekt) Redusere leplantefelt o.l. Avgrense sprøytemiddelbruk (f.eks. i særleg viktige område, kantsonar e.l.) Tilgang på område for næringssøk for ungar Fuktigheit smådammar e.l.? Behalde kantsonar Heterogene avlingar og bevaring av fuktige restareal Foto: Frode Falkenberg
Foto: Arnt Kvinnesland Takk for meg!