Gro-Stop Innovator - klorprofam



Like dokumenter
Gro-Stop Innovator - klorprofam

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb

Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Axial med det virksomme stoffet pinoksaden

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator med det virksomme stoffet klorprofam

Floramite 240 SC bifenazat

Vurdering av plantevernmidlet. Totril ioksynil. vedrørende søknad om fornyet godkjenning. Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid

Axial 50 EC pinoksaden

Axial 50 EC pinoksaden

Boxer - prosulfokarb

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron

Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer med det virksomme stoffet prosulfokarb

Risikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC med det virksomme stoffet mandipropamid

Steward - indoksakarb

Risikovurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC med det virksomme stoffet bifenazat

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler (FG2) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Dato: Dok. nr.: ISBN:

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Helserisikovurdering av plantevernmidler med pyretriner

Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering. Erik Søderlund

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det virksomme stoffet dikvatdibromid

Virkestoff: 1 ml liniment inneholder 30 mg lidokain. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Toksikologisk vurdering av. glyfosat. Internt arbeidsdokument

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Comet Plus

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Candit med det virksomme stoffet kresoksimmetyl

Signum boskalid + pyraklostrobin

Nordox 75 WG kobber(i)oksid

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Helserisikovurdering av sprede/klebemiddelet i plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid basert på nye innsendte data

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.

Arbeidsseminar om klassifisering og merking av stoffblandinger

Vær sikker på at dyret har gjenvunnet normale svelgereflekser før det tilbys fôr og drikke.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 120 mg feksofenadinhydroklorid tilsvarende 112 mg feksofenadin.

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Canidryl 100 mg tabletter til hund 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff: Karprofen 100 mg/tablett

Viktig sikkerhetsinformasjon

Preparatomtale (SPC) Inneholder også cetylalkohol, stearylalkohol og propylenglykolalginat.

Skal ikke brukes samtidig med piperazinholdige preparater. Se pkt. 4.7 og 4.8.

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme stoffet imidakloprid

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor

Revidert helserisikovurdering av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat basert på nye innsendte data

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg.

Blodutstryk kan avsløre leukemi

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Receptal vet. 4 mikrog/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING.

Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering. Erik Søderlund/Birgitte Lindeman

Grunnloven. Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven)

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

Mageguiden.no. Tips og råd om god magehelse. Ursofalk (ursodeoksykolsyre) til pasienter med primær biliær kolangitt eller røntgennegative gallesten

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863. av 31. mai 2016

(2-metoksymetyletoksy) Ingen Ingen propanol *Se seksjon 16 for komplett tekst med farlige uttalelser.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring.

Til behandling av smerter og inflammasjon forbundet med kronisk osteoarthritis hos hunder.

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

ABX Minilyse LMG 1L A91A00247FNO Revisjon 04/11/2009

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Oralpasta Hvit til lysgrå, glatt, smørbar, homogen pasta med eple-kanel smak.

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Baycox Bovis Vet. 50 mg/ml mikstur, suspensjon til kalv 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Helsefareklassifisering av stoffblandinger

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Sencor WG - metribuzin

SIKKERHETSDATABLAD. F&M Energy Cleaning

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

PAKNINGSVEDLEGG FOR Onsior 6 mg tabletter til katt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

Metodedokument februar 2012-endelig versjon. Metodedokument. Faggruppe 2 - plantevernmidler

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

VEDLEGG I. Sau Til behandling av infeksjoner i fordøyelseskanalen forårsaket av enrofloksacinfølsomme stammer av Escherichia coli.

SYSMEX XS-1000i. Analyseprinsipper

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Panacur AquaSol 200 mg/ml suspensjon til bruk i drikkevann til gris.

2. FAREIDENTIFIKASJON Ikke klassifisert som farlig ifølge EFs direktiver for farlige stoffer og farlige preparater. 1272/2008 som endret

Energi for maksimal ytelse

Behandlingsområdet vaskes med såpe og vann og deretter tørkes med håndkle e.l. før påføringen.

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjon Molde

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Dapson 50 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge?

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of

NOR Jeanette Hasseson 1 av 6 Alpacon Multicip Super. Alpacon Multi-CIP Super ALFA LAVAL Tumba AB INVEKTA GREEN AB

1. LEGEMIDLETS NAVN. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Isomalt 1830,0 mg (E953) og 457,6 mg flytende maltitol (E965).

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Onsior 20 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til katt og hund 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Vertimec

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN TILDREN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Se punkt 6.1 for komplett liste over hjelpestoffer. 3.

[Version 8, 10/2012] VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Toner - Svart, Cyan, Magenta, Gul

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: Internt nr: Erstatter dato: Soilax GMC Glassrent

Transkript:

Vurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator - klorprofam vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Jorid Frydenlund, Merete Dæhli, Roger Holten For Vitenskapskomiteen for mattrygghet, faggruppe 2 April 2008

Gro-Stop innovator - klorprofam Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag 1-1 1.1 Identitet og fysikalsk/kjemiske data 1-1 1.2 Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske 1-1 1.3 Rester i produkter til mat eller fôr 1-3 1.4 Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter 1-3 1.5 Dokumentasjonens kvalitet 1-3 2. Status for preparatet 2-1 3. Agronomi 3-1 3.1 Bruk/virkning 3-1 3.2 Behandlingsmåte og dosering 3-1 4. Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) 4-1 5. Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske 5-1 5.1 Klorprofam 5-1 5.1.1 Toksikokinetikk 5-1 5.1.2 Akutt toksisitet 5-3 5.1.3 Irritasjon/allergi 5-4 5.1.4 Gentoksisitet 5-5 5.1.5 Subkronisk toksisitet 5-6 5.1.6 Kronisk toksisitet og kreft 5-10 5.1.7 Reproduksjonstoksisitet 5-14 5.1.8 Teratogenese 5-15 5.1.9 Nevrotoksisitet 5-17 5.1.10 Spesielle forsøk 5-17 5.1.11 Humane data 5-19 5.1.12 Klassifisering og merking 5-19 5.1.13 Nasjonale normer 5-19 5.2 Metabolitter 5-19 5.3 Formuleringsstoffer 5-20 5.4 Gro-Stop Innovator 5-20 5.4.1 Akutt toksisitet 5-20 5.4.2 Irritasjon/allergi 5-20 5.4.3 Klassifisering og merking 5-20 5.4.4 Dermal absorpsjon 5-21 5.5 Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur 5-21 6. Rester i produkter til mat eller fôr 6-1 7. Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter 7-1 8. Dokumentasjonens kvalitet 8-1 Referanser 8-1

Gro-Stop Innovator - klorprofam Side 1-1 1. Sammendrag Gro-Stop Innovator er et nytt preparat inneholdende et virksomt stoff som har vært godkjent tidligere. Preparatet søkes godkjent til bruk som antigroingsmiddel på poteter til industriell framstilling. Normert arealdose er 40 000 ml preparat per dekar (tilsvarer 12 320 g virksomt stoff per dekar). Gro-Stop Innovator vil bli brukt på poteter som ligger i lukkede lagerrom, og blir påført ved hjelp av tåkeaggregat. Det er svært viktig for potetindustrien å ha et middel mot groing i potet. Det er ingen godkjente alternative preparater på markedet. 1.1 Identitet og fysikalsk/kjemiske data Preparatnavn Gro-Stop Innovator Virksomt stoff Formulering Konsentrasjon av virksomt stoff IUPAC-navn Klorprofam Flytende 308 g/liter Isopropyl 3-chlorophenylcarbamate CAS nummer 101-21-3 Strukturformel Cl O NH C O CH CH 3 CH 3 Molekylvekt 213,7 Vannløselighet Høy 110 mg/l (ph 7, 20 C) Damptrykk Middels 2.4 x 10-2 Pa (20 C) Henrys konstant Middels 0,047 Pa m 3 /mol (20 C) log Pow Høy 3,79 (20 C) pka - 1.2 Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske Klorprofam Toksikokinetikk Absorpsjon: Over 90 % av stoffet ble absorbert fra mage/tarmkanalen i rotte innen 24 timer etter eksponering. Ingen signifikante forskjeller mellom hanner og hunner. Distribusjon: Vidt distribuert med høyeste konsentrasjon i nyre og helblod. Binding til røde blodlegemer, men ingen tegn til akkumulering. Metabolisme: Rask metabolisering, hovedsakelig via hydroksilering før videre konjugering. Hovedmetabolitten var kloranilin. Utskillelse: Ekskresjon hovedsakelig via urin (opptil 97 % etter 24 timer).

Gro-Stop Innovator - klorprofam Side 1-2 Akutt toksisitet Kloprofam er ikke farlig ved svelging, hudkontakt eller innånding. Det er heller ikke hud- eller øyeirriterende for kanin og det konkluderes med at det ikke er allergifremkallende. Gentoksisitet Klorprofam ansees ikke som gentoksisk. Subkronisk/kronisk toksisitet Kritisk effekt: I subkroniske forsøk er kritiske effekter endringer i blodparametere (rotte, mus og hund), skjoldbruskkjertel (hund), redusert kroppsvektøkning (rotte) samt kliniske symptomer (hund). I kroniske forsøk er kritiske effekter også endringer i blodparametere (rotte og mus). Målorganer er skjoldbruskkjertel (hund, grunnlag for R48/22 merking), testiklene (rotte, grunnlag for R40 merking), blod samt endringer i milt (rotte, mus) som sekundær effekt av hemolytisk anemi. De orale NOAEL verdiene lå på 5 til 25 mg/kg kv/dag for hunder, på 10 mg/kg kv/dag for rotter, og på 136 mg/kg kv/dag for mus. Den mest følsomme arten i korttidsforsøk er hund. Systemisk NOAEL dermalt rotte er 30 mg/kg kv/dag basert på endringer i blodparametere. Dermal NOAEL er satt til 30 mg/kg kv/dag (lokal irritasjon observert på tilførselsstedet). Kreftfremkallende potensial Klorprofam ansees som kreftfremkallende i rotte. Økt forekomst av Leydigcelle hyperplasi og adenomer ble sett hos rotte og mekanismen er ikke avklart. Klorprofam merkes med R40 Mulig fare for kreft. Reproduksjonstoksisitet og teratogenese Reproduksjonstoksisitet: Kritiske effekter foreldre var endringer i milt (økt bloddannelse og pigmentering). Kritiske effekter på avkom var redusert kroppsvektøkning. NOAEL (reproduksjonstoksisitet) var 153 mg/kg kv/dag (rotte). Klorprofam er ikke funnet reproduksjonsskadelig. Teratogenese: Kritiske effekter hos mødre var dødsfall (kanin), kliniske symptomer (rotte der dyr lå på siden kombinert med rufsete pels), redusert fôrinntak (rotte og kanin), redusert kroppsvektøkning (rotte og kanin) samt endinger i milt (mørk farge og økt vekt kun høydose kanin). Hos avkom så man (rotte og kanin) redusert vekt kombinert med forsinket forbeining. NOAEL (avkom) var 250 mg/kg kv/dag (kanin). Klorprofam er ikke funnet fosterskadelig. Spesielle forsøk Det er uført et akuttforsøk på hund for å se på eventuell dannelse av methemoglobin. Man fant ikke høye verdier av methemoglobin i dette studiet, men kliniske symptomer ble observert (brukt ved fastsettelse av ARfD). Gro-Stop Innovator Formuleringsstoffer Preparatet inneholder mer N-metyl-2-pyrolidon enn merkegrensen på 5 % C <10 % (inneholder 5 10 % w/w), som innfrir krav til merking med Giftig (T) og Kan gi fosterskade (R61). Dette formuleringsstoffet skal føres opp på etiketten (i hht. forskrift om klassifisering og merking, vedlegg IV, Kap. 1.2). Preparatet inneholder ingen andre formuleringsstoffer over merkegrensen ifølge Stofflisten. Akutt giftighet, irritasjon, allergi Gro-Stop Innovator er ikke farlig ved svelging, hudkontakt eller ved innånding. Dermal absorpsjon Gro-Stop Innovator er ikke hud- eller øyeirriterende for kanin, men det er vist allerigifremkallende ved hudkontakt (Innfrir kravene til merking med Xi; R43). Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur Eksponeringen er kun beskrevet ut fra vanlig bruk av preparatet da det ikke finnes modeller for denne type eksponering. Påfylling og arbeid med tåkeaggregatet ble identifisert som den delen av arbeidet hvor eksponering av arbeiderne er høyest. Det er ikke innlevert undersøkelser eller eksponeringsberegninger som viser eksponering ved opphold i og/eller arbeid med sprøytet kultur. Dette ansees heller ikke som nødvendig, på bakgrunn av bruksområdet og sprøytemetoden.

Gro-Stop Innovator - klorprofam Side 1-3 1.3 Rester i produkter til mat eller fôr Er ikke tatt med i denne rapporten. 1.4 Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Er ikke tatt med i denne rapporten. 1.5 Dokumentasjonens kvalitet Den foreliggende toksikologiske dokumentasjon er tilstrekkelig til å foreta en vurdering av virksomt stoff og preparatet.

Gro-Stop Innovator - klorprofam Side 2-1 Saksnummer 06/46344 2. Status for preparatet Virksomt stoff Preparatnavn Tilvirker Importør Konsentrasjon av virksomt stoff Formulering Pakningsstørrelse Type preparat Type sak Klorprofam Gro-Stop Innovator Luxan B.V. Profilering AS 308 g/l Flytende 10 liter Vekstregulator (antigroingsmiddel) Nytt preparat inneholdende virksomt stoff som er vurdert tidligere. Søknadsdato - Forrige godkjenningsperiode utløp(er) - Sist vurdert Klorprofam ble sist vurdert i 1999 i blant annet preparatet Spud Nic (tilsvarende bruksområde som Gro-Stop Innovator). Preparatet fikk begrenset godkjenning gå grunn av mangelfull dokumentasjon. Da påkrevd dokumentasjon ikke ble innlevert ble preparatet trukket av Mattilsynet i 2003. Krav - Omsetning Klorprofam har vært på det norske markedet siden 70-tallet, og har blant annet vært godkjent i følgende preparater: Klorprofam 40 (ugrasmiddel, trukket i 2000) og Spud-Nic (antigroingsmiddel, trukket i 2003). Fra 2004 har Spud-Nic vært tillatt på dispensasjon. Gjennomsnittlig omsetning av virksomt stoff de siste 5 år var 253 kg per år. Tabellen nedenfor viser utviklingen i omsetningen fra 1998 til 2007. 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Klorprofam 346 346 327 94 266 475 178 277 149 188 Status i EU Klorprofam er inkludert på EU s positivliste. Klorprofam er godkjent i følgende land: Land Kultur Behandlingsfrist Danmark Potetindustrien Påføres etter høsting i lagringsperioden *Sverige - - Andre EU-land NE, BE, DE, UK, FR, SP, HU, SW, PO, CY, Baltikum. * Har vært godkjent, men godkjenningsperioden er gått ut.

Gro-Stop Innovator - klorprofam Side 3-1 3. Agronomi Bruksområde 3.1 Bruk/virkning Poteter til industriell framstilling. Virkeområde - Virkemåte Virkemekanisme Spirehemmende. Klorprofam hemmer rot- og skuddvekst og gir nedsatt transpirasjon/respirasjon. Stoffet forstyrrer den normale celledelingen, hemmer RNA- og proteinsyntesen, og griper inn i oksidativ fosforylering og fotosyntese. Mitosegift som hemmer celledeling i metafasen. Nytteorganismer/ Integrert plantevern Ikke relevant. Resistens Ikke relevant. 3.2 Behandlingsmåte og dosering Preparatet påføres potene før de begynner å spire, men etter sårheling. Første gangs dosering er 25 ml/1000 kg poteter. Videre påføres 12,5 ml/1000 kg poteter, maksimum 6 ganger. Behandlingene skjer med ca 4 ukers intervaller. Maksimal dosering er 100 ml/1000 kg poteter. NAD Spredeutstyr Med bakgrunn i preparatets dosering i potet på lager fastsettes normert arealdose (NAD) til 40 000 ml per dekar. Dette tilsvarer 12 320 g v.s./daa. Behandling foretaes med tåkeaggregat gjennom et hull i veggen. Alle luftinntak stenges og ventilasjonen settes på intern sirkulasjon. Apparatet arbeider til bestemt mengde er blåst inn i lagerrommet, deretter skal den interne sirkulasjonen arbeide inntil tåken er forsvunnet (ca 24 timer). Heretter kan ventilasjon skje etter behov.

Gro-Stop Innovator - klorprofam Side 4-1 4. Identitet og fysikalsk/kjemiske data (klorprofam) IUPAC-navn Isopropyl 3-chlorophenylcarbamate CAS nummer 101-21-3 Strukturformel Cl O NH C O CH CH 3 CH 3 Molekylvekt 213.7 Vannløselighet Høy 110 mg/l (ph 7, 20 C) Damptrykk Middels 2.4 x 10-2 Pa (20 C) Henrys konstant Middels 0,047 Pa m 3 /mol (20 C) log Pow Høy 3,79 (20 C) pka -

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-1 5. Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Vurderingen er basert på dokumentasjon fra tilvirker samt Nederlandsk monografi fra 2002. I EU er det dokumentasjonssamarbeid mellom to tilvirkere, Luxan B.V. og Aceto Agricultural Chemical Corporation Ltd. Forsøk fra begge tilvirkere er beskrevet i monografien. Mattisynet har mottatt en fullstendig dokumentasjonspakke angående helseeffekter fra Luxan B.V, og denne dokumentasjonen ligger hovedsakelig til grunn for forsøkene beskrevet i Mattilsynets vurdering. EU-monografien er lagt ved vurderingen (Vedlegg T1, 2 og 3). 5.1 Klorprofam Rotte, enkel og gjentatt dosering 5.1.1 Toksikokinetikk Klorprofam ble tilført som lav dose (20 mg/kv) enkel dosering, gjentatt dosering eller som høy dose på 250 mg/kg kv. Virksomt stoff ble gitt til 7 ulike grupper: Gruppe A Gruppe B 20 mg/kg kv, enkel oral lav dose. 2 hanner, 2 hunner; CO 2 utånding. 20 mg/kg kv, enkel oral lav dose. 4 hanner, 4 hunner; kinetikk i blod, ekskresjon, fordeling i vev. Gruppe C 20 mg/kg kv, enkel oral lav dose etter 14 dager predosering med 250 mg/kg kv. 4 hanner, ekskresjon og fordeling i vev. Gruppe D 250 mg/kg kv, enkel oral høy dose. 4 hanner, 4 hunner; kinetikk i blod, ekskresjon og fordeling i vev. Gruppe Fb 20 mg/kg kv, enkel oral lav dose. 12 hanner, 12 hunner; fordeling i vev og uttømming (depletion). Gruppe Fd 250 mg/kg kv, enkel oral høy dose. 12 hanner, 12 hunner; fordeling i vev og uttømming (depletion). Gruppe G 20 mg/kg kv, enkel oral lav dose. 4 hanner, galle ekskresjon, urin, avføring. Absorpsjon: Prosentvis absorpsjon ble beregnet ved å legge sammen prosentvis dose funnet i urinen, galle (gruppe G), vev (inkludert blod) og i skrotten. Den totale absorpsjonen var > 90 % i alle dosegruppene med unntak av gruppe G hvor bare 71,6% av tildelt dose ble absorbert. I den siste gruppen var absorpsjonen antakelig lavere på grunn av manglende gallesalter i tynntarm som ville ha emulgert denne relativt fettløselige forbindelsen. Det ble ikke sett signifikante forskjeller mellom hanner og hunner i høy- og lavdosegrupper (henholdsvis gruppe D og B). Den høyeste absorpsjonen ble sett i gruppe C, med 96,6 %. Kinetikk:

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-2 Blodkinetikk etter oral tilførsel Gruppe B D Kjønn Hann Hunn Hann Hunn Dose (mg/kg) 21,3 21,3 250,6 244,1 CMax (µg/kg) 5,6 3,8 37,5 40,1 TMax (timer) 2 2 6 8 T1/2 6,2 6,1 4,5 4,4 AUC (0-24 timer) 43 40 634 622 AUC (0-48 timer) 49 47 653 641 Absorpsjonshastigheten ved lav dose (gruppe B) var høy. Maksimal konsentrasjon i blodet ble nådd etter 2 timer for begge kjønn. Det ble sett en økning i konsentrasjonen i blodet 8 timer etter tilførsel av dose. Dette kan tyde på enterohepatisk sirkulasjon. For gruppe D (250 mg/kg kv) ble det også sett høy absorpsjon, og maksimum konsentrasjon ble sett etter 6 og 8 timer for henholdsvis hanner og hunner. Maksimum oppnådd konsentrasjon var omtrent en størrelsesorden høyere for gruppe D enn for gruppe B korrelert med dosen. Dette indikerte utstrakt absorpsjon uten metning. Det ble sett en bifasisk eliminasjonsskurve for høydosegruppen, muligens på grunn av en fordelingsfase inn til vevene. Kurvene viste at i begge disse dosegruppene bindes klorprofam til røde blodlegemer og blir eliminert saktere derfra enn fra plasma. Halveringstiden fra de røde blodlegemene ligger mellom 8,4 og 13,4 timer for alle gruppene. Ekskresjon: Ekskresjon for gruppene B, C og D ble samlet opp inntil 168 timer etter dosering. Ekskresjonsprodukter fra gruppe G ble samlet opp inntil 48 timer etter dosering. Ekskresjon - Uttrykt som % av dosen Gruppe B C D G Kjønn Hann Hunn Hann Hann Hunn Hann Dose mg/kg 21,3 21,0 19,9 250,6 244,2 21,4 Urin 0-24h 24-48h 48-168h 87,3 2,6 2,0 82,0 4,6 4,2 94,1 1,4 1,0 87,3 2,2 1,1 84,7 3,9 2,7 50,5 2,0 - Subtotal 91,9 90,8 96,5 90,6 91,3 52,5 Avføring 0-24 t 24-48 t 7,3 0,8 5,9 1,7 5,5 0,2 11,4 0,4 6,2 0,4 15,2 2,3 48-168 t 0.3 0,1 0,1 0,4 0,1 - Subtotal 8,4 7,7 5,8 12,2 6,7 17,4 Galle 0-24 t 24-48 t Subtotal - - - - - - Burvask 0,52 4,4 0,4 0,3 1,3 2,0 18,6 0,1 18,7 Total ekskresjon 100,9 102,9 102,6 103,1 99,3 90,6 Klorprofam og/eller dets metabolitter ble hovedsakelig skilt ut via urinen i alle gruppene. For hanner og hunner i gruppene B og D ble 90-92% av tilført dose funnet i urinen. For gruppe C (med gjentatt dosering) ble 96% av dosen funnet igjen i urinen. Ekskresjonen via avføring var mellom 5,8 og 12,2 % av dosen etter 168 timer i gruppe B, C og D og 17,4 % etter 48 timer i den gallekanylerte gruppen G. I. den gallekanylerte gruppen G ble kun 52 % av tilført dose gjenfunnet i urinen etter 48 timer, mens det i de andre gruppene var over 80 % gjenfinning ved samme tidspunkt. Det kan muligens forklares med at gallesaltene mangler i gruppe G, slik at det blir vanskeligere for fettløselige forbindelser som klorprofam å bli absorbert. Det ble funnet lite klorprofam (0,1-0,2 %) i organene, blod eller skjelett etter 168 timer (gruppe B, C og D). For gruppe G ble det funnet en tilbakeholdelse på 0,4 % i skrotten mens ingenting ble funnet i organene eller blod.

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-3 Fordeling i vev: Rester i vev ble bestemt for begge kjønn ved maks konsentrasjon, halvparten av denne samt etter 16 og 28 timer. Vevskonsentrasjonen i hanner og hunner ved lav dose var høyest ved T Cmax i den øvre GI-kanalen som forventet etter en oral dose. Etter høydosen ble det også funnet noen rester i blindtarmen. Ved begge dosenivåer ble det målt høy konsentrasjon i nyrene, men helblod hadde den høyeste konsentrasjonen av klorprofam ved begge dosenivåer og for begge kjønn. Halveringstiden bestemt for klorprofam var høyest i røde blodlegemer og fett hos begge kjønn ved begge dosenivåer. Restnivået av klorprofam i fett kan forklares med fettløseligheten til stoffet og var noe høyere i hunner (10,8 timer og 7,2 timer for hhv. lav- og høydosen) enn hos hanner (7,4 timer og 6,3 timer for hhv. lav- og høydosen). Halveringstiden var høyest i røde blodlegemer av organene med verdier på 8,4 og 11,2 timer for hanner og hunner (lav dose) og 13,4 timer for begge kjønn ved høy dose. Dette kan forklares med en spesifikk binding av klorprofam og/eller metabolitter til en membrankomponent eller direkte til hemoglobin. Ved høydosen var halveringstiden i milten høy, sannsynligvis på grunn av den funksjonen milten har med å holde igjen ikke-funksjonelle røde blodlegemer slik at radioaktiviteten i de røde blodcellene går over til milten. Det ble ikke sett noen tegn til akkumulering i fett eller andre organer. Det ble sett på tilbakeholdelsen/restnivået av klorprofam i vev etter 168 timer (7 dager). Det ble generelt sett lite rester i vev ved dette tidspunktet. Nivåene var over LOQ i hjerne, muskler og fett (gruppe C). Restkonsentrasjonene i eggstokker, binyrer, lever og helblod hos hunner var over 0,05 µg PCE/g. Hos hanner var konsentrasjonen av klorprofam etter 168 timer høyere i binyrene enn i helblod (gruppe B og C). Konsentrasjonen av klorprofam i hud og nyrer var ca 0,05 µg PCE/g. Nivået i fett var lavere enn i de andre vevene (0,029-0,054 µg PCE/g for de lave dosene og 0,09-0,12 µg PCE/g for høye doser), og viste at det ikke var noen akkumulering her. Restnivåene i gruppe C (med preeksponering) var lavere for alle vev enn hos de dyrene som ikke hadde fått preeksponering. Dette kan skyldes induksjon av biotransformasjonsenzymer. Metabolitter: Metabolittprofilene i urin og avføring (dekket over 90 % av tilført dose) viste at klorprofam raskt og i høy grad ble omdannet til hydroksylerte produkter, som også ble raskt konjugert hovedsakelig via sulfatering (50 % av de identifiserte metabolittene). Glukuronidisering ble indusert ved gjentatt dosering. Metabolisme av sidekjeden førte til dannelse av kloranilin og kloracetanilid, og 32 % av de identifiserte metabolittene hørte til her. (Se figur B.6.1.2 side 103 i Vedlegg T1 for forslag til metaboliseringsvei) Sammendrag (toksikokinetikk) Absorpsjon: Over 90 % av stoffet ble absorbert fra mage/tarmkanalen i rotte innen 24 timer etter eksponering. Ingen signifikante forskjeller mellom hanner og hunner. Distribusjon: Vidt distribuert med høyeste konsentrasjon i nyre og helblod. Binding til røde blodlegemer, men ingen tegn til akkumulering. Metabolisme: Rask metabolisering, hovedsakelig via hydroksilering før videre konjugering. Hovedmetalitten var kloraniline. Utskillelse: Ekskresjon hovedsakelig via urin (opptil 97 % etter 24 timer). Akutt oral Akutt dermal 5.1.2 Akutt toksisitet LD50 for klorprofam (løst i maisolje) i Wistar rotter er > 2000 mg/kg kv. Forsøket ble utført i henhold til OECD guideline 401. Ingen dødsfall ble observert, men alle dyr (5 dyr/kjønn) var sløve og hadde ukoordinerte bevegelser. Sammenkrøpet stilling samt strittende pels ble i tillegg observert hos en hunn. Alle symptomer var borte dag 2 (Rijcken, 1996). LD50 for klorprofam (løst i maisolje) i Wistar rotter er > 2000 mg/kg kv. Forsøket ble utført i henhold til OECD guideline 402. Fem dyr/kjønn ble brukt, men resultater fra en hunn ble ekskludert fra forsøket da dyret fjernet bandasjen før 24-timers eksponeringsperioden var over. Eneste funn var en hunn som hadde rød farge i nakken (Rijcken, 1996).

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-4 Inhalasjon Akutt LC50 ved inhalasjon i Wistar rotte er > 0,467 mg/l luft (høyest oppnåelig konsentrasjon). Studiet ble utført i henhold til OECD guideline 403, men forsøket var ikke GLP. Fem dyr/kjønn i et head-nose-only oppsett. MMAD på 1,59 µm og klorprofam ble løst i luthrol (polyetylen glykol 400/aboslutt etanol 1:1). Nittifem prosent av partiklene hadde en diameter på mindre enn 10 µm. Nominell konsentrasjon på 4,8 mg/l, mens respirabel konsentrasjon ble målt til 0,467 mg/l. Den store forskjellen mellom nominell og respirabel konsentrasjon ble forklart med den store mengden testmateriale som ble avsatt i en rund flaske ( mixing reservoar ) på grunn av aggregering av partiklene. Det ble også forklart at større volum eller mer konsentrert løsning var ikke mulig å opparbeide. Ingen kliniske symptomer ble sett hos noen av dyrene. (Debets, F.M.H., 1985). Sammendrag (akutt toksisitet): Kloprofam er ikke farlig ved svelging, hudkontakt eller innånding. Hudirritasjon Øyeirritasjon Allergi 5.1.3 Irritasjon/allergi Gjennomsnittlig hudirritasjonsindeks (24, 48 og 72 timer) var 0,56 for erytem og 0 for ødem. Forsøket følger OECD guideline 404. (Rijcken, 1996). Gjennomsnittlig øyeirritasjonsindeks var 0 for uklarheter i hornhinnen, 0 for skader i regnbuehinnen, 0 for ødem i bindehinnen og 0,44 for rødhet i bindehinnen. Følger OECD guideline 405. (Rijcken, 1996). Tre ulike forsøk er levert inn; en split adjuvans test med marsvin fra 1985, en Buehler test (kun på tysk) fra 1989 og en Maksimeringstest fra 2003. I forsøket fra 1985 (Weterings, P.J.J.M) ble klorprofam løst i 25 % (w/w) petrolatum og påført 20 hunnmarsvin (Dunkin-Hartley stammen). Forsøket følger OECD guideline 406 med unntak av at ingen positiv kontrollgruppe ble inkludert og provokasjonstest ble utført dag 21 i stedet for dag 20. Forsøket ble heller ikke oppgitt å være utført i henhold til GLP. Etter andre provokasjonspåføring ble positiv respons sett hos syv av tjue dyr i eksponeringsgruppen, men et av disse dyrene ble ikke tatt med i beregningene da man ikke kunne utelukke at endringen i huden ikke skyltes barberingen. Svak respons ble sett hos fire av ti dyr i kontrollgruppen, men forsøksforfatter har ikke vurdert dette til noen allergisk respons. Siden sensibilisering ble sett hos 30 % av de eksponerte dyrene (6 av 20 dyr), innfrir klorprofam i følge dette forsøket krav til merking med R43 (Kan gi allergi ved hudkontakt). Forsøket fra 1989 (Dickhaus og Heisler) er kun levert på tysk, men studiet er oppsummert i monografien: Femten marsvin (kjønn ikke oppgitt) ble eksponert 5 dager per uke i tre uker (varighet per dag er ikke oppgitt). Dyrene ble påført 0,5 ml ufortynnet klorprofam (renhet ikke oppgitt). Fjorten dager etter siste behandling ble en provokasjonstest utført. Observasjon av dyrene ble utført 24, 48 og 72 timer etter provokasjonstesten. En kontrollgruppe på 15 dyr var inkludert i forsøket. Ingen hudreaksjoner ble observert, men forsøket hadde flere mangler. QA deklarasjon var ikke inkludert, GLP uttalelsen var ikke signert, virksomt stoff var ikke testet ut i en pretest og stoffet var ikke fortynnet (kun påført som en voksaktig masse), ingen positiv kontroll var inkludert og kun 15 dyr ble brukt i selve forsøket (mot 20 som er satt opp i guideline). Maksimeringsforsøket fra 2003 (Otterdijk og Frieling) følger OECD guideline 406. Dyrene (10 hunndyr, Dunkin-Hartley stammen) ble eksponert for en 20 % løsning ved injeksjon og en 50 % løsning ved dermal applikasjon. Fem kontrolldyr ble eksponert for løsemiddelet (maisolje) alene. Ca 24 timer før induksjonen ble dyrene eksponert for en 10 % SDS løsning. Fjorten dager etter den dermale appliseringen ble dyrene utsatt for provokasjonstest med 50 % løsning. Ingen dyr viste tegn til sensibilisering og dette forsøket gir ikke grunnlag for allergimerking. Et positiv kontrollforsøk med 20 % løsning av alfa-heksylcinnamin-aldehyd fra samme laboratorium fra samme tidspunkt er lagt ved. Positiv kontroll forsøket viste en respons på 50 %.

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-5 Konklusjon allergi: Et forsøk fra 1985 ga positiv respons (innfrir kravene til merking med Xi; R43), mens to andre var negative (kun maksimeringsforsøket fra 2003 er av god kvalitet). I det negative maksimeringsforsøket fra 2003 som er innlevert til Mattilsynet er samme marsvinstamme brukt som i det positive forsøket, i tillegg til at adjuvans er brukt som normalt ved en maksimeringstest. I lys av det nye negative maksimeringsforsøket i tillegg til at svak respons ble sett hos fire kontrolldyr i det positive forsøket fra 1985 kan det konkluderes med at klorprofam ikke skal merkes for allergi. Ved diskusjon i ECB kom de også til en konklusjon om at stoffet ikke skulle merkes for allergi. Sammendrag (irritasjon/allergi): Klorprofam er ikke hud- eller øyeirriterende for kanin. Flere allergiforsøk er levert inn, og disse viser sprikende resultat. Det kan konkluderes med at klorprofam ikke skal merkes for allergi. 5.1.4 Gentoksisitet Tabellen under viser en oversikt over studiene som ble innsendt til Mattilsynet. In vivo studiene er oppsummert nedenfor da disse studiene var avgjørende for at ECB vurderte klorprofam til å ikke være gentoksisk. In vitro: Punktmutasjoner i pattedyrceller Forsøk Testorganisme Doser/ metabolsk aktivator L5178Y Muse lymfomceller 25-70 µg/ml -S9 40-90 µg/ml +S9 Resultat Referanse/ retningslinje/ GLP Negativ Enninga 1989/ OECD 476/ GLP Fremovermutasjonstest Kromosomforstyrrelser in vitro Klastogenisitetstest Humane lymfocytter DNA skade UDS test Rotte hepatocytter In vivo: *Kromosomforstyrrelser in vivo Mikrokjernetest Mus hepatocytter **DNA skade UDS test Rotte hepatocytter 20-50 µg/ml (-S9) 200-300 µg/ml (+S9) Negativ Enninga 1989/ OECD 473/ GLP 0,17-33,33 µg/ml Negativt Fautz, 1989/ OECD 482/ GLP 375-750-1500 mg/kg kv 600 og 2000 mg/kg kv Negativt Bertens 2000/ OECD 474/ GLP Negativt Mehmood 2003/ OECD 486/ GLP/QA * Mikrokjernetest med beinmargceller fra mus (Bertens, 2000). Mikrokjernetest ble benyttet til å undersøke gentoksiske effekter (kromosomskader eller effekter på celledeling) av klorprofam (teknisk) i røde blodlegemer fra beinmargen til mus. I testen måles endringer i antallet polykromatiske erytrocytter med mikrokjerne i beinmargen. Material og metode: Studiet er basert på OECD guideline 474 (GLP). Grupper av fem NMRI BR mus av hvert kjønn ble injisert ip 375, 750, 1500 mg/kg kv. Maisolje ble benyttet som løsemiddel/negativ kontroll og cyklofosfamid ble benyttet som positiv kontroll. Prøvetaking ble utført etter 24 og/eller 48 timer. Kliniske symptomer ble kun observert i mus i mellom- og høydose. Observerte effekter var slapphet og ukontrollerte bevegelser. Etter 48 timer var effektene opphørt. Resultat: Ingen økning av erytrocytter med mikrokjerne polykromatide ble funnet i de behandlede gruppene sammenlignet med kontrollgruppene. Positiv kontroll fungerte som forventet. Konklusjon: Klorprofam ble ikke funnet å være mutagent i mikrokjernetest. ** In vivo UDS test (Mehmood 2003). UDS test blir benyttet til å identifisere substanser som induserer DNA skader i rotte hepatocytter. Endepunktet er mål av radioaktive nukleotider i celler som ikke har

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-6 gjennomgått S-fasen i DNA-replikasjonen. S-fasen er den normale delingsfasen for celler. Disse cellene har derfor hatt DNA-skade som er blitt reparert ( excision repair ). Material og metode: Studiet er basert på OECD guideline 486 (GLP/QA). Grupper av fire Sprague-Dawley hannrotter ble sondefôret med 60 eller 200 mg klorprofam/kg kv. Det var fire rotter i den negative kontroll gruppen (løsningsmiddel; 1 % metylcellulose) og to rotter i hver av de positive kontrollgruppene (dimetylnitrosamin og 2-acetylaminofluor). Kliniske symptomer ble notert og dyrene ble avlivet etter 2 eller 14 timer. Resultat: Det ble observert slapphet, sløvhet, unormal gange, uregelmessig respirasjon og utstående øyne i dyr i begge de behandlede gruppene. I høydosegruppen ble det også sett tegn til mangelfull bevegelse, dyrene var liggende, de hadde delvis lukkede øyelokk og rødlig hud. Ett dyr i høydosegruppen ble funnet død før avlivning. De behandlede gruppene hadde ikke statistisk høyere netto antall kjernebiter med inkorporert radioaktivt thymidin (antall radioaktive biter i kjernen minus antall i cytoplasma) sammenlignet med den negative kontrollgruppen (mål på UDS). Positiv kontroll fungerte som forventet. Konklusjon: Klorprofam ble ikke funnet å kunne forårsake økning i antall DNA skader målt med dette testsystemet. Oppsummeringsartikkel innsendt fra tilvirker. Ingen rådata. Tilvirker har innlevert en oppsummering av gentoksiske studier uten å vedlegge rådata. Tilvirker konkluderer med at det ikke er noen holdepunkter for at klorprofam er genotoksisk. Oppsummering fra Nederlandsk monografi. Det er utført mange studier for å undersøke genotoksiske effekter av klorprofam. Positivt resultat ble funnet i en av to in vitro muse lymfomatester, en av tre in vitro kromosomskadetester og en av to in vitro UDS tester. I tillegg ble det i noen tilfeller observert at klorprofam hadde anugene egenskaper og sannsynligvis også forsinket cellesyklusen. Positiv effekt av klorprofam ble også funnet i in vitro celle transformasjonstester. På den andre siden ble det ikke funnet noen positive resultater i tre in vivo tester (to mikrokjerne tester og et sperm head abnormality test). Basert på tilgjengelig informasjon ble det konkludert med at klorprofam har gentoksiske effekter in vitro, og at genotoksiske effekter i in vivo systemene ikke kan utelukkes. Oppsummering fra konklusjonen i ECB (European Chemicals Bureau) I ECB ble det konkludert med at klorprofam har gentoksiske effekter in vitro, og at det med bakgrunn i fremlagt dokumentasjon ikke kan utelukkes at stoffet også er genotoksisk in vivo. Det ble besluttet at ytterligere informasjon var nødvendig. I etterkant har derfor tilvirker sendt inn et negativt in vivo mikrokjerne forsøk og et negativt in vivo UDS forsøk som ECB har vurdert. Med bakgrunn i denne tilleggsinformasjonen konkluderte ECB at klorprofam ikke er gentoksisk. Sammendrag og konklusjon (gentoksisitet): Basert på innsendt dokumentasjon, egen vudering og ECB sin konklusjon ansees ikke klorprofam som gentoksisk. Rotte, 28 dager 5.1.5 Subkronisk toksisitet (Supplerende) Dosenivåer på 0, 600, 3000 og 15000 ppm, tilsvarende mottatt dose var 0, 63, 348 og 2241 mg/kg kv/dag i hanner og 0, 67, 362 og 2386 mg/kg kv/dag i hunner (korrigert for fôrsøl i begge kjønn tilsvarte det ca 0, 60, 295 og 1400 mg/kg kv/dag). Tilført via fôr til 5 rotter (SPF-avlet HanIbm Wistar rotter)/kjønn/gruppe. Forsøket følger OECD guideline 407 og GLP og QA. Resultater: En hunn i høydosen døde ved et uhell ved blodprøvetaking rett før nekroskopi. Ingen andre dødsfall eller behandlingsrelaterte kliniske symptomer ble observert. Hårtap ble sett i nest høyeste og høyeste dose, men dette lå innenfor normalvariasjonen og det ble ikke sett noen doseresponssammenheng. Fôrinntak

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-7 (svakt redusert når en korrigerte for søl av fôr), kroppssvekt og kroppsvektøkning (begge signifikant ved nesten alle målepunkt) var redusert i høydosen. Ved måling av blodparametere så en effekter i alle doser med en klar doserespons sammenheng for redusert antall røde blodlegemer, hemoglobinkonsentrasjon og hematokrittverdi. En økning i volum av røde blodlegemer og mengde hemoglobin per røde blodlegemer (MCV, mean corpuscular volume; MCH, mean corpuscular haemoglobin) samt en reduksjon i total mengde hemoglobin per desiliter røde blodlegemer (MCHC; mean corpuscular haemoglobin concentration) ble sett i høydosen. En økning i volum av de røde blodcellene ble også sett i mellomste dose, men dette var kun signifikant hos hanner. De hvite blodlegemene var små i alle behandlede grupper, men i høyeste dose var de ekstremt små og automatisk telling var ikke mulig å utføre. Bilirubin og kolesterol (begge kjønn) samt total protein og albumin (kun hunner) var økt i høydosen. Makroskopiske undersøkelser avdekket forstørret og/eller svart misfarget milt hos alle dyr i mellom- og høydosen. Rød-brun eller svart-brun misfarging av nyrene ble i tillegg observert hos 2 hanner og 3 hunner i høydosen. Signifikant økt miltvekt (doserelatert i mellom og høydose) og levervekt (kun høydosen) ble sett. Relativ miltvekt var svakt økt i lavdosen, men denne økningen var ikke signifikant. Mikroskopi viste økt bloddannelse og avsetning av hemosiderin, svak til moderat økning i blodansamling samt follikulær atrofi ble sett i milt hos alle dyr i mellom- og høydosen. Punktvis bloddannelse ble sett flere steder i leveren til dyr i alle dosegruppene. Intracytoplasmatisk hyaline resopsjonslegemer ble sett i nyretubuli hos dyr i høydosen (mer utrykt hos hanner enn hunner). NOAEL kan ikke fastsettes da effekter ble sett ved alle doser. I lavdosen observerte man redusert kroppsvekt/kroppvektsøkning, effekter på blodparametere (redusert antall røde blodlegemer, hemoglobinkonsentrasjon og hematokrittverdi) og punktvis bloddannelse i lever. (Schoenmakers et.al., 1998). Hund, 14 dager (Supplerende, dosebestemmende) Dosenivåer på 0, 25, 125 og 625 mg/kg kv/dag. Tilført med kapsler til 2 hunder (Beagle dogs)/kjønn/gruppe. GLP og QA. Forsøket blir ansett som supplerende. Selv om forsøket er oppgitt å følge OECD guideline 409 er det følgende avvik: forsøket varte kun i 14 dager, det var 2 dyr/kjønn/gruppe, retikulocytter i blod ble ikke målt. Pga få dyr/gruppe ble det ikke utført statistiske undersøkelser, vurderinger kun etter skjønn. Resultater: Ingen dødsfall ble observert. Alle behandlingsrelaterte effekter ble sett i høydosen. Her så man klinisk symptomer som oppkast og brekninger/vemmelser samt sikling og skaking på hodet etter å ha svelget kapsler med virksomt stoff (1dyr/kjønn). Oransje farging av avføring ble observert fra og med dag 9. En reduksjon i antall røde blodlegemer, hemoglobinkonsentrasjon, hematokritt og MCHC ble sett, mens MCV var økt hos begge kjønn. I tillegg så man en større variasjon i struktur av de røde blodlegemene (1 dyr) og blodplateantall (2 dyr) hos tisper. Konsentrasjon av bilrubin, kolesterol, fosfolipider og triglyserider var økt hos alle dyr, mens glukose var redusert i ett dyr per kjønn. Forstørret og sort misfarget milt ble sett hos ett dyr/kjønn. Gulaktig misfarging av innholdet i tynntarmen ble sett hos tisper (2 dyr høydosen, 1 dyr mellomdosen). Økt miltvekt, milt til kroppsvekt ratio, levervekt og lever til kroppsvekt ratio ble sett hos alle dyr. Svak økning i skjoldbruskkjertel ble også sett (1 hann, 2 tisper). Moderat økning i størrelsen til follikkelcellene i skjoldbruskkjertelen samt svak til moderat blodansamling/blodstuving i milten. NOAEL: 125 mg/kg kv/dag for hanner og hunner basert på kliniske symptomer, effekter knyttet til anemi samt endringer i skjoldbruskkjertelen (Schoenmakers et. al., 1998). Mus, 13 uker Supplerende, dosebestemmende til kreftforsøk: Dosenivåer på 0; 0,1; 0,3 og 1,0 %, tilsvarende mottatt dose var beregnet til 0, 186, 564 og 2100 mg/kg kv/dag i hanner og 0, 292, 934 og 2853 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført i fôret. 10 mus [Crl:CD- 1(IRC)BR)/kjønn/gruppe. GLP og QA. Kliniske observasjoner, vekst, fôrinntak, hematologi, organvekt og makroskopisk undersøkelse ble brukt som kriterier for å avdekke mulige skadelige effekter. Resultater: Resultater fra analyse av fôr viste at fôrkonsentrasjonen var ca 10 % lavere enn tenkt (Det var forventet at vann som ble tilsatt ved tillaging av fôret skulle fordampe,

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-8 men dette skjedde ikke). I tillegge ble beregnet inntak av fôr til hunndyr overvurdert da de tidvis sølte mye med fôret, så endelig fôrinntak og dermed også dosering ble noe overestimert. Ingen dødsfall observert. Alle høydosehanner hadde blek hud, noe som først ble synlig på halen uke 3 av forsøket. Gjennomsnittlig kroppsvekt til høydosehunner var noe lavere enn kontroll (ca 15 %, ikke signifikant) ved avslutning av forsøket. Endring i blodparametere var som følger: Redusert hematokritt og antall røde blodlegemer (høydosehunner) mens det var en økning i methemoglobin (doserelatert fra og med lavdose hanner og mellomdose hunner, se tabell), Heinz legemer (doserelatert fra lavdosen hos begge kjønn, se tabell) og retikulocytter (høydosedyr, kun signifikant hos hunner). Doser (%) Parameter observert 0 0,1 0,3 1,0 Methemoglobin, hanner 1,56 2,31 4,52 8,39 Hunner 2,19 2,74 3,65 6,38 Heinz legmer hanner 0,0 7,4 91,8 317,2 Hunner 0,0 2,6 6,8 154 Signifikant økning i organvekt så man kun i høydosen og dette var økt relativ hjertevekt (hanner), nyrevekt (hunner), levervekt (begge kjønn) og økt relativ og absolutt miltvekt (begge kjønn). Forstørret milt ble sett i en høydosehann og to høydosehunner og ble sett på som en behandlingsrelatert effekt (vekt til milten var også økt ved denne dosen). Konklusjon: Effekter ble sett ved alle doser og NOAEL kan ikke settes. På bakgrunn av funn i dette studiet ble dosenivåer på 250, 1000 og 4000 ppm valgt ut til kreftstudiet. (Jonker et. al., 1998). Rotte, 90 dager Dosenivåer på 0, 120, 600 og 3000 ppm, tilsvarende mottatt dose ble oppgitt å være 0, 10, 50 og 220 mg/kg kv/dag (verdiene er ca verdier beregnet etter å ha tatt hensyn til søl av fôr i høydosen). Spesifisert per kjønn var det 0, 10, 47 og 215 mg/kg kv/dag for hanner og 0, 11, 54, 227 mg/kg kv/dag for hunner). Tilført via fôr til 10 Wistar rotter (SPF stamme)/kjønn/gruppe. Følger OECD guideline 408, men skjoldbruskkjertelen ble ikke veid og det hadde vært ønskelig at methemoglobin hadde blitt målt noe raskere da en adaptasjon kan ha opptrådt allerede ved måletidspunktet (blodprøver tatt rett før avliving). I tillegg til retningslinjene angitt i guideline ble FOB ( functionla observation battery ) utført uke 12 og 13 med test av hørsel, pupillrefleks, statisk utrettingsrefleks, gripestyrke og aktivitetsnivå. GLP og QA. Resultater: Ingen behandlingsrelaterte dødsfall, men fem dyr døde i tilknytning til blodprøvetaking rett før eller ved avliving/obduksjon. Av kliniske symptomer ble det observert håravfall, misfarging av pelsen samt sprekker i huden og skorper, men dette ble sett i alle grupper, inkludert kontroll, og det ble ikke knyttet til behandlingen. Ingen funn knyttet kroppsvektsendringer, FOB ( functional observation battery ) eller øyeundersøkelsene. Det så først ut til å være en svak økning i fôrinntak i høydosegruppen, men etter at denne ble korrigert for fôrsøl viste det ingen forskjeller. Behandlingsrelaterte effekter på røde og hvite blodlegemer viste klar respons med dosen. Følgende endringer i blodparametere ble observert, alt er i høydosen med mindre annet er beskrevet: Redusert antall røde blodlegmer (mellom- og høydosen), hemoglobin, hematokritt og MCHC. Økt MCV, MCH og antall reticulocutter (lav-, mellom- og høydosen men ingen dose respons). Økt antall totalt hvite blodlegemer (hunner i mellomdosen, begge kjønn i høydosen). Ingen funn av Heinz blodlegemer i noen av dosene. Ved måling av klinisk-kjemiske parametere så man en svak økning i bilerubinnivå i høydosedyr. Forstørret og rød-brun misfarget milt ble sett i høydosen (3 hanner og 9 hummer). Misfarging av milt ble også sett hos to hunner i laveste dose, men dette ble ikke knyttet til behandlingen da tilsvarende funn ikke ble sett i mellomdosen. Miltvekt samt miltvekt til kroppsvekt ratio var økt i høydosen (begge kjønn). I høydosen så man også økt bloddannelse og avsetting av hemosiderin, svak økning i ansamling av blod og atrofi av follikkelcellene i milt (begge kjønn). NOAEL: 120 ppm = 10 mg/kg kv/dag for hanner og 11 mg/kg kv/dag for hunner basert på anemi og effekter knyttet til dette (Schoenmakers, 1998)..

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-9 Hund, 90 dager Hund, 60uker Dosenivåer på 0, 25, 125 og 625 mg/kg kv/dag. Tilført via kapsler til 4 beagle hunder/kjønn/gruppe. Følger OECD guideline 409 og i tillegg anbefalingene i guideline ble størrelsen til de røde blodlegemene målt, antall Heinz legemer og prosent methemoglobin målt etter 4 og 13 uker. Ornitin dekarboksylase i tillegg til T3 og T4 nivå ble ikke målt. GLP og QA. Resultater: Ingen dødsfall i løpet av behandlingsperioden. Kliniske symptomer ble sett i høydosen og dette var oppkast (1 hann, 4 tisper), kvalme/brekninger (1 tispe), utpreget sikling (2 dyr/kjønn), diaré (3 hanner, 4 tisper) og oransje farging av avføringen (alle dyr etter 12 dager). Ingen effekter på kroppsvekt eller fôrinntak. Ved måling av blodparametere så man en reduksjon i antall røde blodlegemer (høydosen, 4 og 13 uker), hemoglobinkonsentrasjon (høydosen, 4 og 13 uker) og MCHC (høydosen, 4 og 6 uker samt mellomdosen 4 uker kun tisper og 13 uker begge kjønn). En økning i MCV (høydosen, 4 og 13 uker), prosent methemoglobinkonsentrasjon (høydosen og mellomdosen, 4 og 13 uker), antall Heinz legmer (høydosen, 4 og 13 uker), økt antall retikulocytter i forhold til røde blodlegemer (høydosen, 4 og 13 uker) og antall blodplater (høydose tisper, 13 uker) ble sett. Ved måling av klinisk-kjemiske parametere så man en økning i kolesterol, fosfolipider og triglyserider i høydosen etter 4 og 13 uker, mens man i mellomdosen kun så en økning i kolesterol og fosfolipider (4 uker kun tisper, 13 uker begge kjønn). Økt bilirubinnivå (4 uker kun hanner, 13 uker begge kjønn), økt laktat dehydrogenase (høydose hanner, 13 uker) og serumverdier som viste tegn til gulsott ( icteric /med gult serum, 3 dyr/kjønn etter 13 uker) ble også sett i høydosen. En reduksjon i alkalisk fosfataseaktivitet som ble sett i høydosen var av tvilsom toksikologisk signifikans da det motsatte er forventet ved spesifikk organtoksisitet. Makroskopiske undersøkelser avdekket endringer i henholdsvis mellom- og høydosen og disse nedringene var forstørret skjoldbruskkjertel (2 hanner, 3 hanner og 4 tisper) samt misfarging og/eller forstørring av milt (1 hann, alle dyr). Skjoldbruskkjertelvekt og skjoldbruskkjertel til kroppsvekt ratio var i tillegg økt i mellomdosen, mens miltvekt og milt til kroppsvekt ratio var økt kun i høydosen. Ved mikroskopiske undersøkelse så man i skjoldbruskkjertelen diffus follikulær hypertrofi/hyperplasi (moderat funn i mellomdose 3 dyr/kjønn, moderat til alvorlig grad i alle dyr i høydosen) og funnene korrelerte med forstørringen av denne kjertelen. Sekundært til funnet i skjoldbruskkjertel så man hypertrofi av basofiler i hypofysen (2 hanner og 3 tisper i høydosen, 2 tisper i mellomdosen). I lever så man en økt alvorlighetsgrad av Kupfercellepigmenter i mellom- og høydosen som delvis bestod av jernpositivt materiale. I milten så man økt blodmengde hos alle dyr i mellom- og høydosen og disse funnene korrelerte med forstørringen og misfargingen av dette organet. En svak økning av bloddannelse (hovedsakelig røde blodlegemer) forbundet med økt hemosiderin og/eller jern (Pearl s) positive pigmenter deponering ble sett i mellom og høydosen. Økt bloddannelse ble også sett hos en tispe i lavdosen, men dette funnet ble sett på som ikke toksikologisk relevant da forekomsten var lav og det ikke ble sett noen andre funn i dette dyret som kunne være knyttet til behandlingen. Svak grad (1 dyr/kjønn i mellomdosen) og svak til moderat grad (alle dyr i høydosen) av hyperplasi av røde blodlegemer i beinmargen etterfulgt av hemosiderindeponering ble også sett. NOAEL: 25 mg/kg kv/dag basert på økt endringer i blodparametere samt endringer i skjoldbruskkjertelen (Schoenmakers og Frieling, 1998). Mattilsynet har ikke mottatt dette studiet så oppsummeringen er kun basert på informasjon hentet fra den nederlandske monografien. Dosenivåer på 0, 5, 50, 350 og 500 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført via fôr (løst i maisolje før utblanding) til 4 beagle hunder/gruppe. Følger OECD guideline 409 med unntak av at alkalisk fosfatase i serum ikke ble mål. I tilegg til anbefalinger i guideline ble ukentlige fysiske undersøkelser gjennomført; måling av serum kolinesterase og T3 verdier; TSHstimulering test ble gjennomført uke 0, 14, 26, 54 og 60; urinanalyse (analysert for useende, spesifikk gravitasjon, ph, proteiner, bilirubin, urobilinogen, glukose, ketoner, formørket blod, leukocytt antall samt senkning) utført uke 1, 13, 26 og 60 samt mikroskopiske undersøkelser (ca 40 ulike vev) i alle hunder. GLP og QA. Resultater: Dyr i nest høyeste og høyeste dose hadde ikke appetitt på fôret. Endringer i blodparametere i nest høyeste og høyeste dose fulgt av økt levervekt ble observert, men den markerte stimuleringen av røde blodlegemer observert hos mus og rotter ble ikke sett. En økning av kolinesterase ble sett i nest høyeste og høyeste dose. Fra 50 mg/kg kv/dosen så man en økning i skjoldbruskkjertelvekt sammen med en reduksjon i

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-10 T4 nivå i TSH stimuleringstesten samt tidvis reduksjon i T3 nivå. Histopatologiske endringer i skjoldbruskkjertel bestod av hypertrofi/hyperplasi ( irregulært formede folikkelceller inneholdende middels til høyt kantet epitel ). NOAEL: 5 mg/kg kv/dag basert på endringer i skjoldbruskkjertel. (Wedig, 1992). Det er lagt inn en merknad i avslutningen av forsøket om at selv om metabolitter til klorprofam som kloranilin og kloracetanilide kan indusere methemoglobin er verken methemeglobin eller Heinz legemer tilstede i blod. (Dette forsøket blir brukt til fastsettelse av ADI og AOEL og endringer i skjoldbruskkjertel innfrir krav til merking med R48/22 ). Rotte, 28 dager dermal Basert på et 5 dagers dosebestemmende forsøk ble følgende dosenivåer på 0, 30, 100, 300 og 600 mg/kg kv/dag valgt (propylenglykol brukt som løsningsmiddel). 5 rotter (Wistar Crl:(WI) BR)/kjønn/gruppe. OECD guideline 410 /GLP/QA. Resultater: Lokale effekter: Flere av dyrene rev av bandasjen under eksponeringen, ingen gruppe utpekte seg med høyere forekomst. Tid uten bandasje/eksponering ble ansett å ikke påvirke resultatene (estimert til mindre enn 5 % av behandlingstiden). Tegn på hudirritasjon på behandlingsstedet ble sett hos alle dyr, inkludert kontroll. Hudirritasjonen viste imidlertid en dose-respons-sammenheng når det gjelder alvorlighetsgrad og varighet og ble regnet som behandlingsrelatert fra 100 mg/kg/dag. Erytem og avskalling var de viktigste tegnene på hudirritasjon. Ved begynnelse av uke to så man sprekking av hud med eller uten blødning i to høydosehunner og en hunn ved 100 mg/kg kv/dag dosen, men disse symptomene var borte innen få dager. Avskalling, flekkvis erytem og sprekkdannelse i huden ble tidvis observert på venstre side hos noen dyr i 100 eller 300 mg/kg kv/dag dosen og dette skyltes trolig bevegelse av bandasjen i løpet av eller etter påføring. Diffus epitelcellehyperplasi (fra 100 mg/kg kv/dag) og sårdannelse med betennelse (fra 300 mg/kg/dag) i huden til hunner var svakt økt både i forekomst og alvorlighetsgrad. Systemiske effekter: En hann i kontrollgruppa døde dag fire, ingen andre dødsfall. Forinntak (signifikant uke 2-4), kroppsvekt og kroppsvektøkning (signifikant uke 2 og 3) var redusert hos høydosehanner i hele behandlingsperioden, mens det for hunner kun ble sett for kroppsvekt uke 2 (kun signifikant for kroppsvektøkning). En økning i MCV ble sett i nest høyeste dose (kun hunner) og høydosen (begge kjønn). Økt vstørrelse av røde blodlegemer ble sett i høydosehanner og MCH var økt hos hunner fra 100 mg/kg kv/dag dosen. En reduksjon i antall røde blodlegmer ble sett hos høydosehunner, mens hemoglobin nivå var redusert i nest høyeste og høyeste dose hanner. Methemoglobin var redusert fra 100 mg/kg kv/dag hos hunner og fra 300 mg/kg/dag hos hanner. Total bilirubinnivå var økt hos i nest høyeste (kun hunner) og høyeste dose (begge kjønn). Absolutt og relativ (signifikant) miltvekt var økt hos høydosehunner. En svak økning av bloddannelse i milten ble sett i nest høyeste (kun hanner) og høyeste dosegruppe (begge kjønn). Hemosiderinpigment-deponering ble også sett i høydosen (begge kjønn). NOAEL (systemisk): 30 mg/kg kv/dag basert på endringer i blodparametere. NOAEL (dermalt): 30 mg/kg kv/dag basert på hudirritasjonseffekter. (Otterdijk, 2001). Rotte, 2 år 5.1.6 Kronisk toksisitet og kreft Kombinasjonsforsøk: Dosenivåer på 0, 600, 3000 og 15000 ppm, tilsvarende mottatt dose etter korreksjon for fôrsøl var 0, 24, 128 og 604 mg/kg kv/dag i hanner og 0, 33, 176 og 881 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført i fôret. 50 rotter (SPF-Wistar))kjønn/gruppe i tillegg til to ekstra grupper på 10 dyr/kjønn i kontroll og 20 dyr/kjønn i høydosen som ble avlivet etter 1 år (interimgruppene). Følger OECD guideline 453 med unntak av at hematologiske parametere ble utført etter 13, 26, 52, 78 og 104 uker mens det i guideline er angitt etter 3 mnd og så hver sjette mnd. Når det gjelder urinanalyser mangler disse ved første blodmåling (skal følge samme prøvetakings intervall for urin og blodmålinger) og for klinisk kjemisk parametere skulle målingene vært utført i intervaller på 6 mnd, men ble målt uke 16, 52, 78 0g 104. I tillegg rapporterer forsøksforfatter at det for enkelte dyr (maksimalt 3 dyr per endepunkt) ikke ble tatt blodprøve før avliving, måling av hvite blodlegemer og retikulocytter ble ikke utført før avliving og enkelte vev mangler for mikroskopiske undersøkelser. Temperatur og luftfuktighet var tidvis utenfor det som er oppgitt i guideline, i uke 30 ble kroppsvekten bestemt to etterfølgende dager, hunner i lavdosen fikk høydosefôr i uke 47 (ble

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-11 avdekket pga økt fôrsøl i denne gruppen, nytt fôr ble blandet til alle grupper, eksponeringsavvik for lavdosehunner ble 5 dager av 2 års eksponering) og enkelte dager ble ikke dødelighet/tilstandskontroll utført. Ingen av avvikene ble sett på som så alvorlige at det påvirker forsøksresultatene. GLP og QA. Resultater: Alle dyrene i de to interimgruppene overlevde det første året. Dødeligheten til dyr i hovedstudiet var lav de første 70 ukene, men deretter økte dødeligheten. Dødelighet ved avslutning av forsøket er oppsummert i tabellen under: Doser (ppm) Parameter observert 0 600 3000 15000 Dødelighet, hanner (døde pga blodprøvetaking bla er oppgitt i parentes) 8/50 15/50 (1/50) 13/50 15/50 (2/50) Dødelighet hanner i % 16 % 30 % 26 % 30 % Dødelighet, hunner (døde pga blodprøvetaking bla er oppgitt i parentes) 12/50 (1/50) 16/50 (1/50) 18/50 (1/50) 14/50) (3/50) Dødelighet hunner i % 24 % 32 % 36 % 28 % Dyr i høydosen hadde oransjefarget urin samt brunlig farge rundt anal- og kjønnsorganområdene gjennom hele forsøksperioden. Av andre kliniske symptomer i høydosen så man i løpet av det andre året økt forekomst av dyr som satt i en sammenkrøpet stilling med strittende pels. Økt forekomst av hårtap ble også sett hos høydosehunner. Kroppsvekten til høydosedyr var signifikant lavere enn kontroll fra forsøksstart til forsøksslutt der vekten var 19 % og 27 % lavere enn kontroll for henholdsvis hanner og hunner. Høydosedyr så ut til å ha et høyere fôrinntak enn de andre gruppene, men mye av dette viste seg å skyldes søling med fôret. Etter en korreksjon for fôrsøl var fôrinntaket kun signifikant redusert for hunner (12 %) sammenlignet med kontroll. Ved måling av blodparametere så man fra uke 13 av en reduksjon i antall røde blodlegemer, hemoglobinkonsentrasjon og hematokritt til dyr i alle behandlede grupper. Endringen var assosiert med økt MCV- og MCH-verdier og redusert MCHC. Retikulocyttrespons ble sett i mellom- og høydosen mens doserelatert økning i methemoglobinnivå ble sett i alle doser med tidvis en liten økning av Heinzlegemer i høydosen. Økt blodlevringstid ble sett, hovedsakelig i nest høyeste- og/eller høyeste dose. Klinisk-kjemiske undersøkelse avdekket en signifikant økning i bilerubinnivå og kolesterolnivå hos dyr i høydosen. I tillegg ble økt albuminnivå assosiert med en svak økning i totalt proteinnivå. Økt kalium nivå ble også sett i høydosen. Økt bilirubinnivå ble også sett i urin (høydosedyr, de fleste etter 104 uker og enkelte dyr etter 52 uker). Makroskopiske undersøkelser avdekket forstørret og misfarget milt til alle doserte interimdyr. Behandlingsrelaterte funn hos dyr avlivet ved forsøksslutt eller dyr som døde i løpet av forsøket var en svak økning i forekomst av grå-hvite områder i lungene (høydosedyr), mørkerød til svart misfarget nyre (høydosedyr), forstørret skjoldbruskkjertel (5 av 50 hanner hvorav 4 var follikulære adenomer) samt forstørret milt (mellom og høydosedyr) og det økt forekomst av mørke rød til svart misfarging og uregelmessig overflate til milt (mellom og høydosedyr). Det ble sett signifikante økninger i vekt til flere organer og dette var lever (høydosedyr, absolutt og relativ vekt, interrim og avslutning), milt (høydose interrim og avslutning absolutt og relativ vekt begge kjønn, mellomdosen ved avslutning relativ vekt begge kjønn og lavdosen kun avslutning relativ vekt hanner), hjertevekt (relativ vekt ved avslutning høydosedyr og mellomdose hunner relativ vekt), nyrevekt (relativ vekt ved avslutning begge kjønn høydosen), bitestikkelvekt (absolutt vekt ved avslutning høydosen) og testikkelvekt (ved avslutning høydosen, ikke signifikant). Vekten til binyrene var redusert (ikke signifikant) til høydosehunner ved avslutning av forsøket. Det var ingen behandlingsrelatert økning i neoplastiske funn verken med hensyn til antall dyr med svulster, antall dyr med flere enn en svulst, antall dyr med metastaser eller antall dyr med svulster/gruppe/kjønn. Hos dyr som døde i løpet av forsøket eller ble avlivet ved forsøksslutt var det kun ikke signifikante funn i livmor. En reduksjon av adenomer i distale hypofyse ble sett med økende dose (signifikant i høydosen) og forekomsten var 32/50, 23/32, 29/39 og 18/49. Reduksjonen i hypofysesvulster ble knyttet til den reduserte vektøkningen i høydosen sammenlignet med kontroll. Histopatologiske funn i interimgruppen var effekter på lever, nyre, milt og benmarg (økt forekomst eller alvorlighetsgrad). I lever så man økt brunpigmentdeponering i Kupferceller og hepatocytter, bloddannelse og hypertrofi (de to siste var trolig årsak til

Gro-Stop Innovator klorprofam Side 5-12 økt organvekt). I nyrene så man deponering av brunt pigment (hemosiderin) i proksimale tubili og lipofusindeponering, hyperplasi av epitelceller i nyrebekkenet samt mineraldeponering i bekkenet. I milten så man økt blodtilførsel til den røde pulpa, bloddannelse og deponering av brunt pigment (hemosiderin) i histiocytter (stasjonære makrofager). Nedbryting av fettceller i beinmargen ble sett, trolig som en konsekvens av økt bloddannelse. Histopatologiske undersøkelser ved avslutning av forsøket avdekket endringer i lungene, lever, nyre, testiklene, milten og beinmargen. Endringene er oppsummert i tabell under: Dose (ppm) Parameter observert 0 600 3000 15000 Lunge: Lever. Nyre: Testikler: Milt: m f M f m f M F Akkumulering av slimceller 11 13 12 6 18 20 26 18 Alvorlighetsgrad 0,3 0,4 0,4 0,2 0,6 0,7 1,1 0,6 Deponering av brunt pigment 5 12 1 7 21 34 46 49 (hemosiderin) Alvorlighetsgrad 0,2 0,3 0,1 0,2 0,5 1,0 1,8 2,3 Bloddannelse 8 16 21 21 27 29 34 43 Alvorlighetsgrad 0,2 0,4 0,6 0,6 0,7 0,8 1,0 1,5 Hypertrofi 5 Alvorlighetsgrad 0,2 Deponering av pigment 4 37 8 32 15 43 38 44 Alvorlighetsgrad 0,1 1,5,02 0,9 0,4 1,6 1,5 2,4 Leydigcelle hyperplasi 3 2 1 12 Alvorlighetsgrad 0,1 0,1 0,1 0,5 Økt blodtilførsel 3 1 4 1 6 3 38 34 Alvorlighetsgrad 0,1 0,1 0,2 0,1 0,3 0,1 2,2 2,0 Bloddannelse 48 47 45 46 45 44 46 47 Alvorlighetsgrad 2,4 2,3 2,6 2,5 2,7 2,5 2,7 2,8 Avsetning av hemosiderin 30 49 45 46 47 48 48 48 Alvorlighetsgrad 1,1 2,2 1,9 2,3 2,5 2,8 2,9 3,0 Bein marg: Atrofi av fettceller 38 43 43 44 43 33 31 14 Alvorlighetsgrad 1,6 2,0 1,8 1,5 1,6 1,3 1,0 0,4 (Økt forekomst og/eller alvorlighetsgrad er markert med fet skrift. Merk at økt bloddannelse i milt kun er svakt økt og at atrofi av fettceller i beinmarg er redusert og ikke økt.) NOAEL: Kan ikke settes da endringer i blodparametere ble sett i alle dosegrupper (Scoenmakers, 2001). [Den økte forekomsten av Leydigcellehyperplasi kan sees i sammenheng med Leydigcelle svulster sett i forsøket fra 1993 (Botta) og støtter merkingen med R40 som ble satt basert på funnene i Botta studiet] Rotte, 2 år Mattilsynet har ikke mottatt dette studiet så oppsummeringen er kun basert på informasjon hentet fra den nederlandske monografien. Kombinasjonsforsøk. Dosenivåer på 0, 30, 100, 500 og 1000 mg/kg kv/dag Tilført i fôret (løst i maisolje før innblanding i fôr, kontroll fikk også iblandet maisolje). 60 rotter (Sprague-Dawley)/kjønn/gruppe hvorav 10 dyr/kjønn/gruppe ble avlivet etter 1 år (interrimgruppe). Ferskt fôr ble laget hver uke de første 37 ukene og så hver 14. dag resten av forsøket. Forsøket følger OECD guideline 453, men siden dietten ble tillaget hver 14 dag skulle fôrstabilitet vært undersøkt hver 14. dag. GLP er oppgitt. Grunnet økt dødsfall hos hunner i kontroll og 100 mg/kg kv/dag dosen ble forsøket avsluttet etter 102 uker i stedet for 104 uker. Forsøket ble avsluttet for å ha tilgjengelig tistrekkelig antall dyr for å gjennomføre en meningsfull evaluering. De tidlige dødsfallene ble ikke knyttet til behandlingen da 500 mg/kg kv/dag hadde nesten dobbelt så mange