Steward - indoksakarb

Transkript

1 Vurdering av plantevernmidlet Steward - indoksakarb vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Merete Dæhli, Abdelkarim Abdellaue, Roger Holten, Marit Randall or Vitenskapskomiteen for mattrygghet, faggruppe 2 ktober 2009

2 Steward - indoksakarb Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Identitet og fysikalsk/kjemiske data Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske Rester i produkter til mat eller fôr Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Dokumentasjonens kvalitet Status for preparatet Agronomi Bruk/virkning Behandlingsmåte og dosering Anbefaling fra Bioforsk Plantehelse Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Indoksakarb Toksikokinetikk Akutt toksisitet Irritasjon/allergi Gentoksisitet Subkronisk toksisitet Kronisk toksisitet og kreft Reproduksjonstoksisitet Teratogenese Nevrotoksisitet Spesielle forsøk Humane data Klassifisering og merking Nasjonale normer Metabolitter ormuleringsstoffer Preparat Akutt toksisitet Irritasjon/allergi klassifisering og merking Dermal absorpsjon Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur Rester i produkter til mat eller fôr Skjebne i miljøet Virksomt stoff Nedbrytning i jord Sorpsjon og mobilitet Nedbrytning i vann Skjebne i luft Eksponeringsberegninger Økotoksiske effekter Virksomt stoff Terrestriske organismer Akvatiske organismer ormuleringsstoffer Preparat Terrestriske organismer 8-4

3 Steward - indoksakarb Side Akvatiske organismer Toksisitet/eksponeringsberegninger Terrestriske organismer Akvatiske organismer Dokumentasjonens kvalitet 9-1 Referanser 10-1

4 Steward - indoksakarb Side Sammendrag Steward er et nytt preparat inneholdende nytt virksomt stoff. Preparatet søkes godkjent mot sommerfugllarver i kjernefrukt, enkelte grønnsaksvekster på friland samt i tomat i veksthus. Normert arealdose er 25 g preparat per dekar (tilsvarer 7,5 g virksomt stoff per dekar). Steward brukes på alle vekststadier, og påføres ved tidlig angrepsstadium. Preparatet er søkt brukt opptil fire ganger i eple og pære, tre ganger i grønnsaker på friland, og opptil seks ganger per hold i tomat i veksthus. Steward vil bli et viktig middel for å forebygge resistens, og vil også være egnet å bruke i integrert bekjempelse. 1.1 Identitet og fysikalsk/kjemiske data Preparatnavn: Steward Virksomt stoff ormulering Konsentrasjon av virksomt stoff Indoksakarb Vannløslig granulat 300 g/kg IUPAC-navn CAS nummer Strukturformel Molekylvekt 527,84 Vannløselighet Moderat 0,2 mg/l (25 C) Damptrykk Lavt 1,9x10-10 Pa (25 C) Henrys konstant Lav <6x10-5 Pa m3/mol log Pow Høy 4,65 pka Ingen dissosiering.

5 Steward - indoksakarb Side Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske Indoksakarb Toksikokinetikk Absorpsjon: Ved oralt inntak blir omlag 60 % av indoksakarb absorbert i rotter. Dette er basert på mengde utskilt i urinen og mengde i vev. Noe av stoffet blir utskilt i galle (ca 15 %), men dette ble ikke betraktet som systemisk tilgengelig. Absorpsjonen mettes ved høye doser. Distribusjon: Stoffet fordeles til de fleste vev. ett og røde blodceller hadde høyest innehold av stoffet/dets metabolitter. Metabolisme: Stoffet metaboliseres, ved ringåpning og hydrolyse, til en rekke metabolitter som skilles ut i urinen, galle og avføringen. Utskillelse: Stoffet utskilles, relativt sakte, hovedsakelig i urinen og avføring: Halveringstiden var lengre hos hunner enn hanner. Akutt toksisitet Indoksakarb er farlig ved svelging og innånding, derimot er det lite giftig ved hudkontakt. Gentoksisitet Indoksakarb var negativt i mutasjonstester in vitro på bakterier og pattedyrceller. In vitro tester for kromosomabberasjoner og UDS var negative. Mikrokjernet test in vivo var også negativt. Det konkluderes, basert på disse testene, med at indoksakarb ikke er gentoksisk. Subkronisk/kronisk toksisitet Indoksakarb gir hemolytisk anemi og redusert kroppsvekt hos rotte og hund ved oralt inntak. Disse effektene ble også sett i rotte ved dermalt eksponering. Hunnrotter er mer sensitive enn hannrotter. Ved oralt inntakk ble det i tillegg sett økt dødelighet hos hunnrotter og dette ble assosiert med atrofi i beinmarg og brissel. I langtidsforsøk ble det sett hemolytisk anemi i rotte. I mus ble det sett økt dødelighet ved relativt lave doser. Dødsårsaken var skader på nervesystemet og hjerte. Kreftfremkallende potensial Indoksakarb er ikke kreftfremkallende verken i rotte eller mus. Reproduksjonstoksisitet og teratogenese Reproduksjonstoksisitet: Reproduksjonen ble ikke påvirket av stoffet, men det ble sett redusert kroppsvekt hos avkom under diing. Denne effekten ble imidlertid sett ved doser som ga redusert kroppsvekt og økt miltvekt hos foreldre. Teratogenese: Ved relativt høye doser ble det sett økt dødelighet hos rotte, men ikke hos kanin. Redusert fostervekt og økt forekomst av foster med forsinket forbeining ble sett ved doser som ga redusert kroppsvekt hos foreldre.. Spesielle forsøk En metabolitt av indoksakarb ble identifisert i røde blodceller og antas å være ansvarlig for stoffets toksisk effekt på blod. En annen metabolitt, som ble identifisert i fett, var mer giftig enn modersubstansen og er muligens årsaken til den økte dødeligheten som ble sett en rekke forsøk. Preparat ormuleringsstoffer Preparatet inneholder i følge Stofflisten ingen andre formuleringsstoffer over merkegrensen. Akutt giftighet, irritasjon, allergi: Steward er farlig ved svelging, derimot er det lite farlig ved innånding og hudkontakt. Steward er svak hud- og øyeirriterende, men er ikke vist å være allergifremkallende ved hudkontakt. Dermal absorpsjon. Dermal absorpsjon ble beregnet til 0,2 og 0,3 % for henholdsvis konsentrert og fortynnet preparat. Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur Det er utført eksponeringsberegninger for å vurdere eksponeringen ved bruk av Steward. Beregnet eksponering var under AEL sel uten bruk av verneutstyr.

6 Steward - indoksakarb Side Rester i produkter til mat eller fôr Er ikke tatt med i denne rapporten. 1.4 Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Skjebne i miljøet Nedbrytning av indoksakarb i jord Nedbrytningen av indoksakarb skjer primært via tre ulike veier, 1) demetylering som følges av en N- dekarboksylering som danner metabolitten IN-JT333, 2) esterhydrolyse som danner metabolitten IN-KT413 og 3) åpning av oksadiazinringen slik at metabolitten IN-KG433 dannes. Disse primærmetabolittene brytes videre ned til en rekke andre metabolitter. Aerob primærnedbryting av indoksakarb er middels til høy med DT50: 4-21 dager (gjennomsnitt: 8 dager) og DT90: dager (gjennomsnitt: 27 dager). Etter 90 dager i lab er det vist at opp til 52 % av tilsatt radioaktivt materiale ender opp som bundne rester mens opp til 25 % mineraliseres til C 2. Som nevnt dannes en rekke metabolitter og hovedmetabolitt er IN-KG433. Den anaerobe primærnedbrytningen av indoksakarb er moderat med halveringstid på 150 dager i et anaerobt vann/sediment system. Hovedmetabolitt under de anaerobe forholdene var IN-JT333 som nådde et nivå på 27 % etter 150 dager. Mineraliseringen var minimal under anaerobe forhold. Ved 10 C er primærnedbrytningen middels med DT50: 30 dager og DT90: 100 dager. otolyse ser ikke ut til å være en viktig nedbrytningsvei for indoksakarb sammenlignet med primærnedbrytningen i jord. Det er levert flere feltforsøk og de mest relevante er fra Europa, men klimaet på testlokalitetene er ikke direkte sammenlignbart med norske forhold. Jordtypene som er benyttet er derimot mer relevante. Nedbrytningen/forsvinningen er middels i de testede jordtypene med DT50: dager (gjennomsnitt: 22 dager) og DT90: dager. I felt ble både IN-JT333 og IN-KG433 påvist, men bare IN-JT333 ble påvist > 5 % av tilsatt mengde stoff og med maks på 9,5 %. Nedbrytning av metabolitter i jord Nedbrytningen av IN-KG433, som må regnes som hovedmetabolitt i jord (maks 28 % ved 20 C, 40 % ved 10 C), er middels med DT50: 1,9-3,3 dager (gjennomsnitt: 3 dager). DT90: 6,3-11 dager. mdanningen til C 2 ligger på 35 % e. 90 dager. Bundne rester utgjør 38 % etter 90 dager. Nedbrytningen av IN-MK638 (maks 28 % ved 10 C) er middels til høy med DT50: 5-18 dager (gjennomsnitt: 10 dager). DT90: dager. mdanningen til C 2 ligger på maksimalt 95 % i løpet av 91 dager. Bundne rester utgjør maksimalt 7 % etter 91 dager. Nedbrytningen av IN-JT333 (maks 17 %) er middels med DT50: dager (gjennomsnitt: 17 dager). DT90: dager. Ved 10 C er DT50 og DT90 estimert til hhv. 20 og 67 dager for denne metabolitten. Nedbrytningen av IN-JU873 (maks 13 %) er middels med DT50: dager (gjennomsnitt: 36 dager). DT90: dager. mdanningen til C 2 ligger på maksimalt 44 % i løpet av 91 dager. Bundne rester utgjør maksimalt 34 % etter 91 dager. Nedbrytningen av IN-MK643 (maks 12 %) er moderat til lav med DT50: dager (gjennomsnitt: 221 dager). DT90: dager. Halveringstidene er ekstrapolert utover studiets varighet (120 dager) og den mikrobielle aktiviteten i flere av jordtypene er betydelig redusert ved forsøkets slutt sammenlignet med aktiviteten ved start. mdanningen til C 2 ligger på maksimalt 31 % i løpet av 90 dager. Bundne rester utgjør maksimalt 11 % etter 90 dager. Nedbrytningen av IN-ML438 (maks 9,7 %) er middels til moderat med DT50: dager (gjennomsnitt: 44 dager). DT90: dager. Nedbrytningen av IN-KT413 (maks 18 %) er middels med DT50: 0,7-4,2 dager (gjennomsnitt: 2 dager). DT90: 2-14 dager. mdanningen til C 2 ligger på 2 % i løpet av 35 dager i den jordtypen der forsøket har gått lengst. Bundne rester ligger på 22 % etter 35 dager i samme jordtype.

7 Steward - indoksakarb Side 1-4 Sorpsjon/mobilitet av indoksakarb Sorpsjonen av indoksakarb er høy til meget høy i fire undersøkte jordtyper, Kd: L/kg (gjennomsnitt: 46 L/kg), Kf: L/kg (gjennomsnitt 52 L/kg) og Koc: L/kg (gjennomsnitt: 5125). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,81. Med så sterk binding er det vanskelig å si om enkeltfaktorer har større betydning for bindingen enn andre. Sorpsjon av metabolitter Høy til meget høy sorpsjon av IN-JT333 i 4 undersøkte jordtyper, Kd: l/kg (gjennomsnitt: 150), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: l/kg). Moderat til høy sorpsjon av IN-KT413 i 4 undersøkte jordtyper, Kf: 1-10,3 l/kg (gjennomsnitt: 5), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: 344 l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,95. Innholdet av org C. ser ut til å ha betydning for bindingen. Moderat til høy sorpsjon av IN-MK643 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 1,3-4,2 l/kg (gjennomsnitt: 3), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: 240 l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,81. Innholdet av org C. kan ha betydning for bindingen. Moderat til høy sorpsjon av IN-KG433 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 1,2-8,7 l/kg (gjennomsnitt: 4 l/kg), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: 314 l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,92. Innholdet av org C. ser ut til å ha betydning for bindingen. Meget høy sorpsjon av IN-JU873 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: l/kg (gjennomsnitt: 210 l/kg), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 1,02. Middels sorpsjon av IN-MK638 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 0,9-2,6 l/kg (gjennomsnitt: 2 l/kg), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: 151 l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,84. Innholdet av org C. kan ha betydning for bindingen. IN-ML438 er beregnet til å ha meget høy sorpsjon i jord. Nedbrytning i vann Hydrolysen er moderat ved ph 7 med DT50: 33 dager. Ved ph 5 og 9 er DT50 hhv. >365 og 0,45 dager. Hovedmetabolitter var IN-KT413 (maks 47 % etter 30 dager) og IN-M014 (maks 15 % etter 30 dager). otolyse er en viktig nedbrytningsvei for indoksakarb sammenlignet med nedbrytningen/forsvinningen i vann. DT50: 3 dager. Man så at mengden virksomt stoff ble redusert fra % til ca 6 % etter kontinuerlig belysning av prøvene i 15 dager ved 25 C. Primærnedbrytingen er middels til høy for indoksakarb i vann/sedimentforsøk. DT50system: 3-12 dager, gjennomsnittlig 7,5 dager. DT90: dager, gjennomsnittlig: 25 dager. Bundne rester utgjorde maksimalt 29 og 65 % av tilsatt radioaktivitet etter hhv. 102 og 56 dager i de to systemene. Mineraliseringen lå på mellom 10 og 26 % etter 102 dager. orsvinningen fra vannfasen er rask. Metabolitter i vann/sediment Nedbrytningen av IN-KT413 (maks 26 % i vannfasen, 17 % i sediment) er middels med DT50system: dager. Dette er eneste metabolitt som ble påvist i vannfasen i de to systemene. Nedbrytningen av IN-JT333 (maks 26 %) er moderat til middels med DT50system: dager. Nedbrytningen av IN-MP819 (maks 10 %) er lav med DT50system: > 365 dager. Dette er en usikker verdi i og med at den er ekstrapolert utover studiets varighet. Nedbrytningen av IN-MS775 (maks 15 %) er middels til lav med DT50system: 19->365 dager. Verdien på >365 dager ble estimert fra Bury-systemet og må regnes som en svært usikker verdi. RMS beregnet tilsvarende verdi til å være på ca 19 dager. Skjebne i luft Basert på Atkinson-metoden er halveringstiden for DPX-JW062 (or DPX-MP062) på 3,4 timer. Dette forutsetter at reaksjonen foregår med gjennomsnittlig daglig konsentrasjon av hydroksylradikaler i lufta (12-t dag, 1.5 x 10 6 H radikaler per cm 3 ). Damptrykket og Henrys konstant indikerer at fordamping ikke vil være et problem.

8 Steward - indoksakarb Side 1-5 Eksponering PIEC (predicted initial environmental concentration) i jord vil avhenge av hvilken kultur som behandles, plantedekket og doseringen som benyttes. I henhold til en enkel modell anbefalt av EUs arbeidsgruppe CUS får man den høyeste forventede konsentrasjonen (PIEC, predicted initial environmental concentration) i jord på 0,11 mg/kg ved sprøyting 4 ganger i frukt med doseringen 7,5 g virksomt stoff/daa relativt tidlig i sesongen der plantedekket er satt til 65 % i modellen. Etter 28 dager er PEC estimert til 0,05 mg/kg for indoksakarb med de samme forutsetningene. PEC er også beregnet for metabolittene og de høyeste PIEC-verdiene ble oppnådd ved sprøyting 3 ganger med 3,75 g v.s/daa i grønnsaker og med 25 % plantedekke (relativt tidlig i sesongen.). IN-JT333: 0,03 mg/kg, IN-JU873: 0,02 mg/kg, IN-ML438: 0,01 mg/kg, IN-KG433: 0,07 mg/kg, IN-MK643: 0,01 mg/kg, IN-MK638: 0,02 mg/kg, IN-KT413: 0,02 mg/kg. Primærnedbrytningen av indoksakarb er så rask at det ikke funnet nødvendig å beregne platåkonsentrasjon i forhold til akkumulering. Det er utført modellsimuleringer med CUS PRZM og CUS PEARL for alle de ni offisielle grunnvannsscenariene i CUS- (Russell, 2004). Det er simulert med sprøyting i frukt, men med flere behandlinger og høyere dose (4x13,3 g v.s./daa) enn det som er aktuelt i Norge (3x7,5 g v.s./daa). PECgw er modellert både for virksomt stoff og de viktigste metabolittene, og resultatene fra simuleringene viste at PEC gw < 0,001 µg/l for alle metabolittene i alle scenariene. Det ble ikke ansett nødvendig å simulere med de norske scenariene. Tilvirker har levert en simulering utført med CUS SWASH der PECsw og PECsed er beregnet for indoksakarb og metabolitter ved sprøyting i steinfrukt, den kulturen der doseringen er høyest og det sprøytes flest ganger. PIEC (global maksimum, trinn 3) for vannfasen og sedimentene blir hhv. 3,5 µg v.s./l og 3,1 µg v.s./kg. or de ulike metabolittene er følgende PIEC-verdier beregnet: IN-JT333: 0,8 µg/l (sw, trinn 3) og 2,0 µg/kg (sed, trinn 3), IN-KT413: 3,9 µg/l (sw, trinn 2) og 9,2 µg/kg (sed, trinn 2), IN-MP819: 0,7 µg/l (sw, trinn 2) og 9,0 µg/kg (sed, trinn 2), IN-KG433: 1,5 µg/l (sw, trinn 2) og 4,4 µg/kg (sed, trinn 2), IN-MS775: 0,9 µg/l (sw, trinn 2) og 11,1 µg/kg (sed, trinn 2). IN-KT413 var eneste metabolitt som ble påvist i vannfasen, resten av metabolittene ble kun påvist i sedimentfasen. lere av metabolittene kan teoretisk lekke til vann fra jord, men sterk sorpsjon kan medføre rask sedimentering og slik redusere tilgjengeligheten deres i vannfasen. Terrestriske organismer Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. Pattedyr DPX-MP062 og DPX-KN128 er akutt giftige for pattedyr (LD50: hhv 268 og 239 mg DPX-MP062/kg kv). DPX-JW062 er ekstremt kronisk giftig for pattedyr (NEC: 3,8 mg/kg kv/d). Metabolitten IN-JT333 er meget akutt giftig, og IN-KG433 er giftig for pattedyr. I følge EUs trinn 1-beregninger for pattedyr blir TER akutt = 131 ved en dosering på 3,5 g v.s.(dpx- KN128)/daa i grønnsaker og TER akutt = 15 ved en dosering på 7,5 g v.s.(dpx-kn128)/daa i frukt. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdi på 10. TER for kronisk eksponering = 7 ved dosering i grønnsaker og 0,7 ved dosering i frukt. Den sistnevnte er en overskridelse av EUs grense på 5, og det er dermed krav om feltforsøk eller videre refinements. Beregning av nytt estimert daglig opptak iht diettspesifiseringer for markmus gir TER = 3,8 med 4 behandlinger og TER = 4,9 med 2 behandlinger. ugl DPX-MP062 er akutt oralt giftig for fugl (LD50: 98 mg DPX-MP062/kg kv) og meget giftig i diett (LC50: 340 mg DPX-MP062/kg fôr). DPX-MP062 er kronisk giftig for fugl (NEC: >75,7 mg DPX-MP062/kg fôr). Metabolitten IN-JT333 er moderat akutt giftig for fugl. I følge EUs trinn 1-beregninger for fugl blir TER akutt oral = 20 i grønnsaker og TER akutt oral = 36 i frukt. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdi på 10. TER for kronisk eksponering blir = 50 i grønnsaker og TER= 25 i frukt. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdi på 5. Bier

9 Steward - indoksakarb Side 1-6 DPX-MP062 er meget giftig ved oral (LD50: 0,26 µg DPX-MP062/bie) og ekstremt giftig ved kontakteksponering (LD50: 0,09 µg DPX-MP062/bie). arekvotienter for både oral- og kontakteksponering er 385 og Dette er overskridelser av EUs grense på 50, og det er dermed krav om feltforsøk eller videre refinements. To innsendte semi-feltforsøk med lavere dose enn det som er søkt i Norge, viser ingen signifikante effekter. Et semi-feltforsøk viser imidlertid at bienes jakt etter føde blir forstyrret. Sprøyting over blomstrende vegetasjon gir overskridelser. Andre leddyr or snylteveps er det signifikante effekter (>50 %) ved relevante doser i utvidete labforsøk. arekvotienten for snylteveps og rovmidd er beregnet til hhv. 41 og 4 i kulturen og overskrider grenseverdien på 2. or snylteveps overskrides grenseverdien også utenfor kulturen. or rovmidd viser feltforsøk ingen signifikante effekter ved doser relavant for norske forhold. or jordlevende og bladlevende predatorer viser utvidete labforsøk lite effekter ved doser på 5 g v.s./daa. Meitemark Indoksakarb er moderat akutt giftig (LC50: >625 mg DPX-MP062./kg jord) og moderat kronisk giftig (NEC: >8 mg DPX-MP062/kg jord). TER for akutt og kronisk eksponering er beregnet til hhv. >5682 og >71. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdier på hhv. 10 og 5. Metabolittene er lite til moderat akutt giftige for meitemark. Beregnete TER er langt over grenseverdien. Mikroorganismer Effekt på karbon- og nitrogenmineralisering var under 25 % for både tilførsel med 333 g DPX-MP062/daa og 33,3 g DPX-MP062/daa. Akvatiske organismer Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. isk Indoksakarb er meget akutt giftig (LC50: 0,65 mg v.s./l) og moderat kronisk giftig for fisk (NEC: 0,15 mg v.s./l). Med en avstand til vann på 4 meter blir TER akutt 187, som ikke er en overskridelse av EUs grense på 100. TER kronisk blir 43 som ikke er en overskridelse av EUs grense på 10. or metabolittene IN-JT 333 og IN- MS 775 er TER for akutt eksponering beregnet til hhv. 37 og 4 som overskrider EUs grense. Invertebrater Indoksakarb er ekstremt akutt giftig (EC50: 0,05 mg v.s./l) og kronisk giftig for Mysidopsis bahia (NEC: 0,018 mg v.s./l). Indoksakarb er meget akutt giftig (EC50: 0,6 mg v.s./l) og kronisk giftig for dafnie (NEC: 0,04 mg v.s./l). Med en avstand til vann på 4 meter blir TER akutt hhv. 172 og 15,5. TER akutt for M. bahia overskrider EUs grense på 100. Med en avstand til vann på 4 meter blir TER kronisk hhv. 12 og 5,3. TER kronisk for M. bahia overskrider EUs grense på 10. or metabolittene IN-JT 333,IN-MP819 og IN-MS 775 er TER for akutt eksponering beregnet til hhv. >37, 84 og >6,4 som overskrider EUs grense. Sedimentlevende invertebrater Indoksakarb er kronisk giftig for fjærmygglarver (NEC spiked water : 0,026 mg v.s./l). TER er beregnet til 7,5 som er en overskridelse av EUs grense på 10. Metabolittene IN-JT 333,IN-MP819 og IN-MS 775 er kronisk giftig for fjærmygglarver (NEC spiked sediment : hhv. 0, ,2 og 2,2 mg/l). Kombinert med en sedimentkonsentrasjon på hhv. 1,96, 9,03 og 11,08 µg v.s./l blir TER hhv. 49, 9546 og 199 med en avstand til vann på 4 meter. Dette er ikke overskridelser av EUs grense på 10. Alger Indoksakarb er meget akutt giftig for alger (EC50: >0,11 mg v.s./l). Med en avstand til vann på 4 meter blir TER 32, som ikke er en overskridelse av EUs grense på 10. TER beregninger for metabolittene viser ingen overskridelser av grenseverdien. Biokonsentreringspotensiale i fisk Høyt potensiale for biokonsentrering (BC: 950), DT50 for forsvinning = 7 dager.

10 Steward - indoksakarb Side Dokumentasjonens kvalitet Den foreliggende dokumentasjon er av god kvalitet (følger testretningslinjer) og er tilstrekkelig til å foreta en vurdering av virksomt stoff og preparat.

11 Steward - indoksakarb Side 2-1 Saksnummer 04/ Status for preparatet Virksomt stoff Preparatnavn Tilvirker Importør Konsentrasjon av virksomt stoff ormulering Pakningsstørrelse Type preparat Type sak Indoksakarb Steward DuPont Agricultural Products DuPont Norge AS 300 g/kg Vanndispergerbart granulat 250 gram Skadedyrmiddel Nytt preparat inneholdende nytt virksomt stoff. Søknadsdato Status i EU Indoksakarb ble inkludert på EUs positivliste i 2005, og er registrert i blant annet Danmark, Tyskland, Nederland og England.

12 Steward - indoksakarb Side Agronomi Teksten i dette kapitlet er hentet fra Bioforsk Plantehelse sin agronomiske vurdering samt etikettforslag fra importør. Søkt bruksområde 3.1 Bruk/virkning Eple, pære, hodekål (rød-, hvit-, savoy- og spisskål), kinakål, blomkål, brokkoli, grønnkål, rosenkål, kålrot, nepe, squash, gresskar, reddik, endevie (sikorisalat), salat på friland samt tomat i veksthus. (Preparatet ble i utgangspunktet søkt i en rekke flere kulturer, men dette er endret i etterkant. Årsaken er at enkelte av kulturene ikke dyrkes i Norge og at Bioforsk Plantehelse ikke kunne gi noen anbefaling på grunn av manglende dokumentasjon.) Virkeområde Virkemåte Virkemekanisme Preparatet virker primært mot ulike arter av sommerfugllarver (både larver og egg), men kan i tillegg ha sidevirkning mot sikader, teger, biller og tovinger. Preparatet trenger inn i plantenes vokslag og har langtidseffekt på behandlede plantedeler. Insektene får stoffet i seg ved å spise eller suge på behandlet plantemateriale, eller ved direkte kontakt med sprøytevæska. Enkelte arter av sommerfuglegg klekker ikke etter at de har blitt påført stoffet. Blokkerer natriumkanaler i nervecellene. Nytteorganismer/ Integrert plantevern Preparatet skal være skånsomt mot de fleste nytteorganismer og vil være egnet å bruke ved integrert bekjempelse, men er skadelig for enkelte nytteorganismer som voksne individer av Amblyseius swirskii, Aphidius colemani og rius laevigatus. Preparatet kan også skade pollinerende insekter. Bie/humlebol bør derfor fjernes fra kulturen i minst 3 døgn etter sprøyting. Resistens Indoksakarb hører til den kjemiske gruppen oxadiazin. Det er ingen andre midler med denne virkningsmekanismen på markedet i Norge. Det er rapportert om resistens hos blant annet kålmøll og viklearter utenfor Europa, samt registrert nedsatt effektivitet mot eplevikler i rankrike. Laboratorieforsøk viser at det kan utvikles resistens mot indoksakarb hos sommerfuglarter, men mekanismen som gir resistens er ikke kjent. Det kan også være risiko for kryssresistens med andre midler. aren for resistensutvikling hos sommerfugllarver i frukt og grønnsaker på friland i Norge vurderes som lav til moderat når preparatet brukes i henhold til bruksrettledningen. Risiko for resistensutvikling mot sommerfugllarver i veksthus vurderes som høy. Årsaken er at det i veksthus utvikles flere generasjoner per år. Seleksjonspresset er større og det er behov for flere sprøytinger enn på friland. I tillegg er det ingen alternative midler å velge mellom. Steward vil egne seg i rotasjonsprogram med pyretroider og andre midler for å forebygge resistensutvikling hos sommerfugllarver. or å forebygge resistensutvikling mot indoksakarb anbefaler Bioforsk Plantehelse at Steward brukes maksimalt to ganger etter hverandre. Ved behov for ytterligere behandlinger brukes et middel fra en annen middelgruppe før man eventuelt fortsetter behandlingen med Steward. 3.2 Behandlingsmåte og dosering

13 Steward - indoksakarb Side 3-2 Steward vil være aktuell å bruke på alle vekststadier, og behandlingen rettes mot egg og larver som skal bekjempes. Så lenge det er innflygning av voksne individer anbefales det å gjenta behandlingen med intervaller fra 8 14 dager. Preparatet skal påføres kun to ganger etter hverandre for å redusere faren for resistens. Dersom det skulle være behov for ytterligere behandlinger brukes et preparat med annen virkemekanisme før Steward benyttes igjen. Søkt dosering rukt: g preparat per 100 l vann. Normal væskemengde er liter per 100 m rad. Maksimalt fire behandlinger i sesongen. Grønnsaker friland: 8,5 12,5 g preparat per dekar. Maksimal tre behandlinger per sesong. Tomat i veksthus: 8,5-12,5 g preparat per 100 liter vann. Normal væskemengde er liter per 1000 m 2. Dette tilsvarer en arealdose fra 17 37,5 g preparat per 1000 m 2 avhengig av plantehøyde. NAD Spredeutstyr Med bakgrunn i preparatets dosering i kjernefrukt fastsettes normert arealdose (NAD) til 25 g per dekar. Dette tilsvarer 7,5 g virksomt stoff per dekar. Aktuelt sprøyteutstyr vil være tåkesprøyte (kjernefrukt), åkersprøyte (grønnsakskulturer friland) og håndholdt utstyr (tomat i veksthus). 3.3 Anbefaling fra Bioforsk Plantehelse Steward er et nytt skadedyrmiddel med unik virkemekanisme. Preparatet har god virkning mot egg og larver innen sommerfugler, og vil være et viktig middel for å forebygge resistens. Steward er også egnet å bruke i integrert bekjempelse. Bioforsk Plantehelse anbefaler preparatet godkjent i de kulturer som er nevnt under søkt bruksområde..

14 Steward - indoksakarb Side 4-1 IUPAC-navn 4. Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) CAS nummer Strukturformel Molekylvekt 527,84 Vannløselighet Moderat 0,2 mg/l (25 C) Damptrykk Lavt 1,9x10-10 Pa (25 C) Henrys konstant Lav <6x10-5 Pa m3/mol log Pow Høy 4,65 pka Ingen dissosiering.

15 Steward - indoksakarb Side Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Vurderingen av virksomt stoff og preparat er basert på dokumentasjon fra tilvirker. EU Monografien ble ikke benyttet da en rekke endringer ble gjort på denne i løpet av Peerreview prosessen i EU. Stoffet ble diskutert i EUs Scientific Committee on Plants (SCP) på grunn av vanskeligheter med fastsettelse av NAELer (vedlegg T1). Den endelige konklusjonen i EU eller List of Endpoints fra 2005 og USEPAs oppsummering fra 2000 er også vedlagt denne vurderingen (vedlegg T2 og T3). Molekylet indoksakarb har et asymmetrisk karbon og ble opprinnelig produsert som racemisk blanding av to enantiomerer i forholdet 50/50. Koden for denne blandingen er JW062. De fleste forsøkene ble utført med denne. Det som produseres og markedsføres i dag er en blanding med 75/25 der innholdet av aktivt isomer ble økt fra 50 til 75 %. Koden for denne er MP062. Enkelte forsøk er utført med denne. Når det gjelder resten av forsøkene viser tilvirker til de forsøkene som er utført på JW062. Tilvirker mener at sammenligning av metabolismeforsøk og kortidsforsøk viser at MP062 og JW062 har tilsvarende toksisitet og det kan derfor ekstrapoleres fra JW062 til MP062 når det gjelder andre forsøk. 5.1 Indoksakarb Rotte, enkel og gjentatt dosering Toksikokinetikk JW062 radiomerket på indadon-enheten eller trifluoromethoxyphenyl-enheten: Doseringsgrupper med 5 dyr/kjønn/gruppe ble benyttet. En gruppe fikk en enkelt dose på 5 mg/kg kv p. o., mens en annen gruppe fikk 150 mg/kg kv. p.o. En tredje gruppe fikk 5 mg/kg kv/dag merket stoff i 14 dager. Det var også grupper som ble benyttet for å undersøke utskillelse i galle. MP062 radiomerket ved indadon-enheten. En gruppe på 5 dyr/kjønn fikk en enkelt dose på 5 mg/kg kv p. o. Resultater: Parametre for absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon (ADME) er vist i tabeller nedenfor. Indoksacarb tas opp relativt raskt, men absorpsjonen mettes ved høye doser siden AUC (arealet under kurven) ikke øker proporsjonalt med dosen. Stoffet skilles ut relativt sakte og utskillelsen tar lengre tid hos hunner enn hanner. Radioaktiv merking i trifluoromethoxyphenyl enheten gir lengre ½ T enn ved radioaktivt marking i indadon-enheten (se tabell under). Ved merking av trifluoromethoxyphenyl ble AUC i røde blodceller mye høyere enn ved merking av indadon enheten.

16 Steward - indoksakarb Side 5-2 Basert på identifiserte metabolitter i urinen, avføring og vev ble det foreslått en metabolismevei med ringåpning av indadon-enheten og hydrolyse av molekylet (se metabolismevei på side 3). Restnivået var høyest i fett spesielt hos hunner og her var metabolitten JT333 dominerende. Restnivåer var også høye i blod hovedsakelig i røde blodceller spesielt hos hunner med metabolitten P0036 som dominerende metabolitt. Ved gjentatt dosering ble likevekten i røde blodceller oppnådd ca 14 dager etter dosering og konsentrasjon av radioaktivitet var 8 høyere enn ved en enkel dosering. ADME parametre ( 14 C-indadon/ 14 C -trifluoromethoxyphenyl) DPX- JW062 DPX-MP062 5mg 150mg 5 mg Hanner Hunner Hanner Hunner Hanner Hunner T ½ 35/92 52/114 45/96 59/ (timer)elim AUC 80/28 135/55 536/ / T max (timer) 6,8/8 5,3/8 8/3,3 19/27 8,0 7,3 C max µg/g 2,4/0,6 3/0,8 9,2/2,7 9,3/2,6 2,3 2,9 ADME parametre i røde blodceller (14 C-indadon/ 14C -trifluoromethoxyphenyl) DPX- JW062 DPX-MP062 5mg 150mg 5 mg Hanner Hunner Hanner Hunner Hunner Hunner T ½ (timer 97/112 68/119 84/95 75/ )elim AUC 82/ / / / T max (timer) 6,8/24 3,3/24 4/40 9/72 8,7 6,0 C max µg/g 1,1/8,4 1,5/13,9 4,7/39 4,7/63 1,1 1,4 Utskillelse og distribusjon i % av dosen DPX- JW062 DPX-MP062 5 mg 150 mg 5 mg timer Hanner Hunner Hanner Hunner Hanner Hunner Ved 168 timer: 14 C indanon Urin Avføring Vev 3,4 7,8 4,4 12,9 - fett 1,8 4,7 2,6 8,8 Sammenligning mellom MP062 og JW062: Sammenligning av AUC viser at absorpsjonen er sammenliknbar mellom MP062 og JW062. Når det gjelder fordelingen av stoffet ble det sett noe høyere retensjon av stoffet spesielt hos hunner ved forsøk med MP062. Dette skyldes høyere innehold av metabolitten JT333 som dannes fra den aktive enantiomeren. Sammendrag (toksikokinetikk) Absorpsjon: Ved oralt inntak blir omlag 60 % av stoffet absorbert i rotter. Dette er basert på mengde utskilt i urinen og mengde i vev. Noe av stoffet blir utskilt i galle (ca 15 %), men dette ble ikke betraktet som systemisk tilgengelig. Absorpsjonen mettes ved høye doser. Distribusjon: Stoffet fordeles til de fleste vev. ett og røde blodceller hadde høyest innehold av stoffet/dets metabolitter. Metabolisme: Stoffet metaboliseres, ved ringåpning og hydrolyse, til en rekke metabolitter som skilles ut i urinen, galle og avføring.

17 Steward - indoksakarb Side 5-3 Utskillelse: Stoffet utskilles, relativt sakte, hovedsakelig i urinen og avføring: Halveringstiden var lengre hos hunner enn hanner.

18 Steward - indoksakarb Side 5-4 Akutt oral Akutt toksisitet MP062 LD50 i rotter er 1730 mg/kg kv for hanner og 268 mg/kg/kg for hunner. Kliniske symptomer omfattet ataksi, spasmer, tremor, utmattelse, økt salivering og øyeutflod. Hunner er mer sensitive enn hanner (Xn; R22 arlig ved svelging) (Sarver, 1996). Akutt dermal MP062 LD50 i rotte er > 5000 mg/kg kv. (Sarver, 1996). Inhalasjon JW P062 Akutt LC50 ved inhalasjon i rotte er 4.2 mg/l luft i hunner og > 5,5 mg/l luft for hanner. Eksponering kun gjennom nese. MMAD var fra 1, 7 til 32 μm og 8-22 % av partiklene var under 1 μm, % var under 3 μm og 91 til 99 % var under 10 μm (Xn; R20 farlig ved innånding) ( Neill, 1995).

19 Steward - indoksakarb Side 5-5 Sammendrag (akutt toksisitet): Indoksakarb er farlig ved svelging og innånding, derimot er det lite giftig ved hudkontakt (Xn; R20/22 arlig ved innånding og svelging) Hudirritasjon Øyeirritasjon Allergi Irritasjon/allergi Gjennomsnittlig hudirritasjonsindeks (24, 48 og 72 timer) var 0 for erytem og 0 for ødem. (Sarver, 1996). Gjennomsnittlig øyeirritasjonsindeks var 0,11 for uklarheter i hornhinnen, 0,06 for skader i regnbuehinnen, 0,44 for ødem i bindehinnen og 0,72 for rødhet i bindehinnen. (Sarver, 1996). Indoksakarb er vist allergifremkallende i en maksimeringstest i marsvin (respons sett i 17/20 dyr). (Moore, 1997). (Xi; R43 Kan gi allergi ved hudkontakt) Sammendrag (irritasjon/allergi): Indoksakarb er ikke hud- eller øyeirriterende for kanin, men det er vist allergifremkallende ved hudkontakt (Xi; R43) Gentoksisitet In vitro: Punktmutasjoner i bakterier Ames/ reversjonstest Punktmutasjoner i pattedyrceller Kromosomforstyrrelser orsøk Testorganisme Doser/ metabolsk aktivator removermutasjonstest Klastogenisitets- S.typhimurium TA98, TA100, TA1535,TA 97a, E.coli WP2P, uvra. CH/HPRT Humane lymfocytter μg/skål +/- S9 3,1-250 ug/ml +/-S9 15, ug/ml +/-S9 Resultat Referanse/ retningslinje/ GLP Negativt Mathison, 1997/ ECD 471 og 472/GLP Negativt San, 1997 ECD 476/GLP Negativt Ramadivi; 1996 ECD 471 og 473/ GLP test DNA skade UDS test Rotte 1, ug/ml Negativt San, 1997 ECD 482/GLP In vivo: Kromosomforstyrrelser in vivo Mikrokjernetest Mus mg/kg for hanner og mg/kg for hunner Negativt Cox, 1997 ECD474/GLP Sammendrag og konklusjon (gentoksisitet): Indoksakarb var negativt i mutasjonstester in vitro på bakterier og pattedyrceller. In vitro tester for kromosomabberasjoner og UDS var negative. Mikrokjernet test in vivo var også negativt. Det konkluderes, basert på disse testene, med at indoksakarb ikke er gentoksisk Subkronisk toksisitet Rotte, 3 måneder MP062 Dosenivåer på 0; 10; 50; 100 eller 200 ppm for hanner, tilsvarende mottatt dose var 0; 0,6; 3,1; 6; og 15 mg/kg kv/dag og 0, 10, 25, 50 eller 100 ppm for hunner tilsvarende 0; 0,7; 2,1; 4; og 9 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført via fôr til 10 rotter/kjønn/gruppe. Resultater: em hunner døde ved dag 19 ved 100 ppm. Dyrene hadde vekttap og var svake før døden og histopatologi av disse avdekket atrofi i milt, beinmarg og brissel. Det ble i tilegg sett deponering av pigment i nyrene. I de to første ukene av forsøket ble det ved to høyeste dosene sett redusert kroppsvekt, kroppsvekstøkning, fôrinntak og fôrutnyttelse, men fra tredje uke tok de opp like mye i vekt som kontrollen. Kroppsvekten ved slutten av forsøket var imidlertid fortsatt lavere enn kontrollen.

20 Steward - indoksakarb Side 5-6 Ved høyeste dose ble det hos begge kjønn sett en reduksjon i blodparametre (RBC, HB og HT) i forhold til kontrollen. Reduksjonen generelt var > 10 % og flere dyr hadde i tillegg klinisk anemi (verdier for minst to av de tre parametrene var lavere enn nedre grense for referanseverdier). Økt cellevolum (MCV) og økt bloddannelse i milten ble sett i disse gruppene. Dette indikerer regenerativ hemolytisk anemi. Total protein- og globulinnivå hos hanner ved 200 ppm var redusert. Vekt av flere organer var redusert som følge av redusert kroppsvekt. Deponering av hemosiderin i lever og milt ble sett. Dette er sekundær effekt som følge av hemolystisk anemi. Reduksjon i en eller flere blodparametre ble sett hos hanner ved 50 og 100 ppm og hos hunner ved 10, 25 og 50 ppm, men reduksjonen var generelt under 10 % og verdien for de fleste dyrene var innefor referanseverdier (se tabellene nedenfor): NAEL i EU ble satt til 10 ppm = 0,6 mg/kg/dag for begge kjønn. I USA ble NAEL satt til 50 ppm = 3,1 mg/kg kv/dag for hanner basert på redusert kroppsvekt og 25 ppm = 2,1 mg/kg kv/dag for hunner basert på redusert kroppsvekt (MacKenzie, 1997). SCP mener at en helhetsvurdering av kortids-og langtidsforsøk tilsier en NAEL på 40 ppm (se vedlegg T1).

21 Steward - indoksakarb Side 5-7 JW062 Dosenivåer på 0; 30; 60; 125 eller 250 ppm for hanner, tilsvarende mottatt dose var 0; 2; 4; 8; og 16 mg/kg kv/dag og 0, 15; 30; 60 eller 125 ppm for hunner tilsvarende 0; 1; 2,3; 4,6; og 9,5 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført via fôr til 10 rotter/kjønn/gruppe. Resultater: 1 hunn døde ved dag 23 ved 125 ppm. Ved høyeste dose ble det hos begge kjønn sett en reduksjon i kroppsvekten, kroppsvekstøkning, fôrinntak og fôrutnyttelse. Blodparametrene var redusert ved høyetse dosen hos begge kjønn og flere dyr hadde i tillegg klinisk anemi. Økt MCV og økt antall retikulocytter ble sett i disse gruppene. Dette indikerer regenerativ hemolytisk anemi. Total protein og globulin hos hunner ved 125 ppm var redusert. Økt bloddannelse i milten fra 60 ppm og økt hyperplasi ved den høyeste dose ble sett hos begge kjønn. Deponering av hemosiderin ble sett i lever og milt. NAEL ble satt til 125 ppm = 8 mg/kg kv/dag for hanner basert på redusert kroppsvekt og hemolytisk anemi og 60 ppm = 4.6 mg/kg kv/dag for hunner basert på redusert kroppsvekt, hemolytisk anemi og dødelighet (Sarver, 1997). Sammenlikning mellom MP062 og JW062: Ved høye doser viser resultatene at MP062 ga flere dødsfall enn JW062. NAEL for MP062 er også noe lavere enn for JW062. MP062 ser ut til å være mer toksisk enn JW062. Hund, 3 måneder JW062 Dosenivåer på 0, 40, 80, 160 eller 640 ppm tilført via för til grupper av hunder på 4 dyr/kjønn/gruppe, tilsvarende 0; 1; 2; 5 og 18 mg/kg/dag for hanner og 0; 1; 3; 5 og 17 mg/kg/dag for hunner. unn: Alle dyr overlevde til slutten av forsøket. Vekttap og/eller redusert kroppsvektsøkning ble sett hos begge kjønn ved 640 ppm. ôrinntaket i denne gruppen var redusert. Det ble sett en reduksjon i HB, HT og RBC ved 640 ppm hos begge kjønn. I denne gruppen var det økt antall dyr med klinisk anemi. Ved høyeste dose ble det sett en økning i antall Heinz legemer hos begge kjønn og en økning i retikulocytter hos hunner. Dette tyder på regenerativ hemolytisk anemi. Andre tegn på dette var økt MCV og redusert MCHC ble sett ved høyeste dose. NAEL for begge kjønn ble satt til 160 ppm = 5 mg/kg/dag (Mertens, 1997). Hund, 1 år Kanin, 3 uker dermal JW062 Dosenivåer på 0, 40, 80, 640 og 1280 ppm tilført via för til grupper av hunder på 5 dyr/kjønn, tilsvarende 0; 1,1; 2,3; 17,5; og 36,6 mg/kg/dag for hanner og 0; 1,3; 2,4; 18,9 og 36,1 mg/kg/dag for hunner. unn: Alle dyr overlevde til slutten av forsøket. Enkelte dyr var utmattet grunnet redusert kroppsvekt og fôrinntak. Det ble sett en doserelatert reduksjon i HB, Ht og RBC fra 80 ppm. Reduksjonen var større enn 10 % sammenlignet med kontrollen og de fleste dyrene hadde klinisk anemi. De ble sett en økning i antall retikulocytter og i antall Heinz legemer fra 640 ppm. Dette indikerer regenerativ hemolytisk anemi. Andre indikasjon på dette var økt MCV og redusert MCHC som ble sett ved de to høyeste dosene. Mikroskopiske undersøkelser viste hyperplasi i beinmarg og økt bloddannelse i milten fra 80 ppm. NAEL ble satt til 40 ppm = 1 mg/kg/dag. (Mertens, 1997). MP062 Dosenivåer på 0, 50, 500, 1000 eller 2000 mg/kg/dag. 5 rotter/kjønn/gruppe. Resultater: Systemiske effekter omfattet hovedsakelig redusert kroppsvekt og effekter på blodparametre (se tabell under)

22 Steward - indoksakarb Side 5-8 NAEL (systemisk) ble satt til 50 mg/kg kv/dag basert på redusert kroppsvekt og förinntak samt endringer i hematologi. NAEL (dermalt):2000 mg/kg kv/dag (Mackenzie, 1999). Rotte, 2 år Kronisk toksisitet og kreft JW062Dosenivåer på 0, 20, 40, 60, 125 eller 250 ppm for hanner, tilsvarende mottatt dose var 0, 0,8; 1,5; 2,4; 5 og 10 mg/kg kv/dag og 0, 10, 20, 40, 60 eller 125 ppm for hunner tilsvarende 0; 0,55; 1; 2; 3,6 og 7,8 mg/kg kv/dag. Tilført i fôret. 72 rotter /kjønn/gruppe hvorav 10 dyr/kjønn/gruppe ble avlivet etter 1 år (interimgruppene). Resultater: Total antall dødsfall var ikke påvirket av behandlingen. Ved 125 ppm var det imidlertid syv hunner som døde etter ca. et års behandling. Dødsfallene ble assosiert med nekrose i brissel, lymfocytter i milt og atrofi i beinmarg som videre var forårsaket av behandlingen. Ved 250 ppm hos hanner var det en reduksjon i kroppsvekten og kroppsvektsøkningen med henholdsvis 14 og 22 %. Ved 125 ppm var dette på henholdsvis 11 og 17 %. Hos hunner ved 125 ppm var dette på 18 og 28 %. Ved 60 var dette på 16 og 23 %. ôrinntaket var redusert hos hanner ved 250 og 125 og hos hunner ved 60 og 125 ppm. ôrutnyttelse var også redusert ved 60 og 125 ppm hos hunner og ved 250 ppm hos hanner. Effekten på kroppsvekt og fôrinntaket skjedde hovedsakelig i første året av behandlingen og spesielt i første og andre uke. Kliniske symptomer: Det var en økning i forekomsten av dyr med pelstap ved 125 ppm og denne effekten ble sett tidligere enn kontrollen. Denne effekten var ikke økt hos hanner ved 250 ppm og ingen økning ble sett i 90 dagers forsøket. Det var i tilegg ingen histopatologiske endringer i huden. Effekten har derfor usikker toksikologisk betydning. Hematologi: Hunner ved 60 og 125 ppm hadde lavere parametre for blodverdier (RBC, HB og HT) i løpet av de 18 første månedene. Disse parametrene var redusert med mer enn 10 % sammenliknet med kontrollverdier (se tabell under) og en rekke dyr hadde klinisk anemi. Det ble sett en minimal økning i antall retikulocytter ved 3 og 6 måneders målinger, noe som tyder på at anemien utløste en regenerativ respons i beinmargen. Andre tegn på regenerativ anemi var økt hyperplasi i beinmargen hos hunner ved 125 ppm og økt MCV ved 60 og 125 ppm hos hunner. En reduksjon på mer enn 10 % av kontrollverdier i minst to parametere ble også sett ved 40 ppm hos hunner og ved høyeste dose hos hanner (se tabell), men hos de fleste dyrene var verdiene innefor referanseverdiene (se tabellene nedenfor) og ble ikke ansett som skadelig.

23 Steward - indoksakarb Side 5-9

24 Steward - indoksakarb Side 5-10 Histopatologiske endringer: Ved avliving ble det sett følgende mikroskopiske endinger: Økt deponering av hemosiderin i Kupffer celler i lever hos hunner ved 125 ppm og i makrofager i milt hos begge kjønn ved 60 ppm og høyere. Disse endringene er en indikasjon på ødeleggelse av røde blodceller (hemolystisk anemi) og betraktes som sekundære effekter av dette. Det ble sett økt bloddannelse i milt (>125 ppm hos hanner) og hyperplasi i beinmarg ved 125 ppm hos hunner og 250 hos hanner (R48/22) I EU ble NAEL satt til 10 ppm basert på endringer i blodparametre. I USA ble NAEL satt til 40 ppm for hunner = 2 mg/kg kv/dag basert på redusert kroppsvekt og fôrinntak samt effekter på blodparametre og 125 ppm for hanner = 5 mg/kg kv/dag for hunner basert på redusert kroppsvekt og fôrinntak (rame, 1997). SCP mener at en helhetsvurdering av kortids-og langtidsforsøk tilsier en NAEL på 40 ppm (se vedlegg T1). Mus, 1,5 år JW062 Dosenivåer på 0, 20, 100 eller 200 ppm. På grunn av økt dødelighet ble høyeste dose redusert til 150 ppm ved dag 126 og videre til 125 ppm ved dag 287. Mottatt dose tilsvarer 0, 2,63; 13,8 og 22,1 mg/kg kv/dag i hanner og 0, 3,99; 20,3 og 30,0 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført i fôret.70 mus/kjønn/gruppe. ECD guideline 45/GLP Resultater: Kliniske symptomer som tydet på effekter i nervesystemet ble sett ved høyeste dose hos begge kjønn og hos hunner ved 100 ppm. Disse omfattet ukordinerte bevegelser og ufrivillige dreininger av hode. Dødelighet var økt ved høyeste dose (150 og 200 ppm) hos begge kjønn. Dødsårsaken er presentert i tabellene nedenfor. Dødelighet var også økt ved 100 ppm hos hunner. Hovedårsaken til økt dødelighet var skader i nevesystemet hos begge kjønn og hjerteskader med blødning hos hanner (R48/22) Dødelighet kategorisert under uidentifiserte årsaker var også økt. Kroppsvekten var redusert ved 100 ppm og høyeste dose hos begge kjønn. Hos begge kjønn ble det sett redusert fôrinntak ved høyeste dose og redusert fôrutnyttelse ved de to høyeste dosene. Hematologiske parametre var ikke endret (rame, 1997) NAEL ble satt til 20 ppm = 2,6 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt og fôrinntaket hos hanner og 4 mg/kg/dag hos hunner på redusert kroppsvekt, kliniske symptomer og økt dødelighet samt mikroskopiske endringer.

25 Steward - indoksakarb Side 5-11 Sammendrag subkronisk og kronisk toksisitet og kreft: Kritisk effekt/målorgan: Indoksakarb gir hemolytsik anemi og redusert kroppsvekt hos rotte og hund ved oralt inntak. Disse effektene ble også sett i rotte ved dermalt eksponering. Hunnrotter er mer sensitive enn hannrotter. Ved oralt inntakk ble det i tillegg sett økt dødelighet hos hunnrotter og dette ble assosiert med atrofi i beinmarg og brissel. I langtidsforsøk ble det sett hemolytisk anemi i rotte. I mus ble det sett skader i nervesystemet samt hjerte som forårsaket økt dødelighet ved relativt lave doser. De toksiske effektene som ble sett i subkronisk og kronisk forsøk gir grunnlag for R48- klassifisering: alvorlig skade ved lengre tids påvirkning ved svelging NAEL-verdier: De orale NAEL verdiene lå på 0,06-3 mg/kg kv/dag for rotter, på 1-5 mg/kg kv/dag for hund, og på 2-3 mg/kg kv/dag for mus. Kreft: Indoksakarb er ikke kreftfremkallende verken i rotte eller mus Reproduksjonstoksisitet Rotte, 2- generasjonsforsøk JW062 Dosenivåer på 0, 20, 60 eller 100 ppm, tilsvarende mottatt dose var 0; 1,3; 3.9; og 6,4 mg/kg kv/dag i hanner og 0; 1,5; 4,4; og 6,9 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført i fôret til 26 rotter /kjønn/gruppe. ECD guideline 416/GLP (angi evt. avvik)/qa. Resultater: Effekter på foreldre: ør parring og under drektigheten hadde 0 ved 60 og 100 ppm redusert kroppsvekten i forhold til kontrollen. Hunner var mer sensitive enn hanner. Ved høyeste dose var kroppsvekten hos hunner redusert under diing ved dag 0, 7 og 14. To hunner ved denne dosen måtte avlives ved dag 4 og 5 i diingsperioden. Effekten på kroppsvekten var assosiert med redusert fôrinntak. Kroppsvekten av 1-generasjonen var høyere eller sammenlignbar med kontrollen. Miltvekten var økt hos 0 og 1 hos begge kjønn ved 100 ppm og ved 60 ppm hos hunner. Effekter på avkom: verlevelse ved dag 4 var redusert hos avkommet til 1, men dette var innefor historisk kontroll data. ødselsvekten var ikke påvirket, men avkommet til 0 hadde redusert kroppsvekt ved 60 og 100 ppm under amming. Ved 100 ppm var reduksjonen i kroppsvekten 18 % i forhold til kontrollen ved dag 7, mens dette var på 8% ved dag 21. Dette tyder på at diing forårsaket reduksjonen i kroppsvekten. Avkommet til 1 hadde en liten reduksjon i kroppsvekt, men dette var ikke statistisk signifikant.

26 Steward - indoksakarb Side 5-12 NAEL (foreldre) ble satt til 20 ppm = 1,5 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt, fôrinntak hos 0 og økt miltvekt hos 0 og 1. NAEL (avkom) ble satt til 20 ppm = 1,5 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt under amming hos avkomet til 0. (Breslin, 1997). Rotte Rotte Kanin Teratogenese MP062 Doser på 0; 0,5; 1; 2; eller 4 mg/kg kv/dag gitt oralt, med magesonde, til grupper av rotter (25 hunner/gruppe) mellom dag 7 og 21 av drektighetsperioden. unn: Effekter på mødrene: I løpet av doseringsperioden hadde dyr i høyeste dosen redusert kroppsvekt i forhold til kontrollen (-4 til -10 % av kontrollen). Kroppsvektsøkningen i løpet av behandlingsperioden i høyeste dose var 34 % mindre enn kontrollen (83.2 g for høy dose og 125, 4 g for kontrollen). Effekter på foster: ostervekt var statistisk signifikant redusert ved høyeste dose (4,79 g ved høyeste dose og 5,14 g i kontrollen, -6 %). Gravid uterinvekt var tilsvarende redusert (-10 %) ved høyeste dose sammenlignet med kontroll. Det ble sett en økning i antall kull med foster som hadde bølgete ribbein (2 kull med et foster hver/22 kull i høy dose og 0 /25 kull i kontrollen), men dette var innefor historisk kontroll data. NAEL for mordyret ble satt til 2 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt. NAEL for foster ble satt til 2 mg/kg/dag basert på redusert fostervekt. (Munley, 1997) JW062 Doser på 0; 10; 100; 500; eller 1000 mg/kg kv/dag gitt oralt, med magesonde, til grupper av rotter (25 hunner/gruppe) mellom dag 7 og 21 av drektighetsperioden. unn: Effekter på mødrene: Dødeligheten var 16, 68 og 60 % ved henholdsvis 100, 500 og 1000 mg/kg/dag. En økning i kliniske symptomer ble sett ved 500 og 1000 mg/kg og omfattet farget pels, pelstap, generell svakhet og ukordinerte bevegelser. Det siste ble også sett ved 100 mg/kg/dag. ôrinntaket, kroppsvektsøkningen og kroppsvekten var redusert fra 100 mg/kg/dag. Effekter på foster: Antall levende foster/kull var redusert ved 100 mg/kg/dag. Antall kull ved 500 og 1000 mg/kg/dag var ikke tilstrekkelig for undersøkelser. NAEL for mor og foster ble satt til 10 mg/kg/dag (Munley, 1997) JW062 Dosenivåer på 0, 250, 500 eller 1000 mg/kg kv/dag ble gitt fra dag 7 til 28 av drektigheten. Tilført med sonde til 23 drektige kaniner/gruppe. ECD guideline 414/GLP. Resultater: Misfarget eller grønnaktig avføring ble sett hos 4 av 23 dyr i høy dose. Kroppsvektsøkning var redusert ved 1000 mg/kg/dag sammenlignet med kontrollen (221 g ved 1000 versus 305 g i kontrollen), men dette var ikke signifikant ved korrigering for gravid uterin. ostervekt var også redusert ved denne dosen (36,9 g ved 1000 mg/kg/dag versus 40,8 g i kontrollen). Det ble sett økt forekomst av foster med forsinket forbeining i brystbein ved 1000 mg/kg/dag. NAEL (mødre): 500 mg/kg kv/dag basert på redusert kroppsvektsøkning. NAEL(avkom): 500 mg/kg kv/dag basert på redusert fostervekt og økt forekomst av foster med forsinket forbeining i brystbein (Munley 1995l Sammendrag (reproduksjonstoksisitet og teratogenese): Reproduksjonstoksisitet: Reproduksjonen var ikke påvirket av stoffet, men det ble sett redusert kroppsvekt hos avkom under diing. Denne effekten ble imidlertid sett ved doser som ga redusert kroppsvekt og økt miltvekt hos foreldre. Teratogenese: Ved relativt høye doser ble det sett økt dødelighet hos rotte, men ikke hos kanin. Redusert fostervekt og økt forekomst av foster med forsinket forbeining ble sett ved doser som ga redusert kroppsvekt hos foreldre Nevrotoksisitet MP062 Enkle oral doser på 0, 25, 100 eller 200 mg/kg (hanner) og 0, 12, 50 eller 100 mg/kg (hunner) ble tilført, med mavesonde, til grupper av rotter (12 /kjønn/gruppe). Rottene ble observert fro en periode på to uker. Alle dyr ble benyttet for undersøkelser av B (unctional bservational Battery). unn:.en hunn døde ved høyeste dose ved dag 12. Kliniske symptomer sett hos hunner omfatter pelsetap i de to høyeste dosene og blekhet ved høyeste dose. Redusert kroppsvektsøkning i nest høyeste dosen ble sett hos hunner (51 % i forhold til kontrollen) for dagene 2-8, men ikke senere. Høydose-

27 Steward - indoksakarb Side 5-13 hunner tapte vekt mellom dag 2 og dag 8, men gikk opp i vekt mer enn kontroll fra dag 8 til 15. Hanner ved de to høyeste dosene hadde også redusert kroppsvektsøkning, men dette var ikke statistisk signifikant. Hanner ved høyeste dose hadde nedsatt styrke i forelabb ved dag 15, mens hunner ved høyeste dose hadde nedsatt motoriskaktivitet ved dag 1 og 8, men ikke ved dag 15. Det ble ikke sett noen systemiske effekter eller endring i atferd ved laveste dose verken hos hanner eller hos hunner. NAEL ble satt til 12 mg/kg for hunner og 25 mg/kg for hanner. (Malley, 1997) Spesielle forsøk Det er foreslått en virkningsmekanisme som tar utgangspunkt i metabolitten P0036 som var dominerende i røde blodlegemer. Mekanismen er som vist i figuren nedenfor og tar utgangspunkt i oksidering av P0036 via P450 med dannelse av N-hydroxy-4- trifluoromethoxyanilin. Arylaminer er kjent for å gi oksidative effekter på hemoglobin som fører til hemolystisk anemi. NH 2 CYP P450 M HNH Phenylhydroxylamine P0036 N HNH Erythrocyte Hb 3+ Hb 2+ Produksjonsarbeideres helse ørstehjelp ved Humane data Ingen effekt rapportert. orgiftning Det er rapportert om et forgiftningstilfelle/selvmordsforsøk i et indisk medisinsk tidskrift der en 48 år gammel mann drakk fra et preparat inneholdende indoksakarb. Symptomene tydet opprinnelig på organofosfatforgifting og personen fikk atropin. Pasienten ble ikke bedre. Da blodfargen var blå/brun ble blodet analysert og det ble påvist methemoglobin (33.4%). Pasienten fikk metylenblå samt vitamin C/dexrose løsning (NADP/NADPH kilde) og ble bedre etter dette.

28 Steward - indoksakarb Side Klassifisering og merking Indoksakarb er ikke oppført i Stofflisten. Det foreslås følgende klassifiseringen: Helseskadelig; R20/21 arlig ved innånding og svelging. R48 arlig: alvorlig skade ved lengre tids påvirkning. Xi; R43 Kan gi allergi ved hudkontakt ADI Nasjonale normer I EU er ADI satt til 0,006 mg/kg kv/dag basert på 90 dagers og 2 års forsøk med rotte der NAEL ble satt til 0,6 mg/kg kv/dag. En usikkerhetsfaktor på 100 ble benyttet. USEPA benyttet 2-års forøket på rotte og fastsatte NAEL til 2 mg/kg/dag og med U på 100 ble ADI satt til 0,02 mg/kg kv/dag. SCP mener at en helhetsvurdering av kortidsog landtidsforsøk tilsier at 40 ppm er NAEL. Dette er i tråd med USEPAs valg av NAEL. JMPR har ikke vurdert indoksakarb EUs valg av ADI basert på NAEL på 0,6 mg/kg/dag er et konservativt valg hvis man ser det i forholt til SCP uttalelse (vedlegg T1) og USEPAs vurdering. Det er imidlertid ikke utført kronisk forsøk med MP062 som er noe mer giftig enn JW062. Det vil derfor være mer riktig å benytte NAEL på 0,6 mg/kg/dag for å dekke usikkerheten som er knyttet til dette. Et slikt valg vil også beskytte grupper som lett kan få hemolystisk anemi (eks. personer som mangler enzymet glukose 6-fosfatdeyhydrogenase) AEL I EU er AEL satt til 0,004 mg/kg kv/dag. Dette er basert på 90 dagers forsøk på rotte der NAEL ble satt til 0, 6 mg/kg kv/dag med en usikkerhetsfaktor på 100. Det er korrigert for oral absorpsjon på 60 %: ARfD I EU ble ARfD opprinnelig satt på grunnlag av teratologiforsøk med en NAEL på 2 mg/kg/dag basert på redusert fostervekt og U på 100. Dette ga en ARfD på 0,02 mg/kg kv. Denne verdien er problematisk med hensyn til rester i mat da anbefalte MRL ga overskridelser i noen kulturer. Ved diskusjon i SCP ble det imidlertid påpekt at effekter på foster er relevante for fastsettelse av ARfD kun når stoffet gir direkte effekter på foster. Dette var ikke helt tilfelle med indolsakarb da stoffet ga nedsatt fostervekt ved doser som påvirket moren. SCP anbefalte å benytte akutt nevrotoksforsøket i rotte med en NAEL på 12 mg/kg kv. og U = 100. Dette ga en ARfD på 0,12 mg/kg k.v. ECDs retningslinjer for fastsettelse av ARfD har nylig blitt sendt på høring. Her er det foreslått å ikke benytte teratologiforsøk som grunnlag for ARfD når effekter på foster skyldes stoffets påvirkning av mor: Det er uklart om nedsatt fostervekt er sekundær til nedsatt morsvekt eller om dette var en direkte effekt av stoffet. I sin vurdering mener USEPA at nedsatt fostervekt kan være forårsaket av akutt eksponering av foster. USEPA har fastsatt to ARfDer, en for kvinner i fruktbaralder basert på teratologiforsøk i rotte med NAEL på 2 mg/ kg kv, og en for resten av befolkningen basert på nevrotoksforsøk med NAEL på 12 mg/kg kv. 5.2 Metabolitter Metabolitten JT333 er testet og funnet mer toksisk enn modersubstansen. LD50 i rotte for denne metabolitten var 52 mg/kg kv for hanner og 39 mg/kg kv for hunner. I 28 dagers forsøk i rotte ble de sett kliniske symptomer ved veldig lave doser (ca 0,1 mg/kg/dag). Denne metabolitten er mest sannsynlig ansvarlig for økt dødelighet som ble sett en rekke forsøk. Metabolitten KG 433 er også vist å være mer toksisk enn morsubstansen. LD50 for hannroter var > 5000 mg/kg kv mens LD 50 for hunner var på 174 mg/kg kv. 5.3 ormuleringsstoffer Preparatet inneholder ingen andre formuleringsstoffer over merkegrensen ifølge Stofflisten.

29 Steward - indoksakarb Side Steward Akutt oral Akutt toksisitet LD50 i rotter er 1867 mg/kg kv for hanner og 687 mg/kg k.v for hunner ((Xn; R22). Kliniske symptomer omfattet ataksi, spasmer, tremor, utmattelse og bleke ekstremiteter (Kern, 1997). Akutt dermal LD50 i rotte var > 2000 mg/kg kv. (Kern, 1997).. Akutt inhalasjon LC50, 4 timer og kun nese eksponering var i rotte er > 5,6 mg/l luft. MMAD var på 2,8 μm og ca 55 % av partiklene var under 3 μm. (Sarver, 1997). Sammendrag (akutt toksisitet): Steward er farlig ved svelging, derimot er det lite farlig ved innånding og hudkontakt (Innfrir kravene til merking med Xn; R22). Hudirritasjon Øyeirritasjon Allergi Irritasjon/allergi Gjennomsnittlig hudirritasjonsindeks (24, 48 og 72 timer) var 1,39 for erytem og 0,55 for ødem. (Kern, 1997). Gjennomsnittlig øyeirritasjonsindeks var 0,28 for uklarheter i hornhinnen, 0,11 for skader i regnbuehinnen, 0,84 for ødem i bindehinnen og 1,28 for rødhet i bindehinnen. ppgi evt. avvik fra ECD 405. (Kern, 1997) Preparatet er ikke vist allergifremkallende i en maksimeringstest i marsvin i (Godin, 1997). Sammendrag (irritasjon/allergi): Steward er svak hud- og øyeirriterende, men er ikke vist å være allergifremkallende ved hudkontakt Klassifisering og merking Preparatet Steward klassifiseres som Xn; Helseskadelig, R22 arlig ved svelging. R48/22 arlig: alvorlig skade ved lengre tids påvirkning ved svelging. Det er tatt hensyn til klassifiseringen av virksomt stoff, formuleringsstoffer, og forsøkene på preparatet. Dermal absorpsjon in vitro, rotte og menneske Dermal absorpsjon Det ble brukt splitt-thickness -hudmembraner fra rotte og menneskehud. 2 doser. Lav dose (13,3 ug/cm2) tilsvarte bruksløsningen (1,33 g/liter), mens høy dose (5 ug/cm2) var konsentrat av Steward. Løsningen ble applisert på 10 cm2 hudmembran. Eksponeringen varte i 6 timer. Resultatene er vist i tabellene under. Absorpsjon av fortynnet Steward in vitro gjennom menneske- og rotte hud. Rotte Menneske 0 timer etter eksponering 18 timer etter eksponering 0 timer etter eksponering 18 timer etter eksponering Reseptor væske 2,9 ± 2,5 8,1 ± 2,4 0,38 a 0,45 ± 0,15 Tape-skrapet hud 13 ± 4.7 7,1 ± 10 0,27 ± ,42 ± 0,29 Potensielt absorbert dose 16 ± 5,3 15 ± 8,6 0,36 ± 0,22 0,87 ± 0,40 Ikke absorbert dose b 79 ± 6,3 79 ± ± 6,4 90 ± 2,0 Totalt gjenfunnet 94 ± 3,0 94 ± 2,7 90 ± 6,2 91 ± 1,7 a: kun en prøve I denne gruppen b: Inkludert mengde i hudvask, tape og donorkammer

30 Steward - indoksakarb Side 5-16 Potensielt absorbert dose var 17 ganger høyere i rotte (15 %) enn menneskets hud (0,9 %). Absorpsjon av konsentrert Steward in vitro gjennom menneske- og rotte hud Rotte Menneske 0 timer etter eksponering 18 timer etter eksponering 0 timer etter eksponering 18 timer etter eksponering Reseptor væske 0.09 ± a 0.30 ± 0.12 Under Under deteksjonsgrensen deteksjonsgrensen Tape-skrapet hud 0.30 ± ± ± ± 0.07 Potensielt absorbert dose 0.32 ± ± ± ± 0.07 Ikke absorbert dose b 103 ± ± ± ± 2.7 Totalt gjenfunnet 103 ± ± ± ± 2.7 a: kun en prøve I denne gruppen b: Inkludert mengde i hudvask, tape og donor kammer! Potensielt absorbert dose var 4,8 ganger høyere i rotte (0,38 %) enn menneskets hud (0,08 %) Dermal absorpsjon in vivo, rotte To doser, hvorav den høyeste var rent preparat Steward, mens den andre var en fortynning av preparatet som tilsvarte en bruksløsning (1,33 g/l). Radioaktiv merking. Det var 4 hannrotter/dose/tidspunkt. Rottene ble eksponert i 6 timer for stoffet. Deretter ble huden vasket med såpe og vann. Gruppene ble avlivet ved 0 og 162 timer etter eksponeringstopp. Blodprøver ble tatt opptil 48 timer etter tilførsel og urin og avføring ble samlet opp til 162 etter eksponeringsstopp. Hår, hornlaget og resterende hud ble undersøkt for rester av teststoff. % av applisert dose ortynnet Konsentrert 0h 162h 0h 162h Absorbert* 0,08 ± ,8 ± 1.4 0,19 ± ,87 ± 0.75 Potensielt absorbert Tape-strippet hud 0,86 ± ,16 ± ,23 ± ,02 ± 0.01 Tape 14 ± ± Totalt absorbert dose 7,9 5,0 3,6 0,89 Ikke absorbert Totalt gjenfunnet 99 ± ± ± ± 1.8 *Utskillelse i urin, vask av bur, utskilt i avføring, rester i blod og kropp, rester i hud på applikasjonsstedet (ikke hornlaget) ** rester etter vask av hud, stoff på dekke og fester over applikasjonsstedet. Totalt absorbert dose ved 162 timer var høyere enn summen av mengde absorbert og mengde i strippet hud ved 0 timer. Dette betyr at mengde i tape bør sees på som potensielt absorbert. Det antas imidlertid at omtrent 50 % av mengde i tape er potentielt absorbert i det utskillelse i urinen nådde en topp ved 60 timer og gikk ned etter dette. Basert på dette ble det beregnet en absorpsjon på 7,9 % for fortynnet og 3,6 % for konsentrert. Ved 162 timer var mengde absorbert på 5 og 0,89 % for henholdsvis fortynnet og konsentrert preparat.

31 Steward - indoksakarb Side 5-17 Sammendrag (dermal absorpsjon): Basert på resultatene ovenfor blir dermal absorpsjon beregnet slik: or fortynningen: 5.0 x (0.87 / 15) = 0.3% or konsentrat: 0.89 x (0.08 / 0.38) = 0.2 % 5.5 Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur Eksponering ved bruk NAD for Steward er satt til 25 g/daa (basert på sprøyting i frukt). I EU ble det utført eksponeringsbergning med tilsvarende dosering som NAD eller høyre (opp til 300 g/ha) og resultatene er presentert i tabellen nedenfor: Modell Systemisk eksponering * (mg a.s./dag) % systemisk AEL (AEL = mg/kg/dag ) rukt UK 75 Innånding 0.03 Dermalt 0.04 Totalt DE-GM Innånding 0.02 Dermalt 0.04 Totalt Tomater, veksthus Nederlands modell Innånding 0.05 Dermalt 0.03 Totalt Grønnskaer, friland UK 75 Innånding 0.01 Dermalt 0.02 Totalt DE-GM Innånding <0.01 Dermalt 0.01 Total *elles parametre for alle modellene: Dermal absorpsjon på 0,2 % for konsentrert prepratet og 0,3 % for fortynningen. Modellenes standard areal ble benyttet ved beregning av eksponering. Beregnet eksponering varierer fra 0,01 til 0,08 mg/dag uten bruk av verneutstyr, dvs. ingen overskridelse av foreslått AEL i noen av modellene. Eksponering ved opphold i og/eller arbeid med sprøytet kultur: Det er også utført eksponeringsberegning ved arbeid med sprøytet kultur som vist i tabellen:

32 Steward - indoksakarb Side 5-18 Systemisk eksponering (mg a.s./dag ) % systemisk AEL (AEL = mg/kg kv) Re-entry, frukt Innånding Dermalt 0.08 Totalt Re-entry tomater i veksthus Innånding 0.03 Dermalt <0.01 Totalt Konklusjon: Det er utført eksponeringsberegninger for å vurdere eksponeringen ved bruk av preparatet Steward ved bruk på friland og i veksthus. Beregnet eksponering for preparatet overskrider ikke foreslått AEL for indoksakarb selv uten bruk av verneutstyr. Bergegningen av eksponeringen ved arbeid med behandlet kultur viser også eksponering under AEL selv uten bruk av verneutstyr. Verneutstyr vil imidlertid anbefales på grunn av merking av preparatet som helseskadelig.

33 Steward - indoksakarb Side Rester i produkter til mat eller fôr Er ikke tatt med i denne rapporten.

34 Steward - indoksakarb Side Skjebne i miljøet Vurderingen er basert på EU DAR (Ø1) samt dokumentasjon fra tilvirker. Anbefalt dosering medfører en tilførsel til miljøet på 5,1-7,5 g v.s./daa i frukt og 3,75 g v.s./daa i grønnsaker på friland. Antall behandlinger: 4 i frukt og 3 i grønnsaker. Behandlingen skjer ved angrep og med 8-14 dagers mellomrom. Indoksakarb (DPX-KN128) er en enantiomer som sammen med IN-KN127 utgjør det enantiomere paret i de to blandingene DPX-JVV062 (50 % DPX-KN % 1N- KN127) og DPX-MP062 (75 % DPX-KN % IN-KN127). Indoksakarb (DPX- KN128) er den aktive enantiomeren. DPX-MP062 er den tekniske formen av virksomt stoff i Steward som inneholder 300 g indoksakarb (DPX-KN128) og 100 g KN127. Det er utført studier med både DPX-JW062 og DPX-MP062, men det er levert bekreftelser på at for eksempel nedbrytningsveier og -hastigheter er de samme og at resultatene således kan brukes om hverandre. 7.1 Indoksakarb Nedbrytning i jord Cl Indoxacarb CH 3 Cl Cl H 3 C Na+ - N N N CH 3 IN-KT413 N N IN-MP819 H N Cl IN-JT333 N N N CH 3 N N Cl IN-JU873 Cl N H CH 3 IN-ML438 CH 3 H H N N N N H N N H Cl IN-KG433 CH 3 H H N N N CH3 H 3 C N H IN-KB687 IN-MK638 H 2 N N H HN N H IN-MK643 Indanone-Labeled ragments Trifluoromethoxyphenyl-Labeled ragments C 2 + Bound Residues ig. 7.1: Antatt nedbrytningsvei for indoksakarb i jord under aerobe forhold.

35 Steward - indoksakarb Side 7-2 Nedbrytningsveier Laboratoriestudier under aerobe forhold viser at nedbrytningen av indoksakarb er komplisert og primært skjer via tre ulike veier (ig. 7.1), 1) demetylering som følges av en N-dekarboksylering som danner metabolitten IN-JT333 (maks 17 % av tilsatt radioaktivt merket indoksakarb/applied Radioactivity, AR)), 2) esterhydrolyse som danner metabolitten IN-KT413 (maks 18 % av AR) og 3) åpning av oksadiazinringen slik at metabolitten IN-KG433 (maks 40 % av AR) dannes. Disse primærmetabolittene brytes videre ned til en rekke andre metabolitter. IN-JT333 går over til metabolitten IN-JU873 (maks 13 % av AR) via en åpning av oksadiazinringen. Ved de-esterifisering, dekarboksylering og en ringdannelse omdannes IN-JU873 videre til IN-ML438 (maks 10 % av AR). Videre kan både IN- JU873 og IN-ML438 omdannes til IN-MK643 (maks 12 % av AR) og IN-MK638 (maks 28 % av AR). IN-KG433 dekarboksyleres til IN-JU873 og ved kløyving av ureabroen til IN-KB687 (maks 7 % av AR). IN-KT413 omdannes til IN-MP819 (maks 2 % av AR) som i sin tur også omdannes til IN-ML438. Nedbrytningen til C 2 er langt langsommere enn primærnedbrytningen til metabolitter. C 2 og bundne rester kom maksimalt opp i hhv. 36 og 75 % av AR. Mineralisering og bundne rester er signifikante nedbrytningsprosesser for indoksabarb (Ø1). Under anaerobe forhold i jord var IN-JT333 hovedmetabolitt med maksimum på 28 % av AR. Videre analyser viste at flere forbindelser eluderte samtidig med IN-JT333 ut av kolonnen, noe som indikerer at mengdene av denne metabolitten ble overestimert. I fotolysestudier ble metabolitten IN-KB687 (maks 22 % av AR) dannet ved at amidbindingen i indoksakarb ble kuttet. Aerobe forhold Primærnedbrytingen av indoksakarb er middels til høy med DT50: 4-21 dager (S, geometrisk snitt: 8 dager, n=5). DT90: dager (geometrisk snitt: 27 dager, n=5). mdanningen til C 2 ligger på % i løpet av 90 dager og vel 30 % etter ett år. Bundne rester utgjør mellom 39 og 52 % etter ca 90 dager. lere av jordtypene som er benyttet i nedbrytningsforsøkene av indoksakarb inneholder svært lite organisk C. (Nambsheim silt og Tama silt, 0,8 % org. C) sammenlignet med landbruksjord i Norge. Ut fra resultatene er det vanskelig å se at dette har påvirket resultatene i disse jordtypene. Ved 10 C er primærnedbrytningen middels med DT50: 30 dager, DT90: 100 dager. Metabolitter I nedbrytningsstudiene av metabolittene er det brukt en jordtype som inneholder < 1 % organisk C.Dette er langt lavere enn det som er vanlig i norsk landbruksjord. Dette gjelder jordtypene Hidalgo sandy clay som har et innhold av organisk C på mellom 0,3 og 0,5 %. Dette ser likevel ikke ut til å ha påvirket nedbrytningen siden denne ligger i samme område som for jordtyper med høyere innhold av organisk C. IN-KG433 Nedbrytningen av IN-KG433, som må regnes som hovedmetabolitt i jord, er middels med DT50: 1,9-3,3 dager (S, geometrisk snitt: 2,6 dager, n=5). DT90: 6,3-11 dager. mdanningen til C 2 ligger på 35 % etter 90 dager og % i løpet av 59 dager. Bundne rester utgjør 38 % etter 90 dager og 33 og 39 % etter 59 dager. Det er utført egne nedbrytningsstudier med denne metabolitten. IN-MK638 Nedbrytningen av IN-MK638 er middels til høy med DT50: 5-18 dager (S, geometrisk snitt: 9,8 dager, n=5). DT90: dager. mdanningen til C 2 ligger på

36 Steward - indoksakarb Side % i løpet av 91 dager. Bundne rester utgjør mellom 5 og 7 % etter 91 dager. IN-JT333 Nedbrytningen av IN-JT333 er middels med DT50: dager (S, geometrisk snitt: 17 dager, n=6). DT90: dager. Ved 10 C er DT50 og DT90 estimert til hhv. 20 og 67 dager. Beregningen av halveringstid er basert på data fra studier med morstoffet. Det er ikke utført egne nedbrytningsstudier for denne metabolitten. IN-JU873 Nedbrytningen av IN-JU873 er middels med DT50: dager (S, geometrisk snitt: 35,8 dager, n=5). DT90: dager. mdanningen til C 2 ligger på % i løpet av 91 dager. Bundne rester utgjør mellom 221 og 34 % etter 91 dager. IN-MK643 Nedbrytningen av IN-MK643 er lav til moderat med DT50: dager (S, geometrisk snitt: 221 dager, n=5). DT90: dager. Halveringstidene er ekstrapolert utover studiets varighet og den mikrobielle aktiviteten i flere av jordtypene er betydelig redusert ved forsøkets slutt sammenlignet med aktiviteten ved start. Ut fra resultatene er det vanskelig å si om dette har påvirket nedbrytningen i særlig grad. mdanningen til C 2 ligger på 2-31 % i løpet av 90 dager. Bundne rester utgjør mellom 2 og 11 % etter 90 dager. Det er utført egne nedbrytningsstudier på denne metabolitten. IN-ML438 Nedbrytningen av IN-ML438 er moderat til middels med DT50: dager (S, geometrisk snitt: 44 dager, n=3). DT90: dager. Beregningen av halveringstid er også her kun basert på data fra studier med morstoffet. Det er ikke utført egne nedbrytningsstudier for denne metabolitten. IN-K413 Nedbrytningen av IN-K413 er middels med DT50: 0,7-4,2 dager (S, geometrisk snitt: 1,9 dager, n=3). DT90: 2-14 dager. mdanningen til C 2 ligger på 2,1 % i løpet av 35 dager i den jordtypen der forsøket har gått lengst. Bundne rester ligger på 22 % etter 35 dager i samme jordtype. I de andre jordtypene ble forsøket avsluttet etter hhv. 28 og 7 dager.

37 Steward - indoksakarb Side 7-4 Tabell 7.1: versikt over nedbrytningen av indoksakarb i jord. Nambsheim, Speyer, sandy Nambsheim, silt Chino, Tama silt Tama silt Speyer 2.2, y Tama silt silt sand Testsubstans DPX-MP062 DPX-JW062 DPX-MP062 DPX-MP062 DPX-JW062 Aerob/anaerob/ steril Aerob Aerob Aerob Aerob Anaerob (vann/sediment) Temp. ( C) ± 2 20 ± 2 20 ± 2 Varighet (dager) Sand (%) ,2 12,4-78,6 9,6 Silt (%) 55,6 17,6 55, , ,3 66 Leire (%) 12,4 6,4 12,4 10,8 22,8 20,8 6,2 24,4 ph 7,7 5,9 7,7 8,2 6,3 6,2 5,5 5,2-8,4 (ikke stabil) rg. C. (%) 0,8 1,9 0,8 0,8 1,5 1,5 2,8 1,4 MWHC (g/100 39,8 % ved 0 49 % ved 0 bar 39,8 % ved 0 bar 43 % ved 0 bar 26,5 % ved 1/3 bar 22,6 % ved 1/3 bar 19,9 % ved 1/3 bar 23 % ved 1/3 bar g jord) bar % av MWHC (av vanninnholdet ved 0 bar) Jorda ble mettet/oversvømt Mikrobiell biomasse (cfu/g jord, mg C/g jord) Start: 9,7x10 6 cfu iv /g jord Slutt: 5,3x10 6 cfu/g jord Start: 5,5x10 6 cfu iv /g jord Slutt: 3x10 6 cfu/g jord Start: 9,7x10 6 cfu iv /g jord Slutt: 5,3x10 6 cfu/g jord Start: 1,8x10 7 cfu iv /g jord Slutt: 2,0x10 7 cfu/g jord Ikke bestemt Start: cfu iv /g jord Slutt: cfu/g jord Start: 705,2 mg C/kg jord Slutt: 323,6 mg C/kg jord v Start: 10 4 cfu/g jord Slutt:? DT50, dager DT90, dager C 2 (%) e. 100 d. Bundne rester (%) e. 100 d. Metab. maks > 5 % (uavhengig av radioaktiv merking) 30 (S, eksp.) vi 100 (S, eksp.) vi Maks 28,6 e. 120 d. IN-JT333: 9,9 % e. 62. d. IN-JU873: 5,5 % e. 24 d. IN-KG433: 39,7 % e 62 d. IN-MK638: 28,1 % e. 90 d. 21 (S, eksp.) vi 70 (S, eksp.) vi 10,1 (S, eksp.) vi 34 (S, eksp.) vi >120 vii 2,5 (ikke lineær S) ii 20 C: 3,7 1,3 (MC) ii 20 C: 1,9-8,5 (ikke lineær S) ii 20 C: 12,3 21,9 (MC) ii Ikke bestemt 12,5 % e. ca. 90 d. (maks 35,7 % e. 365 d.) Maks 44,3 e. 90 d. Maks 49,6 e. 90 d. IN-JT333: 11,2 % e. 14. d. IN-ML438: 9,7 % e. 24 d. IN-JU873: 5,1 % e. 7 d. IN-JT333: 9,8 % e. 14. d. IN-ML438: 5,6 % e. 90 d. IN-JU873: 12,9 % e. 30 d. IN-KG433: 27,8 % e 14 d. Maks 7,7 e. 62 d. IN-MK643: 12 % e. 10 d. 52,1 % e. ca. 90 d. (maks 47,7 e. ca. 270 d.) iii IN-JT333: 16,7 % e. 3 d. IN-ML438: 7,6 % e. 3 d. IN-JU873: 7,5 % e. 3 d. IN-KG433: 16,9 % e 3 d. IN-ML437-H: 8,3 % e. 6 (ikke lineær S) vi 5,2 (MC) vi 7,2 (S, eksp.) vi Vann: 8,5 Hele systemet: 151 vi (S, eksp.) vi - 25 % e. ca 90 d. (maks 33 % e. 365 d.) Maks 41 % e. ca 90 d. IN-JT333: 15 % e. 7 d. IN-KG433: 21 % e. 7 d. IN-JU873: 8 % e. 21 d. 14,5 e. 90 d. (maks 22,6 e. 220 d.) 38,8 e. 90 d. (maks 66,1 e. 365 d.) IN-KT413: 18,4 % e. 3 d. IN-KG433: 8,6 % e. 7 d. IN-ML438: 9,1 % e. 162 d. IN-JT333: 14,3 % e. 7 d. 0,5 % e. 91 d. (maks 6 % e. 365 d.) 33 % e. 91 d. (maks 46,8 % e. 365 d.) iii IN-JT333: 26,9 % e. 151 d. i jordfasen. A1: 11,9 % e. 21 d. i jordfasen

38 Steward - indoksakarb Side 7-5 Nambsheim, Speyer, sandy Nambsheim, silt Chino, Tama silt Tama silt Speyer 2.2, y Tama silt silt sand Testsubstans DPX-MP062 DPX-JW062 DPX-MP062 DPX-MP062 DPX-JW062 IN-MK643: 9,2 % e. 3 d. IN-MK638: 5,4 % e. 24 d. IN-MK643: 9,5 % e. 30 d. 4 mnd. IN-KB687: 6,9 % e. 7 d. IN-MK638: 7 % e. 21 d. IN-MK643: 8,2 % e. 6 mnd. Referanse Rhodes, 1997 pprinnelig rapport: Rhodes, Revidert av Singles, 2002a i i Spare, 1997, revidert av Singles 2002b orsøket varte i 12 mnd, men en supplerende test på 4 mnd. ble også utført. ii Snittverdier av omregnede verdier fra originalstudiet og supplerende test. mregninger utført av RMS Nederland. iii Maksverdier i løpet av 12 mnd., uavhengig av merkingen av morstoffet. Mellor, 2003 pprinnelig rapport: Boucher 1997, Revidert av Smyser, 2002b iv cfu - colony forming units v Biomassen ble halvert, men er likevel innenfor intervallet mg C/kg jord, som er antatt relevant for europeiske landbruksjordtyper (Ø1). vi mregnet av RMS Nederland. vii orsøket med denne jordtypen var ikke av akseptabel kvalitet og resultatene er ikke brukt videre i risikovurderingen. Tabell 7.2: versikt over nedbrytning av metabolittene IN-KG433 og IN-MK643 i jord. Studiene er utført med metabolittene som testsubstans. Metabolitt [ 14 C]IN-KG433 [ 14 C]IN-MK643 Speyer 2.2, y sand Mattapex, silt Pesaro, silty clay Lleida, clay Hidalgo, sandy clay Speyer 2.2, sand Mattapex, Pesaro, clay Lleida, clay Aerob/anaerob/ Aerob Aerob steril Hidalgo, sandy clay Temp. ( C) Varighet Sand (%) 79,6 27,5 14,5 28,4 60, ,4 24,4 52 Silt (%) 13, ,8 17, ,6 39,6 24 Leire (%) 7,0 13,6 36,6 28,8 21, ph 5,5 6,8 7,6 7,6 7,5 6,2 6,0 8,1 7,9 7,8 rg. C. (%) 2,8 1,0 1,0 1,2 0,5 2,1 0,9 1,2 1,1 0,4 MWHC (g/100 g jord) 19,9 % ved 1/3 bar 29,3 % ved 1/3 bar 31,9 % ved 1/3 bar 28,7 % ved 1/3 bar 26,1 % ved 1/3 bar 12,2 % ved 1/3 bar 26,1 % ved 1/3 bar 30,0 % ved 1/3 bar 25,5 % ved 1/3 bar 27,1 % ved 1/3 bar % av MWHC Mikrobiell biomasse (mgc/kg) Start: 681 Slutt: 503 Start: 451 Slutt: 225 Start: 482 Slutt: 597 Start: 394 Slutt: 408 Start: 345 Slutt: 278 Start: 1010 Slutt: 545 Start: 498 Slutt: 92 Start: 559 Slutt: 304 Start: 787 Slutt: 584 Start: 258 Slutt: 98 DT50, dager 3,3 (S) 1,9 (S) 2,6 (S) 2,3 (S) 2,9 (S) DT90, dager 11 6,3 8,6 7,6 9, C 2 (%) e. 100 d 35 e. 90 d. 43 e. 59 d. 59 e. 59 d 41 e. 59 d 41 e. 59 d 2 e. 90 d. 20 e. 90 d. 31 e. 90 d. 29 e. 90 d. 28 e. 90 d.

39 Steward - indoksakarb Side 7-6 Metabolitt [ 14 C]IN-KG433 [ 14 C]IN-MK643 Speyer 2.2, y sand Mattapex, silt Pesaro, silty clay Lleida, clay Hidalgo, sandy clay Speyer 2.2, sand Mattapex, Pesaro, clay Lleida, clay Hidalgo, sandy clay Bundne rester 38e. 90 d. 33 e. 59 d. 35 e. 59 d 39 e. 59 d 33 e. 59 d 11 e. 90 d. 3 e. 90 d. 3 e. 90 d. 2 e. 90 d. 5 e. 90 d. (%) e. 100 d Referanse Aikens, 2002 Caldwell, 2002 Tabell 7.2 forts.: versikt over nedbrytning av metabolittene IN-MK638 og IN-JU873 i jord. Studiene er utført med metabolittene som testsubstans. Metabolitt [ 14 C]IN-MK638 [ 14 C]IN-JU873 Jordtype Hidalgo, Sandy clay Lleida, Clay Mattapex, Loam Pesaro, Silty clay Speyer 2.2, Loamy sand Speyer 2.2, y sand Mattapex, silt Pesaro, silty clay Lleida, clay Hidalgo, sandy clay Aerob/anaerob/steril Aerob Aerob Temp. ( C) 20 ± 2 20 ± 2 Varighet 91 dager 120 dager Sand (%) 58 25,6 32,0 19,6 87,6 79,6 27,5 14,5 28,4 60,8 Silt (%) 16,0 37, ,2 7,2 13, ,9 42,8 17,7 Leire (%) 26,0 37,2 22,0 37,2 5,2 7,0 13,6 36,6 28,8 21,5 ph 7,7 7,2 6 7,2 5,8 5,5 6,8 7,6 7,6 7,5 rg. C. (%) 0,3 1,1 1,5 1,4 2 2,8 1,0 1,0 1,2 0,5 MWHC (g/100 g jord) 30 % (1/3 bar) 25,6 % (1/3 bar) 31,4 % (1/3 bar) 32,3 % (1/3 bar) 17,2 % (1/3 bar) 19,9 % (1/3 bar) 29,3 % (1/3 bar) 31,9 % (1/3 bar) % av MWHC Mikrobiell biomasse Start: Start: Start: Start: Start: Start: Start: Start: 5,1x10 6 cfu/g 2,1x10 7 cfu/g 1,2x10 7 cfu/g 2,2x10 7 cfu/g 1,5x10 7 cfu/g 787,6 mgc/kg 411,2 mgc/kg 354,4 mgc/kg Slutt: Slutt: Slutt: Slutt: Slutt: Slutt: Slutt: Slutt: 5x10 6 cfu/g 4,2x10 7 cfu/g 8,6x10 6 cfu/g 3,4x10 7 cfu/g 1,4x10 7 cfu/g 512 mgc/kg 240,4 mgc/kg 519,6 mgc/kg 28,7 % (1/3 bar) 26,1 % (1/3 bar) Start: 359,2 mgc/kg Slutt: 552 mgc/kg Start: 229,2 mgc/kg Slutt: 241,6 mgc/kg DT50, dager 10,8 (S) 6,1 (S) 17,6 (S) 5,1 (S) 15,4 (S) 50 (S) 45 (S) 18 (S) 34 (S) 43 (S) DT90, dager C 2 (%) 94,7 e. 91 d. 92,2 e. 60 d. 72,5 e. 91 d. 90,5 e. 60 d. 90,6 e. 91 d. 16,3 e 91 d. 36,5 e. 91 d. 44,2 e. 91 d. 20,7 e. 91 d. 28,7 e. 91 d. e. 100 d Bundne rester (%) 5,1 e 91 d. 5,5 e 60 d. 6,5 e 91 d. 3,1 e. 60 d. 5,6 e. 91 d. 28,9 e 91 d. 22,8 e. 91 d. 34 e. 91 d. 32 e. 91 d. 22,4 e. 91 d. e. 100 d Referanse Hatzenbeler, 2002a Mellor, 2003

40 Steward - indoksakarb Side 7-7 Tabell 7.2. forts.: versikt over nedbrytning av metabolitten IN-K413 i jord. Studien er utført med metabolitten som testsubstans. Metabolitt [ 14 C]IN-K 413 Jordtype Hidalgo, sandy clay Lleida, clay Mattpax, silt Aerob/anaerob/ste Aerob ril Temp. ( C) 20 ± 2 Varighet 35 dager 28 dager 7 dager Sand (%) Silt (%) Leire (%) ph 7,9 7,6 6,1 rg. C. (%) 0,5 1,1 2,2 MWHC (g/100 g 28,6 25,8 36,9 jord) % av MWHC Mikrobiell biomasse Start: 8,3x10 6 Slutt: 1,3x10 7 Start: 4,8x10 7 Slutt: 1,5x10 7 Start: 9,2x10 6 Slutt: 1,1x10 7 DT50, dager 4,2 (S) 2,4 (S) 0,7 (S) DT90, dager ,3 C 2 (%) 2,1 e. 35 d. 1,2 e. 28 d. 2,1 e. 7 d. e. 100 d Bundne rester (%) 22,3 28,5 54,3 e. 7 d. e. 100 d e. 35 d. e. 28 d. Referanse Lentz, 2003 Tabell 7.3: versikt over utvalgte DT50-verdier for metabolittene IN-JT333 og IN-ML438. Beregningene, som er utført av tilvirker (Russell, 2004), er basert på resultater fra studier med virksomt stoff. orbindelse Referanse DT 50 (dager) DT 90 (dager) IN-JT333 Mellor, IN-JT333 Spare 1997, rev. Singles, b IN-JT333 Singles, 2002a. Revisjon av Rhodes, mnd IN-JT333 Singles, 2002a. Revisjon av Rhodes, mnd IN-JT333 Rhodes, Speyer IN-JT333 Rhodes, Nambsheim 20 o C IN-JT333 Rhodes, Nambsheim 10 o C IN-ML438 Singles, 2002a. Revisjon av Rhodes, mnd. IN-ML438 Singles, 2002a. Revisjon av Rhodes, mnd. IN-ML438 Rhodes, Speyer Anaerobe forhold Primærnedbrytingen er moderat i et anaerobt vann/sedimentforsøk, DT50 system : 151 dager. Halveringstiden for forsvinningen fra vannfasen er 8,5 dager. Etter 91 dager var mineraliseringen på 0,5 % mens bundne rester lå på 33 % av tilsatt radioaktivitet. Metabolittene IN-JT333 kom maksimalt opp i 27 % etter 151 dager. otolyse i jord eltforsøk otolyse ser ikke ut til å være en viktig nedbrytningsvei for indoksakarb sammenlignet med primærnedbrytningen i jord. otolytisk halveringstid ble bestemt til 50 dager etter 360 dagers kontinuerlig lyseksponering. Halveringstiden i mørkekontrollen ble bestemt til 68 dager. DT90 ble beregnet til 166 og 227 dager i hhv. lys og mørke. Viktigste metabolitt var IN-KB687 som kom opp I maksimalt 22 % av tilsatt radioaktivitet (Berg, 1997). Det er levert flere feltforsøk fra både Nord-Amerika og Europa, men kun de europeiske forsøkene vurderes nærmere. Jordtypene som er benyttet er relevante for norske forhold, men klimaet er til dels svært forskjellig fra norsk klima.

41 Steward - indoksakarb Side 7-8 Nedbrytningen er middels i de testede jordtypene med DT50 = dager (geometrisk snitt: 22,4 dager, n=3). DT90 = dager. Tabell 7.4: versikt over nedbrytning/forsvinning feltforsøk. Lokalitet Asti, Nord- Italia Nambsheim, Øst- Crumstadt, Tyskland rankrike Stoff/preparat og dosering DPX-MP WDG, 20 g DPX-KN128/daa Varighet (dager) Jordtype Clayey silt Clayey Sandy clay sandy Sand (%) 9,2 39,4 33,8 Silt (%) 62,3 37,5 27,1 Leire (%) 19,5 8,3 27,9 ph 7,6 7,8 7,7 rg. C (%) 1,7 1,6 1,7 Mikrobiell Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt biomasse (cfu/g jord, mg C/g jord) Gjennomsnittlig temp. ( C) i forsøksperioden Sum nedbør 194 iv 352,5 iv 260 iv (mm) i perioden DT50, dager 19 v 27 v 22 v DT90, dager Metabolitter > 5 % IN-JT333 og IN-KG433 ble påvist i alle jordtypene ned til 10 cm, men bare i en jordtype > LQ (0,01 mg/kg) Vurdert relevant? Nei Nei? Nei? Referanse Zietz og Rühl, 1999 i Denne jordtypen hadde vært oversvømt i lengre perioder før forsøket. ii Gjennomsnittlig jordtemperatur på 10 cm dyp. iii ørste orden eksponentiell kinetikk. iv Nedbør + vanning. v ørste orden, ikke-lineær kinetikk. Tabell 7.5: Metrologiske data fra Ås og Værnes. Basert på 30-årsnormalen for Årsbasis (snitt pr. mnd.) Sommerhalvår April- sept. Vinterhalvår kt. - mars Ås Temp. ( C) 5,3 11,8 (snitt) -1,2 (snitt) Nedbør (mm) 785 (65,4) Jordtemp. ( C) 7,2 2,2 12,3 10 cm (1995) Værnes Temp. ( C) 5,0 10,3-0,3 Nedbør (mm) 892 (74,3) Jordtemp. ( C) 10 cm (1995) 5,9 1,7 10,2 I DAR er også flere feltforsøk fra USA beskrevet (Vincent et al., 1997, Bonino et al., 1999, Smyser, 2002c, d), men disse er vurdert ikke å være relevante for norske/europeiske forhold. Et forsøk fra Canada (Van Natto, 2002, Bechter, 2000) er også beskrevet i DAR, men det er konkludert med at resultatene fra dette studiet ikke skal benyttes videre i EUs risikovurdering bl.a. pga av at den originale rapporten ikke er innlevert. Akkumuleringsstudier er ikke ansett som relevant pga den raske nedbrytningen og forsvinningen til indoksakarb i hhv. lab og felt. Halveringstider - oppsummering Halveringstidene er beregnet på flere ulike måter i DAR og de ulike DT50-verdiene for både virksomt stoff og metabolitter er presentert i tabellene nedenfor (Tabell 7.6 og 7.7). I tabellene kan man sammenligne verdier beregnet i de originale studiene, omregninger utført av RMS samt beregninger utført i hht. CUS guidance. Tabellene er hentet fra DAR. Generelt kan man si at det skiller lite mellom de ulike beregningsmetodene, men man ser at beregninger gjort i hht. CUS guidance gir noe høyere halveringstider til bruk i grunnvannsmodellering (normalisert til 20 C og p2), noe som skyldes at DT50- verdiene er basert på DT90-verdier beregnet vha MC-kinetikk som er omregnet til

42 Steward - indoksakarb Side 7-9 DT50 vha av en faktor 3,32. Dette er bare aktuelt i de tilfeller der MC gir best fit. DT50-verdier benyttet i PECsoil-beregningene i EU er oppsummert i Tabell 7.8 nedenfor. Tabell 7.6: Sammenligning av DT 50 verdier for DPX-MP062, IN-JT333 og IN-ML438. Studiene er utført med morstoff. DT 50 values (d) Compound Study Number riginal RMS recalc CUS recalc Comments S (r 2 ) a (r 2 ) b (χ 2 ) c DPX-MP062 DuPont-8516 (Mellor, 2003) 6.3 (0.811) 7.2 (0.89) 2.5 (5.2%) RMS calcd DT 50 for each radiolabel separately IN-JT333 DuPont (0.811) 3.8 (0.94) 18.0 (29.9%) CUS MC/S IN-ML438 DuPont-8516 Not calcd >365 (0.74) Not calcd IN-KT413 DuPont-8516 Not calcd 5.01 (0.95) Not calcd DPX-MP062 AMR (0.993) 6 (0.99) 6.0 (7.8%) CUS S/S (Singles, 2002a) IN-JT333 AMR (0.993) 9 (0.93) 19.2 (25.0%) DPX-JW062 AMR RV1 12 month (Singles, 2002) 2 (0.965) (20.1%) CUS S/S/S d IN-JT333 AMR RV1 12 month 12 (0.962) 12 (?) 11.6 (37.3%) RMS wants to exclude JT DT 50 IN-ML438 AMR RV1 12 month 26 (0.96) 37 (0.75) single 22.0 (66.4%) RMS calcd DT 50 using individual radiolabel radiolabels DPX-JW062 AMR RV1 4 3 (0.992) 2.8 (?) 0.53 (11.8%) CUS month (Singles, 2002) MC/S/S e IN-JT333 AMR RV1 4 8 (0.924) 8 (?) 14.8 (33.7%) month IN-ML438 AMR RV (0.919) No fit 63.9 (37.5%) month DPX-MP062 AMR Speyer 23 (0.73) 21(0.82) 11.5 (7.5%) CUS (Rhodes, 1997) MC/S/S IN-JT333 AMR Speyer 5 (0.90) 2.3 (0.91) 16.3 (56.4%) IN-ML438 AMR Speyer 15 (0.913) 46 (0.81) 59.1 (42.8%) DPX-MP062 AMR (0.92) 10.1 (0.94) 8.6 (12.2%) CUS MC/S f Nambsheim 20 o C IN-JT333 AMR (0.95) 12.4 (0.92) 22.3 (28.4%) Nambsheim 20 C DPX-MP062 AMR (0.95) 30 (0.96) 30.3 (9.8%) CUS S/S g Nambsheim 10 C IN-JT333 AMR (0.98) 16.9 (0.85) 20.0 (20.0%) Nambsheim 10 C a. Non-linear first order regression presented in submitted reports b. Recalculated by RMS using Berkley Madonna software package first order calculations c. Calculated according to draft CUS (2004) as described in DuPont-14984, with calculation of error by χ2 d. Parent and 2 metabolites, sequential fit. it for parent and metabolites was non-linear first order (S) e. Parent and 2 metabolites, sequential fit. Parent fit was first order multicompartment and metabolites was nonlinear first order f. Parent and 1 metabolites, sequential fit. it for parent was first order multicompartment and metabolite was nonlinear first order g. Parent and 1 metabolite, sequential fit. it for parent and metabolite was non-linear first-order

43 Steward - indoksakarb Side 7-10 Tabell 7.7: Sammenligning av DT 50 verdier for IN-KG433, IN-KT413, IN-MK643, IN-MK638 og IN-JU873 2 c DT 50 values (d) Compound Study Number riginal RMS recalc S (r 2 ) a (r 2 ) b CUS (χ ) Comments IN-KG433 DuPont-8117 Speyer 3 (0.878) 3.3 (0.88) 2.0 (5.3%) CUS MC d (Aikens, 2002) DuPont (0.974) 1.9 (0.97) 1.9 (12%) CUS S Mattapex DuPont-8117 Pesaro 3 (0.992) 2.6 (0.95) 3.1 (6.2%) CUS S DuPont-8117 Lleida 2 (0.978) 2.3 (0.98) 2.3 (10.8%) CUS S DuPont-8117 Hidalgo 3 (0.981) 2.9 (0.97) 2.9 (9.6%) CUS S IN-KT413 DuPont Hidalgo 5 (0.990) 4.2 (0.99) 4.8 (15.9%) CUS S (Lentz, 2003) DuPont Lleida 2 (0.986) 2.4 (0.98) 2.4 (7.9%) CUS S DuPont (0.994) 0.7 (0.99) 0.7 (7.6%) CUS S Mattapex IN-MK643 DuPont-9783 Speyer 327 (0.760) 326 (0.71) (3.7%) CUS S (Caldwell, 2002) DuPont (0.807) 302 (0.78) (3.5%) Mattapex DuPont Pesaro 193 (0.840) 194 (0.81) (4.7%) DuPont Lleida 218 (0.712) 217 (0.69) (6.1%) DuPont Hidalgo 128 (0.874) 128 (0.86) (5.9%) IN-MK638 DuPont Speyer 15 (0.994) 15.4 (0.99) 15.4 (4.0%) CUS S (Hatzenbeler, 2002) DuPont (0.994) 17.6 (0.99) 17.6 (3.8%) Mattapex DuPont Pesaro 5 (0.996) 5.1 (0.99) 5.1 (4.4%) DuPont Lleida 6 (0.998) 6.1 (0.99) 6.1 (2.5%) DuPont (0.996) 10.8 (0.99) 10.8 (3.7%) Hidalgo IN-JU873 DuPont Speyer 50 (0.959) 50 (0.94) 50.4 (7.0%) CUS S (Mellor, 2002) DuPont (0.895) 45 (0.86) 45.4 (11.9%) Mattapex DuPont Pesaro 18 (0.978) 18 (0.97) 17.8 (9.4%) DuPont Lleida 34 (0.907) 34 (0.88) 34.2 (13.5%) DuPont Hidalgo 43 (0.880) 43 (0.78) 42.7 (13.6%) a. Non-linear first order regression (S) presented in submitted reports, DuPont original calculation b. Recalculated by RMS using Berkley Madonna software package first order calculations c. Calculated according to draft CUS (2004) as described in DuPont-14984, with calculation of error by χ 2 d. irst order multicompartment regression Tabell 7.8: DT50-verdier korrigert til 20 C og p 2 benyttet i PECsoil-beregningene i EU Geomean of Corrected Compound DT 50 value (days) DPX-MP IN-JT IN-ML IN-KG IN-MK IN-MK IN-KT IN-JU

44 Steward - indoksakarb Side Sorpsjon og mobilitet Sorpsjon Sorpsjonen av indoksakarb er høy til meget høy i 4 undersøkte jordtyper, Kd: l/kg, Kf: l/kg og Koc: l/kg. I gjennomsnitt lå Kd på 46, Kf på 52 og Koc på 5125 l/kg. I gjennomsnitt lå 1/n på 0,81. Med så sterk binding er det vanskelig å si om enkeltfaktorer (ph, org C.) har større betydning for bindingen enn andre. En av jordtypene som er brukt i sorpsjonsstudiene av både morstoff og metabolitter, Myaka sand, har et veldig lavt innhold av organisk C sammenlignet med det som er vanlig i Norge, men resultatet er likevel tatt med i snittet siden det ikke skiller seg fra resultatene i de andre jordtypene. Det samme gjelder jordtypen Hidalgo sandy clay som er testet på flere av metabolittene. Metabolitter IN-JT333 Høy til meget høy sorpsjon av IN-JT333 i 4 undersøkte jordtyper, Kd: l/kg, og Koc: l/kg. I gjennomsnitt lå Kd på 150 og Koc på l/kg. 1/n ble ikke bestemt. Med så sterk binding er det vanskelig å si om enkeltfaktorer (ph, org C.) har større betydning for bindingen enn andre. IN-KT413 Moderat til høy sorpsjon av IN-KT413 i 4 undersøkte jordtyper, Kf: 1-10,3 l/kg, og Koc: l/kg. I gjennomsnitt lå Kf på 5,4 og Koc på 344 l/kg. I gjennomsnitt lå 1/n på 0,95. Innholdet av org C. ser ut til å ha betydning for bindingen, med sterkere sorpsjon ved høyere innhold av C. IN-MK643 Moderat til høy sorpsjon av IN-MK643 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 1,3-4,2 l/kg, og Koc: l/kg. I gjennomsnitt lå Kf på 2,8 og Koc på 240 l/kg. I gjennomsnitt lå 1/n på 0,81. Innholdet av org C. kan ha betydning for bindingen, med sterkere sorpsjon ved høyere innhold av C. IN-KG433 Moderat til høy sorpsjon av IN-KG433 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 1,2-8,7 l/kg, og Koc: l/kg. I gjennomsnitt lå Kf på 3,8 og Koc på 314 l/kg. I gjennomsnitt lå 1/n på 0,92. Innholdet av org C. ser ut til å ha betydning for bindingen av denne metabolitten, med sterkere sorpsjon ved høyere innhold av C. IN-JU873 Meget høy sorpsjon av IN-JU873 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: l/kg, og Koc: l/kg. I gjennomsnitt lå Kf på 210 og Koc på l/kg. I gjennomsnitt lå 1/n på 1,02. Når bindingen blir så sterk, er det vanskelig å se om enkeltfaktorer betyr mer enn andre. IN-MK638 Middels sorpsjon av IN-MK638 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 0,9-2,6 l/kg, og Koc: l/kg. I gjennomsnitt lå Kf på 1,5 og Koc på 151 l/kg. I gjennomsnitt lå 1/n på 0,84. Innholdet av org C. kan ha betydning for bindingen all den tid man ser at bindingen er sterkest i jordtypen med høyest innhold av organisk C og svakest i jordtypen med minst organisk C. IN-ML438 Denne metabolitten er beregnet til å ha meget høy sorpsjon i jord. Beregningene er gjort med basis i nedbrytningsstudier. Årsaken til dette er at metabolitten har vist seg vanskelig å syntetisere og man har derfor benyttet data fra nedbrytningsforsøk for å estimere hvordan denne metabolitten oppfører seg i jord. Koc skal være beregnet i henhold til ECD Guideline 121.

45 Steward - indoksakarb Side 7-12 Tabell 7.9: versikt over sorpsjon av indoksakarb samt metabolittene IN-JT333 og IN-KT413 i undersøkte jordtyper. Myaka, sand Donna, sandy clay Chino, Tama, silt Myaka, sand Donna, sandy clay Chino, Tama, silt Speyer 2.2, sand Mattapex, silt Lleida, clay Hidalgo, sandy clay Stoff 14 C-DPX-JW C-IN-JT C-IN-KT413 Sand (%) 91,6 47,2 40,8 9,6 91,6 47,2 40,8 9, Silt (%) 4,0 24,0 40,4 66,0 4,0 24,0 40,4 66, Leire (%) 4,4 28,8 18,8 24,4 4,4 28,8 18,8 24, ph 6,2 7,8 7,6 6,2 6,2 7,8 7,6 6,2 6,4 6,1 7,6 7,9 rg. C. (%) 0,6 0,8 1 1,4 0,6 0,8 1 1,4 1,7 2,2 1,2 0,5 Kf/Kd, l/kg 29 (Kd) 26 (Kd) 95 (Kd) 35 (Kd) 147 (Kd) 96 (Kd) 241 (Kd) 114 (Kd) 6,1 (Kf) 10,3 (Kf) 4,1 (Kf) 1,0 (Kf) (ads) 39 (Kf) 26 (Kf) 94 (Kf) 47 (Kf) Koc, l/kg (ads) /n (ads) 0,72 0,97 0,76 0, ,96 1,01 0,99 0,83 Kf/Kd, l/kg (des) Koc, l/kg (des) Referanse Priester et al., 1996* Walsh, 2003 * Skal iflg. DAR være revidert av Smyser, 2002d, men dette studiet har vi ikke funnet. Tabell 7.10: versikt over sorpsjon av indoksakarb-metabolittene IN-MK643, IN-KG433 og IN-ML438 i undersøkte jordtyper. Mattapex, Pesaro, Lleida, clay Speyer 2.2, Mattapex, Pesaro, Lleida, clay clay sandy clay Speyer 2.2, sand Hidalgo, sandy clay Hidalgo, sandy clay Beregnet fra nedbrytningsstudier * Stoff 14 C-IN-MK C-IN-KG433 IN-ML438 Sand (%) ,4 24, ,2 45,2 20,8 32,8 55,2 - Silt (%) 2,0 42,0 37,6 39,6 24,0 20,0 44,0 48,8 36,8 22,0 - Leire (%) 2,0 18,0 36,0 36,0 24,0 6,8 10,8 30,4 30,4 22,8 - ph 6,2 6,0 8,1 7,9 7,8 6,3 4,4 7,5 7,5 7,4 - rg. C. (%) 2,1 0,9 1,2 1,1 0,4 2,2 0,8 1,2 1,2 0,4 - Kf/Kd, L/kg 3,96 (Kf) 2,03 (Kf) 4,23 (Kf) 2,67 (Kf) 1,34 (Kf) 8,7 (Kf) 2,4 (Kf) 3,7 (Kf) 3,2 (Kf) 1,2 (Kf) - (ads) Koc, L/kg (ads) /n (ads) 0,83 0,81 0,83 0,77 0,81 0,92 0, ,90 0,95 - Kf/Kd, L/kg 4,3 2,1 4,8 6,1 1,3 37,1 % 62,7 % 59,2 % 61,6 % 54,9 % - (des) Koc, L/kg (des) desorpsjon ** desorpsjon ** desorpsjon ** desorpsjon ** desorpsjon ** - Referanse Caldwell, 2002 Hatzenbeler, 2002b Singles, 2002d * Metabolitten var vanskelig å syntetisere og Koc ble beregnet vha. en HPLC-metode skissert i ECD Guideline 121. ** % av mengde testsubstans.

46 Steward - indoksakarb Side 7-13 Tabell 7.11: versikt over sorpsjon av indoksakarb-metabolittene IN-JU873 og IN-MK638 i undersøkte jordtyper. Speyer 2.2, sandy Mattapex, Pesaro, clay Lleida, clay Hidalgo, sandy clay Speyer 2.2, sandy Mattapex, Pesaro, clay Lleida, clay Hidalgo, sandy clay Stoff 14 C-IN-JU C-IN-MK638 Sand (%) 73,2 45,2 20,8 32,8 55,2 87,6 32,0 19,6 25,65 58,0 Silt (%) 20,0 44,0 48,8 36,8 22,0 7,2 46,0 43,2 37,2 16,0 Leire (%) 6,8 10,8 30,4 30,4 22,8 5,2 22,0 37,2 37,2 26,0 ph 6,3 4,4 7,5 7,5 7,4 5,8 6 7,2 7,2 7,7 rg. C. (%) 2,2 0,8 1,2 1,2 0,4 2,0 1,5 1,4 1,1 0,3 Kf/Kd, L/kg 605 (Kf) 254 (Kf) 69 (Kf) 65 (Kf) 56 (Kf) 2,6 (Kf) 1,0 (Kf) 1,3 (Kf) 1,8 (Kf) 0,9 (Kf) (ads) Koc, L/kg (ads) /n (ads) 1,06 1,12 0,95 0,94 1,03 0,85 0,84 0,76 0,80 0,94 Kf/Kd, L/kg (des) 9,6 % desorpsjon 18,8 % desorpsjon 34,2 % desorpsjon 33,4 % desorpsjon 44,7 % desorpsjon 33,1 % desorpsjon 45,2 % desorpsjon 32,8 % desorpsjon 32,2 % desorpsjon * 49,5 % desorpsjon * * * * * * * * * Koc, L/kg (des) Referanse Hatzenbeler, 2002b Herczog, 2002 * % av mengde testsubstans.

47 Steward - indoksakarb Side 7-14 ersk kolonne Eldet kolonne Ingen opplysninger. Ingen opplysninger. Rester i overflate- Ingen opplysninger. og grunnvann Hydrolyse otolyse i vann Nedbrytning i vann Hydrolysen er moderat ved ph 7 med DT50: 33 dager (omregnet av RMS til 20 C). Ved ph 5 og 9 er DT50 hhv. >365 og 0,45 dager. Hovedmetabolitter var IN-KT413 (maks 47 % etter 30 dager) og IN-M014 (maks 15 % etter 30 dager). orsøket varte i 30 dager og ble utført ved 25 C (Lentz, 2002a). otolyse er en viktig nedbrytningsvei for indoksakarb sammenlignet med nedbrytningen/forsvinningen i vann. DT50: 3 dager. Man så at mengden virksomt stoff ble redusert fra % til ca 6 % etter kontinuerlig belysning av prøvene i 15 dager ved 25 C. Mørkekontrollen ble inkubert i 30 dager og her så man en reduksjon i mengden virksomt stoff på maks 10 %. Metabolittene som ble dannet, og som enkeltvis kom ut over 10 %, var: IN-MH304 (maks 32 % etter 15 dager), IN- C0639 (maks 10 % etter 15 dager), IN-MA573 (maks 20 % etter 10 dager), IN- KB687 (maks 29 % etter 10dager) og IN-M014 (maks 38 % 5 etter 15 dager). C 2 utgjorde % ved forsøkets slutt etter 15 dager (Lentz, 2002). Lett nedbrytbarhet Ingen opplysninger. Vann/sediment Primærnedbrytingen er middels til høy for indoksakarb i vann/sedimentforsøk. DT50 system : 3-12 dager (gjennomsnittlig 7,5 dager, n=2). DT90: dager, gjennomsnittlig: 25. Bundne rester utgjorde maksimalt 29 og 65 % av tilsatt radioaktivitet etter hhv. 102 og 56 dager i de to systemene. Mineraliseringen lå på mellom 10 og 26 % etter 102 dager. orsvinningen fra vannfasen er rask, mens nedbrytningen i sedimentet er noe langsommere, spesielt i Bury-sedimentet som var noe mer anaerobt enn Chatsworth-sedimentet. Tilvirker har beregnet DT-verdier med ikke-lineær første ordens kinetikk. Alle halveringstider, for både morstoff og metabolitter er oppgitt i Tabell Nedbrytningen av IN-KT413 er middels med DT50 system : dager. Dette er eneste metabolitt som ble påvist i vannfasen i de to systemene. Nedbrytningen av IN-JT333 er moderat til middels med DT50 system : dager. Nedbrytningen av IN-MP819 er lav med DT50 system : > 365 dager. Dette er en usikker verdi i og med at den er ekstrapolert utover studiets varighet. Nedbrytningen av IN-MS775 er middels til lav med DT50 system : 19->365 dager. Verdien på >365 dager ble estimert fra Bury-systemet og må regnes som en svært usikker verdi. RMS beregnet tilsvarende verdi til å være på ca 19 dager. Generelt er alle halveringstidene for metabolittene å regne for usikre all den tid de er beregnet med basis i data fra studier med virksomt stoff og ikke metabolittene selv. Tabell 7.12: versikt over forsvinning/nedbrytning av indoksakarb i vann/sediment. DTverdier som er uthevet i tabellen er verdier beregnet av RMS. De andre er verdier fra den originale studierapporten. Bury Pond, Cambridgeshire (clay sediment) Emperor Lake, Chatsworth, Derbyshire (y sand sediment) Aerob/anaerob/steril Aerob Aerob Varighet 102 dager 102 dager Temp. ( C) 20±2 20±2 Sand (%) 44,0 80 Silt (%) 29,6 11,9 Sediment Leire (%) 26,5 8,2 ph 7,8 7,1 rg. C. (%) 1,7 3,1 DT50 forsvinning (vann) 2 (r 2 0,966) 1 (r 2 0,869)

48 Steward - indoksakarb Side 7-15 Bury Pond, Cambridgeshire Emperor Lake, Chatsworth, (clay sediment) Derbyshire (y sand sediment) 2,3 (r 2 1,00) 1,0 (r 2 0,98) DT90 (vann) 7 4 DT50 (sediment) 34 (r 2 0,898) 5 (r 2 0,904) DT90 (sediment) DT50 (hele systemet) 12 (r 2 0,861) 11,2 (r 2 0,90) 3 (r 2 0,973) 2,9 (r 2 0,99) DT90 (hele systemet) C 2 (%) e. 100 d 9,6 e. 102 d. 25,8 e. 102 d. Bundne rester (%) e. 100 d. 28,6 e. 102 d. 65,4 e. 56 d. Metab. > 5 % maks % innen 100 d. Vann: IN-KT413: 25,5 % e. 14 d. Sediment: IN-KT413: 16,6 % e. 14 d. IN-KG433: 5,8 % e. 28 d. IN-MP819: 10,2 % e. 70 d. IN-JT333: 6 % e. 70 d. IN-MS775: 14,7 % e. 70 d. IS1: 6,3 % e. 56 d. TS1: 7,8 % e. 56 d. Referanse Shaw, 2002 Vann: IN-KT413: 18,3 % e. 14 d. Sediment: IN-KT413: 13,1 % e. 14 d. IN-KG433: 7,7 % e. 14 d. IN-JT333: 25,7 % e. 14 d. IN-MS775: 5,2 % e. 56 d. TS1: 5,5 % e. 102 d. TS2: 7,1 % e. 7 d. Cl Cl IN-JT333 B: 6% C: 26% N N IN-MS775 B: 15% C; 5% CH 3 N N N H N H Cl CH 3 N N N CH 3 Cl H H N N N IN-KG433 B: 6% CH 3 C: 7% Cl CH 3 DPX-MP062 N N H N Cl Cl IN-KT413 W: 26% B: 17% C: 13% CH 3 IN-MP819 B: 10% Na + N N N N N H N CH 3 IN-ML438 C: 4% C 2, rganic volatiles and Bound Residues Key: W: Water Phase B: Bury Pond Sediment (<200 mv) C: Chatsworth Sediment (>200 mv) ig. 7.2: Antatt nedbrytningsvei for indoksakarb i vann/sediment.

49 Steward - indoksakarb Side 7-16 Tabell 7.13: Sammenligning av DT50-verdier for indoksakarb og hovedmetabolittene i vann/sediment-studier, beregnet av tilvirker og RMS DT 50 values (d) Compound Phase/Test riginal calc RMS recalc (r 2 ) b System (r 2 ) a DPX- MP062 DPX- MP062 IN-KT413 IN-JT333 IN-MP819 IN-MS775 Bury Pond Water 2 (0.966) 2.3 (1.00) average Sediment 34 (0.898) Not calcd d Total System 12 (0.861) 11.2 (0.90) average Chatsworth Water 1 (0.869) 1.2 (0.98) average Sediment 5 (0.904) Not calc Total System 3 (0.973) 2.9 (0.99) average Bury Pond Water 26 (0.996) 25 (0.93) average Sediment 10 (0.898) Not calc Total System 10 (0.861) 6.9 (0.79) IND label Chatsworth Water 16 (0.869) 15.4 (0.81) average Sediment 23 (0.902) Not calcd Total System 14 (0.968) 15.9 (0.86) TMP label Bury Pond Sediment 23 (0.914) Not calcd Total System 71 (0.902) 71.1 (0.70) IND label Chatsworth Sediment 29 (0.904) Not calcd Total System 35 (0.973) 35 (0.88) average Bury Pond Sediment 120 (0.898) Not calcd Total System >365 (0.885) Not calcd Chatsworth Sediment Not detected Not detected Total System Not detected Not detected Bury Pond Sediment >365 (0.898) Not calcd Total System >365 (0.893) 19.1 (0.87) IND label Chatsworth Sediment 19 (0.904) Not calcd Total System 19 (0.973) No value R 2 < Skjebne i luft otokjemisk ordampning Basert på Atkinson-metoden er halveringstiden for DPX-JW062 (eller DPX-MP062) på 3,4 timer. Dette forutsetter at reaksjonen foregår med gjennomsnittlig daglig konsentrasjon av hydroksylradikaler i lufta (12-t dag, 1.5 x 10 6 H radikaler per cm 3 ). Damptrykket og Henrys konstant indikerer at fordamping ikke vil være et problem.

50 Steward - indoksakarb Side 7-17 Jord 7.2 Eksponeringsberegninger PIEC (predicted initial environmental concentration) i jord vil avhenge av hvilken kultur som behandles, plantedekket og doseringen som benyttes. En worst case halveringstid fra lab på 19,9 dager er benyttet i beregningene og det er beregnet at det går 8 dager mellom hver sprøyting. I Tabell 7.13 nedenfor er alle verdier oppsummert for både morstoff og metabolitter. or å kunne estimere PEC for metabolitter, må man først beregne metabolittenes dosering. Dette kan gjøres med følgende formel: MWm ARm = ARp * * * SI MWp der ARm = dosering metabolitt (g/ha) ARp = dosering morstoff (g/ha) MWm = molekylvekt metabolitt MWp = molekylvekt morstoff = maksimum formation fraction av metabolitt i jord (maksimum mengde observert i lab.) SI = soil interception fraction from foliar application, dvs. den mengden som når bakken. I denne formelen tar man hensyn til metabolittens molekylvekt samt den fraksjonen som dannes av den i nedbrytningsstudier. Den «doseringen» man så får ut kan man sammen med metabolittens halveringstid sette inn i de ordinære PEC-modellene og slik få et «worst case» estimat av PEC for metabolittene. Tabell 7.14: PIEC og PEC 28 i jord for indoksakarb og metabolitter. Uthevede verdier er brukt videre i risikovurderingen. PEC DPX- MP062 IN-JT333 (mg/kg) IN-JU873 (mg/kg) IN-ML438 (mg/kg) IN-KG433 (mg/kg) IN-MK643 (mg/kg) IN-MK638 (mg/kg) IN-KT413 (mg/kg) (mg/kg) rukt, 4x7,5 g v.s./daa, 65 % plantedekke, 8 dager mellom hver sprøyting PIEC (etter 0,11 0,02 0,01 0,009 0,04 0,007 0,01 0,008 siste beh.) PEC 28 0,05 0,01 0,01 0,007 0,02 0,006 0,003 0,00003 rukt, 4x7,5 g v.s./daa, 80 % plantedekke, 8 dager mellom hver sprøyting PIEC (etter 0,06 0,01 0,008 0,005 0,02 0,004 0,006 0,004 siste beh.) PEC 28 0,03 0,005 0,006 0,004 0,009 0,004 0,002 0,00001 Grønnsaker, 3x3,75 g v.s./daa, 25 % plantedekke, 8 dager mellom hver sprøyting PIEC (etter 0,09 0,03 0,02 0,01 0,07 0,01 0,02 0,02 siste beh.) PEC 28 0,05 0,02 0,02 0,01 0,03 0,01 0,005 0,00005 Grønnsaker, 3x3,75 g v.s./daa, 50 % plantedekke, 8 dager mellom hver sprøyting PIEC (etter 0,06 0,02 0,02 0,01 0,05 0,007 0,01 0,01 siste beh.) PEC 28 0,03 0,01 0,01 0,007 0,02 0,007 0,004 0,00004 Grunnvann Tilvirker har levert modellsimuleringer med CUS PRZM og CUS PEARL for alle de ni offisielle CUS-scenariene (Russell, 2004). Det er simulert med sprøyting i frukt, men med flere behandlinger og høyere dose (4x13,3 g v.s./daa) enn det som er aktuelt i Norge (3x7,5 g v.s./daa). Sprøytetidspunkter ble satt til 1. og 11. juni samt 11. og 21. juli i alle scenarier. PECgw er modellert både for virksomt stoff og de viktigste metabolittene. Inputparametre er oppsummert i Tabellene 7.15, og 7.17 nedenfor. I og med at resultatene fra simuleringene viste at PEC gw < 0,001 µg/l for alle scenarier, er ikke disse beskrevet her. Det henvises til Kap B i DAR for øvrige detaljer. Det er ikke simulert med norske, svenske eller danske scenarier og det er heller ikke ansett som nødvendig i dette tilfellet i og med at både morstoff og metabolitter bindes så sterkt til jord samt at modelleringer med EUscenarier ikke viste noen utlekkingsfare.

51 Steward - indoksakarb Side 7-18 Tabell 7.15: ysisk-kjemiske egenskaper ved indoksakarb og metabolittene IN-JT333, IN-JU873 og IN-ML438, som er brukt i tilvirkers modellsimleringer med CUS PRZM og CUS PELM. Tabellen er hentet fra DAR. Parameter DPX-MP062 IN-JT333 IN-JU873 IN-ML438 Present in soil, water, sed soil, sed soil soil Physical properties Molecular weight (g/mole) Water solubility at 20 C (mg/l) ND ND ND Vapor pressure at 20 C (Pa) 9.8e-9 ND ND ND Pka NA NA NA NA Chemical properties Sorption K C, mean (ml/g) K M, mean (ml/g) reundlich 1/n, mean (dimensionless) Degradation, aerobic soil laboratory studies Aerobic soil half-life, corrected to 20 C and p2, geomean (d) Maximum formation in soil (percent applied radioactivity) NA Degradation, field studies ield soil half-life, uncorrected for T and θ, geometric mean (d) 17 ND ND ND Maximum formation in soil (percent applied radioactivity) NA N N N NA = not applicable ND = not determined N = not formed or not formed in significant amounts Compound Tabell 7.16: Input-parametre CUS grunnvannsmodellering (PECgw). MW Metabolite Canopy Correction Conversion Interception actor raction raction Molecular Weight (C factor) 1 PME RUIT: application rate = kg DPX-MP062/ha number of applications = 4 (two with soil fraction = 0.35; two with 0.20) minimum application interval = 10 days DPX-MP App 1&2: 0.65 Net Application Rate (kg MP062/ha) App 3&4: IN-JT App 1&2: 0.65 App 3&4: IN-JU App 1&2: 0.65 App 3&4: IN-ML App 1&2: 0.65 App 3&4: IN-KG App 1&2: 0.65 App 3&4: IN-MK App 1&2: 0.65 App 3&4: IN-MK App 1&2: 0.65 App 3&4: IN-KT App 1&2: 0.65 App 3&4: The metabolite conversion factor is the fraction of chemical that follows a specific reaction pathway. 2 The listed value is the maximum C factor calculated for any laboratory soil degradation study. Kinetic rates and C factors for IN-JT333 and IN-ML438 were determined from analyses of soil studies conducted with DPX-MP062 or DPX- JW A conservative C factor of 0.35 was assumed for these metabolites were assumed since it was not possible to mathematically evaluate the kinetics of formation. These C factors reflect the initial split of DPX-MP062 into three parallel pathways, each with maximum C factors of 0.35 or less.

52 Steward - indoksakarb Side 7-19 Tabell 7.17: ysisk-kjemiske egenskaper ved indoksakarb-metabolittene IN-MK643, IN-MK638 og IN-KT413, som er brukt i tilvirkers modellsimleringer med CUS PRZM og CUS PEARL. Tabellen er hentet fra DAR. Parameter IN-KG433 IN-MK643 IN-MK638 IN-KT413 Present in soil soil soil soil, water, sed Physical properties Molecular weight (g/mole) Water solubility at 20 C (mg/l) ND ND ND ND Vapor pressure at 20 C (Pa) ND ND ND ND Pka NA NA NA NA Chemical properties Sorption Kfoc, mean (ml/g) Kfom, mean (ml/g) reundlich 1/n, mean (dimensionless) Degradation, aerobic soil laboratory studies Aerobic soil half-life, corrected to 20 C and p2, geomean (d) Maximum formation in soil (percent applied radioactivity) Degradation, field studies ield soil half-life, uncorrected for T and θ, geometric mean (d) ND ND ND ND Maximum formation in soil (percent applied radioactivity) N N N N NA = not applicable ND = not determined N = not formed or not formed in significant amounts verflatevann Tilvirker har levert en simulering utført med CUS SWASH der PECsw og PECsed er beregnet for indoksakarb og metabolitter ved sprøyting i steinfrukt, den kulturen der doseringen er høyest og det sprøytes flest ganger. Inputparametrene, doseringer etc. for de ulike forbindelsene er oppsummert i Tabell 7.17 og Tabell 7.18 nedenfor og de mest relevante resultatene er oppsummert i Tabell Tilvirker har også utført trinn 4- simuleringer, men disse ble ikke akseptert av RMS i EU. Tilvirker har kun levert trinn 3 modellering med JT333, som er den metabolitten som påvises i størst mengde i vann/sedimentforsøkene. Dette for å illustrere hvor lave konsentrasjoner man da mest sannsynlig får av de andre metabolittene. Tilvirker hevder videre at konsentrasjonene man får etter trinn 2 modellering for de andre metabolittene (IN-KT413, IN-MP819, IN-MS775 og IN-KG433), er akseptable og at trinn 3 modellering ikke er nødvendig for disse uansett. Det er derimot bare In-KT413 som påvises i vannfasen, mens de andre påvises først i sedimentfasen. Tilvirker mener dette indikerer at de metabolittene som først dannes i sedimentfasen dermed ikke er relevant for risikovurderingen i vann. Mattilsynet mener likevel at man ikke kan utelukke at metabolitter som opptrer i jord, kan ende opp i vann som følge av for eksempel partikkelbundet avrenning. I dette tilfellet kan dette gjelde metabolittene IN-JT333, IN- KT413 og IN-KG433, som alle dannes fra morstoffet i jord, men man kan heller ikke utelukke at nedbrytningsprodukter etter disse igjen kan lekke til vann. Et eksempel er metabolitten IN-MP819, som dannes fra IN-KT413 i jord, og som ser ut til å være ganske persistent. Metabolitten IN-MS775 er ikke påvist i jord. lere av metabolittene viser høy grad av sorpsjon og man kan diskutere hvor lenge de evt. er tilgjengelige i vannfasen. Tabell 7.18: Data på antall behandlinger, dosering og kulturer brukt i overflatevannsimuleringer (PECsw, PECsed) for både indoksakarb og metabolitter. Loading Mechanism Compound Molecular Weight MW Correction actor Maximum Metabolite ormation raction ( factor) Net Application Rate for Step 3 Calcs (g ai/ha) PME RUIT: application rate = 4x133 g DPX-MP062/ha Drift DPX-MP IN-JT

53 Steward - indoksakarb Side 7-20 Runoff, Erosion and Drainage IN-KG IN-KT IN-MP IN-MS DPX-MP IN-JT IN-JU IN-ML IN-KG IN-MK IN-MK IN-KT Loadings use the sum of the highest metabolite formation fractions observed in water and sediment phases from water/sediment studies, expressed on a mole fraction basis. 2 Runoff loadings, erosion and drainage loadings use the highest metabolite fractions observed in soil studies, expressed on a mole fraction basis. Tabell 7.19: Inputparametre på indoksakarb og metabolitter til CUS overflatevannsimuleringer (PECsw, PECsed). Parameter DPX-MP062 IN-JT333 IN-KT413 IN-KG433 Present in soil, water, sed soil, sediment soil, water, sed soil, sediment Physical properties Molecular weight (g/mole) Water solubility at 20 o C (mg/l) ND ND Vapor pressure at 20 o C (Pa) 9.8E-9 1.3E-10 ND ND Chemical properties Sorption Kfoc, mean (ml/g) reundlich 1/n, mean (dimensionless) Degradation, aerobic soil laboratory studies Aerobic soil half-life, corrected to o C and p2, geomean (d) Maximum formation in soil, (pct NA applied radioactivity) Degradation, water/sediment laboratory studies Half-life in overall water/sediment system, geomean (d) Half-life in water phase, 1.4 ND 20 ND geomean (d) Half-life in sediment phase, geomean (d) Maximum formation in water, NA N 25.5 N (pct applied radioactivity) Maximum formation in sediment NA (pct applied radioactivity) Degradation, field studies ield soil degradation half-life, 17 ND ND ND geomean (d) Maximum formation in soil, (pct NA N N N applied radioactivity) NA = not applicable ND = not determined N = not formed or not formed in significant amounts Tabell 7.20: Maksimum PEC-verdier for indoksakarb og metabolitter, trinn 1, 2 og 3. Hvilke scenarier som i trinn 3 som ga de høyeste PEC-verdiene er indikert i parenteser. Time after last DPX-MP062 IN-JT333 IN-KT413 IN- IN- IN-MS775 application (d) MP819 KG433 Step 1 surface water, (μg/l) Step 1 sediment, (µg/kg) Step 2 surface water, (μg/l) Step 2 sediment, (µg/kg)

54 Steward - indoksakarb Side Step 3 surface water 1, 2, (μg/l) (D5/R3) (R3) Step 3 sediment 1 (µg/kg) (D3) (D3) The maximum value calculated from the CUS step 3 scenarios is reported 2 I steinfrukt er avstanden mellom kulturen og vannforekomsten 4 meter i Step 3.

55 Steward - indoksakarb Side Økotoksikologi Vurderingen er basert på EU DAR (Ø1), Addendum til DAR (Ø2), List of Endpoints (Ø3), dansk vurdering fra 2009 (Ø4) samt dokumentasjon innlevert fra tilvirker. Indoksakarb (DPX-KN128) er en enantiomer som sammen med IN-KN127 utgjør det enantiomere paret i de to blandingene DPX-JW062 (50 % DPX-KN % 1N-KN127) og DPX-MP062 (75 % DPX-KN % IN-KN127). Indoksakarb (DPX-KN128) er den aktive enantiomeren. DPX-MP062 er den tekniske formen av virksomt stoff i Steward som inneholder 300 g indoksakarb (DPX-KN128) og 100 g KN127. Det er utført studier med både DPX-JW062 og DPX-MP062, men det er vist at effektene ikke er knyttet til den kirale del av molekylet, slik at forholdet mellom S-og R-enantiomerer i testsubstansen er irrelevant for effektkonsentrasjonen, og at resultatene kan brukes om hverandre. Anbefalt dosering medfører en tilførsel til miljøet på 5,1-7,5 g v.s. (Indoksakarb: DPX- KN128)/daa i frukt og 3,5 g v.s./daa i grønnsaker på friland. Dosene tilsvarer maks 10 g DPX-MP062/daa i frukt og 5 g DPX-MP062/daa i grønnsaker på friland. Antall behandlinger: maks 4 i frukt og 3 i grønnsaker. Behandlingen skjer ved angrep og med 8-14 dagers mellomrom. 8.1 Indoksakarb Terrestriske organismer Pattedyr DPX-MP062 og DPX-KN128 er akutt giftige for pattedyr. LD50 for rotter er satt til hhv 268 og 179 mg/kg kv. Den danske Miljøstyrelsen har beregnet at 179 mg DPX-KN128 tilsvarer 239 mg DPX-MP062 (Ø4). DPX-JW062 er ekstremt kronisk giftig for pattedyr. Metabolitten IN-JT333 er meget akutt giftig, og IN-KG433 er giftig for pattedyr. ugler DPX-MP062 er akutt oralt giftig for fugl og meget giftig i diett. DPX-MP062 er kronisk giftig for fugl. Metabolitten IN-JT333 er moderat akutt giftig for fugl. Testforbindelse Art Studietype LD50 NEC Referanse DPX-MP062 Rotte Akutt 268 mg/kg kv - Ø1 DPX-KN128 Rotte Akutt 843 mg/kg kv(hanner) - Ø1 179 mg/kg kv (hunner) IN-JT333 Rotte Akutt 52 mg/kg kv (hanner) - Ø1 39 mg/kg kv (hunner) IN-KG433 Rotte Akutt >5000 mg/kg kv (hanner) - Ø1 174 mg/kg kv (hunner) DPX-JW062 Rotte Repro - 3,8 mg/kg kv/d Ø1 Testforbindelse Art Studietype LD50 LC50 NEC Referanse DPX-MP062 Nordkrattvaktel Akutt 98 mg/kg kv - - Ø1 (Colinus virginianus) IN-JT333 Nordkrattvaktel Akutt 1750 mg/kg kv - - Ø1 (Colinus virginianus) DPX-MP062 Nordkrattvaktel Diett mg/kg kv/d - Ø1 (Colinus virginianus) DPX-MP062 Stokkand Diett mg/kg kv/d - Ø1 (Anas platyrhynchos) DPX-MP062 Nordkrattvaktel (Colinus virginianus) Kronisk ,7 mg/kg kv/d Ø1

56 Steward - indoksakarb Side 8-2 DPX-MP062 er ekstremt giftig for bier ved kontakt og meget giftig oralt for bier. Art Varighet Kontakt LD50 ral LD50 Referanse Apis mellifera Apis mellifera 72 timer 0,094 µg DPX-MP062/bie - Ø3 72 timer - 0,26 µg DPX-MP062/bie Ø3 Se forsøk med preparat. Indoksakarb er moderat akutt giftig for meitemark. Metabolittene er lite til moderat giftige for meitemark. Kronisk giftighet er testet med preparatet. Testforbindelse Art Studietype LD50 LC50 NEC Referanse DPX-MP062 Stokkand (Anas platyrhynchos) Kronisk mg/kg kv/d Ø1 Bier Testforbindelse DPX-MP062 DPX-MP062 Andre leddyr Meitemark Testforbindelse Art Eksponering EC/LC50 (mg/kg) NEC Referanse (mg/kg) DPX-MP062 Eisenia foetida Akutt 14 d >625 mg DPX- MP062/kg)* - Ø4 IN-JT333 Eisenia foetida Akutt 14 d > Ø1 IN-KG433 Eisenia foetida Akutt 14 d > Ø1 IN-JU873 Eisenia foetida Akutt 14 d > Ø1 IN-MK638 Eisenia foetida Akutt 14 d 546,2 - Ø1 IN-MK643 Eisenia foetida Akutt 14 d Ø1 IN-KT413 Eisenia foetida Akutt 14 d > Ø1 * normalisert da log Kow > 2 Mikroorganismer Effekt på karbon- og nitrogenmineralisering var under 25 % for både tilførsel med 333 g DPX-MP062/daa og 33,3 g DPX-MP062/daa. (Ø1). lere metabolitter er også testet. Den danske Miljøstyrelsen har beregnet de høyeste testede konsentrasjonene hvor effekter på karbon- og nitrogenmineralisering er innenfor 25% etter 100 døgn (Ø4). Max. konsentrasjon (mg/kg tørr jord) DPX-MP062 IN-JT333 IN-JU873 IN-MK638 IN-MK643 IN-KT413 IN-KG433 0,33 0,08 0,87 0,42 0,41 1,02 0,065 Planter Se forsøk med preparat. isk Akvatiske organismer DPX-MP062 er meget akutt giftig og moderat kronisk giftig for fisk. Metabolittene er giftig til ekstremt akutt giftig for fisk. Testforbindelse Art Eksponering LC50 NEC Referanse (mg/l) (mg/l) DPX-MP062 Regnbueørret Akutt 96 t 0,65 - Ø4 (ncorhynchus mykiss) DPX-MP062 Sheepshead minnow (Cyprinodon variegatus) Akutt 96 t >0,374 - Boeri et al, 1997 DPX-MP062 Blågjellet solabbor Akutt 96 t 0,90 - Hoke, 1997a (Lepomis macrochirus) DPX-MP062 Regnbueørret (ncorhynchus mykiss) Kronisk 90 d (early life stage test) - 0,15 Ø4

57 Steward - indoksakarb Side 8-3 Testforbindelse Art Eksponering LC50 NEC Referanse (mg/l) (mg/l) IN-MP819 Regnbueørret Akutt 96 t >0,368 - Ø1 (ncorhynchus mykiss) IN-MS775 Regnbueørret Akutt 96 t >0, Ø1 (ncorhynchus mykiss) IN-JT333 Regnbueørret (ncorhynchus mykiss) Akutt 96 t 0,029 - Ø1 (Hoke, 997b) IN-KG433 Regnbueørret (ncorhynchus mykiss) Akutt 96 t >0,22 - Ø1 (Hoke, 1997c) IN-KT413 Regnbueørret (ncorhynchus mykiss) Akutt 96 t >1,06 - Ø1 (Boeri et al, 1999) Biokonsentrering Høyt potensiale for biokonsentrering. Det er utført forsøk på bioakkumulering i fisk. Blågjellet solabbor (Lepomis macrochirus) ble eksponert for 0,01 mg/l og 0,1 mg/l 14C-merket DPX-JW062 (50 % DPX-KN % 1N-KN127) i 28 dager. BC for hel fisk var beregnet til 950 for DPX-JW062 og 77 for DPX-KN128 (indoksakarb). Ø4, Ø1. I EUs List of Endpoints er BC for DPX-MP062 beregnet til 520 (hel fisk). DT50 for forsvinning var 7,0 dager og DT dager. Invertebrater DPX-MP062 er ekstremt akutt giftig og meget kronisk giftig for invertebrater. Metabolittene er giftig til ekstremt giftig for invertebrater. Testforbindelse Art Eksponering EC50 NEC Referanse (mg/l) (mg/l) DPX-MP062 Daphnia magna Akutt 48 t 0,6 - Ø4 DPX-MP062 Mysidopsis bahia Akutt 96 t 0,054 - Ward et al, 1995 DPX-MP062 Daphnia magna Kronisk 21 d - 0,042 Ø4 DPX-MP062 Daphnia magna Kronisk 21 d - 0,075 Ø4 DPX-MP062 Mysidopsis bahia Kronisk 28 d - 0,0184 Boeri et al, 1997 IN-MP819 Daphnia magna Akutt 48 t 0,06 - Ø4 IN-MS775 Daphnia magna Akutt 48 t >0, Ø4 IN-JT333 Daphnia magna Akutt 48 t >0,029 - Ø4 IN-KG433 Daphnia magna Akutt 48 t >0,23 - Ø1 IN-KT413 Daphnia magna Akutt 48 t 3,9 - Ø1 Sedimentlevende organismer DPX-MP062 er kronisk giftig for fjærmygglarver, NEC (28 d): 0,026 mg/l (spiked water test). Metabolittene er lite kronisk giftig til kronisk giftig for fjærmygglarver, NEC (28 d): 0,096 mg/kg - 86,2 mg/kg (spiked sediment test). Testforbindelse Art Eksponering NEC Spiked sediment NEC Spiked water DPX-MP062 Chironomus riparius Kronisk 28 d - 0,026 mg/l Ø1 IN-MP819 Chironomus riparius Kronisk 28 d 86,2 mg/kg dw - Ø4 IN-MS775 Chironomus riparius Kronisk 28 d 2,2 mg/kg dw - Ø4 IN-JT333 Chironomus riparius Kronisk 28 d 0,096 mg/kg dw - Ø4 Referanse Vannplanter Ingen opplysninger Alger DPX-MP062 er meget akutt giftig for alger. Metabolittene er lite til ekstremt akutt giftig for alger. Testforbindelse Art Eksponering EC50 (mg/l) Referanse DPX-MP062 Pseudokirchneriella 96 t >0,11 Ø4

58 Steward - indoksakarb Side 8-4 Testforbindelse Art Eksponering EC50 (mg/l) Referanse subcapitata IN-KT413 Selenastrum 72 t E b C50: 39,7 Ø1 capricornutum E r C50: >108 IN-MP819 Selenastrum 72 t E r C50: Ø4 capricornutum 0,634 IN-MS775 Selenastrum 72 t E r C50: Ø4 capricornutum >0,1 IN-JT333 Pseudokirchneriella 96 t >0,017 Ø4 subcapitata IN-KG433 * >0,114 Ø3 * testet med kun en konsentrasjon, brukt biocid guidelines Mikroorganismer Modellsystemer Ingen informasjon Ingen informasjon 8.2 ormuleringsstoffer Preparat Terrestriske organismer Pattedyr Akutt giftig for pattedyr. Testforbindelse Art Studietype LD50 NEC Referanse Steward 30 WG Rotte Akutt 687 mg/kg kv (hunner) (275 mg DPX- MP062/kg kv) 1867 mg/kg kv (hunner) - Ø1 ugl Akutt giftig for fugl Testforbindelse Art Studietype LD50 NEC Referanse Steward 30 WG Nordkrattvaktel (Colinus virginianus) Akutt 508 mg Steward 30 WG/kg (202 mg DPX- MP062/kg) 63 mg Steward 30 WG/kg Ø1 Pollinerende Insekter Meget giftig for bier Det er utført to burforsøk (semifelt forsøk) på bier: Testforbindelse DPX- MP SC* DPX-MP SC* Art Varighet Kontakt LD50 ral LD50 Referanse Apis mellifera Apis mellifera 48 timer 0,191 µg v.s./bie - Nengel, timer - 0,231 µg v.s./bie Nengel, 1999 *14,4 % v.s. (DPX-KN128) A semi-field evaluation in England of the effects of DPX-MP WG, containing 30 % DPX-KN128 in a wettable granule formulation, on the honey bee, Apis mellifera (Hymenoptera, Apidae) Beech, 1997

59 Steward - indoksakarb Side 8-5 Guidelines: EPP Guideline 170 Materialer/Metoder: 9 små bikuber med en dronning i hver og totalt arbeiderbier ble satt ut over potter med honningurt (Phacelia tanacetifolia) i store bur på 4 x 4,5 meter. Det ble sprøytet med Steward 30 WG med en dose tilsvarende 5 g virksomt stoff (DPX-KN128)/daa på tre testruter (=tre bur). Resultater: Det ble ikke observert en signifikant økning i dødelighet sammenlignet med den ubehandlete kontrollen. Sammenlignet med kontrollen ble det observert en liten men ikke statistisk signifikant reduksjon i jakten på føde. Alle dronningene var i live og det var observert både egg og larver i kubene etter forsøkets slutt. Det ble dermed konkludert at behandling med 5 g v.s./daa ikke viste effekter i følge forfatterne. A Semi-ield evaluation in Germany of the Effects of DPX-MP WG, containing 30 % DPX-KN128 in a Wettable Granule ormulation, on the Honey Bee, Apis mellifera L. (Hymenoptera, Apidae) Nengel, 1997 Guidelines: EPP Guideline 170 Materialer/Metoder : Et semi-feltforsøk fra Pforzheim i Tyskland undersøkte effekter på kolonier av bier etter sprøyting med 5 g v.s.(dpx-kn128)/daa på honningurt (Phacelia tanacetifolia). orsøksfeltene ble sprøytet 13. juli (trial 1) og 31. juli 1996 (trial 2). Bur på 4,8 x 3,6 meter og en høyde på 2 meter ble brukt i forsøket. Det ble sprøytet med Steward 30 WG og med en dose tilsvarende 5 g virksomt stoff (DPX-KN128)/daa. orsøket besto av tre bur med en biekoloni hver for hver trial. En felle var satt på inngangen til bikubene for å registrere antall døde bier. Resultater : En økning i dødeligheten sammenlignet med kontrollen ble observert den første dagen etter sprøyting i trial 1 og den andre dagen i trial 2 etter sprøyting. Men siden det ikke ble observert en økning på noen andre dager ble det antatt at denne effekten ikke var biologisk signifikant. Statistisk signifikant reduksjon i jakten etter føde ble observert de tre første dagene etter sprøyting i det andre eksperimentet, hvor antall pollensankende bier var redusert. En signifikant reduksjon i yngelutvikling ble observert i den andre parallellen. Men siden dronningene var i live og det var observert både egg og larver i kubene etter forsøkets slutt, ble det konkludert med at effekten på yngelutvikling var et resultat av innesperringen i 14 dager og at behandling med 5 g v.s./daa sannsynligvis ikke vil være skadelig for bier i følge forfatterne. De innsendte semi-feltforsøk er utført med lavere dose enn det som er søkt i Norge. Et av forsøkene viser at bienes jakt etter føde blir forstyrret. Sprøyting over blomstrende vegetasjon gir overskridelser. Andre leddyr or enkelte arter er det effekter ved relevante doser i laboratoriestudier og utvidede labstudier. or snylteveps er det signifikante effekter (>50 %) ved relevante doser i utvidete labforsøk. Art Type test Snylteveps Aphidius colemani Lab. Test Snylteveps Aphidius colemani Stadium Test forbindelse Voksne Steward 30 WG Voksne, Larver Steward 30 WG Dose g v.s./daa 0,5 1 3,75 5 9, Endepunkt Effekt (%) LR50 g v.s.*/ daa Parasitoider LR50 - LR50 < 0,5 g v.s./daa Dødelighet ekunditet Referanse Ø1 (AMR ) - Ø1 (AMR )

60 Steward - indoksakarb Side 8-6 Art Stadium Test Dose Effekt (%) forbindelse g v.s./daa Endepunkt Type test Utvida lab. test 10 0 Snylteveps Voksne Steward 30 Aphidius WG rhopalosiphi Utvida lab. test Snylteveps Aphidius rhopalosiphi Voksne, Nymfer Steward 30 WG 0,1 0,5 2,8 5 10, Dødelighet ,4 95 Dødelighet 1,09, -1,01 3,16, -1,01 2,02, 3,89 LR50 g v.s.*/ daa LR50 = 3,7 g v.s./daa LR50 > 10 g v.s./daa Referanse Ø1 (DuPont 2278) Ø1 (DuPont 2279) Lab. Test Diaretiella rapae Utvida lab. test Diaretiella rapae Semi-felt Rovmidd Typhlodromus pyri Lab. Test Amblyseius andersoni Lab. test Rovmidd Typhlodromus pyri Voksne Steward 30 WG Voksne Steward 30 WG Nymfer Steward 30 WG Voksne, Larver Steward 30 WG Nymfer Steward 30 WG 1 x 5 3 x 5 6 x 5 1 x 5 3 x 5 6 x 5 0,5 1 3,75 5 9, Dødelighet Parasittisme Rovmidd - Ø1 (AMR ) - Ø1 (AMR ) LR50 - >7,5 g Ø1 (AMR ) Dødelighet ekunditet 0 13 Dødelighet LR50 > 5 g v.s./daa Ø1 (DuPont 1544) - Ø1 (AMR ) Utvida lab. test Rovmidd Typhlodromus pyri Utvida lab. test Rovmidd Typhlodromus pyri elt (vindruer) Rovmidd Typhlodromus pyri elt (epler) Rovbille Aleochara bilineata Lab. test Rovbille Aleochara bilineata Utvida lab. test Rovtege rius laevigatus Lab. test Rovtege rius laevigatus Utvida lab. test Livssyklus Steward 30 WG Voksne Steward 30 WG Voksne Steward 30 WG Voksne, Puppe DPX-JW062 60WG Puppe Steward 30 WG Voksne STEWARD 30 WG Voksne Steward 30 WG 1 x 5 3 x 5 6 x 5 1 x 5 3 x 5 6 x 5 3,75 3,75 4,45 Dødelighet Klekking Populasjon 10,7 8, 12 17,8 20,6, 16,8 Ingen signifikante effekter. 6 x 7,65 Populasjon Ingen signifikante effekter. Jordlevende predatorer 5 Dødelighet x 5 Dødelighet 3 x 5 6 x 5 1 x 5 ekunditet 3 x 5 6 x 5 Bladlevende predatorer Ø1 (AMR ) - Ø1 (AMR ) - Ø1 (AMR ) LR50 < 5 g v.s./daa 5 Klekking LR50 > 5 g v.s./daa 2 x 5 3 x 5 4 x 5 5 x 5 6 x 5 Dødelighet Ø1 (AMR ) - Ø1 (AMR ) - Ø1 Ø1 (DuPont 1543) (DuPont 1043)

61 Steward - indoksakarb Side 8-7 Art Type test Blomsterflue Episyrphus balteatus Utvida lab. test Stadium Test forbindelse Larver Steward 30 WG * v.s. = DPX-KN128 Dose g v.s./daa 2 x 5 3 x 5 4 x 5 5 x 5 6 x 5 1 x 5 3 x 5 6 x 5 1 x 5 3 x 5 6 x 5 Endepunkt Klekking Dødelighet Reproduksjon Effekt (%) LR50 g v.s.*/ daa Referanse - Ø1 (AMR ) Meitemark Det ble ikke observert dødelighet eller subletale eller reproduksjonseffekter ved konsentrasjonene brukt (1,0 39 mg/kg tørr jord). Testforbindelse Art Eksponering EC/LC50 NEC (mg/kg) Referanse (mg/kg) Steward 30 WG Eisenia foetida Subkronisk - 39* Ø1 56 dager ( 7,8 mg DPX- MP062/kg)** * høyeste testede dose = 39 mg Steward 30 WG/kg tørr jord (tilsvarer 15,6 mg DPX- MP062/kg tørr jord) ** normalisert da log Kow > Akvatiske organismer Steward 30 WG er giftig til meget giftig for fisk, meget giftig for invertebrater og meget giftig for alger. Testforbindelse Art Eksponering EC50 / LC50 (mg/l) Steward 30 WG Regnbueørret (ncorhynchu s mykiss) Steward 30 WG Steward 30 WG Steward 30 WG Blågjellet solabbor (Lepomis macrochirus) Daphnia magna Selenastrum capricornutum 96 t 1,8 mg Steward 30 WG/L 0,72 mg DPX-MP062/L 96 t 3,2 mg Steward 30 WG/L 1,28 mg DPX-MP062/L 48 t 1,7 mg Steward 30 WG/L 0,68 mg DPX-MP062/L 96 t 1,2 mg Steward 30 WG/L 0,48 mg DPX-MP062/L NEC (mg/l) 0,65 mg STEWA RD 30 WG/L Referanse Kreamer, 1997a Kreamer, 1997b Kreamer, 1997c Sloman, Toksisitet/eksponeringsberegninger Terrestriske organismer Pattedyr DPX-MP062 og DPX-KN128 er giftige for pattedyr; akutt LD50 for rotter er bestemt til hhv. 268 og 179 mg/kg. Siden 179 mg DPX-KN128 tilsvarer 239 mg DPX-MP062, brukes denne akuttverdien videre i risikovurderingen. NAEL for reproduksjonseffekter hos ville pattedyr i forbindelse med EU-vurderingen er satt til 3,8 mg DPX-JW062/kg kv/d. Det er også vist at effektene ikke er knyttet til den kirale del av molekylet, slik at forholdet mellom S-og R-enantiomerer i test-substansen er irrelevant for effektkonsentrasjonen.

62 Steward - indoksakarb Side 8-8 Metabolitten IN-JT333 er svært giftig og IN-KG433 er giftig for pattedyr, akutt LD50 for rotte er hhv. 39 og 174 mg/kg kv. IN-JT333 og IN-KG433 dannes i jord (ikke i planter), og det er lite sannsynlig at planteetende pattedyr, som representerer de relevante indikatorartene (se nedenfor), blir utsatt for disse metabolittene i betydelig omfang i naturen. Risikovurderingen for de to metabolittene er vurdert (til tross for høyere toksisitet enn morstoffet) å være dekket av risikovurderingen for virksomt stoff. Relevante indikatorarter er ifølge Guidance Document on Risk Assessment for Birds and Mammals små plantespisende pattedyr ved bruk i frukttrær og mellomstore plantespisende pattedyr ved bruk i kål og andre frilandsgrønnsaker. Beregninger i henhold til EUs trinn 1 gir akutt TER = 131 for bruk i grønnsaker og 15 for bruk i frukt. Dette er ikke overskridelser av EUs grense på 10. TER for kronisk eksponering er beregnet til hhv. 7 og 0,7 for bruk i grønnsaker og frukt. or bruk i frukt er dette en overskridelse av EUs grenseverdi på 5, og det er derfor behov for refinement Kultur Indikator art Art Tidsskala IR /kv Grønnsaker rukt Mellomstort plantespisende pattedyr Lite plantespisende pattedyr RUD Dose (g DPX- MP062/ MA 1 f twa Effekt Kons (mg/kg ETE TER Tier Annex VI trigger daa) kv/d) Akutt 0, , , Hare 0, ,8 0,53 3,8 0, Langtid 5 Jordrotte/ Akutt 1, , , Markmus 1, ,9 0,53 3,8 5,3 0,7 1 5 Langtid 1) MA er basert på 3 behandlinger med 10 dagers intervall i grønnsaker og 4 behandlinger med 10 dagers intervall i frukt. 2) Korrigert for 50% plantedekke. Mattilsynet har brukt deler av den danske Miljøstyrelsens refinement av sin risikovurdering for pattedyr (Ø4). I sin risikovurdering bruker Miljøstyrelsen en mer realistisk depositionsfaktor (35%) enn standardverdien. Ifølge EUs Guidance dokument for fugl og pattedyr kan det i epler brukes en depositionsfaktor på 50 % før bladutvikling, 35 % ved blomstring, 30 % under bladutvikling og 20 % når kronen er fult utviklet. På denne bakgrunn har Miljøstyrelsens vurdering, at det bør anvendes en depositionsfaktor på 35 % ved de(n) første behandling(er) og en depositionsfaktor på 20 % ved de to siste behandlingene. Miljøstyrelsen har også beregnet teoretiske eksponering ut fra fødesammensetning. Daglig energibehov er beregnet for en markmus på 30 g. Siden markmus typisk forekommer i udyrkede randbiotoper, antas det som worst case at en markmus fordeler jakten på føde likt mellom kulturen og utenfor kulturen som tilsvarer en PT på 0,5. Miljøstyrelsens beregning af den optagne energimængde (kj) pr. g blandet føde (friskvægt): ood type Energetic content of food a) (kj/g dry wt) Dry matter content of food a) (%) Assimilation efficiency b) Energetic content of food, weighted by assimilation efficiency (%) (kj/g wet wt) PD (% of diet wet weight) Energy uptake per gram of diet mix c) (kj/g wet wt) Grasses Dicot. herbs Weed seeds Total a) SANC/4145/2000 Appendix I, Table 3. b) SANC/4145/2000 Appendix I, Table 4. c) Calculated as Energetic content of food, weighted by assimilation efficiency x PD. Daglig energibehov for en markmus på 30 g er beregnet til 77,14 kj, hvorved det daglige fødebehov blir 77,14 / 2,718 = 28,38 g blandet føde. Miljøstyrelsens beregning af den teoretiske eksponering pr. afsat dosisenhed:

63 Steward - indoksakarb Side 8-9 ood PD IR a) (g wet wt / day) IR/bw for specific food type RUD (mg/kg wet wt) RUD x IR/bw ( ETE ) (mg/kg bw/day) Grasses Dicot. Herbs Weed seeds Total a) Calculated as PD x Daily consumption (28.38 g). Kultur Tidsskala RUD x IR/kv På bakgrunn av diettberegningen fra Miljøstyrelsen kan følgende refinement av risikovurderingen oppstilles: Dose (g DPX- MP062/daa MA Deposition factor f twa PT Toxicity mg/kg kv/d ETE TER rukt kronisk 56,1 10 1,90 1 0,35 0,53 0,5 3,8 0,99 3,8 5 rukt kronisk 56,1 10 1,50 2 0,35 0,53 0,5 3,8 0,78 4,9 5 MA er basert på 4 behandlinger med 10 dagers intervall MA er basert på 2 behandlinger med 10 dagers intervall ugl Annex VI trigger Selv etter refinements overskrides grenseverdien ved 4 behandlinger. Ved to behandlinger er TER nært opp til EUs grense på 5. DPX-MP062 er akutt oralt giftig for fugl og meget giftig i diett. DPX-MP062 er kronisk giftig for fugl. Metabolitten IN-JT333 er moderat akutt giftig for fugl. Beregninger i henhold til EUs trinn 1 gir akutt TER = for de ulike scenariene. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdi på 10. TER for kronisk eksponering er beregnet til Dette er ikke overskridelser av EUs grense på 5. Kultur Tidsskala ugletype Norsk standard art Grønnsaker Akutt Mellomstor plantespisende fugl Akutt Insektspisende fugl rukt Akutt Insektspisende fugl Grønnsaker Korttid Mellomstor plantespisende Korttid fugl Insektspisende fugl rukt Korttid Insektspisende fugl Grønnsaker Langtid Langtid Mellomstor plantespisende fugl Insektspisende fugl rukt Langtid Insektspisende fugl IR/kv Mattyper Sanglerke 0,76 Skudd, tidlige stadier av kulturen RUD dose g/daa MA 1 ETE LD50/ LC50/ NEL ,5 4, mg/kg kv Sanglerke 1,04 Insekter , mg/kg 36 kv Rødstrupe, 1,04 Insekter , mg/kg 18 gråtrost kv Sanglerke 0,76 Skudd, tidlige stadier av kulturen ,8 2, mg/kg kv/d Sanglerke 1,04 Insekter , mg/kg kv/d Rødstrupe, gråtrost 1,04 Insekter , mg/kg kv/d Sanglerke 0,76 Skudd, tidlige stadier av kulturen ,8 0,53 75,7 mg/kg kv/d Sanglerke 1,04 Insekter ,7 mg/kg kv/d Rødstrupe, gråtrost 1,04 Insekter ,7 mg/kg kv/d 1) MA endres kun for plantespisende fugl. MA er basert på 3 behandlinger med 10 dagers intervall TER

64 Steward - indoksakarb Side 8-10 Bier Leddyr arekvotienter for oral- og kontakteksponering er henholdsvis 385 og Dette er overskridelser av EUs grense på 50. To innsendte semi-feltforsøk med lavere dose enn det som er søkt i Norge, viser ingen signifikante effekter. Et semi-feltforsøk viser imidlertid at bienes jakt etter føde blir forstyrret. Sprøyting over blomstrende vegetasjon gir overskridelser. Parasitoider: Utvidet labforsøk viser klare effekter på snyltevepsen A. rhopalosiphi ved relevant dosering. I henhold til SETAC/ESCRT2 beregnes farekvotienten (HQ) i kulturen ved å multiplisere dosering med MA (multiple application factor) og dele på LR50. or frukt beregnes farekvotienten (HQ) i kulturen til 41, som er en overskridelse av EUs grense på 2. Utenfor kulturen beregnes farekvotienten med sprøyteavdrift til 12 som også er en overskridelse av EUs grense på 2. Siden halveringstid på blader ikke er tilgjengelig brukes en defaultverdi for MA på 2,7 basert på 4 behandlinger i frukt. I grønnsaker beregnes farekvotienten (HQ) i kulturen til 17, som er en overskridelse av EUs grense på 2. Utenfor kulturen beregnes farekvotienten til 0,48 som ikke er en overskridelse av EUs grense. Kultur Grønnsaker rukt-tidlig MA 2,3 1 2,7 2 LR 50 (g v.s./daa) 0,5 0,5 Application rate (g/daa) 3,75 7,5 Distance (m) Hazard quotients (HQ) In-field 0 17,3 40,5 2 ff-field 1 0, ,16 11, ,10 8, ,05 4, ,03 1, ,02 0,42 2 1) MA er basert på 3 behandlinger med 10 dagers intervall 2) MA er basert på 4 behandlinger med 10 dagers intervall HQ trigger Rovmidd: Jordlevende predatorer: Bladlevende predatorer: I utvidet labforsøk ser man ikke effekter >18 %. arekvotienten (HQ) i kulturen beregnes til <4,1, som er en overskridelse av EUs grense på 2. Utenfor kulturen er farekvotient beregnet til 1,2, som ikke er en overskridelse av EUs grense på 2. eltforsøk på Typhlodromus pyri viste ingen signifikante effekter på dødelighet ved 7,65 g v.s./daa. Glassplateforsøk viser klare effekter på rovbillen Aleochara bilineata 5 g v.s./daa, men mindre effekter i utvidet labforsøk. I utvidet labforsøk vises lite effekter på Episyrphus balteatus og rius laevigatus ved dosering opptil 5 g v.s./daa. I Addendum-Non Target Arthropods fra 2001 konkluderes det med at bruk av DPX-MP062 preparater ikke vil føre til uakseptable effekter for rovmidd, jordlevende predatorer og bladlevende predatorer. Siden det observeres effekter på parasitoider, anbefales det å se nærmere på mulighet for rekolonisering fra ubehandlede områder utenfor kulturen. (Ø2) Meitemark Indoksakarb er moderat akutt giftig for meitemark. Metabolittene er moderat til lite giftige for meitemark. TER for akutt eksponering er beregnet til å være >5682, basert på PIEC (etter siste behandling) beregnet etter 4 behandlinger i frukt (4x 7,5 g v.s./daa). Dette er ikke en overskridelse av EUs grenseverdi på 10. Kronisk TER er beregnet til >71. Dette er ikke en overskridelse av EUs grense på 5. or metabolittene IN-JT333, IN-JU873, IN-ML438, IN- KG433, IN-MK643, IN-MK638 og IN-KT413 er TER for akutt eksponering langt høyere enn TER for virksomt stoff og EUs grenseverdi overskrides derfor ikke Akvatiske organismer

65 Steward - indoksakarb Side 8-11 I TER-beregninger er det tatt utgangspunkt i maksimale PEC-verdier fra overflatevannmodelleringer og laveste akutte giftighetsverdi (LC50 eller EC50) for virksomt stoff/preparat/metabolitt for den aktuelle organismegruppe. or langtidseksponering brukes NEC-verdier evt. EAC-verdier fra mikro/mesokosmosstudier. isk Beregningene er basert på 4 behandlinger i frukt med 13,3 g/daa DPX-MP062 og med en avstand til vann på 4 meter. Dette er en noe høyere dose enn det som er søkt i Norge (10 g/daa). verskridelser av EUs grenseverdier er uthevet. Testforbindelse Art LC50/NEC (μg/l) Tidsskala PEC (μg/l) TER Grense DPX-MP062 Regnbueørret 650 Akutt 96 t 3, DPX-MP062 Regnbueørret 150 Kronisk 90 d 3, Steward 30 WG Regnbueørret 720 Akutt 96 t 3, IN-JT 333 Regnbueørret 29 Akutt 96 t 0,79 36,7 100 IN-MP819 Regnbueørret 368 Akutt 96 t 0, IN-MS 775 Regnbueørret 3,9 Akutt 96 t 0,89 4,4 100 IN-KG433 Regnbueørret >220 Akutt 96 t 1, IN-KT 413 Regnbueørret >1060 Akutt 96 t 3, Grenseverdien overskrides for metabolittene IN-JT 333 og IN-MS 775. Ingen av disse metabolittene er imidlertid påvist i vannfasen. Invertebrater Beregningene er basert på 4 behandlinger i frukt med 13,3 g/daa DPX-MP062 og med en avstand til vann på 4 meter. verskridelser av EUs grenseverdier er uthevet. Testforbindelse Art LC50/NEC (μg/l) Tidsskala PEC (μg/l) TER Grense DPX-MP062 Daphnia magna 600 Akutt 48 t 3, DPX-MP062 Mysidopsis bahia 54 Akutt 96 t 3,48 15,5 100 DPX-MP062 Daphnia magna 42 Kronisk 21 d 3, DPX-MP062 Mysidopsis bahia 18,4 Kronisk 28 d 3,48 5,3 10 Steward 30 WG Daphnia magna 680 Akutt 48 t 3, IN-JT 333 Daphnia magna >0,029 Akutt 48 t 0,79 > IN-MP819 Daphnia magna 60 Akutt 48 t 0, IN-MS 775 Daphnia magna >5,67 Akutt 48 t 0,89 >6,4 100 Grenseverdien for både akutt og kronisk eksponering overskrides for M. bahia men ikke for dafnie. Grenseverdien for akutt eksponering overskrides for metabolittene IN-JT 333, IN-MP 819 og IN-MS 775. Ingen av disser metabolittene er imidlertid påvist i vannfasen. Sedimentlevende organismer Beregningene er basert på 4 behandlinger i frukt med 13,3 g/daa DPX-MP062 og med en avstand til vann på 4 meter. verskridelser av EUs grenseverdier er uthevet. Testforbindelse Art NEC (μg/l) Tidsskala PEC (μg/l) TER Grense DPX-MP062 Chironomus riparius 26 (spiked water) Kronisk 28 d 3,48 7,5 10 IN-JT 333 Chironomus riparius 96 (spiked sediment) Kronisk 28 d 1,

66 Steward - indoksakarb Side 8-12 IN-MP819 Chironomus riparius (spiked sediment) Kronisk 28 d 9, IN-MS 775 Chironomus riparius 2200 (spiked sediment) Kronisk 28 d 11, Grenseverdien overskrides for virksomt stoff. Beregningene er imidlertid basert på sprøyting med høyere dosering enn det som er søkt i Norge og med kun 4 meter sikkerhetssone. Alger Beregningene er basert på 4 behandlinger i frukt med 13,3 g/daa DPX-MP062 og med en avstand til vann på 4 meter. verskridelser av EUs grenseverdier er uthevet. Testforbindelse Art EC50 (μg/l) Tidsskala PEC (μg/l) TER Grense DPX-MP062 Pseudokirchneriella subcapitata > 110 Akutt 96 t 3, Steward 30 WG Selenastrum capricornutum 480 Akutt 96 t 3, IN-JT 333 Pseudokirchneriella subcapitata > 17 Akutt 96 t 0,79 21,5 10 IN-MP819 Selenastrum capricornutum 63,4 Akutt 72 t 0, IN-MS 775 Selenastrum capricornutum 100 Akutt 72 t 0, IN-KT 413 Selenastrum capricornutum Akutt 72 t 3, or alger er det ingen overskridelser av grenseverdien. Biokonsentrering Høyt potensiale for biokonsentrering. BC for hel fisk er beregnet til 950 for DPX- JW062 og 77 for DPX-KN128 (indoksakarb). Ø4,Ø1. I EUs List of Endpoints er BC for DPX-MP062 beregnet til 520 (hel fisk). DT50 for forsvinning var 7,0 dager og DT dager.

67 Steward - indoksakarb Side Dokumentasjonens kvalitet Toksikologi Økotoksikologi Den foreliggende dokumentasjon er av god kvalitet (følger testretningslinjer) og er tilstrekkelig til å foreta en vurdering av virksomt stoff og preparat. Den foreliggende dokumentasjon er av god kvalitet (følger testretningslinjer) og er tilstrekkelig til å foreta en vurdering av virksomt stoff og preparat. Referanser ølgende vedlegg sendes til ekspertene innen toksikologi: T1: Uttalelse fra EUs Scientific Committee on Plants om indoksakarb. T2: EUs list of Endpoints. T3: USEPAs vurdering av indoksakarb, oppsummering. ølgende vedlegg sendes til ekspertene innen økotoksikologi: Ø1: European Commission, indoxacarb, Addendum 3, Volume 3 (B8 and B9), Annex B, Rapporteur Member State: The Netherlands, January Ø2: Indoxacarb (DPX-KN 128), Addendum - Non target arthropods, Volume 3, Annex B, March 2001, Rapporteur Member State: the Netherlands. Ø3: Commission Working Document, Review report for the active substance indoxacarb, appendix II, end points and related information, SANC/1408/ rev. 3, 23. September Ø4: MILJØstyrelsen, Pesticider og Genteknologi, Miljømæssig vurdering Indoxacarb (Bilag 1a), Steward (Bilag 2a).