Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin

Transkript

1 Vurdering av plantevernmidlene Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin vedrørende søknad om fornyet godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Roger Holten, Marit Randall. For Vitenskapskomiteen for mattrygghet, faggruppe 2. Oktober 2008

2 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Identitet og fysikalsk/kjemiske data Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Rester i produkter til mat eller fôr Dokumentasjonens kvalitet Status for preparatet Agronomi Bruk/virkning Behandlingsmåte og dosering Tilråding fra Bioforsk Plantehelse Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Rester i produkter til mat eller fôr Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Lambda-cyhalotrin Nedbrytning i jord Sorpsjon og mobilitet Nedbrytning i vann Skjebne i luft Effekt på terrestriske organismer Effekt på akvatiske organismer Metabolitter av lambda-cyhalotrin Formuleringsstoffer Karate 2,5 WG 7.5 Eksponering (miljø) Skjebne i miljøet Organismer Dokumentasjonens kvalitet 8-1 Referanser 8-1

3 Karate 2,5 WG lamda-cyhalotrin Side Sammendrag Karate 2,5 WG er godkjent og tas opp til ny vurdering. Preparatet søkes godkjent mot skadedyr i korn, grasog kløverfrøeng, oljevekster, mais, potet, erter, bønner, bete, nepe, gulrot, reddik, kålrot, blomkål, brokkoli, kinakål, rosenkål, hodekål, kepaløk, purre og agurk på friland. Grønnsaker under oppal i veksthus, bringebær, solbær, stikkelsbær, rips og jordbær på friland, Planteskoler utendørs, prydplanter i veksthus og grøntanlegg, skogplanter i skogplanteskoler, juletrær og pyntegrønt, samt tømmer på velteplass. Bioforsk Plantehelse anbefaler ikke godkjenning i reddik. Karate 2,5 WG brukes stort sett ved begynnende angrep med doser fra ml per dekar. Antall behandlinger er fra 1 til 3 behandlinger per vekstsesong. Normert arealdose er foreslått til 60 g/dekar per dekar (tilsvarer 1,5 g virksomt stoff per dekar). Preparatet påføres med åkersprøyte, tåkesprøyte eller ryggsprøyte. Det virksomme stoffet lamda-cyhalotrin er et syntetisk pyretroid, og det er stor fare for resistensutvikling ved ensidig bruk. 1.1 Identitet og fysikalsk/kjemiske data Preparatnavn Karate 2,5 WG Virksomt stoff Formulering Konsentrasjon av virksomt stoff IUPAC-navn Lambda-cyhalotrin Vanndispergerbart granulat 25 g/kg A reaction product comprising equal quantities of (S)-a-cyano-3-phenoxybenzyl (Z)- (1R,3R)-3-(2-chloro-3,3,3-trifluoroprop-1-enyl)-2,2-dimethylcyclopropanecarboxylate and (R)-a-cyano-3-phenoxybenzyl (Z)-(1S,3S)-3-(2-chloro-3,3,3-trifluoroprop-1-enyl)- 2,2-dimethylcyclopropanecarboxylate CAS nummer Strukturformel F 3 C Cl C (S) (Z)-(1R)-cis - CH CH 3 C O 2 H H H C CN O CH 3 Cl F 3 C C H CH CH 3 H CH 3 C O 2 H C CN O (R) (Z)-(1S)-cis - Molekylvekt 449,9 Vannløselighet Lav, 5 x 10-3 mg/l (ph 6.5, 20 C) Damptrykk Lavt, 2 x 10-7 Pa (20 C)

4 Karate 2,5 WG lamda-cyhalotrin Side 1-2 Henrys konstant Middels, 0.02 Pa m 3 /mol log Pow Meget høy, 7.0 pka Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Skjebne i miljøet Nedbryting i jord Cyhalotrin omdannes via en hydrolytisk kløyving av esterbindingen og gir opphav til en syklopropanforbindelse (forbindelse Ia/Ib) og et intermediat (forbindelse III) som raskt går over til forbindelse IV og videre til en benzylfenylforbindelse (forbindelse V). I studier med cyhalotrin/lambda-cyhalotrin er i tillegg den hydroksylerte metabolitten XV identifisert som en viktig metabolitt. Videre indikerer dataene at (lambda)-cyhalotrin mineraliseres fullstendig til CO 2 i og med at det ikke dannes persistente metabolitter og CO 2 dannes i relativt høye konsentrasjoner (19-59 % etter 90 dager). Aerob primærnedbryting er middels til moderat med DT50 FOMC = dager med geometrisk snitt på 40 dager ved 20 C. Opp mot 20 % var ikke ekstraherbart etter 90 dager. Anaerob primærnedbryting er moderat med DT50 FOMC = 101 dager og DT90 FOMC = 1087 dager. CO 2 og bundne rester dannes i liten grad og metabolitt Ia/Ib er hovedmetabolitt (18 %) under anaerobe forhold. Fotolyse ser ikke ut til å være en viktig nedbrytningsvei i jord. Det er utført flere feltforsøk, der forsvinningen/nedbrytningen er middels til moderat med DT50 FOMC = dager (geom. snitt på 29 dager) og DT90 FOMC = dager. Mattilsynet har vurdert at ingen av feltforsøkene er direkte relevante for norske forhold, først og fremst pga. at de er utført i områder med høyere gjennomsnittstemperaturer. Ved 10 C er primærnedbrytningen av lambda-cyhalotrin moderat med DT50 SFO = 60 dager. Når det gjelder metabolitt XV er primærnedbrytningen av denne sett å være høy i egne forsøk med DT50 FOMC = 3-6 dager, med geometrisk snitt på 4,5 dager og DT90 FOMC = dager. I disse forsøkene er en relativt høy mineraliseringsgrad (53 % e. 53 dager) og en stor andel bundne rester (42 % e. 49 dager). Sorpsjon/mobilitet Sorpsjonen av lambda-cyhalotrin er meget høy i de undersøkte jordtypene med gjennomsnittlig Koc på L/kg. I og med at bindingen er så sterk er det vanskelig å si ut fra de dataene som er tilgjengelig om noen spesiell faktor påvirker dette signifikant i noen retning. Kolonneforsøk underbygger sorpsjonsdataene. Stoffet er med i analysespekteret i JOVA-programmet, men ikke påvist. Sorpsjonen av metabolitt XV er også meget høy med gjennomsnittlig Koc på L/kg. Nedbrytning i vann Det ble ikke observert signifikant hydrolyse ved ph 5,2 og 6,9. Ved ph 9 var det en ganske rask hydrolyse av esterbindingen. Fotolyse i vann er middels med halveringstid på ca 13 dager under forhold som tilsvarer sommerforhold i sør- og mellomeuropa. I vann/sedimentforsøk er forsvinningen fra vannfasen høy til meget høy der nedbrytningen/forsvinningen for hele systemene er middels til høy og DT50 ligger mellom 7 og 20 dager (geometrisk snitt på 15,5 dager) og DT90 = dager. Stoffet bindes til organisk materiale og går raskt over i sedimentene der primærnedbrytningen er middels. Bundne rester utgjør opp til 24 % og mineraliseringen kom i et system opp i 48 %. Skjebne i luft Den fotokjemisk oksidative nedbrytningen i luft er rask. Damptrykket er lavt og Henrys konstant er middels. Alle disse faktorene peker i den retning at fordamping og evt. atmosfærisk langtransport ikke er sannsynlig for dette stoffet. Eksponering I henhold til en enkel modell anbefalt av EUs arbeidsgruppe FOCUS blir forventet konsentrasjon (PIEC, predicted initial environmental concentration) i jord 0,03 mg/kg ved tilførsel av 2x1,5 g virksomt stoff/daa. PEC twa blir 0,03 mg/kg dersom man tar tidsvektet gjennomsnitt for 28 dager.

5 Karate 2,5 WG lamda-cyhalotrin Side 1-3 Ved å bruke en finsk modell får man en indikasjon på hvordan konsentrasjonen av midlet vil oppføre seg over tid. Med denne ser man at makskonsentrasjonene etter siste sprøyting hver sesong vil kunne komme opp mot 0,04 mg/kg i jord etter ca to år med sprøytinger. Forventet konsentrasjon i vann som følge av avdrift vil være avhengig av den sikkerhetssonen som benyttes og kulturen som behandles. I høyere kulturer og med 5 meters sikkerhetssone vil PEC som følge av avdrift kunne komme opp i maksimalt 0,18 µg/l. Modeller utviklet av EUs arbeidsgruppe FOCUS beregner forventede konsentrasjoner i overflatevann og sediment i ulike scenarier. Det scenariet som gir de høyeste verdiene er valgt. PIEC (dag 0) for vannfasen og sedimentene ved sprøyting i korn blir hhv. 0,073 µg/l og 0,36 µg/kg. Tidsvektet gjennomsnitt etter 21 dager blir hhv. 0,005 µg/l og 0,25 µg/kg. I scenariet som er kjørt med grønnsaker blir PIEC i overflatevann på 0,02 µg/l, mens tidsvektet gjennomsnitt etter 21 dager blir 0,003 µg/l. PIEC og tidsvektet gjennomsnitt (28 dager) i sediment blir mye høyere enn i korn og kommer opp i hhv. 8,5 og 7,2 µg/kg. Terrestriske organismer Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. Pattedyr Lambda-cyhalotrin er akutt oralt giftig for rotte (LD50: 56 mg v.s./kg kv) og meget giftig for mus (LD50: 20 mg v.s./kg kv). Fugl Lambda-cyhalotrin er lite akutt oralt giftig (LD50: >3950 mg v.s./kg kv) og lite giftig i diett (LC50: >5300 mg v.s./kg fôr). I et reproduksjonsforsøk med lambda-cyhalotrin så man ingen effekter ved høyeste dose (NOEC >30 mg/kg fôr). I følge EUs trinn 1-beregninger for fugl blir TER akutt oral = 3983 ved en dosering på 1,5 g/daa. Dette er ikke en overskridelse av EUs grenseverdi på 10. Bier Lambda-cyhalotrin er ekstremt giftig for bier ved kontakteksponering (LD50: 0,038 µg v.s./bie) og meget giftig ved oral eksponering (LD50: 0,9 µg v.s./bie). Farekvotient for kontakteksponering er 395. Dette er en overskridelse av EUs grense på 50. Farekvotient for oraleksponering er 16,5. Andre leddyr I laboratoriestudier er det vist effekter på opptil 90 % ved lavere doser enn det som er foreslått i Norge. Meitemark Lambda-cyhalotrin er lite akutt giftig for meitemark (LC50: >1000 mg v.s./kg jord). Det er ikke utført kroniske forsøk. TER for akutt eksponering er beregnet til Dette er ikke en overskridelse av EUs grenseverdi på 10. Mikroorganismer Det ble ikke funnet noen effekter på respirasjonen. Det var signifikante effekter på nitrifikasjonen, men disse var under 25 % sammenliknet med kontrollen. Akvatiske organismer Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. Fisk Lambda-cyhalotrin er ekstremt akutt giftig (LC50: 0,21 µg v.s./l) og moderat kronisk giftig (NOEC: 0,25 mg v.s./l) for fisk. Med en avstand til vann på 30 meter blir TER 28,6-84, som er overskridelser av EUs grense på 100. TER for overflatevann er 2,8-7 som er overskridelser av EUs grense på 100.

6 Karate 2,5 WG lamda-cyhalotrin Side 1-4 Invertebrater Lambda-cyhalotrin er ekstremt akutt giftig (EC50: 0,36 µg v.s./l) og ekstremt kronisk giftig for dafnier (NOEC: 0,002 µg v.s./l). Med en avstand til vann på 30 meter blir TER for kulturene korn og bærbusker hhv. 72 og 49 som overskrider EUs grense på 100. For bruk i grønnsaker blir TER 144 med en avstand til vann på 30 meter. Dette er ikke en overskridelse av EUs grense. TER akutt for overflatevann er 4,9-12 mens TER kronisk for overflatevann er 0,4 0,7 som er overskridelser av EUs grense på hhv. 100 og 10. Sedimentlevende invertebrater NOEC (time to emergence) for fjærmygglarver er 0.16 µg/l (spiked water test) og NOEC (total emergence) er 105 µg/kg (spiked sediment test). Kombinert med en tidsvektet sedimentkonsentrasjon (PEC sed twa ) på 7,2 µg/kg blir TER 14, Dette er ikke en overskridelse av EUs grense på 10. Alger Det er ikke innlevert forsøk av akseptabel kvalitet for vurdering av giftigheten av lambda-cyhalotrin for alger. Mesokosmos Gammaridae var den mest sensitive arten i mesokosmosforsøk. Biokonsentreringspotensiale i fisk Meget høyt potensiale for bioakkumulering. BCF for hel fisk var Halveringstiden for utskillelse var 9,1 døgn. Metabolitter Forbindelse Ia og forbindelse V er moderat giftig for fisk og hhv. moderat giftig og lite giftig for invertebrater. 1.3 Rester Er ikke tatt med i denne rapporten. 1.4 Dokumentasjonens kvalitet Den foreliggende dokumentasjon er tilstrekkelig til å foreta en økotoksikologisk vurdering av virksomt stoff og preparatet.

7 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 2-1 Saksnummer 04/ Status for preparatet Virksomt stoff Preparatnavn Tilvirker Importør Konsentrasjon av virksomt stoff Formulering Pakningsstørrelse Type preparat Type sak Lambda-cyhalotrin Karate 2,5 WG Syngenta Crop Protection AG Syngenta Crop Protection 25 g/kg Vannløselig granulat 1 kg og Skadedyrmiddel Revurdering med bruksutvidelse Søknadsdato Forrige godkjenningsperiode utløper Sist vurdert , Rådssak 45/02 Krav Ved forrige behandling ble det satt fram krav om innlevering av følgende dokumentasjon ved eventuell søknad om fornyet godkjenning for Karate 2,5 WG: Karate 2,5 WG: Informasjon om støving av Karate 2,5 WG formuleringen. 4-timers akutt innhalasjonsforsøk på rotte for 2,5 WG formuleringen. Formuleringsstoffer: Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for alle formuleringsstoffene må oppdateres i henhold til gjeldende forskrift, bl al inkludert CAS-nr, 2 gentoksisitetsforsøk (et tilbakemutasjonsforsøk i bakterier og et forsøk for kromosomforstyrrelser) og et subkronisk forsøk (28 eller 90 dagers), samt økotoksikologisk dokumentasjon (akutt giftighet for dafnier og fisk, veksthemming på alge, bakteriehemmende effekt, lett nedbrytbarhetstest og screeningforsøk med hensyn på adsorpsjon/desorpsjon). Lambda-cyhalotrin: Et nytt in vivo forsøk på gentoksiske egenskaper. Generasjonsforsøk og terratologiforsøk på rotte utført med lambda-cyhalotrin Oppgradering av tidligere innsendte forsøk som mangler individuelle data. Nedbryting og adsorpsjon for hovedmetabolitten XV. Omsetning Lambda-cyhalotrin har vært på det norske markedet siden 1990, og er godkjent i Karate 2,5 WG og Karate Zeon (godkjent første gang 2007). Gjennomsnittlig omsetning av virksomt stoff de siste 5 år var 97 kg per år. Tabellen nedenfor viser utviklingen i omsetningen fra 1998 til lambdacyhalotrin

8 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 2-2 Status i EU Lambda-cyhalotrin ble inkludert på EUs positivliste i Lambda-cyhalotrin er godkjent i følgende land: Land Kultur Behandlingsfrist Danmark Korn, raps, sennep og andre korsblomstrede frøkulturer, roer, bønner, erter, potet, kål, epler, frukt, jordbær, løk, Korn, raps, sennep og andre korsblomstrede frøkulturer: 1 måned Løkvekster og purre: 28 dager. Erter til modning og med sjalottløk, hvitløk, vårløk, spiselig belg og bønner: 14 purre, rødbeter, skog og plante-skolekulturer samt prydplanter i veksthus. dager. Ert til konserves, frukttrær og jordbær: 7 dager. Kål: 3 dager. Andre spiselige kulturer og fôr Sverige Korn, gras- og kløverfrøproduksjon oljevekster, potet, åkerbønner, mais, jordbær, kål, rotgrønnsaker, sukkerbeter og erter. 14 dager. Spiselige vekster: 14 dager Sukkerbeter og rotgrønnsaker 21 dager, konserveserter 10 dager.

9 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side Agronomi Teksten i dette kapitlet er hentet fra Bioforsk Plantehelse sin agronomiske vurdering samt etikettforslag fra importør. 3.1 Bruk/virkning Søkt bruksområde Høst- og vårhvete, bygg, havre, rug og rughvete, eng og beite med og uten engbelgvekster, grasfrøeng, kløverfrøeng, raps, ryps, sukkermais, fôrmais, potet, sukkerert, ert til konserves, ert til modning, fôrert, bønne til konsum, åkerbønne til modning og grønnfôr, sukkerbete, rødbete, fôrbete, nepe, gulrot, reddik, kålrot, blomkål, brokkoli, kinakål, rosenkål, hodekål (hvitkål, rødkål, savoykål og spisskål), kepaløk, purre og agurk på friland. Grønnsaker under oppal i veksthus, bringebær, solbær, stikkelsbær, rips og jordbær på friland, Planteskoler utendørs, prydplanter i veksthus og grøntanlegg, småplanter i gran og furu (i skogplanteskoler), juletrær og pyntegrønt, samt tømmer på velteplass. Reddik og småplanter i gran og furu (i skogplanteskoler) representerer en bruksutvidelse. Bioforsk Plantehelse anbefaler ikke reddik pga manglende effektivitetsdata. Sukkerbete tas ut av bruksområdet da kulturen ikke dyrkes i Norge. Karate er godkjent på off-label i asparges etter høsting. Det er søkt om bruksutvidelse i mot gulrotflue, minerflue, sommerfugllarver og bladlus i knollselleri, rotpersille og pastinakk. Virkeområde Virkemåte Virkemekanisme Karate 2,5 WG virker mot de fleste skadeinsekter med bitende og sugende munndeler (som ikke har utviklet toleranse for pyretroider). I etikettforslaget er det nevnt bladlus, sikader, teger, trips, gallmygg, fluer, bladveps, sommerfugllarver (nattfly, viklere, målere, møll og pyralider), glansbiller, jordlopper, andre bladbiller og snutebiller. Både larver og fullt utviklede insekter bekjempes. Karate 2,5 WG har også virkning mot midd, særlig spinnmidd. Karate 2,5 WG tilhører gruppen syntetiske pyretroider, som virker som kontakt- og magegift, og har en avskrekkende virkning mot de fleste skadedyr. Virketiden varierer fra 1 til 3 uker, avhengig av bl.a. kulturens veksthastighet, anvendt dosering, insektartens følsomhet, samt i hvilke omfang det skjer innflyvning av nye skadedyr. Ikke-systemisk insektmiddel med kontakt- og magevirkning og repeterende effekt. Virker ved at nerveimpulsene forstyrres. Nytteorganismer/ Integrert plantevern Karate 2,5 WG er ikke egnet i integrerte dyrkingssystemer. Preparatet er svært skadelig overfor de fleste rovmidd og nytteinsekter (persistensen er 8-12 uker), men det er vanligvis skånsomt mot nyttedyr i vekstmediet (rovmidden Hypoaspis sp. og nyttenematoder). Karate 2,5 WG er også skadelig for bier og andre pollinerende insekter, og må derfor ikke brukes på eller over blomstrende vegetasjon i den tid av døgnet som pollinerende insekter flyr. Det kan derfor være en fordel å flytte humle-/ biebolet vekk fra veksthuskulturen ved sprøyting. Resistens Lambda-cyhalotrin er et pyretroid, og tilhører gruppen natriumkanalmoderatorer (IRAC MoA Group 3A). Midlet forstyrrer overføringen av nerveimpulser ved å påvirke Na + - kanalene i nervesystemet hos insekter. Det er flere andre midler med samme virkningsmekanisme på markedet (pyretroider og pyretriner). Pyretroider er svært utsatt for resistensutvikling ved ensidig bruk. Insekter har utviklet flere forskjellige mekanismer som gir resistens mot pyretroider, og det kan forekomme flere resistensmekanismer mot denne middelgruppen samtidig i et individ og/eller i en populasjon. Det er påvist kryssresistens mellom lambda-cyhalotrin og ulike andre pyretroider og noen

10 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 3-2 fosformidler. Hos kålmøll er det funnet indikasjoner på kryssresistens mellom acetamiprid, lambda-cyhalotrin, deltametrin og esfenvalerat. Hvilke mønstre av kryssresistens som vil opptre er avhengig av hvilke resistensmekanismer skadedyrene utvikler. Det er sannsynlig at skadedyr som er resistente mot andre pyretroider også er resistente mot lambda-cyhalotrin i større eller mindre grad. I Norge er det påvist resistens mot pyretroider, eller det er mistanke om resistensoppbygging mot pyretroider, hos flere av målorganismene som er nevnt på etiketten til Karate 2,5 WG og Karate Zeon. Resistens mot lambda-cyhalotrin er påvist hos populasjoner av rapsglansbille i noen distrikter i Sør-Norge ( ). Resistens mot lambda-cyhalotrin og fenpropatrin er funnet hos populasjoner av bomullsmellus i Norske veksthus (1998). Gener som gir resistens mot pyretroider (kdr-resistens) er funnet hos flere populasjoner av ferskenbladlus (bl.a. i potet, kinakål, veksthus), potetsikade og jordbærsnutebille i Norge. Det er rapportert om dårlig virking av pyretroider mot disse skadegjørerne. Dyrkerne melder også om dårlig virkning av pyretroider mot gulrotsuger og veksthusmellus. Gulrotsugere fra ulike distrikt ble undersøkt for kdr-resistens i Denne resistensmekanismen ble ikke funnet. Det er ikke gjort andre tester for å undersøke evt. andre mekanismer som kan gi pyretroidresistens hos gulrotsuger. Resistens mot fenpropatrin og deltametrin er påvist hos veksthusmellus. I andre land er det påvist resistens mot lambda-cyhalotrin hos en lang rekke insekter og midd (12 arter er oppgitt i APRD (2008)), bl.a. hos agurkbladlus, bomullsmellus, nelliktrips, eplevikler, rapsglansbille, kålmøll og Helicoverpa armigera. Dette er arter i skadedyrgrupper som står på etikettforslaget til Karate 2,5 WG. Resistens mot pyretroider er ofte meget persistent når det først har oppstått hos et skadedyr, men følsomheten for pyretroidene kan øke igjen etter en tid uten bruk av midler som selekterer for mekanismene som gir pyretroidresistens. Potet: Kdr-resistens er påvist hos ferskenbladlus i potet (Rogaland), og hos flere ferskenbladluspopulasjoner på friland og i veksthus ellers i landet. Kdr-resistens er også påvist hos potetsikade, og dyrkerne har rapportert om dårlig virkning av pyretroider. Dette betyr at resistens hos ferskenbladlus og potetsikade mot pyretroider antakelig allerede er til stede eller under oppbygging, og risikoen for videre resistensutvikling er høy. Den totale bruken av lambda-cyhalotrin o.a. pyretroider bør derfor begrenses sterkt, og brukes i rotasjon med andre midler med ulik virkningsmekanisme. Per i dag er bare tiakloprid godkjent mot potetsikade i tillegg til pyretroidene. Dette er en god resistensbryter for pyretroidene. For bladlus finnes preparater med annen virkningsmekanisme (tiakloprid og pirimikarb), men det er en viss fare for kryssresistens med pirimikarb. Oljevekster: Det har vært rapportert om sviktende virkning av pyretroider mot rapsglansbiller de siste årene. Det er funnet resistens av ulik grad mot lambda-cyhalotrin hos rapsglansbille både i 2007 og 2008 i noen distrikter i Sør-Norge, mens i andre distrikter er pyretroider fremdeles virksomme. Risikoen for videre resistensutvikling mot pyretroider er høy. Bruken av deltametrin o.a. pyretroider bør derfor brukes med forsiktighet, og bare etter nærmere veiledning. Bærvekster: Funn av gener som gir resistens hos mot pyretroider hos jordbærsnutebiller, og rapporter om dårlig virkning av pyretroider, kan tyde på at resistens er i ferd med å utvikle seg. Per i dag er det kun tiakloprid som er godkjent i tillegg til pyretroidene, men dette midlet har ikke god nok virkning. Derfor er det fare for at dyrkerne fremdeles vil bruke pyretroider ensidig, og risikoen for videre resistensutvikling er høy. Det er ikke påvist resistens hos bringebærbille, og det finnes et alternativt middel (tiakloprid). Dette midlet virker tilfredsstillende, og faren for resistensutvikling mot pyretroider vurderes som moderat dersom de brukes i veksling med tiakloprid. Den totale bruken av alfacypermetrin o.a. pyretroider begrenses hos begge disse artene. Gulrot: De siste årene har dyrkerne hatt problemer med å få virkning av pyretroidene mot gulrotsuger. Enkelte har sprøytet opp til 11 ganger uten å få effekt, og noen har gitt opp dyrkingen. Virkningen av pyretroidene mot gulrotsuger var god tidligere, så vi har

11 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 3-3 mistanke om at det har utviklet seg resistens. Det er ingen alternative midler med annen virkningsmekanisme mot gulrotsuger (bare pyretroider er godkjent). For denne skadegjøreren bør det raskest mulig gjøres en undersøkelse for å kartlegge resistenssituasjonen før det tas stilling til om lamda-cyhalotrin o.a. pyretroider skal anbefales brukt. Det er heller ingen alternative midler mot gulrotflue og teger. Det er sterkt behov for nye midler med en annen virkningsmekanisme mot disse skadedyrene. For bekjempelse av skjermplantebladlus finnes det en annen virkningsmekanisme (pirimikarb). Det er imidlertid en viss fare for kryssresistens med dette midlet, så risikoen for resistensutvikling vurderes som moderat. Kålvekster: Resistens er ikke påvist hos mot lambda-cyhalotrin eller andre pyretroider hos skadedyr i kålvekster i Norge. Det er imidlertid kommet inn rapporter av og til om at pyretroider ikke har gitt effekt på kålmøll. Dette kan skyldes immigrasjon av resistente populasjoner sørfra. Det er funnet resistens mot lambda-cyhalotrin hos kålmøll i andre land, noe som viser at ensidig bruk kan gi resistens hos denne arten. Det er kun et middel med en annen virkningsmekanisme som er godkjent i kålvekster (dimetoat). Kryssresistens med noen fosformidler forekommer, men vi har ikke funnet opplysninger om kryssresistens med dimetoat spesielt. Vi vurderer risikoen for resistensutvikling hos kålmøll som høy, og som moderat for andre sommerfuglarter. Sommerfuglartene finnes i kålvekstene gjennom hele sesongen, og kan bli utsatt for flere sprøytinger med pyretroider i ulike stadier og generasjoner. Prydplanter i veksthus og på friland: Det finnes flere andre pyretroider og alternative midler med andre virkningsmekanismer, samt nytteorganismer (kun i veksthus). I veksthus brukes pyretroider lite mot bladlus, mellus og trips pga. resistensproblemer. Pyretroidene er mest aktuelle mot agurkbladlus, ull-lus og skjoldlus, minerfluer og sommerfugllarver. Mot disse skadedyrene finnes det gode alternative midler med andre virkningsmekanismer. Risikoen for resistensutvikling for de artene som ikke allerede er resistente er lav i prydplanter i veksthus og på friland dersom Karate 2,5 WG brukes i veksling med andre midler med andre virkningsmekanismer og/eller nytteorganismer. Andre kulturer: Det er en lang rekke skadedyr i flere av de bruksområdene som er nevnt på etiketten der det ikke finnes alternativer til pyretroidene, og det derfor er fare for risiko for resistensutvikling. Av disse er risikoen for resistensutvikling mot lambdacyhalotrin o.a. pyretroider størst for trips i agurk og trips i erter/bønner, purremøll og trips purre og løkvekster og bartrelus i juletrær. Dette er skadedyr som opptrer gjennom store deler av vekstsesongen, og kan bli utsatt for gjentatte behandlinger med pyretroider gjennom flere generasjoner hvert år. Tiltak for å redusere resistensrisikoen Per i dag er det tre andre pyretroider på markedet, og det er fare for kryssresistens mellom pyretroidene. Derfor bør det settes bruksbegrensninger på den totale bruken av pyretroider gjennom vekstsesongen/veksthusåret. For å forebygge resistensutvikling anbefaler vi følgende: Midler i gruppen pyretroider skal maksimalt brukes 2 ganger etter hverandre (1 gang for bladlus). Ved behov for flere behandlinger brukes minst et annet middel som med annen virkningsmekanisme eller nytteorganismer før ny behandling med pyretroider. I de tilfellene der det ikke finnes alternative midler til pyretroidene, skal pyretroider maksimalt brukes 3 ganger per vekstsesong eller produksjonsomløp (hold). Dette er ikke ønskelig med tanke på mulig resistensutvikling, men bør likevel tillates fordi dyrkerne skal ha muligheter for å bekjempe skadedyrene inntil det kommer flere midler med andre virkningsmekanismer på markedet. 3.2 Behandlingsmåte og dosering Karate 2,5 WG brukes stort sett ved angrep i doser på g per dekar, og fra 1 2 behandlinger per vekstsesong (kepaløk 3 behandlinger, prydplanter inntil 5 behandlinger). Bruksområde er som tidligere, men mais, ert og bønne er spesifisert samt bruksutvidelse til skogplanter i skogplanteskoler.

12 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 3-4 Kultur Skadegjører Dosering/d aa Fritflue 40 g Hveteflue Korn (høstog vårhvete, bygg, havre, rug og rughvete) Eng og beite med og uten belgvekster, gras- og Kløverfrøeng Ant. beh. PHI Tidspunkt Ved begynnende visning av hjerteskuddet (2-3 bladstadiet) 4 2 uker Kornjordloppe 20 g Ved angrep. Kornbladbille 20 g Ved begynnende angrep siste halvdel av juni Trips 20 g Fra holken sveller til første snerp synlig (BBCH 45-49) Bladlus g Ved skadeterskel. Havrebladlus: Gjennomsnittlig antall bladlus per strå: 5 lus på buskingsstadiet, 10 lus ved skyting, 15 lus 1-2 uker etter skyting. Kornbladlus: Gjennomsnittlig antall bladlus per strå: 3 lus ved skyting, 10 lus ved avsluttet blomstring, 15 lus på melkestadiet. Minerflue (voksne) Minerflue (larver) g 60 g 2 Før flaggbladet kommer til syne ved skadeterskel: 1/3 minert bladareal på de nedre bladene samtidig med næringsstikk på de øvre bladene. Grasmidd g ingen Når veksten begynner om våren (hvitaksmidd) 1-2 Fritflue g Ved begynnende visning av hjerteskudd (2-3 bladstadiet) Timoteiflue g Ved over 10 % angrepne aks på 3-4 bladstadiet (løvetann beg. å blomstre) Minerflue (voksne) g Ved sverming på buskingsstadiet Bladlus 20 g Ved angrep Sukkermais Fôrmais Oljevekster (raps og ryps) Potet Kløversnutebille 20 g Før blomstring Fritflue g d Ved risiko for angrep på 1,5-2 bladstadiet Kornbladbille 20 g Ved begynnende angrep Jordloppe, 20 g i Ved skadelige angrep kålmøll liter vann pr. 1-2 uker skulpesnutebille dekar og nepebladveps Rapsglansbille 20 g i liter vann pr. dekar Bladlus, tege Potetsikade g g Fra tidlig til sent knoppstadium ved skadeterskel: Gjennomsnittlig antall rapsglansbille per plante: 0,5-1 ved tidlig knopp (BBCH 51-52), 1-2 ved middels tidlig knopp (BBCH 53-57), 2-3 ved sen knopp (BBCH 59) Ved angrep. Ved sterke og vedvarende angrep gjentas behandlingen

13 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 3-5 Kultur Skadegjører Dosering/d aa Blomkål, Nepe- og g i 30- brokkoli, betejordloppe 50 liter kinakål, vann pr. rosenkål, dekar kålrot, Engtege hvitkål, Høyeste rødkål, dose ved spisskål, Kålfly, kålmøll, sterke savoykål, kålpyralide, angrep og sukkerbete, kålsommerfugl, mot rødbete, nattfly sommerfugll fôrbete, skyggevikler arver. nepe, gulrot, Nepebladveps, rotpersille, kålgallmygg, knollselleri, jordfly, gråsvart pastinakk, åtselbille, kepaløk, prikket purre og skjoldbille, agurk på bladlus, trips friland. m.fl. Ant. beh. 1-2 Kepaløk 1-3 PHI Tidspunkt 14 Under oppspiring eller straks etter utplanting. Mot jordloppe i kålrot kan gjentatt behandling være nødvendig Fra spiring til kulturplantene har 2-4 varige blad. Sprøyt om kvelden/natta når temperaturen er lavere enn 15ºC. Gjenta behandlingen ved behov Ved begynnende angrep, vanligvis i tida fra juli, men før larvene går inn i hodet Ved angrep. Mot jordfly i gulrot og bete kan det være behov for gjentatt sprøyting På kålvekster, løk og purre forbedres hefteevnen ved tilsetting av 50 ml DPklebemiddel pr 100 liter vann Oppal av grønnsaker i veksthus Ert til konserves, Ert til modning Fôrert Sukkerert Bønne til konsum Åkerbønne til fôr Jordbær på friland Beteflue, fugaksflue?? Gulrotsuger, gulrotflue Purremøll Bladlus, mellus, biller. Ertesnutebille, - trips, -vikler, - gallmygg, bønneflue, bladlus Jordbærmellus, skumsikade, teger, trips og sommerfugllarv er Jordbærsnutebil le (enkelte populasjoner kan være resistente) g i 100 liter vann pr. dekar g men 30 g /100 l pr m enkeltrad g /100 l pr m enkeltrad Ved begynnende minering 2-4 ganger fra først i juni. I varmt vær gjentas behandlingen etter 5-6 dager, deretter med 8-10 dagers intervall Ved angrep fra juli til august. Gjenta behandlingen om nødvendig 1-2 Utfør behandlingen på kveldstid. 7 for sukk ert Ved angrep Ved begynnende angrep. Bruk høyeste dose ved kraftige angrep. I ert tilsettes 50 ml DPklebemiddel pr. 100 liter vann Sidevirkning mot voksne rotsnutebiller

14 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 3-6 Kultur Skadegjører Dosering/d aa Solbær, Ripsskuddmøll stikkelsbær og rips NB! Endringer i plassering Solbærgallmygg 40 g i liter vann pr. dekar Ant. beh. 1-2 PHI 14 Tidspunkt Ved svellende knopp, når det var angrep foregående år Ved begynnende egglegging før blomstring (gjelder (solbærgallmygg). Bringebær på friland Prydplanter i veksthus Sommerfugllarv er Bladvepslarver Bladlus og teger Sommerfugllarv er Bladlus Bringebærbille Bladvepslarver Jordbærsnutebil le Bladlus, mellus, trips, sommerfugllarver, minerfluer, spinnmidd (enkelte populasjoner av bomullsmellus, veksthusmellus, ferskenbladlus, amerikansk blomstertrips og Liriomyza-arter kan være resistente) 40g i liter vann pr. dekar g i 100 liter vann pr. dekar 21 Ved angrep Ved begynnende vegetering av knoppene eller forekomst av larver Ved angrep på knoppstadiet til begynnende blomstring 1-5 Ved begynnende angrep. Sørg for god dekning av kulturen, sprøyt til begynnende avrenning. Prydplanter i grøntanlegg og planteskole r utendørs Juletrær og pyntegrønt Småplanter av gran og furu ( i skogplantes koler) Bladlus, bartrelus, mellus, sugere, sikader, teger og trips, blad-, bark- og snutebiller, minerfluer, larver av planteveps og sommerfugl m.fl. Bartrelus g i 100 liter vann pr. dekar g i 100 liter vann pr. dekar Gransnutebille 1 2 % Karate Zeon = 4-7,5 ml/dekar 1-5 Sprøyt ved begynnende angrep. Sørg for god dekning av plantene. 1-2 Ved begynnende angrep 1 En gang før utplanting

15 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 3-7 Kultur Skadegjører Dosering/d aa Tømmer på Vedborende g i velteplass insekter 10 liter vann (140 g/10 liter vann tilsvarer 7 kg preparat /1000 m 3 tømmer). Ant. beh. PHI Tidspunkt Ved angrep. NAD Spredeutstyr Med bakgrunn i preparatets dosering i korn (minerfluelarver) endres normert arealdose (NAD) fra 80 g/daa til 60 g/daa. Dette tilsvarer 1,5 g v.s./daa. Karate 2,5 WG kan sprøytes ut med ryggsprøyte, tåkesprøyte eller åkersprøyte. Aktuelt spredeutstyr, dysetype, antall dyser, trykk osv. er avhengig av hvilke kultur og skadegjører som skal behandles. Ved behandling av småplanter av gran og furu i skogplanteskoler så skal behandlingen foregå i en spesialtilpasset behandlingsenhet (sprøytetunnel) der all overskuddsvæske resirkuleres i et lukket system. Behandlingen skal kun skje en gang etter at småplantene er tatt inn fra friland og er pakket for utplanting, evt. kjølelagring. I disse behandlingsenhetene sprøytes kun småplantenes rothals (basal påføring). Plantene kan også dyppes i bruksløsningen. 3.3 Tilråding fra Bioforsk Plantehelse Bioforsk Plantehelse anbefaler godkjenning av Karate 2,5 WG i de søkte bruksområdene med unntak av reddik på grunn av manglende dokumentasjon. Karate 2,5 WG er et viktig middel å beholde mot ikke-resistente insekter som lever skjult (for eksempel viklere og minermøll, minerfluer, og enkelte arter av bladlus og trips) p.g.a. god dybdevirkning. Midlet bør også beholdes mot rotsnutebiller fordi det er et godt middel mot voksne biller (rotsnutebiller bør evt. spesifiseres på etiketten). Karate 2,5 WG er også et godt middel mot voksne minerfluer, og har i tillegg en viss effekt på larver. De andre pyretroidene har bare effekt på voksne minerfluer. Karate Zeon er lettere å vanne/ sprøyte ut enn Karate 2,5 WG p.g.a. formuleringsendringen fra granulat til suspensjon. Enkelte norske utprøvinger, samt flere utenlandske forsøk viser at Karate Zeon har tilsvarende eller bedre effekt enn Karate 2,5 WG mot flere skadedyr i ulike kulturer. Det er spesielt stort behov for Karate Zeon og Karate 2,5 WG til behandling av unge gran og furuplanter i skogplanteskoler for beskyttelse mot angrep av gransnutebille, samt til beskyttelse av tømmerlunner mot angrep av vedborende insekter før utkjøring til sagbruk. Her finnes det ingen alternative midler. I bærkulturene finnes 1-2 andre pyretroider å velge blant, men Karate- midlene er viktig å beholde fordi de har kortere behandlingsfrister, og fordi de er de eneste midlene med noe effekt mot rotsnutebiller i jordbær. Per i dag er det kun Karate 2,5 WG og Karate Zeon av pyretroidene som er tillatt i bl.a. rosenkål, kålrot, nepe og agurk på friland, så det er viktig å beholde disse midlene. Det er viktig at det finnes et bredt utvalg av kjemiske midler med ulike virkningsmekanismer for å forhindre resistensutvikling. I prydplanter på friland og i veksthus er det for de fleste skadedyr flere pyretroider å velge mellom, men ved den totale vurderingen av pyretroidene bør en av resistenshensyn beholde et eller flere pyretroider for alle aktuelle skadedyr.

16 Karate 2,5 WG - Lambda-cyhalotrin Side Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) IUPAC-navn A reaction product comprising equal quantities of (S)-a-cyano-3-phenoxybenzyl (Z)- (1R,3R)-3-(2-chloro-3,3,3-trifluoroprop-1-enyl)-2,2-dimethylcyclopropanecarboxylate and (R)-a-cyano-3-phenoxybenzyl (Z)-(1S,3S)-3-(2-chloro-3,3,3-trifluoroprop-1-enyl)- 2,2-dimethylcyclopropanecarboxylate CAS nummer Strukturformel F 3 C Cl C (S) (Z)-(1R)-cis - CH CH 3 C O 2 H H H C CN O CH 3 Cl F 3 C C H CH CH 3 H CH 3 C O 2 H C CN O (R) (Z)-(1S)-cis - Molekylvekt 449,9 Vannløselighet Lav 5 x 10-3 mg/l (ph 6.5, 20 C) Damptrykk Lavt 2 x 10-7 Pa (20 C) Henrys konstant Middels 0.02 Pa m 3 /mol log Pow Meget høy 7.0 pka - Strukturaktivitets- - sammenheng

17 Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin 5. Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Er ikke tatt med i denne rapporten.

18 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side Rester i produkter til mat eller fôr Er ikke tatt med i denne rapporten.

19 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Vurderingen er basert på EUs monografi fra 1996 (Vedlegg Ø1, RMS Sverige), EUs List of End Points (LoEP) fra 2000 (Vedlegg Ø2) samt en tidligere norsk helhetsvurdering fra Anbefalt dosering medfører en tilførsel til miljøet på 0,375-1,5 g v.s./daa. NAD = 60 g preparat/daa, noe som tilsvarer 1,5 g v.s./daa. 7.1 Lambda-cyhalotrin Nedbrytningsveier Nedbrytning i jord For å beskrive hvordan lambda-cyhalotrin brytes ned er data fra nedbrytningsstudier på både cypermetrin og cyhalotrin/lambda-cyhalotrin benyttet i EUs monografi fra Cyhalotrin omdannes (antakelig mikrobielt) via en hydrolytisk kløyving av esterbindingen for slik å gi opphav til en syklopropanforbindelse (forbindelse Ia i Fig , maks 18 % under anaerobe forhold, maks 7,6 % under aerobe forhold) og et intermediat (forbindelse III i Fig ) som raskt går over til forbindelse IV og videre til en benzylfenylforbindelse (forbindelse V i Fig ). De to metabolittene IV og V ble begge identifisert i studier med cypermetrin men også i feltstudier utført med 14 C- fenylmerket cyhalotrin/lambda-cyhalotrin. I studier med cyhalotrin/lambda-cyhalotrin er i tillegg den hydroksylerte metabolitten XV identifisert i konsentrasjoner opp til 12,1 % av tilført dose. Denne metabolitten er også sett i studier med cypermetrin, men i mindre mengder og det antas at denne hydroksyleringen skjer lettere med cyhalotrin enn med cypermetrin. Metabolitt II er kun sett i et studie der fotolyse på jordoverflaten ble undersøkt. Videre indikerer dataene at (lambda)-cyhalotrin mineraliseres fullstendig til CO 2 i og med at det ikke dannes persistente metabolitter og CO 2 dannes i mengder som tilsvarer % av tilført radioaktivt merket materiale i løpet av 90 dager. Fig : Nedbrytningsveier for (lambda-)-cyhalotrin i jord og vann.

20 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-2 Aerobe forhold Primærnedbrytingen er middels til moderat i følge resultater fra nedbrytingsforsøket Bharti et al., 1985 (Tabell ); DT50: dager (Singel First Order - SFO) ved 20 C med geometrisk snitt på 46 dager (n=3). DT50: dager (First Order Multi Compartment - FOMC/Gustafson og Holden) med geometrisk snitt på 40 dager (n=3). Verdien fra studiet som ble utført med høy dosering (50 g/daa) er utelatt fra snittet. DT90 ligger på hhv og dager avhengig av hvilken modell man benytter. Statistiske analyser (chi2) viser at FOMC er noe bedre enn SFO til å beskrive nedbrytningen. FOMC gir i snitt lavere DT50-verdier, men høyere DT90-verdier i dette tilfellet og indikerer en mer bifasisk nedbrytning enn det SFO gjør. Beregningene er gjort med programmet FOCUS_DEGKIN v2. I studiet (Bharti et al., 1985) av PP563 (racemisk blanding av de enantiomere parene A (57,7 %) og B (36,2 %), der lambda-cyhalotrin er par B) ble nedbrytningen av begge de enantiomere parene A og B undersøkt separat, men i og med at man teoretisk kan ha en isomerisering fra det ene paret til det andre, er alle DT50-verdier for PP321 (lambdacyhalotrin) beregnet fra PP563 i følge EU-monografien, noe usikre. I forsøket med jordtypen 18 acres II er verdien derimot sikrere da man bare har kjørt forsøket med lambda-cyhalotrin. Mineraliseringen er rask med utvikling av CO 2 i mengder som tilsvarer % av tilført radioaktivt materiale innen 90 dager. Bundne rester øker utover i forsøket og utgjør 9-19 % etter 90 døgn. En stor mangel ved studiet Bharti et al. 1985, er at den mikrobielle aktiviteten ikke er målt underveis. Videre er det kun tatt ut en prøve per tidspunkt, slik at man ikke har flere paralleller. I flere tilfeller er det også tatt ut prøver for sjelden, slik at nedbrytningskurvene baseres kanskje bare har tre eller fire tidspunkter, mens det optimale er seks eller flere i hht. guidelines. Det er i EU-monografien også vist til to forsøk med cypermetrin for å vise nedbrytingen av alkoholdelen av cypermetrin, som er lik alkoholdelen for cyhalotrin. Metabolitt V var hovedmetabolitten, som utgjorde opptil 15 % av radioaktiviteten etter 21 dager ved 35 C. Mineraliseringen var % etter 25 uker. Resultatene indikerer at alkoholdelen av lambda-cyhalotrin vil mineraliseres fullstendig (Harvey et al. 1981, Roberts & Standen 1977 og 1981). Følgende forsøk er vurdert å være av for dårlig kvalitet eller å ikke være representative for norske forhold: Bewick og Zinner 1981, Bharti og Bewick 1986, Tyldesley og Sapiets Metabolitter Primærnedbrytningen av metabolitt XV er høy med DT50 SFO på 6-8 dager (geometrisk snitt på 7 dager) og DT90 SFO = dager. DT50 FOMC = 3-6 dager, med geometrisk snitt på 4,5 dager og DT90 FOMC = dager (Tabell ). FOMC beskriver også her forsøksdataene bedre enn SFO (Tabell ). Disse verdiene er beregnet av Mattilsynet med modellen FOCUS_DEGKIN v2 og fraviker noe de beregningene som tilvirker har gjort i selve studiet der DT50 ble beregnet til 3-4 dager og DT90 til dager. Ved å legge inn data fra forsøk med PP563 ( 18 acres ) og med utgangspunkt i det tidspunktet der man gjenfinner maksimalt av denne metabolitten, har Mattilsynet beregnet DT50 og DT90 til å være hhv. 41 og 135 dager (SFO). Dette indikerer moderat grad av nedbrytning. Det var kun i dette ene forsøket med denne jordtypen det var mulig å estimere nedbrytningen (kun tre måletidspunkter). I de andre forsøkene var det bare to tidspunkter å beregne nedbrytningen ut i fra inkl. maksverdien, noe som er for lite. Metabolitt Ia må også regnes som relevant i og med at den er påvist > 5 % ved to etterfølgende tidspunkter under aerobe forhold ved flere anledninger og > 10 % ved ett tidspunkt under anaerobe forhold (maks 17,9 % ved siste måletidspunkt dag 131). Det er ikke innlevert studier på denne metabolitten og datagrunnlaget fra studiet med morstoffet er for dårlig til at det kan gjøres pålitelige beregninger.

21 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-3 Nedbrytning ved 10 C Ved 10 C er primærnedbrytningen moderat med DT50 = 60 dager (SFO) (Tabell ). Tabell : Data fra nedbrytningsstudier med lambda-cyhalotrin, inkl. halveringstider. Loamy sand Sandy loam Sandy loam Sandy loam Frensham 18 acres I 18 acres I 18 acres II Sandy loam 18 acres I Sandy loam 18 acres I Aerob/ anaerob Aerob Aerob Aerob Aerob Aerob Anaerob Test-forbindelse* PP563 PP563 PP563 PP563 PP321 PP563 Dosering (g/daa) Varighet (dager) Sand (%) Silt (%) Leire (%) ph Org. C (%) 2,7 1,2 1,2 1,2 2,3 1,2 MWHC (g/100 g jord) % av MWHC Oversvømt Temp. ( C) DT50 (dager) 28/25** (enantiomer B*) 101/99** (enantiomer B) 59/56** (enantiomer B) 60/60** (enantiomer B) 34/25** (enantiomer B) 103/101** (enantiomer B) DT90 (dager) 93/114** 336/371** 195/277** 199/199** 113/226** 343/1087** CO 2 (%) e. 100 d. 59 (e. 90 d.) 19 (e. 90 d.) 37 (e. 90 d.) 21 (e. 90 d.) 36 (e. 90 d.) 0.5 (e. 90 d.) 70 (e. 181 d.) 38 (e. 181d.) Bundne rester (%) e. 100 d. 19 (e. 90 d.) 12 (e. 90 d.) 14 (e. 90 d.) 14 (e. 90 d.) 17 (e. 90 d.) 2.8 (e. 90 d.) Metab. > 10 %, eller 2x > 5 % XV (maks 11,1 % e. 30 d.) Ia/Ib (7,6 og 5,8 % e. hhv. 14 og 30 d.) Ingen Ia/Ib (7 og 7% e. hhv. 30 og 90 d.) Ia/Ib (5 og 6 % e. hhv. 30 og 90 d.) XV (maks 12 % e. 63 d.) Ia/Ib (6, 5 og 6 % e. hhv. 30, 63 og 92 d. ) Ia/Ib (maks 18 % e. 131 d.) Materialbalanse % Referanse Bharti et al., 1985***** * Lambda-cyhalotrin (PP321) er enantiomer B i den racemiske blandingen cyhalotrin (PP563). ** Beregnet av Mattilsynet vha programmet FOCUS_DEGKIN V2. Både SFO-og FOMC-verdier er oppgitt, med FOMC-verdiene til høyre for skråstreken. *** Omregnet fra µg/l til g/daa i hht. til forutsetninger om jordtetthet 1,5 g/cm3 og et innblandingsdyp 5 cm. **** En tabell over radioaktiviteten i jordekstraktene (Tabell 3) og en side (side 16) mangler fra resultatdelen av forsøket. ***** Resultatene fra delene av forsøket utført med høyere dose, lavere temperatur og under anaerobe forhold er utelatt fra snittberegninger. Tabell : Data fra nedbrytningsstudie med metabolitt XV. Hyde farm, East Anglia, sandy clay loam loamy sand Frensham, sandy loam Aerob/ anaerob/ steril Aerob Aerob Aerob Test-forbindelse XV XV XV Dosering (g/daa) 8 g/daa 8 g/daa 8 g/daa Varighet (dager) Sand (%) Silt (%) Leire (%) ph 6,9 7,6 6,6 Org. C (%) 1,9 1,3 1,5 MWHC (g/100 g jord) 19,5* 10,4* 15,2* % av MWHC Temp. ( C) DT50 (dager) 7/5** 6/3** 8/6** DT90 (dager) 22/32** 19/49** 26/59** CO2 (%) e. 100 d. 53*** (dag 53) 40*** (dag 49) 40*** (dag 49) Bundne rester (%) e. 100 d. 38 (dag 53) 40 (dag 49) 42 (dag 49) Metab. > 10 %, eller 2x > 5 % Ikke undersøkt Ikke undersøkt Ikke undersøkt Materialbalanse % Referanse Shi og Ericson, 1998 * Oppgitt i forsøket som vanninnhold ved 1/3 bar (pf 2,5). ** Beregnet av Mattilsynet vha programmet FOCUS_DEGKIN V2. Både SFO-og FOMC-verdier er oppgitt, med FOMC-verdiene til høyre for skråstreken. *** Maks ikke nådd i løpet av forsøket.

22 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-4 Anaerobe forhold Sterile forhold Fotolyse i jord Feltforsøk Primærnedbrytingen under anaerobe forhold er moderat med DT50 SFO = 103 dager og DT90 SFO = 343 dager. DT50 FOMC = 101 dager mens DT90 FOMC = 1087 dager. Under anaerobe forhold ser det ut til at metabolitt Ia/Ib er hovedmetabolitt som dannes inntil 18 % av tilført radioaktivt merket materiale. CO 2 og bundne rester dannes i liten grad. Studiet (Bharti et al., 1985) er av akseptabel kvalitet, selv om det ikke er utført i hht. til gjeldende guidelines eller GLP (se Tabell ). Forsøk med cypermetrin (Harvey et al., 1981) viste at alkoholdelen av cypermetrin (som er den samme som i lambda-cyhalotrin) brytes ned saktere under sterile forhold. Under sterile forhold dannes metabolitt IV i mengder som tilsvarer opp til 40 % av tilført radioaktivitet etter 10 uker. CO 2 ble dannet opp til 8 % i en jordtype ( Gore ) under sterile forhold etter 25 uker, noe som kan indikere en viss mikrobiell aktivitet. Det ble ikke påvist mikrobiell aktivitet i denne jordtypen ved dyrking, men man så dette i den andre sterile jorda ( Frensham ) der man målte 1,6 % CO 2 etter 25 uker. Lav fotolyse av lambda-cyhalotrin (PP321) på sandy loam nedbrytningen gikk raskere i mørkekontrollen, noe som indikerer at fotolyse ikke er noen viktig nedbrytningsvei for dette stoffet. Etter belysning som tilsvarer 35 dager under sommerforhold i Florida (25 C) var % av virksomt stoff igjen i jorda, mot 74 % i mørkekontrollen etter 30 dager. Årsaken til dette forklares med økt grad av hydrolyse på grunn av høyere fuktighetsnivå i jorda i mørkekontrollen. Bundne rester utgjorde på det meste 3 % av tilført radioaktivitet (Parker & Leahey, 1986). Forsvinningen av lambda-cyhalotrin er middels til moderat i 6 ulike jordtyper fra Tyskland og USA, med DT50 SFO = dager med et geometrisk snitt på 33 dager. DT90 SFO = dager, geometrisk snitt på 110 dager. DT50 FOMC = dager (geom. snitt på 29 dager) og DT90 FOMC = dager. DT90-verdiene er relativt høye i alle forsøkene og bekrefter laboratoriedataene som indikerer langsommere nedbrytning etter hvert og økt persistens med tiden (Tabell ). I to av feltforsøkene ble ikke eventuelle metabolitter undersøkt, mens man i Bewick et al. (1986) identifiserte flere metabolitter (bl.a. XV, Ia) men ingen over 5 % på noe tidspunkt. I dette forsøket ble mindre enn 4 % av radioaktiviteten funnet dypere enn 5 cm. Kinetiske analyser viser at FOMC i de fleste tilfellene også her er like bra eller noe bedre enn SFO i å beskrive feltdataene. Resultatene fra de kinetiske analysene er oppsummert i Tabell De tre feltforsøkene som er levert er alle vurdert å være akseptable i EU-monografien fra Forsøkene har noen mangler i forhold til dagens standard, mest i forhold til undersøkelser av metabolitter, rapportering og analyser av dataene. De resultatene som er tatt med i denne vurderingen, er de som er antatt å være mest relevant for norske forhold. Således er data fra Mississippi og California utelukket fra vurderingen. Data fra Illinois er tatt med da disse dataene antas å være noe mer relevante enn de andre dataene fra USA. Når det gjelder hvor representative de ulike feltstudiene er for norske forhold kan man generelt si at det for alle stedene er et noe varmere klima enn det vi har her i Norge, både når man ser enkeltperioder i løpet av året og hele år under ett. Når det gjelder nedbør ser man at de to tyske stedene Varendorf og Mechtersheim er noe tørrere enn Ås og Værnes i perioden april-oktober (forsøkstidspunkt), mens de to andre tyske stedene har nedbør sammenlignbar med de norske stedene, selv om Gachenbach har mer nedbør på årsbasis enn både Ås og Værnes. Illinois ser ut til å ha et betydelig varmere klima enn Ås og Værnes, men når det gjelder nedbøren er denne sammenlignbar med de norske stedene. For sammenligning se klimadata i tabellene og Jordtypene som er testet er representative for norske forhold.

23 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-5 Stoff/preparat og dosering Tabell : Nedbrytning av lambda-cyhalotrin i felt. Tabell : Oppsummering og data fra kinetiske analyser av resultater fra nedbrytningsforsøk med lambda-cyhalotrin og metabolitten XV. Jordtype/studie Kinetisk modell Parametere χ 2 (%)* DT50 (dager) DT90 (dager) Lambda-cyhalotrin Sandy loam SFO M0 = 34,5 5, acres I, PP563 (lab.) FOMC k = 0,025 M0 = 35,3 α = 2,9 3, Loamy sand Frensham, PP563 (lab.) Sandy loam 18 acres I, PP563 (50 g/daa) (lab.) Sandy loam 18 acres II, PP321 (lab.) Sandy loam 18 acres I, PP563 (10 C) (lab.) Sandy loam 18 acres I, PP563 Varendorf, sandy loam SFO FOMC SFO FOMC SFO FOMC SFO FOMC SFO Mechtersheim, silty clay loam Inzkofen, silt loam Lambda-cyhalotrin som 5 % EC-formulering 12,5 g v.s./daa β = 93,9 M0 = 35,3 k = 0,007 M0 = 35,4 α =7,1 β = 962 M0 = 35,3 k = 0,012 M0 = 35,7 α = 2,2 β = 154,6 M0 = 91,7 k = 0,020 M0 = 94,1 α = 0,1 β = 24,9 M0 = 39 k = 0,012 M0 = 38,7 α =324 β = 2,8x10 +4 M0 = 33,7 k = 0,007 Gachenbach, sandy loam DT50, dager** 15/11 30/28 39/38 63/56 41/33*** 30/28 DT90, dager** 48/96 99/ / / /447*** 100/101 Metab. 1x > 10 %, Ingen Ikke undersøkt Ikke undersøkt eller 2x > 5 % Studiekvalitet Ok Ok Ok Referanse Burke og Sapiets, 1990 Bewick et al., Fitzpatrick, * Nedbør i perioden april - oktober. Til sammenligning med Varensdorf. ** SFO/FOMC *** Beregningene er basert på snittverdier av analyser utført med både 14 C-fenyl- og 14 C-syklopropanmerket lambdacyhalotrin. Champaign Illinois, silty clay loam Lambdacyhalotrin som EC-formulering 15 g v.s./daa 1, , , , , , , , Champaign Illinois, silty clay loam Lambdacyhalotrin som 5 % ECformulering 112 g v.s./daa Varighet (dager) Sand (%) Silt (%) Leire (%) ph 5,7 7,5 7,2 7,0 6,6 7,9 Org. C (%) 0,9 0,33 1,2 1,4 3,0 0,7 Gjennomsnittlig temp. ( C) i forsøksperioden Sum nedbør (mm) i perioden/snitt pr. mnd. 14 (apr. - okt.) 18 (apr. - okt.) 13 (apr. - des.) 299/43 511/62 362/58,1* 13 (apr. - okt.) 8,5 (apr mars. 90) 781/65 532/76* 13 (apr. - okt.) 8,8 (apr mars 90) 1075/72 568/81* 10,5 (jun mai 86) 18 (mai - nov.) 882/73 684/98

24 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-6 Sandy loam 18 acres II, met. XV FOMC M0 = 34,6 2, α = 0,87 β = 83,1 SFO M0 = 11,1 10, k = 0,017 FOMC M0 = 11,2 α = 1,9 β = 87,9 10, Varendorf (felt) SFO M0 = 73,4 18, k = 0,048 FOMC M0 = 75,2 8, α = 0,99 β = 10,3 Mechtersheim SFO M0 = 85 8, k = 0,023 FOMC M0 = 86,7 8, α = 4,2 β = 152 Gachenbach (felt) SFO M0 = 93,9 7, k = 0,011 FOMC M0 = 96,3 6, α = 2,6 β = 183 Inzkofen (felt) SFO M0 = 80,5 11, k = 0,018 FOMC M0 = 80,7 12, α = 8,6x10 +3 β = 4,7x10 +5 Illinois (Fitzpatrick) SFO M0 = 0,37 11, (felt) FOMC k = 0,023 M0 = 0, α = 9,1 β = 350 Illinois (Bewick et SFO M0 = 89,2 15, al.) (felt) FOMC k = 0,017 M0 = 94, α =0,75 β = 21,7 Metabolitt XV Hyde farm, sandy SFO M0 = 95,7 9, clay loam FOMC k = 0,105 M0 = 99,9 4, α = 1,6 β = 9,8 East Anglia, loamy SFO M0 = 80,3 19, sand FOMC k = 0,12 M0 = 92 7, α = 0,67 β = 1,6 Frensham, sandy SFO M0 = 87,1 14, loam FOMC k = 0,087 M0 = 94 8, α = 0,87 β = 4,6 * Hvis feilprosenten som beregnes er < 15 %, er modellen akseptabel i forhold til å beskrive dataene. Tabell : Metrologiske data fra Ås og Værnes. Basert på 30-årsnormalen. Temperaturverdiene er gjennomsnittsverdier for perioden, mens nedbørsverdiene er sumverdier for perioden. April - oktober April - desember Mai - november Årsbasis Ås Temp. ( C) 11 8,2 10,5 5,3 Nedbør (mm) Værnes Temp. ( C) 9,7 7,4 9,3 5,0 Nedbør (mm)

25 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-7 Akkumulering i jord Det er ikke innlevert egne akkumuleringsstudier, selv om det er indikasjoner fra enkelte forsøk at DT90 kan bli over ett år. Sorpsjon Sorpsjon og mobilitet Meget høy adsorpsjon i de undersøkte jordtypene, Kf: (aritmetisk snitt: 2144), Koc L/kg (aritmetisk snitt: L/kg). Sorpsjonen av lambda-cyhalotrin ble undersøkt i fire jordtyper, som alle er relevante for norske forhold. Forsøket ble utført ved 4 C for å forhindre biologisk nedbryting. Dette er et avvik fra OECD Guidelines som spesifiserer at sorpsjonsforsøkene skal utføres i romtemperatur (20-25 C). I følge EU-monografien kan temperatur påvirke sorpsjonen. I følge Guidelines skal man, i tilfeller der det påvises omdanning av testforbindelsen og massebalansen er < 90 %, analysere både jord og løsning. Dette ble gjort i en fortest til dette forsøket der metabolitt V (3-fenoksy-benzosyre) ble påvist i supernatanten. Analyser av supernatanten viste at mengden radioaktivitet gikk ned med tiden, noe som ble antatt å skyldes binding til glasset i rørene. Femti % av det materialet som ble analysert fra supernatanten ble vist å være lambda-cyhalotrin og mye av det resterende, metabolitt V. Sorpsjonskonstanten er derfor noe underestimert ved målingene av total radioaktivitet. Den totale materialbalanse i forsøket lå mellom 77 og 99 % (Vickers & Bewick, 1986). Fra desorpsjonsdataene ser det ut til at bundet lambda-cyhalotrin langsomt frigjøres fra partiklene (relativt høy Kdes som i tillegg er >Kads), noe som kan indikere større sannsynlighet for akkumulering av dette stoffet. I og med at bindingen er så sterk er det vanskelig å si ut fra de dataene som er tilgjengelig om noen spesiell faktor påvirker dette signifikant i noen retning. Tabell : Sorpsjon av lambda-cyhalotrin i fire jordtyper. 18 Acres, Sandy clay loam Frensham, Sandy loam Vicksburg, Silt Goldsboro, Sandy loam Sand (%) Silt (%) Leire (%) ph 6,3 6,2 6,0 6,6 Org. C. (%) 2,7 1,2 0,7 1,6 Kf (ads) Koc (ads) /n (ads) 0,97 0,85 0,89 1,2 Kf (des) Koc (des) Studiekvalitet Ok Referanse Vickers and Bewick, 1986 Metabolitter Sorpsjonen av metabolitt XV ((RS)-α-cyano-3-(4-hydroksyfenoksy)benzyl-(Z)-(1RS)-cis- 3-(2-kloro trifluoropropenyl)-2,2-dimetylcyclopropankarboksylat) er meget høy i 6 jordtyper, med Kf = (aritmetisk snitt: 1450) og Koc = (aritmetisk snitt: 76333) (Tabell ). Med så høy grad av sorpsjon er det vanskelig å si om en faktor har større betydning for denne sorpsjonen enn en annen. Koc-verdiene varierer lite mellom de ulike jordtypene, noe som kan indikere at organisk materiale har betydning for bindingen. Laveste Kf-verdi (900), ble påvist for den jordtypen (East Anglia loamy sand) med lavest innhold av organisk C (1,3 %), noe som støtter opp under indikasjonen man får ved å studere Koc-verdiene. Desorpsjonsverdiene er i samme størrelsesorden som sorpsjonsverdiene, noe som kan indikere langsom frigjøring av det som blir bundet og at det kan være en fare for akkumulering.

26 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-8 Tabell : Sorpsjon av metabolitt XV i seks jordtyper. Hyde Farm, Kenny Hill, East clay loam sandy loam Anglia, Frensham, sandy loam 18 Acres, sandy loam Champaign, silty clay loamy sand Sand (%) 74,3 55, , Silt (%) 14,9 23,4 13 2, Leire (%) 10,8 20,8 17 8, ph 6,6 6,9 8,5 7,6 7,4 5,1 Org. C. (%) 1,5 1,9 3,0 1,3 1,8 2,0 Kf (ads) Koc (ads) /n (ads) 0,97 0,98 1,01 1,02 1,08 1,05 Kf (des) Koc (des) /n (des) 0,99 1,03 0,92 0,99 1,07 0,96 Studiekvalitet Ok Referanse Feeney og Lane, 1998 Fersk kolonne Eldet kolonne I forbindelse med søknaden på lambda-cyhalotrin er det ikke levert kolonnestudier med ferskt materiale til Norge. I EU-monografien fra 1996 er det beskrevet flere studier (Anon, 1985 og Clarke og Sapiets, 1993) som indikerer at mobiliteten til lambdacyhalotrin i jord er lav til middels med < 2% av tilsatt radioaktivitet påvist i sigevannet. Lekkasje av eldet cyhalotrin (PP563) er undersøkt i 2 jordtyper (sandy loam og loamy sand med hhv. 60 og 78 % sand, 18 og 12 % silt, 22 og 10 % leire. Org c. på hhv. 2,7 og 1,2 %) etter elding i 30 døgn. Etter elding var mineraliseringen 7-24 %. 35 cm høye kolonner ble eluert med til sammen 1350 ml 0,01 M CaCl 2 over 9 uker. Radioaktiviteten i sigevannet utgjorde <0,3 % noe som indikerer lav mobilitet. Det ble ikke funnet rester av morstoffet dypere enn 5 cm ned i kolonnen. Kolonnen var ikke mettet med vann før forsøket, og forsøket simulerer derfor ikke en worst-case situasjon. Metabolitt XV og Ia ble påvist med hhv. 11 og 6 % av tilsatt radioaktivitet (Stevens & Bewick, 1985). I et studie (Stevens og Hill, 1980) ble det funnet at cypermetrin og metabolittene IV og V (som også er lamda-cyhalotrin-metabolitter) var lite mobile. Etter preinkuberingen før selve påføringen av materialet til kolonnen, ble metabolittene IV og V påvist i mengder som tilsvarte hhv. < 0,1-0,4 og 2,5-8,4 % av tilført radioaktivitet. I dette studiet ble mer enn 99 % av den tilsatte radioaktiviteten gjenfunnet i de øverste 5 cm av kolonnen og bare 0,4-0,3 % av radioaktiviteten ble påvist i sigevannet. Lysimeter Modellering Rester i overflateog grunnvann Ingen opplysninger. Se beskrivelse av evt. modelleringer i eksponeringskapitlet. I perioden er lambda-cyhalotrin blitt brukt og analysert for i JOVAprogrammet, men ikke påvist i prøvene. Grunner til dette kan være: a) Hurtig nedbrytning og/eller binding til plast. Dvs. en underrapportering som skyldes prøvetakingsmetodene. Fra 2001 er det installert glassdunker i overvåkingsstasjonene med blandprøver. b) At midlet brukes i så små konsentrasjoner og/eller bindes så sterkt til partikler at det ikke løses ut i vannfasen. c) At eventuelle primærutslipp til bekken bindes raskt til vegetasjon og sediment i bekken nær utslippstedet, slik at det ikke når utløpet av bekken der prøvene tas. d) Fotokjemiske nedbrytning er involvert for pyretroider (for lamdacyhalotrin er DT50 i sollys oppgitt til 20 dager. DT50 i jord er 4 til 12 uker.) Miljøfarlighetsgrensen for lambdacyhalotrin er svært lav (0,0002 μg/l). Dette er lavere enn bestemmelsesgrensen på 0,01 μg/l. Ved analyser av lambdacyhalotrin i vann vil vi dermed ikke fange opp alle konsentrasjoner som er potensielt skadelige for miljøet. Resultatene av funn av midlet gir derfor ikke relevante opplysninger om fare for miljøet.

27 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-9 (Oversikt over påviste pesticider i perioden Ludvigsen, G.H. og O. Lode, Bioforsk-rapport Vol 3: ). Hydrolyse Nedbrytning i vann Det ble ikke observert signifikant hydrolyse ved ph 5,2 og 6,9. Ved ph 9 var det en ganske rask hydrolyse av esterbindinga. Forsøket ble utført ved 25 C. Etter 7 døgn utgjorde lamda-cyhalotrin % av radioaktiviteten. Hovedmetabolitten var Ia ((Z)-3- (2-kloro-3,3,3-trifluorpropenyl)-2,2-dimetylsyklopropankarboksylsyre), som utgjorde 73 % av radioaktiviteten ved dag 30 (Collis & Leahey, 1984). Fotolyse i vann Middels fotolyse. Halveringstiden var omtrent 20 dager (høst Florida), som tilsvarer 13 døgn under sommerforhold ved breddegrad (sør- og mellomeuropa). Metabolittene Ia og V ble påvist i nivåer over 10 % (Priestley & Leahey, 1988). Disse resultatene kan gi indikasjoner på at fotolyse ikke er så viktig i felt. Et forsøk (Moffat, 1994) er vurdert å være av for dårlig kvalitet til at det beskrives nærmere. Lett nedbrytbarhet Vann/sediment Ingen opplysninger. Forsvinningen fra vannfasen er meget høy til høy i de fire testede systemene, noe som indikerer at lambda-cyhalotrin raskt går over til sedimentene. DT50 forsvinning i vannfasen ligger mellom 0,2 og 3,8 dager (geometrisk snitt på 0,85 dager). Nedbrytningen i sediment er middels og DT50 i sediment ligger på dager (geometrisk snitt på 36,4 dager) og DT90 på dager i de to systemene der dette er beregnet. For hele systemene sin del er nedbrytningen/forsvinningen middels til høy og DT50 ligger mellom 7 og 20 dager (geometrisk snitt på 15,5 dager) og DT90 er i to systemer bestemt til hhv. 45 og 151 dager. Når det gjelder bundne rester ser man at dette ligger mellom 12 og 24 % etter 32 og 98 dager avhengig av system. I det ene studiet der mineralisering ble målt, lå denne på %, noe som er relativt høyt. Resultatene indikerer også at en andel av stoffet raskt går over til sedimentene og bindes der og at stoffet kan være ganske persistent når det først bindes. Metabolittene Ia, Ib og XV påvist godt over grensen på 5 %. Det er først og fremst i vannfasen man finner de største mengdene av Ia, men den er også påvist i sedimentet sammen med XV. Ib er kun påvist > 5 % i vannfasen i det ene av de fire testsystemene. Mattilsynet er i besittelse av to vann/sedimentstudier. Det ene, Mariott et al. 1998,er et godt utført studie som er beskrevet i Tabell I dette studiet forsvant lambdacyhalotrin raskt fra vannfasen over i sedimentene og etter 30 dager ble ikke stoffet påvist i vannfasen i det hele tatt. I det andre studiet (Hall & Leahey, 1983) ble nedbrytningen av cyhalotrin studert i to vann/sediment-systemer som ble eksponert for sollys sammen med en mørkekontroll (Tabell ). ph-verdiene var 7.8 og Testen ble utført i naturlig sollys i England i juli/august. Etter 5 døgn befant % av radioaktiviteten seg i sedimentet. Mengde testforbindelse i sedimentet avtok fra ca 60 % ved dag 5 til 27 og 45 % ved dag 32. I vannfasen kunne ikke morstoffet detekteres ved forsøkets slutt. Forbindelsene Ia og Ib utgjorde opptil henholdsvis 27 og 13 %. Det ble ikke dannet detekterbare mengder av CO 2. I mørkekontrollen var fortsatt over 80 % av morstoffet igjen etter 32 døgn, og nivåene av metabolittene var mye lavere enn i lyskontrollen. Resultatene kan tyde på at lys har en viktig rolle når det gjelder nedbryting i vann. En mulig feilkilde i forsøket kan være at temperaturen ikke er målt i selve prøvene temperaturen som er oppgitt er basert på klimadata. Man kan derfor tenke seg at prøvene som var eksponert for sollys kunne hatt høyere temperatur under deler av forsøket. Det er foretatt nye beregninger av forsvinningen/nedbrytningen men disse er usikre pga få datapunkter benyttet samt at det ikke er målt rett etter sprøyting. Tabell : Forsvinning og nedbrytning i vann/sediment. River Whitewater River Pang Old Basing Virginia Water Aerob/anaerob/steril Aerob Aerob Temp. ( C) (snitt 18,2) 20 Varighet (dager) 32 98

28 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-10 River Whitewater River Pang Old Basing Virginia Water DT50 (vann) - 1,4* 3,8* 0,2 (5 timer)*** 0,5 (11 timer)*** forsvinning DT90 (vann) 5* 12,5* 3*** 4,6*** DT50 (sediment) 51* 26* - - DT90 (sediment) 168* 87* - - DT50 (hele systemet) 20** 20** 15*** 7*** DT90 (hele systemet) *** 45*** CO2 (%) e. 100 d (e. 98 d.) 48 (e. 98 d.) Bundne rester e. 100 d 11,6 (e. 32 d.) 11,7 (e. 32 d.) 24 (e. 98 d.) 17 (e. 98 d.) Metab. > 5 % maks % innen 100 d Vannfasen: Ia: maks 25 % (e. 32 d.) Ib: 6,3, 8,2 % (e. 20 og 32 d.) Vannfasen: Ia: maks 27 % (e. 32. d.) Ib: maks 13 % (e. 32 d.) Vannfasen: Ia: maks 11,4 % (e. 30 d.) Sediment: Ia: maks 10,6 % (e. 30 d.) Vannfasen: Ia: maks 14,4 % (e. 14 d.) Sediment: XV: maks 8,7 % (e. 7 d.) Studiekvalitet Ok Ok Referanse Hall og Leahey, 1983 Mariott et al., 1998 * SFO. Beregnet av Mattilsynet på bakgrunn av rådata vha. FOCUS_DEGKIN v2. ** Oppgitt i selve studiet. *** First Order Multi Compartment Modell (FOMC). Beregnet i selve studiet. Ser ut til å gi bedre fit enn SFO. Fotolyse i luft Nedbrytning i luft Fordampning Skjebne i luft Ingen opplysninger. Fotokjemisk oksidativ nedbrytning: DT50 = 4,1 time. Fordamping fra jord er i hht. EUs List of Endpoints ikke signifikant. Fordamping fra bladoverflater ble målt, men bare i liten grad med 88 % av tilført mengde fortsatt tilstede etter 24 timer. Henrys konstant indikerer at potensialet for fordamping er middels. Pattedyr Fugler Effekt på terrestriske organismer Giftig for pattedyr, akutt oral LD50 er 56 mg/kg kv for rotter og 20 mg/kg kv for mus. Lite akutt giftig for fugl. NOEL/ NOEC (mg/kg) Referanse Stokkand Akutt > OK Roberts & Fairley, 1984 Vaktel Diett > OK Roberts & Fairley, Tabell : Effekter på fugl. Testforbindelse Art Studietype LD/LC50( mg/kg) Studiekvalitet Lambdacyhalotrin Lambdacyhalotrin 1985 Lambdacyhalotrin Stokkand Reproduksjon - >30* OK Beavers, 1989 * Det ble ikke påvist effekter på noen av reproduksjonsparametrene ved høyeste dose. Bier Ekstremt giftig for bier. Tabell : Effekter på bier. Testforbindelse Varighet Kontakt LD50 Oral LD50 Studiekvalitet Lambdacyhalotrin 48 t 0,038 μg/bie 0,909 Ok μg/bie Referanse Gough et al., 1984 Andre leddyr Effekter i laboratoriestudier ved relevante doser.

29 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-11 Art Rhopalosiphum padi Trechus quadristriatus Leptyphantes sp Bathyphantes Odeothorax Tabell : Effekter på andre leddyr. Type Test-forbindelse Ende Studiekvalitet test Punkt Lab Lambda-cyhalotrin 6 d LD50 Ok forsøk µg/g Lab Lambda-cyhalotrin 6 d LD50 Ok forsøk Lab forsøk Lab forsøk Lab forsøk Lambda-cyhalotrin Lambda-cyhalotrin Lambda-cyhalotrin 12.1 µg/g 6 d LD µg/g 6 d LD µg/g 6 d LD µg/g Ok Ok Ok Referanse White et al., 1989 White et al., 1989 White et al., 1989 White et al., 1989 White et al., 1989 Meitemark Lite giftig for meitemark. Tabell : Effekter på meitemark. Testforbindelse Art Eksponering EC/LC50 NOEC Studie- Referanse (mg/kg) (mg/kg) kvalitet Lambdacyhalotrin E. foetida Akutt 14 d > OK Yearsdon et al., 1993 Mikroorganismer Planter Effekten av lambda-cyhalotrin (JF9509, 5% EC) på respirasjon og nitrifikasjon er undersøkt i 2 jordtyper. Det ble ikke funnet noen effekter på respirasjonen. Det var signifikante effekter på nitrifikasjonen, men disse var under 25 % sammenliknet med kontrollen, og risikoen for langtidseffekter på jordmikrofloraen ved bruk av lambdacyhalotrin anses derfor som lav (Aze et al., 1990). Effekter på plantevekst er undersøkt i et forsøk med doser på 0,3 og 0,9 g vs/daa. Det ble observert reduksjon i spiring (12 % ved høyeste dose) av Xanthium spinosum og mais (7 % reduksjon ved begge doser). Veksten ble redusert ved begge dosene hos raps, hvete, havre og Galium aparine, og ved den høyeste dosen ble det observert redusert bladareal hos tomat og grasarten Cynosorus cristatus. Soyabønneplantene ble noe forkrøplet ved høyeste dose (Rea et al., 1989). Fisk Effekt på akvatiske organismer Ekstremt akutt giftig for fisk Tabell : Effekter på fisk. Testforbindelse Art Eksponering LC50 NOEC Studiekvalitet Referanse (μg/l) (μg/l) Lambda-cyhalotrin Regnbueørret Akutt 96 t, gjennom μg/l 0.03 μg/l OK Hill, 1984 Lambda-cyhalotrin Bluegill sunfish Lambda-cyhalotrin Sheepshead minnow strømming Akutt 96 t, gjennomstrømming 0.21 µg/l 0.10 µg/l OK Hill, 1984 Kronisk, 28 d mg/l OK Hill et al., 1985 Biokonsentrering Invertebrater Meget høyt potensiale for bioakkumulering. Bioakkumulering av cyhalotrin er undersøkt på karpe. Eksponeringsfasen var 28 døgn etterfulgt av en utskillelsesfase på nye 28 døgn. BCF for hel fisk var Halveringstiden for utskillelse var 9.1 døgn (Yamauchi, 1984). Ekstremt giftig for invertebrater, akutt og kronisk.

30 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-12 Tabell : Effekter på invertebrater. Testforbindelse Art Eksponering EC50 (µg/l) NOEC (µg/l) Studiekvalitet Referanse 0.36 μg/l - OK Farelly et al., 1984 Lambdacyhalotrin Lambdacyhalotrin Lambdacyhalotrin Daphnia magna Daphnia magna Marflo (Gammarus pulex) Akutt 48 t, statisk Kronisk 21 d - 0,002 μg/l Akutt 0,016 μg/l µg/l OK OK Farelly & Hamer, 1989 Hamer & Goggin, 1998 Sedimentlevende organismer Vannplanter Alger Modellsystemer I følge List of End Points (Ø2) er det utført forsøk med fjærmygglarver, NOEC (time to emergence) var 0,16 µg/l (spiked water test) og NOEC (total emergence) var 105 µg/kg (spiked sediment test). Ingen opplysninger Det er ikke innlevert forsøk av akseptabel kvalitet. I følge EU monografien fra 1996 var giftigheten vanskelig å vurdere pga stoffets lave vannløselighet og forsøket var uakseptabelt fordi det ikke var tilfredsstillende vekst i kontrollen. Vi har ikke mottatt mikro- eller mesokosmosforsøk av akseptabel kvalitet. 7.2 Metabolitter To metabolitter (Forbindelse Ia og Forbindelse V) er moderat giftig for fisk og hhv. moderat giftig og lite giftig for invertebrater. Tabell 7.2.1: Forsøk med metabolitter. Metabolitt IUPAC LC50 (96 t) for fisk LC50 (48 t) invertebrater Referanse Forbindelse Ia (cyclopropane acid) (Z)-3-(-2-chloro- 3, 3, 3- trifluropropenyl) 2, 2- dimethylcyclopro panecarboxylic acid > 14 mg/l (to arter) 105 mg/l (D. pulex) List of Endpoints 2000 Forbindelse V 3- phenoxybenzoic acid mg/l (to arter) 85 mg/l (D. magna) List of Endpoints Formuleringsstoffer Ingen miljøopplysninger.

31 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side Preparat Effekt på terrestriske organismer Fugl Ingen opplysninger. Pollinerende insekter Tabell 7.4.1: Effekter på bier. Testforbindelse Varighet Kontakt LD50 Oral LD50 Studiekvalitet JF t 0,098 μg vs/bie 0,483 μg Ok (formulering) vs/bie Referanse Gough et al., 1984 I monografien er det omtalt to feltforsøk med lavere dose enn det som er foreslått i korn (hhv, 0,75 og 1 g/daa). I et semi-feltforsøk (teltforsøk) ble det sprøytet på blomstrende Phacelia. Testen er utført med 30 g Karate/daa (tilsvarer halvparten så stor dose som i Norge). Det ble vist en klar repellerende effekt i flere dager etter sprøyting. Dødeligheten gikk også opp (Tornier, 1993). Et annet semi-feltforsøk er utført med samme metode. Her varte den repellerende effekten kun resten av dagen som sprøytingen ble foretatt, og dødeligheten økte ikke. Et likt forsøkt er også utført med sprøyting på kvelden. Dette hadde ikke innvirkning på bienes aktivitet den påfølgende dagen, og dødeligheten økte ikke (Petto, 1994). I et liknende forsøk økte dødeligheten noe, og aktiviteten hos biene ble noe redusert like etter sprøyting (Otten, 1994). I et feltforsøk ble det observert lammelsessymptomer og aggressivitet samme dag som sprøyting og dagen etter. Rett etter sprøyting fløy biene inn i kuben og aktiviteten ble redusert, men tok seg opp igjen etter 5 timer. Atferdsstudier viste at biene ikke samlet pollen og nektar etter sprøyting. I et forsøk med sprøyting på kvelden ble det ikke funnet effekter på aktivitet og dødelighet (Tornier, 1993). Et annet semi-felt forsøk er ment å skulle simulere bitrekk på honningdugg fra bladlus i korn. Forsøket er utført på hvete tilført sukroseløsning. Aktiviteten ble redusert i opptil 3 dager etter sprøyting. Effekten på dødelighet var liten. Effekten på dødelighet i den positive kontrollen var også lav. Det var ingen forskjell mellom EC- og WG-formuleringer (Riley, 1993). Ingen av forsøkene viste effekter på yngelproduksjonen. Leddyr Det er effekter på leddyr ved doser lavere en det som er foreslått i Norge. Art Episyrphus balteatus Panonychus ulmi Tyhphlodromu s pyri Pterosticus melanarius Poecilus cupreus Type test Lab forsøk Lab forsøk Lab forsøk Lab forsøk Lab forsøk Tabell 7.4.1: Effekter på leddyr. Testforbindelse Ende Punkt Karate 5 WG 30 % 0.9 g vs/daa dødelighet hos larver Karate 5EC 48 t LD µg vs /daa Karate 5WG 48 t LD µg vs /daa Karate 5WG 0.7 g v.s./daa 23 % dødelighet etter 28 d Karate 5WG, 5EC og 25 CS 0.7 g v.s./daa 0-10 % dødelighet etter 14 d Studiekvalitet OK Referanse Deprez & McMullin, 1993 OK Solomon, 1989 OK Solomon, 1989 OK OK Everett & Cole, 1989 Busshers and Farelly, 1994

32 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-14 Art Pardosa sp Pardosa sp Type test Lab forsøk Lab forsøk Testforbindelse Ende Punkt Karate 5WG 0.7 g v.s./daa 90 % dødelighet etter 14 d Karate 5WG, 5EC og 25 CS % 0.7 g v.s./daa dødelighet etter 14 d Studiekvalitet OK OK Referanse Everett & Cole, 1993 Busshers & Farelly, 1994 Aphidius uzbekistanicus Flere arter Lab forsøk Felt Forsøk : behand ling om høsten Karate, 0.6 g vs/daa Effekter på parasitterin g, levetid og kjønnsratio Karate 5EC 0.5 g vs/daa % reduksjon i antall i 8 og 16 arter OK OK Krepsi et al., 1991 White et al., 1989 Flere arter Felt Forsøk : behand ling om somme ren JF g vs/daa Generell reduksjon på 75 % som varte i 27± 6 dager OK McMullin et al., 1991 I følge List of Endpoints (Ø2) er det utført et forsøk fra UK er lambda-cyhalotrin påført i korn i doser på 0,25, 0,5, og 1 g/daa og det ikke var statistiske signifikante effekter etter 7 uker (Ø2). Effekt på akvatiske organismer Fisk Ekstremt giftig. Tabell 7.5.2: Effekter på fisk. Testforbindelse Art Eksponering LC50 (μg/l) EC 5 % formulering EC 5 % formulering Regnbueørret Akutt 96 t, gjennomstrømming 16.6 μg preparat/l (0.93 μg v.s/l) Karpe Akutt 96 t 9.0 μg preparat/l (0.5 μg v.s/l) NOEC (μg/l) Studiekvalitet Referanse 6.4 μg/l Ok Hill, μg/l Ok Hill, 1985 Invertebrater Alger Det er ikke levert inn forsøk av akseptabel kvalitet. Det er ikke levert inn forsøk av akseptabel kvalitet. 7.5 Eksponering (miljø) Jord Skjebne i miljøet Aerob primærnedbryting i jord er middels til moderat under standard laboratorieforhold, DT50 = dager (geom. snitt på 40 dager, FOMC), DT90 = dager (FOMC). DT50felt = dager (geom.snitt på 29 dager, FOMC) og DT90felt = dager. Det er beregnet relativt høye DT90-verdier i jord, også verdier som ligger over ett år, både i lab. og i felt. Dette gir indikasjoner på at nedbrytningen avtar med tiden og man kan derfor ikke utelukke at man kan få en akkumulering over tid.

33 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-15 Metabolitter: Primærnedbrytningen av hovedmetabolitten XV er høy med DT50 (FOMC) = 3-6 dager i jord, med geometrisk snitt på 4,5 dager og DT90 = dager. Sorpsjonen til jord er meget høy med Kf = (aritmetisk snitt: 1450) og Koc = (aritmetisk snitt: 76333). I det ene feltforsøket der metabolitter ble undersøkt ble denne metabolitten påvist < 5 %. I og med at denne metabolitten bare finnes i mengder som maksimalt tilsvarer 12 % av tilsatt radioaktivitet i jord er ikke PEC beregnet for denne, da det uansett ville være snakk om betydelig lavere verdier enn for morstoffet. PECsoil PECsoil-beregningene i Tabell er basert på følgende realistiske worst case - verdier: DT50 lab : 99 dager, dose på 1,5 g v.s./daa, 2 påføringer per sesong hvert år, med minimum 7 dagers mellomrom og med 25 % plantedekke. Tabell : PECsoil beregninger. Dager etter siste PECsoil påføring (mg/kg) Time weighted average (mg/kg) 0 0,03 0,03 7 0,03 0, ,03 0, ,03 0, ,02 0,03 Ved å bruke den finske PECsoil-kalkulatoren (PEC-Calculator.xls, updated: , Finnish Environment Institute) får man en indikasjon på hvordan konsentrasjonen av midlet vil oppføre seg over tid med stort sett de samme forutsetningene som er nevnt over, bortsett fra at det er beregnet 25 % plantedekke tidlig i sesongen og 50 % senere. Her ser man at konsentrasjonen vil nærme seg et platå på 0,02 mg/kg jord med makskonsentrasjoner etter den siste sprøytingen hver sesong på ca 0,04 mg/kg etter to år (Figur ). I Figur , er også utviklingen av konsentrasjonen i jord ved bruk av feltdata vist. I denne modellen gis det indikasjoner på at konsentrasjonen i jord kan komme opp i 0,02 mg/kg ved to behandlinger per år i flere år på rad. Lambda-cyhalotrin 0,05 concentration (mg/kg) in soil 0-5 cm 0,05 0,04 0,04 0,03 0,03 0,02 0,02 0,01 0,01 0, Figur : Utvikling av konsentrasjonen av lambda-cyhalotrin i jord over tid. DT50 fra lab er brukt som grunnlag i disse beregningene.

34 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-16 Figure 2. ' DT50ref and DT50field' concentration (mg/kg) 0,05 0,05 0,04 0,04 0,03 0,03 0,02 0,02 0,01 0,01 0, Lambda-cyhalotrin (DT50ref) Lambda-cyhalotrin DT50field (restriction added: if T<0 C degrad Figur : Utvikling av konsentrasjonen av lambda-cyhalotrin i jord over tid, basert på både DT50 fra lab. og felt. Grunnvann Vann/sediment Den sterke bindingen man ser både for virksomt stoff og hovedmetabolitten XV gir ingen indikasjoner på at noen av disse stoffene skulle kunne lekke ned til grunnvann. Det er derfor ikke utført modellsimuleringer i forhold til grunnvann. Det antas at overflateavrenning og evt. drenering til overflatevann er viktigere eksponeringsveier. Primærnedbrytningen i vann/sediment er middels til høy og DT50 ligger mellom 7 og 20 dager (geometrisk snitt på 15,5 dager) og DT90 er i to systemer bestemt til hhv. 45 og 151 dager. Lambda-cyhalotrin ser ut til å raskt gå fra vannfasen over i sedimentene hvor nedbrytningen går langsommere. I et studie der man så at DT90 lå på 151 dager og bundne rester utgjorde 24 % etter 98 dager, indikerer at man kan få en viss grad av akkumulering i enkelte systemer. Avdrift: Realistisk belastning av vannforekomster som følge av sprøyteavdrift kan beregnes ved hjelp av Rautmann et al. (2001). Forventet konsentrasjon i vann, PIEC vil være avhengig av den sikkerhetssonen som benyttes: Tabell : PEC ved ulike sikkerhetssoner og bruk av høyeste dose på 1,5 g/daa. Sikkerhetssone, PEC, µg/l meter Lave kulturer (<50 cm) Høyere kulturer (>50 cm) 1 0,14-5 0,03 0, ,01 0, ,01 0, ,01 0,01 PECsurface water: I tillegg til FOCUS trinn 1 og 2 er beregningene gjort vha SWASH (Surface WAter Scenarios Help), et brukervennlig programvare-skall som er utviklet for å utføre trinn 3- kjøringene i FOCUS. I denne kjøringen ble dreneringsscenariene D1 (Lanna, grøft og bekk), D3 (Vredepeel, grøft) og D4 (Skousbo, dam og bekk) benyttet i tillegg til avrenningsscenariet R1 (Weiherbach, dam og bekk). Alle er scenarier som er vurdert relevant for norske forhold. I Tabell er de viktigste input-verdiene oppsummert og i Tabell er de viktigste PEC-beregningene oppsummert.

35 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-17 Tabell : Input-verdier for PECsw-modelleringen (trinn 1-3). In-putparameter Verdi DT50 Jord: trinn 2: 101 dager (worst case), trinn 3: 46 dager (snittverdi) Vann: trinn 2: 3 dager (worst case), trinn 3: 0,85 dager (snittverdi) Sediment: trinn 1: 51 dager (worst case), trinn 2: 36,4 dager (snittverdi) Vann/sediment system: 20 dager koc (snittverdi) 1/n 0,98 Planteopptak via røtter 0,1 (default er 0,5, noe som synes høyt for et ikkesystemisk middel) Vannløselighet 5 x 10-3 mg/l Kultur Vårkorn (NAD-kultur) og (blad)grønnsaker Dosering 15 g/haa i korn 0,75 g/daa i (blad)grønnsaker (0,7 g/daa i dreneringsscenariene pga problemer med modellen ved bruk av 0,75 g/daa) Antall behandlinger Vårkorn: 2 (Blad)grønnsaker: 3 Alle sprøytinger i perioden 15. mai til 15. august med 7 dagers intervall mellom hver behandling. Plantedekke/intersepsjon Trinn 2: 50 %, trinn 3: automatisk generert i MACROsw Tabell : PECsw- og PECsed - beregninger. Trinn 1 og 2. Trinn Kultur Dosering Sprøytetidspunkt PECsw, initielt (µg/l) 1 Vårkorn 2x1,5 g/daa 1 Bladgrønnsaker 3x0,75 g/daa 2 Vårkorn 2x1,5 Nord-Europa, Juni- g/daa 2 Bladgrønnsaker 3x0,75 g/daa september Nord-Europa, Juniseptember PECsed, max (µg/kg tørt sediment) 0,32 74,6 0,23 52,3 0,12 8,6 0,05 6,6 Tabell : PECsw-, PECsed- og twa-beregninger. Trinn 3. PECsw, PECsw, actual twa (µg/l) (µg/l) Kultur Dosering Scenarie Antall dager etter sprøyting Vårkorn 2 x 1,5 D1 - grøft g/daa 28 PECsed, actual (µg/kg) PECsed, twa (µg/kg) 0 0,073-0,36-21 <0,001 0,005 0,15 0,25 0,004 0,12 0,22 D1 - bekk 0 0,06-0,24-21 <0,001 0,002 0,04 0, ,0015 0,03 0,07 D3 - grøft 0 0,07-0,33-21 <0,001 0,005 0,08 0, ,004 0,06 0,15 D4 - dam 0 0,002-0, <0,001 <0,001 0,004 0, ,003 0,007 Grønnsaker 3 x 0,75 g/daa for R1, 3 x 0,7 g/daa for D4 - bekk D3 - grøft D4 - dam 0 0,06-0,17-21 <0,001 <0,001 0,014 0, ,011 0, ,03-0,15-21 <0,001 0,003 0,04 0, ,002 0,03 0,077 0 <0,001-0, <0,001 0,004 0,009

36 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-18 Kultur Dosering Scenarie Antall dager etter sprøyting D3 og D4 D4 - bekk R1 - dam R1 - bekk PECsw, actual (µg/l) PECsw, twa (µg/l) PECsed, actual (µg/kg) PECsed, twa (µg/kg) 28 0,003 0, ,023-0, <0,001 <0,001 0,004 0, ,003 0, <0,001-0,3-21 <0,001 0,19 0, ,23 0,25 0 0,02-8,5-21 <0,001 <0,001 5,5 7,4 28 6,7 7, Organismer Terrestrisk miljø Fugl Bier Leddyr Meitemark Lambda cyhalotrin er lite giftig for fugl. Beregninger i henhold til EUs trinn 1 med mellomstor plantespisende fugl gir akutt TER = Dette er langt over EUs grense på 10. Lambda-cyhalotrin er ekstremt giftig for bier. Farekvotienter for oral- og kontakteksponering er henholdsvis 16,5 og 394,7. Siden farekvotienten for kontakteksponering er over 50, vil det si at det er fare for effekter på bier. Imidlertid indikerer feltforsøk at lambda-cyhalotrin kan ha en repellerende effekt på bier. Risikoen for effekter på terrestriske organismer gjelder først og fremst insekter. Det er vist skadelige effekter for nytteorganismer ved doser lavere enn det som brukes i Norge. Lambda-cyhalotrin er lite giftig for meitemark. TER for akutt eksponering er beregnet til å være 33333, basert på PEC soil 0,03 mg/kg. Dette er over EUs grense. Akvatisk miljø Fisk Lambda cyhalotrin er ekstremt giftig for fisk. TER-beregningene er det tatt utgangspunkt i den laveste akutte LC50-verdien for virksomt stoff for fisk (LC50: 0,21μg/l). Tabell : TER beregninger (avdrift) akutt giftighet for fisk. Sikkerhetssone, TER, akutt giftighet for fisk meter Korn (1,5 g/daa) Bærbusker (1 g/daa) Grønnsaker (0,75 g/daa) 1 1,5-3,0 5 7,4 1,7 14, ,5 5,1 29, ,0 15,0 56, ,0 28,6 84,0 EU har satt en grense for TER på 100, og stoffer/preparater med verdier under dette skal i utgangspunktet ikke godkjennes. Selv med en sikkerhetssone på 30 meter vil TER være under EUs grense for alle kulturer og doser. TER for overflatevann (FOCUS surface water) blir 2,8 for korn og 7 for grønnsaker, som er under EUs grense.

37 Karate 2,5 WG - lambda-cyhalotrin Side 7-19 Invertebrater I TER-beregningene er det tatt utgangspunkt i den laveste akutte EC50-verdien for virksomt stoff for dafnie (EC50: 0,36 μg/l) og laveste kroniske NOEC fra 21 dagers forsøk (0,002 μg/l). Tabell : TER beregninger (avdrift) akutt giftighet for invertebrater Sikkerhetssone, TER, akutt giftighet for dafnie meter Korn (1,5 g/daa) Bærbusker (1 g/daa) Grønnsaker (0,75 g/daa) 1 2,6-5,2 5 12,6 3,0 25, ,8 8,8 49, ,0 25,7 96, ,0 49,1 144,0 EU har satt en grense for TER på 100, og stoffer/preparater med verdier under dette skal i utgangspunktet ikke godkjennes. Selv med en sikkerhetssone på 30 meter vil TER være under EUs grense for korn og bærbusker. Med en sikkerhetssone på 30 meter vil TER være over grensen for grønnsaker. TER akutt for overflatevann (FOCUS surface water) blir 4.93 for korn og 12 for grønnsaker, som er under EUs grense. TER kronisk for overflatevann (FOCUS surface water) basert på tidsvektede gjennomsnittsverdier blir 0,4 for korn og 0,7 for grønnsaker, som er under EUs grense. Sedimentlevende organismer I TER-beregningene sammenligner man NOEC (time to emergence) for fjærmygglarver på 0,16 µg/l fra spiked water test med PECsw og NOEC (total emergence) på 105 µg/kg fra spiked sediment test sammenlignes med PECsed. EU har satt en grense for TER på 10, og stoffer/preparater med verdier under dette skal undersøkes videre i mesokosmos eller lignende higher tier studier. Tabell : TER beregninger sedimentlevende organismer. TER kronisk giftighet for sedimentlevende organismer PEC Korn (1,5 g/daa) Grønnsaker (0,75 g/daa) PECsw 2,2 8 PEC sed 477,3 14,6 TER for sedimentlevende organismer er over EUs grense i sediment. Den er under EUs grense i vannfasen men stoffet har en rask halveringstid i vann som tilsier at kronisk eksponering av fjærmygglarver i vannfasen ikke er sannsynlig. Alger Biokonsentrering Forsøket på alger var ikke akseptabelt og resultatene kan derfor ikke brukes videre i risikovurderingen. EU monografien konkluderer også med det samme. Meget høyt potensiale for bioakkumulering. Bioakkumulering av cyhalotrin er undersøkt på karpe. BCF for hel fisk var Halveringstiden for utskillelse var 9.1 døgn.

38 Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin Side Dokumentasjonens kvalitet Økotoksikologi Den foreliggende dokumentasjon er tilstrekkelig til å foreta en økotoksikologisk vurdering av virksomt stoff og preparat. Dokumentasjonsmangler Følgende dokumentasjon mangler for å kunne foreta en fullstendig vurdering av preparatets egenskaper og eksponering, eller er ikke innlevert til norske myndigheter: Preparat: - Akutt giftighet alger - Akutt giftighet dafnie - Akutt/kronisk giftighet fugl - Mikro-/mesokosmosforsøk Virksomt stoff: - Akutt giftighet alger - Nedbrytning og sorpsjon av metabolitt Ia - Oppdaterte PECsw/sed-beregninger. Referanser Følgende vedlegg sendes til ekspertene innen økotoksikologi: Ø1: EU-monografi fra 1996 (RMS Sverige) Ø2: List of End Points (Review Report, EU, 2000)