S l u t t o rd
V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r Grønt, rødt, hvitt og blått. Denne fargepaletten er minner fra to uforglemmelige uker på Lillehammer. De miljøvennlige grønne lekene med hvit snø, folkelivet med de røde, hvite og blå flaggene og 16 dager med blå himmel. I en ramme av snø, is og kulde var lekene preget av menneskelig varme. Deltakere, ledere og besøkende fra alle verdens nasjoner bidro til å skape den folkefesten som hele verden fikk del i. Mitt håp er at Lillehammer-lekene har bidratt til å styrke de olympiske idealene om internasjonal forbrødring og forståelse på tvers av landegrenser. Det er en særegen stemning som preger et olympisk mesterskap. Selv om de forskjellige språk og dialekter surrer i luften, har alle en felles forståelse. Ingen trenger tolk for å forstå idrettens dramatikk uttrykt gjennom skuffelser og glede. På Lillehammer opplevde vi sammen alle idrettens dramatiske fasetter, samtidig som den olympiske bevegelse fikk et nytt perspektiv. Lillehammer-lekene betød et gjennombrudd for miljøarbeidet innenfor internasjonal idrett. Den åpenhet og oppriktige interesse som Den internasjonale olympiske komité har vist for utforming av nye miljømål, vil utvilsomt bidra til å styrke den olympiske bevegelse. LOOC har vist i praksis at høye miljømålsetninger lar seg forene med gjennomføringen av lekene. Det er betryggende å vite at alle fremtidige arrangører av olympiske leker vil bli møtt med velfunderte miljøkrav. Enda viktigere er kanskje den signaleffekt som en styrket satsing på miljø vil gi. På vegne av Den norske regjering vil jeg takke IOC for den tillit de viste Norge ved å tildele Lillehammer arrangøransvaret for De XVII olympiske vinterleker. Vi nordmenn var stolte langt inn i hjerterota da IOCs president under avslutningsseremonien erklærte vinterlekene på Lillehammer som de beste vinterleker noensinne. For en nasjon med sterke tradisjoner i vinteridrett betyr en slik anerkjennelse mye.
Gro Harlem Brundland Statsminister Vintereventyret på Lillehammer er over. Det melder seg nye utfordringer både for Lillehammer og Norge. Gjennom lekene ønsket vi å presentere Norge og norske verdier for resten av verden. Jeg mener vi benyttet denne muligheten godt. Aldri før har så mange mennesker fulgt TV-sendingene fra olympiske vinterleker, ja i noen land var TV-sendingene fra Lillehammer blant de mest sette TV-programmene noensinne. Denne overveldende internasjonale oppmerksomheten sammen med all den erfaring som arrangementet har gitt oss, vil gi positive ringvirkninger for det norske samfunn i mange år fremover. Selv om disse dagene på Lillehammer ikke kommer tilbake, håper jeg flest mulige av de som besøkte Norge under lekene, vil komme tilbake. På samme måte håper jeg at mange av de som fulgte lekene gjennom fjernsynsoverføringene, vil besøke landet vårt. Det var en udelt glede å være vertskap for verdens idrettsungdom og alle andre besøkende. Vi bor ikke mange mennesker i Norge, og vi har god plass til å ta imot gjester. Kan vi stifte nye bekjentskaper og knytte nye vennskapsbånd, har vi samtidig oppfylt det viktigste olympiske ideal.
V i e r s t o l t e Som fylkesordfører i Oppland er det en glede å fortelle hva De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer har betydd for denne regionen. OL-investeringene har medført veiutbygging fra Oslo til Ringebu over en fireårsperiode, som ellers ville tatt 20 år, opprustning av vann- og avløpsnett, jernbaneforbindelsen med Oslo, og et telekommunikasjonsnett som er det mest moderne i verden. Totalt har vi fått offentlige og private investeringer på mellom NOK 11 og 12 milliarder over fire år. R T V - s e n t e r e t på 27 000 m 2 g i r Høyskolen i Lillehammer et stort løft fra 600 til 3000 studenter. Samarbeidet med LOOC ga Lillehammer Fylkessykehus en ny poliklinikk til NOK 17 millioner. Disse to er klare etterbruksvinnere. Vi er stolte over at den fysiske planleggingen av vinterlekene gikk effektivt og raskt, men likevel etter forskrifter og demokratiske regler. Et OL-planforum, hvor alle de sentrale aktører bidro til planleggingen i direkte møter, effektiviserte tidsbruken, løste opp uenighet før det ble konflikter. Denne prosessen ivaretok kulturlandskap og miljø på en fin måte. Fylkeskommunen hadde hovedansvaret for OL på hjemmebane, utarbeidelse av et undervisningsopplegg for grunnskole og videregående skoler. Dette ønsker IOC å føre videre til nye arrangører av olympiske leker som mønster for hvordan skolene kan bruke olympiske leker i sine undervisningsopplegg og sitt motivasjonsarbeid. Våre lærere bidro i opplæringen av 10000 frivillige, og et betydelig antall servicepersonell fikk service- og språkopplæring. Næringslivet i de to innlandsfylkene leverte 42 % av alle varer og tjenester. Totalt kom 96 % av alle leveranser fra norske leverandører. Lillehammer-lekene skapte arbeid for fra 600 til 1900 personer i måneden over en fireårsperiode, og de n æ r i n g smessige ringvirkninger av lekene har hittil vært betydelige.
Lars Skjølaas Fylkesordfører Fylkeskommunen sto som initiativtaker, koordinator og vertskap for et program for næringslivet, hvor reiselivs- og eksportbedrifter i fylket kunne invitere sine beste kunder hit under vinterlekene. Programmets hensikt var å skaffe nettverk for gjensidig utvikling og informasjonsutveksling. Foruten 65 utenlandske turoperatører fra 11 land, hadde 35 Opplandsbedrifter mellom 200 og 300 innen- og utenlandske gjester her. Fylkesordføreren vil spesielt understreke verdien av de kontaktene som ble knyttet under disse besøkene. Fylkeskommunenes/kommunenes satsing på regional informasjonskoordinering gjennom Lillehammer Olympiske Informasjonssenter, en mediekoordinator i LOOC, og ved deltakelse i Feature Press Centre og R T V s informasjonsskranke under lekene, medførte at OL-regionen og spesielt Oppland fikk en mediafokusering vi aldri før har opplevd. Denne blir viktig ikke minst for reiselivets fremtidige utvikling. Noe av det som vil bety aller mest, var at Lillehammer 94 løftet oss vi har fått en ny selvtillit, ny kunnskap og høyere kompetanse. Vi er blitt flinkere i språk, fått mer internasjonal forståelse og åpnet oss for utenverdenen. Det som også bidro til dette, var det flotte arrangementet, de frivilliges gode innsats, all vennlighet og entusiasme og den måten publikum laget folkefest på. Vi må nå se fremover og forvalte de OL-skapte verdier på en best mulig måte. Et godt grunnlag for vekst i innlands-norge er lagt gjennom et vellykket olympisk arrangement.
L i l l e h a m m e r o g v i n t e r l e k e n e 1 9 9 4 Da Lillehammer i 1982 startet arbeidet med å få de olympiske vinterleker, var den viktigste begrunnelsen for å søke at et slikt arrangement ville ha stor betydning for den økonomiske utviklingen i regionen. Lillehammer-distriktet hadde som et innlandsdistrikt lenge ligget i skyggen av den økonomiske utviklingen Norge fikk i flere kystområder som følge av oljeutvinningen. I innlandet har næringer knyttet til jord og skogbruk vært dominerende, og det gjennomsnittlige inntektsnivå har vært lavere enn i mange andre regioner i landet. Vurderingen var at å arrangere olympiske vinterleker ville tilføre regionen både konkrete investeringer og kompetanse i form av menneskelige ressurser som ville bidra til å trekke til seg virksomheter som igjen ville gjøre regionen til et mer attraktivt område å bo i. Når vi nå ser oss tilbake er det neppe tvil om at De XVII olympiske vinterleker ikke bare betyr at vi fikk en rekke idrettsanlegg til glede for fremtidige generasjoner. De andre investeringene er antakelig av enda større betydning. I Lillehammer-regionen har således både kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter gjennomført investeringer som ellers neppe ville ha kommet før om to til tre tiår. Vi har fått et sterkt forbedret veinett fra Oslo til Lillehammer og vi har fått store forbedringer på veinettet innen regionen. Det er også gjennomført vesentlige forbedringer i jernbanetransporten fra Oslo til Lillehammer. Videre er både telekommunikasjoner og kraftforsyning betydelig styrket. Kommunen har gjennom et eget investeringsprogram i kommunal infrastruktur (vei, vann og kloakk) investert brutto om lag NOK 500 millioner. Dette er investeringer som regionen vil ha glede av i årtier. Alle disse investeringer har permanent nytte for regionen og ble ikke bare foretatt for lekene.
Audun Tron Ordfører Jeg vil spesielt fremheve de miljøgevinster som disse investeringer har, f.eks. ved at en nå får høygradig rensing av alt avløpsvann fra hele regionen, inklusive turistområdene i fjellområdene. Gjennom utnyttelse av bygningsmasse som ble oppført til lekene, har vi også fått økt statlig virksomhet i regionen. Således skal hele det 27 000 m 2 store radio- og TV-senteret brukes til undervisning på universitets/høyskolenivå. Dette vil gjøre denne institusjonen til et tyngdepunkt i undervisnings- og forskningssammenheng i innlandet. Å arrangere olympiske vinterleker må nødvendigvis forårsake til dels store inngrep i naturen. Vi er imidlertid i ettertid svært glade for at det hele tiden har vært lagt stor vekt på miljøhensynet, noe som også er bekreftet gjennom den miljøpris som OL-organisasjonen fikk fra FN tidligere i år. Arrangementet har også gitt oss anlegg på idretts- og kultursiden som i mange år fremover vil gi positive opplevelser både til de som bor i regionen og de som besøker oss som turister. Disse anlegg er også basiselementer i det opplevelsestilbud som regionen kan gi og som er grunnlaget for den næringsmessige satsingen på turisme i regionen. Vinterlekene var en stor opplevelse for alle som er bosatt i vår region. Vi er alle glade og stolte over at vi gjennom arrangementet kunne gi verden både topp idrettslige opplevelser, norsk vinternatur på sitt beste og norsk folkeliv/folkefest. For landet har dette selvfølgelig en uvurderlig markedsføringsverdi. Og det har, ikke minst, gitt oss selv en større bevissthet omkring flere av de livsverdier vi står for som samfunn.
L o k a l t e t t e r b r u k s a r b e i d Fremtidig bruk av de olympiske anleggene vil bli et viktig kriterium for å kunne vurdere om vinterlekene også blir en suksess i etterbrukssammenheng. Det er derfor viktig for hele etterbruksarbeidet at de lokale arenaselskapene har et økonomisk fundament som sikrer forsvarlig drift og vedlikehold. Utviklingsarbeidet har vesentlig betydning for totaløkonomien i anleggene og for videreføring av den kompetanse og de verdier som lekene har tilført området. Selskapene har i tillegg ansvaret for markedsføring og drift av arenaene, og er på den måten viktige hjørnestener for besøksindustrien i området. De best besøkte anleggene har besøkstall på høyde med de mest besøkte turistattraksjoner ellers i regionen. Noe av grunnlaget for dette er lagt gjennom tilrettelegging for flerbruk som samtidig bidrar til opplevelsesinnholdet ved besøk i anleggene (f.eks. plast og porselen i Lysgårdsbakkene (K90) og klatrevegg i Håkons Hall, simulator for utforløypa i Kvitfjell og hjulbob). Vi må imidlertid regne med at den generelle interessen for anleggene vil falle etterhvert, derfor må utviklingsarbeidet drives videre med tyngde for å fornye denne. Markedsføring, drift og utvikling av anleggene er en del av den samlede satsingen på arrangementer og reiseliv i regionen. De XVII olympiske vinterleker ble en stor opplevelse såvel for nordmenn som for utlendinger. The best Games ever har flere ganger tidligere vært I O C - p r e s i d e n t e n s positive kritikk av arrangementet av de olympiske leker. Vi føler oss imidlertid overbevist om at han aldri har ment det mer oppriktig enn etter vinterlekene på Lillehammer. Lekene ble i alle deler et svært vellykket arrangement, der også værgudene var 100 % på arrangørens side. Når de norske idrettsutøverne også fremviste topprestasjoner i de fleste idrettene, noe som igjen førte til at vår målsetting om å bli beste nasjon, ble innfridd, må vi si oss svært fornøyde.
Arne Myhrvold President Norges Olympiske Komite At arrangementet har hatt og også i fremtiden vil få svært mange positive effekter for Norge, er hevet over enhver tvil. Av positive effekter kan nevnes: f Norge ble mer kjent i utlandet enn tidligere. f Vinterlekene styrket den norske selvfølelsen. f Toppidretten ble mer anerkjent blant Norges befolkning, noe som igjen har skapt en solid basis for den videre utvikling av toppidretten i Norge. f Norges Olympiske Komités engasjement i arrangementet har styrket våre relasjoner til norske myndigheter. f Lekene har gitt oss vesentlig større inntektsmuligheter enn tidligere, noe som igjen har muliggjort en mer profesjonell satsing og en langt høyere målsetting for norsk toppidrett på alle plan i tiden fremover. Arrangementet og den norske innsatsen, såvel organisatorisk som sportslig, er tydeligvis blitt lagt usedvanlig godt merke til ute i verden. Rosende og anerkjennende ord er i etterkant mottatt fra alle verdens kanter. Dette såvel fra idrettens organisasjoner som fra myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner i en rekke land. At vi gjennom dette arrangementet igjen har skaffet oss stor anerkjennelse og samtidig styrket Norges posisjon i internasjonal idrettssammenheng, er hevet over enhver tvil. En slik forbedret posisjon vil kunne føre til at vi får langt større påvirkningsmulighet i forbindelse med utviklingen av idretten på det internasjonale plan enn vi har hatt noen gang tidligere. Ikke minst på grunn av de moderne idrettsanleggene som er blitt bygget i Mjøsregionen i forbindelse med lekene, vil Norge i fremtiden også stå langt bedre rustet enn før i kampen om de store internasjonale idrettsarrangementene med de positive effekter som dette igjen vil kunne gi.
N y e m u l i g h e t e r! Med denne rapporten, med den offisielle OL-filmen, og med nedleggelsen av organisasjonskomitéen LOOC i 1995 er et nytt kapittel fullført i den olympiske historie. På vegne av LOOC, alle våre ansatte og andre som har bidratt så sterkt til å skape dette, vil jeg si: det ble et fint kapittel, og vi kan alle være litt stolte! Og dessuten forventningsfulle til de muligheter som er etablert. For Lillehammer og Norge, for idrett og kultur, og for den olympiske bevegelse. Enhver olympisk arrangør setter seg på utstilling for en hel verden, takket være medienes enorme interesse og omfattende dekning. Medienes søkelys er skarpt, men det gir også vertsnasjonen og arrangørstedet en sjelden mulighet til å presentere sine kvaliteter. For en liten nasjon som Norge har en slik synliggjøring for verden særlig stor verdi. Det skaper unike muligheter. Norsk næringsliv, norsk kulturliv, norsk idrett og den norske befolkning kunne neppe presentert seg bedre og mer overbevisende enn de gjorde i februar. Vi fremviste en moderne kulturnasjon, med mangfoldig kompetanse og avansert teknologi, og med evne til nytenkning og utvikling. Dette åpner dører, det skaper kontakt, og det gir muligheter for samarbeid og utvikling på alle plan. Vi er glad for de muligheter dette har skapt for norsk nærings- og samfunnsliv. Vi skal vise oss muligheten verdig. Jeg er overbevist om at Lillehammer 94 også har vært et positivt bidrag for den olympiske bevegelse. IOC og hele den olympiske familie er aktuelle og viktige som aldri før - ikke minst takket være IOCs evne til å gripe viktige signaler i tiden, ta ansvar og handle. LOOC, Lillehammer og Norge er glade for å ha kunnet bidra til denne utviklingen på enkelte men kanskje viktige områder: f Vi har vist at olympiske leker kan gjennomføres på fullverdig vis innenfor en nøktern ramme, og at en liten nasjon kan oppvise konkurransedyktige kvaliteter som arrangør.
Gerhard Heiberg President f Vi har bidratt til en positiv mediedekning som mangler sidestykke i vinterlekenes historie. For første gang er også Afrika blitt dekket av sendingene fra de olympiske vinterleker. f Vi har bidratt til ny fokus på solidaritet innen den olympiske bevegelse gjennom medvirkning til å etablere Olympic Aid. f Lillehammer 94 ble en milepæl for miljøets plass i olympiske leker. Det er satt nye standarder for miljøhensyn under planlegging, utbygging og utrustning av arenaer og for krav til innsats fra sponsorer, leverandører og andre samarbeidspartnere. Det ble høstet verdifulle erfaringer i organisering av miljøvernarbeidet og i omfattende spredning av miljøbudskapet. Med IOC-presidentens interesse og engasjement på dette området tror jeg den olympiske bevegelse har sikret seg betydelige verdier, som vil bli videreført og utviklet gjennom kommende olympiske leker. For Lillehammer og Norge har vinterlekene gitt omfattende muligheter. Det er mitt håp at dette kapittelet også skal fremstå som verdifullt i den olympiske historiebok og gi impulser til IOC, internasjonal idrett og kommende arrangører. Jeg retter en varm takk til det norske publikum, norsk idrett, LOOCs ansatte og alle de frivillige for det uvurderlige bidraget til idretts- og folkefesten, til statsminister Gro Harlem Brundtland og hennes regjering for trygg støtte og utmerket samarbeid, til vår kjære Kongefamilie for engasjement og deltakelse under forberedelser og gjennomføring, og til I O C og internasjonal idrett for tillit og aktiv støtte. En særlig takk går til president Juan Antonio Samaranch, IOCs stab og medlemmene av koordineringskommisjonen. Det er skapt muligheter. La oss bruke dem.