Profylakse og behandling av symptomgivende ventrikulære takykardier. Profylakse mot residiv av atrieflimmer.

1. LEGEMIDLETS NAVN Durbis Retard 250 mg depottabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 depottablett inneholder: Disopyramidfosfat tilsv. disopyramid 250 mg Hjelpestoffer: sakkarose, glukose. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Depottabletter 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Profylakse og behandling av symptomgivende ventrikulære takykardier. Profylakse mot residiv av atrieflimmer. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Behandlingen bør påbegynnes og følges opp av lege med erfaring i diagnostikk og behandling av hjerterytmeforstyrrelser. Til voksne anbefales 1-1½ depottablett (250-375 mg) 2 ganger daglig til pasienter som er innstilt eller som behandles med preparatet for første gang. Ved overgang fra parenteral behandling til peroral vedlikeholdsterapi, skal pasienten det første døgnet innstilles på kapsler. Depottabletten må ikke knuses eller tygges, men kan deles 1 gang uten at depotvirkningen forandres. 4.3 Kontraindikasjoner Overømfintlighet overfor disopyramid eller overfor et eller flere av hjelpestoffene. Alvorlig sinusknute dysfunksjon Andre eller tredje grad av atrioventrikulær blokk hvis ikke en pacemaker er implantert Grenblokk i forbindelse med første grad av atrioventrikulær blokk Dobbel blokk (venstre posterior eller anterior hemiblokk og høyre grenblokk. Tidligere eksisterende lang QT Alvorlig hjertesvikt, med unntagelse av tilfeller sekundært til hjertearytmier (se pkt. 4.4) Samtidig bruk av andre antiarytmika eller andre legemidler som er i stand til å utløse ventrikulære arytmier, spesielt torsades de pointes (se pkt. 4.5). Depotformuleringen (Durbis Retard) er kontraindisert til barn og til pasienter med nyre- eller leversvikt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse; f.eks. galaktosemi eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Hjerte Beslutning om å anvende et antiarytmisk legemiddel må sees i relasjon til den gjeldende hjertefeil og/eller med hensyn til den kardiovaskulære funksjonen. Antiarytmika har ikke vist å styrke overlevelsen til pasienter med ventrikulære arytmier. Derfor bør antiarytmika ikke forskrives til behandling av pasienter med asymtomatiske (hemodynamisk ikke-signifikant) ventrikulære premature slag. Alle antiarytmika kan utløse uønskete effekter når de brukes til å behandle symptomatiske, men ikke livstruende arytmier. Forventete fordeler bør sees i relasjon til potensiell risiko. Hos pasienter med organisk hjertesykdom er det særlig risiko for proarytmi og hjertedekompensasjon i forbindelse med bruk av antiarytmika. Spesiell forsiktighet bør utvises ved forskrivning i slike tilfeller. Alvorlig hjertesvikt og samtidig bruk av andre antiarytmika, inkludert Durbis, er ikke en absolutt kontraindikasjon for bruk av Durbis, men representerer en spesiell risikosituasjon. Hvis Durbis må gis under slike omstendigheter er det nødvendig med spesiell overvåkning og kontroll. Livstruende og hemodynamisk signifikante arytmier er vanskelig å behandle og for berørte pasienter innebærer det en høy risiko. Behandling av disse arytmier, uavhengig av modalitet, må alltid påbegynnes på sykehus. Hos pasienter med supraventrikulær takykardi og nedsatt venstrekammerfunksjon eller annen kompliserende sykdom, bør behandlingen innledes på sykehus under EKG-overvåkning.

I henhold til pasientens hemodynamiske status kan det være nødvendig å starte behandlingen på sykehus. Pga. de negative inotrope virkninger av disopyramid, bør behandling av pasienter med strukturell hjertesykdom gis under streng overvåkning og hjertefunksjonen kontrolleres. Ved forverring av tidligere eksisterende arytmier eller utvikling av en ny type arytmi, bør behandling med disopyramid snarest overveies på nytt. Hvis en atrioventrikulær blokk eller en dobbelblokk inntreffer, bør behandlingen med disopyramid revurderes. QT-intervall og QRS-varighet må kontrolleres og disopyramidbehandlingen må avbrytes hvis QT og/eller QRS forlenges med mer enn 25%. Atropin-lignende virkninger Det er risiko for: okkulær hypertoni hos pasienter med trangvinkelglaukom, akutt urinretensjon hos pasienter med forstørret prostata, forverring av myastenia gravis, kognitive forstyrrelser hos eldre pasienter som krever medisinsk oppmerksomhet. For andre atropin-lignende virkninger se pkt. 4.8. Hypoglykemi Det er risiko for hypoglykemi, noen ganger alvorlig, spesielt hos eldre eller underernærte pasienter, pasienter som blir behandlet for diabetes eller pasienter med nyresvikt. Blodsukker bør derfor kontrolleres hos disse pasientene. Ubalanse i kaliumnivå Kaliumavvik kan alene forårsake arytmier. Serumkalium må derfor kontrolleres. Dyskalemi bør korrigeres, spesielt ved samtidig behandling med diuretika. Behandling med antiarytmika kan være farlig for pasienter med hypokalemi. Uønskede virkninger på hjertet ved bruk av antiarytmika kan utløses av hyper- eller hypokalemi. Før og under behandling med disopyramid bør kaliumnivået kontrolleres og justeres hvis nødvendig, spesielt ved samtidig behandling med kaliumsenkende diuretika eller stimulerende laksantia. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Kontraindiserte kombinasjoner Kombinasjon av antiarytmika: Kombinasjoner av antiarytmika er ikke godt nok undersøkt, og effekten kan være uforutsigbar. Kombinasjoner av antiarytmika bør derfor unngås bortsett fra under visse omstendigheter, f.eks. betablokkere ved angina pectoris; digoksin sammen med betablokker og verapamil for kontroll av atrieflimmer når slik behandling er funnet effektiv til individuell behandling. Antiarytmika (Vaughan Williams klassifikasjon): Klasse I - de fleste legemidler, inkludert fenytoin Klasse II - betablokkere Klasse III - amiodaron, bretylium, d-sotalol, ibutilid Klasse IV - verapamil, dilitazem, lidoflazin, bepridil Legemidler med risiko for torsades de pointe: trisykliske og tetrasykliske antidepressiva erytromycin intravenøst vincamin sultoprid Ikke anbefalte kombinasjoner Stimulerende laksantia (se pkt. 4.4). Hemmere av fosfodiesterase type 5 (PDE5) slik som sildenafil (Viagra), vardenafil (Levitra) og tadalafil (Cialis): Hemmere av PDE5 assosieres med en risiko for forlengelse av QT-intervallet. Bruk av disopyramid samtidig med slike legemidler kan tenkes å forsterke denne QT-forlengelsen. Brukes med forsiktighet Kombinasjon med legemidler med hypokalemisk virkning, som diuretika, amfoterecin B, tetrakosaktid (kortikotropinanalog), gluko- og mineralkortikoider.

Ved samtidig behandling med enzyminduserende legemidler (f.eks. rifampicin, antikonvulsiva) er det rapportert senket disopyramid og øket MNdisopyramid i plasma. Plasmanivåer og EKG bør kontrolleres. Man må også være oppmerksom på at atropin og andre legemidler med antikolinerg virkning, inkludert fenotiaziner, kan øke den atropin-lignende effekten av disopyramid. En in-vitro studie har vist at roxitromycin kan fortrenge proteinbundet disopyramid; en slik effekt kan føre til øket serumnivå av fritt disopyramid invivo. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Disopyramid er vist å indusere kontraksjon av uterus under graviditet. Durbis Retard skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Amming Disopyramid går over i morsmelk, og det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Man må være oppmerksom på at ved behandling med disopyramid kan man bli svimmel, få akkomodasjonsproblemer, dobbeltsyn (diplopia) og utvidelse av pupillen (mydriasis). Dette kan påvirke evnen til f.eks. å kjøre bil eller bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Vanligst forekommende bivirkning er munntørrhet, ca. 40%. Vanlige ( 1/100 til <1/10) Hjertesykdommer: Arytmier. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/ 100) Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000) Svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data) Gastrointestinale sykdommer: Sykdommer i nyre og urinveier: Øyesykdommer: Nevrologiske sykdommer: Sykdommer i blod og lymfatiske organer: Hud- og underhudssykdommer: Sykdommer i lever og galleveier: Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer: Karsykdommer: Gastrointestinale sykdommer: Nevrologiske sykdommer: Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer: Psykiatriske lidelser: Kvalme, brekninger, obstipasjon, epigastralgi, diaré, munntørrhet. Miksjonsbesvær, akutt urinretensjon. Akkommodasjonsforstyrrelser, diplopia. Svimmelhet. Neutropeni. Utslett, urtikaria. Kolestatisk gulsott. Hypoglykemi, noen ganger alvorlig (se pkt. 4.4). Hypotensjon. Anoreksi. Hodepine. Impotens. Psykiatriske forstyrrelser. Psykiatriske lidelser: Kognitive lidelser (se pkt. 4.4). Som for alle andre antiarytmika, kan disopyramid forverre eller utløse ventrikulære arytmier (ventrikulær takyarytmi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes). Denne proarytmiske effekten forekommer oftere ved hypokalemi og/eller ved samtidig bruk av andre antiarytmika og/eller ved alvorlig strukturell hjertesykdom og/eller forlenget QT-intervall. Forstyrrelser av intrakardiell overledning kan forekomme: forlenget QT-intervall, utvidet QRS-kompleks, atrioventrikulær blokk og grenblokk. Andre typer arytmier er rapportert: bradykardi, sinusblokk. Episoder med alvorlig hjertesvikt, kollaps eller kardiogent sjokk er også beskrevet, spesielt hos pasienter med alvorlig strukturell hjertesykdom. Den lave hjertevirksomheten som følger kan forårsake hypotensjon, nyre- og/eller akutt leversvikt som ligner akutt hepatocellulær hepatitt. 4.9 Overdosering

Toksiske plasmaverdier reflekteres i EKG-avvik som: markert forlenget QT-intervall som forvarsel om andre arytmier, spesielt torsades de pointes som kan resultere i gjentatt synkope. breddeøkning av QRS-kompleks forskjellige grader av atrioventrikulær blokk Kliniske tegn på overdosering kan være: bilateral mydriasis (suggestiv) synkope, hypotensjon eller sjokk hjertestans pga. intraventrikulær blokk eller asystoli respirasjonssymptom koma (med bilateral mydriasis) ved kraftig forgiftning * Foruten prostigminderivater, som kan brukes ved behandling av antikolinerge effekter, finnes det ingen spesifikk antidot for disopyramid. * Behandling av akutt overdosering bør skje på en intensivavdeling under kontinuerlig kontroll av hjertefunksjonen. Behandling ventrikkeltømming så tidlig som mulig, administrering av katartika sammen med aktivt kull peroralt eller magesonde, intravenøs administrering av isopreterenol og/eller andre vasopressorer og/eller positive inotrope midler, om nødvendig: infusjon av laktat og/eller magnesium, elektrosystolisk assistanse, kardioversjon, innføring av intra-aortisk ballong for motpulsasjon samt mekanisk ventilasjon, hemodialyse, hemofiltrasjon eller hemoperfusjon med aktivt kull er blitt brukt for å senke serumkonsentrasjonen av legemiddelet. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antiarytmika, klasse I A. ATC-kode: C01B A03 Disopyramid er en natriumkanalblokker med membranstabiliserende effekt. Elektrofysiologiske og antiarytmiske egenskaper - Disopyramid er aktiv ved ulike typer atrie- og ventrikkelarytmier. - Elektrofysiologiske effekter på cellenivå omfatter: senkning av depolarisasjonshastigheten og aksjonspotensialets amplitude (fase 0). senkning av den diastole depolarisasjonshastigheten (fase 4) med senket automatisitet som fører til forlenget aksjonspotensial. forlengelse av de effektive refraksjonsperiodene både i atrier og ventrikler. Klinisk elektrofysiologi den pro-arytmiske effekten av disopyramid er blant den svakest kjente av alle klasse I antiarytmika. sinusknutens innhentningstid (recovery time) forkortes (unntatt når pasienten gis atropin-lignende substanser eller ved sick sinus syndrome ). effekten av overledningen i AV-knuten beror på autonom tonus. overledningshastigheten senkes i His-bunten og i Purkinjefibrene; den atrioventrikulære overledningshastigheten senkes, men mindre enn med kinidin. overledningshastigheten senkes i de accessoriske banene ved Wolff-Parkinson-White syndromet (hvis anterograd og retrograd overledning senkes, påvirkes den anterograde overledningen mer enn den retrograde). Hemodynamiske egenskaper Disopyramid ved anbefalte doser: øker den perifere karmotstanden noe har liten effekt på hjertefrekvens og blodtrykk har en svak negativ inotrop effekt på normalt hjerte. Denne effekten øker ved høye doser eller ved hjertesvikt.

Andre farmakologiske effekter Disopyramid har: lokalanestetisk effekt antikolinerge effekter ingen alfa- eller betablokkerende effekter. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Molvekten for disopyramidmonofosfat er 437,5 og den frie basens pk a er 10,4. Absolutt biotilgjengelighet er 80-90% av administrert peroral dose, det samme som for standardformulering. Etter inntak av en 250 mg depottablett ved steady state, er lag time og absorpsjonshalveringstiden forsinket sammenlignet med standardformulering. Maksimalkonsentrasjon ved steady state er 4,7 mikrog/ml hos friske forsøkspersoner 7,9 timer etter administrering, og minimumskonsentrasjonen i løpet av 24 timer er 3,3 mikrog/ml. Daglig fluktuering av plasmanivåer er mindre uttalt enn for standardformulering. Eliminasjonshalveringstiden er 9,6 timer og dwell time er 17,7 timer. Begge økes, den siste med en faktor på ca. 1,75 sammenlignet med standard formulering. Disopyramid bindes til alfa-1 syre glukoprotein (mettet binding). Den frie fraksjonen (gjennomsnittlig 30-50%) varierer med totale konsentrasjoner av disopyramid og bundet protein. Eliminasjonen skjer hovedsakelig ved urinsekskresjon (80-90%), 2/3 av substansen gjenfinnes i form av disopyramid og 1/3 som den aktive metabolitten mono-n-dealkyl-disopyramid. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Ingen prekliniske data av sikkerhetsmessig betydning foreligger. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Tablettkjerne: Glyserolmonostearat, povidon, sakkarose, magnesiumstearat. Filmdrasjering: Hypromellose, propylenglykol, glukose. 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 18 måneder. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 ºC. 6.5 Emballasje (type og innhold) 100 depottabletter i blisterpakning. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN sanofi-aventis Norge AS, Postboks 133, 1325 Lysaker, Norge 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 6740

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 23.06.1982 / 23.06.2007 10. OPPDATERINGSDATO 20.09.2011