Turister redder og truer kulturminner Av Ann-Mari Gregersen. Foto: Alf Ove Hansen 30.03.2009 16:41 Plyndringen av Kambodsjas kulturminner har vært enorm, men bedre sikkerhet og en stadig økende turiststrøm gjør det vanskeligere. SIEM REAP: Kambodsja har en rik kulturhistorie, med Ankor Wat som juvelen i kronen. Templet, som er verdens største religiøse bygning, ble bygget tidlig på 1100-tallet som en hyllest til den hinduistiske guden Vishnu. Med sine 65 meter høye karakteristiske tårn er det hele landets store stolthet og pryder både flagg, frimerker, røyk og øl. (/file/28284.jpg) Utskjæringene på templene er mange og vakre, men slitasjen er stor når mange skal røre ved dem. Minefrie områder vernet Angkor Wat havnet på Unescos verdensarvliste i 1992, sammen med over 90 andre templer. Angkor Wat archaeological park, som er det offisielle navnet, er
et område i regnskogen på 400 km2. Khmer-riket varte fra 800-tallet til Angkor ble erobret av Thailand på 1300-tallet, og ikke gjennoppdaget før i nyere tid. Verneområdet ble begrenset til de stedene som da var minefrie. - Det finnes så utrolig mange flere templer utenfor også, men det er ikke like trygt å bevege seg overalt her, sier Blaise Kilian, som er Unescos Angkoransvarlige i Kambodsja. (/file/28281.jpg) Naturen gjør også sitt for å ta knekken på templene. Her ved den østlige utgangen til Ta Som. Templet er fra sent på 1100-tallet. Plyndret i flere hundre år Før Unesco kom på banen, hadde kulturskattene vært utsatt for plyndring i flere hundre år allerede. Fra ulike okkupasjonsmakter, fra enkeltpersoner og regulære kunsttyver. Går du i templene i dag, ser du tydelige resultatene. Det mangler hoder, føtter, armer og noen ganger hele statuer.
På 1990-tallet ble flere av statuene flyttet til en bevæpnet bygning i Siem Reap, byen som ligger 5 kilometer unna tempeljungelen. Men selv ikke plasseringen i Angkor conservation office hindret stjeling. Tre ganger i 1992-1993 ble stedet ranet av væpende gjenger. Sikkerheten er blitt bedret med hjelp fra Unesco, og ingen ran skal ha skjedd etter den tid. Flere hundre statuer er også kommet inn på museer, plassert både i Siem Reap og hovedstaden Phnom Penh. Spesialpoliti passer på Myndighetene måtte også ta sin del av ansvaret, og som et krav fra Unesco kom Apsara på plass. Apsara er navnet på tempeldanserinnene, men står også for Authority for protection and management of Angkor and the region of Siem Reap. De sørger for planer for bevaringen, og som en del av den har de inngått et samarbeid med et spesialpoliti på noen hundre personer som skal passe på i parken, sier Blaise Kilian. (/file/28282.jpg)
Flere steder i tempelparken vil du se ulike typer politi. Kulturminnepolitiet skal spesielt forhindre tyverier, men de har et stort område å passe på. Tyver skifter beite Det er nesten helt slutt på plyndringen av Angkor Wat, men det største problemet er at tyvene nå også forsyner seg fra templene utenfor Angkorområdet. - Det er alle slags folk, fra vanlige mennesker til gjenger. Et hode kan selges for 5 dollar fra en som stjeler det til neste person, som selger det til neste ledd for 50 dollar og ut av landet går det for 500 dollar. Innen det når en samler, er prisen ofte oppe i mer enn ti ganger beløpet, sier Blaise Kilian. Direktør Kérya Chau Sun i Apsara bekrefter dette. - Vi får høre det fra lokalbefolkningen og aviser. Det er dessverre mange som tar seg ut til de minelagte områdene og tar fra templer vi ikke har kontroll på. Likevel er det også mange av lokalbefolkningen som kommer til oss med biter av templer og statuer som de finner i jungelen, ikke alle er uærlige.
(/file/28287.jpg) Direktør Kérya Chau Sun i Apsara har som jobb å forene turisme med kulturminnene. Ingen enkel oppgave. Her i det nye Preah Norodom Sihanouk Angkor-museet like utenfor Angkor Wat-parken, som huser både eldre og nyere funn. Tidkrevende å få tilbake Prosessen for å få stjålne minner tilbake og straffe dem som har gjort udåden er lang, selv om de blir funnet igjen. Teruo Jinnai, Unescos Kambodsjasjef, forteller om Bateay Cchema fra Ankortiden, som lå 30 km nordvest for den thailandske grensen. Veggene hadde vakre relieffer. I 1999 kuttet tyvene hele veggen og tok den med i en lastebil. Trafikkpolitiet i Thailand stoppet tilfeldigvis bilen, og fant 117 steintavler. - Vi fikk beskjed fra Thailand at de hadde kulturskattene, og at hvis vi kunne bevise at de var fra et kambodsjansk tempel, ville vi få alt tilbake. Templet var registrert med et nummer, K2100, og med hjelp av diplomati fikk vi det tilbake. Unesco måtte bidra med støtte slik at Kambodsja kunne sende sine folk over for å forhandle. Hele denne prosessen tok et år, sier Jinnai. Ingen er dømt Straffen for å stjele kulturminner er ren teori. - Loven har tatt tid å få på plass, og jeg kjenner ikke noen som er dømt så langt. Du blir ikke straffet dersom du sier du ikke hadde kjennskap til at det var et kulturminne. Vi kjenner ikke til noen som er blitt straffet, men eiendelen blir uansett beslaglagt, sier både Kilian og Jinnai. Tyvene har flyttet på seg, og før Kambodsja får ryddet hele landet for miner og myndighetene har nok ressurser til å bevare templene, har tyvene fritt spillerom utenfor de vernede områdene. - Landet har flotte templer som er like vakre som mange i Angkor Wat-parken, men på grunn av geografi, økonomi og minerydding er disse ikke beskyttet og vi svært bekymret, sier Unescos Blaise Kilian. Økt turiststrøm I mellomtiden forsøker Apsara å se til at templene som er besøkt, blir beskyttet. Kérya Chau Suns ansvar er å sørge for at bevaringen av Angkor Wat går sammen med turismen. For her er kultur og turisme to sider av samme sak. Ankor Wat-parkens største trussel er turistene, antallet har steget fra
hundretusen for 10 år siden til dagens 2 millioner. - Hvordan vi skal klare å bevare de vakre utskjæringene og hindre at området blir overbelastet, er en utfordring. Vi har skilt som sier at folk ikke skal sitte på balustradene, at de ikke skal klatre på veggene og at de ikke må ta på utskjæringene. Her er nesten mitt eget folk verst. De skal ta på alt fint de ser. Jeg sa til en eldre kvinne: At du tar på utskjæringene er ikke et problem men at 300 000 etter deg gjør det, er et problem. Åh, sa hun og stoppet umiddelbart. En av våre store oppgaver blir å formidle denne kunnskapen til både lokale og utlendinger. (/file/28286.jpg) 2 millioner besøker hvert år Angkor Wat-parken. Det store antallet gjør at tyvene får vanskeligere arbeidsvilkår. Her ved Angkor Wat, det mest populære templet. Turister gir også fordeler Det er mange guider som er i templene, og Apsara har instruert disse til å forteller turistene om reglene. - Dessverre er det mange som overser dette. Omviserne er redde for at hvis de sier noe negativt til turistene, får de ikke tips. Guidene selv overholder derfor ikke reglene, sier Kérya Chau Sun.
Er du i parken, vil du se Apsara-ansatte som sjekker billletter, du ser turistpolitiet og du vil også se et annet politi. Det er kulturminnepolitiet, som kom på plass i 1997. De skal sørge for ekstra vakthold og sikkerhet. Likevel, de er bare noen hundre personer og området er gigantisk. Kambodsja er også et land med svært høy korrupsjon, og en politilønn er ikke høy. Det skinner i gjennom at ikke alle i Apsara er like fornøyd med innsatsen til spesialpolitiet. Likevel, det er ikke politiet, men den vanlige kvinne og manns moral som er Ankor Wat-parkens største venn akkurat nå. Det er nemlig én fordel med at antallet tempelturister øker, slik Unesco ser det. - Med så mange folk til stede på templene, gjør det vanskeligere å stjele. Men det er klart, et tempel som du kunne se alene for ti år siden, må du nå dele med flere tusen, sier Teruo Jinnai. Kommentarer