Bergen Lønnsforhold i de kommunale barnehagene i Bergen kommune
Innledning Vi håper dette heftet kan være til hjelp for våre tillitsvalgte og styrere i de kommunale barnehagene i Bergen, når de skal prøve å få oversikt over gjeldende avtaler om lønn. Heftet kan brukes som et oppslagshefte om lønnsspørsmål. Våre kommentarer er skrevet i kursiv. Vi gjør også oppmerksom på vårt hefte om særavtaler og ordninger i de kommunale barnehagene i Bergen kommune. Dersom du slutter som tillitsvalgt, ber vi deg om at du gjør den nye tillitsvalgte oppmerksom på heftene. Heftet er oppdatert etter tariffoppgjøret 2014. Heftene kan lastes ned fra vår nettside. På nettsiden vil heftene kontinuerlig bli oppdaterte. Bergen januar 2015. Med vennlig hilsen for UTDANNINGSFORBUNDET Bergen Bjarne M. Olsvold leder Gunnar Hagen seniorkonsulent 2
INNHOLD 1. STYRERE... 4 2. ASSISTERENDE STYRER/PEDAGOGISK KONSULENT I BARNEHAGEN... 4 3. FØRSKOLELÆRERE/PEDAGOGISKE LEDERE/STEDFORTREDER FOR STYRER... 4 4. STEDFORTREDER FOR STYRER... 5 5. SPESIALISTINNPLASSERING... 5 6. RETNINGSLINJER FOR LØNNSTILLEGG FOR ETTER OG VIDEREUTDANNING (STUDIEPOENG) FRA 01.08.12. ADMINISTRATIVT VEDTAK I BERGEN KOMMUNE... 5 7. OM OVERTID, ULEMPETILLEGG OG DELT DAGSVERK... 7 7-1 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 4.7 TJENESTEREISER... 7 7-2 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.2 LØRDAGS- OG SØNDAGSTILLEGG... 8 7-3 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.3 HELGE- OG HØYTIDSTILLEGG... 8 7-4 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.4 KVELDS- OG NATTILLEGG... 8 7-5 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 5.5 DELT DAGSVERK... 8 7-6 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.3 KOMPENSASJON FOR MØTEVIRKSOMHET/ANNEN SÆRLIG BELASTNING (GJELDER STYRERE)... 9 7-7 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.5 PROSENTTILLEGG FOR ARBEIDSTAKERE MED DAGARBEIDSTID... 10 7-8 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.7 OVERTID ETTER TILKALLING... 11 7-9 FELLESBESTEMMELSENE I HTA I KS, PKT 6.8 FORSKJØVET ARBEIDSTID... 11 7-10 TREKK I LØNN VED KORTVARIGE PERMISJONER... 12 7-11 GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ARBEIDSTIDEN FOR PRAKSISLÆRERE... 12 8. ANDRE BESTEMMELSER... 13 8-1 AVLØNNING AV FØRSKOLELÆRERE SOM GÅR I ASSISTENTSTILLINGER I BARNEHAGER... 13 VEDLEGG:... 14 3
1. Styrere Bergen kommune har fra 6/6-12 innført minimumsavlønninger for styrere. Pr 1/7-14, ser disse slik ut: Årsverk Årslønn <0, 14> 539 600 [15, 19> 554 900 [20, 29> 570 100 [30, > 590 500 1. mars 2005 ble styrerne overført til kap 3.4.2. Styrerne vil heretter kun få tillegg ved lokale forhandlinger i kap 3.4.2. Her skal det være årlige forhandlinger. Lederavtalene vil etter hvert også spille en rolle ved lønnsfastsettelsen for styrerne. Styrerne har hatt en rimelig god lønnsutvikling de siste årene. Utdanningsforbundet Bergen er godt fornøyd med at kommunen endelig har innført minimumsavlønninger for styrere. Dette er særs viktig ved tilsettinger. Ved oppgjøret pr 01.05.06 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr 17 000 pr år. Ved oppgjøret pr 01.05.07 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr 19 543 pr år. Ved oppgjøret pr 01.05.08 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr 29 962 pr år. Ved oppgjøret pr 01.05.09 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr15 966 pr år. Ved oppgjøret pr 01.07.10 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr 22 300 pr år. Ved oppgjøret pr 01.05.11 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr 15 621 pr år. Ved oppgjøret pr 06.06.12 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr 27 388 pr år. Ved oppgjøret pr 01.05.13 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr 10 000 pr år (alle i kapittel 3.4.2 fikk 1,8 %). Ved oppgjøret pr 01.07.14 fikk styrerne et gjennomsnittlig tillegg på kr 23 000 pr år. I tillegg kommer et gjennomsnittlig likelønnstillegg fra 2006-07 på til sammen ca. kr 75 000. Styrerne lønnes i dag mellom kr 567 000 og kr 652 000 pr år. Styrere er unntatt fra overtidsreglene i HTA, med unntak av styrere som har over halve stillingen i avdelingen/sammen med barna. Se også pkt 7-6 nedenfor. Bergen kommune har ikke justert minstelønnene etter oppgjøret i 2014. 2. Assisterende styrer/pedagogisk konsulent i barnehagen Assisterende styrere er flyttet inn i kode 7531 Pedagogisk konsulent. Pedagogiske konsulenter lønnes med en årslønn på mellom kr 480 000 og kr 544 500. Gjennomsnittslønnen er ca. kr 485 300. 3. Førskolelærere/pedagogiske ledere/stedfortreder for styrer Minstelønnstabell i Bergen kommune fra 01.09.14: Ansiennitet Førskolelærer Pedagogisk leder Stedfortreder for styrer 0 380 100 427 300 437 300 4
4 385 100 432 300 442 300 8 397 600 437 300 447 300 10 431 200 457 300 467 300 Pr 01.05.06 ble tillegget til pedagogisk leder økt med 13 000 kr pr år (til 18 000 kr pr år) som følge av lokale forhandlinger. Dette ble ytterligere økt til 20 000 pr år ved det lokale oppgjøret i 2008. I 2014 ble tillegget til pedagogisk leder varierende på de ulike trinnene. Tillegget gis også til dem i spesialistkode, se punkt 5 nedenfor. 4. Stedfortreder for styrer Pedagogisk leder, med fast stedfortrederfunksjon for styrer (maks 1 i hver barnehage), gis tillegg på kr 10 000 pr år. Slikt tillegg gis også til pedagogisk leder/stedfortreder i spesialistkode 7710 og 7522. 5. Spesialistinnplassering Pedagogiske ledere og førskolelærere som har minst 20 vekttall / 60 studiepoeng videreutdanning i spesialpedagogikk, eller annen kompetanse der denne kompetansen etter lokal vurdering nyttiggjøres i barnehagen, blir innplassert i følgende lokale tabell pr 01.09.14: Ansiennitet Spesialist/spesialpedagog Pedagogisk leder Stedfortreder for styrer 0 402 100 447 300 457 300 4 407 100 452 300 462 300 8 420 200 457 300 467 300 10 453 200 477 300 487 300 Stillingskoder som blir brukt, er 7522 og 7710. 6. Retningslinjer for lønnstillegg for etter og videreutdanning (studiepoeng) fra 01.08.12. Administrativt vedtak i Bergen kommune 1) Ordningen med overføring til spesialstilling (minstelønnsgruppe 4) eller til stillinger med krav om master (minstelønnsgruppe 5), videreføres som i dag. Det vil si at den enkelte resultatenhetsleder avgjør om kravene i veiledningen er oppfylt, og gir melding om endret stillingskode som følge av dette etter hvert som den ansatte har dokumentert utdanningen. Veiledningen for bruk av spesialkoder finner du i «Lokal stillingsoversikt for Bergen kommune». 5
2) Tillegg for formalkompetanse (som ikke gir spesial- eller masterkode), men som er relevant og nyttiggjøres. Følgende retningslinjer skal gjelde: a) Det legges til grunn at relevant kompetanse ut over det som kreves i stillingen (for innplassering i stillingskoden), for eksempel sykepleier, førskolelærer, vernepleier, hjelpepleier, fagarbeider etc, som hovedregel skal være tatt etter grunnutdanningen, og være av en slik karakter at det ikke gir rett til spesial -/masterkode. Merk to forhold: Relevant og etter grunnutdanningen. Det er styrer som avgjør om etter- /videreutdanningen er relevant og blir nyttiggjort i yrkesutøvelsen. I tillegg må den være tatt etter grunnutdanningen (førskolelærerutdanningen). b) Det legges til grunn at det kan gis tillegg for relevant og nyttiggjort etter-/videreutdanning som utgjør minimum 30/60 studiepoeng. c) Det legges til grunn at enhetsleder er den nærmeste til å vurdere og avgjøre dette. d) Kompetansetillegget skal «flyte på toppen» av stillingens grunnlønn. Kompetansetillegget skal vurderes ved overgang til høyere lønnet stilling, jf nedenfor. Automatikkordninger gjeldende fra 01.08.12: Arbeidstakere som er tilsatt i stilling i Bergen kommune og som tar (eller fullfører) relevant etter- /videreutdanning etter 01.08.12 gis hhv kr 10.000/20.000 i kompetansetillegg fra det tidspunkt kompetansen er godkjent og dokumentert. Det kan maksimalt gis kr 20.000 for kompetansetillegg, selv om den ansatte har mer enn 60 studiepoeng. Det forutsettes at arbeidsgiver er kjent med at arbeidstaker tar etter-/videreutdanning, og har bekreftet at dette er i tråd med enhetens kompetansestrategi og kompetanseplaner, eller er i tråd med enhetens behov. Det må utøves et romslig skjønn i en overgangsperiode. Hvis styrer vurderer etter-/videreutdanningen på minst 30/60 studiepoeng som relevant, skal det automatisk gis henholdsvis kr 10 000/20 000 i tillegg. Ny forhandlingshjemmel i HTA kap. 4.a.4: Det forutsettes at arbeidstakerorganisasjonene når som helst kan fremme krav på vegne av et medlem dersom arbeidsgiver ikke har imøtekommet krav fra en ansatt i forbindelse med rekruttering/tilsetting eller gjennom automatikkordningen. Dette er den ankemuligheten den enkelte har. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det er arbeidsgivers siste tilbud som gjelder (det er altså ikke tvistemuligheter). Lokale forhandlinger med hjemmel i HTA kap. 4.a.1: Det er opp til partene, på fritt grunnlag, å fremme krav/tilbud i lokale forhandlinger med henvisning til arbeidstakerens kompetanse, herunder både real og formalkompetanse. 6
Ved rekruttering: Det avklares først hvilke deler av kompetansen som skal legges til grunn for å gi innplassering i aktuell grunnstilling. Det vurderes så om den som tilsettes har spesialkompetanse eller mastergrad som gir innplassering i tilsvarende spesial-/masterkode. Det vurderes deretter om den som tilsettes har ytterligere relevant kompetanse på minimum 30/60 studiepoeng som kan gi hhv kr 10.000/20.000 i kompetansetillegg. Ved intern overgang til eller ved tilsetting i ny stilling i Bergen kommune: Lokale kompetansetillegg som er relevant for den nye stillingen, videreføres. Lokale kompetansetillegg videreføres ikke automatisk dersom arbeidstaker får ny stillingskode/stillingsgruppe som medfører innplassering på et høyere minstelønnsnivå. Kompetansetillegg som ikke er relevant for den nye stillingen, kan videreføres som personlig (oppspisbart) tillegg dersom vedkommende ellers ville gått ned i lønn. «Oppspisbart» i motsetning til at tillegget «flyter oppå». At tillegget blir «oppspist» betyr at det kan bli redusert eller forsvinne når f eks minstelønnene blir justert opp ved de sentrale oppgjørene eller ved ansiennitetsopprykk. 7. Om overtid, ulempetillegg og delt dagsverk Nedenfor finner du en samlet oversikt over gjeldende bestemmelser om overtid, ulempetillegg og delt dagsverk: 7-1 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 4.7 Tjenestereiser Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid, inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden. Det er ingen sentrale føringer for omfanget av godtgjøringen/avspaseringen, bortsett fra at dette skal være en individuell/personlig avtale med den enkelte. Avtalen gjelder ikke for arbeidstakere som er på interne kurs/seminar/samlinger arrangert av kommunen eller samarbeidspartnere. (I disse tilfellene gjelder derimot pkt 17.6.1 i Bergen kommunes personalreglement se våre kommentarer under pkt 7-7 nedenfor). Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og oppdragsstedet og retur, inkludert nødvendig ventetid underveis. Tid som tilbringes på hotell o l regnes ikke som reisetid. Reisetid mellom kl 2200 og kl 0600 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstaker har rett på nattillegg eller nytter soveplass. 7
Reisetid er ikke overtid. Reisetiden utover ordinær arbeidstid skal avspaseres time for time uten at overtidstillegg utbetales. Dersom det ikke blir gitt avspasering, utbetales reisetiden med timelønn etter formelen Årslønn/1950 time for time uten andre tillegg. 7-2 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl 0000 lørdag og kl 2400 søndag betales et tillegg på minst kr 50 pr arbeidet time. Et eksempel er hvis en planleggingsdag flyttes til en lørdag. 7-3 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.3 Helge- og høytidstillegg 5.3.1: For ordinært arbeid mellom kl 0000 og kl 2400 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl 1200 og kl 2400 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften, betales et tillegg på 1 1/3 timelønn per arbeidet time. 5.3.2: Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgjøring etter pkt 5.3.1 helt eller delvis gis 1 1/3 times fri per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt 5.3.1 og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet. Pkt 5.3.2 gjelder kun ved overtid på de dager som nevnes i pkt 5.3.1. Ordinær overtid etter fellesbestemmelsenes pkt 6.5 (se pkt 7-7 nedenfor) avspaseres time for time, og overtidstillegget utbetales. 7-4 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.4 Kvelds- og nattillegg 5.4.2: Arbeidstakere, tilstås minst kr 21 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl 1700 og kl 0600. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Dette kan gjelde ved f eks flytting av planleggingsdag til kveldstid. 7-5 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 5.5 Delt dagsverk Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. 8
Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1 1/2 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Merk at reglene i punktene 7-2 til 7-5 gjelder ordinært arbeid. Dvs arbeid som blir flyttet fra hverdag til lørdag/søndag eller fra dagtid til ettermiddags-/kveldstid. Sentralt i bestemmelsen om delt dagsverk er at den kun skal komme til anvendelse i de tilfeller der det unntaksvis er nødvendig med delt dagsverk for å opprettholde en forsvarlig drift. En arbeidsplan eller vaktliste skal derfor i utgangspunktet legges slik at delt dagsverk unngås. Forutsetningen for delt dagsverk er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. I barnehagene er det vanskelig å flytte ordinært arbeid på dagtid til ettermiddags-/kveldstid. I stedet for pkt 5.4.2 og 5.5 i Fellesbestemmelsene (punkt 7-4 og 7-5 ovenfor), må man derfor utbetale overtidsgodtgjørelse for arbeid som utføres etter arbeidstid (f eks møtevirksomhet på kveldstid). Når foreldremøter og andre møter pålegges utenom arbeidstid, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid (avspasering) eller med overtidsbetaling. Dersom den kompenseres med fritid/avspasering, skal overtidstillegget på 50 % utbetales. (Se kommentarene til pkt 7-7 nedenfor). Det er ikke akseptabelt at en del møtevirksomhet legges inn i ordinær arbeidstid, dvs innenfor 37,5 timer per uke. Dette stjeler blant annet pedagogtid fra barna, noe som ikke er en akseptabel løsning for Utdanningsforbundet. Foreldremøter og felles personalmøter bør, etter vår mening, legges utenfor den ordinære arbeidstiden og kompenseres med overtidsbetaling/ avspasering. Vi minner også om innledningen i 5 hvor det står at "Godtgjøring etter 5 betales ikke under overtidsarbeid ". Dvs at det ikke betales både overtidsgodtgjøring og godtgjøring etter punktene ovenfor for en og samme oppgave. 7-6 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.3 Kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning (gjelder styrere) Arbeidstakere som har plikt til å møte i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Fellesbestemmelsenes punkt 6.3 gjelder for styrerne i barnehagene, men for styrer som har over halve stillingen i avdelingen/sammen med barna, kan det i stedet gis overtidsgodtgjøring for pålagt møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet. Kommunen har slått fast at resultatenhetsledere gis 10 fridager, gjeldende fra 01.01.09 (se vedlegg 3). 9
7-7 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.5 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid 6.5.1-133 1/3 % For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 1200 på pinse-, julog nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. 6.5.2-100 % 1 For overtidsarbeid utført mellom kl 2100 og kl 0600. For overtidsarbeid påbegynt før kl 0600 som varer fram til arbeidstidens begynnelse 2 For overtidsarbeid på lørdager og søndager 3 For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager 6.5.3-50 % For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Overtid forligger når man får oppgaver slik at man må bli i barnehagen mer enn den avtalte vakt en dag. Dette gjelder pedagoger med ubunden arbeidstid. Vi gjør oppmerksom på punkt 17.6.1 i Personal- og arbeidsreglementet i Bergen kommune, der det står at Arbeidstakere søker ikke om permisjon for deltakelse på kurs og seminarer arrangert av kommunen eller samarbeidspartnere. Ved kurs som arbeidstakeren er pålagt å gjennomføre i fritiden, gis kompensasjon i form av avspasering/avlønning. Merk siste setning. Hvis kurset går ut over avtalt vakt for dagen(e), skal det gis overtidsgodtgjøring eller avspasering som kompensasjon. Ved avspasering skal overtidstillegget utbetales. Vi nevner også punkt 1.3 i vårt hefte om særavtaler og ordninger i Bergen kommune: Når noen beordres til arbeid etter endt arbeidstid, og overtidsarbeidet varer mer enn 2 timer, og ordren om arbeid er utgått så sent at arbeidstakeren ikke får anledning til å forsyne seg med mat hjemmefra, skal han/hun hvis bedriften ikke skaffer mat, ha sine utlegg til mat erstattet med inntil kr 120 etter fremlagt kvittering. For barnehager som beholder gammel ordning (4 timer ubunden tid) eller som velger å legge all tid til planlegging utenfor barnehagen: Arbeid utover oppsatt vaktplan er overtid. Avspasering skjer time for time. Hvis du avspaserer en dag du skulle ha jobbet 5 timer i barnehagen, skal du avspasere 5 timer, osv. De 4 timene til planlegging holdes helt utenfor. Hvis all tid er lagt til barnehagen: Avspasering en dag vil være 7,5 timer (eller antall timer som er lagt i vaktplan den dagen). Det vil være naturlig å legge avspasering til dager hvor det ikke er avsatt tid til planlegging. Hvis avspaseringen likevel blir lagt til en dag med planlegging, kan det tenkes at du avtaler å ta denne igjen på et senere selvvalgt tidspunkt, eller avtale tidspunkt for planleggingen med leder. Et eksempel fra Bergen kommune som har valgt å binde 1 time pr uke: En barnehage samler opp den ene timen til bolker på 4 timer og legger disse hver 4. uke, etter ordinær vakt, dvs kl 16-20. 10
Det som er utover 9 timer den dagen, vil utløse overtidstillegg på 50 %. (Jf AML 10-4 (1): Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer..) Det er ingen generell regel om avrunding ved overtidsbetaling, bortsett fra overtid etter tilkalling, der påbegynt halvtime regnes som halv time. Vi minner også om AML 10-9 der det står at: (1) Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves. (2) Når arbeidstaker arbeider mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstaker gis en pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden. Pause som legges etter alminnelig arbeidstids slutt, godtgjøres som overtidsarbeid, men regnes ikke med i det antall timer det er tillatt å arbeide overtid etter 10-6. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen kortes ned eller forskyves. 7-8 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.7 Overtid etter tilkalling Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Det regnes som tilkalling når vedkommende før han/hun går fra arbeidet blir bedt om å komme tilbake senere på dagen, og når vedkommende uten forhåndsvarsel, f eks blir oppringt om kvelden og bedt om å møte på arbeid. Et eksempel kan være at vedkommende har en tidlig vakt, er gått hjem og blir tilkalt for å ta siste del av en senvakt i barnehagen. 7-9 Fellesbestemmelsene i HTA i KS, pkt 6.8 Forskjøvet arbeidstid 6.8.1 Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag. 11
Medfører forskjøvet arbeidstid overtidsarbeid, gjelder bestemmelsen i 6.5 og 6.6. 6.8.2 Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf pkt 4.5, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf Arbeidsmiljøloven 10-3 og 10.5. 6.8.3 Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges KS og vedkommende forbund. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Skjematisk kan vi sette opp et eksempel slik: 0800 1000 1200 1400 1600 1800 Ordinær arbeidstid kl 0800 1600 Forskjøvet arbeidstid kl 1000-1800 I eksempelet vårt skal den forskjøvede arbeidstiden mellom kl 1600 1800 godtgjøres med timelønn + 50 % (ikke overtid), i dette tilfellet 2 timer. Dvs at arbeidstakeren, i tillegg til timelønnen (som allerede er i månedslønnen), får 2 timer med 50 % av timelønnen, pluss 21 kr. 7-10 Trekk i lønn ved kortvarige permisjoner Ved kortvarige permisjoner uten lønn (under en måneds varighet) trekkes daglønn etter netto årslønn dividert med 260 for arbeidstakere som har 5 dagers uke. Ved kortvarige permisjoner uten lønn der fraværet er mindre enn en dag, trekkes for det antall timer en etter arbeids-/vaktplan skulle vært til stede den enkelte dag med daglønn dividert med 7,5. 7-11 Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for praksislærere Vi nevner AML 10-5: (1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. (2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer eller 54 timer i løpet av sju dager. Lengre arbeidstid enn foreskrevet i 10-4 må ikke benyttes mer enn seks uker i sammenheng. (3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. 12
Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Denne bestemmelsen kan være aktuell f eks for øvingslærere som finner det vanskelig å praktisere øvingslæreravtalen slik den foreligger, dvs at alt skal gjøres innenfor normal arbeidsuke, i barnehagens åpningstid. Ved å gjennomsnittsberegne kan man jobbe mer i noen uker og ta det ut som fritid i andre uker, uten at det utløser overtid. Forutsetningen er at dette avtales skriftlig med styrer, se forslag til avtale mellom styrer og arbeidstaker i vedlegg 2 på side 16. 8. Andre bestemmelser 8-1 Avlønning av førskolelærere som går i assistentstillinger i barnehager Disse gis fagarbeideravlønning etter egen ansiennitet. Kommentarer fra Utdanningsforbundet Bergen: Se sak 12 i vedlegg 1 på side 15. Dette er et drøftingsresultat med Bergen kommune. (Referat fra drøftingsmøte 26.02.01). Fagarbeiderstigen er pr 01.05.14: 0 år 4 år 8 år 10 år 316 300 318 600 327 500 375 100 13
Vedlegg: Vedlegg 1: Referat fra drøftingsmøte 26.02.01 14
Vedlegg 2: ARBEIDSTIDSAVTALE FOR PRAKSISLÆRERE I henhold til 10-5 i arbeidsmiljøloven ang gjennomsnittsberegning av arbeidstid, inngås følgende avtale mellom (fyll inn i tekstboksene): Styrer: og Praksislærer: i barnehage. Avtalen gjelder for praksislærere med studenter som ønsker å utøve denne rollen utover ordinær arbeidstid på 37,5 t pr uke. Totalt er 43 timer satt av til studentarbeid. Av disse er 21 timer til veiledning dvs 1,5 t pr uke hvor studenten er til stede. For- og etterarbeid er beregnet til 22 timer. I uke(ne) vil veiledning m/for- og etterarbeid foretas i ordinær arbeidstid. I ukene fra og med til og med,vil veiledning m/for- og etterarbeid gjøres utover ordinær arbeidstid. I uke(ne) vil arbeidstiden reduseres tilsvarende, slik følgende plan viser: Plan for fritid: Dato: Timer: Praksislærer Styrer 15
Vedlegg 3: 16