Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 1 av 14 Vedlegg 1 - Prospekt Serveringsvirksomheten i nye Deichmanske hovedbiblioteket i Bjørvika, Oslo Beliggenhet mellom Operaen og Oslo Sentralstasjon Dokumentdato: 2. oktober 2014 1
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 2 av 14 1.0 INNLEDNING Prospektet inngår som dokument i konkurransegrunnlag ved åpen anbudskonkurranse med forhandlinger om inngåelse av tjenestekonsesjonskontrakt med enerett og plikt til å drive serveringsvirksomhet i det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Det forventes ca 2 millioner besøkende pr år i det nye hovedbiblioteket. Hoveddelen av serveringsarealene har fått den beste beliggenheten i første etasje med utsikt mot fjorden, midt mellom Operaen og Oslo Sentralstasjon. Kulturetaten i Oslo Kommune ved Deichmanske bibliotek ønsker å tilby et spennende og utadvendt serveringstilbud til bibliotekets besøkende og det generelle restaurantmarkedet. Serveringstilbudet skal bestå av en bistro med kaffebar og stor uteservering, kaffebar med stor uteservering og utsikt over fjorden, automatcafe og servering i forbindelse med møter og arrangementer. Serveringsvirksomheten er et viktig strategisk element i bibliotekets omdømme- og publikumsbygging. Se www.deichman.no/nyedeichman. Konkurransen vil bli kunngjort ultimo september 2014 på www.doffin.no. Dette prospektet er utarbeidet av Bedriftsmegler1 i samarbeid med Kulturetaten og Deichmanske bibliotek i Oslo Kommune. Utkastet til prospekt er basert på erfaringsinnhenting gjennom markedsundersøkelser både mot publikum og restauratørmarkedet i Oslo. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger som fremkommer i dette prospektet er basert på detaljprosjekteringen av det nye hovedbiblioteket pr. september 2014. Byggeprosjektet er fremdeles i en prosjekteringsfase der endringer i tekniske løsninger kan forekommer. 2.0 HOVEDBIBLIOTEKET I DAG OG I FREMTIDEN 2.1 Deichmanske Bibliotek i dag Deichmanske bibliotek er Oslo kommunes offentlige bibliotek Deichman består av hovedbiblioteket på Hammersborg og 16 filialer andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver som kommunalt bibliotek, også nasjonale oppgaver. Samlingen er på 1,4 millioner bøker, 3000 løpende tidsskrifter, nyhetsbrev, aviser, ukeblader og årbøker samt betydelige mengder informasjon samlet på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Biblioteket ble åpnet den 12. januar 1785. Deichmanske bibliotek, som var det første offentlige bibliotek i Oslo, ble opprettet før universitetet. Samlingen var ikke noe for folk flest da bøkene stort sett var fremmedspråklige verk for de lærde. På 1800-tallet var biblioteket i stagnasjon gjennom mesteparten av århundret. Biblioteket flyttet mange ganger til forskjellige bygg som var lite egnet til formålet inntil biblioteket fikk sitt eget bygg på Hammersborg i 1933. Det nåværende hovedbiblioteket ble allerede før åpningen kritisert for sin høytidelige og lite brukervennlige arkitektur. De mange trappene tok motet fra mange potensielle 2
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 3 av 14 besøkende ifølge en kritisk presse. Deichmanske bibliotek ble likevel en svært viktig institusjon for Oslos voksende litteratur- og kunnskapshungrige befolkning. Hovedbiblioteket og de 16 filialene har i dag henholdsvis 500.000 og 1500.000 besøkende pr. år. Deichmanske bibliotek er Norges mest besøkte kulturinstitusjon. I tillegg til Norges største samling av bøker og tidsskrifter tilbyr hovedbiblioteket digital tilgang til databaser, spill og filmfremvisninger, formidling og opplevelser i form av omvisninger, utstillinger og lesesirkler, opplæring og støtte med tilgang kontorutstyr, grupperom, studieplasser og samlinger med flerspråklige tidsskifter mv. Byggets vanskelige plassering, funksjonelle svakheter, setningsskader, mangel på plass og tilpasning til en ny tid som setter krav til helt andre formidlings-, media- og møteformer, er drivkraften bak etableringen av det nye hovedbiblioteket. Det tradisjonelle biblioteket er under endring som en følge av utviklingen innen digitale medier og formidlingen av kultur og kunnskap. Denne utviklingen krever et hovedbibliotek med nytt innhold og andre fysiske rammer. 2.2 Det nye hovedbiblioteket Innledning Bystyret i Oslo vedtok i mars 2013, basert på et ferdig forprosjekt, å bygge nytt hovedbibliotek i Bjørvika. Bygget, som har en brutto kostnadsramme på 2,6 milliarder kroner, skal etter planen stå ferdig i første halvår i 2018. Forventet publikumsåpning er ila andre halvår 2018. Bygget er tegnet av Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo og har et brutto areal på ca. 20.000 kvadratmeter BTA. Biblioteket sett fra vest (fra Tollboden), med vannspeil og serveringsterrase. 3
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 4 av 14 Det nye hovedbiblioteket vil få byens beste beliggenheter, midt i mellom Operaen og Oslo Sentralstasjon som fremtidig skal bli knutepunkt med ny bussterminal. Det nye hovedbiblioteket skal utvikles med utgangspunkt i de besøkendes behov for tjenester og utfordre de tradisjonelle oppfatningene av hvordan et bibliotek fungerer. Oslos borgere trenger uavhengige hus som inspirerer, engasjerer og skaper nettverk og møtesteder i en mangfoldig by. Individuelt initiativ, ressursgruppers produksjon og deling av kunnskap er en kraftfull motor i samfunnet. Biblioteket gir denne energien en plattform hvor entusiaster skaper entusiaster. Borgerne skal vite at de i biblioteket er aktive medskapere som påvirker miljø, setter spor og skaper respons og at de ikke er passive konsumenter. Slik skal biblioteket også være en arena for levende debatt om viktige og aktuelle grunnverdier i samfunnet. Sett fra utsiden skal borgerne ikke lenger si «biblioteket» men «mitt bibliotek». En by med gode bibliotekrom er en by med unike møteplasser for samhandling, som skaper tillit mellom mennesker og gjør byen sterkere og mer robust i møte med en felles ukjent fremtid. Prognosen for publikumstilstrømningen til det nye hovedbiblioteket er 2,0 millioner besøkende pr. år. Prognosen er basert på erfaringer fra Norge og internasjonale prosjekter i forbindelse med nye bibliotekbygg og erfaringer fra relokalisering til trafikknutepunkt. Operaalmenningen Plassen foran hovedinngangen til biblioteket og bistro & kaffebar i første etasje skal benyttes til uteservering, arrangementer, konserter, markeder mv. Plassen er underdetaljprosjektering og rammesøknad sendes fra Bjørvika Infrastruktur i nær fremtid. Det er i reguleringen lagt til grunn at området nær biblioteket er avsatt til uteservering. Vannspeilet ute på plassen kan tømmes slik at hele plassen kan utvides etter behov og type arrangement. Dette vil bli en svært attraktiv plass med utsikt mot fjorden og gode solforhold fra morgen til kveld. Operaalmenningen er bindeleddet mellom Oslo Sentralstasjon, Operaen og Bjørvika for øvrig med nytt Munch museum som vil ligge bak Operaen. Biblioteket i snitt sett fra nord (fra Oslo S/Hotel Opera) 4
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 5 av 14 Navigasjon Første etasje I det nye bibliotekets første etasje skal det etableres et torg og navigasjonspunkt med bistro & kaffebar/innendørs «fortauskafe», lounge med magasiner og aviser. Smakebiter fra hele biblioteket, kulturinformasjon for hele Oslo, plass for utstillinger, aktiviteter og en biblioteksbutikk. Det vil være ca. 90 sitteplasser i bibliotekets publikumsarealer i tillegg til sitteplassene i serveringsvirksomheten, med potensiell kapasitet for servering. Det vil bli tilgang til en kaffebar med uteservering på mesaninen mellom første og andre etasje. Plenum Underetasje Besøkende som ankommer plenumsarealene i underetasjen vil stadig ha naturlig dagslys fra utsiden gjennom store åpninger underetasjens himlinger før de beveger seg videre inn til plenumsarealene for arrangementer og opplevelser. Plenum inneholder to multifunksjonssaler med plass til henholdsvis 200 og 60 personer og to møterom med plass til 25-30 møtedeltagere i hvert rom. Det er avsatt plass til møteservering og gjestene kan orientere seg i Deichmanns historiske boksamling. Den eldste boken er fra 1250. Total kapasitet ca. 320 personer. Fortellinger Andre etasje I denne etasjen, som har fortellinger i sentrum, finnes skjønnlitteratur fra hele verden og et område for barn med opplevelser i ulike former. Det er avsatt plass til en automatkafe med mulighet for å spise medbrakt mat. Bilder og lyd Tredje etasje Dette er etasjen for levende og nye medier, film, dataspill og musikk, digitale verksted, tegneserier og eget område for populærkultur. Denne etasjen har 5 møterom med plass fra 6 til 14 personer, totalt ca. 50 personer. Nysgjerrig på viten Fjerde etasje Kunnskapsuniverset for alle entusiaster, samarbeidsplasser og kursrom. Eksperimentarium og fagstoff tilpasset alle kunnskapsnivåer. Denne etasjen har 4 møte- og kursrom med plass fra 8 40 personer pr. møterom, totalt ca. 95 personer. Dypdykk Femte etasje Denne etasjen er stedet for fordypning med lesesal og stille arbeidsplasser. Her finnes fagbøker av alle kategorier, slektshistorie, litteratur om Oslo og den opprinnelige Deichmansamlingen. Denne etasjen har 2 møterom med plass til totalt 25 personer. Bibliotekets organisasjon Hovedbiblioteket vil få 120 130 ansatte, hvorav mange også dekker stabsfunksjoner for biblioteknettverket i hele Oslo. Oslo Kommune stiller krav om at kulturinstitusjoner har egeninntjening. Det vil bli etablert en kommersiell avdeling som vil utvikle og gjennomføre arrangementer samt leie ut lokaler innenfor rammen av institusjonens oppdrag. 5
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 6 av 14 Detaljstudie fra nordvestre fløy i bibliotekets første etasje. Publikum kan ta med seg kaffe og drikke hit. 3.0 SERVERINGSTILBUDET 3.1 Strategi for serveringstilbudet Tilbyder skal være en partner som samarbeider nært med hovedbibliotekets organisasjon om å dekke behovene til besøkende og gjester for bespisning i serveringsstedene og i forbindelse med møter, arrangementer, selskaper mv. Oppdragsgiver forventer at tilbyder bygger opp et konkurransedyktig restauranttilbud som lykkes med å bli en «destinasjon» i det generelle restaurantmarkedet. Dette må skje på den måten at restauranttilbudet både imøtekommer serveringsbehovet til besøkende i biblioteket og samtidig trekker til seg nye gjester som gjennom besøk til serveringsstedet også «oppdager» biblioteket. 3.2 Serveringstilbudet Innledning Den følgende beskrivelsen av serveringstilbudet er retningsgivende og ikke bindende for tilbyder. Oppdragsgiveren ønsker at tilbyder kommer med forslag til konsepter innenfor leiearealene. Den valgte tilbyder vil få gode muligheter til å påvirke planleggingen av serveringstilbudene i rammen av byggherres prosjektutvikling, jf. Konkurransegrunnlagets vedlegg 2 kontraktsutkast. 6
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 7 av 14 Åpningstider Følgende åpningstider er lagt til grunn for planleggingen av driften i det nye hovedbiblioteket: Hverdager kl 08.00 22.00 Lørdager kl 09.00 20.00 Søn/helligdager kl kl 10.00 20.00 Restauratøren forplikter seg til å holde serveringstilbudet åpent for publikum i bibliotekets åpningstid. Innenfor rammen av bibliotekets til enhver tid gjeldende driftsbudsjett vil det bli lagt vekt på å holde huset åpnet og heller differensiere bibliotekinnholdet/tjenestene. Basert på dette vil det tilstrebes å holde hovedbiblioteket åpent nær 360 dager i året. En gradert åpningstidsmodell for bibliotekets ulike etasjer er lagt til grunn. Åpningstidene over angir planlagt maksimal åpningstid for første etasje og underetasje, mens etasjene 2 5 vil kunne ha noe kortere åpningstid. Justeringer i åpningstidene vil kunne forekomme. Utover bibliotekets åpningstid har restauratøren rett og plikt til å holde serveringstilbudet åpent så lenge dette er økonomisk forsvarlig innenfor lovlige rammer og de serveringskonsepter som er avtalt med oppdragsgiver. Det forventes at tilbyder holder serveringsstedene åpne utover bibliotekets åpningstider ved arrangementer, selskaper og i forbindelse med serveringstilbud til det generelle restaurantmarkedet. Biblioteket går gjerne i dialog med tilbyder om hvordan serveringsvirksomheten og biblioteket kan dra nytte av hverandre i forbindelse med ulike åpningstidsmodeller. Restaurant med uteservering Første etasje Uformell bistro med kaffebar/ innvendig «fortauskafe» og uteservering. Tilbudet på menyen tilpasses utover dagen. Det skal være noe for alle på menyen, tilpasset situasjon og lommebok. Servering ved bordene i bistroen. Antall sitteplasser i bistroen vil bli ca. 120 og ca. 60-80 på uteserveringen. 7
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 8 av 14 Kaffebar Heis serveringssteder Publikumsheis Bistro med uteservering A la carte kjøkken Cafe og sosialt møtested - Mesaninen Café med god kaffe, bakverk og småretter på dagtid. På ettermiddag beveges menyen mot øl, vin og småretter. Høye utsiktsbord, myk møblering inne og på uteserveringen. Antall sitteplasser inne 60 og 100 på uteserveringen. 8
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 9 av 14 Automatcafe Andre etasje Automater med plasser for spise matpakken i andre etasje. Det legges til rette for fremtidig plassering av automater i de øvrige etasjene. Møteservering Møtemeny med drikke, bakverk, frukt mv. Møtemat forhåndsbestilles og kan produseres i eget produksjonskjøkken og serveres fra selvbetjente serveringsvogner. I avdelingen med to multifunksjonssaler og to møterom legges det opp til å tilby selvbetjent servering fra buffet. Arrangementer Ved arrangementer kan det dekkes opp til lunsj, buffeter og middager etter behov på flere områder i bibliotekets åpne arealer. Biblioteket gjennomfører flere ganger i året arrangement som f.kes. «Kulturnatt» der hele huset er åpent for publikum og det serveres mat og drikke i hele huset fra midlertidige barer. Logistikk I underetasjen vil det bli et vareinntak med lasterampe som deles med biblioteket, rom for avfall og øltanker, lager, kjøl, frys produksjonskjøkken og garderober for ansatte. Det er god intern logistikk med heis direkte fra underetasjen til kjøkkenet i bistroen og kaffebaren på mesaninen. Det er i tillegg en intern gjennomgående vareheis til alle etasjer i biblioteket. Multifunksjonssaler og møte- kursrom Vareheis Avfall Øltank Lasterampe Produksjonskjøkken Lager, kjøl, frys Heis til serveringsstedene Publikumsheis Tegninger Detaljerte tegninger av alle etasjer foreligger som eget vedlegg til konkurransegrunnlaget (vedlegg 6). 9
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 10 av 14 4.0 MARKED 4.1 Bjørvika i fremtiden Fjordbyen er et prosjekt hvor Oslo kommune skal frigjøre dagens areal ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med boliger, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. Bjørvika, ferdig utbygget vil romme 5000 nye boliger i en ny bydel. 20.000 personer vil få sin arbeidsplass der i forbindelse med kontorer, kulturinstitusjoner, shopping, serveringssteder, parker, havnepromenade og publikumsattraksjoner. Langs sjøfronten vil det bli en havnepromenade som vil gi en sammenhengende tilgang til fjorden. Det arbeides med å koble sammen byen mot fjorden og Bjørvika. Denne utviklingen vil på sikt flytte «tyngdepunktet» i Oslo til området i og rundt Bjørvika. Det nye hovedbiblioteket vil ligge mellom Operaen og Oslo Sentralstasjon. Dette området er det mest trafikkerte i Norge med 250.000 reisende hver dag med kollektivtrafikk. Nærliggende kjøpesentre som Byporten og Oslo City har henholdsvis 35.000 og 50.000 besøkende hver dag. På den andre siden har Operaen 375.000 besøkende i forbindelse med forestillinger og omvisninger pr. år. I tillegg kommer turister og besøkende som kommer for å se Operaen, gå på tur på taket eller spasere. Det planlegges å utvikle Oslo Sentralstasjon som kollektivknutepunkt med bygging av bussterminal på «lokket» til jernbanesporene. Det forventes en fordobling av antall reisende, fra 50 100 millioner innen 2030. Trafikalt planlegges det å føre folk ut til Dronning Eufemias gate. Rett bak hovedbiblioteket planlegges 500 studentboliger, kontorer og muligens et hotell. 4.2 Besøkende i hovedbiblioteket individuelle Prognosen for publikumstilstrømningen til det nye hovedbiblioteket er ca. 2. millioner besøkende pr. år. Prognosen er basert på at hovedbiblioteket i dag har 500.000 besøkende pr. år og erfaringer fra Norge og internasjonale prosjekter i forbindelse med nye bibliotekbygg. Bygget er dimensjonert for prognosetallet. Behovet for servering er underbygget av en representativ markedsundersøkelse som er utført av Perceptor. Undersøkelsen kan lastes ned på følgende webadresse: https://db.tt/r8rhdzod Viktige faktorer for å kunne bedømme markedsmulighetene og potensialet for servering er oppholdstidspunktene, oppholdstiden, hvem som er besøkende og de besøkendes preferanser. Oppholdstidspunktene På hverdager er det beregnet at opp mot 800 besøkende vil oppholde seg samtidig i hovedbiblioteket i den travleste timen. Mellom kl. 09.30 og 19.00 vil det oppholde seg mer enn 500 besøkende samtidig i hver time. På lørdager og søndager vil 850 1.200 besøkende oppholde seg i hovedbiblioteket i den travleste tiden. Kjernetiden er noe senere på lørdager og søndager enn på hverdager. Oppholdstiden Publikums oppholdstid i biblioteket er sterkt varierende. Gjennomsnittet er ifølge storbyundersøkelsen i 2007 ved de 5 hovedbibliotekene i Norge, 35 minutter. Oppholdstiden i bibliotekene varierer fra 18 151 minutter ifølge Kulturplan. Erfaringene, blant annet fra det nye biblioteket i Amsterdam, er at den gjennomsnittlige oppholdstiden øker til 90 minutter i nye bibliotektilbud. 10
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 11 av 14 Besøkende Halvparten av Norges befolkning er brukere av bibliotekene. Ifølge professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Svanhild Aabøe er det folk med høy utdanning og studenter som bruker bibliotekene mest. Folk med lavere utdanning oppholder seg lenger i bibliotekene. Perceptor, som har gjennomført en representativ markedsundersøkelse, har kartlagt at 95 % av Oslos befolkning vil besøke biblioteket. 67 % av Oslos befolkning vil besøke biblioteket, 2 eller flere ganger i året. 39 % vil besøke biblioteket en gang i måneden eller oftere. Folk som bor i Oslo sentrum og vestlige bydeler vil benytte biblioteket noe mer enn folk som bor i østlige bydeler. Det nye hovedbiblioteket har et vesentlig annerledes tilbud som vil appellere til ny grupper av besøkende. Besøkendes preferanser Markedsundersøkelsen viser at de besøkende ønsker et koselig serveringssted med god atmosfære, trivelig betjening og en meny som både er variert og verdt pengene. Besøkende gjester forventer å finne en kaffebar. Tall fra markedsundersøkelsen indikerer at 44 % vil benytte serveringstilbudet. 35 % ser for seg at serveringstilbudet er hovedårsaken til besøket, mens 40 % ser for seg å besøke serveringstilbudet fordi de er i biblioteket. Undersøkelsen er utformet slik at den kun testet konseptet i hovedrestauranten. Erfaringen fra serveringsvirksomheten i hovedbiblioteket i Amsterdam er at baguett er det mest kjøpte produktet. (600 selges pr. dag) Antall besøkende ved hovedbiblioteket i Amsterdam er 1,8 mill. besøkende pr. år. Årsaken til at antall besøkende er lavere ved hovedbiblioteket i Amsterdam enn estimert for hovedbiblioteket i Oslo er en mye tettere filialstruktur. En annen årsak er at besøkene i bibliotekene må ha betalt medlemskap for benytte tjenestene. 4.3 Besøkende i hovedbiblioteket grupper Formidling og omvisninger Skoleklasser, utdanningsinstitusjoner, foreninger og andre offentlige og private institusjoner vil være aktuelle markeder for hovedbiblioteket og serveringsvirksomheten i forbindelse med formidling og omvisninger. Møter & arrangementer Biblioteket planlegger å gjennomføre arrangementer i samarbeide med andre aktører i første etasje, på plassen utenfor og i åpne arealer i biblioteket. Avhengig av omfanget på slike arrangementer vil dette kunne bidra til å trekke publikum til arrangementene som vil kunne bety vesentlig for omsetningen, spesielt i restauranten og på uteserveringen. Studiegrupper, utdanningsinstitusjoner og andre grupper som bruker bibliotekets tjenester vil ha behov for møterom og servering. Det vil også komme etterspørsel etter kino, auditorium og møterom i forbindelse med arrangementer. 11
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 12 av 14 4.4 Restaurantmarkedet individuelle og grupper Med beliggenhet nær Sentralstasjonen, Operaen, studentboliger og kontorer vil serveringsstedene i biblioteket ha et stort markedsmessig potensial i det generelle restaurantmarkedet. Dette gjelder både individuelle og grupper. Det vil fremtidig passere 12 15.000 personer forbi hovedinngangen til biblioteket. Et attraktivt serveringstilbud og hyggelige uteserveringer med «fortaustemning» vil kunne ha «stoppeffekt» i målgrupper som turister, besøkende, handlende og andre som oppholder seg i området. For å kunne bli en «destinasjon» i serveringsmarkedet må det etableres et konkurransedyktig restauranttilbud med særpreg. Da kan serveringstedene i biblioteket bli et sted hvor venner møtes, kolleger «after work», studenter, forretningsfolk og turister kommer for å spise og hygge seg. Dette må skje på den måten at restauranttilbudet både imøtekommer serveringsbehovet til besøkende i biblioteket og samtidig trekker nye gjester som «oppdager» biblioteket. Møter & arrangementer Biblioteket gjennomfører flere ganger i året kulturarrangement som f.eks. «Kulturnatt» der hele huset er åpent for publikum og det serveres mat og drikke i alle etasjer fra midlertidige barer. Dette kan betegnes som bibliotekets egne arrangement og der restauratør må stille med mobile barløsninger og priser tilpasset et ofte ungt publikum. I tillegg er det aktuelt å tilbyd bedrifter, offentlige institusjoner, utdanningsinstitusjoner, organisasjon, lag, foreninger mulighet til å leie lokaler i forbindelse med julebord, jubileer, produktlanseringer, kundetreff, sammenkomster for ansatte, kick offs mv. Alt dette er aktuelle markeder for biblioteket og serveringsvirksomheten. Mangel på selskapslokaler i Oslo åpner for et potensial i det private markedet. 4.5 Konkurrenter Konkurrerende serveringssteder i kjøpesentrene og Oslo sentralstasjon antas å få liten effekt på serveringsstedene i det nye hovedbiblioteket, men garanteres ikke av oppdragsgiver. Det vil i stedet kunne bli slik at besøkende og reisende med god tid vil kunne velge å gå noen meter for å oppleve et bedre, mer uformelt og roligere serveringstilbud. Hovedkonkurrentene antas å være serveringssteder som er etablert langs sjøsiden i Oslo. Det forventes i fremtiden å bli etablert mange restauranter i Bjørvika etter hvert som området blir mer utviklet. 12
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 13 av 14 5.0 Tjenestekonsesjonskontrakt Bakgrunn for kontrakten Hovedbiblioteket ønsker en profesjonell samarbeidspartner, som kan drive serveringsvirksomheten i overensstemmelse med strategien for serveringstilbudet, avtalte konsepter og samarbeidsformer. Det skal inngås avtale om en tjenestekonsesjonskontrakt som gjelder enerett og plikt til å drive bistro med kaffebar og uteservering i første etasje, kaffebar med uteservering på mesaninetasje, automatkafé, samt servering i forbindelse med møter og arrangementer i det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, og beskriver samarbeidet mellom partene, rettigheter og plikter i forbindelse med bruk og vedlikehold av arealer eksklusivt avsatt for serveringsvirksomheten mv. Eneretten omfatter ikke servering til oppdragsgivers personalkantine, interne møter, kurs og arrangementer mv, eller i tilfeller hvor restauratøren ikke har kapasitet til å møte etterspørselen i bygget. Restauratørens serveringstilbud må ses i sammenheng med formålet for det nye hovedbiblioteket. Det innebærer at restauratøren skal tilstrebe å etablere serveringsvirksomheten i bygget som en destinasjon med særpreg innen det generelle serveringsmarkedet i Bjørvika. Serveringstilbudet skal tilpasses bibliotekets brede brukergrupper og imøtekomme serveringsbehovet til bibliotekets egne besøkende, samtidig som det trekker nye gjester som gjennom besøk til serveringsstedet også oppdager biblioteket. Det vises til utkast til tjenestekonsesjonskontrakt som er vedlegg til konkurransegrunnlaget (jf. vedlegg 2). Meny og priser Tilbyder forplikter seg til å ha en meny som er tilpasset besøkende i biblioteket og det generelle restaurantmarkedet når det gjelder utvalg og priser. Samarbeid Tjenestekonsesjonskontrakten forutsetter tett samarbeid mellom partene for at både bibliotekvirksomheten og serveringsvirksomheten blir vellykket. Det skal avholdes samarbeidsmøter med fokus på områder som konseptgjennomgang, justeringer, salg og markedsføring, drift, samarbeid og økonomi. 13
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag Prospekt serveringsvirksomhet - Side 14 av 14 Serveringsarealet Innendørs arealer Funksjon BRA m2 (bruksareal) BTA m2 (bruttoareal) Kjeller/underetasje Lager, anretning, kjøl/frys mv. ca. 170 ca. 250 Første etasje Bistro med kjøkken, kaffebar mv. ca. 383 ca. 563 Mesanin Salong, servering med bar ca. 196 ca. 288 Andre etasje Areal til automater ca. 16 ca. 24 Totalt ca. 765 ca. 1125 Utendørs arealer Areal m2 Utendørs 1. etg. egen tomt ca. 80 Utendørs terrasse utenfor mesanin ca. 178 Totalt areal utendørs ca. 258 BRA er bruksareal og BTA er bruttoareal. Arealangivelsene er basert på status pr. september 2014. Eventuelle endringer vil bli meddelt i forbindelse med forhandlingene. Det vises ellers til vedlegg 6 i konkurransegrunnlaget der arealene er detaljert fremstilt i henhold til prosjektstatus i september 2014. Tilbyders mulige deltagelse i planleggingen Straks tjenestekonsesjonskontrakten er bindende for partene, jf pkt 27 i utkast til kontrakt (se vedlegg 2 til konkurransegrunnlaget), forplikter partene seg til å samarbeide om å planlegge kjøkkeninfrastruktur, plan- og utstyrsløsninger mv for serveringsarealene, som er av betydning for Oslo kommunes utlysning våren 2015 av bygningstekniske entrepriser for det nye hovedbibliotekbygget. Budfrist Fristen for å legge inn tilbud er satt til 21. november 2014 kl 14:00. For konkurranseregler, krav til dokumentasjon og informasjon om budgivning henvises til konkurransegrunnlaget. *** 14