1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange forhold som påvirker levekår, og det er vanskelig å isolere årsak virknings forhold. I denne artikkelen presenterer vi et bilde av utviklingen på et utvalg levekårsindikatorer i perioden 1999 til 2003. På basis av dette materialet har vi laget en indeks for hver av fokuskommunene og sammenliknet med gjennomsnittet for fylket på disse indikatrorene. Vi vil følge utviklingen på de enkelte indikatorene og indeksen frem til og med 2008. Sammen med informasjon fra fokusgrupper og spørreundersøkelser til disse, vil dette materialet gi en tidlig indikasjon på om det er behov for å sette inn spesielle tiltak. I den kvalitative datainnsamlingen inngår det også å spørre informantene om fremtidsutsiktene de ser for seg i de respektive lokalsamfunnene. Dette er informasjon vi vil komme tilbake til i senere rapporteringer, og som kan gi nyttige innspill for fokuskommunenes planer fremover. 1.1 Formål og problemstillinger Sentrale problemstillinger er: Hvordan håndtere helsemessige og sosiale spørsmål i omstillingsarbeidet, og hva kan man lære av erfaringene fra andre liknende omstillingskommuner? Stofftilfanget på dette området fra andre studier og utredninger er nokså mangelfullt. Det er lite dokumentert kunnskap om hva som skjer med de sosiale forholdene ved en nedbygging eller omstrukturering av industrien. Derimot finnes det flere undersøkelser om forholdet mellom industristeder i omstilling og innbyggernes preferanser vedr arbeid, utdanning og bosted som kan være nyttige referanser. Ved en nedbygging av industrien: Hva slags problemer kan det medføre for lokalsamfunnet i form av økt arbeidsledighet og sosial ustabilitet? Hva slags avbøtende tiltak bør settes i verk? Hvilke tema bør følges opp gjennom mer detaljerte studier? Gjennom de andre hovedtemaene i det sosioøkonomiske barometeret får vi et bilde av de strukturelle endringene i fokuskommunene. Hensikten med å følge levekårsindikatorene er se samspillet mellom de strukturelle endringene, næringsutviklingsarbeidet og de sosiale forholdene i fokuskommunene. For å følge utviklingen frem til 2009 har vi fortatt en såkalt basismåling basert på levekårsindikatorer for perioden 1999 2003.
1.2 Arbeidsledighet Levekår knyttes ofte til forholdene på arbeidsmarkedet. Endringer i arbeidsledigheten antas å påvirke levekår. Figuren under viser utviklingen i arbeidsledigheten for fokuskommunene frem til og med februar 2005. Arbeidsledigheten for alle næringer er i Årdal og Høyanger liten, også sammenliknet med landet for øvrig. I Flora er det større variasjoner i ledigheten med en topp i april 2004. Nedgangen i ledigheten etter dette kan skyldes at flere fikk jobb inne offshore og at verftstedsindustrien har fått nye kontrakter. Med optimisme er det ofte flere som melder seg på arbeidsmarkedet, og dette kan delvis forklare ny økning i ledigheten ved årsskiftet 2004/05. 1.3 Levekår i Årdal, Høyanger og Flora fra 1999-2003 Hvordan har så utviklingen vært for viktige levekårsindikatorer i den perioden vi har brukt som basismål? Vi har delt inn i tre hovedtema; Familiestruktur, Sosialhjelp og barnevern, Eldre og uføre og laget en indeks basert på følgende indikatorer: Sosialhjelpstilfeller Barnetrygd enslige barnetrygdsmottakere Mottakere av alders- og uførepensjon Mottakere av både alder, uføre og sosialhjelp Barnevernstiltak Enslige forsørgere med overgangsstønad Uføre 16 49 år Uføre 50 66 år Mottakere av attføringspenger Mottakere av rehabiliteringspenger Levekårsindeksen er et uttrykk for fokuskommunenes utvikling i forhold til et sett med indikatorer hvor det er om å gjøre å ha lav score på enkeltindikatorene. Dette gir en høy indeks (positiv verdi) i forhold til gjennomsnittet i fylket som er null. Tilsvarende gir høy score på enkeltindikatorene en lav indeks (negativ verdi) i forhold til fylkesgjennomsnittet. Indeksen for levekårsproblemer må ikke tolkes som et uttrykk for 'hvor det er best å bo'. På den annen side må det ikke underslås at indeksen gir et bilde av en viktig side av velferdssituasjonen i kommunene. Indeksen uttrykker behovet i befolkningen, ikke omfanget i det offentlige tjenes-
tetilbudet. Formålet er å sammenligne kommunene med hensyn til omfanget av sosiale problemer. Innvendingene mot indeksen bør mest fungere som et korrektiv til for bastante tolkninger av forskjellene i problemomfang. Utvikling i levekårindikator for fokuskommunene 400 300 200 100 0-100 -200-300 Årdal kommune Høyanger kommune Flora kommune Fylket -400 1999 2000 2001 2002 2003 Årdal har for hele perioden hatt en høyere levekårsindeks enn fylket, men den er for 2003 på samme nivå som i 2000 og viser en synkende tendens. For denne levekårsindeksen har Høyanger ligget under gjennomsnittet for fylket frem til 2002, men viser en positiv tendens. Flora har også ligget under fylkesgjennomsnittet. Det har vært en positiv utvikling fra 1999 til 2002, men så peker tendens nedover igjen. Forklaringen på utviklingen i levekårsindeksen for fokuskommunene kan ligge i noen av de strukturelle forholdene det sosioøkonomiske barometeret omhandler, men det er også viktig å kontrollere disse sammenhengene opp mot kvalitative undersøkelser og intervjuer som kan kaste lys over situasjonen som er beskrevet. Enkelthendelser eller systemendringer i forhold til de forskjellige velferdsordningene kan virke som bakenforliggende forklaringer på utviklingen. Det er først når vi får koblet de kvantitative og de kvalitative dataene at vi oppnår en robusthet som gjør det mulig å antyde klarere årsak virkningsforhold. Indekse gir oss imidlertid funn som vi kan undersøke nærmere. F eks kan man spørre seg hva som skjedde i Årdal og Flora i 2002 som kan ha påvirket levekårsindeksen slik at den får en knekk i negativ retning. For Høyanger registreres derimot en fortsatt positiv utvikling for samme periode. Nedenfor vil vi beskrive noen enkeltindikatorer innenfor våre tre hovedtema litt nærmer.
Familiestruktur 1.3.1 Barnetrygd enslige barnetrygdmottakere Antallet enslige barnetrygdsmottakere har holdt seg stabilt for alle kommunene i perioden 1999 til 2003. Årdal har hatt den største variasjonen fra i underkant av 8 % til over 10 %. En hypotese er at endringer i familiemønster kan påvirke dette bildet. Sosial ustabilitet i form av f eks økt arbeidsledighet kan medføre ustabile familie/samboerforhold og føre til flere enslige barnetrygdsmottaker. Om så er tilfelle vil det antakelig ta noen år før disse forholdene gir utslag på det statistiske materialet. 1.3.2 Enslige forsørgere med overgangsstønad Flora har markert flere enslige forsørgere med overgangsstønad enn Høyanger. Årdal ligger nå på nivå med Høyanger, etter å ha ligget på nivå med Flora rundt 2000/2001.
Sosialhjelp og barnevern 1.3.3 Sosialhjelpstilfeller Indikatorene for sosialhjelp viser ubetydelige variasjoner for fokuskommunene i perioden 1999 2003. Dette til tross for at hjørnesteinsbedriftene har foretatt nedbemanninger og rasjonaliseringer i denne perioden. Dette kan bety at arbeidsmarkedsklareringen i disse kommunene er slik at ledighet ikke slår ut på sosialhjelpsstatistikken på kort sikt. Fra flyttehistorie statistikken kan vi fange opp hvor det blir av de som mister jobbene sine og se om de går ledig lokalt, pendler, eller flytter til nye jobber andre steder. En hypotese er at markert økt ledighet over flere år kan gi utslag flere sosialhjelpstilfeller. 1.3.4 Barnevern For Høyanger er det en klar tendens til nedgang i barnevernstiltak. For å finne årsaken til dette må vi søke forklaringer i flere kilder. Er det en reell nedgang i behovet for barnevernstiltak, eller har det vært mindre kapasitet i barnevernstjenesten til å følge opp sakene? Dette bør analyseres opp mot utviklingen i fylket generelt jrf faktaboksen nedenfor:
Fleire barn under omsorg Barnevernet i Sogn og Fjordane har aldri før hatt så mange barn under omsorg. Kommunane si rapportering på barnevernområdet syner ein sterk auke i talet på barn som barnevernet har overtatt omsorga for. I første halvår i 2004 var 73 barn under omsorg. Ved utgangen av 2004 var talet 82. Dette er ein auke på omlag 12%. I same periode er talet på barn som er frivillig plassert utanfor heimen redusert frå 78 til 63. Av 116 barn som er plassert i fosterheim, manglar framleis 18 barn tilsynførarar. Kommunene mottok totalt 270 nye meldingar 2. halvår. Dette er ein nedgang på 10% i forhold til 1. halvår. Det vart i alt sett i verk 235 nye undersøkingar 2. halvår mot 268 i 1. halvår. 57 % av alle undersøkingane førde til vedtak om tiltak. Dette ligg 5% over landsgjennomsnittet for 2003. Kilde: Fylkesmannens hjemmeside Eldre og uføre 1.3.5 Mottakere av alders og uførepensjon Nivået på mottakere av alders- og uførepensjon har vært stabil i fokuskommunene i perioden 1999 2003. For utviklingen fremover kan det være interessant å følge spesielle grupper i forhold til flere indikatorer for alders- og uførepensjon og sosialhjelp. Tidlig pensjonert i forbindelse med nedbemanninger kan både være en ressurs og en belastning for lokalmiljøet. Ved å følge denne gruppen spesielt kan vi fange opp denne utviklingen tidlig og eventuelt sette inn tiltak for å hindre en negativ utvikling.
1.3.6 Mottakere av både alders- og uførepensjon og sosialhjelp For den eldre delen av befolkningen kan det være vanskeligst å omstille seg i takt med de strukturelle endringene i lokalsamfunnet. I ensidige industrikommuner har mange jobbet hele sitt yrkesaktive liv i den samme bedriften. Eldre arbeidstakere som mister jobben kan gi større utslag på både helsemessige og sosiale indikatorer. Ofte vil de også ha en lavere mobilitet slik at arbeidsmarkedsklarering i form av flytting og pendling er mindre aktuelt. Flora har en markert økning på denne indikatoren i 2001, men den går tilbake allerede året etter. For Årdal og Høyanger er det en jevn økning for hele perioden 1999 2003. Fortsetter denne trenden kan det være aktuelt å sette inn spesielle tiltak mot denne gruppen. 1.3.7 Uførepensjonister 16-49 år For uførepensjonister i aldersgruppen 16 49 år og for gruppen 50 66 år er nivået stabilt for alle fokuskommunene i perioden 1999 2003. Denne gruppen er stabil i basisperioden men kan påvirkes av arbeidsmarkedssituasjonen. Når det er gode tider kan personer fra denne gruppen trekkes inn i arbeidsmarkedet, i dårligere tider kan de bli presset ut.
1.3.8 Uførepensjonister 50-66 år 1.3.9 Mottakere av attføringspenger Mottakere av attføringspenger har vært jevnt økende for Flora og Årdal i perioden. For Høyanger har det vært liten variasjon, men med lavest nivå på mottakere av attføringspenger i 2003.
1.3.10 Mottakere av rehabiliteringspengetilfeller Også denne indikatoren kan være et mål på helsetilstanden til arbeidsstyrken i fokuskommunene. For Flora ser vi en markant endring i denne indeksen fra 2002 til 2003. For Årdal og Høyanger er det mindre variasjoner, men en stigende tendens for Høyanger.