BREXIT: EU UTEN STORBRITANNIA

BREXIT: EU UTEN STORBRITANNIA Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel Innledning Folket har talt: Storbritannia går ut av EU. Men, som britene sier: First things first. De må finne modellen de ønsker og så forsøke å overtale de resterende 27 EU-landene om å bli enige om veien videre. David Cameron fortalte det britiske underhuset mandag at han først vil søke enighet med EU om hva slags tilknytningsmodell Storbritannia skal ha med EU. Så kan London henvise til artikkel 50 i Lisboatraktaten og starte de maks to år lange forhandlingene. En tid som raskt kan bli for kort. Det viktigste å få med seg for skandinavisk og britisk næringsliv er at all EU-lovgivning er gjeldende i Storbritannia og i EU helt frem til forhandlingene om fratredelse og ny samarbeidsavtale er avsluttet. Det kan ta to år fra de starter trolig en gang til høsten. Storbritannia kan derfor forbli EU-medlem frem til 31. desember 2018. Det gir en viss forutsigbarhet for økonomiske aktører på kort sikt. På lengre sikt kommer det an på hvilken tilknytningsmodell Storbritannia og EU kommer frem til. For å komplisere det hele er det sjanser for at Skottland vil avholde ny folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia, slik at de kan fortsette som EU-medlem når britene går ut. Om det er mulig for Skottland å bli igjen når storebror England går ut, er ennå ikke klart. I denne rapporten ser vi nærmere på tre områder. Første del beskriver forhandlingsprosessen de nærmeste månedene frem til britene bestemmer seg for å henvise til artikkel 50 i Lisboatraktaten: Hvilke rettigheter britiske myndigheter og økonomiske interesser vil ha frem til en ny avtale mellom EU og Storbritannia kommer på plass. Andre del gir en generell beskrivelse av fire forskjellige modeller for britisk EU- tilknytning. Vi har kalt dem i) Kolonimodellen (EØS), som må være skjebnens ironi at verdens største kolonimakt skal underlegge seg Brussel for all lovgivning som angår det indre marked, akkurat slik britene i gamle dager vedtok lover for Amerika, India, Midtøsten og Afrika; ii) Sveitserostmodellen en rekke bilaterale avtaler med noen begrensete valgmuligheter, inkludert respekt for EUs domstol; iii) Handelsmodellen, slik som Canada brukte syv år å forhandle frem, og iv) Minimumsavtalen den tyrkiske modellen med felles tollunion og må respektere EUs handelsavtaler med land utenfor EU med noen spesialavtaler som for eksempel fisk. Tredje og siste del av denne rapporten tar for seg åtte utvalgte sektorer. Her skisseres hvordan de fire samarbeidsmodellene fungerer innenfor følgende sektorer: Energi, klima og miljø Bank og finans Varehandel, mat og sjømat Transport Helse, arbeidskraft og oppholdstillatelse Samarbeid om regelutvikling og gjensidig godkjenning Handelsforbindelser Statsstøtte og konkurransepolitikk Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 1/17

DEL I. HVA SKJER FREM TIL STORBRITANNIA OG EU BLIR ENIGE OM EN NY SAMARBEIDSMODELL? Situasjonen for britiske myndigheter I henhold til artikkel 50 i EU-traktaten har Storbritannia fulle rettigheter og plikter frem til det er enighet om en uttredelsesavtale. Dersom ikke enighet oppnås innen to år, opphører rettighetene og pliktene. Perioden kan utvides om alle partene er enige. Det er viktig å presisere at fratredelsesforhandlingene skal gi svar på hva som blir Storbritannias nye tilknytningsform. Det vil si at britene i praksis forhandler om fratredelse og en ny samarbeidsavtale med EU samtidig. EU-landene har allerede utnevnt en forhandlingsleder, belgieren Didier Seeuws, tidligere kabinettsjef for EU-president Herman van Rompuy. Storbritannia kan nyte godt av fullt medlemskap i EU (og EØS-landene) frem til forhandlingene under artikkel 50 er avsluttet. Det vil si at alle EU-lover, med rettigheter og forpliktelser, gjelder for britiske og andre EU/EØS-lands aktører frem til en ny avtale foreligger. Klarer Storbritannia og de 27 EUlandene å bli enige i løpet av to år, vil den nye avtalen tre i kraft tidligst i midten av 2019, fordi den også skal ratifiseres i alle EU-landene, noe som tar minst seks måneder. For alle andre modeller enn EØS, vil nok to år være for lite. Lørdag 25. juni besluttet den britiske europakommisæren, Jonathan Hill, å fratre sin stilling. Cameron har signalisert at han ikke vil oppnevne Hills etterfølger. Flere britiske europaparlamentarikere har allerede fratrådt sine stillinger. Briter med fast kontrakt i EU-institusjonene vil kunne beholde jobbene sine, men vil etter hvert fratas ledende stillinger. Britiske ansattes skjebne avhenger av om hvorvidt den nye regjeringen i London vil sette av penger til å betale lønn og pensjon for trofaste, britiske embetsfolk. Tre EU-byråer innen godkjenning av medisiner, finans og politisamarbeid må flytte fra London og finne andre byer i EU. Deltakelse i EUs beslutningsorganer er noe annet. Artikkel 50 sier klart at landet som fratrer verken skal delta i Det europeiske råd eller Ministerrådet når det fratredende landets interesser behandles. Om det kun gjelder forhandlinger om konkret fratredelse eller også nye rettsakter andre politikkområder, er uklart. I praksis vil britiske myndigheter til nøds kunne delta i møtene, men det vil ikke være naturlig at de tar en ledende del i diskusjonene. Erfaringene fra Norges nei i 1994 var at Norges delegasjon til EU ikke mottok invitasjoner til møtene i Ministerrådet dagen etter folkeavstemningen var et faktum. Men Norge gikk fra et kandidatland til et ikke-medlemsland, britene går fra å være et medlemsland til noe annet. Vi kan lett slå fast at i praksis er britisk myndigheters innflytelse i EU redusert til utenforlandsstatus over natten. Her ligger en stor utfordring for britene. Dette er situasjonen Norge har levd med siden 1994. Kun i selskap med de små landene Island og Liechtenstein, er Norge ganske alene. Om Norge kan lokke britene med i EFTA, kan Norge få en tung medspiller med på laget i dialog med EU. EØS-institusjonene som EØS-toppmøtet, EØS-rådet og EØS-komiteene vil kunne bli mer interessante for både EFTA- og Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 2/17

EU-landenes representanter å delta i, noe de sistnevnte knapt har gjort siden avtalen trådde i kraft. Men vi må ikke glemme at EØS-modellen står for nøyaktig det britiske ut-velgere foraktet: Fri flyt av arbeidsinnvandring, betaling av medlemskontingent og å underkaste seg beslutninger fattet i Brussel. Situasjonen for britiske selskaper For europeiske selskaper som handler i og med Storbritannia vil det være EU-retten som gjelder frem til landet trer ut av EU-samarbeidet. Regelverket er på plass for å hindre forskjellsbehandling og diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet. EU-retten er en integrert del av britisk rett, og det vil ikke være mulig å avvikle EU-lovverket over natten. Man kan anta at britiske bedrifter og myndigheter vil respektere og håndheve EU-regelverket også i nærmeste fremtid, og frem til Storbritannia får på plass en ny avtale med EU. Det er ikke sannsynlig at Europakommisjonen vil bruke ressurser på å føre saker mot, eller med Storbritannia, men dette vil kunne avhenge av hvilke signaler Storbritannia sender om fremtidig tilknytning til EU (for eksempel EØS). Det kan derfor være vanskeligere for bedrifter å få gjennomslag for klager ved brudd på EU-regelverket. Det kan også stilles spørsmålstegn ved hvordan britiske domstoler vil forholde seg til EU-retten. Etter EU-traktaten har de en plikt til å referere saker til EU-domstolen. Det er usikkert hvorvidt denne plikten vil fortsette, og hvordan EU-domstolen vil forholde seg til saker fra Storbritannia. Dette kan skape uklare utsikter for utenlandske investorer som har til hensikt å etablere seg i Storbritannia. Kinesiske myndigheter sa de ville vente og se før de tok viktige investeringsbeslutninger. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 3/17

DEL II. FIRE ALTERNATIV Det første og viktigste spørsmålet som må avklares før artikkel 50-forhandlinger kan komme i gang er hvilken samarbeidsmodell britene ønsker. Mange krav og ønsker er blitt lansert, men alle seriøse vurderinger ender opp med fire alternativer. Vi kaller alternativene Kolonimodellen, Sveitserostmodellen, Handelsavtalemodellen og Minimumsmodellen. Hver modell representerer forskjellige grader av tilknytning til EUs indre marked. Herunder følger en kort beskrivelse av hovedtrekkene i de fire modellene etterfulgt av en oversikt på åtte hovedområder. For hvert område vurderes konsekvensene for hver modell. Alle EUs medlemsland må bli enige om hvilket forhandlingsmandat de skal gi Kommisjonen. Her er en modell fra britiske myndigheter som viser hovedtrekkene i hver tilknytningsform: https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/504604/alternatives_to_membership_-_possible_models_for_the_uk_outside_the_eu.pdf Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 4/17

1) Kolonimodellen EØS: Skjebnens ironi Kjernen i EØS-avtalen er at alle landene forholder seg til samme lovgivning. Det såkalte homogenitetsprinsippet sier at alle regler skal innføres på samme måte til samme tid innenfor EUs indre marked (med unntak av landbruk og fisk). Dermed vil alle lands myndigheter behandle økonomiske aktører som sine egne. Altså ingen diskriminering av en vare, tjeneste, investering eller arbeider fra hvilket som helst av landene. Etablering av bedrifter faller også under disse fire frihetene. I praksis betyr det at alle land må respektere hverandres standarder, produkttesting og sertifiseringer. EØS tas EUs nye rettsakter automatisk inn i avtalen og EFTA-landenes lovgivning. Problemet er at EFTA-landene ikke kan delta i EUs beslutningsorgan, Rådet og Europaparlamentet. I tillegg kommer en del horisontale områder som miljø, utdanning, forskning, forbrukerpolitikk og kultur. En annen viktig bærebjelke i EØS-avtalen er felles regler for konkurranse og statsstøtte. Det betyr felles håndhevelse av regler for statsstøtte og offentlige kontrakter, samt forbud mot ulovlig prissamarbeid og misbruk av dominerende markedsposisjoner. Da må Storbritannia underlegges EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen. Med felles regelverk kan ingen av landene anvende sanksjonsmuligheter i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som antidumpingtiltak, tollbarrierer eller tiltak mot ulovlig handelspraksis. The Economist og andre ledende på Brexit-siden har tatt til orde for at EØS-modellen vil være den beste fordi den gir forutsigbarhet for markedsaktører og trygghet for investorer. Den vil også kunne bidra til å opprettholde City som Europas finanssentrum. Mange, deriblant kommisjonspresident Jean-Claude Juncker, hevder EØS-modellen er for god for britene. Den er for generøs, særlig i lys av hvor mye EU-lederne allerede har ytet for å tilfredsstille britiske særkrav. Et taktisk grep fra Norge kan være å invitere britene med i EFTA. Samtidig bør det legges til at EØS-modellen er nøyaktig hva britene som vil ut av EU ikke ønsker fordi det både inneholder fri arbeidsinnvandring og betaling. - Hvordan Storbritannia kan bli EØS-medlem Om britene allikevel ønsker å bli med i EØS må Storbritannia tas opp som medlem av EFTA. Det skjer ved en søknad til EFTAs råd som må gi sin tilslutning i helhet. Storbritannia må da slutte seg til EFTAkonvensjonen, noe som også innebærer fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer mellom alle EFTA-landene. Kort sagt har alle EFTA-landene en avtale som er lik avtalen de har med EU-landene. Storbritannia vil også måtte søke om å bli en del av EFTA-landenes handelsavtaler med tredjeland. Deretter kan Storbritannia søke EØS-rådet om å bli med i EØS-avtalen. En slik avtale må godkjennes og ratifiseres av alle EFTA- og EU-landene i tillegg til Europaparlamentet. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 5/17

Før Storbritannia kan bli med i EØS-avtalen må alle EU-forordningene i avtalen gjennomføres i britisk lov. Det er fordi EUs forordninger har direkte virkning i EUs medlemsland. Det er ikke tilfelle i EFTA-landene hvor egne lover eller forskrifter må utarbeides og vedtas. Alle EU-direktiver har britene allerede innarbeidet som medlemsland. Storbritannia vil også måtte forhandle om deltakelse i EUs programmer og særlig hvor mye de skal bidra i betaling. Sistnevnte er som oftest i henhold til størrelsen på bruttonasjonalprodukt. EØS-avtalen har egne bilaterale avtaler mellom EU og hvert enkelt EFTA-land om fisk og landbruk. Mens EFTA-landene har særdeles defensive interesser har britene det motsatt. Fordelen med EØSmodellen er at de kan forhandle frem bilaterale avtaler på landbruk og fisk, som kan sørge for fortsatt markedsadgang for bearbeidede fiskeprodukter. Det vil være viktig for norsk sjømatnæring med omfattende investeringer i Skottland. Det tok Norge ca to år å forhandle frem EØS-avtalen. Det vil kunne ta enda kortere tid for britene å skifte side innenfor EØS-avtalen. Den største utfordringen er de andre EU-landenes velvillighet og markedsadgang på landbruk og fiske. Det vil også være tidkrevende å vente på at alle de 27 EU-landene skal ratifisere britisk deltakelse i EØS i nasjonale lovforsamlinger. En rask tiltredelse i EFTA kan gi britene mulighet til å følge med i EØS-arbeidet i påvente av å forhandle frem EØS-medlemskap. I dag deltar sveitsiske myndigheter på interne møter i EFTA for å holde seg à jour med utviklingen av nytt EU-regelverk de senere vil måtte forholde seg til. Storbritannias deltakelse i EFTAs interne komitéstruktur kan være fordelaktig når EFTA-landene er i tvil om hvordan EUs regelverk skal tolkes og forstås, en situasjon som ikke sjeldent oppstår. 2) Sveitserosten: bilaterale avtaler Sveits står utenfor EØS-avtalen, og har en tilknytningsform med fremforhandlede bilaterale avtaler inndelt i sektorer. Landet har over 120 enkeltavtaler med EU. I praksis dekker de sveitsiske avtalene langt på vei det samme som EØS-avtalen, men systemet er både kostbart, komplisert og tungrodd. Sveits har ikke tilgang til beslutningsprosessen på samme måte som Norge har, og får ikke delta i komitéarbeid i Kommisjonen. Den sveitsiske modellen gir ingen medbestemmelsesrett på EU-nivå. Sveits har delvis tilgang til EUs indre marked, og knytter seg fullt til fri bevegelse av mennesker. Dermed står sveitserne fritt til å søke arbeid, studier og opphold i EU-land. Sveits har begrenset tilgang til handel med tjenester. Noen forsikringstjenester og offentlige anskaffelser dekkes av Sveits avtaler med EU, men tilgangen er begrenset for profesjonelle tjenester, inkludert regnskapstjenester, revisjon og advokattjenester. Her kan profesjonelle individer tilby tjenester i EU i maksimalt 90 dager hvert år. Dette begrenser Sveits kapasitet til å eksportere til EU i disse sektorene. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 6/17

Den sveitsiske modellen kan fungere for land som kun har et par store eksportvarer, men vil fungere lite godt for en mangfoldig økonomi som den britiske. Særlig den begrensede tilgangen for handel med tjenester, hadde ikke passet godt for Storbritannia, mener britiske myndigheter. Tjenester står for nesten 80 prosent av Storbritannias økonomi. Særlig ville begrensningene kunne slå hardt ut for Storbritannias finansielle tjenester. Britiske produsenter vil også kunne se økte kostnader fra å være utenfor EUs tollunion. Den sveitsiske modellen kan gi mer uforutsigbare vilkår for handelen, eksempelvis knyttet til anklager om dumping. Slike forstyrrelser gir en ustabilitet som vi vet slår negativt inn på investeringer og dermed på sysselsetting og verdiskaping, i følge Europautretningen Innenfor og utenfor (NOU 14.8.2). Den sveitsiske modellen er i det hele tatt mer statisk enn den norske, og det er ikke et krav om at nasjonalt regelverk stemmer overens med EU-lovgivning som omfattes av EØS-avtalen. Imidlertid kan EU blokkere Sveits fra deler av det indre markedet om det nasjonale regelverket ikke overensstemmer med EU-lovgivning. Det er for tiden flere uløste floker i Den sveitsiske modellen. Hovedutfordringen er migrasjon, et politisk sensitivt tema i Sveits, hvor nesten 16 prosent av befolkningen i Sveits var fra andre EU-land en høyere andel enn i Storbritannia. I 2014 hadde sveitserne en folkeavstemning om å introdusere kvoter for immigranter fra EU-land. EU på sin side har gjort det klart at dette er et brudd på de bilaterale avtalene mellom EU og Sveits, som inneholder et krav om fri flyt av mennesker. EUs motsvar var å redusere Sveits tilgang til utdanningsprogrammer og tilgang på forskningsmidler. EU har også satt forhandlinger om videre tilgang til EUs indre marked på vent. Hvis Sveits innfører migrasjonskvoter, kan EU ta bort Sveits privilegerte tilgang til EUs indre marked. Sveits står utenfor tollunionen og kan fastsette egne handelsavtaler med andre deler av verden. Sveits har 29 slike avtaler, 41 land omfattes. EU har avtaler med 53 markeder. Handelspolitikk med tredjeland er den viktigste årsaken til at Sveits fortsatt er medlem i EFTA og bidrar økonomisk. Landet ønsker ellers ikke at EFTA skal ha noen rolle i å regulere landets forhold til EU. De siste ti årene har forhandlinger mellom Sveits og EU stått stille. EU krever at sveitserne innfører en form for automatisk opptak av nye rettsakter. I dag er Norge snille og lar sveitsiske myndigheter sitte som observatører i møter Norge, Island og Liechtenstein har for å registrere og drøfte nye EUrettsakter. På noen områder er Kommisjonen snill og lar dem bli med på møtene når de briefer EØSlandene om innholdet i de nye direktivene. EU krever også at Sveits underlegger seg et overnasjonalt kontrollorgan, noe à la ESA, noe Sveits er sterkt i mot. Sist, men ikke minst, må Sveits godta etablering av en domstol, eller assosiere seg med EFTA-domstolen. Den sveitsiske handelsministeren klarte ikke å skjule sin glede da britene stemte for å forlate EU, i håp om at Sveits nå kan få drahjelp for å finne løsninger hvor de ikke blir tvunget til å avstå suverenitet. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 7/17

3) Handelsmodellen: WTO-basert avtale à la Canada EU og Canada brukte syv år på å forhandle frem frihandelsavtalen CETA (The Comprehensive Economic and Trade Agreement). Forhandlingene ble ferdigstilt i 2014, men venter fortsatt på godkjennelse fra Europaparlamentet og medlemslandene før den trer kraft. Avtalen er på hele 1 598 sider, og er det den mest omfattende frihandelsavtalen EU har fremforhandlet noensinne. CETA bygger på rettslige prinsipper fra WTO og blir sett på som en del av den nye generasjonen megaregionale avtaler, på linje med TTIP og TPP. Avtalen forplikter partene til å fase ut importavgifter på alle industriprodukter og på de fleste landbruksvarer. Andre handelsdiskriminerende tiltak, som kvoterestriksjoner og subsidier til industrivarer, blir også adressert i avtalen. Som så mange andre store frihandelsavtaler signert de siste årene bygger CETA på den generelle strukturen i frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico fra 1994 (NAFTA). Men omfanget av innholdet er mye større. Foruten om de vanlige kapitlene som dekker varer, tjenester og investeringer finnes det hele kapitler som omhandler regulatorisk samarbeid, bærekraftig utvikling, miljø- og arbeidsstandarder og regulering av e-handel. Faste utvalg skal nedsettes for å implementere og utvide rekkevidden av forpliktelsene i kommende år. Maritim handel er også inkludert, samt omfattende bestemmelser som forenkler midlertidig bevegelse av mennesker som driver næringsvirksomhet. Canada har i dag et poeng-basert system for arbeidsinnvandring, noe leave-siden i Storbritannia ønsker å innføre. Avtalens nyvinninger innenfor bilateral arbeidsrett kan derfor sette viktig presedens for en potensiell avtale mellom EU og Storbritannia som bygger på Canada-modellen. Nye bestemmelser for statlige foretak og konkurransepolitikk er fremforhandlet. Samarbeid mellom EUs og Canadas standardiseringsorganer vil også styrkes. Samarbeidet innebærer blant annet at offisielle samsvarsvurderinger av varestandarder blir godkjent av begge sider. Ordningen fjerner behovet for å teste produkter i begge land og reduserer administrasjonskostnader for selskaper. Allikevel vil en avtale basert på Canada-modellen gi mindre tilgang til EU indre marked sammenliknet med EØS-modellen. CETA gir ikke tollfrihet for alle kanadiske industrivarer og den dekker ikke en rekke viktige servicesektorer, som audiovisuelle tjenester og lufttransport. Canada må også akseptere EU-regler når de eksporterer til EU, i tillegg til kvoterestriksjoner på visse landbruksvarer. Et av CETA-kravene som vil gi hodebry for en rekke selskaper er «Rules of Origin». Kanadiske selskaper må bevise at en tilstrekkelig andel av produktet har blitt produsert i Canada for å oppnå fordelaktige tollsatser. Britiske selskaper er ikke bundet av slike krav i dag. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 8/17

4) Minimumsmodellen: Tyrkia Tyrkia er en del av EUs tollunion og har forhandlet om EU-medlemskap siden 2005. EU er Tyrkias største handelspartner og eksporterer hovedsakelig maskineri, transportmateriell og kjemiske produkter til Tyrkia. Tyrkia er til gjengjeld EUs sjette største handelspartner. Tyrkia har tilgang til varer i det indre marked, men har ikke tilgang til tjenester, landbruk eller offentlige anskaffelser. Kommisjonen annonserte i fjor at de vil modernisere den nåværende tollunionen til å inkludere offentlige anskaffelser, tjenester og landbruk. Et veikart for modernisering av tollunionen med Tyrkia ble publisert i fjor høst, og ytterligere forhandlinger vil finne sted i det fjerde kvartalet 2016. Under den nåværende avtalen bidrar ikke Tyrkia til EUs budsjett. Det vil bli ekstremt vanskelig for Storbritannia å følge den tyrkiske modellen. Tyrkias økonomi er langt mindre avhengig av eksport av tjenester enn Storbritannia, der 80 prosent av bruttonasjonalprodukt kommer fra servicenæringen. Under den tyrkiske modellen vil Storbritannia bli tvunget til å gi markedsadgang til alle land som EU har en handelsavtale med uten at de vil måtte gjengjelde, med mindre de har en separat handelsavtale. Storbritannia vil også miste beslutningsmakten over sine eksterne tariffer. Dette vil skape store ulemper for Storbritannias økonomi, og vil gi en begrenset markedsadgang for britiske selskaper. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 9/17

III. KONSEKVENSER FOR NOEN UTVALGTE SEKTORER 1. Energi, klima og miljøsektorene Britene har alltid vært ledende på klimapolitikk. I 2008 ble de det første landet til å sette et langsiktig, bindende mål om å kutte utslipp med 80 prosent innen 2050. Nå som David Cameron skal gå av, skal det ikke tas for gitt at Leave-politikere vil følge veien han har staket ut. Den tidligere generalsekretæren for FNs klimakonvensjon, Christina Figueres, uttalte at et Brexit ville bety en rekalibrering av Paris-avtalen. Juniorminister for Energi, Barry Gardiner, har sagt at det vil bli vanskeligere for Storbritannia å lede veien for klimapolitikk som et enestående land som bare produserer 2 prosent av verdens utslipp. Energisikkerhet var en stor del av Brexit-diskusjonen. Med fallende nasjonal produksjon av olje og gass, mener energiminister Amber Rudd at trusselen fra for eksempel Russland vil bli større, og at et samlet EU på 500 millioner folk har større makt hvis Russland ypper seg. En uavhengig rapport fra National Grid sier at Brexit vil koste Storbritannia 500 millioner pund i året i 2020-årene som et resultat av usikkerhet rundt energi- og klimainvesteringer. Det er stor sannsynlighet for at den gjennomsnittlige brite vil få høyere energikostnader. Michael Gove (på Leavesiden) har sagt at med et Brexit vil man kunne kutte VAT (moms) på bensin, siden bensinregningen er 10% av den ukentlige kostnaden til britiske familier. Storbritannia har vanligvis stemt på samme linje som øst- og sentraleuropeiske land for et fleksibelt system for å nå 2030-målene. Tyskland, Danmark og Sverige, har på den andre siden villet sikre at «treige» land blir holdt ansvarlige. Investorer liker å vite hva som skjer «long-term». Et Brexit betyr derfor at selskaper som planlegger å bygge ut ny fornybare energikilder eller drille for skifergass, vil være mindre villige til å gjøre dette de neste årene. EØS-modellen: All EUs lovgivning på energi, klima og miljø er en del av EØS-avtalen. Norge har klart å holde noen tekniske rettsakter angående petroleumssektoren utenfor, men det er fortsatt sterke motsetninger om hvorvidt EUs direktiv for offshoresikkerhet skal med i avtalen. Fra tidligere har EUlandene lagt hardt press på Norge for å ta over gassmarkedsdirektivet og arbeidstakeres rettigheter på sokkelen. Norge deltar i EUs 2020-målsetning om kvotehandel, andel av fornybar energi og energieffektivisering. EUs omfattende vanndirektiv er også en sentral del av EØS-avtalen på miljøområdet. Det er også industriutslippsdirektivet (Industrial Emission Directive), som begrenser utslipp fra energi- og industriproduksjon. Norsk næringsliv har omfattende investeringer i bl.a. fornybarprosjekter i Storbritannia. Offshorevindprosjektene til Statoil og Statkraft høster i dag godt av britiske økonomiske støtteordninger. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 10/17

Statnetts kabel mellom Norge og Storbritannia, som skal levere norsk ren elektrisitet til 750 000 britiske husstander, mister 31 millioner euro i EU-finansiering, og vil måtte refinansieres. Det kan være særdeles alvorlig for norske energiprodusenter som er redde for mye innelåst energi med dertil fall i pris og inntekter. EUs gassmarkedsdirektiv har gitt like konkurransevilkår på britisk og norsk sokkel. Det er svært viktig for norsk petroleumsnæring og alle som leverer varer og tjenester til offshore-sektoren at britene gir lik markedsadgang til britiske og EØS-landenes leverandører. Sveits-modellen: Sveits har ikke klart å forhandle frem en avtale på energiområdet. Sveits deltar i EUs kvotehandelssystem (ETS) men forsøker å koble seg opp. Forhandlingene er satt på vent på grunn av konflikten om arbeidsinnvandring. Canada-modellen: EU garanterer at det nåværende nivået på Canadas markedsadgang vil opprettholdes. Canada vil få fordeler innenfor gruvedrift og visse tjenester relatert til energi og miljøtjenester. For kritiske og sensitive sektorer kan imidlertid EU og medlemsland innføre diskriminerende tiltak eller kvantitative restriksjoner. Fleksibiliteten omfatter blant annet offentlige monopoler og eksklusive rettigheter for offentlige tjenester på alle myndighetsnivåer, også lokalt. Avfallshåndtering og offentlig transport er inkludert her. En mer isolerende tilnærming kan bety høyere strømpriser og begrense landets tilgang til billigere energimarkeder. 2. Bank- og finanssektoren EU har i dag et system for «gjensidig anerkjennelse» av autorisasjon for finansinstitusjoner. Disse kan i dag operere i alle EUs medlemsland (og EØS-land) med én godkjennelse (single passport). Single passport-systemet avhenger av at regler håndheves likt i hele EU-området. Storbritannia vil måtte fremforhandle en avtale som sikrer lik håndhevelse av EUs regelverk for finanssektoren for å kunne fortsette å delta i dette systemet. Britisk deltakelse i dette systemet forutsetter en avtale med EU som sikrer innføring av relevant regelverk på området (tilsvarende EØS-avtalen). Dersom Storbritannia ikke får på plass en slik avtale vil de måtte tre ut av systemet, og dermed bli mindre attraktiv for utenlandske selskaper som ønsker å tilby tjenester i hele EU/EØS-området. EØS-modellen: EØS-avtalen innebærer en ordning som sørger for harmonisering av regelverket, og overnasjonal kontroll på lik linje med EU-landene. Med EØS-medlemskap kan finanssektoren operere Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 11/17

på tilnærmet like vilkår, i hele EU-området. EØS-avtalen er hittil den eneste avtalen som sikrer ubegrenset tilgang for finansielle tjenester. Sveits-modellen: Til tross for at Sveits er kjent for å være et finanssenter kan ikke sveitsiske finansselskaper fritt tilby finansielle tjenester i hele EU. Et av hovedfortrinnene til City, Londons finanssenter, er at selskaper etablert der har tilgang til å tilby finansielle tjenester i hele EU-området. Et annet fortrinn er at lover og regler er tilgjengelige på engelsk språk. Med en tilknytningsavtale, som verken sørger for harmoniserte regler eller full tilgang til tjenestemarkedet, vil ikke Storbritannia ha de samme fortrinnene lengre. Canada-modellen: Med CETA har EU og Canada blitt enige om å liberalisere handelen med finansielle tjenester for at europeiske og canadiske finansinstitusjoner skal kunne følge sine kunder, og tilby tjenester i begge markeder. Avtalen har allikevel klausuler som skal sørge for at EU og Canada fritt kan håndheve egne soliditetsregelverk, og det eksisterer store regelforskjeller mellom de to markedene for flere typer finansielle tjenester. Tyrkia-modellen: Tyrkia er en del av EUs tollunion, og har ikke kontroll på egne tollsatser. Med en slik løsning vil Storbritannia måtte gi tollfri markedsadgang for varer til alle EUs handelspartnere, uten å kunne forvente det samme selv. Tollunionen omfatter ikke handel med tjenester, som er den viktigste økonomiske sektoren i Storbritannia. Til tross for deltakelse i tollunionen må Tyrkia fremforhandle egne handelsavtaler med tredjeland. 3. Mat, landbruk, fisk og sjømat Markedsadgang for landbruk og fiske vil være noen av de mest omfattende og krevende forhandlingsområdene. Godt over seksti prosent av britisk fiskeeksport går til EU og over sytti prosent av jordbruksproduktene. UK, særlig i Skottland, er også store på fiskeoppdrett av laks hvor norske oppdrettere har omfattende eierinteresser. Oppdrettsnæringen i Norge har tidligere vært gjenstand for antidumpingtiltak initiert av konkurrenter i Skottland. EØS-modellen: EØS-avtalen dekker ikke EUs felles fiskeri- og landbrukspolitikk. Norge har ikke fri markedsadgang for fisk og fiskeprodukter, og handelen er gjenstand for omfattende kvoter og tollbarrierer. Handelsomfanget dekkes via bilaterale protokoller mellom EU og Island og Norge, respektivt. På landbruk finnes det egne protokoller for handel med råvareprodukter og bearbeidede landbruksprodukter. Disse forhandles jevnlig, og i praksis hvert 3-5 år. Island har for eksempel en mye bedre avtale om eksport av fisk og muligheten til å investere i fiskeforedlingsindustrien i EU. Det har gjort islenderne til en av de største markedsaktørene innen fiskeindustrien i England. Norske fiskeriinteresser i ferd med å kjøpe seg opp på det britiske markedet. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 12/17

EU er det desidert største markedet for norsk sjømateksport. Norske selskaper har flere foredlingsanlegg i Europa og omfattende distribusjonsnett. Gjennom EØS-avtalen gjennomføres all EUs lovgivning på mate- og veterinærregelverk som detaljregulerer sjømatnæringen. Sveits-modellen: Sveits har egen avtale om handel med landbruksprodukter hvor landet har like defensive interesser på landbruk som Norge og Island. På melkeprodukter har Sveits fått fremforhandlet avtale om gjensidig markedsadgang, samtidig som sveitserne har kunnet opprettholde et høyt støtte- og kostnadsnivå for sine melkeprodukter. Canada-modellen: EU-Canada avtalen fjerner importavgifter på de fleste landsbruksområder. Allikevel forblir visse sensitive områder beskyttet. Canada ilegges kvoterestriksjoner på eksport av reker og fryst torsk. For overskytende eksport ilegges det toll på 20 prosent for reker og 7,5 prosent for fryst torsk. EUs importavgifter på fiskeprodukter skal fases ut i løpet av syv år. Storfekjøtt og svinekjøtt vil også omfattes av liknende kvoterestriksjoner. Canada vil kun få eksportere 50 000 tonn storfekjøtt, og må deretter betale straffetoll for overskytende. EU godtar ikke import av hormonbasert kjøtt. Mer enn 90 prosent av Storbritannias eksport av storfe og lam, med en verdi på om lag 80 milliarder, går i dag til EU. Basert på EU-Canada avtalen vil Storbritannia få en importavgift på over 12 prosent på eksport som overskyter de fremforhandlede kvoterestriksjonene. Tyrkia-modellen: Tyrkias avtale med EU inneholder fri markedsadgang for handel med fiskeriprodukter, men har toll og kvoter for landbruksvarer. 4. Transportsektorene EØS-modellen: EU vil de neste årene investere store midler i transportprosjekter som Norge ikke har tilgang til. Dersom Storbritannia blir EØS-medlem, vil de ikke kunne søke om støtte til Det europeiske fondet for strategiske investeringer (EFSI) med mindre de er en del av et større prosjekt. Britiske og norske selskaper vil kunne få støtte til prosjekter gjennom Fondet for et sammenlenket Europa (CEF). Statnett og National Grid fikk støttet 50 prosent av kostnadene til deres prosjekt Technical Design Studies i forbindelse med å legge strømkabler mellom Norge og Storbritannia. Denne finansieringen kan henge i en tynn tråd med Brexit. Både sjø- og flytransporten er fullt liberalisert under EØS-avtalen. Gjennom EFTAs overvåkningsorgan kan Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå gi bøter til norske foretak som bryter sikkerhetsregler for fly. Det vil bli vanskeligere for britiske aktører å ha innflytelse i regelverksutviklingen. Sveits-modellen: Sveits og EU-landene forhandlet seg frem til gjensidig tilgang på luftfartsmarkedet i 2002. Sveitsiske flyselskap har de samme konkurransebetingelser og blir ikke diskriminert mot på Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 13/17

avgangs- og landingstider i forhold til andre EU-land. Utenlandske flyselskaper har tatt over mye av flytrafikken fra Geneve og Basel, ettersom sveitsiske selskaper har gitt opp disse. Med stor pågang av varetransport i Alpene var det viktig å få på plass en avtale om vei- og jernbanetransport i 2002 og 1992. EU har måttet implementere tungtransportskatten i Sveits, mens Sveits har økt vektgrensen på lastebiler fra 28 til 40 tonn. Canada-modellen: CETA-avtalen har blitt sterkt kritisert av medlemmer i den kanadiske sjøtransportsektoren. De mener at avtalen vil få negative konsekvenser, som blant annet mindre arbeidsplasser ved å la europeiske båter ta seg av innenlands frakt i Canada. Luftfartsavtalen mellom EU og Canada har blitt kalt en banebrytende avtale ettersom den har fjernet alle restriksjoner med hensyn til pris og antall fly i uken. Her vil Storbritannia bestemme seg for hvor åpne de vil være for aktører fra EU. I Canada ligger grensen for utenlandsk eierskap i flyselskaper på 25 prosent, og er mye lavere enn EUs grense på 49 prosent. 5. Helse, arbeidskraft og oppholdstillatelse Så lenge Storbritannia er medlem av EU er det fri bevegelse av personer etter EU-regelverket. Hvordan situasjonen vil bli etter forhandlingene er uavklart, men foreløpig er signalene at arbeidstakere fra EU-landene som allerede arbeider og oppholder seg i Storbritannia vil få bli. Samtidig har det blitt signalisert at arbeidssøkende fra EU-land vil kunne bli avvist, dersom Storbritannia ikke lenger er medlem av EU. Det diskuteres ulike løsninger for arbeids- og oppholdstillatelser, deriblant et poengsystem tilsvarende systemet i Australia. Et slikt poengsystem innebærer at høyt utdannede utlendinger med tilbud om jobb enkelt vil kunne få opphold, mens lavt utdannede vil få raske avslag. EU har gitt klar beskjed om at dersom Storbritannia skal ha full tilgang til Det indre marked, vil de måtte akseptere fri flyt av arbeidskraft fra EU og EØS. Norge er i dag en del av EUs felles arbeidsmarked og er åpent for de 250 millioner arbeidstakere i EU. Det vil Storbritannia også være om de følger den norske modellen. EØS-modellen: I tillegg til muligheten til å jobbe i alle EU/EØS-land er andre viktige rettigheter knyttet til trygdeordninger, som likebehandling, eksport av ytelser og sammenlegging av trygde-/ opptjeningstid for å oppnå støtte i de ulike medlemslandenes ordninger. En person som arbeider i flere land gjennom sin yrkeskarriere, skal ikke tape opptjente rettigheter. Adgang til helsetjenester etter oppholdslandets regler er også en viktig del av trygdekoordineringen. Pasientdirektivet gir EU-borgere adgang til å få dekket utgifter til sykehus og legebehandling i alle landene. Der det er kø i EU-land for enkelte operasjoner kan man dra til et annet land for behandling Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 14/17

hvor kapasiteten er større, og få dekket utgiftene. Arbeidsledige kan gjennom regelverket ta med seg sine dagpenger og søke jobb i et annet land i inntil tre måneder. Arbeidssøkeren har rett til opphold i ytterligere tre måneder så lenge han/hun ikke er en byrde for vertslandet. Familiemedlemmer, uavhengig av nasjonalitet, til en EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land, har rett til oppholdstillatelse i familiegjenforeningsøyemed, noe som innebærer mulighet til blant annet å ta arbeid eller studere, samt trygderettigheter. Sveits-modellen: Migrasjon har også vært et viktig tema for Sveits og deres forhold til EU. Etter at Sveits introduserte et kvotesystem for opphold og arbeidstillatelse til EU-borgere, har EU suspendert enhver forhandling om ytterligere tilgang til Det indre marked. EU fjernet også sveitsisk deltakelse i diverse utdannings- og forskningsprogrammer. Dersom Storbritannia begrenser deltakelse i Det indre marked for å oppfylle ønsket om lavere immigrasjon, vil de kunne risikere samme reaksjon fra EU som Sveits ble møtt med. Canada-modellen: CETA-avtalen fremmer fri handel mellom Canada og EU, men ikke fri flyt av arbeidskraft. EU-landene har kritisert den kanadiske regjeringen for å ville opprettholde visumkrav til øst-europeiske land som Romania og Bulgaria. Flere land i Øst-Europa har sagt at de ikke vil ratifisere frihandelsavtalen. Dette viser at immigrasjonsfrykten som bærer over både Canada og Storbritannia kan få konsekvenser for hvordan de blir behandlet av EU. 6. Samarbeid om regelutvikling og gjensidig godkjenning En av hovedutfordringene med det indre marked er å fjerne tekniske handelshindre. Erfaring viser at fordekte regulative krav til helse, miljø og sikkerhet har stått for omfattende handelsbarrierer. Samarbeid om å utvikle felles standarder, gjensidig godkjenning av tester og sertifiseringer er meget omfattende og tidkrevende. Det krever nært, kontinuerlig og hyppig møtevirksomhet på et svært bredt spekter av produkter og tjenester. EØS-modellen: I EØS harmoniseres produktkrav ved at krav som berører helse-, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved et produkt nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så til standarder. Dersom produktene produseres i samsvar med standardene, oppfylles kravene. Produkter kan kun markedsføres og tas i bruk i EØS dersom de oppfyller kravene. Dette blir bekreftet ved blant annet CEmerking, og er dermed sikret fri sirkulasjon i EØS-området. I EØS blir Norge invitert til å delta i Kommisjonens ekspertkomiteer hvor forslag til nye direktiver blir lagt frem. Slik holder norske myndigheter, og næringsliv, seg informert om rettsakter som senere blir vedtatt av EU og blir senere del av EØS-avtalen. Sveits-modellen: Sveits deltar ikke i Kommisjonens innledende arbeid. I stedet deltar sveitsiske myndighetsrepresentanter i EFTAs arbeidsgrupper hvor de får informasjon om Kommisjonens nye initiativ. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 15/17

Canada-modellen: Samarbeid mellom EU og Canadas standardiseringsorganer vil styrkes. Samarbeidet innebærer blant annet at offisielle samsvarsvurderinger av varers sikkerhetsstandarder blir godkjent av begge land. Ordningen fjerner behovet for dobbeltesting av produkter og reduserer dermed administrasjonskostnader for selskaper på begge sider av Atlanteren. Allikevel har EU kun godtatt Canadiske vurderinger innenfor et mindretall av produktkategorier, og medisinsk utstyr er ikke inkludert. Ved å forlate EU vil Storbritannia miste muligheten til å påvirke endringer i produktstandarder og tekniske reguleringer, og britiske selskaper vil miste konkurransekraft sammenliknet med konkurrenter fra EU. Kostnadene kan bli store for flere sektorer. Bilindustrien kan bli spesielt skadelidende. Tyrkia-modellen: Tyrkiske eksportører må forholde seg til EUs standarder. Deres tjenester og produkter må sertifiseres i EU-land og kan ikke finne sted i Tyrkia. 7. Handelsforbindelser med andre land Storbritannia vil måtte tre ut av alle handelsavtaler de er en del av gjennom EU. Dette gjelder også handelsavtaler under forhandling, som for eksempel TTIP-avtalen. Frem til nye handelsavtaler er fremforhandlet vil WTO-regelverket være grunnlaget for handel mellom Storbritannia og resten av verden, utover Commonwealth. EØS-modellen: EFTA har 26 ulike handelsavtaler i til sammen 37 land. Dersom Storbritannia blir med i EFTA vil de måtte forhandle om tiltredelse til disse avtalene. Det er også mulig å fremforhandle bilaterale avtaler med en EØS-modell. Sveits-modellen: Sveits er medlem av EFTA. Som EFTA-medlem vil Storbritannia kunne fremforhandle egne bilaterale frihandelsavtaler med potensielle handelspartnere, samt være en del av EFTAs frihandelsavtaler. Sveits har flere frihandelsavtaler utenom EFTA, blant annet med Kina. Canada-modellen: Canada har en egen frihandelsavtale med EU. Dersom Storbritannia velger en slik løsning vil de måtte fremforhandle egne frihandelsavtaler med alle potensielle handelsmarkeder. Handelen med omverden vil inntil slike avtaler er på plass reguleres gjennom WTO-regelverket og åpner for handelspolitiske tiltak. Per i dag har EU 44 omfattende antidumpingsaker med omverden, hvorav de fleste med Kina og India. Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 16/17

8. Statsstøtte og konkurransepolitikk Statsstøtte Så lenge Storbritannia fortsatt er medlem av EU plikter de å notifisere all offentlig støtte til ett selskap over «de minimis-terskelen» (200 000 euro over en treårsperiode) til Kommisjonen. I teorien har Kommisjonen en plikt til å følge opp alle saker der det er mistanke om ulovlig statsstøtte (det kan tenkes at det vil være en prioriteringssak). Konkurranse Kommisjonen har for tiden flere «high profile» konkurransesaker mot Storbritannia (For eksempel: Sky UK, en sak mellom seks amerikanske filmstudioer og Sky UK om Geoblokking). Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan slike saker vil følges opp fremover, og her er det vanskelig å si noe konkret. Under EØS: EØS-avtalen har helt identisk gjennomføring av regler for statsstøtte og like konkurransevilkår. Det betyr felles håndhevelse av regler for statsstøtte, offentlige kontrakter og forbud mot ulovlig prissamarbeid og misbruk av dominerende markedsposisjoner Sveits-modell: Dette området er et av de uløste problemstillingene mellom Sveits og EU. Sveits vil ikke godta et overnasjonalt kontrollorgan eller rettsinstans. EU på sin side vil ikke godta at sveitsiske myndigheter skal selv være ansvarlig for å overse korrekt implementering av konkurransereglene. Sveits har imidlertid godtatt å respektere Kommisjonen og EU-domstolens autoritet på statsstøtte og konkurranseregler for flyfarten som inngangsbillett til EUs indre marked for flytransport. Canada-modell: Under WTO-regelverket er man enige om å begrense bruken av subsidier (statsstøtte). Et land kan innføre mottiltak der de mener statsstøtte har en negativ innvirkning på konkurransesituasjonen. WTO-systemet er tungrodd og har ikke en overnasjonal sanksjonsmulighet og kan derfor vanskelig sammenlignes med EU-landenes felles statsstøtteregler hvor Kommisjonen overser lik håndhevelse. Tyrkia-modell: Samme som Canada. Kontaktinformasjon: Geelmuysen Kiese Brussel Rue du Trône 61 1050 Brussels Tel: (+32) 4 72 63 22 21 Krisetelefon: (+32) 473978760 post.be@gknordic.com http://gknordic.com/eur Brexit: EU uten Storbritannia Rapport fra Geelmuyden Kiese Brussel 17/17