Elev Regnmakerskolen 1
innhold Regnmakerskolen 03 Noen fakta om energi 07 Energikilder 14 Regnmakerskolen 15 Regnmakeraktivitet nr 1 Lese bøkene 21 Regnmakeraktivitet nr 2 Energioppgaver gjøre eksperimenter 30 Regnmakeraktivitet nr. 3 Måling av temperatur og energiforbruk 36 Regnmakeraktivitet nr. 4 Energiforbruk og -forsyning på skolen 38 Regnmakeraktivitet nr. 5 Energikamp 1. Noen fakta om Energi Energi er noe som behøves for å få ting til å skje. En plante trenger energi for å vokse, en bil trenger energi for å sette seg i bevegelse. En MP3-spiller trenger energi for å kunne lage lyd. Du trenger energi for å vokse og for å kunne bevege deg rundt. Energi kan ha ulike former En bil som beveger seg, har energi denne formen heter bevegelsesenergi. Vann som renner, har energi dette er også bevegelsesenergi. Alt som beveger seg, har bevegelsesenergi! En spent musefellefjær inneholder også stillingsenergi dette kan vi godt kalle spentfjær-energi. Denne energien er der så lenge fjæra er spent. Energi som er lagret i ved, er også stillingsenergi på mikroskopisk nivå inne i veden, men vi kan godt kalle det bioenergi. Energien i batterier er lagret som stillingsenergi på mikroskopisk nivå inne i batteriene, men vi kan også kalle det kjemisk energi eller batterienergi. Hva er stillingsenergi, og hva er bevegelsesenergi? Vann på toppen av en foss kan få stor fart Finn egne eksempler, og fyll ut skjemaet! 2 dersom det får anledning til å begynne å renne. 3 Dette kaller vi stillingsenergi. Vi kan også kalle det høydeenergi. Stillingsenergi Spent fjær på en musefellebil spent fjær-energi Oppblåst ballong Vann under trykk i vannrør Spent sprettert Bevegelsesenergi Musefellebil i fart Ballong som farer rundt mens luften strømmer ut Vann som renner i dusjen Pil i fart
Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men overføres og endre form Sola Energikjeder En energikjede består av en energikilde og en eller flere energimottakere. Eksempelet under viser hvordan du kan tegne en energikilde: mat matenergi syklist muskelenergi Energimottakere Energimottakeren er den som tar imot energien. Epletreet tar imot energi fra sola. Syklisten tar imot energi fra eplet. Sykkelen tar imot energi fra syklistens muskler. Lufta tar imot energi (varme) fra syklisten. sykkel bevegelsesenergi omgivelsene varmeenergi Når vann faller ned fra toppen av en foss, endrer energien seg fra stillingsenergi til bevegelsesenergi. Når du skal skyte med strikk, spenner du den og lader den med stillingsenergi. Når du slipper strikken, får den fart. Det som før var energi i strikken, har nå endret form og er blitt bevegelsesenergi. Du kan også bruke strikken til å skyte en liten bil bortover. Da overfører du stillingsenergi fra strikken til bilen. Når bilen etter hvert stanser, er det fordi den overfører noe av bevegelsesenergien sin til lufta når den «skyver» lufta vekk. Noe av energien overføres også til varmeenergi i hjulene og i bakken. All energi ender til slutt opp som varmeenergi. Her kan du tegne energikjeder selv: 4 5 Energikilder Energikilder er det vi får energien fra. Sola er den egentlige energikilden på jorda. Energien vi får fra andre energikilder som vind, vann, bioenergi, olje, gass og kull kommer opprinnelig fra sola Energien fra en kilde går gjerne til mange mottakere. Syklisten bruker matenergi til mer enn bare å sykle. Kan du tegne noe annet du tror han bruker matenergi til?
Hva skjer med energien etter hvert som den brukes? Når vi bruker energi, blir den ikke egentlig borte. De fleste energikjeder vi har, starter med sola og ender opp i omgivelsene som varmeenergi. Temperaturen i omgivelsene blir da bitte lite grann høyere, så lite at det ikke alltid er mulig å måle det engang. Når energien ender opp som varmeenergi i omgivelsene, er det svært vanskelig å bruke den til noe annet nyttig. Elektrisitet er en energiform vi kan bruke til mye forskjellig vi sier den har høy kvalitet, og den er svært nyttig for oss. Når vi har brukt den til noe nyttig, kan vi ofte bruke den videre: når vi bruker elektrisitet til å gi oss lys i et rom, vil lysenergien omdannes til varmeenergi i rommet. Men vi kan ikke gå den andre veien vi klarer ikke gjøre den varmeenergien om til lys igjen. For hver gang energien overføres, blir den litt vanskeligere å bruke til noe annet enn oppvarming. Vi sier at energien får lavere kvalitet. Den blir mindre tilgjengelig for hver gang den overføres naturlig. 2. Energikilder Nå vet du at: Energi kan ha ulike former Energi kan ikke oppstå eller forsvinne Energi overføres og endrer form Energi blir mindre tilgjengelig for hver gang den overføres naturlig Energi overføres fra en energikilde. Vi har mange forskjellige energikilder vi kan bruke her på jorda. Det er sola som er den egentlige energikilden vår. Når vi bruker energi fra energikildene, deler vi dem ofte i to grupper: fornybare og ikke-fornybare. Hvis du vil lese mer om fornybare energikilder og ikke-fornybare energikilder enn det som står her, kan du gå inn på: www.regnmakerne.no velg «Sjekk ut», deretter «vil du vite mer» og «energisamfunnet». Eller du kan gå inn på: www.fornybar.no. 6 7 En ikke-fornybar energikilde er en energikilde som vi bruker fortere enn den lages Derfor kan ikke-fornybare energikilder bli tomme. Det har tatt naturen millioner av år å lage olje, gass og kull, og disse er eksempler på ikke-fornybare energikilder som kan gå tomme. En fornybar energikilde er en energikilde som ikke blir tom Den bygges stadig opp ved hjelp av solenergien, og vi kan ikke klare å bruke den opp. Eksempler er vind, vann, sol og bioenergi. Man kan si at en fornybar energikilde fornyes hele tiden ved hjelp av energi fra sola.
Ikke-fornybare energikilder GASS KULL OLJE ATOMENERGI For over hundre år siden lærte menneskene å bruke oljen som drivstoff. I dag er vi helt avhengige av den for å kjøre bil, fly, båter og andre transportmidler. Vi bruker også olje til oppvarming av hus. Da kaller vi den fyringsolje. De tre viktigste energikilderne i verden i dag er olje, kull og gass. Alle er ikke-fornybare. Kull Kull er en av de eldste og viktigste energikildene i verden. Det har blitt brukt i tusenvis av år til oppvarming og matlaging. På 1800-tallet var det verdens viktigste energikilde, damplokomotivene og dampbåtene brukte nemlig kull som energikilde. Kull ligger lagret nede i jorda, derfor må vi hente det opp fra dype gruver. Nesten halvparten av all elektrisiteten i verden 8 kommer fra kullkraftverk. Den lages ved at kullet i mange år. vi nødt til å finne andre energikilder som kan brennes og varmer opp vann som blir til damp erstatte den. som driver bladene på en turbin, som igjen er 9 koblet til en generator. Kull er den energikilden som forurenser mest. Bruk av kullenergi fører til store utslipp av CO 2 og andre drivhusgasser. Naturgass Naturgass holder på å bli en av de viktigste energikildene i verden. Noen forskere tror at vi kommer til å bruke fem ganger så mye naturgass i 2050 som vi gjør nå. Det finnes mye ubrukt naturgass rundt omkring i verden langt nedi jorda. Gassen blir hentet opp av jorda og er egentlig satt sammen av mange forskjellige gasser. Den må derfor deles opp før vi kan bruke den videre. I Vest-Europa bruker veldig mange gass til både oppvarming og matlaging. Etter hvert får flere og flere elektrisk energi fra gassfyrte elektrisitetsverk. Gassen brennes og varmer opp vann som blir til damp med høyt trykk. Dampen driver bladene på en turbin som er koblet til en generator. Naturgass kan brukes i stedet for bensin i biler og busser. Flere byer i Norge har hatt gassbusser Naturgass er mer miljøvennlig enn olje og kull fordi det ikke gir sur nedbør eller røykproblemer. Den er billig og enkelt og bruke. Problemet er at bruk av naturgass skaper mye CO 2. Olje Råolje er den viktigste energikilden i verden i dag. Råoljen er lagret nede i jorda og må pumpes opp for at vi skal få tak i den. Den er en seig, tykk og svart masse som består av mange forskjellige stoffer. Vi må derfor gjøre om råoljen for å få blant annet bensin, diesel, smøreolje og plast. Dette kalles raffinering. Oljen er ikke fornybar, og vi mennesker er i ferd med å tømme verdens oljelager. Noen tror at vi har olje nok til hundre år til, mens andre faktisk mener at vi ikke har så mye, og at oljen kanskje kommer til å ta slutt om femti år. Oljen forurenser. Når vi forbrenner olje slipper vi CO 2 ut i lufta. CO 2 -utslippene har økt veldig de siste 30 årene, mest fra de rike landene. Nå holder utviklingslandene på å komme etter, de bygger ut industrien og får bedre levestandard. Det betyr at flere folk i disse landene kan kjøpe seg biler, noe som gjør at det slippes ut enda mer CO 2 i lufta. Olje kommer nok til å være den viktigste energikilden i mange år ennå, men etter hvert blir Atomenergi Atomenergi er energi som er lagret inni de aller minste byggestenene vi har atomene. Det er enorme mengder energi som er lagret der. De atomkraftverkene som finnes i dag bruker metallet uran som det finnes mye av i jordskorpa. I energiverkene splittes uran i to samtidig som store mengder energi frigjøres. Energien varmer opp vann til det blir damp, og denne dampen driver en turbin og generator som igjen produserer elektrisitet. Den største faren ved bruk av atomenergi er at det kan skje ulykker slik at radioaktive stoffer slipper ut og forurenser naturen. En slik ulykke skjedde ved atomkraftverket i Tsjernobyl i 1986. Vi er derfor forsiktige med å si at atomenergi er miljøvennlig energi. Det er også en ikke-fornybar energikilde fordi den lages ved hjelp av uran som kan bli oppbrukt. Men det utvikles ny teknologi for at vi skal kunne bruke avfallet på nytt ( resirkulering ). Da kan atomenergi kalles en fornybar energikilde. Du kan lese mer om fornybare og ikke-fornybare energikilder på www.regnmakerne.no
Fornybare energikilder SOL VIND VANN BIO Solenergi Sola er den egentlige energikilden vår på jorda all annen energi har kommet til jorda fra sola. Solenergi er en miljøvennlig og fornybar energikilde. Solenergi fordeles over hele jordkloden. Hvert år mottar jorda 15000 ganger mer energi fra sola enn det vi bruker i verden i dag, og i fremtiden blir solenergi den viktigste energikilden. Solceller Vi lager elektrisitet av sollyset gjennom å bruke solceller. De fungerer slik at når sola skinner på dem, omdannes solenergien til elektrisk energi. Denne energien må enten brukes med en gang, eller den må lagres for eksempel i et batteri. Solcellene er satt sammen i solcellepaneler. Du har sikkert sett slike paneler på hytta, båten eller andre steder. Vindenergi Sola varmer opp bakken som igjen varmer opp lufta. Luft med høy temperatur er lettere enn luft med lav temperatur, og derfor stiger den. Vind er soloppvarmet luft i bevegelse. Du kan føle vindens krefter når det blåser. Da er det kanskje ikke så vanskelig å forestille seg at vinden kan få bladene på en vindmølle til å bevege seg? Det finnes enorme mengder vindenergi i lufta. Menneskene har brukt vindenergi i tusenvis av år til seilbåter og for å male korn til mel i vindmøller. Vindkryssord Vindkraftverk I et vindkraftverk gjøres vindenergien om til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner (også kalt vindmøller). En vindturbin har tårn, blader og maskinhus med generator. Vinden driver bladene på turbinen rundt. Bevegelsen fra bladene går over til generatoren som gjør energien om til elektrisitet. Når det er flere vindturbiner i et vindkraftverk, kaller vi det en vindkraftpark eller vindmøllepark. I mange land bruker de også vindmøller til å pumpe opp vann fra jorda. K 10 11 Visste du at i Norge får over 2000 fyrlykter energien sin fra solceller? Solkryssord Solfanger D U V A A E E Lag din egen vindmølle! M W Ø O E K E Solfangere Alle vet hvor høy temperaturen kan bli inne i en bil som står parkert i sola en sommerdag. Sola har varmet opp lufta slik at temperaturen inni bilen er mye høyere enn utenfor. Slik fungerer også en solfanger: Sola varmer opp luft eller vann, som deretter transporteres (flyttes) gjennom rør slik at det kan brukes til varme i rom eller som varmtvann i springen. Hvis du lurer på hvordan en vindmølle virker, kan du se en liten film om det på www.regnmakerne.no Velg: sjekk ut hvordan virker det.
Bioenergi Bioenergi får vi fra alt som vokser og gror rundt oss. Ved er bioenergi. Menneskene har brukt ved til oppvarming helt siden ilden ble oppdaget. Derfor er bioenergi verdens eldste energiform. Bioenergi er en av de mest brukte energikildene i verden. Bioenergi kan brukes på mange måter. Vedfyring er den vanligste. Halvparten av all bioenergibruken i Norge er vedfyring i boliger. Bioenergi kan brukes i stedet for fyringsolje til oppvarming av hus. Også brennbart søppel kan brukes på denne måten. Trevirke kan males opp og presses sammen til det vi kaller pellets eller briketter. Det finnes egne ovner som kan bruke pellets i stedet for ved. Trevirke inneholder mye energi som trærne har fått fra sola. Når vi brenner ved eller pellets, får vi energi som vi kan bruke til oppvarming. Når veden senere brennes, frigjøres energi samtidig som biomassen (veden) blir til aske og karbondioksid (CO 2 ). CO 2 er en drivhusgass, men vi sier likevel at brenning av biomasse ikke bidrar til økt drivhuseffekt. Dette fordi treet vil ta opp og binde like mye CO 2 når et nytt tre vokser opp igjen. Derfor sier vi at bioenergi er CO 2 -nøytral. Energien som plantene får fra sola, omdannes til kjemisk energi i planten. Når vi brenner ved, frigjør vi denne energien og omdanner den til varme. Energi som kommer fra slike vekster, kaller vi bioenergi. 12 Hvor mye ved må du sage for å holde en god innetemperatur i et hus et helt år? Legg en vedkubbe på en vekt. En kilo normal tørr ved inneholder i overkant av 4 /kg. Regn ut hvor mange kilowatt-timer din vedkubbe inneholder. Gang antall kilo med 4. 13 vedkubbens vekt i kg ganger antall kilowatt timer vedkubben inneholder mengde energi i en vedkubbe kg * 4 per kg Energi som trengs til oppvarming delt på mengde energi i en vedkubbe antall vedkubber I 20.000 : F O For de som er glad i å regne En gammel vedovn (før 1998) utnytter bare halvparten av energien i veden, mens en ny vedoven utnytter 70 % av veden. Hvor mange vedkubber trenger du til oppvarming med en gammel ovn, og hvor mange vedkubber trenger du med en ny ovn? S P Y Biokryssord S I
Vannenergi Ta vare på klimaet vårt! Nesten all elektrisiteten vi bruker i Norge, kommer fra vannenergi. Vannkraft er miljøvennlig og er en form for solenergi. Sola varmer opp land og hav slik at vannet fordampes, dette blir til skyer som etter hvert kjøles ned og går over til regn. Vannet samles opp i elver, demninger, vann og magasiner og ledes gjennom tunneler frem til kraftstasjonen der det nyttes i turbinene før det igjen renner ut i havet. skovl- hjul Energi finnes over alt rundt oss, men det er ikke alltid vi klarer å bruke energien på best måte. Når vi bruker olje, gass og kull, forurenser vi lufta med sot og gasser som øker drivhuseffekten. Resultatet blir at jordas temperatur sakte, men sikkert stiger, og dette får igjen store konsekvenser. For at ikke jorda vår skal bli syk, bør vi bruke mindre energi, og den energien vi bruker, bør komme fra fornybare energikilder. Vann som renner, er den største energikilden vi bruker i Norge. Vannet på toppen av en foss har mye stillingsenergi som omdannes til bevegelsesenergi når vannet faller nedover. Et vannkraftverk består av en stor propell som kalles en turbin, og en slags motor som kalles generator. Vannet treffer et hjul turbinhjul som begynner å gå fort rundt. Hjulet driver generatoren som omdanner bevegelsen i vannet til elektrisk energi. Elektrisiteten blir ført ut av kraftverket gjennom kraftige ledninger. Å bruke energien å bruke den riktig Når du bruker energi til å få lys, får du varme samtidig. Når du bruker energien til å støvsuge, blir det renere hos deg, men du får også litt høyere romtemperatur. All energi ender til slutt opp som varmeenergi. Visste du at hvis alle i Norge slår av alle standbyapparater, vil vi kunne spare like mye energi som det brukes i en liten norsk by. Hvor mange standby-apparater har dere hjemme? Elektrisk energi er en energiform som enkelt Dette kan du gjøre 14 kan brukes til mye forskjellig. Vi sier den har Vi kan hjelpe jorda vår ved å bruke mindre 15 høy kvalitet. Siden all energi ender opp som energi enn vi gjør i dag. Hvordan? Skriv ned varme, trenger vi egentlig ikke å bruke elektrisk 5 måter du tror du selv kan bidra til å bruke energi med høy kvalitet for å holde en mindre energi, og 5 måter du tror du kan god innetemperatur i husene. I stedet kan vi bruke energien lurere. bruke bioenergi og energi fra sola. J J O T Ø P Vannkryssord N L Æ Du kan finne 4 filmer med tips til hvordan du kan spare energi her: www.regnmakerne.no. Velg: sjekk ut, deretter velger du Regnmakertips. 1 2 3 4 5 Hvordan bruke mindre energi? 1 2 3 4 5 Hvordan bruke energien lurere?
3. Regnmakerskolen Regnmakeraktivitet nr. 1 Det er 5 Regnmakeraktiviteter skolen må jobbe med for å kunne bli planeten hennes, Jonia, selv om det høres fryktelig skummelt ut å reise på 16 en ekte Regnmakerskole. 17 en snurrebass. Og dermed blir en ganske vanlig dag alldeles ganske uvanlig. Det er: Regnmakeraktivitet nr 1: Lese minst en av Regnmakerbøkene, evt. også synge og danse Regnmakerdansen Regnmakeraktivitet nr 2: Gjøre et forsøk eller en praktisk byggeaktivitet; bygg, lag, lær, knyttet til energitema Regnmakeraktivitet nr. 3: Måling av utetemperatur og energiforbruk i skolen eller hjemme Regnmakeraktivitet nr. 4: Energibruk og forsyning på skolen og i kommunen Regnmakeraktivitet nr. 5: Energikamp og felles Regnmakersamling for hele skolen Regnmakerbøkene, sang og dans Klaus Hagerup heter han som har skrevet bøkene om Regnmakerne. Her kan du lese litt om Reinert: Reinert tror han er en ganske vanlig gutt. Inntil han treffer Regina. Hun ser nemlig ut som ei ganske vanlig jente, men kommer seilende på en snurrebass langs regnbuen. Regina er en Regnmaker, og det sier hun at Reinert også er. Reinert blir veldig nysgjerrig. Så nysgjerrig at han blir med Regina til
Les Regnmakerbøkene og svar på spørsmålene!: 1. Hva var det Reinert fikk i pakken sin? 8. Hvor landet Reinert på vei hjem fra Jonia? 2. Hvem er Regina? 9. Hva gjør Regnmakerne for å prøve å redde Jonia? 3. Hvorfor er det ikke så greit å bo på Jonia lenger? 10. Skriv ned de 10 nye Jonia-budene 4. Hvorfor er det et gasskjold rundt Jonia? 11. Hvordan kan vi sørge for at Jorda holder seg frisk? 19 18 5. Hvem er Albert Rusten? 6. Hva slags konkurranse skal det være på Jonias nasjonaldag? 7. Skriv ned noen forslag til hva Reinert og Regnmakerne kan gjøre for å redde Jonia
Hvem ser du på disse bildene, og hvordan oppfører de seg? Her kan du tegne Jonia SYNG OG VæR GLAD! 1: 2: Regnmakersangen Tekst: Klaus Hagerup Mel: Rolf Løvland Tenk om livet var en lek vi lekte alle sammen på en jord der det var fint å bo Tenk om vi var blader på et tre og tenk om stammen var et sted der alle våre drømmer kunne gro Ref: Jorda vår skal leve Den skal alltid sveve som en liten snurrebass på himmelen et sted Regndråper skal falle Lufta er for alle Snurrebassen snurrer rundt og vi skal snurre med Tenk om ild og luft og vann var våre beste venner og vi kunne leke her i fred med en liten jord som snurret rundt i våre hender i et liv der alle våre drømmer kunne skje 20 Ref: 21 Jorda vår skal leve... 3: Regnmakerne danser rundt, og de skal alltid danse Ild og jord og luft og vann skal gi toner til musikken vår, og den skal aldri stanse den skal alltid fylle oss med mere energi 4: Ref: Jorda vår skal leve... Kom og la oss danse Vi skal aldri stanse Vi skal alltid leke i det livet vi har nå Klapp i dine hender Varmen som du kjenner er det livet du og jeg skal få Ref: Jorda vår skal danse Den skal aldri stanse Jorda er en snurrebass og vi skal snurre med Regndråper skal falle Livet er for alle Vi skal alltid danse rundt på himmelen et sted
Vinden blåser vår vei Du kan laste ned sangene på www.regnmakerne.no Tekst: Stian Barsnes Simonsen Mel: Javed Kurd Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Er du beredt? Se og bli sett! Vil du bli med oss på ferden? Vi skal bli sett, vi er klar og beredt, vi er med. Tror du at små, sammen kan gå? Sammen om å verne verden. Små, sammen stå, vi går sammen om det. Jeg er en, vi blir to, vi trenger fler. Syng i vei, rop med meg, så høres vi mer, for nå vil Ref: Vinden blåse vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Alle som en, Titusen ben. Viktig at vi går i takt nå. 22 Ti tusen ben, vi går samlet som en vi er klar. 23 Deler på alt. Hva kan gå galt? Vi kan hvis vi er på vakt nå. Går ikke galt, vi deler det som vi har. Du er sterk, jeg er sterk. Vi trenger fler. Hal i vei, dra med meg så løfter vi mer, for nå vil Ref: Vinden blåse vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Ref: Vinden blåser vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Vinden blåser vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Sammen er vi sterke!
Regnmakeraktivitet nr. 2 Løse energioppgaver gjøre et forsøk, men også å bygge, lage og lære! Bygg en farkost, musefellebil eller ballongbil En bil, båt eller annen farkost trenger energi for 24 å kunne bevege seg. 24 25 Musefellebil Musefellebilkonkurranser er populære i USA, Sverige og andre land i verden. Bygg din egen musefellebil og lag konkurranser med venner og klassekamerater. Dere kan konkurrere om: Raskeste kjøretøy. Kjøretøyet som kjører lengst. Beste design. Dere trenger: En stk. musefelle. Resten er opp til deg. Se på bildet og hent inspirasjon til å lage din egen bil. Du kan også søke på internett med ordene mousetrapracing. Der finner du mange nyttige tips. På www.regnmakerne.no under sjekk ut gjøre lage kan du finne en liten filmsnutt om hvordan du kan lage en musefellebil. Regler: Det er ikke lov til å fjerne deler fra musefella eller å bygge den om. Bilen kan ikke være bredere enn 20 cm. Bilen kan ikke være lengre eller høyere enn 30 cm. Det er lov å forlenge fjæra, men bilen må fortsatt ikke være lengre enn 30 cm når fjæra er helt slapp.
Ballongbil Du trenger: Sugerør Blomsterpinner eller grillspidd av tre Elektrikerrør eller en stump av en hageslange Ballonger Saks Limpistol Tape Hjul: kronestykker eller melkekartongkorker eller andre runde skiver Du kan bruke det som står i oppskriften, eller du kan bruke pinner, blyanter og papp Her skal du tegne en energikjede som viser hvor bilens energi kommer fra, hvordan bilen til slutt får fart og hvor det blir av energien. 1 Lim Blås opp ballongen, sett bilen ned på gulvet og mål hvor langt den går. Hvilken bil kommer lengst? Lim 26 27 Lim 2 Her kan du tegne bilen din (eller lime inn et bilde av den!) 3 8 cm 4 5 Lim Lim Lim Bruk f.eks. kronestykker som hjul
Eksperiment: Is som smelter 3. Omtrent hvor mye av isen ligger under vannflaten? Hensikt Å stille hypoteser og å gjøre systematiske undersøkelser. 4. Beskriv hvordan isen beveger seg når den smelter. Dere trenger 28 2 gjennomsiktige beger Isbiter (gjerne fargede) En stein som får plass i et av begrene Saltvann (35 g salt til 1 liter vann) Termometer Gjør følgende 1. Jobb sammen to og to 2. Legg en litt stor, farget isbit i et plastbeger beger nr 1 som er fylt med kaldt saltvann Lag en tegning av isen som viser hvordan isbiten ligger i forhold til vannflaten 5. Hvordan beveger det kalde smeltevannet fra isbiten seg? 6. Mål temperaturen i vannet nær overflaten og i bunnen av glasset og skriv det inn på tegningen Temperaturen nær overflaten grader Temperaturen i bunnen grader Er det samme temperatur begge steder? Hvorfor eller hvorfor ikke? 29
7. Lag en tegning som viser vannlinjen og hvordan isbiten ser ut når halvparten av den har smeltet. Hvordan ligger isbiten i forhold til vannlinjen? 10. Lag en tegning som viser hvor høyt opp på steinen vannet når. 8. Hvordan ser den andre tegningen din ut i forhold til den første tegningen? 11. Beskriv hvordan vannet beveger seg når isen smelter. 30 31 9. Nå skal dere gjøre nesten det samme forsøket, men nå skal isbiten ligge oppå en stein: 12. Når isen har smeltet: Lag en tegning som viser hvor høyt vannet når på steinen når all isen har smeltet. Legg en stein i det andre begeret, beger nr 2, og fyll på med saltvann slik at toppen på steinen kommer over vannet. Legg en isbit oppå steinen. Det er viktig at hele isbiten ligger over vann.
Er du nysgjerrig? Hva med å forske litt? Det er lov å være nysgjerrig hvis du lurer på noe, kan du forske på det. Spør læreren din om du kan få lov til å forske på noe som du har lurt på under arbeidet med Regnmakerskolen. Her er noen eksempler på hva det går an å lure på: Hvorfor er det bare 3 blader på de fleste vindmøller? Hvordan kan søppel bli en energikilde? Hva gjør kupromp med klimaet vårt? Kan kupromp brenne? 5. Dette har jeg funnet ut! Etter undersøkelsen må du oppsummere det du har funnet ut og se om hypotesen du har satt opp under punkt 2 stemmer. Er det derimot slik at du ikke kommer noen vei, at alle forslagene til forklaring virker like dårlige, må du gå tilbake til punkt 2. Dette og mye, mye annet kan du lure på og forske på. I tillegg til å kunne bli årets nysgjerrigper kan dere også vinne Energiprisen som deles ut av Enova ved Regnmakerne. Nysgjerrigpermetoden 32 33 1. 2. 3. 4. Dette lurer jeg på Skriv ned spørsmålet du lurer på, og som du vil ha svar på. Hvorfor er det slik? Nå skal du prøve om du kan tenke deg en eller flere mulige forklaringer (hypoteser) på spørsmålet ditt. Legg en plan for undersøkelsen Tiden er kommet for å legge en plan for gjennomføring av selve undersøkelsen. Hensikten er å finne ut hvor riktig(e) hypotesen(e) er, samtidig som du lærer mer om emnet. Ut for å hente opplysninger Du skal samle opplysninger som har å gjøre med hypotesen din både de som kan tyde på at hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte! Du observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. 6. Fortell til andre Når undersøkelsen er gjennomført, er tiden kommet for å fortelle andre hva du har funnet ut og hvordan du har arbeidet. Skriv, tegn, eller bruk andre måter for å presentere arbeidet. Mer informasjon finner du på www.nysgjerrigper.no
Regnmakeraktivitet nr. 3 Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dato 3/10 4/10 5/10 6/10 7/10 Måling av temperatur og energiforbruk Hvor mange grader er det inne? Og hva er temperaturen ute? Lag temperaturkurver! Temperaturmåling er utgangspunkt for bevisst energibruk. Å måle hvor mye energi som brukes, er det første man begynner med i prosjekter som Temp. Temp. handler om energibruk og -sparing. Det ute ute gjelder både i store næringsbygg, mindre Dersom dere ønsker en detaljert energimåling, kan dere fylle ut plakaten med en Temp. Temp. bygg og hjemme. Resultatet kan bli store inne inne kostnader spart, som igjen kan komme lærere farge for hver energikilde og se hvordan og elever til gode. forholdet mellom energikildene varierer over årstiden. Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt 34 35 Dato Dato Med utgangspunkt i temperaturkurver over en måned eller lengre perioder og energiforbruket i samme periode kan dere diskutere årsaker til variasjonene gjennom året og hva dere kan passe på for å redusere energiforbruket ved skolen. Finn strømmåleren og andre målere som viser energibruken på skolen. Les av målerne og før opp tallene på riktig ukenummer på plakaten som dere har fått i tillegg til heftet. Neste uke sjekker dere målerne igjen og skriver på de nye tallene. Nå har dere fått et regnestykke som dere må regne ut. Svaret viser hvor mye energi skolen har brukt den siste uken. Del energibruken på skolens oppvarmede areal. Tallet dere får brukes til å lage en energistolpe på plakaten. Strøm, olje og annen energi skal legges sammen. Hvis dere bruker noe annet enn strøm, så må bruken av andre energikilder regnes om til før den totale energibruken kan regnes ut. I veiledningen på www.miljolare. no/energi finner du flere eksempler på slike omregninger. Temperatur: Energibruken varierer kraftig i forhold til utetemperaturen. Derfor skal du registrere den gjennomsnittlige utetemperaturen. Hvis dere ikke måler utetemperaturen selv, kan dere gå inn på www.yr.no og velge den målestasjonen som ligger nærmest deres område. Tips: Gå inn på www.miljolare.no/energi og velg Sjekk skolens energibruk. Der kan dere registrere skolens energibruk, skrive ut energirapporter, få mange gode tips og sammenligne energibruken med andre skoler. Har dere spørsmål om energimåling, kan dere ringe Enovas svartjeneste 800 49 003. Gjennomsnitt for en uke: måleverdiene for hver dag legges sammen og deles på antall dager. Som vist på eksempel: Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dato Temp. ute Temp. inne Måletall denne uken Minus Måletall forrige uke Eksempel 12 570 11 750 Temp. ute Temp. inne 10 23 Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dato 8 19 Temp. ute Temp. inne 9 21 Måleravlesning hjemme eller på skolen 12 13 20 22 10+8+9+12+1350 50/5 10 23+19+21+20+22105 105/5 21 Ukens forbruk av energi. Måletall denne uke, minus måletall forrige uke 820
Kjøkken Regnmakeroppdrag Har du sett på Rubenfilmene? Dem finner du på www.regnmakerne.no velg sjekk ut deretter Regnmakertips, og du kan se 4 filmer med tips til hvordan du kan spare energi. Fyrer du for kråka? Vi kaller det å fyre for kråka når vi lager varme som ingen bruker. Det er dyrt å fyre for kråka. Derfor er det lurt å ha passe temperatur i de rommene vi bruker, men ikke så lurt å varme opp rom som står tomme. I tillegg trenger ikke alle rom å være like varme. Om natta er det heller ikke nødvendig med mye varme. Oppdrag Sjekk hvilken temperatur dere har hjemme. Kan dere senke temeraturen noe? Målt temperatur i grader Hva er sånn passe? 19 20 o C fordi du ofte er i aktivitet når du lager mat, og du ofte blir varm når du spiser Sjekk standby! Hvis du slår av TV-en med fjernkontrollen, blir skjermen sort, men den bruker fremdeles energi. Det kaller vi standby. Først når du trykker på av-knappen eller drar ut kontakten, slår du helt av. Sånn er det med video og PC og andre apparater også. Når du lader mobiltelefoner og MP3-spillere og sånt, må du dra ut kontakten når du er ferdig. Hvis ikke fortsetter laderne å bruke energi. Hvert apparat bruker ikke så mye energi, men ofte har vi ganske mange av dem. Til sammen i hele landet blir det faktisk temmelig mye energi. 20 o C eller litt mer. Stua er ofte mye brukt og bør være varm PC x 40 Stue nok til å sitte stille i 36 Skjermsparer x 60 37 Bad 22 o C gir et lunt og godt bad. Det hender vel at du har litt lite klær på deg på badet, så temperaturen kan være litt høyere enn ellers i huset Printer x 130 Stereo x 105 Gang 15 o C høres kanskje litt lite ut, men du kommer jo med uteklær inn og oppholder deg kanskje ikke så mye i gangen? Telefonsvarer x 25 Batterilader x 12 Soverom 19 20 o C når du leker eller gjør lekser. Slå av når du skal sove Til sammen: Oppdrag Sjekk hvor mange apparater som står standby eller står og lader hjemme hos deg. Slå av dem som ikke trenger å stå på, og trekk ut kontakten til ladere som ikke brukes. Du kan også prøve deg på et regnestykke. Fyll ut hvor mange TV-er, PC-er osv. dere har i tabellen under. Gang så med tallet, og sett svaret der det står sum. Til slutt kan du legge sammen alle tallene. Apparat Antall pr år Sum pr år TV x 70 Video og DVD x 85 Kjeller/loft Hvis det ikke går vannrør i disse rommene, trenger du kanskje ikke ha oppvarming her? Senker dere temperaturen om natten? (spør) Senker dere temperaturen når dere drar bort i helgen og i ferien? (spør) JA (sett kryss) nei (sett kryss) Summen som du får til sammen for ditt hus kan du gange med antall boliger i Norge: 1 800 000 (1,8 millioner). Dersom alle boliger bruker det samme som du har funnet ut dere bruker da får du et kjempestort tall på hvor mange kilowatt-timer strøm som brukes til standby totalt i Norge. Hva kunne vi brukt den strømmen til i stedet? Noen eksempler: De fire største alpinanleggene bruker 20 000 000 (0,02 TWh) pr år NSB sine tog bruker 400 000 000 (0,4 TWh) pr år Alle hyttene i Norge bruker til sammen 1 300 000 000 (1,3 TWh) pr år
Trenger du sparedusj?! Hvor mye varmt vann bruker du egentlig hver gang du dusjer? Noen dusjer bruker alt for mye vann. Vi blir ikke renere av det, vi bare sløser med energi. Det går an å ha sparedusj som gjør at du bruker mindre varmt bann når du dusjer. Og bruker du mindre varmt vann, trenger du også mindre energi til å varme opp vannet. Se etter energimerking! Noen elektriske apparater har et energimerke. Det gjelder oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap og frysere. Energimerket forteller noe om hvor mye energi apparatet bruker. Merkene heter A++, A+, B, C, D, E, F og G. Det beste er A++, og vi sier at det er mest energieffektivt. Oppdrag Finn ut om du bør bytte dusjhode hjemme. Du trenger en bøtte som du tar med deg i dusjen. Hvor lang tid bruker du på å fylle bøtta? Dersom du bruker 30 sekunder, bruker dusjen din alt for mye vann! Dersom du bruker 1 minutt, bruker dusjen din passe med vann. Hvor lang tid bruker du på å fylle en bøtte vann i dusjen? Noter tiden Oppdrag Spør en voksen om hjelp til å finne ut hvilken energimerking dere har på slike apparater. Hvis dere skal kjøpe noe snart, så husk og fortell hvilken merking som er best. Men, husk at det koster mye energi å lage nye elektriske apparater, så dere skal ikke kaste ut gamle gode apparater selv om de bruker mye energi. Men når dere likevel skal kjøpe nytt utstyr, er det viktig å velge utstyr med energimerket. Hvor mange sparepærer finner du? Ei vanlig lyspære lager ganske mye varme. Derfor bruker den energi både til å lage varme og til å få det lyst. Ei sparepære lager mye lys og lite varme, derfor er det lurt å bruke sparepærer. Lysrør bruker også lite energi, mens halogenpærer bruker Hvor finner jeg energimerkinga? 38 ganske mye. 39 Oppdrag Finn ut hvor mange lyskilder dere har hjemme hos deg. Spør de voksne om hjelp. Kjøkken Stue Bad Gang Soverom Ute Sum Sparepærer Glødepærer Halogenpærer Lysrør Spør de voksne om dere kan skifte til sparepærer hvis dere ikke har det allerede. I tillegg kan du fortelle hvilke lys som bruker mye energi, og få ALLE til å slå av lys i rom som ikke brukes! PS: Fortell at dere sparer ca 140 pr år for hver glødelampe som skiftes ut med sparepære.