Fagplan for bachelor i sykepleie 180 studiepoeng

VID vitenskapelige høgskole Fagplan for bachelor i sykepleie 180 studiepoeng Studiested Bergen Studieåret 2016-2017 Programme Description for Bachelor of Nursing 180 ECTS Campus Bergen Year of study 2016-2017 Vedtatt av rektor 30.mai 2016

INNHOLDSFORTEGNELSE FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I SYKEPLEIE... 1 VERDIGRUNNLAG... 1 BACHELORGRAD I SYKEPLEIE VID-BERGEN... 1 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 AKADEMISK GRAD... 3 RELEVANS FOR ARBEIDSLIV... 3 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGNING... 4 OVERSIKT OVER STUDIET... 5 STUDIEOPPHOLD I UTLANDET... 7 KOPLING TIL FORSKNING OG FAGLIG UTVIKLINGSARBEID (FOU)... 7 PEDAGOGISK TENKNING... 7 PRAKSISSTUDIER... 9 STUDIEKRAV, VURDERINGSFORMER OG VURDERINGSUTTRYKK... 10 SKIKKETHET... 12 EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR... 13 EMNE 1SPLA GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE... 13 EMNE 1AF ANATOMI, FYSIOLOGI, BIOKJEMI OG MIKROBIOLOGI... 15 EMNE 1SPLB GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE OG PRAKSISSTUDIER I SYKEHJEM... 18 EMNE 1SYK SYKDOMSLÆRE... 20 EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR... 22 EMNE 2SPLA SYKEPLEIE I SPESIALISTHELSETJENESTEN... 22 EMNE 2SAM SAMFUNNSVITENSKAP... 23 EMNE 2SPLB SYKEPLEIE I SPESIALISTHELSETJENESTEN... 26 EMNE 2FF FAG FORSKNING... 28 EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR... 30 EMNE 3SPLA SYKEPLEIE I PSYKISK HELSEVERN (PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG)... 30 EMNE 3SAM SYKEPLEIENS SAMFUNNSVITENSKAPELIGE GRUNNLAG... 33 EMNE 3SPLB SYKEPLEIE I KOMMUNEHELSETJENESTEN (HJEMMESYKEPLEIE)... 34 EMNE 3BA-SPL BACHELOROPPGAVE OG FORBEREDELSE TIL YRKESLIVET... 36 VEDLEGG 1 STUDIEPOENGFORDELING... 40

Fagplan for bachelorstudiet i sykepleie VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1.januar 2016. VID er en fusjonert høgskole mellom Høgskolen Betanien, Haraldsplass diakonale høgskole (begge Bergen), Misjonshøgskolen (Stavanger) og Diakonhjemmet Høgskole (Oslo og Sandnes). Haraldsplass diakonale høgskole har utdannet sykepleiere fra 1918 og Høgskolen Betanien fra 1923. Verdigrunnlag Høgskolen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Sentralt står et helhetlig menneskesyn, respekt for menneskets unike verdi, menneskelivets ukrenkelighet og nestekjærlighet. Med et slikt grunnlag søker høgskolen å utdanne faglig kompetente og medmenneskelige sykepleiere i modig tjeneste for andre. Diakoni Mennesket er skapt i Guds bilde og har en udiskutabel og ukrenkelig verdi, og dette utfordrer oss til aktiv handling overfor mennesker. Diakoni er å møte medmennesker i livssituasjonen de er i og formidle Guds kjærlighet gjennom omsorg, lindring og kamp for rettferdighet. Nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, respekt og verdighet er sentrale verdier i diakonien. Dannelse All utdannelse har også i seg personlig dannelse. Vi dannes hele livet. En person som er dannet ser seg som en del av større fellesskaper og i lys av historiske tradisjoner. Ved siden av å utdanne dyktige yrkesutøvere, har utdanningen som mål å bidra til dannelse av engasjerte, ansvarlige og deltakende samfunnsborgere. Mangfoldighet og variasjon, ikke ensidighet, er dannelsens varemerke. Bachelorgrad i sykepleie VID-Bergen Rammer og retningslinjer Studiet som fører fram til bachelorgrad i sykepleie er på tre år og har et omfang på 180 studiepoeng. Fagplanen bygger på rammeplan for sykepleierutdanning og forskrift til rammeplan fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 25.januar 2008 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler, foruten nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning av 2009. Studieløpet ivaretar de sentrale områdene som omfattes av sykepleierens funksjons- og ansvarsområde som nevnt i rammeplanen av 2008, samt samfunnets forventninger og føringer om sykepleiefaglige kvalifikasjoner. I tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk av 2009 beskrives kvalifikasjoner som læringsutbytte. Et læringsutbytte kan defineres som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter å ha fullført en læringsprosess (eksempelvis et studium, et arbeidskrav, et emne). Læringsutbyttebeskrivelser er et godt redskap i det pedagogiske arbeidet og det er sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, innhold, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Rammeplanen har klare føringer for hvilket læringsutbytte man forventer og krever at sykepleierstudenter skal ha med seg for å oppnå autorisasjon som sykepleier etter gjennomført sykepleierutdanning. Rammeplanen beskriver læringsutbytte i form av handlingsberedskap og handlingskompetanse knyttet til funksjonene 1) Helsefremming og sykdomsforebygging, 2) Pleie, omsorg og behandling, 3) Undervisning og veiledning, 4) Yrkesetisk holdning og handling, 5) 1

Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning, og 6) Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk. Disse områdene er integrert i fagplanens læringsutbyttebeskrivelser innenfor de enkelte emnene. Sykepleie I rammeplanen står: «Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd i helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose» (2008, s.4). Målet med sykepleierutdanningen er å «utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring ses derfor i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar» (2008, s.5). Sentralt i sykepleie er menneskesyn, pasient, helse, lidelse, omsorg, livskvalitet, håp, mestring, grunnleggende behov og sykdom. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes ressurser, livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner, livssyn og verdier. Sykepleie retter seg mot friske, akutt og kronisk syke, døende, utsatte og sårbare mennesker, og deres pårørende. Faget baserer seg på ulike kunnskapsformer; teori og forskning, ferdigheter samt faglig skjønn. Læringsutbyttebeskrivelser Studiets hensikt er å danne og utdanne til en tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Sykepleie er et selvstendig fag og nødvendig for kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i tett og forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld. St.13, 2011-2012). Sykepleierutdanningenes faglige lederforum (SUFAL) formulerte våren 2013 nasjonale sluttkompetanseanbefalinger med utgangspunkt i Rammeplanen for sykepleierutdanningen. Disse gjøres hovedsakelig gjeldende i denne fagplanen. Det forventes at kandidaten etter endt bachelorutdanning har oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskaper Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner Har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner Har kunnskap om menneskers åndelige og eksistensielle behov ved helse og sykdom Har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart Har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten Har kunnskap om sykepleiens diakonale tradisjon Har kunnskap om hvordan sykdom og lidelse innvirker på menneskers livskvalitet, håp og mestring og kan anvende kunnskapen i møte med pasienter 2

Kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie Kan utføre forskningsbasert sykepleie i tråd med pasienters, pårørendes og samfunnets behov for sykepleie Ferdigheter Kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn Kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie Kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak Kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende Kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten Kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer Er en endringsdyktig leder av eget fag og kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Viser respekt for andres verdier og livssyn og evne til medmenneskelighet og omsorg Generell kompetanse Kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon Kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet Kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning Kan bidra til nytenkning og innovasjon Kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide erfarings- og forskningsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten Kan søke etter, anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig Kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål Viser respekt, forståelse og nestekjærlighet og tar andre menneskers situasjon, verdier og opplevelse alvorlig Har en bevisst forståelse av menneskers åndelige/eksistensielle behov ved helse og sykdom Har en kultursensitiv og reflektert holdning til egen og andres kultur og livssyn i et globalt fellesskap Målgruppe og opptakskrav Opptak gjøres på grunnlag av generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det blir krevd politiattest ved opptak. Skikkethetsvurdering er lagt inn som en del av vurderingene gjennom hele studiet. Akademisk grad Fullført studium gir graden «Bachelorgrad i sykepleie» som gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier. En bachelorgrad betegnes som første syklus i en akademisk kompetanseutvikling. Fullført bachelorgrad gir grunnlag for å søke opptak til mastergradsstudier (andre syklus).us). Relevans for arbeidsliv Bachelorstudiet i sykepleie kvalifiserer til sykepleierstillinger i helse- og omsorgssektoren og andre deler av velferdssamfunnet hvor kompetansen som sykepleier etterspørres. 3

Studiets innhold og oppbygning Studieårenes sykepleiefokus Første studieår: Innføring i sykepleie og sykepleiens grunnlag Studenten får en teoretisk og praktisk innføring i sykepleiefaget og får forståelse for sykepleie som yrkesutøvelse. Her er grunnleggende sykepleie med ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudiene på høgskolen og 8 ukers praksisstudier i sykehjem i kommunehelsetjenesten. Andre studieår: Sykepleierens funksjon i somatisk sykehus Fokus er knyttet til spesialisthelsetjenesten. Studentene skal tilegne seg teoretiske kunnskaper og erfaringer fra pleie og behandling av akutt og kritisk syke mennesker. Studiene skal også gi kunnskap og forståelse for betydningen av samarbeid med andre yrkesgrupper. Praksisstudier utgjør 19 uker i spesialisthelsetjenesten. Tredje studieår: Sykepleierens funksjon overfor mennesker med sammensatte sykdomsbilder og sykdomsreaksjoner Fokus er sykepleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder i hjemmesykepleien og innen psykisk helsevern. Praksisstudiene utgjør til sammen 22 uker ved institusjoner innen psykisk helsevern, rusomsorg og hjemmesykepleie, foruten én til to uker sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid og svangerskap/fødsel. 4

Oversikt over studiet Emnebenevnelsene i tabellen under er angitt med tall og bokstaver. Tallene står for hhv. 1., 2. og 3. år. Spl=sykepleie, AF=anatomi/fysiologi, SYK=sykdomslære, SAM=samfunnsvitenskap, FF=fag og forskning. Stor bokstav A og B i SplA og SplB betyr at emnet har to ulike deler. Emner Navn Studiepoeng Plassering i studiet 1SplA Grunnleggende sykepleie 15 1. semester 1AF Anatomi, fysiologi og biokjemi Mikrobiologi og hygiene 15 1. semester 1SplB Grunnleggende sykepleie og praksisstudier i sykehjem 15 2. semester 1SYK Sykdomslære 15 2. semester 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten 18 3. semester 2SAM Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag 12 3. semester 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten 15 4. semester 2FF Fag forskning 15 4. semester 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern 15 5. semester 6. semester 3SAM 3SplB 3BA-Spl Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie) Bacheloroppgave og forberedelse til yrkeslivet 15 5. semester 6. semester 15 5. semester 6. semester 15 6. semester 5

Hovedemner og delemner Rammeplanen er bygget opp med fire hovedemner og 13 delemner (se tabell nedenfor). Fagplanen er bygget opp med 12 emner, fire pr. studieår. Til hvert emne er det studiekrav som må være godkjent før studenten kan gå videre i utdanningen. Emnene må ses i sammenheng og bygger på hverandre. Totalt antall studiepoeng er 180 som inkluderer praksisstudier i et omfang på 90 studiepoeng. Hovedemnene og delemnene er skissert slik i rammeplanen. Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag -Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk -Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie -Vitenskapsteori og forskningsmetode -Etikk Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget -Sykepleierens funksjon i spesialisthelsetjenesten -Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner -Anatomi, fysiologi og biokjemi -Generell patologi, sykdomslære og farmakologi -Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner -Psykologi og pedagogikk -Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning -Sosiologi og sosialantropologi -Stats- og kommunalkunnskap, helse- og Sosialpolitikk 33 studiepoeng 9 sp 9 sp 6 sp 9 sp 72 studiepoeng 36 sp 36 sp 45 studiepoeng 12 sp 24 sp 9 sp 30 studiepoeng 9 sp 6 sp 6 sp 9 sp I vedlegg 1 går det fram hvordan rammeplanens hovedemner og delemner, og fagplanens emner henger sammen over tre år. Tabellen synliggjør kontinuitet. Progresjonen går fram av emnenes læringsutbyttebeskrivelser i fagplanen. 6

Studieopphold i utlandet Hensikten med studentutveksling og internasjonalisering er å få større innsikt i andre lands helseutfordringer og at studentene forstår hva globalt ansvar består i. Internasjonalisering er en del av utdanningsaktiviteten og viktig i høgskolens verdimessige og faglige profil. Studenter vil kunne ha utbytte av å ta deler av sine studier i et annet land. Studentene kan søke om utveksling i andre og tredje studieår, studieopphold på tre måneder er ønskelig. Høgskolen har avtaler med en rekke høgskoler, universitet og helseinstitusjoner i andre land. Studenter som får innvilget studieopphold i utlandet må delta på undervisning knyttet til kultur og forberedende møter for studier i utlandet. Mobilitetsvinduet ser slik ut: 1. studieår Ingen mulighet for utenlandsstudier 2. studieår Emne 2FF 4 uker Ett samlet utenlandsopphold til Vårsemester Emne 2Spl B 8 uker sammen 12 uker 3. studieår Emne 3SAM 4 uker Freemoover eller bilateral avtale Høstsemester Emne 3SAM 4 uker Ett samlet utenlandsopphold til Høstsemester Emne 3Spl A/B 8 sammen 12 uker uker Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid (FOU) Sykepleieyrket er basert på ulike kunnskapsformer. Studenten skal lære å arbeide fag- og forskningsbasert. Fordi sykepleieren arbeider i en kontekst med sammensatte problemer kreves det at studentene arbeider med ulike kunnskapsformer. Forskning er en sentral kilde til kvalitetssikret fagutøvelse, sammen med annen fagkunnskap og erfaringskunnskap, herunder brukerkunnskap. Høgskolen ønsker studentmedvirkning i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid. Høgskolen ønsker å tilrettelegge for et engasjerende og aktivt læringsmiljø som preges av en fagkritisk holdning, omsorg og refleksjon. Pedagogisk tenkning Vi forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess som ikke bare handler om overføring av kunnskap i tradisjonell betydning, men at studentene selv er aktive og oppsøkende i forhold til kunnskap og tar ansvar for egen læring. Læring er et komplekst samspill av det lærere og studenter bringer med seg inn i lærings- og undervisningssituasjonen. Dette betyr at tilstedeværelse i studieaktiviteter vil ha stor betydning for det totale læringsutbytte. Vi ønsker å være studentsentrert mer enn lærersentrert. Det betyr at studentenes tidligere erfaringer, kunnskap og kompetanse er en betydelig ressurs i undervisning og læring, noe som understreker betydningen av aktiv deltakelse. Lærerrollen vil være veiledende og støttende i den enkeltes læringsprosess. Læringsaktiviteter og obligatoriske aktiviteter I tråd med høgskolens pedagogiske syn, rammeplanens intensjoner og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverks vektlegging av mål og læringsutbytte benytter vi oss av varierte aktiviteter som fremmer faglig og personlig vekst gjennom individuelt arbeid og deltakelse i et læringsfellesskap. Høgskolen forutsetter at studentene er faglig aktive og tar del i de læringsformer og aktiviteter som høgskolen tilbyr og i den forbindelse bidrar aktivt til å oppnå forventet læringsutbytte og til å utvikle det faglige miljøet i høgskolen. 7

Læringsaktiviteter skal bidra til at studenten arbeider systematisk og selvstendig med lærestoffet lærer seg å ta ansvar for egen fagutvikling og for studiemiljøet utvikler en analytisk, kritisk og reflekterende arbeidsform reflekterer over og diskuterer etikk, omsorg og sykepleieutøvelse tilegner seg nødvendige og oppdaterte kunnskaper, ferdigheter og holdninger arbeider fag- og forskningsbasert og fremmer tverrprofesjonelle læringsprosesser erkjenner yrkeskompetanse som en livslang og refleksiv læringsprosess Forelesninger knyttes hovedsakelig til introduksjon av nytt kunnskapsstoff. De skal vise sammenhenger, bidra til utdypning av eller problematisering av ulike tema som studentene skal arbeide videre med. Ytterligere aktiviteter vil være nødvendig for å oppnå forventet læringsutbytte. Delt klasse/seminargrupper/workshops benyttes når siktemål er å utvikle evne til selvstendig tenkning og fagkritikk. Det legges opp til stor grad av studentaktivitet. Seminarene vil gi flere ulike perspektiver på forskjellige tema eller gå i dybden på mindre emner. Gruppearbeid er en viktig studieform. Studentene utvikler gjennom dette faglig refleksjon og samarbeid. Det forventes aktiv deltakelse av alle gruppemedlemmer, og det kreves utarbeiding av gruppekontrakt hvor forventinger og plikter blir tydeliggjort. Manglende deltakelse i gruppearbeid og framlegg vil gi ikke godkjent obligatorisk aktivitet i emnet. Ferdighetslæring, simulering og refleksjon over praksis er studieformer hvor høgskolen tilstreber at studentene arbeider med integrering og relatering av teoretisk kunnskap i praktiske og konkrete situasjoner gjennom oppøving av generelle ferdigheter og arbeid med caseoppgaver. Praksisstudier er en sentral og viktig del av sykepleierutdanningen. Målet for praksisstudiene er at studentene skal kunne integrere teoretisk og praktisk kunnskap og bli reflekterte praktikere. Se nærmere omtale nedenfor. Kollokviegrupper. Høgskolen anbefaler studentene å danne kollokviegrupper som viktig del av selvstudiet. Veiledning individuelt og i gruppe. Veiledning inngår som en del av praksisstudiene. Veiledning kan også inngå i skriftlige arbeider og faste veilednings-/studiegrupper som studentene er en del av gjennom hele studiet. Digitale læringsverktøy. Studentene har tilgang til den elektroniske databasen PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten). Prosedyrene er i tråd med lover og forskrifter, faglige retningslinjer og nasjonale standarder der det finnes, og bygger på oppdatert forskning og kunnskap. Databasen er tilgjengelig via itslearning, og benyttes i forberedelse til, og i undervisning, og også i forbindelse med praksisstudier. I tillegg har studentene tilgang til en rekke anerkjente helsefaglige databaser gjennom biblioteket. Høgskolen har som siktemål at studentene benytter seg av biblioteket og dets ressurser. Læringsplattform. Høgskolen benytter Itslearning som e-læringsplattform. 8

Praksisstudier Se rammeplan for sykepleierutdanning (2008): Utdanningen består av teoretiske og praktiske studier. Praksisstudiene henter kunnskapstilfang fra alle 12 emner i fagplanen. Praksisstudiene er tilrettelagt slik at studenten skal kunne oppnå de fastsatte læringsutbyttene. Planer for praksisstudier er utviklet til hjelp for studenter, praksisveiledere/kontaktveiledere i praksisstudier og lærere. I praksisstudiene får studentene mulighet til å erfare arbeidsfellesskap som framtidig yrkesutøver, samtidig som en arbeider mot forventet kompetanse gjennom studiet. Det skilles mellom: Ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksis (15sp, 10 uker), foregår på høgskolearenaene. Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende (75sp, 50 uker). Praksisstudier i praksisfeltene der en møter pasienter, pårørende og medarbeidere, utgjør 30 timer per uke. Praksisstudier er gjenstand for veiledning, oppfølging og vurdering. Plan for praksisstudier beskriver nærmere innhold, ansvarsfordeling, retningslinjer og spesifikke læringsutbyttebeskrivelser. Hospiteringspraksis er kortvarige praksisstudier som ikke er gjenstand for vurdering. Disse kan være felt- og prosjektarbeid, observasjons- og punktpraksis, og demonstrasjoner. Praksisstudiene er en del av utdanningen. For å bestå studiet må studenten oppfylle alle obligatoriske aktiviteter knyttet til praksisperioden. Egen Plan for praksisstudier/emneplan finnes på itslearning. Studiedeltaking skal ivaretas ved frammøte, fravær skal registreres i vaktplanen av studenten og praksisveileder/kontaktveileder. Fravær utover 10% må studenten ta igjen i overenskomst med høgskole og praksissted. Hvis ikke, gir dette grunnlag for ikke bestått. For å sikre nødvendig læring og at praksisstedene har tilstrekkelig veiledningskapasitet, stilles det minimumskrav om både kveldsvakter, nattevakter og helgevakter i tillegg til dagvakter. Studentene må følge veileders turnus så langt det er mulig. Nærmere informasjon gis i Plan for praksisstudier/emneplan. 9

Oversikt over praksisstudieuker Praksisrelatert forberedelse, ferdighetstrening og refleksjon over praksis Uker Studiepoeng Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende Uker Studiepoeng 1. STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten Ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudier 5 (4 +1) 7 Diakonipraksis 1 1,5 Praksisstudier i grunnleggende sykepleie i sykehjem 8 12 5 uker 7 9 uker 13,5 2. STUDIEÅR Praksisstudier innen spesialisthelsetjenesten i inn- eller utland Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie 3 5 Medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie 16 (6+9+1) 24 Praksisstudier ved spesialavdelinger og 3 5 poliklinikker 3 uker 5 19 uker 29 3. STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i inn- eller utland Refleksjon i tilknytning til praksisstudier, brukerperspektiv Fokus på yrkesidentitet, diakoni og tverrfaglig samarbeid 1 1,5 Praksisstudier innen psykisk helsevern 8 12 1 1,5 Praksisstudier innen hjemmebaserte tjenester 8 12 Forebyggende og helsefremmende arbeid inkludert svangerskap og barselomsorg 4 6 Forberedelse til yrkeslivet. Eks. førstehjelp, diakoni, brukerorganisasjoner, ledelse og samhandling 2 2,5 2 uker 3 22 uker 32,5 TOTALT 10 uker 15 sp. TOTALT 50 uker 75 sp. 10

Obligatoriske aktiviteter, vurderingsformer og vurderingsuttrykk Eksamen Eksamener og andre vurderingsordninger (tester) skal sikre at studentene oppnår læringsutbytte. Resultatet fra eksamen inngår i vitnemålet. Tildeling av graden bachelor i sykepleie forutsetter at alle eksamener er bestått og tester og obligatoriske aktiviteter godkjent. Bestemmelser om eksamen er gitt i: lov 1. april 2015 nr. 15 om universiteter og høyskoler, forskrift 11. desember 2015 nr. 1665 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole og utfyllende bestemmelser for eksamen og eksamenskandidater ved VID vitenskapelige høgskole. De fleste eksamener vurderes med gradert bokstavkarakter A - F. Det kreves karakteren E for at eksamen skal være bestått. Eksamen kan også vurderes til bestått eller ikke bestått. Tester vurderes til godkjent/ikke godkjent. Praksisstudier faller inn under eksamensbestemmelser og gis bestått eller ikke bestått. Obligatoriske aktiviteter Obligatoriske aktiviteter inngår som en del av studiet. Disse aktivitetene skal fremme læring og bidra til at studenten når forventede læringsutbytter. Aktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent og er knyttet til tilstedeværelse, oppgaver (individuelt eller gruppe, skriftlig eller muntlig), tester, praksisstudier o.l. Obligatoriske aktiviteter må være gjennomført og godkjent for å bestå emnet som helhet. Det gis mulighet for til sammen tre forsøk. Alle skriftlige innleveringer skal, med mindre annet er oppgitt, anvende akademiske skriveprinsipper. Konsekvenser av ikke godkjent obligatorisk aktivitet kan medføre forsinket studieprogresjon. Nærværsplikt/fravær Det er krav om nærvær i enkelte undervisningstema. Studentene har selv ansvar for å dokumentere deltakelse ved å signere på skjema som sendes rundt av ansvarlig lærer. Høgskolen krever 90% tilstedeværelse av obligatorisk undervisning. Slik undervisning kan være introduksjon til emner, gruppearbeid, framlegg, seminarer o.l. Obligatorisk undervisning er merket med * på timeplan. Ved fravær ved obligatoriske aktiviteter vil det bli gitt en oppgave via eget fag på itslearning. Aktiviteten må godkjennes. Konsekvenser av ikke godkjent obligatorisk aktivitet kan medføre forsinket studieprogresjon. Det gis mulighet for til sammen tre forsøk. Oversikt over eksamener og vurderingsuttrykk 1.studieår Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie Hjemmeeks. Karakter A-F Emne 1AF Anatomi, fysiologi og biokjemi 4 timer Karakter A-F Emne 1SYK Sykdomslære 5 timer Karakter A-F 2.studieår Emne 2SplA Sykepleie i spes.helsetj. Hjemmeeks. Bestått/ikke bestått Emne 2SAM Sykepl samfunnsvit. Gr.lag 4 timer Karakter A-F Emne 2SplB Sykepleie i spes.helsetj. 5 timer Karakter A-F 3.studieår Emne 3SplA og 3SplB Spl i hjemmesy.pl. og psy. helsevern 5 timer Karakter A-F Emne 3BA-Spl Bachelogoppgave Hjemmeeks. Karakter A-F 11

Skikkethet Høgskoler som tilbyr bachelorutdanning, har et ansvar for å vurdere om studentene er skikket til å bli sykepleiere. Vurderingen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr.859) med hjemmel i lov av 1. april 2005 om universiteter og høgskoler 4-10, sjette ledd. Denne løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Vurderingen omfatter både faglige og personlige forutsetninger for å utøve yrket og kriteriene i forskriften må suppleres med skjønn. De studentene som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, blir fulgt spesielt opp. I henhold til forskriftens 5 plikter høgskolen å informere alle nye studenter om skikkethetsvurdering og hva det innebærer. 12

Emnebeskrivelser 1. studieår Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Mulighet for utenlandsstudier: Nei Emnebeskrivelse Emnet skal gi studenten en innføring i sykepleiens særegne fagområde og funksjon med særlig fokus på sykepleie knyttet til å ivareta menneskets grunnleggende behov. Emnet skal gi innsikt i sykepleiefagets historie og sentrale kjernebegrep i faget. Sykepleie er basert på ulike kunnskapsformer. Emnet skal gi studenten innføring i teoretisk og vitenskapelig kunnskap, praktiske ferdigheter, kommunikasjon, etikk, verdier og holdninger som danner grunnlag for å utøve grunnleggende sykepleie. Kunnskapsgrunnlaget er i kontinuerlig utvikling og emnet skal gi studenten en innføring i hvordan ulike kunnskapsformer og kunnskapskilder har betydning for sykepleiepraksis. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne Kunnskaper gjøre rede for menneskets grunnleggende behov og forutsetninger som er nødvendige for å dekke disse ha faglig kunnskap om å vurdere behov for sykepleie, med vekt på pasientens ressurser, og kan planlegge tiltak relatert til menneskelige grunnleggende behov forstå hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke møtes ha kunnskap om og innsikt i hygieniske prinsipper kjenne til sykepleiens historiske røtter, sentrale verdier og begreper i sykepleiefaget og den diakonale tradisjonen ha kunnskaper om ulike kunnskapsformer, vitenskapsteoretiske retninger og ulike forskningsmetoder gjøre rede for beslutningsprosessen i sykepleie ha grunnleggende kunnskaper i kommunikasjon og gruppeprosesser forstå forholdet mellom kvantitativ og kvalitativ forskningstilnærming ha kunnskap om taushetsplikt i sykepleieyrket Ferdigheter mestre grunnleggende sykepleieferdigheter har generelle ferdigheter til å formidle fagstoff, utforme faglige problemstillinger og drøfting av disse både skriftlig og muntlig kan finne informasjon som er relevant for en gitt problemstilling Generell kompetanse reflektere over egne holdninger og fordommer i møte med mennesker i sårbare situasjoner ha forståelse for hva diakonien bygger på og ser diakonale utfordringer i møte med mennesker være bevisst egen kommunikasjon og væremåte i møte med andre mennesker 13

Innhold Introduksjon til sykepleiefaget Sykepleiefagets historiske grunnlag og sentrale verdier Den diakonale sykepleietradisjonen Akademisk skriving Grunnleggende søk etter faglitteratur Vitenskapsteori Kunnskapsformer og forskningsmetoder Etiske verdier, normer og prinsipper Taushetsplikt Sykepleie og yrkesgrunnlaget Pasient, helse og sykdom, grunnleggende behov Kjernebegreper i sykepleie Sykepleiens funksjoner og beslutningsprosessen Observasjoner og prosedyrer Grunnleggende sykepleieferdigheter Forebyggelse av komplikasjoner Hygieniske prinsipper og arbeidsmåter Omsorg for åndelige/eksistensielle behov og ressurser Diakoni Kommunikasjon, samhandling, holdninger Grupper og gruppeprosesser Læringsaktiviteter Forelesninger, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, anvendelse av PPS, selvstudier. Obligatoriske aktiviteter Aktivitet knyttet til åndelige og eksistensielle behov og ressurser o Skriftlig individuell besvarelse hvor studenten reflekterer over det åndelige og eksistensielle sin betydning i sykepleien. Oppgave blir lagt ut på itslearning før undervisning. 750-1000 ord Aktivitet knyttet til sykepleiens historie o Gruppebasert arbeid knyttet til ulike tema i sykepleiens historie. Arbeidet presenteres muntlig for medstudenter Aktivitet knyttet til kjernebegreper i sykepleie. Skriftlig gruppebasert oppgave. 2500 ord Aktivitet knyttet til pasientfortellinger. Skriftlig individuell refleksjonsoppgave knyttet til lesing av en pasientbiografi. 250-600 ord Aktiviteter knyttet til ferdighetstrening. Nærværsplikt Aktivitet knyttet til diakoni o En ukes praksisstudie (i institusjon/lavterskeltilbud eller «exposuregruppe»), Oppgave blir lagt ut på itslearning før undervisning o Arbeid i gruppe med fokus på refleksjon over egne erfaringer og oppdagelser gjennom praksisperioden og hvordan dette kan relateres til diakoni og sykepleie Arbeidet avsluttes med framlegg på høgskolen Praktisk test i grunnleggende sykepleie. Studenter i gruppe på tre til fire gjennomfører praktiske sykepleieprosedyrer. Kandidatene framstiller seg samlet i gruppen men får individuell vurdering 14

Individuell nettbasert test i ernæring Alle obligatoriske aktiviteter vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjent for å få emnet godkjent. Vurderingsordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet 5 dager, 4500 ord. Vurderingsuttrykk: A-F Samlet vurderingsuttrykk for emnet: A-F. Karakteren beregnes automatisk på bakgrunn av karakteren på eksamen. 15

Emne 1AF Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Emnebeskrivelse Emne 1AF faglige innhold er kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi. Anatomi er kunnskap om menneskekroppens oppbygging mens kunnskap i fysiologi gir forståelse av dens funksjoner. Emnet tar også for seg grunnleggende kunnskaper i mikrobiologi med vekt på bakterier og virus og deres betydning for utvikling av sykdom. Emnet skal gi studenten forståelse av hvordan medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap legges til grunn for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne Kunnskaper ha kunnskaper om menneskets anatomiske oppbygning ha kunnskaper om hvordan fysiologiske og biokjemiske prosesser fungerer hos mennesket kunne beskrive hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre kunne beskrive mikroorganismer og deres betydning for sykdom ha kunnskap om basal hjerte-lunge-redning Generell kompetanse Forstå betydningen av kunnskaper i anatomi, fysiologi og mikrobiologi som grunnlag for faglige vurderinger for å ivareta pasientsikkerhet Innhold Anatomi, fysiologi og biokjemi Celle, vev og organer Kroppens biokjemiske og fysiologiske prosesser Menneskets anatomiske oppbygning Organsystemers funksjon og samspill Energi- og væskebehov, næringsstoffer Førstehjelp Mikrobiologi og hygiene Mikrobiologi, bakteriologi, virologi, parasitologi og mykologi Hygiene og hygieniske prinsipper Læringsaktiviteter Forelesninger og gruppearbeid. Obligatoriske aktiviteter Individuell nettbasert test i mikrobiologi og hygiene. 1 time. 16

Obligatorisk aktivitet vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjent for å få emnet godkjent. Vurderingsordning Individuell skriftlig skoleeksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, 4 timer. Vurderingsuttrykk: A-F Vurderingsuttrykk for emnet: A-F. Karakteren beregnes automatisk på bakgrunn av karakteren på eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Hjelpemidler til eksamen Ingen. 17

Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie og praksisstudier i sykehjem Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester Mulighet for utenlandsstudier: Nei Emnebeskrivelse Emnets faglige innhold er grunnleggende sykepleie med særlig fokus på den eldre pasient og sykepleie i eldreomsorg gjennom 8 uker praksisstudie i sykehjem. Studenten skal integrere tidligere kunnskaper til reelle pasientsituasjoner. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i arbeid med pasienter i sykehjem, og opparbeide seg grunnlagskompetanse for videre studier i spesialisthelsetjenesten. Studenten skal i emnet få kunnskaper om sykepleieteori og anvende vitenskapelig litteratur og forskning til å belyse sykepleie som fag og praksis. Forkunnskaper Gjennomført og bestått emner knyttet til 1. semester. Dersom ikke bestått emne fra 1.semester, kan studenten følge studieprogresjon inntil resultat for ny/utsatt eksamen foreligger. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne Kunnskaper ha kunnskap om hvordan aldring og sykdom kan påvirke helse og behov for grunnleggende sykepleie hos den enkelte pasient ha faglig kunnskap om å vurdere behov for sykepleie, med vekt på pasientens ressurser, og kan planlegge tiltak relatert til menneskets grunnleggende behov ha faglig kunnskap til å identifisere pasientens åndelige og eksistensielle behov ha kunnskap om stell av døde og reflektere over egne tanker og holdninger til døden ha en begynnende innsikt i de ulike sykepleiefunksjonene ha kunnskap om tenkningen i ulike sykepleieteorier og kan anvende sentrale sykepleiebegreper og teorier kjenner til og anvender faglige, juridiske og etiske rammer for sykepleiedokumentasjon Ferdigheter kunne begrunne valg og vurdering av tiltak med teoretisk kunnskap i samsvar med den enkelte pasientsituasjon samhandle med pasienter i samsvar faglig forsvarlighet og pasientmedbestemmelse vurdere ulike pasientsituasjoner, planlegge, prioritere, gjennomføre og evaluere sykepleie til pasienter anvende kunnskaper om etikk, kommunikasjon og samhandling i møte med pasienter og medarbeidere gjenkjenne mer komplekse pasientsituasjoner anvende beslutningsprosessen i sykepleie anvende grunnleggende kunnskaper om søk etter forskningslitteratur Generell kompetanse vise forståelse for pasientens situasjon og akseptere pasientens erfaringer og opplevelser og livshistorie som betydningsfulle 18

vise reflektert holdning til den eldre pasient og til egne holdninger i møte med pasienter identifisere diakonale utfordringer i møte med den eldre pasient vise evne til selvinnsikt og faglig dannelse gjennom refleksjon over møte med den andre Innhold Praksisstudier i møte med pasienter og pårørende Sykepleie og faglig perspektiv Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Juridiske rammer for sykepleietjenesten Sykepleieteorier Søk etter forskningslitteratur (SveMed+) Beslutningsprosessen i klinisk praksis Det kliniske blikk Sykepleieprosedyrer Døden og stell av døde Aldring og helseproblemer Behov og ressurser hos eldre og geriatriske pasienter Kommunikasjon med den eldre Den eldre i et samfunnsperspektiv, historisk og kulturelt Helsevesenets oppbygning, funksjoner og samhandling Læringsaktiviteter Forelesninger, gruppearbeid, selvstudie, refleksjonsgrupper, seminar, simulering/praktiske øvelser, praksisstudie i sykehjem, anvende Emneplan og Plan for praksisstudier 1. studieår, skriftlige oppgaver, skriftlige og muntlige presentasjoner. Obligatoriske aktiviteter Aktivitet knyttet til sykepleieteori o To gruppebaserte arbeider: 1. Temadag med muntlig presentasjon av et tema knyttet til sykepleieteori, 2. En opposisjon og evaluering av en annen gruppes presentasjon. Nærværsplikt Aktivitet knyttet til litteratursøk o Et gruppebasert skriftlig arbeid i litteratursøk inkludert søkehistorikkskjema, referansehåndtering og lesing av artikkel med tilhørende spørsmål. 200-300 ord Aktivitet knyttet til sykepleieferdigheter og prosedyrer o I praksisforberedende aktivitet arbeides det med simulering/ferdighetstrening. Nærværsplikt Alle obligatoriske aktiviteter vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjent for å få emnet godkjent. Vurderingsordning Praksisstudier i sykehjem, 8 uker. Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått. Samlet vurderingsuttrykk for emnet: Bestått/Ikke bestått. 19

Emne 1SYK Sykdomslære Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester Emnebeskrivelse Emnet 1SYK skal gi studenten forståelse for hvordan sykdom oppstår, symptomer på sykdom, hvordan ulike sykdommer utvikler seg og hvordan de kan behandles. Farmakologi skal gi studenten innføring i hvordan legemidler virker i kroppen for å bekjempe sykdom, samt deres bivirkninger og interaksjoner. Administrering av legemidler er en sentral sykepleieoppgave og studenten skal i dette emnet tilegne seg kunnskap om legemiddelhåndtering og forståelse av regneoperasjoner for riktig administrering av legemidler til pasienter. Forkunnskaper Gjennomført og bestått emner knyttet til 1. semester. Dersom ikke bestått emne fra 1.semester, kan studenten følge studieprogresjon inntil resultat for ny/utsatt eksamen foreligger. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne Kunnskaper ha bred kunnskap om kroppens prosesser ved skader, feilfunksjoner eller sykdom ha bred kunnskap om forhold som bidrar til utvikling av sykdom ha bred kunnskap om akutte og kroniske sykdommer og hvordan de virker på pasienten ha forståelse for patofysiologiske prosesser og hvordan en ut fra det kan identifisere pasientens behov og velge ulike tiltak ha kunnskap om akutte skader og behandling av dem ha kjennskap til global spredning av infeksjonssykdommer ha forståelse for sentrale begreper innen generell farmakologi kan gjøre rede for spesiell farmakologi knyttet til ulik medisinsk behandling kjenne til legemidler og rusmidler som kan føre til misbruk ha kunnskap om sykepleiers funksjons- og ansvarsområde når det gjelder legemiddelhåndtering ha kunnskap om ulike legemiddelformer og administrasjonsmåter ha kunnskap om observasjoner og vurdering av virkning og bivirkning ved bruk av ulike medikamenter Ferdigheter kunne utføre regneoperasjoner som gir riktig beregning av dose, styrke, mengde, hastighet og fortynning ved administrasjon av legemidler gjennomføre livreddende førstehjelp og førstehjelp ved skade Generell kompetanse ha forståelse for hvordan kunnskap om sykdommer og patologi som grunnlag for å veilede og følge opp pasienter med ulike diagnoser forstå betydningen av oppdatert kunnskap i naturvitenskapelige fag for å styrke pasientsikkerhet 20

Innhold Medisinske og kirurgiske sykdommer Geriatriske sykdommer Pediatri Infeksjonssykdommer og smitteforebyggelse Diagnostikk og behandling Generell og spesiell farmakologi, medikamenters virkning, bivirkninger og interaksjon Forholdsregler og observasjon ved administrering av medikamenter. Medikamentregning Prehospital førstehjelp knyttet til ulike traumer og skader Diagnostikk og behandling, klinisk observasjon, injeksjoner, perifert venekateter, infusjoner Læringsaktiviteter Forelesninger, selvstudie, gruppearbeid, simulering, trening på ferdighetssenter, anvendelse av PPS. Vurderingsordning Individuell skriftlig skoleeksamen i generell patologi, sykdomslære og farmakologi, 5 timer. Vurderingsuttrykk: A-F Test i medikamentregning. 2 timer. Hjelpemiddel: Kalkulator uten minne som høgskolen holder. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent. For å få godkjent karakter kreves feilfri test. Mulighet for å ta testen tre ganger i 2.semester. Fjerde og siste gang i 2.studieår Hjelpemidler på eksamen: Ingen. Samlet vurderingsuttrykk for emnet: A-F. Karakteren beregnes automatisk på bakgrunn av karakteren på eksamen. 21

Emnebeskrivelser 2. studieår Innholdet i emnebeskrivelser for 2. og 3. studieår må leses som veiledende da det innen oppstart disse to årene vil være nødvendig med endringer/justeringer. Emne 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Studiepoeng: 18 Plassering: 3. semester Mulighet for utenlandsstudier: Nei Emnebeskrivelse Emnene 2SplA fokuserer på sykepleie til akutt/kritisk syke pasienter i somatiske sykehus, og bygger på kunnskaper i grunnleggende sykepleie, i tillegg til kunnskaper i anatomi, fysiologi og sykdomslære. Emnet gir studenten både en forberedelse til og en trening gjennom praksisstudier i å kunne utøve forsvarlig og begrunnet sykepleie til pasienter innlagt på medisinske, kirurgiske og polikliniske avdelinger. Forkunnskaper Gjennomført og bestått emner knyttet til 1. studieår. Dersom ikke bestått emne fra 1.studieår, kan studenten følge studieprogresjon inntil resultat for ny/utsatt eksamen foreligger. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne Kunnskaper ha kunnskaper om helsefremming, sykdomsforebygging, diagnostikk, behandling og prognose og anvender disse sykepleiefaglig kunne anvende kunnskaper om menneskets grunnleggende behov og vise hvordan disse kan ivaretas når pasienten med somatisk sykdom ikke selv klarer det ha kunnskap om sykehusinfeksjoner, anvende hygieniske prinsipper og utøve smitteforebygging ha grunnleggende kunnskap om kultursensitivitet Ferdigheter kunne anvende beslutningsprosessen relatert til pasient/pårørende i somatiske sykehus ha ferdigheter i kommunikasjon og reflekterte holdninger i samhandling med pasienter og pårørende mestre basal hjerte-lunge-redning kunne identifisere problemstillinger i lys av etiske prinsipper kunne identifisere sykepleierens ansvar og oppgaver knyttet til observasjoner og overvåkning av pasienter i somatiske sykehus Generell kompetanse ha evne til å ta selvstendig ansvar for pasienter med oversiktlige problemstillinger ha evne til å ta ansvar for egen og andres læring vise evne til å reflektere over egne holdninger i klinisk praksis og sin faglige identitetsdannelse 22

respektere pasienter, pårørende og medarbeidere mht. integritet, autonomi og behov for anonymitet viser forståelse for eget kompetansenivå Innhold Sykepleie til medisinske og kirurgiske pasienter Erfarings- og forskningsbasert kunnskap Etiske problemstillinger i somatisk sykehus, kristent livssyn og menneskeverd Ulike funksjoner i spesialisthelsetjenesten Forebygging og behandling Kreft- og palliativ/terminal sykepleie Smertebehandling Sykehusinfeksjoner og forebygging av smittespredning Repetisjon i førstehjelp Innføring i avansert hjerte-lunge-redning Prosedyrer relatert til sykepleie til pasienter på medisinske og kirurgiske avdelinger Læringsaktiviteter Undervisning, gruppearbeid, refleksjonsgruppe, selvstudie, trening på ferdighetssenter/simulering, praksisstudier. Obligatoriske aktiviteter Avansert hjerte-lunge-redning. Nærværsplikt Ferdighetstrening/simulering som forberedelse til praksisstudier, 1 uke. Nærværsplikt Seminar om den geriatriske pasient i spesialisthelsetjenesten, nærværsplikt Nettbasert test i medikamentregning. 10 oppgaver må besvares riktig. 10 nye oppgaver presenteres så lenge der er én feil besvarelse. Praktisk/teoretisk test i sykepleie. Kandidatene framstiller seg i gruppe, men vurderes individuelt. Alle obligatoriske aktiviteter vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være gjennomført og godkjent for å bestå emnet som helhet. Vurderingsordning Praksisstudier. Totalt 18 uker fordelt på to semestre. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Individuell hjemmeeksamen, pedagogisk pleieplan. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Samlet vurderingsuttrykk for emnet: Bestått/ikke bestått 23

Emne 2SAM Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Studiepoeng: 12 Plassering: 3. semester Mulighet for utenlandsstudier: Nei Emnebeskrivelse Emnet skal gi studenten en innføring i vitenskapelig kunnskap fra sosiologi, psykologi, sosialantropologi og pedagogikk som omhandler faktorer som påvirker menneskers reaksjoner og samspill. Hensikten med emnet er å forstå menneskers utvikling, læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Studenten skal ha en forståelse for vanlige reaksjoner i ulike faser av livet og hvordan sykdom og livssituasjon gjensidig påvirker hverandre. Forkunnskaper Gjennomført og bestått emner knyttet til 1. studieår. Dersom ikke bestått emne fra 1.studieår, kan studenten følge studieprogresjon inntil resultat for ny/utsatt eksamen foreligger. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne Kunnskaper kunne beskrive grunnleggende kunnskaper i psykologi og pedagogikk kunne dokumentere grunnleggende kunnskap i psykologi som redskap i møte med enkeltpersoner ha grunnleggende kunnskap om hvordan en kommuniserer og samhandler med pasienter, pårørende og medarbeidere kjenne til lovverk, forskrifter og avtaler som gjelder for spesialisthelsetjenesten ha kunnskaper om pasienters rettigheter ha grunnleggende kunnskaper om mennesker i sorg og krise ha kunnskaper om konflikthåndtering Ferdigheter kunne anvende kunnskap i helsefremmende og rehabiliterende prosesser på individnivå kunne anvende grunnleggende begreper innen sosiologi i møte med situasjoner og fenomener i helsevesenet Generell kompetanse reflektere over egen faglig utøvelse i lys av teoretisk kunnskap om menneskers psykologi og kulturelle og samfunnsmessige sammenhenger reflektere over etiske dilemmaer i prioriteringsspørsmål i spesialisthelsetjenesten kunne formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig, og relatere fagstoffet til praksis Innhold Helsefremming på individnivå, empowerment/brukermedvirkning, Helseopplysning og undervisning til pasient og pårørende Helsepsykologi Rehabilitering Tverrfaglig samhandling 24

Mennesker i sorg og krise Utviklingsteorier, Læring og læringsprinsipper Persepsjon Holdninger Selvbilde Stress og mestring Sorg Kriseteori Samhandling og kommunikasjon med pasient, pårørende og medarbeidere Medisinsk sosiologi Profesjoner og profesjonalisering Juridiske rammer i spesialisthelsetjenesten Kvalitetssikring Læringsaktiviteter Forelesninger, gruppearbeid, seminar, selvstudie, skriftlig arbeid, framlegg. Obligatoriske aktiviteter Seminar om døden. Nærværsplikt Seminar om kommunikasjon med øvelser. Nærværsplikt o Alternativ aktivitet: Eget opplegg med Relasjonell oppmerksomhetstrening (ROT) Eksamensforberedende aktiviteter. Gruppearbeid knyttet til samfunnsvitenskap, muntlig framlegg. Nærværsplikt Alle obligatoriske aktiviteter vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være gjennomført og godkjent for å bestå emnet som helhet. Vurderingsordning Skriftlig individuell skoleeksamen, 4 timer. Vurderingsuttrykk: A-F Samlet vurderingsuttrykk for emnet: A-F. Karakteren beregnes automatisk på bakgrunn av karakter på eksamen. 25

Emne 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Studiepoeng: 15 Semester: 4. semester Mulighet for utenlandsstudier: Ja, i kombinasjon med 2FF Emnebeskrivelse I Emnet 2SplB skal studenten videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og praktisk samhandlingskompetanse. Målet med emnet er å legge til rette for læring slik at studenten skal utøve forsvarlig sykepleie til akutt/kritisk syke pasienter som trenger medisinsk eller kirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten. Forkunnskaper Gjennomført og bestått praksisstudier i emne 2SplA. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne Kunnskaper gjøre rede for sykepleierens ansvar og oppgaver knyttet til observasjoner og overvåkning av pasienter i somatiske sykehus gjøre rede for sykepleierens rolle i et tverrfaglig team i somatiske sykehus forstå betydningen av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og kan gjøre rede for sykepleierens oppgaver og ansvar på dette området anvende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i pasient- og pårørendesituasjoner vise kunnskap om administrasjonsform, virkning og bivirkning, observasjon og rapporteringsrutiner relatert til medikamentell behandling kunne forberede til, vurdere prøvesvar og observere pasienten til de vanligste prøver og undersøkelser i somatiske sykehus anvende ulike kunnskapsformer i kvalitetssikringen av sykepleie og i møte med pasienter, pårørende og kolleger ha kjennskap til diakonale symboler og ressurser og kunne uttrykke og anvende disse Ferdigheter kunne utøve sykepleie med hensyn til diagnostisering, sykdomsforebygging, helsefremming, behandling og prognose kunne diskutere og relatere erfarings- og forskningsbasert kunnskap tilpasset pasientens situasjon kunne anvende pedagogiske prinsipper i utøvelse og formidling av sykepleie kunne vurdere etiske problemstillinger og dilemmaer i spesialisthelsetjenesten kunne anvende hygieniske prinsipper i spesialisthelsetjenesten kunne anvende lover som regulerer spesialisthelsetjenesten Generell kompetanse kunne vise et reflektert forhold til sykepleierens ulike funksjoner i spesialisthelsetjenesten, herunder også konfliktløsning og kvalitetsrutiner 26