Trivsel i sentrum BYGGET FOR MULIGHETER SIDE 04 FREMTIDENS BOLIGER SIDE 06 GRØNN BALKONGGLEDE SIDE 20. Et sted å leve, et sted å bo

Trivsel i sentrum BYGGET FOR MULIGHETER SIDE 04 FREMTIDENS BOLIGER SIDE 06 GRØNN BALKONGGLEDE SIDE 20 Et sted å leve, et sted å bo

Innhold Leder Innhold Fremtidens bokonsept i sentrum Sunn livsstil på menyen 03 Leder 04 Bygget for muligheter 06 Fremtidens boliger er her Norge står overfor en seniorbølge. Den kommer også til Kristiansand. I 2035 vil det være over 8000 flere personer over 67 år her i byen enn i dag. Undersøkelser viser at dagens voksne ønsker å bo hjemme lengst mulig. Samtidig sier stadig flere at de ønsker å bo et sted som også sikrer felleskap og et sosialt nettverk. 08 Gode naboer og sosialt fellesskap? Ja takk! Med ønsker vi å ta disse ønskene på alvor. Vi vil gi deg som voksen mulighet for å planlegge din seniortilværelse i egen leilighet, hvor du trygt kan bo resten av livet. 16 10 Et innbydende og godt hjem i Q42 12 Trivsel i sentrum Etter flere år med planlegging er vårt prosjekt endelig i ferd med å realiseres. Vi er glade for å kunne presentere innholdet i, og tankene bak bygget, kalt Q42 som skal reises i Kvartal 42, på hjørnet av Elvegata og Dronningensgate. Trivsel i sentrum Velkommen hjem 14 Velkommen hjem! 16 Sunn livsstil på menyen 18 Morgendagens omsorg Vi har investert mye i å skape et bygg som skal fylles med trivsel og trygghet. Det blir et bygg med mulighet for omsorg i egen bolig hvis det en dag blir behov for det. Med dette magasinet belyser vi temaer som opptar mange voksne som planlegger sin seniortilværelse, og forteller hvordan vi med har utviklet en ny og best mulig tilrettelagt boform for denne fasen av livet. 20 Grønn balkongglede God leseslyst. 12 14 22 Utstrakt hånd i bybildet 23 Sentralt i Kristiansand Billy Øksendal Daglig leder Kvartal 42 AS Fremtidens boliger 06 ANSVARLIG REDAKTØR Billy Øksendal, Q42 REDAKSJON WergelandApenes UTGIVER Kvartal 42 AS OPPLAG 4000 DESIGN Scandinavian Design Group TRYKK 07 UTGIVELSESDATO Desember 2014 VIL DU VITE MER OM LEILIGHETENE I Q42? Kontakt Eiendomsmegler Janne Fjellvang i EiendomsMegler1. Mobil: 481 17 278 Hun kan fortelle deg mer om det du trenger å vite om ditt mulige nye hjem. Se også våre hjemmesider: www.q42.no 02

Bygget for muligheter «Vi utvikler et bygg der det aller meste er innenfor rekkevidde.» BILLY ØKSENDAL Bygget for muligheter ILLUSTRASJON KRISTIN JARMUND ARKITEKTER Nærmere 600 000 norske hjem er i leilighet eller i tilknytning til bofellesskap, og det bygges stadig flere slike boliger. vil bestå av 71 hyggelige leiligheter og veldig mye mer. VI FORTSETTER Å BYGGE LANDET. De siste fire årene har boligmassen økt med over 41 000 nye bygg, til over fire millioner boligbygg. Ifølge tall fra SSB er det nå over 40 000 boligblokker og bygg for bofellesskap. Og antallet fortsetter å stige. som nå er under utvikling i Kvartal 42 i Kristiansand, består av 71 selveierleiligheter og mye mer. Og det er nettopp alle disse tilleggsdimensjonene som skiller signaturbygget ved inngangen til Kvadraturen fra øvrige byggeprosjekt i Kristiansand. ET BYGG FYLT AV LIV Vi ønsker å skape et bygg og et hjem som legger til rette for en trygg og aktiv livsstil. Det vil være rike muligheter for fellesskap og sosialisering når man ønsker det, samtidig som du kan nyte privatlivets fred akkurat når det passer deg best, sier Billy Øksendal i Kvartal 42 AS. I byggets andre etasje ligger Trivselsenteret som vil legge til rette for en rekke tjenester og tilbud som det er opp til den enkelte å benytte seg av. Her kan man blant annet bli med på trenings- og velværeaktiviteter, bespisning og få tilgang til helseog omsorgstjenester. I SENTRUM Nå utvikler vi et bygg der det aller meste er innenfor rekkevidde, og det er noe av det unike med, sier Billy Øksendal. Den sentrale beliggenheten gjør det enkelt å ta seg rundt i byen. Dessuten er det Metroholdeplass like utenfor inngangsdøren, noe som gjør det lettvint å benytte det gode kollektivtilbudet i byen. Det er lørdag formiddag og du er på jakt etter en god kopp kaffe eller noe godt å spise: En heistur ned i første etasje, og du befinner deg i byggets serveringsareal hvor en kaffebar tilbyr deg økologisk og rettferdig kaffe fra Peru, i tillegg til sandwicher, salater og kaker. Skulle du få lyst på en varm lunsj, eller kanskje bare kjøpe deg en avis, finner du det også i byggets første etasje. EGEN TAKHAGE Kanskje du ikke synes gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet og helst vil nyte det gode liv hjemme? Da vet vi i alle fall at det vil være ganske hjemmekoselig i den store hagen i byggets andre etasje som er åpent for alle i huset. Gode utearealer er noe av det som utvikles i tilknytning til leilighetene i. Gateplan vil være vrimleareal og åpent for alle. Her vil du finne serverings- og servicetilbud, et sted hvor du kan treffe andre eller ta med gjester. Det vil også være inngangen til Kristiansand Kongressenter hvor det vil holdes konserter og andre arrangementer. Dessuten vil Filadelfiamenigheten ha sitt tilhold i bygget og stå for arrangementer av forskjellig slag. Hvis du vil invitere til selskap, men synes leiligheten blir litt for liten, er det fullt mulig å bruke byggets egne selskapslokaler. Og om du vet om noen som er på gjennomreise i Kristiansand, hvorfor ikke tipse dem om byens mest hjemmekoselige hotell, som nettopp kommer til å være her i kvartalet. Vi ønsker også å tilrettelegge for bilutleie, men dersom du ikke vil ut på egenhånd blir det gode muligheter til å gjøre noe sammen med andre gjennom aktivitetene i regi av Q42 Trivselsenter, sier Billy Øksendal. 04 05

Fremtidens boliger er her Fremtidens boliger er her En ny rapport viser at antallet eldre i Kristiansand over 67 år vil øke med 80 prosent de neste 20 årene. Filadelfiamenigheten ønsker å svare på utfordringen sammen med sine partnere ved å bygge fremtidens boliger for denne målgruppen allerede nå. FOTO GETTY IMAGES RAPPORTEN VISER at Kristiansand kommune vil ha 8.000 flere innbyggere over 67 år i 2035. Denne økningen innebærer også at kommunen vil trenge 500 nye sykehjemsplasser og kapasitet til 1300 flere hjemmehjelpsmottakere de neste 22 årene. Seniorbølgen treffer kommunal pleie og omsorg i 2020. Om man er frisk i dag og under 65 år vil det kunne være trangt i døren dersom du får behov for tilrettelegging i alderdommen, sier Andreas Ringen som er partner i NyAnalyse og den som har utarbeidet rapporten. FLERE TRENGER HJELP I dag har Kristiansand kommune årlige utgifter på ca 900 000 per beboer på institusjon. Når seniorbølgen har inntruffet vil det bety en årlig utgiftsøkning på ca. 450 millioner kroner bare til de 500 nye som må bo på institusjon. Legges de nasjonale brukerfrekvensene til grunn vil antallet personer som trenger omsorgstjenester i Kristiansand øke fra dagens 1660 personer til 2970 personer. Og antallet personer som bor på institusjon vil øke fra dagens 540 til 1070. Heldigvis er det slik at de fleste i aldersgruppen 67+ bor hjemme. Men den demografiske utviklingen gjør at vi i nær fremtid må tenke omsorg på en annen måte for å sikre den enkelte best mulig livskvalitet. Det kan gjøres ved å tilby nye boformer som forebygger pleie- og omsorgsbehovet i alderdommen. INNOVATIVE OG AVLASTENDE LØSNINGER Q42 imøtekommer flere av utfordringene som skisseres i rapporten fra NyAnalyse. Det er Filadelfia-menigheten i Kristiansand med sine partnere som står bak det nye bygget som skal reises i Kvadraturen. Bygget som planlegges i Kvartal 42, og har fått navnet Q42, vil både gi den enkelte beboer muligheten for å bo lengst mulig hjemme takket være innovative løsninger, og samtidig avlaste Kristiansand kommune og indirekte SAMFUNNSØKONOM OG PARTNER I NYANALYSE ANDREAS RINGEN frigjøre midler, slik at de som ellers trenger pleietjenester mest, vil ha større mulighet til å få det, sier daglig leder i Kvartal 42 AS Billy Øksendal. SKREDDERSYDD FOR FREMTIDEN Det er brukt mye ressurser på å skreddersy et bygg som ivaretar fremtidens behov for en tilpasset boform for voksne mennesker. Vi bygger fremtidens boliger nå. Først og fremst blir dette et godt sted å bo og et godt sted å leve. Men i tillegg til å bygge fine leiligheter og gi beboerne tak over hodet, ønsker vi å fylle det med et innhold som vil sikre godt voksne trivsel og trygghet i deres kanskje siste nye bolig, sier han. Mange av de som vurderer å selge enebolig eller stor leilighet leter etter noe som er tilpasset en aktiv og selvstendig alderdom. Å være en del av et godt naboskap er viktig for mange, og de aller fleste ønsker å bo i eget hjem lengst mulig. Bygget skal romme fasiliteter og arealer som sikrer den gode sosiale omgangen og et godt naboskap. I tillegg vil vi tilrettelegge med helsetilbud og teknologi som gjør det mulig for de som flytter inn å fortsette å bo her i mange år fra et tidspunkt man i ellers kanskje ville måtte flytte på institusjon, sier Øksendal. 20.000 15.000 10.000 5.000 0 60-79år 80år eller eldre BEFOLKNINGSUTVIKLING BLANT ELDRE GRUPPER I KRISTIANSAND (MIDDELALTERNATIV) 2012 2025 2035 Kilde SSB 06 07

Gode naboer og sosialt fellesskap? Ja takk! Gode naboer og sosialt fellesskap? Ja takk! Bofellesskap er fremtidens seniorboliger, men ikke slik vi kjenner dem fra studietiden. De nye bofellesskapene har leiligheter som gir rom for privatliv, samtidig som det er rike muligheter for sosialt fellesskap når man selv ønsker det. FOTO THOMAS EKSTRÖM «Mange eldre opplever stor trygghet og økt livskvalitet i bofellesskap.» MAX PEDERSEN HEIS, BALKONG OG GARASJE, alt på ett plan. Ja takk! Men vi vil ha mer. Da Aftenposten stilte spørsmålet Vil du bo i eldrekollektiv? til sine lesere i fjor høst, var responsen entydig: Blant 14 000 lesere var hele 60 prosent udelt positive til denne boformen, og aktiviteter og samvær var viktig for å bo godt. TJENESTER PÅ ØNSKELISTEN Boligforsker hos Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Lene Schmidt, har forsket på eldres boligpreferanser sammen med kollega Ivar Brevik. Hun forteller at mange ønsker å bo i tilknytning til et uforpliktende fellesskap, men ikke i et klassisk kollektiv. Vi vil ha tilgang til felles lokaler, vi ønsker et sosialt fellesskap og muligheten for å kjøpe tjenester, sier Schmidt. Hun viser til en ny forskningsrapport av antropolog Max Pedersen som forteller at mange eldre opplever stor trygghet og økt livskvalitet i bofellesskap. De fleste av oss vil bli boende lengst mulig hjemme. Vi vil leve selvstendige liv. Ved å velge en boform som gir mulighet for å delta i et fellesskap og hvor vi kan få tilgang på hjelp i det daglige gjør vi det mulig å bo enda lenger hjemme, sier Schmidt. GJESTEROM TIL LEIE Selv om du kanskje flytter til en mindre boenhet, er det fullt mulig å ta i mot besøk fra familie og venner. Hos er det mulig å leie både egne gjestehotell-rom, festlokaler og store fellesarealer som egner seg godt for både korte og lange besøk. FELLESSKAP MED MULIGHETER Bygget som reises i Kvartal 42, på hjørnet av Elvegata og Dronningensgate, er et fremtidsrettet boligkompleks for voksne, og imøtekommer nettopp mange av ønskene Schmidt mener stadig flere etterlyser. I tilknytning til leilighetene i, opprettes Trivselsenteret som skal by på mange forskjellige tjenester og tilbud. Samfunnet har blitt mer og mer institusjonalisert. Vi har langt på vei forlatt praksisen om å være sammen og pleie våre egne, noe som fremdeles er vanlig mange steder i resten av verden. Nå lanseres heldigvis nye boformer som innbyr til både trivsel, trygghet og godt naboskap, sier leder for Q42 Trivselsenter, Bodil Valvik. Morgenstjernen Trivselbolig 04 09

Bygget for muligheter Et innbydende og godt hjem i Q42 ca. 3 m2 og sportsbod i kjeller på 5 m2. Alle leilighetene blir moderne og hyggelige. Vi vil bygge lyse og åpne kjøkkenløsninger med god kommunikasjon mot stue. Og for å skape ekstra romslig følelse innreder vi med skyvedører der det er naturlig, slik at ikke dørene tar unødvendig plass, sier Billy Øksendal. Han forklarer at leilighetene er universelt utformet.. Hver leilighet innredes med gode garderobeløsninger på soverom, og et moderne bad som naturligvis innfrir kravet til universell utforming. Et innbydende og godt hjem i Q42 Ditt nye hjem i hjertet av Kristiansand sentrum rammes inn av anerkjent arkitektur. På innsiden møtes du av lyse og moderne leiligheter, alle med balkong og garasjeplass. I tillegg venter stor takhage for rekreasjon og mange sosiale treffpunkter. Det blir godt å leve og godt å bo i Q42. ILLUSTRASJON RIFT BYGGET SOM NÅ SKAL REISES er tegnet av den norske arkitekten Kristin Jarmund. Hun har høstet betydelig anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt, og har gitt Q42 en skulpturell arkitektur. Med sin plassering ved inngangen til Kvadraturen, nøyaktig der hvor denne unike bydelen i sin tid ble anlagt, favner bygget historien samtidig som det ivaretar fremtidens boform for voksne. Vi prøver å tenke annerledes, og jobbet tett med arkitekten. Arkitekturen gjør det mulig å skape leiligheter med et unikt lys, og det blir store flater med vinduer. På den måten oppleves selv de minste boenhetene som lyse og romslige, sier prosjektleder for, Billy Øksendal. LEILIGHETENE I alt skal det bygges 71 ulike leiligheter fra tredje etasje og oppover. De blir fra 43 til 137 kvadratmeter store. Felles for alle er at de har store balkonger med spiseplass til seks personer og fremdeles god plass til planter og blomster. Alle leilighetene får mulighet for å kjøpe egen garasjeplass i byggets parkeringsanlegg med direkte tilgang fra heis. Det følger også innvendig bod på HØYT OG LYST Vi legger vekt på gode materialkvaliteter, funksjonelle løsninger og å skape rom som gir noe ekstra, sier prosjektlederen. Arkitekt Kristin Jarmund har skapt leiligheter med et unikt lys og store flater med vinduer. Korridorene i 3. og 4. etasje vil bestå av mye vindusflater, slik at lyset slippes inn over det hele. Selv leilighetene i de laveste etasjene vil være fylt med lys. Fordi servicetilbudene i første etasje har dobbel takhøyde, vil eksempelvis en leilighet i byggets 3. etasje ha lysforhold og utsikt som om det var 4. etasje, sier Øksendal. UFRAVIKELIG UNIVERSELT Standarden om universell utforming bidrar til å skape gode boenheter for alle. Universelle løsninger skaper funksjonelle løsninger mer enn det begrenser mulighetene. Kravet om bevegelsesradius resulterer TILRETTELAGT FOR LIVSLØPET Alle leilighetene i bygges slik at velferdsteknologiske løsninger enkelt kan integreres i boligen. Q42 Trivselsenter kan dessuten bistå som en formidler av tekniske hjelpemidler, og tilrettelegge for at disse opprettes i leiligheten. i store, åpne inngangspartier. I tillegg tilrettelegges leilighetene for velferdsteknologi, slik at tekniske hjelpemidler enkelt kan monteres og installeres om det skulle bli behov for det, sier Øksendal. GRØNT OG SENTRALT Nesten seks meter over bakken, i byggets 2. etasje, etableres et stort hageareal som skal være en sone i stille og lyse omgivelser omkranset av bygget. Her vil det legges til rette for alle mulige slags hyggelige hageaktiviteter. Vil man helst slappe av med en god bok i skyggen av en parasoll, ja så gjør man det. Et liv i Kvartal 42 er både landlig og sentralt på samme tid. Kvartal 42 blir en SKREDDERSYDD Hos blir du ivaretatt, og du har tilgang på den beste kunnskapen og mest relevante teknologien for dine behov. Det gjør tilværelsen enklere og bedre. skreddersyr og tilpasser hverdagen for deg. fredelig oase midt i sentrum av Kristiansand. Mens bylivet myldrer utenfor byggets vegger, har beboerne anledning til å trekke seg tilbake i sin egen leilighet eller delta i sosial summing på et av de tilgjengelige fellesarealene, sier Øksendal. Metrostoppet blir liggende like ved inngangspartiet mot Tollbodgata, mens Bystranda og kulturtilbud befinner seg bare noen minutters spasertur av gårde. Innkjøp gjør du enkelt i dagligvarehandelen like over veien, og bespisning har du muligheter for i byggets 1. etasje eller i Trivselsenteret i 2. etasje. SMART OG UNIKT Selve bygget er et signaturbygg og kommer til å prege inngangen til Kvadraturen fra Lundbroen. Kommunen ønsket at det skulle skapes en portal inn mot byen. Med den spennende utkragingen mot gaten og åpningen opp mot hagen i 2. etasje, skapes det en invitasjon om å komme inn. Denne arkitektoniske løsningen slipper lys inn i hagen, samtidig som by og bygg kobles sammen. 10 11

Trivsel i sentrum «Vi skal tilby omsorg og nestekjærlighet for de som ønsker det.» BODIL VALVIK TRIVSELBOLIG I har beboerne tilgang til et eget trivselssenter. Her er det ulike servicetilbud, blant annet: TRIVSELSTUEN En hyggelig stue som sosialt treffpunkt BESPISNING Frokost- og lunsjbuffet og varmretter AKTIVITETER OG SOSIALT SAMVÆR SATT I SYSTEM For eksempel felles tur, internettkurs, konsert, lesesirkel, spennende fordrag TRENINGSSENTER Fri trening tilpasset voksne HELSE- OG VELVÆRETILBUD Som fysioterapeut, lege, fotterapeut, og frisør UTLEIE AV GJESTEROM OG SELSKAPSLOKALER Egne gjestehotell-rom i bygget er tilgjengelige for den som vil leie til familie eller venner som kommer på besøk. BOLIGSERVICE Som vaktmestertjenester, IT-assistanse SERVICEKONTAKTEN En frivillhetssentral med f. eks. besøkstjeneste og bidrag med en ekstra hånd når du ikke har annen hjelp BEBOER HJELPER BEBOER Godt naboskap og utveksling av tjenester satt i system TRIVSELSAMTALE Hvert år vil beboerne få tilbud om en Trivselsamtale. Her blir du informert om aktiviteter, boligservicetilbud, helse- og velværetilbudet i Q42 Trivselsenter. Gjennom samtalen kan du få informasjon om mulige hjelpe-midler, velferdsteknologi, og om offentlige tjenestetilbud du kan motta. Vi kan også hjelpe deg med å få kontakt med rette faginstanser for å løse nåværende og fremtidige behov. Trivselsamtalen utføres av kvalifisert personell i Trivselsenteret, som selvfølgelig også har taushetsplikt. Trivsel i sentrum FOTO THOMAS EKSTRÖM Trivsel, omsorg og gode tilbud satt i system. Beboerne i får unike muligheter til å være en del av et godt naboskap enten det er på tur i Baneheia, over et godt måltid i Q42 Trivselsenter eller helt alene i velværeavdelingen. SOSIALT ENGASJEMENT OG HJERTE for mennesker er drivkraften i arbeidet til Bodil Valvik. Hun er leder for Q42 Trivselsenter, og har en viktig jobb på agendaen: Å skreddersy et tilbud som skal imøtekomme kvalitetsbevisste beboere som ønsker gode servicetilbud, enten det er gjøremål i hverdagen eller mer omfattende hjelp når helsen svikter. skal virkelig materialisere ønsket om å bo et sted som er mer enn en bolig. Her skal det være gode tilbud både for bespisning, trening, egenpleie, sosiale aktiviteter og omsorg. Særlig dette med hjerte for mennesker gjør at vi skiller oss fra andre boligprosjekter for voksne. Vi skal tilby omsorg og nestekjærlighet for de som ønsker det, sier Valvik. EN-TIL-EN-SAMTALE Beboerne som flytter til Q42 Trivselbolig får tilbud om en årlig trivselsamtale. Her er det mulighet for å ta opp ønsker og behov, enten det gjelder helsetjenester, om en trenger hjelp til praktiske gjøremål eller sosiale tiltak. Kjernetilbudene i Q42 Trivselsenter er permanente, men ellers vil aktivitetene tilpasses de ønsker beboerne vil ha. Et resepsjonsområde vil være kontaktpunkt for alle tilbudene i Trivselsenteret. Her kan beboerne melde seg på aktiviteter, besøke trimrommet og helse- og velværeavdelingen eller bare treffe andre for en prat. ALENE NÅR DU VIL Det er mange i mindre husholdninger som slurver med matlaging, eller som synes det er kjedelig å spise alene. I Morgenstjernen Trivselsenter er det mulighet for å spise et godt måltid sammen med andre beboerne. Noen dager vil du helst lage dine egne kjøttkaker til middag, andre dager passer det godt å bli servert. I Morgenstjernen Trivselsenter skal vi by på sunn og enkel mat som blir servert i en hyggelig atmosfære. Her har du valget, enten du trives best sammen med andre, eller aller helst koser deg i eget selskap, sier Valvik. 12 13

Velkommen hjem! Velkommen hjem! LESEHEST I FELLESSKAP Eira Lantz flyttet inn i en rekkehusleilighet over to plan da hun ble alene i fjor. Hun ser på boligen som midlertidig, og ønsker seg et hjem som er bedre fysisk tilrettelagt. Den engasjerte 71-åringen fra Hønefoss ønsker å flytte et sted med godt bomiljø blant naboene, og hvor hun samtidig får samlet boarealet på ett plan. Når man blir eldre har man lett for å bli sittende inne. Da er det godt å bo et sted som byr på aktiviteter, sier hun. Eira leder en dameklubb i Hønefoss, og er dessuten en ivrig lesehest. Tidligere var hun med i en lesesirkel. Jeg liker å lese, er medlem i Bokklubben og avbestiller sjelden bøkene derfra. Jeg skulle gjerne vært med i en lesesirkel igjen, kanskje med fremtidige naboer, sier hun. To av barna til Eira bor i Hønefoss, mens tredjemann bor utenlands. Da er det godt å ha plass nok til å få besøk. Det er viktig å ha gjesterom tilgjengelig i boligen sin. Jeg har mange venner og stor familie, og vil ha mulighet til å invitere hjem til meg, sier hun. Velkommen hjem! Vi har snakket med folk og deres familier, for å høre hva som er viktig for dem i forbindelse med valg av sin neste bolig. ELISABETH BERGLIE FELLESSKAP Elisabeth Berglies mor er 82 år. De bor i hver sin kommune, og grunnet full jobb og oppfølging av egne barn, har ikke Elisabeth kapasiteten til å følge opp moren slik hun skulle ønske. Som datter synes jeg det ville vært ideelt om moren min bodde i en leilighet tilknyttet et sosialt miljø. Jeg ønsker at moren min skal være i aktivitet og bo et sted hun opplever trivsel, der det er mulighet til å fylle dagene med noe givende slik at man ikke stopper opp, sier Elisabeth. Hun mener trivselsaspektet vil bidra i så stor grad at det kan utsette behov for andre typer hjemmehjelp. Hvis du får eldre inn i bofellesskap der det i tillegg til tekniske tjenester, vektlegges omsorg og menneskekontakt, tror jeg det kunne fått positive samfunnsøkonomiske konsekvenser. Et blomstrende fellesskap tilrettelegger for en vital og sunn livsstil, sier Elisabeth. SENTRAL BELIGGENHET Lill og Arnold Vige bor i generasjonsbolig sammen med datter og svigersønn på Flekkerøy. Etter hvert som de blir eldre har de lyst til å flytte nærmere sentrum av Kristiansand. Vi har et deilig hus her på Flekkerøya, og utsikten er helt fantastisk. Vi ønsker ikke å flytte, men samtidig blir vi eldre og en dag kjører vi kanskje ikke bil. Vi lever veldig aktive liv og er mye i sentrum, så for oss er det naturlig å flytte nærmere der det skjer. Det er viktig for oss å bo sentralt, sier Lill. Hun synes det er en besnærende tanke å flytte til en leilighet som ligger i tilknytning til en rekke service- og omsorgstjenester. Her vet vi at det er omsorg, og det gir en trygghet. Dessuten håper jeg det flytter mange forskjellige mennesker inn i leilighetene, slik at det blir et rikt og spennende fellesskap, sier Lill. Hun kjenner mange som er skeptiske til å flytte i leilighet, men selv er Lill positiv til å bo et sted der en slipper snømåking og der andre tar seg av fellesarealer og vedlikehold. SUSAN HAHLA BLOMSTRENDE TILRETTELEGGING Susan Hahla (65) vil ha en tilrettelagt leilighet som ligger tett på kulturtilbudet hun stadig benytter seg av. Dessuten er hun glad i grønne, private lunger for stille stunder. Jeg er vokst opp med hage, og har likt å grave i jorden. Jeg vil veldig gjerne fortsette å ha en veranda eller en balkong der jeg kan pusle med blomster, sier hun. Susan kjører ikke bil, og synes derfor det er viktig med kollektive tilbud i umiddelbar nærhet til bostedet. Jeg har lest om ulike bofellesskap for voksne, og synes det høres interessant ut. Det er noe fint med at det går an å gjøre ting sammen med andre, samtidig som du kan trekke deg tilbake og være privat, sier hun. Et fellesskap med andre jevnaldrende er ikke noe du får i hvilken som helst bygård i byene. Jeg ønsker en bolig med et langsiktig perspektiv for mine behov. Det innebærer at leiligheten er tilrettelagt, med heis, uten dørkarmer, har romslig bad, og generelt er lys og vennlig, sier hun. TILRETTELAGT TRYGGHET Randi og Øyvind Blandkjenn bor i femte etasje på Høivold Brygge i Kristiansand. De vurderer å flytte til et sted med lettere tilgang til hjelp og tjenester. Ekteparet på snart 80 år har fire barn, 11 barnebarn og snart fire oldebarn, og blir godt tatt vare på av familien. Likevel ønsker de et sted å bo der avlastende hjelp er tilgjengelig. Øyvind har vært blind de siste ti årene, og han trenger hjelp iblant. Da hadde det vært greit å bo i tilknytning til et tjenestetilbud som kan avlaste oss, sier Randi. Ektemannens blindhet gjør at paret vurderer en mer tilrettelagt boform. Og så er det ikke til å komme bort i fra at vi blir eldre. Da er det jo naturlig å tenke på et bosted som legger forholdene til rette for en god og trygg alderdom, sier hun. Randi tror særlig barna deres ville synes det var trygt om foreldrene flyttet til et sted der det er servicetilbud i nærheten. For oss er det verdifullt å finne et bosted som har matbutikk og treningsmuligheter i nærheten. I tillegg vil det være praktisk for oss om det er mulig å kjøpe ferdiglaget mat uten å måtte bevege seg så langt hjemmefra, sier hun. RANDI OG ØYVIND BLANDKJENN PER HALVORSEN TID FOR TRENING Treningsmuligheter og et attraktivt nærområde er viktig for Per Halvorsen når han skal velge sin neste bolig. Det er viktig å flytte til en leilighet som ikke oppleves som en institusjon. At det er et sted hvor det er mulig å bli kjent med og ha det hyggelig med naboene, er fint. Men ikke det viktigste, sier Per Halvorsen (69). Han trekker frem nærhet til kafeer, restauranter og kulturtilbud som attraktive fordeler ved en beliggenhet. Per jobber fleksibelt og delvis hjemmefra - og reiser og trener mye. Vi lever aktive liv, og trening er viktig for oss. Det hadde absolutt vært positivt med et treningstilbud i tilknytning til leiligheten. Men i tillegg til treningssenter, er det viktig for oss å ha mulighet til å trene i naturlige omgivelser, vi vil gjerne kunne løpe ute i naturen når vi måtte ønske det, sier Per. EIRA LANTZ LILL OG ARNOLD VIGE i Kristiansand vil bestå av 71 leiligheter som planlegges å stå klare høsten 2016. Visjonen er å fylle leilighetene med vitale voksne med ønske om gode år i egen bolig, i trygge omgivelser og godt naboskap. 14 15

EN VARE, MANGE RETTER Råvarer kommer ofte i pakninger beregnet på større husholdninger. Trond Moi anbefaler mindre husholdninger å legge til rette for forskjellig bruk av samme råvare. LAKSEFILET Dag 1: Råmarinert med vårløk, soyasaus, tomater, basilikum og olivenolje Dag 2: Grille eller ovnsbake, alternativt fryse den inn i terninger til en gang du skal lage fiskesuppe KJØTTDEIG Dag 1: Burger av halvparten Dag 2: Pasta med kjøttsaus KYLLINGBRYST Dag 1: Stek begge brystene i pakningen og server med kokt ris. Dag 2: Lag kyllingsalat av det som blir til overs Alternativt: Kok masse ris til dag 1, og lag stekt ris på asiatisk vis med grønnsaker neste dag LAKS PÅ STEAMTUR MED BLÅSKJELL Middag til mange på 1-2-3, eller til flere dager i en fei. Den perfekte hverdagsretten som er sunn, god og rask å lage. Sunn livsstil på menyen INGREDIENSER 500g laksefilet 1 nett blåskjell 1 rødløk 3 gulrøtter 1 fennikel 1 dl Olivenolje ½ gl hvitvin 2 ts salt 1 ts pepper 1 liten pose spinat 2 klasetomater finhakkede urter FREMGANGSMÅTE 1. Kutt laksen i 5 cm store biter og skyll blåskjellene godt. Ha dette i en dyp tett langpanne 2. Skrell og kutt grønnsakene i tynne strimler og bland dem sammen med fisk og blåskjell. Ha på salt, pepper og olivenolje og bland. Hell over hvitvinen og ta deg et glass selv. Inviter gjerne naboen! 3. Sett dette på steam 100 c i ca 8 minutter. Dersom du ikke har dampovn, setter du det inn i vanlig ovn på 200 c i 20 minutter 4. Tilsett grovhakkede tomater og spinat og vend dette forsiktig inn. Dryss over friske hakkede urter og salt og pepper Sunn livsstil på menyen Ferdigretter er fy, mens fisk er feiende flott. En ny rapport viser at matvanene til voksne over 50 er preget av velstand, og vi er opptatt av å spise sunt. FOTO JAN RUNE EIDE NÅR BARNA FLYTTER UT endrer de fleste av oss matvanene. Måltider med pølser og pizza forsvinner, samtidig som salater og fisk blir vanligere. Et nytt forskningssamarbeid mellom blant annet Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og Nofima avdekker at aktive eldre er opptatt av å forebygge, og gjerne vil spise helseriktig. GÅ FOR GRØNT Eldre er rett og slett negative til ferdigretter generelt. De synes det er dyrt, og de tror ikke det inneholder nok næringsstoffer. Dessuten er smak ekstremt viktig, og en årsak til at ferdigretter ikke er spesielt populært, sier forsker ved Nofima, Ida Synnøve Grini. Hun har intervjuet aktive eldre om deres forhold til mat og kosthold. Blant dem som er opptatt av at mat skal smake godt samtidig som det er sunt, er kokk Trond Moi. Det er to ting som er viktig når du skal lage næringsrik og sunn hverdagsmat: Kjøp alltid inn mye grønnsaker, og bruk ferske, gode råvarer. Vi har spesielt mye god fisk her i Norge. En annen gylden regel er at jo mer farge det er på en grønnsak, jo sunnere er den. Brokkoli og spinat er gode eksempler, sier Moi. AKTIVE MED SUNT KOSTHOLD Ifølge Synovate mener hele 67 prosent av voksne over 50 år at kostholdet er avgjørende for å ha god helse. Den voksne forbruker vil holde seg i god form, og være frisk langt ut i alderdommen. God helse har blitt en livsstil for aktive eldre. Helt siden begynnelsen av 1950-årene har norske forbrukere fått ernæringsanbefalinger og kostholdsråd. Blant rådene er at man skal spise mindre mettet fett, mindre sukker og salt, og mer kostfiber. Det er i stor grad de samme kostholdsrådene som gjelder den dag i dag. GOD RESTEMAT Forbruksforsker ved SIFO, Annechen Bugge, er overrasket over at eldre ikke slurver mer med måltidene. Det er tydelig at aktive eldre opprettholder et fast måltidsmønster. De er dessuten mindre opptatt av pris enn vi antok. Maten og spisevanene preges av velstand og bevissthet, sier hun og viser til forskningssamarbeidet mellom SIFO og Nofima. For små husholdninger kan det imidlertid være en utfordring at råvarene kommer i mye større pakninger enn man trenger til hver enkelt middag. Det er lurt å lage dobbelt så mye mat som man egentlig trenger. Da kan du ta halvparten til side, og bruke det til middag et par dager senere, som en dag du har dårlig tid. Brokkoli er forresten en grønnsak du kan koke hel, og spise restene kald til lunsj neste dag. Det er en av de grønnsakene som er mest forebyggende mot kreft, sier Trond Moi. VELKOMMEN TIL BORDS! Velkommen til bords! I Q42 Trivselsenter vil det bli mulig å nyte ett eller flere av dagens måltider. Her vil det bli servert sunne og velsmakende måltider til frokost, lunsj og middag. Spisetilbudet vil være åpent hver dag, og det vil bli en fin arena for den som ønsker å møte gode naboer over et godt måltid. Q42 Trivselsenter er et tilbud som også kristiansandere utenfor bygget kan benytte seg av. Det er anledning til å abonnere på en såkalt trivselspakke, hvor blant annet måltider, trening og sosiale arrangementer kan inkluderes. Beboerne i skal få tilgang til sunn og god mat, til alle måltider. Vi ønsker å skape et serveringssted som vekker appetitten, byr på gode møter mellom mennesker og samtidig er et lavkosttilbud, sier leder for Trivselsenteret, Bodil Valvik. 16 17

Morgendagens omsorg VELFERDSTEKNOLOGI I Q42 TRIVSELBOLIG Bygningsmessig tilretteleggelse. Tjenester fra Q42 Trivelsenter som kan supplere og avlaste for kommunale tilbud og de pårørende. Tilbud om trivselsamtale med kvalifisert personell for å kartlegge og identifisere eventuelle behov for tilrettelegging og tjenester. OMSORGSTEKNOLOGI MOT FALL, DEMENS OG ENSOMHET Fall, ensomhet og tidlig demens er de viktigste utfordringene i fremtidens eldreomsorg. Q42 legger til rette for velferds- og omsorgsteknologi som skal imøtekomme disse utfordringene. Morgendagens omsorg Det er mye trygghet i god teknologi. En bolig som er tilrettelagt for moderne velferdsteknologi vil sikre økt livskvalitet for den som ønsker et selvstendig liv i egen bolig. FOTO THOMAS EKSTRÖM Fall oppstår i mange sammenhenger. Her kan en enkel sensor oppfatte at du har falt, og videreformidle beskjed til kommunal hjelp eller pårørende. For å hjelpe ved tidlig demens kan ulike minneprogrammer og alarmer installeres i leiligheten. TEKNOLOGIEN KAN ALDRI erstatte de varme hendene og omsorgen fra et medmenneske, men den kan bidra til å trygge hverdagen til den som ønsker å leve et selvstendig liv i eget hjem lengst mulig. Særlig for den som bor alene kan det være bra at det tilrettelegges for ulike typer velferdsteknologi i hjemmet, sier forskningsleder Rune Werner Fensli. Han er tilknyttet senter for e-helse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder. EN VELFERDSBØLGE Velferdsteknologi blir hyppig referert til både i mediene og blant offentlige organer, og mye tyder på at dette kan bli en viktig del av løsningen på utfordringene den forestående seniorbølgen gir. I Nasjonal helse- og omsorgsplan vektlegges ny teknologi som gir brukerne nye muligheter til å leve selvstendig og mestre hverdagen. I april 2013 la helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre frem en ny stortingsmelding om fremtidens eldreomsorg. Hvordan nye omsorgsformer skal utvikles gjennom ny teknologi var blant den daværende ministerens sentrale punkter. ROBOTSTØVSUGER OG SYMBOL- BASERT PC Men hva er velferdsteknologi og hvordan påvirker det våre liv? Kort fortalt er velferdsteknologi mange ulike hjelpemidler som forenkler hverdagen hjemme. Det kan være alt fra trygghets- og fallalarm til robotstøvsuger, sier Fensli. Blant utstyret som snart kan bli like vanlig i norske hjem som fjernkontroll og kaffetrakter, er utstyr som passer komfyren, GPS-sendere som hjelper demente hjem, og sensorer i gulvet som fanger opp om du faller, eller om du i det hele tatt har stått opp. Ved Universitetet i Agder utvikles det blant annet en tilrettelagt pc der skjermbildet er symbolbasert og skal være tilrettelagt for blant annet enkelt å ringe andre, lese nyheter og sjekke været. Med en tilrettelagt pc får du trygghet og sosial kontakt fordi du enkelt kan kommunisere med andre, sier forskningslederen. TILRETTELAGTE BOLIGER Teknologien er ikke ment for å erstatte den gode samtalen og mellommenneskelige relasjoner, men som et supplement for å øke selvstendigheten på hjemmebane. Mens velferdsteknologi er teknologi du bruker for en enklere hverdag, er omsorgsteknologi et supplement til de varme hendene. Omsorgsteknologi er støtte til omsorgstjenester levert av kommunen, og kan for eksempel være alarm som minner deg på å ta medisiner, eller som varsler ved fall, sier rådgiver Kjell Rune Nakkestad i Fornebu Consulting. Han påpeker at hele hverdagen vår er lagt opp rundt velferdsteknologi. Vi bruker smarttelefon og tekniske duppeditter som integreres naturlig i hverdagen. utvikles for ulike typer velferdsteknologi. I tillegg legger de vekt på omsorgsteknologi som støtter opp om de behovene man kan få etter hvert som man blir eldre. SØK RÅD tilrettelegges for ulike typer velferds- og omsorgsteknologi. I flere norske kommuner satses det på å utvikle omsorgstilbudet ved bruk av velferdsteknologi og i Kristiansand Kommune er det etablert et velferdsteknologi-prosjekt som ledes av Kjetil Løyning. Rune Verner Fensli ved Universitetet i Agder synes det er positivt at eiendomsutviklere tar høyde for en ny type teknologi når nye leiligheter bygges. For beboerne er det lurt å etterspørre løsninger, melde fra om behov, og samtidig søke råd hos kommunens helse- og omsorgstjenester. Her finnes ekspertise som vet hva du har krav på, og ikke minst, hvilke muligheter som finnes, sier han. Morgenstjernen Trivselbolig 04 19

Grønn balkongglede Grønn balkongglede Grønn balkongglede ILLUSTRASJON FUNDAMENT Alle leilighetene vil ha tilgang til den store takhagen som ligger seks meter over gateplan. Her vil det være et hyggelig hagemiljø og det blir mulig for de som ønsker det å få sin egen lille urtehage hvor de kan plante blomster, dyrke urter, bær og grønnsaker. I tillegg vil hver enkelt leilighet ha sin egen store balkong. Hver av leilighetene i har en stor, lys balkong. Gartner Morten Kr. Bragdø anbefaler å planlegge utnyttelsen av balkongarealet nøye, slik at det både blir funksjonelt og pent. Her er gartnerens tips til to helt ulike løsninger, èn smakfull og én sval balkong. SMAKFULL BALKONG Hva med en balkong der du dyrker frem egenprodusert mat? Selv om du flytter fra hus og hage til leilighet og balkong, er det fullt mulig å dyrke frem egne grønnsaker, urter og bær. Vi flytter fra kjøkkenhage, og etablerer kjøkkenbalkong! Ja, og så smaker det jo så godt! Dessuten er det enkelt. Før i tiden dyrket omtrent alle sine egne poteter, men nå har det gått litt i glemmeboken. Det er ikke vanskelig å lykkes med kjøkkenhage så lenge du holder deg til enkle sorter, sier plantemann og gartner Morten Kr. Bragdø ved Randesund Planteskole i Kristiansand. TRENGER IKKE MYE PLASS Kjøkkenbalkongen trenger ikke være spesielt stor, det er plass til mange smakfulle vekster i noen romslige krukker og balkongkasser. Bragdø anbefaler å legge et godt lag med sand i bunnen av krukken, det blir som et slags vannreservoar som holder på vannet på tørre dager, og som hjelper å fjerne vannet på ekstra våte dager. Etter sanden følger et lag med god kompostjord. Denne kan du kjøpe ferdig eller lage selv. SPIS ROSENE! Når det grunnleggende er på plass, er det klart for planting. Ingenting smaker som egne jordbær og tomater, poteter er også enkelt å få til. Dessuten er salater frodig og fint, og det vokser fort. Og salat ser ut til å være tilpasset norske forhold da den tåler ganske lave temperaturer. De fleste salater kan du så hver fjortende dag hele sommeren, da har du alltid frisk salat, forklarer gartneren. Lavendel lukter godt og pynter pent opp, og bladpersille er frodig. Reddiker og forskjellige urter er andre gode valg til kjøkkenbalkongen. Reddiker kan du også så hver fjortende dag sommeren igjennom, akkurat som med salaten. Og roser! Det finnes mange vakre roser som både er pene å se på og til å spise. Tenk å pynte salaten med fargesterke roseblader, ingenting er finere, sier Morten Kr. Bragdø, og anbefaler å be om råd hos nærmeste gartneri eller planteskole. Der kjenner de til roser som er dyrket frem på naturlig vis, helt uten kjemikalier og sprøytemidler klare til å spises opp. LETTSTELT, SVAL BALKONG Ikke grønne fingre, sier du? Ingen fare. Innred en balkong fri for vedlikehold, og skap din egen fredelige plass i skyggen av en hassel. Blomster og planter trenger ikke bare være pent for øyet, det kan også gjøre sin nytte. Innreder du balkongen din slik Morten Kr. Bragdø anbefaler, deles den opp i ulike soner, der bord og stoler innbyr til måltider og gjestfrihet i den ene delen, og med plass til solseng på den andre siden. Bragdø anbefaler å ta utgangspunkt i en stor krukke på 70 x 70 x70 cm. Har du noen gang sittet under en hasselbusk? Den blir som en parasoll, og opplevelsen er grønn og ryddig på samme tid. Tenk deg så dekorativt med en naturlig parasoll på balkongen, sier gartneren. NATURLIG SKJERM Ifølge Bragdø er hasselbusken enkel å vedlikeholde, og er dekorativ selv om vinteren. Et alternativ til hasselbusken er å sette små krukker sammen i en rett linje midt på balkongen. Her kan det plantes en hekk av bambus eller bøk, som vil bli en fin halvvegg mellom avslapping og der du spiser og som skjermer litt mot innsyn. 21

Utstrakt hånd i bybildet Sentralt i Kristiansand Utstrakt hånd i bybildet I en by som Kristiansand, med over 84 000 innbyggere, melder det seg ulike behov blant den enkelte kristiansander. Filadelfiamenigheten vil bidra i bybildet som en ressurs for mennesker som skulle ha behov for det. Sentralt i Kristiansand Fra er det kort vei til byens opplevelser og tilbud. 01 Q42 TRIVSELBOLIG 02 OTRA ELVEPARK 03 AQUARAMA 04 TANGEN 05 BYSTRANDA 06 STRANDPROMENADEN 07 TRESSE 08 NUPENPARKEN 09 MARKENS 10 TORVET 11 WERGELANDSPARKEN 12 DOMKIRKEN 13 BIBLIOTEKET 14 KILDEN 15 FISKEBRYGGA 16 ODDERØYA 17 BANEHEIA 16 FOTO THOMAS EKSTRÖM MENIGHETEN ER EIER av, men samfunnsengasjementet strekker seg mye lenger enn dette. Vi har et engasjement i forhold til barnehager, rusomsorg og eldre, sier hovedpastor Wiggo Skagestad. Gjennom frivillige medarbeidere drifter menigheten blant annet en velfungerende besøkstjeneste for eldre. 04 03 05 06 07 08 14 15 ØKT FRIVILLIGHET Norge er på verdenstoppen i frivillighet, men hovedinnsatsen legges ned i kultur- og idrettssektoren. Bare 10 prosent skjer i dag i omsorgssektoren, og nå ønsker myndighetene å legge til rette for mer frivillighet nettopp her. Frivillige er en viktig ressurs som vi vil engasjere og motivere. Vi vil gi støtte til rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige, sa tidligere helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre da han la frem Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. 02 01 10 11 13 12 09 SERVICE OG OMSORG I SYSTEM Filadelfiamenigheten i Kristiansand bidrar med frivillig engasjement og ressurser både innen omsorgsarbeid og servicetjenester. Ved behov skal en for eksempel kunne henvende seg til menighetens Servicekontakt, der en kan få hjelp til enkle praktiske gjøremål. Men engasjementet strekker seg lenger, og inkluderer også blant annet rusrehabilitering. BIDRAR TIL FELLESSKAPET Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at verdiskapningen i de frivillige organisasjonene utgjorde 92 milliarder kroner i 2008. Frivillig arbeidsinnsats står for mer enn halvparten av dette. Den frivillige, ulønnede innsatsen utgjør alene nesten 115 000 årsverk. Nesten halvparten av befolkningen i Norge bidrar med frivillig arbeid hvert år. Vi ønsker å være en ressurs for å hjelpe mennesker med forskjellige behov. Vi skal være en aktør som bidrar til å gjøre Kristiansand til en bedre by å bo i, vi vil være med og gjøre en positiv forskjell, sier Skagestad. 17 22 Morgenstjernen Trivselbolig 23 11

TRIVSELBOLIG ILLUSTRASJON KRISTIN JARMUND ARKITEKTER /FUNDAMENT/RIFT Et sted å leve, et sted å bo Vil du vite mer om? Kontakt Eiendomsmegler Janne Fjellvang i EiendomsMegler1, for mer informasjon og en uforpliktende prat. JANNE FJELLVANG, EIENDOMSMEGLER MNEF Mobil: 481 17 278 E-mail: janne.fjellvang@em1.no Web: em1.no WWW.Q42.NO