STATISTISK FYLKESHEFTE 1983



Like dokumenter
STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

STATISTISK FYLKESHEFTE. Finnmark

STATISTISK FYLKESHEFTE

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

STATISTISK FYLKESHEFTE

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

STATISTISK FYLKESHEFTE

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Bosetting. Utvikling

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

I mange år har Buskerud fylkeskommune gitt ut et statistikkhefte ment som et supplement ti Statistisk Sentralbyrås årbok.

Nr. 21/ mai 1985 NN HOLD

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Spørsmål og kommentarer til statistikkheftet kan rettes til Regionalavdelingen, utviklingsseksjonen, tlf

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Er Aust-Agder attraktivt?

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 1803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Folke- og boligtelling 2001

STATISTISK FYLKESHEFTE

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KRAGERØ 0815 STATISTISK SENTRALBYRA - OSLO

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VARDØ 2002 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASKØY 1247 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

STATIST1SK FYLKESHEFTE

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KONGSBERG 0604 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Mars 2015

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

FOLKETELLINGEN i NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 1219 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

FOLKETELLINGEN 1 NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Statistikk. Folkemengde Antall Saker i i prosent Fylke saker prosent

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 1923 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINKJER 1702 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAKKESTAD 0128 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

STATISTISK FYLKESHEFTE

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.

Transkript:

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 350 STATISTISK FYLKESHEFTE 1983 AUST-AGDER STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 1983 ISBN 82-537-1866-7

EMNEGRUPPE Oversikter STIKKORD Regionale tall

FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Men der det er mulig og formålstjenlig, er imidlertid statistikken gitt for kommune som minste område. Det blir gitt ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus, som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig følger Statistisk Sentralbyrås standardgruppering i statistikkområder. Først i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerering i alle hefter. Noen fylkeshefter får derfor sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte statistikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut tre serier med fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973, 1977 og 1980 og det er meningen å sende ut neste utgave i løpet av 3-4 år. I mellomtida vil Byråets publikasjonsserie Nye distrikstall bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte 1983. Bak tabellregisteret er det gitt en oversikt over tabeller i tidligere serier som ikke er med i denne serien. 1983-serien har forholdsvis mange tabeller med statistikk fra Landbruksteljing 1979 og Folkeog boligtelling 1980. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til å utarbeide noen av tabellene. Arbeidet med heftene har wart ledet av førstesekretær Ida Bremserud. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 25. mars 1983 Arne Oien Jan Byfuglien

INNHOLD Side' Figurregister 7 Tabellregister 8 Tabeller i tidligere serier Statistiske fylkeshefter som ikke er med i denne serien 13 Innledning 16 Oversiktstabell 18 Oversiktskart 20 1. Areal, luft og vann 21 2. Befolkning og helseforhold 31 3. Arbeidsmarked 65 4. Nasjonalregnskap 98 5. Jordbruk, skogbruk og jakt 103 6. Fiske og fangst 120 7. Bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet 124 8. Utenrikshandel 138 9. Innenlandsk handel, tjenesteyting mv. 140 10. SjOtransport 146 11. Annen samferdsel 149 12. Offentlige finanser 163 13. Penger og kreditt 176 14. Inntekt og formue 181 15. Boliger og boforhold 188 16. Sosiale forhold 195 17. Rettsforhold 200 18. Utdanning 205 19. Valg 217 Vedlegg 1. Oversiktover geografiske inndelinger 225 2. Merknader til tabell 2.1 227 3. Spesifikasjon av ikke-sosialistiske felleslister, upolitiske og lokale lister og andre lister i tabellene 19.3 og 19.4 229 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 230 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyra etter 1. juli 1982 231 Standarder for norsk statistikk (SNS) 236 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

7 FIGURREGISTER Side 1. AREAL, LUFT OG VANN 1.1. Areal over 600 meter over havet i prosent av samlet areal. Kommune 23 1.2. Folkemengde pr. km 2 landareal. Kommune. 31. desember 1981 24 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1. Folkemengden 1. november 1980 og prosentvis årlig endring i perioden 1970-1980. Kommune 35 2.2. Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen 20-39 år. Kommune. 31. desember 1981 36 2.3. Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt. Kommune. 31. desember 1981 37 2.4. Netto flytting pr. 1 000 innbyggere. Kommune. 1979-1981. Årlig gjennomsnitt 38 2.5. Levendefødte pr. 1 000 kvinner 15-44 år. Kommune. 1979-1981. Årlig gjennomsnitt 39 2.6. Folkemengden i fylket etter kjonn og alder. Prosent. 31/12 1981 40 3. ARBEIDSMARKED 3.1. Yrkesaktive kvinner 16 år og over med minst 1 000 arbeidstimer i prosent av alle kvinner 16 år og over. Kommune. 1. november 1979-31. oktober 1980 69 3.2. Registrerte helt arbeidslose pr. 1 000 innbyggere 16-66 år. Kommune. 1981 70 5. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 5.1. Jordbruksareal i drift og produktivt skogareal i prosent av landareal i alt. Kommune. 1979 105 9. INNENLANDSK HANDEL, TJENESTEYTING MV. 9.1. Omsetning i detaljhandel pr. innbygger. Kommune. 1980. 1 000 kr 141 11. ANNEN SAMFERDSEL 11.1. Personer pr. personbil. Kommune. 31. desember 1981 151 12. OFFENTLIGE FINANSER 12.1. Kommuneregnskaper 1980. Brutto driftsutgifter pr. innbygger 165 12.2. Kommuneregnskaper 1980. Brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. i nnbygger............... 166 12.3. Kommuneregnskaper 1980. Samlet lånegjeld pr. innbygger 167 14. INNTEKT OG FORMUE 14.1. Netto inntekt pluss særfradrag pr. innenbygds/-bys personlig skattyter. Kommune. 1980................................ 182 15. BOLIGER OG BOFORHOLD 15.1. Andel av husholdninger som har telefon. Kommune. 1. november 1980 190 16. SOSIALE FORHOLD 16.1. Barn i barnehager pr. 1 000 barn 0-6 år. Kommune. 1980 196 18. UTDANNING 19. VALG 18.1. Elever i videregående skoler i aldersgruppen 16-19 år i prosent av alle personer i gruppen. Kommune. 1980............ 207 19.1. Valgdeltaking i prosent ved stortingsvalgene 1829-1981 og ved kommunevalgene 1901-1979. Fylket 218

8 TABELLREGISTER 1. AREAL, LUFT OG VANN Side 1.1. Samlet areal, landareal, ferskvannsareal og lengde kystlinje. Kommune 25 1.2. Samlet areal etter hyde over havet. Kommune 26 1.3. Lufttemperatur ved værstasjoner. Normal og 1981 27 1.4. Nedbør i de enkelte måneder ved værstasjoner og utvalgte nedbørstasjoner. Normal og 1981 28 1.5. Maksimal nedborhoyde og tallet på dogn med visse meteorologiske fenomener ved værstasjoner. Normal og 1981 29 1.6. Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1979 til mars 1982 29 1.8. Kloakkrenseanlegg 31. desember 1978 30 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1. Folkemengden 1875-1980. Kommune 41 2.2. Folkemengden etter kjonn og alder. Kommune. Absolutte tall og prosent. 31. desember 1981. Fylket 42 2.3. Folkemengden i tettbygde og spredtbygde strok, etter kjonn og alder. Kommune. 1. november 1980 45 2.4. Flyttinger fra/til kommunene i fylket og utvalgte områder utenfor fylket. 1979-1981. Årlig gjennomsnitt 48 2.5. Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjonn og alder. Kommune. 1981. Fylket 50 2.6. FOdte, dode, innflytting, utflytting og folketilvekst. Kommune. 1979-1981. Årlig gjennomsnitt 54 2.7. Personer som var med bade i folketellingen i 1970 og folketellingen i 1980, etter bostedskommune på de to tidspunktene 56 2.8. Framskrevet folkemengde ved utgangen av året, etter kjønn og alder. Kommune. Alternativ K182 og K082. 1985-2000 58 2.9. Utenlandske statsborgere etter statsborgerskap. Kommune. 31. desember 1977-1981 60 2.10. Familier etter familietype og tallet på barn under 20 år. Kommune. 1974-1980 62 2.11. Yrkesaktive leger etter næringsgruppe. Legedistrikt. Februar 1981 63 2.12. Leger, tannleger, sykepleiere og hjelpepleiere. Legedistrikt. Februar 1981 63 2.13. Sykesenger og personale ved sykehus, sykestuer og sykehjem. Kommune. 1980 64 2.14. Aldershjem og somatiske sykehjem. Kommune. 1980 64 3. ARBEIDSMARKED 3.1. Yrkesaktive 16 år og over, i grupper for alder og kjønn i prosent av alle personer i hver gruppe. Kommune. 1. november 1979-31. oktober 1980 72 3.2. Personer 16 år og over etter ekteskapelig status, yrkesaktivitet og arbeidstid. Prosent. Kommune. 1. november 1979-31. oktober 1980 76 3.3. Yrkesaktive 16 år og over etter kjønn, næring og yrkesstatus. Bostedskommune. 1. november 1979-31. oktober 1980 78 3.4. Andel av personer 16 år og over som er yrkesaktive, etter næring. Prosent. Bostedskommune. 1. november 1979-31. oktober 1980 82 3.5. Andel av personer 16 år og over som er yrkesaktive, etter yrkesfelt. Prosent. Bostedskommune. 1. november 1979-31. oktober 1980 84 3.6. Folkemengden etter kjonn og yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Tettsteder. 1. november 1979-31. oktober 1980 85 3.7. Yrkesaktive 16 år og over etter bosteds- og arbeidstedskommune. 25. - 31. oktober 1980 86 3.8. Yrkesaktive 16 år og over med reisetid over 45 minutter til arbeidsstedet, etter bosteds- og arbeidsstedskommune. 25. - 31. oktober 1980 89 3.9. Personer 15 år og over 1. november 1970 som var yrkesaktive ved folketellingene både i 1970 og 1980. Yrkesaktive med forskjellig bostedskommune på de to tellingstidspunktene, etter næring. Kommune 92

9 Side 3. ARBEIDSMARKED (forts.) 3.10. Sysselsatte i bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet, etter kjønn. Arbeidskontordistrikt. Årsgjennomsnitt. 1980 og 1931 3.11. Statsansatte etter kjønn. Arbeidsstedskommune. 1980 og 1981 3.12. Statsansatte etter kjønn og næring. 1980 og 1981 3.13. Ansatte i skoleverket etter kjønn. Arbeidsstedskommune. 1980 og 1981 3.14. Personer meldt til arbeids- og sjomannskontorene som helt arbeidsløse, etter kjønn og alder. Kommune. Arsgjennomsnitt og månedstall for januar og juli. 1980 og 1981 94 95 95 96 97 4. NASJONALREGNSKAP 4.1. Produksjon og faktorinntekt. Fylket. 1976 99 4.2. Bruttoprodukt etter anvendelse. Fylket. 1976 99 4.3. Privat konsum pr. innbygger etter konsumgruppe. Fylket. 1976... 99 4.4. Bruttoprodukt etter produksjonssektor. Fylket. 1976 100 4.5. Statlig konsum etter formålsgruppe. Fylket. 1976....... 101 4.6. Kommunalt konsum etter formålsgruppe. Fylket. 1976...... 101 4.7. Bruttoinvestering i fast realkapital. Fylket. 1976............. 102 5, JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 5.1. Avgang av dyrket jord (fulldyrket og overflatedyrket) ved omdisponering etter jordloven, ved regulering etter bygningsloven og ved ekspropriasjon. Absolutte tall og prosent. 1965-1981............. 106 5.2. Jorddyrking, grofting og planering med statstilskott. Apsolutte tall og prosent. 1965-1981. 1965 = 100......... 107 5.3. Avling av de enkelte jord- og hagebruksvekstene. Avling i tonn og pr. dyrkingsenhet. 1970-1981................... 108.4. Skogavvirkning til salg og industriell produksjon. Kommune. 1979-80 og 1980-81 109 5.5. Jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og annet areal. Absolutte tall og prosent. Handelsdistrikt og kommune. 1979......... 110 5.6. Eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal, etter størrelsen på jordbruksarealet. Handelsdistrikt og kommune. 1979...,......... 111 Eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal, etter størreisen på skogarealet. Handelsdistrikt og kommune............ 112 5.8. Oppgaveenheter etter eget jordbruksareal og produktivt skogareal. 1979 112 5.9. Oppgaveenheter etter eget jordbruksareal og jordbruksareal i drift. 1979 113 5.10. Driftsenheter etter størrelsen på jordbruksareal i drift. Handelsdistrikt og kommune. 113 5.11. Jordleie. Handelsdistrikt og kommune...,...,... 114 5.12. Driftsenheter med husdyr etter dyreslag. Handelsdistrikt og kommune....,... 115 5.13. Husdyr etter dyreslag. Hqndelsdistrikt og kommune 116 5.14. Driftsenheten som inntektskilde. Mannlige brukere etter alder. Kvinnelige brukere. Handelsdistriktog kommune...,... 117 5.15. Bruken av jordbruksareal i drift. Handelsdistrikt og kommune. Dekar... 118 5.16. Skogtakst, avvirkning, produksjonsevne, skogsveger. Eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Handelsdistrikt og kommune. 1979......... 119 C. FISKE OG FANGST 6.1. Ilandført fangst og fangstverdi, etter fiskeslag. 1979-1980......... 121 6,2. Fangst etter fiskeslag. Kommune. 1980. Tonn (rund vekt) 122 6.3. Fangstverdi etter fiskeslag. Kammune. 1980, 1 000 kr 122 6.4. Dekte fiskebåter etter lengste lengde/brutto tonnasje. Kommune. 1980 og 1981 123 7. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 7.1. Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. Fylket. 1976-1980... 127.2. Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. Prosent. Fylket. 1976-1980. 1976 = 100...,... 127

1 0 Side 7. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET (forts.) 7.3. Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. Fylkets prosentandel av hele landet. 1976-1980 127 7.4. Hovedtall for bergverksdrift og industri. Store bedrifter. Fylket. 1971-1980.. 128 7.5. Bedrifter og sysselsatte i bergverksdrift og industri, etter sysselsettingsgruppe. Store bedrifter. Fylket. 1971-1980 128 7.6. Hovedtall for bergverksdrift og industri. Store bedrifter. Kommune. 1980 129 7.7. Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter næringsundergruppe. Store bedrifter 1980 130 7.8. Hovedtall for kraftforsyning. Fylket. 1979 og 1980 132 7.9. Nyttbar og utbygd vannkraft 31. desember 1980. Kraftverk 133 7.10. Hovedtall for bygge- og anleggsdrift, etter næringsgruppe. Alle bedrifter. 1979 og 1980 134 7.11. FullfOrte bygg. Boliger og boligflate. Annen golvflate etter brukerens næring. Kommune. 1979 og 1980 135 7.12. FullfOrte leiligheter etter byggets art. Kommune. 1979 og 1980 136 7.13. FullfOrte leiligheter etter tallet på rom. Kommune. 1979 og 1980 137 8. UTENRIKSHANDEL 8.1. InnfOrsel og utforsel, etter varegruppe. Tollsted. 1980 139 9. INNENLANDSK HANDEL, TJENESTEYTING MV. 9.1. Bedrifter, sysselsetting og omsetning i varehandel, etter næringsgruppe. Handelsdistrikt. 1979 og 1980 142 9.2. Bedrifter, sysselsetting og omsetning i detaljhandel. Kommune. 1980 144 9.3. Hovedtall for forretningsmessig tjenesteyting og utleie av maskiner og utstyr. Fylket. 1980 145 9.4. Hovedtall for kloakkvesen, reingjøring og vinduspussing, vaskeri- og rensevirksomhet Fylket. 1980 145 10. SJØTRANSPORT 10.1. Godstransport på kysten med skip 25-3 000 bruttotonn. Leie- og egentransport. Transportytelser innenlands. Handelsdistrikt og viktigste kommuner. 1980 147 10.2. Rutefart på kysten. Godsmengde lastet og losset, etter ruteslag. Handelsdistrikt. 1979. Tonn. 10.3. Rutefart på kysten. Passasjerer gått om bord og gått i land, etter ruteslag. Handelsdistrikt. 1979. 1 000 passasjerer 10.4. Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Tallet på skipsanlop og samlet tonnasje kommet til fylket. Kommune. 1980 10.5. Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengde losset etter type last. Kommune. 1980. 1 000 tonn 10.6. Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengde lastet etter type last. Kommune. 1980. 1 000 tonn 147 147 148 148 148 11. ANNEN SAMFERDSEL 11.1. Passasjertrafikken med jernbane mellom Aust-Agder og andre fylker og utlandet. 1981 152 11.2. Vognlastgods med jernbane mellom Aust-Agder og andre fylker og utlandet. 1981 152 11.3. Offentlige veier. Kommune. 1. januar 1982 153 11.4. Veianlegg etter storste tillatte akseltrykk. 1972-1982 153 11.5. Registrerte kjoretoyer ved utgangen av året. Kommune. 1980 og 1981 154 11.6. Biler vraket mot pant. Kommune. 1978-1980 155 11.7. FOrerkort etter klasse og innehaverens kjønn og alder. Fylket. Kjønn 156 11.8. Person- og varebiler. Kjørte kilometer etter reiseformål de enkelte ukedager. Prosent. Fylket. 1980 156 11.9. Person- og varebiler. Personkilometer etter reiseformål de enkelte ukedager. Prosent. Fylket. 1980 157

11 Side 11. ANNEN SAMFERDSEL (forts.) 11.10. Passasjerer og motorkjøretøyer transportert med bilruteferjer i offentlig veisamband. Absolutte tall og prosent. Ferjestrekning. 1980 og 1981 157 11.11. Passasjertrafikk og godstrafikk med rutebiler. 1980 11.12. Registrerte kjøretøyer for godstransport ved utgangen av året og deres nyttelast. Alle kjøretoyer. Fylket. 1972-1981 158 11.13. Registrerte kjøretøyer for godstransport ved utgangen av året og deres nyttelast. Dieseldrevne kjoretoyer. Fylket. 1972-1981 159 11.14. Kjorelengde pr. dieseldrevet kjøretøy i de enkelte kjøretøygrupper. Fylket. 1973-1981 159 11.15. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer, etter trafikantgruppe. Kommune 1980 og 1981....................... 160 11.17. Tallet på hoteller, tallet på senger, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Godkjente hoteller. Handelsdistrikt. 1980 og 1981...... 161 11.18. Overnattinger ved klassifiserte leirplasser. Kommune. Juni-august. 1980 og 1981 162 12. OFFENTLIGE FINANSER 158 12.1. Kommuneregnskaper. 1978-1980 12.2. Kommuneregnskaper 1980. Fordeling av brutto driftsutgift er pr. innbygger på hovedkapitler. Kr.................. 12.3. Kommuneregnskaper 1980. Fordeling av netto driftsutgifter på hovedkapitler. Pr osent............... 12.4, Kommuneregnskaper 1980 Fordeling av netto driftsutgifter pr. innbygger på hovedkapitler. Kr.............000.04.60 12.5. Kommuneregnskaper 1980. Renter, avdrag, skatteutjamningsmidler, skatter og avgifter og lånegjeld y 9 9....... 168 172 173 174 175 13. PENGER OG KREDITT 13.1. Utestående lån fra offentlige banker. 1979-1981. Mill.kr og prosent 13.2. Sparebanker. Årsregnskap. Hovedkontorets fylke. 1980. 1 000 kroner... 177 178 14. INNTEKT OG FORMUE 14.1. Oversikt over skattelikningen. Kommune. 1978-1980 14.2. Personlige skattytere etter inntekt. Absolutte tall og prosent. Kommune. 1980 183 187 15. BOLIGER OG BOFORHOLD 15.1. Boliger etter tallet på rom/areal i kvadratmeter og type boligstrok/handelsdistrikt og kommune. 1. november 1980 15.2. Boliger pe etter boligstrok/handelsdistrikt botetthet og ty og kommune.. november 1980............... 15.3. Boliger etter sanitærutstyr/kjøkken og type boligstrok/handelsdistrikt og kommune. I. november 1980............ 15.4. Boliger etter hustype/byggeår. Prosent. Kommune. 1. november 1980..... 191 192 193 194 16. SOSIALE FORHOLD 16.1. Hjelpeordninger for hjemmene. Kommune. 1978, 1979 og 1980 00.000000000000.0.0.0 16.2. StOnadstilfelle etter familietype. Kommune. 1981 16.3. StOnadstilfelle etter ytelsens art og formål. Kommune. 1981 16.4. Barnehager. Institusjoner etter ei erforhold, ansatte og barn etter foreldreforhold. Kommune. 1979 og 1980 197 198 198 _99 17. RETTSFORHOLD 17.1. Forbrytelser etterforsket av politiet, ette r arten av lovbrudd. Astedskommune. 1981.. 4...... 0... 9 * z, 0 0... 201

12 Side 17. RETTSFORHOLD (forts.) 17.2. Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet, etter arten av lovbrudd og politiets avgjørelse eller innstilling. Fylket. 1981 202 17.3. Siktede etter forbrytelsens art og handelsdistrikt/kjønn/alder. Bosted. 1981 202 17.4. Reaksjoner for forbrytelser, etter personens kjønn/type reaksjon og handelsdistrikt, kommune/personens alder. Astedskommune. Absolutte tall og pr. 1 000 innbyggere 14 år og over 203 17.5. Tvistemål behandlet av forliksrådene, etter avgjørelse. Kommune 204 17.6. Sivile saker aysluttet ved by- og herredsrettene, etter avgjørelse. Domsogn 204 18. UTDANNING 18.1. Elever ved skoler i fylket, etter kjønn og skoleslag. Skolekommune. 1979 og 1980 208 18.2. Elever i videregående skoler i fylket, etter kjønn og utdanningens art. 1979 og 1980 209 18.3. Elever som er bosatt i fylket og går i videregående skoler, etter skolested. Absolutte tall og prosent. Bostedskommune. 1979 og 1980 210 18.4. Elever og studenter som er bosatt i fylket og er registrert ved videregående skole eller universitet og hogskole, etter skoleslag/alder. Bostedskommune. 1980 211 18.5. Elever som er bosatt i fylket og går i vidergående skoler, etter skoleslag. Skolefylke. 1979 og 1980 212 18.6. Studenter som er bosatt i fylket og studerer ved universiteter og høgskoler, etter skoleslag. Skolefylke. 1980 212 18.7. Kurs, deltakere og timer ved voksenopplæring, etter kurssted. Kommune. Skoleåret 1980-81 213 18.8. Deltakere ved voksenopplæring etter arrangør og kurssted. Kommune. Skoleåret 1980-81 214 18.9. Personer 16-66 år, etter hoyeste fullforte utdanning og kjønn. BoligstrOk og kommune. 1. november 1980 215 ]9. VALG 19.1. Fylkestingsvalget 1979. Stemmerett og valgdeltaking. Godkjente stemmesedler etter parti/valgliste. Kommune 220 19.2. Fylkestingsutvalget 1979. Valgte representanter etter kjønn og parti/valgliste. Kommune 220 19.3. Kommunestyrevalget 1979. Valgdeltaking. Godkjente stemmesedler etter parti/valgliste. Kommune 222 19.4. Kommunestyrevalget 1979. Valgte representanter etter kjønn og parti/valgliste. Kommune 222

13 TABELLER I TIDLIGERE SERIER STATISTISKE FYLKESHEFTER SOM IKKE ER MED I DENNE SERIEN Seriens Tabellårgang nr. Tabelloverskrift AREAL, LUFT OG VANN 77 1.3 Arealtall og regnskapstall for kommunale anlegg. Kommuner. 1975 1.9 Vannforsyning. Kommuner. 1975 1.10 Avløp. Kommuner. 1975 1.11 Renovasjon. Kommuner. 1975 BEFOLKNING 00 HELSEFORHOLD 80 2.9 Personer med medisinsk embetseksamen og arbeid pa medisinske yrkesomrhder, etter yrkesområde. Legedistrikt. 20. januar 1978 77 2.3 Areal og folketall i 1960 og 1970 i tettsteder med minst 1 000 innbyggere i 1970 73 9 Folkemengden etter kjønn, alder n,ç.: kommunetype. Absolutte og relative tall. 31. desember 1972 22 Familier og personer, etter familietype og kommune. 1970 ARBEIDSMARKED 77. 3.1 Personer 16 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring og kjønn. Bostedskommuner. 1970 3.2 Personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold i grupper for alder og kjonn prosent av personer i alt i hver gruppe. Kommuner. 1970 3,3 Personer 15 år og over 1. november 1960 med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold ved folk, tell*,, ;,ene i 1960 og 1970. Personer med forskjellig boste,iskommune pi de t, t1lingstdsouqktene fordelt på næring. Kommuner 3.4 Folkemengden etter kjønn, oe, personer 16 Sr og.yver med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsoppbolti, etter næring. Tettsteder. 1970 Ansatte 16 Ir og over med minst 100 lrbeicistimer, etter kjonn, næring og bostedskommune. 1970 18 Selvstendige 16 år og over med minst 100 arbeidstimer, etter kjønn, næring og bostedskommune. 1970 Arbeidssøkere, ledige plasser og formidlinger, etter 1,,:nn og arbeidskontor( strikt. 1970 og 1972 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 80 5.7 Personlige brukere etter bruket som levevei og, etter alder. Utforte dagsverk på brukene. Absolutte og relative tall. 1 9 59, 196 9, 1972 og 1976 5.8 Traktorer, skurtreskere og fl-1ifstere i jordbruket. 1959 og 1969-1978 5.11 Nybygde skogsveier for motorkjøretøyer og skogkulturarbeid. Kommune. 1976 og 1977 5.12 Storviltjakt. Kommune. 1977 1978 77 4.6Veksthus og benkegartaerier, Sruk med minst 100 m2 under glass/plast. 1959, 1969 r-o- 197-4 Fruktdyrking. Buk med minst 50 frukttrær. 1949, 1959, 1969 og 1974 Veksthus og benkegartnerier, gronnsakdyrking pil friland, bær- og fruktdyrking Kommuner. 1974 4.14 Husdyrproduksjon. 1969 og 1974 73 46 Levevei og alder til mannlige brukf.-re,og utfor'le dagsverk av mannhig arbeidskraft på brukene o t tor kommune. 1959 i 969 48 Skogeiendorturtez: etter storrel.sen produktivt skogareal og kommune. produktivt skogareal etter eierforhold og k., -Jamune. 1967 49 Produktivt skogareal etter bonitet og etter hogstklasse_for hvert takstområde Kubikkmasse tilvekstmasse I,,,rodu, tiv skog, etter takstområde

14 Seriens Tabellårgang nr. Tabelloverskrift FISKE OG FANGST 80 6.1 Fiskebåter ved utgangen av året etter type/lengde. Kommune. 1977 og 1978 11 6.2 Fiskebåter ved utgangen - av året etter type og byggeår. Kommune. 1977 og 1978 73 54 Fiskere etter fiskerstatus og kommune. 1960 og 1971 1 1 55 Fiskere etter fiskerstatus, alder og kommune. 1960 og 1971 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 77 6.1 Hovedtall for utvalgtenæringer etter næringsgruppe. 1974 6.2 Hovedtall for utvalgte næringer etter næringsområde og sysselsettingsgruppe. 1974 6.6 Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter næringshovedgruppe. Store bedrifter. Fylkets prosentandel av hele landet. 1975 73 60 Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter bedriftsstørrelse. Store bedrifter i alt og utvalgte næringsgrupper. Fylket. 1971 SJØTRANSPORT 80 10.1 Godstransport på kysten med skip 25-3 000 bruttotonn innen og mellom handelsdistrikter og mellom handelsdistrikter og utlandet. Leie- og egentransport. 1975 77 9.2 Tallet pa kaier og samlet kailengde. Kommuner. 1973 9.3 Tallet på kaier etter kailengde og dybde. 1973 73 69 InnfOrsel og utførsel, etter transportmåte og tollsted. 1969 og 1972 70 Registrerte skip ved utgangen av året, etter hjemsted. 1969 og 1972 71 Godstransport på kysten med skip i innenlandsk rutefart, etter handelsdistrikt. 1969 ANNEN SAMFERDSEL 80 11.7 Prognoser for trafikken med motorkjoretoyer på riksveier. Veirute. 1981-1990 77 10.7 Transportmengde med lastebil innen og fra/til fylket, etter vareslag. 1973 11 10.8 Transportmengde med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Alle transporter. 1973 10.9 Transportmengde med lastebil innen og mellomhandelsdistrikter. Transporter 30 km og over. 1973 10.10 Transportarbeidet (tonnkm) med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Alle transporter. 1973 73 81 Frimerkesalg og sendte vanlige brevpostsendinger, etter kommune. 1972 INNTEKT OG FORMUE 77 13.3 Slektshusholdninger og gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. husholdning og pr. husholdningsmedlem, etter husholdningstype og alder. Husholdningene prosentvis fordelt etter husholdningens disponible likningsinntekt. Bostedsfylke. 1970 1 1 13.4 Slektshusholdninger og gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. husholdning og pr. husholdningsmedlem, etter hovedpersonens yrkesstatus. Bostedskommuner. 1970 BOLIGER OG BOFORHOLD 77 14.2 Leiligheter, hytter og fritidshus. Kommuner. 1975 73 23 Personer 16 år og over etter alder, ekteskapelig status, kjønn og kommune. Boligfrekvenser for personer 16 år og over innen aldersgrupper og grupper for ekteskapelig status og kjonn, for hver kommune. 1970 SOSIALE FORHOLD 80 15.1 StOnadsmottakere etter trygdeart. Ytelser fra folketrygdens pensjonsdel. Kommune. 1976 og 1977 73 91 Barnetrygd. StOnadsmottakere, barn og ytelser i alt, etter kommune. 1968 og 1972 UTDANNING 77 17.6 Voksenopplæring i skoleverket og yrkesopplæring for voksne, etter arrangør og utdanningens art. Kurs og deltakere. Skoleåret 1974-75

15 Seriens Tabellårgang nr. Tabelloverskrift UTDANNING (forts.) 77 17.7 Voksenopplæring og folkeopplysning arrangert av folkeopplysningsorganisasjonene. Kurs og deltakere, etter fag. 1973 og 1974 73 98 Studenter i høstsemesteret med hjemsted i fylket, etter kjønn, lærested og studium. 1969 og 1970 99 Elever og privatister som aysluttet en utdanningsaktivitet, etter kjønn, utfall og utdanningens art. Skolefylke. Skoleåret 1971-72 FERIE OG FRILUFTSLIV 77 18.1 18.2 Kommunale fritidsanlegg og godkjente campingplasser. Kommuner. 1975 Bosatte i boliger med fritidshus, og fritidshus etter beliggenhet. Kommuner. 1970 VALG 73 104 105 Personer med stemmerett, valgdeltaking og godkjente stemmer i alt med prosentvis fordeling etter parti ved Stortingsvalget 1973, for hver kommune Godkjente stemmer, valgte representanter etter kjønn, mandat i rekkefølge og manglende stemmetall til siste mandat ved Stortingsvalget 1973, etter parti/ valgliste. Fylket

16 INNLEDNING Statistiske fylkeshefter inneholder hovedsakelig tall for kommuner, handelsdistrikter og fylker. Gjennomgående er kommunen den minste geografiske enhet som det blir gitt tall for. For noen emner, der vi ikke kan gi tall for kommune, har vi tatt med tabeller som har fylket som eneste geografiske enhet. Kommuneinndelingen 1. januar 1982 er brukt. I alle tabeller er det gitt tall for siste ar/periode som vi har oppgaver for. Tidsserier er gitt i varierende omfang. Noen tabeller gir tall for to eller flere år. Andre tabeller gir oppgaver pa kommunenivå for siste år vi har oppgaver for, og dessuten oppgaver på fylkesnivå for tidligere ar. Noen tabeller gir tall for "Pst. av hele landet" som uttrykker fylkets andel av tilsvarende tall for hele landet. Mindre avvik mellom sumtallene for fylket i enkelte tabeller i denne publikasjonen og tilsvarende tall som er gitt i andre publikasjoner, kommer av avrundinger i deltallene eller seinere korreksjoner av tallene.

Oversiktstabell. Relative tall for fylkene og for kommunene i Aust-Agder Fylke Kommune Areal Folkeover 600 mengde m.o.h. pr. km 2 i pro- landsent av areal samlet 31/12 areal 1981 Prosent 18 Personer Relativ Kvinner 67 år årlig pr. 100 og over end- menn i i proring i alders- sent av folke- gruppen folkemengden 20-39 år mengden 1970-31/12 i alt 1980 1981 31/12 1981 Prosent Prosent Netto Levendeflytting fodte pr. 1 000 pr. 1 000 inn- kvinner byggere 15-44 år. 1979-1979- 1981 1981 Årlig Årlig gj.snitt gj.snitt Registrerte helt arbeidsløse pr. 1 000 innbyggere 16-66 år 1981 Hele landet 40 78 0,5 93 13,0 1 62 12 Hele fylket 41 11 1,2 93 14,1 9 66 13 Andre fylker 01 Østfold - 60 0,6 95 13,6 3 56 14 02 Akershus 1 81 1,3 98 8,8 2 52 4 03 Oslo 0 1 056-0,6 101 17,5-4 55 4 04 Hedmark 54 7 0,5 94 14,8 4 51 14 05 Oppland 80 8 0,5 95 14,7 3 54 15 06 Buskerud 60 16 0,8 96 13,5 5 55 9 07 Vestfold 0 88 0,7 94 13,2 1 59 5 08 Telemark 56 11 0,4 94 14,4 4 55 13 10 Vest-Agder 29 20 1,0 95 11,8 3 71 11 11 Rogaland 34 36 1,3 94 10,7 4 75 8 12 Hordaland 55 26 0,5 92 12,6-2 68 11 14 Sogn og Fjordane.... 6 0,5 87 15,2 2 72 7 15 MOre og Romsdal... 44 16 0,5 90 13,0-2 68 14 16 Sr-TrOndelag 46 14 0,5 94 12,7 2 62 11 17 Nord-TrOndelag... 22 6 0,7 91 13,2 2 65 17 18 Nordland 35 7 0,2 88 12,5 0 66 21 19 Troms 40 6 0,8 90 10,6 0 65 20 20 Finnmark 5 2 0,3 86 8,7-9 65 19 Kommune med hoyest tall i landet Øystre Slidre Bale- Audnedal Mange TOnsberg Vestby FOrde strand Bykle Utsira Kåfjord 100 1 943 5,3 109 24,1 46 108 93 Larvik Kauto- Nams- Kauto- Utsira Kommune med lavest Mange keino skogan Utsira Rælingen Eidfjord keino Forsand tall i landet 100 0-2,3 58 5,1-42 40 - Fylkets kommuner 0901 RisOr - 40 1,1 90 16,5 8 64 21 0903 Arendal - 967-0,2 98 16,0 3 61 14 0904 Grimstad.... - 51 1,6 95 12,1 7 65 13 0911 Gjerstad - 9 0,5 87 15,6 0 84 24 0912 Vegårshei - 5 0,4 94 16,9 16 65 7 0914 Tvedestrand - 28 0,2 87 17,8 9 57 17 0918 Moland - 63 1,6 94 11,7 3 69 11 0919 Froland 1 6 1,1 93 14,1 7 71 14 0920 Oyestad - 96 1,8 95 9,8 12 68 12 0921 TromOY - 147 2,5 93 12,5 13 63 13 0922 HisOY - 427 0,5 101 11,3-3 43 10 0926 Lillesand - 41 2,4 94 13,8 19 64 7 0928 Birkenes - 6 2,3 89 14,5 7 86 4 0929 Åmli 22 2 0,2 79 188 5 68 15 0935 Iveland - 4 2,8 85 11,3 41 103 6 0937 Evje og Hornnes 4 6 1,0 82 14,7 17 81 10 0938 Bygland 69 1 0,1 105 21,1 3 60 8 0940 Valle 92 1 0,3 83 20,1 8 57 8 0941 Bykle 98 1 4,0 96 14,3 46 68 7 Se tabell 1.2 2.1 2.2 2.2 2.6 2.6 Se figur 1.1 1.2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3.2 K i 1 d e: Materiale i Byrået.

19 Omset- Perning i soner detalj- pr. handel personpr. inn- bil bygger 31/12 1980 1981 1 000 kr Kommunens brutto driftsutgifter pr. innbygger 1980 Kommunens brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger 1980 Kr Kommunens samlede lanegjeld pr. innbygger 1980 Nettoinntekt pluss særfradrag pr. innenby(gd)s personlig skattyter 1980 Barn i barnehager pr. 1 000 barn 0-6 år 1980 Elever i videregående skoler i aldersgruppen 16-19 år i prosent av alle personer i gruppen 1980 Prosent I Nr. 20,0 3,3 6 650 18,0 3,2 5 839 1 424 4 523 63 1 492 4 866 58 295 197 57 564 149 57 19,4 3,1 5 371 18,2 3,0 6 346 28,0 3,0 14 166 19,3 3,0 5 496 21,1 3,0 6 263 21,4 2,9 6 305 18,7 2,9 5 460 20,2 2,9 5 705 20,4 3,1 6 060 20,4 3,1 6 019 17,3 3,9 5 918 16,4 3,8 6 973 18,0 3,4 5 796 19,9 3,3 6 150 18,3 3,1 6 528 18,3 3,8 7 073 18,4 3,7 7 178 19,0 4,3 7 704 1 153 2 812 61 1 301 3 891 70 2 872 3 458 72 1 216 4 011 56 1 590 5 923 56 1 396 3 803 62 1 127 3 127 62 1 213 4 115 62 1 398 3 461 62 1 159 3 953 69 1 362 4 622 62 1 642 7 635 56 1 235 5 147 59 1 346 4 613 61 1 518 5 332 56 1 407 5 838 58 1 278 7 689 57 1 358 8 344 56 983 188 56 085 230 60 011 437 59 543 195 57 495 261 60 436 186 55 182 164 60 424 146 56 195 145 60 082 178 56 779 230 57 750 174 57 606 143 55 692 190 57 666 156 61 063 136 53 989 138 51 888 175 47 01 02 03 04 05 06 07 08 10 11 12 14 15 16 17 18 19 20 TOnsberg Træna Røyrvik 94,8 17,8 14 313 Vega Modalen Sola HamarOY Dovre 3 871 20 981 82 644 754 75 Ramnes TOnsberg KråkerOY 2,3 2,3 4 397 Hole Oyestad Trysil Mange Berlevåg 555 1 190 42 779 0 27 16,1 3,5 5 107 1 56,8 3,0 6 910 1 15,9 3,2 5 159 1 10,4 3,4 6 574 2 6,3 3,1 7 497 2 16,3 3,1 5 280 1 6,8 3,6 5 301 1 8,2 2,8 5 564 1 13,9 3,3 4 897 1 6,1 3,6 4 592 1 6,4 3,2 5 832 1 15,4 3,4 4 946 1 8,5 3,3 5 236 1 12,3 2,8 8 056 2 6,3 2,7 8 805 1 17,5 3,0 6 526 1 9,1 2,9 10 887 2 11,6 3,0 9 450 3 17,6 3,3 10 913 1 073 4 161 56 281 55 53 886 5 282 61 910 282 60 017 5 942 58 604 65 59 226 7 240 58 693 279 61 906 4 971 55 478 177 65 300 3 501 54 352 80 57 342 4 480 59 772 127 54 760 4 083 57 985 48 53 328 1 190 58 882 98 50 244 5 339 57 029 239 57 983 2 159 63 443 375 70 135 4 532 59 908 198 59 006 6 764 57 749 159 60 985 6 168 56 012 303 57 442 5 685 53 917 297 37 008 7 321 59 154 11 65 903 4 873 50 954 326 68 260 6 289 55 769 0 53 687 20 861 57 641 0 29 0901 0903 0904 0911 0912 0914 0918 0919 0920 0921 0922 0926 0928 0929 0935 0937 0938 0940 0941 9.2 11.5 12.2 12.1 12.2 12.5 14.1 16.4 18.4 12.2 12.3 14.1 16.1 18.1

09 AUST AGDER BYKLE TEGNFORKLARING FYLKESGRENSE GRENSE FOR HANDELSDISTRIKT/ KOMMUNE KOMMUNEGRENSE 1/11 1980 211 NR. Pi\ HANDELSDISTRIKT RISØR KOMMUNENAVN Vik NAVN PA TETTSTED RIKSVEI - JERNBANE TETTSTEDER 1980 200 999 INNB. 1000-4999 5000-14999 11 15 000 og flere l Te,, ),77Qpir GJERSTAD_ D.. 0 224. =' Vest Agder N /...? S. Äm LI /I = z'' VEGARD,N iaug \.4 %es i..41 FROLAND 'I iv.% Dasnesmoe Birkeland " :,cb 2i s;,' 21 I,..,---N3, stad i LA.F10%7 e.. `. BI KE,..I...?\ d ynieharnn 4 -.41k., ELAND RENDAL 4'... I I -0011,-= TROM,1 221 I ;ilk HISøY 'R I MSTAD t Praub STRAND 0 RIS 0 50 km.

21 1. AREAL, LUFT OG VANN Figur 1.1 Figuren bygger på arealmålinger som Norges geografiske oppmaling har gjort. Topografiske kart i målestokk 1:50 000 eller 1:100 000 er brukt ved målingene. Kvaliteten på kartene er varierende slik at tallene kan bli endret ved nyere og bedre kartgrunnlag. Figur 1.2 Folkemengden ved utgangen av 1981 er dividert med landarealet i kommunen regnet i km 2. De hoyeste tallene har bykommuner som hat lite areal, mens kommuner med stor andel ubebodd område har lave tall. Tabellene 1.1 og 1.2 Tabellene er satt opp på grunnlag av arealmålinger som Norges geografiske oppmaling har gjort. Malingene er gjort på de nyeste tilgjengelige topografiske kart i målestokk 1:50 000 eller 1:100 000. Tabellene 1.3-1.5 Meteorologisk institutt har laget tallene til tabellene. Tabellene 1.3 og 1.5 gir oppgaver for alle værstasjoner i fylket i 1981. I tabell 1.4 er det også gitt tall for nedborstasjonene i fylket. Det er gitt opplysning om navnet på kommunen der stasjonen ligger. I tabell 1.3 er normaltemperaturen beregnet som et gjennomsnitt av malinger i perioden 1931-1960. Det normale tallet på døgn med middeltemperatur over henholdsvis 0 C og +6 C er tatt ut av kurver som er beregnet ut fra månedsnormalene. Normal varmesum for døgn med middeltemperatur over 0 C er også tatt ut av disse kurvene. De tilsvarende tall for 1981 er framkommet på grunnlag av hvert enkelt døgns middeltemperatur. Døgnets middeltemperatur er beregnet som gjennomsnitt av temperaturen kl. 7 (8), kl. 19 og dognets minimums- og maksimumstemperatur. I bestemmelsen av tidspunktene for når døgnmiddeltemperaturen stiger over 0 C om våren og synker under 0 C om hosten, er det for flere av stasjonene brukt et visst skjønn. I tabell 1.4 er nedborsnormalene beregnet som et gjennomsnitt av nedbøren i perioden 1931-1960. Tabell 1.5 gir opplysninger om antall døgn med visse meteorologiske fenomener. Når det gjelder nedbormengden, regnes døgnet fra k1. 7 (8) til kl. 7 (8), ellers regnes det fra kl. 19 til kl. 19. Skydekket males etter en skala med verdier fra 0 til 8. Et dogn har klarvær dersom summen av skydekketallene kl. 7 (8), 13 og 19 er 4 eller mindre. Er summen av skydekketallene 20 eller mer, er dognet overskyet. Et døgn har snodekke dersom 3/4 eller mer av bakken er dekket med sno. Antall dogn med tåke kl. 7 er antall tilfeller med synsvidde mindre enn 1 km. Tabellene 1.6 og 1.7 Tabellene bygger på oppgaver fra Norsk institutt for luftforskning som siden 1971 har målt luftens innhold av svoveldioksyd og sot for noen tettsteder. Tabell 1.7, som viser sotkonsentrasjonen i luft, mangler for dette fylket. Svoveldioksyd dannes i stor utstrekning ved forbrenning av svovelholdig olje og kull. Etter noen timer eller dager i atmosfæren oksyderes svoveldioksyd til svoveltrioksyd som sammen med vann gir svovelsyre. Svovelforbindelsene blir tilfort jordoverflaten med nedboren. De påforer materialer og vegetasjon skader og gjor dessuten vann og jordsmonn surere. Dette kan indirekte gi skader på dyre- og planteliv. Det er foreslått norske veiledende normer for svoveldioksyd (SO 2) og sot i luft: Vilkårlig 6-månedersperiode: og DOgnmiddel: SO 2 200 pg/m3 Sot 120 pg/m3 SO 2 60 pg/m3 Sot 40 pg/m3 -...} kan ikke overskrides mer enn 2 prosent av tiden (3 dager) i lopet av 6 måneder. Overskridelsene skal heller ikke skje på påfølgende dager.

22 Innholdet av sot i luften er bestemt ved en metode der svertning på filtre er avgjørende (reflektometrisk metode). Metoden gir et mål for innholdet av morke partikler i luften. Kalibreringskurven er satt opp etter den type stov som en vanligvis finner i byområder. Derfor er det vanskelig å sammenlikne sotkonsentrasjoner fra sted til sted. En kan imidlertid til en viss grad sammenlikne stasjonene innen hver kommune innbyrdes og fra år til år. Tabell 1.8 Tabellen bygger på oppgaver som er innhentet i samarbeid med Statens forurensningstilsyn. Tabellen omfatter ikke anlegg som er dimensjonert for mindre enn 20 personekvivalenter. En personekvivalent tilsvarer forurensningen fra en person i ett døgn. Utslipp fra f.eks. sykehus, restauranter og industri er omregnet til denne enheten.

23 Figur 1.1. Areal over 600 meter over havet i prosent av samlet areal. Landsgjennomsnitt: 40 Fylkesgjennomsnitt: 41 Kommune

24 Figur 1.2. Folkemengde pr. km 2 landareal. Kommune. 31. desember 1981 Landsgjennomsnitt : 78 Fylkesgjennomsnitt : 11 0-24.. 25-49 50-99 MIA WAte 100-299 300-499 500 og over t.....41 :340 r.:..'..'........ ' '4 \N7 147 % 42Ï 655).0.11% % 967 0 50km.

25 TABELL 1.1. SAMLET AREAL, LANDAREAL, FERSKVANNSAREAL OG LENGDE KYSTLINJE. KOMMUNE SAMLET AREAL LANDAREAL FERSKVANN KYSTLINJENS LENGDE HkNDELSDISTRIKT ØYER I AV DETTE SALTVANN OYER I KOMMUNE I ALT EAST- I ALT VARIG FERSKVANN AN- AREAL FAST- OYER LAND AN- AREAL DEKT TALL LAND TALL AV SNO AN- AREAL OG IS TALL 2 2 2 2 KM KM [ KM KM KM HELE FYLKET 9211,8 9107,4 1326 104,4 8434,8 14,0 2371 17,1 7049 727,0 432,0 780,5 211 RISØR/TVEDE- STRAND H.D.. 1087,1 1059,1 360 28,1 1016,1-905 2,3 1354 71,1 163,0 253,8 0901 RISØR 190,6 177,5 198 13,1 174,4 212 0,5 155 16,2 106,0 96,1 0911 GJERSTAD. 322,8 322,8 - - 314,6-84 0,4 476, 8,1-0912 VEGARSHEI 356,3 356,3 - - 321,7-553 0,9 501 34,6 0914 TVEDESTRAND 217,5 202,5 162 15,0 205,4 56 0,5 222 12,1 57,0 157,7 212 ARENDAL/GRIM- STAD H.D 2332,3 2273,2 546 59,1 2197,6-737 5,6 2511 134,7 142,0 326,5 0903 ARENDAL 12,4 12,4 2 0,0 12,0 - - - 19 0,5 8,0-0904 GRIMSTAD 303,9 297,7 285 6,1 273,5-88 0,9 177 30,3, 90,5 124,0 0918 MOLAND.... 127,2 114,5 105 12,7 117,8-19 0,1 1,20 9,4 35,0 73,8 0919 FROLAND 612,9 612,9 - - 581,6-248 1,4 710 31,4 - - 0920 ØYESTAD 93,1 92,5 51 0,6 85,7-48 0,1 73 7,4 8,5 13,2 0921 TROMØY 29,9-88 29,9 '.29,4-5 0,0 7 0,5-78,5 0922 HISOY 9,8, 15 9,8 9,0-3 0,0 1. 0,8-37,0 0929 AMLI 1143,2 1143,2 - - 1088,8-326 3,1 1404 54,4 221 LILLESAND H.D 899,4 88-2,2 420 17 3 844,0-288 3,8 1100 55,5 127,0 200,2 0926 LILLESAND 185,4 168,1 420 17,3 174,5-0,3 109 10,9 127,0 200,2 0928 BIRKENES 714,1 714,1 669,5-288 - 3,5 991 44,6 224 SETESDAL H.D. 4892,9 4892,9 - - 4427,1 14,0 441 5,4 2084 465,8 0935 IVELAND. 261,4 261,4-246,2 36 1,0 303 15,2 0937 EVJE OG HORNNES. 550,5 550,5 - - 519,6 154 0,6 755 30,9 0938 BYGLAND 1330,7 1330,7 - - 1186,2 129 1,5 413 144,4 0940 VALLE. 1289,1 1289,1 - - 1169,8 37 1,7 302 119,4 0941 BYKLE 1461,2 1461,2 - - 1305,4 14,0 85 0,6 311 155,8 KILDE : NORGES GEOGRAFISKE OPPMALING.

26 TARELL 1.2. SAMLET AREAL ETTER HYDE OVER HAVET. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT SAMLET 0-60- 150-300- 600-900- 1200-- 1500 AREAL 60 15C 300 600 900 1200 1500 M.O.H. KOMMUNE M.O.H. M.O.H. M.O.H. M.O.H. M.O.H. M.O.H. M.O.H. OG OVER HELE FYLKET 9211.8 628.0 743,7 2068.3 1957.7 1813.7 1582,4 417.9 211 RISOR/TVEDE- STRAND H.D 1087.1 183.1 286.4 477.7 139.9 - - 0901 RISOR 190.6 95.5 81.2 13.8 - - - 0911 GJERSTAD 322.8 10.9 66,6 157,9 87.5 -.. 0912 VEGARSHEI 356.3-24,9 279.1 52.4 -.. 0914 TVEDESTRAND 217.5 76.7 113.8 27.0 - -.. 212 ARENDAL/GRIM- STAD H.D 2332.3 313.0 297,3 815.3 656,4 250.4 0903 ARENDAL 12.4 10.0 2,4.. - - - 0904 GRIMSTAD 303.9 128.0 67.3 103.3 5,3.. - 0918 MOLAND. 127.2 71.8 53,9 1.6...... 0919 FROLAND 612.9 16.1 101,8 356,2 134.4 4.4.. 0920 YESTAD 93.1 48.2 38.8 6.1 - - - 0921TROMØY 29,9 29.6 0.3 - - - - 0922 HISOY 9.8 9.3 0,5 -... -.. 0929 AMLI 1143.2-32.5 348.2 516.7 246.0.. 221 LILLESAND H.D 899.4 131.9 150.7 403.0 213.8 -.. 0926 LILLESAND 185.4 110.1 69.6 5.7.... - 0928BIRKENES 714.1 21.8 81,1 397.3 213.8 - - 224 SETESDAL H.D 4892.9-9,3 372.3 947.7 1563.5 1582.4 417.9 0935 IVELAND 261.4-9.3 144.5 107.6.... - 0937 EVJE OG HORNNES 550.5-119,6 408.3 22.6.. - 0938 BYGLAND 1330.7 - - 87.9 321.1 816.2 105.5.. 0940 VALLE 1289.1 - - 20,3 83.7 473.0 610,2 101,9 0941 BYKLE 1461.2.. - - 27.0 251.5 866.7 316.0 KILDE : NORGES GEOGRAFISKE OPPMALING. 2 KM

Tabell 1.3. Lufttemperatur ved værstasjoner. Norma1 1) og 1981 Middeltemperatur Dato dognets Tallet Tallet på Varmegrader celsius middeltem- på døgn med sum (dognmiddel) peratur går døgn middeltem- for med peratur dogn mini- med mums- mid- Værstasjon HOyde Over Under Sep- tem- delover 0 0 Aret Januar Mai Juli tem- peraber tur grader grader Over 0 Over 6 tern_ (Kommune) havet grader grader pera- M 1 27 cel- eelsius slus (vår) (host) under eel- eel- 0 sius slus grader celsius tur over 0 grader cel-. 2) slus Lyngor fyr 4 Norm. 7,5-1,0 10,4 17,0 12,9 8/3 29/12 91 297 196 2 785 (0914 Tvedestrand) 1981 6,7 0,2 11,0 15,7 13,5 19/3 1/12 100 288 197 2 808 Landvik 6 Norm. 7,1-1,8 10,9 17,1 12,3 13/3 19/12 117 282 190 2 710 (0904 Grimstad) 1981 6,2-0,7 11,4 15,5 13,0 19/3 25/11 138 283 184 2 690 Torungen fyr 12 Norm. 7,4-0,5 9,7 16,5 13,0 6/3 85 308 196 2 750 (0922 HisOY) 1981 6,2 0,3 10,1 15,1 13,4 19/3 1/12 102 291 194 2 726 Nelaug 169 Norm. 5,3-5,1 10,0 16,1 10,7 (0929 Amli) 1981 5,1-2,1 11,2 15,0 11,7 24/3 21/11 152 265 176 2 463 Byglandsfjord- Solbakken 212 Norm. 5,7-3,3 9,6 15,9 11,0 24/3 4/12 150 256 174 2 355 (0938 Bygland) 1981 4,9-3,4 10,8 14,7 11,7 25/3 22/11 162 260 163 2 355 Hylestad-Brokke 443 Norm. 4,1-4,9 7,8 14,3 9,1 (0940 Valle) 1981 3,0-4,5 9,1 12,9 9,9 3/4 13/1/ 174 240 155 1 967 Bjåen 920 Norm. 1,0-7,2 4,1 11,1 6,3 0 0. (0941 Bykle) 1981 0 0 0 i 0 0 1) Beregnet på grunnlag av observasjoner 1931-1960. 2) Middeltemperatur multiplisert med tallet på dogn. K i 1 d e: Meteorologisk institutt.

28 Tabell 1.4. NedbOr i de enkelte måneder ved værstasjoner og utvalgte nedborstasjoner. Normall) og 1981 Værstasjon HOyde Ok- No- De- Ja- Feb-. Au- Sep- NedbOrstasjon over I alt Mars April Mai Juni Jun_ tem-ven- sennuar ruar gust tober ber (Kommune) havet ber ber RisOr brannstasjon 2 ) 29 Norm. 1 100 90 65 45 60 55 70 100 125 110 120 140 120 (0901 Risor) 1981 943 9 25 101 8 86 80 112 2 162 153 144 61 Gjerstad-Asb0 2 ) 243 Norm. 1 250 105 75 50 68 63 75 118 139 125 135 161 136 (0911 Gjerstad) 1981 1 100 11 16 93 6 81 88 115 13 327 180 132 38 Vegårshei-Spilling 2 ) 170 Norm. 1 275 105 75 50 65 70 75 115 145 130 140 165 140 (0912 Vegårshei) 1981 1 151 11 18 104 4 81 91 158 8 276 210 134 56 Lyngor fyr 4 Norm. 888 74 54 42 49 48 54 74 98 90 99 108 98 (0914 Tvedestrand) 1981 740 9 13 80 6 65 71 98 3 115 134 118 28 Arendal brannstasjon 2 ) 44 Norm. 1 135 100 70 55 60 60 65 80 130 120 125 140 130 (0903 Arendal) 1981 973 14 21 78 5 66 95 141 2 198 137 148 68 Landvik 6 Norm. 1 229 107 81 53 67 62 71 94 135 132 141 146 140 (0904 Grimstad) 1981 1 169 21 28 105 3 75 116 146 5 237 192 175 66 BOylefoss 2)63 Norm.. (0919 Froland) 1981 1 100 16 25 108 5 62 88 147 9 251 182 129 78 Mykland 2)245 Norm. 1 216 112 78 58 66 63 79 105 147 113 120 146 129 (0919 Froland) 1981 1 024 27 22 85 4 91 97 96 18 243 191 102 48 Reiers01 2 ) 42 Norm. 1 315 110 80 60 75 70 75 105 155 130 140 170 145 (0919 Froland) 1981 1 152 14 25 102 4 75 111 151 7 256 185 150 72 Torungen fyr 12 Norm. 910 80 58 44 49 48 56 65 100 91 98 113 108 (0922 His0y) 1981 897 16 17 69 4 60 89 160 4 133 170 138 37 Gjevdeli 482 Norm. 1 250 91 65 44 63 77 90 130 165 125 135 147 118 (0929 Amli) 1981 1 157 18 25 99 3 78 103 117 13 295 216 134 56 Katterås 2 ) 229 Norm. (0929 Aran) 1981 1 075 11 14 81 4 80 97 138 31 272 179 120 48 Nelaug 169 Norm. 1 280 115 80 55 70 65 76 109 148 123 134 163 142 (0929 Amli) 1981 1 131 17 20 95 4 70 97 152 17 261 206 129 63 Smeland 2 ) 310 Norm. (0929 Amli) 1981 1 211 24 29 97 3 84 122 120 13 295 227 147 50 Tovda1 2 ) 227 Norm. 1 253 91 65 47 69 73 83 116 152 121 138 166 132 (0929 Amli) 1981 1 062 23 22 80 3 75 97 116 14 242 213 129 48 Dovland 2 ) 259 Norm. (0928 Birkenes) 1981 1 273 42 35 109 3 77 111 91 19 311 259 155 61 Herefoss 2 ) 85 Norm. 1 348 122 83 57 75 67 74 106 155 129 142 180 158 (0928 Birkenes) 1981 1 138 18 21 95 3 94 84 118 17 262 234 131 61 Rislå 2 ) 61 Norm. (0928 Birkenes) 19 8 1 1 328 33 20 105 4 97 132 110 14 310 261 160 82 Skajå 2 ) 140 Norm. (0935 Iveland) 1981 1 098 55 23 89 5 33 105 71 32 267 213 160 45 Hannåsmyran 2)190 Norm. (0937 Evje og Hornnes) 1981 1 368 64 46 119 7 69 124 83 31 294 287 192 52 Austad-Ekron 2 ) 207 Norm. (0938 Bygland) 1981 1 089 41 33 87 8 75 91 105 15 276 182 155 21 Byglandsfjord-Solbakken 212 Norm. 1 205 108 70 48 61 65 85 104 128 116 134 151 135 (0938 Bygland) 1981 1 264 47 38 102 4 59 171 94 28 242 274 164 41 Hylestad-Brokke 443 Norm. 1 172 99 70 42 65 64 80 108 137 129 134 118 126 (0940 Valle) 1981 1 120 70 60 107 16 60 115 100 13 229 154 165 31 Homme 2 ) 364 Norm. (0940 Valle) 1981 1 010 38 47 71 13 79 100 117 13 215 146 154 17 Bjåen 920 Norm. 758 69 56 37 37 34 57 68 85 85 83 69 78 (0941 Bykle) 1981 48 91 102 44 122 94 187 25 Bykle-Kultran 2 ) 599 Norm. 945 82 59 38 46 46 70 92 103 105 109 96 99 (0941 Bykle) 1931 1 039 81 77 76 9 72 87 123 20 163 130 185 16 1) Beregnet på grunnlag av observasjoner 1931-1960. 2) NedbOrstasjon K i 1 d e: Meteorologisk institutt.

Tabell 1.5. Maksimal nedborhoyde og tallet på dogn med visse meteorologiske fenomener ved værstasjoner. Normall) og 1981 29 Værstasjon (Kommune) HOyde over havet Maksimal nedborhoyde i lopet av ett døgn NedborhOydstOrre eller lik 10,0 mm Tallet på dogn med Maksimal Forekomst av vind- styrke storre Over- Klar- SnO- eller skyet vær dekke lik 6 vær beaufort Tåke kl. 0700 LyngOr fyr 4 Norm. 30 73 52 133 0 (0914 Ivedestrand) 1981 30,6 23 117 45 118 Landvik 6 Norm.. 41 42 73 121 78 (0904 (rimstad) 1981 62, 41 25 58 105. TorungEn fyr 12 Norm. 109 55 126 i (0922 FisOY) 1981 73,0 31 195 32 130 Nelaug 169 Norm. (0929 uli) 1981 54,8 41 3 66 111 Byglandsfjord-Solbakken 212 Norm.. (0938 fygland) 1981 54,4 41 32 67 129 Hyl ested-brokke 443 Norm. (0940 Valle) 1981 44,.4 35 81 80 146 Bjåen 92 0 Norm. PR i Pi (0941 Bykle) 1981 Hi - 1) Beregnet på grunnlag av observasjoner 1931-1960 Kilde: Meteorologisk institutt Tabell 1.. Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1979 til mars 1982 Kommune Måtestasjon <. Område- Halvårstypel) peri_ode2) Halvår- Antal 1 vasjoncr E ug/m3 Middel- Maksiverdier mumsverdier Prosentandel dogn over 200 UG! 0918 Moland Eydehavn, BuOya L,I V 79-80 179 29 186 S 80 154 22 211 0,6 V 80-81 181 27 254 1,1 S Si 176 23 102 - V 81-82 176 38 198 0918 Motand Eydehavn, Stranda 2,1 V 79-80 175 28 221 S8 0 173 18 101 V 80-81 181 10 59 S 31 155 21 144 V 81-82 181 2t 170 1) i: Stasjonen ligger i nærheten av eller kan være påvirket av forurensende utslipp fra storre IndustrirksonnLtL Stasjonen ligger i et område med liten eller ingen bebyggelse. og nmringsvirksomhet (land- ' område). B: Stasjonen ligger i et område vesentlig. dekket av boliger (villastrok). 2) V: Månedene fra og med oktober til og med -mars, S: Månedene fra og med april til og med september. K. i 1 d e : Norsk institutt for luftforskning.

30 TAF3:LL 1.. D'ISLFP 1978 DRTFT- S TART HOVED ttc,v;;lanlegg C4R) IN SIPF RENSEPRINSIPP KAPASI- TET I PERSON EKVIVA LENTER PERSON EKVIVA LENTER TIL- KNYTTET TYPE RESI- PIENT TYPE SLAM DEPO NERING HELE FYLKET... 11150 5830 0 01 RISOR 1100 275 AKLAND 1973 BIOL AKTIVSLAM 1000 250 FJORD HOLMEN VERFT 1972 BIOL AKTIVSLAM 100 25 FJORD 0912 VEG4RDSHEI 500 225 M YR4 1975 VIOL AKTIVSLAM 500 225 ELV FYLLPLASS 0914 TVEDESTRAND 500 '120 GJERVING 1977 VIOL AKTIVSLAM 500 120 FJORD LAGUNE 6919 FROLAND 1000 1100 BLAKSTAD 196F BIOL AKTIVSLAM 1000 1100 ELV FYLLPLASS 0929 EMLI. 1300 1000 gmli 1973 BIOL AKTIVSLAM 1000 500 ELV FYLLPLASS KYRKJE,?YGDA 1973 VIOL AKTIVSLAM 300 500 ELV LAGUNE 0 9 37 EVJE OG HORNNES 4700 560 BJORIVIKA 1965 BIOL AKTIVSLAM 400 60 ELV FYLLPLASS EVJEMOEN. 1965 VIOL AKTIVSLAM 1000 1000 ELV FYLLPLASS FENNEFOSS 1978 MEK/KJEM PRIMARFELLING 3300 1500 ELV FYLLPLASS 0940 VALLE 1350 250 BROKKE.. 1975 BIOL AKTIVSLAM 150 0 JORD LAGUNE RYSSTAD 1976 VIOL AKTIVSLAM 600 100 ELV LAGUNE VALLE.. 1976 BIOL/KJEM SIMULTANFELL 600 150 ELV LAGUNE 0941 BYKLE... 700 300 BYKLE 1978 BIOL AKTIVSLAM 400 100 INNSJO LAGUNE VATNEDALEN 1978 BIOL/KJEM SIMULTANFELL 300 200 ELV LAGUNE KILDE: STATENS FORURENSNINGSTILSYN.

31 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Figur 2.1 Folkemengden i kommunene er symbolisert ved sirkelflater som er proporsjonale med folkemengden. Den gjennomsnittlige årlige prosentvise endring i perioden 1970-1980 er vist ved skravering. Sirkelsymbolene gir en grov oversikt over hvor hovedtyngden av befolkningenligger. Bosettingskart over Norge fra folketellingen i 1980, som er utgitt i samarbeid mellom Statistisk Sentralbyrå og Norges geografiske oppmåling, gir et mer detaljert bilde. Hovedtendensen har vært sterk vekst i enkelte større, sentrale kommuner og tilbakegang i mindre kyst- og fjellkommuner og i en del bykommuner med trange grenser. I små kommuner kan befolkningsendringen ha vært påvirket av spesielle forhold, som f.eks. av kraftutbygging. Figur 2.2 Forholdet mellom antall kvinner og menn er vist for aldersgruppen 20-39 år. De fleste personene som gifter seg, er i denne aldersgruppen. Samtidig er det nye flytting i denne aldersgruppen. Få kvinner i forhold til antall menn kan bl.a. føre til relativt lave fødselstall, og dette vil virke på befolkningsutviklingen i kommunen. Vi finner klare monstre for forholdet kvinner/menn i aldersgruppen 20-39 år. Sentrale kommuner med mange ansatte i serviceyrker har gjerne kvinneoverskott, mens utkantkommuner med ensidig næringsliv har relativt få kvinner. Figur 2.3 Antall personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt varierer både mellom fylkene og innen fylkene. Flyttinger er ofte årsaken til en hoy prosent av eldre. De yngre har lettere for A flytte, mens de eldre blir igjen. Dette forklarer de relativt hoye tall i mange utkantkommuner. I kommuner med tilflytting og vekst vil på den annen side en mindre del av personer vare 67 år og over. Figur 2.4 Netto flytting er definert som innflytting minus utflytting. Flyttinger fra og til utlandet er tatt med. Negativt tall vil si at utflyttingen har vært storre enn innflyttingen. Netto flytting pr. 1 000 innbyggere er regnet i forhold til folkemengden 1. januar 1981. MOnsteret for nettoflyttingen folger hovedsakelig monsteret for endringen i folketallet i kommunen framstilt i figur 2.1. I kommuner med stor innflytting i forhold til utflytting vil også folketallet vokse sterkt. Dette gjelder forst og fremst storre, sentrale kommuner. Den motsatte tendensen gjor seg gjeldende i mindre kyst- og fjellkommuner og i en del bykommuner med trange grenser. Figur 2.5 Fodte pr. 1 000 kvinner 15-44 år er regnet i forhold til antall kvinner 15-44 år 1. januar 1981. Kommuner med stor tilflytting har som regel de høyeste tallene. Dette kan komme av at tilflyttingskommuner har en relativt stor andel kvinner i aldersgruppen 20-29 år, som også er den aldersgruppen der størstedelen av kvinnene føder barn. Figur 2.6 I figuren er det tegnet inn hvor stor del i prosent hver 5-årig aldersgruppe utgjør av tallet på menn og kvinner i fylket. Figuren viser også de tilsvarende tallene for hele landet. De lave fødselstallene fra slutten av 1920-årene og fram til begynnelsen av 1940-årene vises i figuren som et innhakk i pyramiden.