D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r



Like dokumenter
Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Permittiviteten til en kondensator sier hvor godt det isolerende stoff som skiller kondensatorplatene isolerer.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 11. Veiledning: november.

To sider med formler blir delt ut i eksamenslokalet. Denne formelsamlingen finnes også på første side i oppgavesettet.

Kap. 24 Kapasitans og dielektrika. Van de Graaff generator. Kap Van de Graaff-generator i Gamle fysikk, 1952

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 10.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 10.

Kap. 24 Kapasitans og dielektrika. Van de Graaf generator. Kap 24. Van de Graaf-generator i Gamle fysikk, 1952

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 11.

Oppgave 4 : FYS linjespesifikk del

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Midtsemesterprøve fredag 11. mars kl

FYS1120 Elektromagnetisme

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 17. desember 2007 kl K. Rottmann: Matematisk formelsamling (eller tilsvarende).

UNIVERSITETET I OSLO

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen

LØSNINGSFORSLAG TIL KONTINUASJONSEKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

Kap. 24 Kapasitans og dielektrika

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

EKSAMEN I FAG SIF 4012 ELEKTROMAGNETISME (SIF 4012 FYSIKK 2) Onsdag 11. desember kl Bokmål

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Laboratorieøvelse 2 N

Det var en fysiker med navn Lenz som oppdaget dette forhold.

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 31. mai 2005 kl

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Onsdag isolator => I=0

KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 5. desember 2005 kl

Øving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser.

Isolasjonsresistansmålinger på koaksialkabel

Kap. 24 Kapasitans og dielektrika

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna: Norsk russisk ordbok

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

EKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Elektrisk og Magnetisk felt

Forelesning nr.7 INF Kondensatorer og spoler

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

UNIVERSITETET I OSLO

ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

og P (P) 60 = V 2 R 60

NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK. Fredag 9. desember 2005 Tid: kl

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

r+r TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag

KONTIUNASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

FYS1120 Elektromagnetisme

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

EKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 5 Elektrisitet og magnetisme

Midtsemesterprøve fredag 10. mars kl

EKSAMENSOPPGAVE. 7 (6 sider med oppgaver + 1 side med formler)

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

OBLIGATORISK MIDTSEMESTERØVING I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

EKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 31. mai 2005 kl

Polarisasjon og Elektrisk ledningsevne i HVDC masse- og PEX isolerte kabler som funksjon av spenning og temperatur.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

EKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1

EKSAMEN i TFY4155/FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Tirsdag 27. mai 2008 kl

EKSAMENSOPPGAVE. Fys-1002 Elektromagnetisme. Adm.bygget B154 Kalkulator med tomt dataminne, Rottmann: Matematisk formelsamling

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIF4005 FYSIKK Mandag 7. august 2000 kl. kl

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

b) Vi legger en uendelig lang, rett stav langs y-aksen. Staven har linjeladningen λ = [C/m].

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Elektriske kretser. Innledning

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

EKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 30. mai 2006 kl

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

UNIVERSITETET I OSLO

Ladning og kapasitans

Transkript:

1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre og når ladningene er like vil de frastøte hverandre. Hvis platene eller lederne har et stoff mellom hverandre som gjør at de ikke kan bevege seg i forhold til hverandre oppstår det et elektrostatisk felt. Det elektrostatiske felt eller elektrisk felt forklares med feltlinjer mellom platene eller lederne. Retningen til feltlinjene beveger seg fra plate eller leder med positiv ladning til plate eller leder med negativ ladning. Feltlinjene angir den retning en ladning vil bevege seg i et elektrisk felt. Antall feltlinjer øker med økende elektrisk felt. KONDENSATOR Figur 4.1.1 C D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t E l e ktri s ke fe l tl i n j e r K o n d e n s a to rp l a te = C Kondensatorprinsippet: En kondensator har to metallplater som får hver sin ladning når platene tilkoples en spenningskilde. Platene skilles med et dielektrikum isolasjonsstoff. Mellom platene oppstår det et elektriskfelt framstilt med feltlinjer. Koples spenningskilden fra vil kondensatoren beholde sin ladning. Hvis kondensatoren blir tilkoplet en ytre belastning vil kondensatoren gradvis bli utladet avhengig av belastningens størrelse. En kondensator kan sammenliknes med et batteri, men med mye kortere tid å lade seg ut over en ytre belastning.

2 KAPASITANS Figur 4.1.2 Figur 4.1.3 c V V 1 2 V A V B I det spenningskilden blir tilkoplet kondensatoren vil det være en potensialforskjell mellom V A og V 1 og mellom V B og V 2. Elektronene vil da bevege seg fra til og ladestrømmen vil lade opp kondensatoren slik at potensialene i V A = V 1 og V B = V 2 mens V 1 og V 2 blir forskjellige. Ladestrømmen går mot null når kondensatoren får mer og mer lik potensial som spenningskilden Ved ladet kondensator V V C 1 2 4.1.1 C V 1 V 2 spenningen over kondensatoren (V) potensialet i kondensatorplate 1 (V) potensialet i kondensatorplate 2 (V) Når en kondensator er oppladet er kondensatorspenningen lik påtrykt spenning og strømmen null.

3 Kapasitansen er en konstant verdi avhengig av ladningen mellom platene og spenningen over platene. C 4.1.2 C kapasitans (F) (Farad) ladning (C) spenning over kondensatorplatene (V) Kapasitansen 1 F får vi når platene til en kondensator har en ladning 1 C og spenning 1 V. Kapasitansen er en verdi kondensatoren er påstemplet. Verdien er uforandret selv om strøm og spenning forandres.

4 STRØMSTØT I det en kondensator som har nøytral polarisasjon blir tilkoplet en spenningskilde er det størst forskjell mellom spenningen over kondensatoren og spenningskilden. I det øyeblikk blir ladestrømmen maksimal, mens den minker mot null ettersom kondensatorspenningen og spenningen til spenningskilden blir mer og mer lik. I t 4.1.3 mid I t 4.1.3 mid I mid. t strømstøt (As) I mid midlere strømstøt (A) t tiden (s) ladning (C) elektrisk fluks (As) Figur 4.1.4 Søylene skal stå inntil hverandre i hele det felt midlere strømstøt skal undersøkes.

5 = 1 2 3..... n I mid =i 1 i 2 i 3..... i n Ladningen er arealet av søylene. Summerer vi mange nok små strømsøyler under oppladning av en kondensator får vi midlere strømstøt for det begrensede tidsrom strømendringen varer. FELTSTYRKE En ladning som befinner seg i et elektrisk felt blir påvirket av en kraft. Øker vi ladningen øker kraften tilsvarende. Forholdet kraft dividert på ladning har den konstante verdien elektrisk feltstyrke E. Figur 4.1.5 F L a d n i n g i e t e l e ktri s kfe l t E F 4.1.5 E F 4.1.6 E F elektrisk feltstyrke (V/m) kraften fra feltet på ladningen (N) ladningen (C) elektrisk fluks (As) Forholdet mellom kraften fra et elektrisk felt og ladningen til et punkt er konstant.

6 FELTSTYRKE I ET HOMOGENT FELT Figur 4.1.6 c En annen måte å finne elektrisk feltstyrke på er når en tar utgangspunkt fra tidligere kjente lover/formler som spenning er lik arbeid dividert på ladningen I W (2.2.3) og arbeid er lik kraft multiplisert med strekning II W F s For å finne elektrisk feltstyrke pr ladning må en dividere med ladningen på begge sider i likning II, dette gir: III W F s Feltstyrken i et homogent felt eller tilnærmet homogent felt kan uttrykkes: E s eller E 4.1.6 s E s elektrisk feltstyrke (V/m) spenningen (V) avstanden mellom platene (m) Homogent felt er når feltstyrken er lik i hele kondensatoren.

7 FLKSTETTHET Flukstettheten D er antall feltlinjer loddrett på et areal A. D 4.1.7 A D flukstetthet (C/m 2 ) fluks (As) A areal (m 2 ) FLATETETTHET Flatetetthet er en ladning jevnt fordelt på et areal A. A 4.1.8 flatetetthet (C/m 2 ) ladningen (C) A areal (m 2 ) Flukstettheten og flatetettheten er like verdier. D 4.1.9 Dette medfører: D A A 4.1.10

8 DIELEKTRIKM Dielektrikum er et isolasjonsstoff som er plassert mellom to ladde plater i en kondensator. De fleste isolasjonsstoff (faste stoff) holder kondensatorplatene fra hverandre. Isolasjonsstoffene som benyttes har forskjellig isolerende virkning. Vakuum er det dielektrikum som isolerer best, men det kan ikke benyttes som mekanisk skille til kondensatorplatene. Når platene i en kondensator får hver sin ladning vil molekylene til dielektrikumet rette seg inn etter kondensatorplatenes polarisasjon. Den positive delen av hvert molekyl vil tiltrekkes den negative kondensatorplaten og den negative delen av hvert molekyl vil tiltrekkes den positive kondensatorplaten. Figur 4.1.7 Nøytralisert kondensator: (ikke oppladet kondensator) D i e l e k t r i k u m K o n d e n s a t o r p l a t e M o l e k y l Figur 4.1.8 Oppladet kondensator: N e g a t i v k o n d e n s a t o r p l a t e P o l a r i s e r t m o l e k y l

9 Molekylene i dielektrikumet vil holde polarisasjonen til kondensatorplatene helt til denne energien blir utladet over en belastning eller kortsluttet. Isolasjonsstoffene kan påvirkes av ytre faktorer som: overslag av elektroner i isolasjonsmaterialet forandring av isolasjonsegenskapene ved temperaturforandring fuktighets inntrengning i isolasjonsstoffet kondensering av flytende isolasjonsstoff mekanisk deformering av isolasjonsstoffet Den mekaniske deformeringen av et dielektrikum skyldes polarisering. Noen isolasjonsstoff lar seg lettere polarisere enn andre som f.eks Kvarts. Dette kalles Piezoelktrisk effekt. Når Kvarts utsettes for trykk oppstår det elektrisk ladning. Forandres trykket forandres ladningens polaritet. Det samme gjelder når Kvarts blir plassert i et elektrisk felt. Kvarts beveger seg etter feltretningen. Plasseres en Kvartsplate i et elektrisk felt som veksler polaritet vekselfelt, begynner Kvartsplaten og svinge med egen frekvens. Den frekvensen er meget nøyaktig og brukes i klokker og for å holde en radiosender i riktig bølgelengde. Stoffer som blir produsert med permanent polarisasjon kalles en Elektret. Elektret kan lages ved at visse stoffer stivner, mens de påvirkes av et elektrisk felt. Stoffet omgis da av et permanent elektrisk felt i likhet med en permanentmagnet. Dielektrikumet mellom kondensatorplatene har en konstant verdi som kalles dielektrisk konstant eller permittivitet. 4.1.11 E permittiviteten (F/m) flatetetthet (C/m 2 ) E elektrisk feltstyrke (V/m) Permittiviteten forholder seg til flatetettheten dividert på elektrisk feltstyrke. Permittiviteten er en konstant verdi for de forskjellige dielektrikaene.

10 EKSEMPEL 4.1.1 En kondensator som blir tilkoplet en spenning på 110 V har et plateareal på 1,2 m 2. Avstanden mellom kondensatorplatene er 0,5 mm. Ladningen til kondensatorplatene er 15 nc. a) Beregn feltstyrken mellom platene. b) Finn flukstettheten. Løsning: a) Feltstyrken mellom platene: E s 110V V m 0 510 3 2, 2 10 5 /, m b) Flukstettheten: D 15 10 9 C C m A 1 2m 2 1, 25 10 8 /,

11 OPPGAVER 4.1.1 Finn ladningen på platene til en kondensator som blir tilført en midlere ladestrøm på 2 A. Strømstøtet varer i 1,5 sekund. 4.1.2 Hvor lang tid bruker en kondensator på å nå 5 mc når den blir tilført en midlere strøm på 1,67 ma? 4.1.3 En ladning i et elektrisk felt blir påvirket av en kraft på 15 N. Hva blir feltstyrken, når ladningen er 20 mc? 4.1.4 En ladning i et felt er på 10 mc når feltstyrken er på 5 V/m. Hvilken kraft virker på ladningen? 4.1.5 Avstanden mellom to kondensatorplater er 0,2 mm. Hva blir feltstyrken mellom platene når spenningen til kondensatoren er 50 V? 4.1.6 Hvilken spenning blir tilført en kondensator som har en avstand mellom platene på 0,7 mm og en elektrisk feltstyrke på 3,4. 10 5 V/m? 4.1.7 Finn avstanden mellom platene til en kondensator som har en feltstyrke på 1,5. 10 5 V/m og en spenning på 75 V.

12 4.1.8 En kondensator har et plateareal på 40 cm 2. Avstanden mellom platene er på 1 mm og kondensatoren blir tilført en spenning på 220 V. Ladningen til kondensatorplatene er 10 nc. a) Finn feltstyrken mellom platene. b) Regn ut flukstettheten. 4.1.9 Hvilket areal har platene til en kondensator med ladning 3,5 nc og en flukstetthet på 10,0 C/m 2? 4.1.10 Hvilket dielektrikum har en kondensator med en feltstyrke på 2,5. 10 5 V/m og flukstetthet på 4,43 C/m 2? (Tips formel 4.2.1)