Mercy i det røde huset
Om storboka I Zambia er mange barn foreldreløse på grunn av hiv og aids. Storboka handler om en barneledet familie i Zambia. Denne boka vil vi at voksne og barn skal lese sammen. Boka tar opp et tema som vi i Redd Barna erfarer opptar barn sterkt: hvem tar seg av barn som mister foreldrene sine? Å få snakke om døden og om frykten knyttet til tap av foreldre kan være godt for barn. Samtalen må imidlertid foregå på barnets premisser, med utgangspunkt i spørsmål og tanker barnet har. Det er også viktig at voksenpersoner gir barnet trygghet og forsikringer dersom barnet opplever usikkerhet eller frykt for å bli forlatt. Boka kan brukes i samlingsstunder og lesestunder på skolen og i barnehagen. Vi håper at bildene vil engasjere, og at arbeidet med boka kan vekke barnas empati og bidra til økt bevissthet om barns rettigheter. Vi vil at barn skal få innblikk i en annen virkelighet og oppvekst enn den de kjenner fra Norge. Selv om barna i denne boka har det vanskelig, ønsker vi å få fram barnas ressurser og handlekraft. Vi ønsker å fremme solidaritet og likeverd med utgangspunkt i FNs konvensjon for barnets rettigheter. For å skape nærhet i formidlingssituasjonen kan den voksne samle barna rundt seg i en ring, enten på stoler eller puter i lesekroken. Dette gir barna trygghet og gir mulighet for større innlevelse i boka. Introduser gjerne storboka på en måte som skaper nysgjerrighet og forventing. Tips til måter boka kan brukes på står på de siste sidene. Om familien Musokwe (16) er en av Afrikas unge helter, et ungt menneske som har steppet inn i sine foreldres sted og tar vare på sine småsøsken. Når aids tar de voksne, blir ansvaret enormt på barna som blir igjen. Musokwes liv er arbeid og plikter, plikter og arbeid. Øvede hender koster gårdsplassen, vasker klær, lager mat og steller småsøsken. Hun har to yngre søstre: Rebecca (12) og Mercy (9) som hun kommanderer med vennlig, men myndig stemme. I tillegg tar hun seg av nevøene Harry (8) og Newton (5). Begge foreldrene til jentene er døde av aids. For to år siden døde også Musokwes eldre søster, og etterlot seg de to små guttene. Hun er en flink, snill og arbeidsom storesøster som barna er kjempeglade i. Barnas bestefar passer også på dem, men han er skrøpelig og kan ikke bidra mye med forsørgeransvaret. Det er fi nt å ha bestefar i huset. Han passer på oss, og så forteller han historier som vi kan le av. Noen ganger forteller han om foreldrene våre. Den muntlige fortellertradisjonen står sterkt i Afrika, og gir nye generasjoner trygghet om hvem de er og hvor de kommer fra. Når foreldrene blir borte, blir linjen tilbake til slekten brutt. Musokwe og søsknene har mistet det slektsleddet som skulle brakt tradisjonen videre. Derfor er det så viktig for barna at bestefar forteller før også han blir borte. Familien bor i et bittelite hus i et nabolag utenfor Livingstone i Zambia. Fattigdommen er stor i denne bydelen, og få har arbeid. Soverommet er fylt opp av to senger der barna sover. På kjøkkenet er det knapt ståplass. Det er imponerende å se hvor rene barna er i tøyet, tross de fattigslige forholdene de lever under. Huset er knøttlite og trangt, men rent. De har planter i bakgården, og gårdsplassen feies hver dag. Musokwe gjør sitt ytterste for å ta hånd om søsknene. Men de har ikke alltid mat i huset. Som regel går de på skolen uten frokost. Enkelte dager blir det ikke noe å spise i det hele tatt. De har en nabo som gir dem et måltid når hun kan, men nabokona sliter selv med å få nok mat til de femten barna hun har ansvar for. På markedet kjøper Musokwe tomater, bønner og sommerfugllarver som hun selger videre i nabolaget. Musokwe kan tjene mer penger dersom hun arbeider på heltid, men da må hun slutte på skolen. For henne er skolen et godt sted å være. Her lærer hun, er sammen med jevnaldrende og får en liten pause fra ansvaret som venter hjemme. Musokwe er flink til å spille nettball og vennene hennes blir lei seg når hun ikke kan være med. Barna har også mange venner som kommer på besøk. Noe av det barna liker aller best å gjøre er å prate med vennene. Vi kan snakke om alt, sier Musokwe. Musokwe, 16 år Av og til føler jeg meg ok som tar meg av småsøsknene. Men stort sett synes jeg det er et altfor stort ansvar. Jeg vil gjerne også bli lærer eller regnskapsfører, for jeg er fl ink på skolen, men jeg innser at jeg ikke har sjansen til det når jeg samtidig må ta meg av de små. Rebecca, 12 år Rebecca liker skolen og lærerne godt, og beundrer veldig en av frøknene. Hun synes engelsk og realfag er morsomst. Rebeccas plikter er å koste gulvet, vaske opp og hente vann. Mercy, 9 år Mercy liker skolen, men hun liker mat enda bedre. Drømmen hennes er å bli kokk på et stort hotell. Jeg har lyst til å gjøre meg ferdig med ungdomsskolen, og så begynne å jobbe. Jeg liker engelsk, matte, naturfag og å spille nettball. Jeg er fl ink til å rydde og gjøre rent i huset, og til å lage mat. Harry, 8 år Harry har andre planer, han vil bli lærer. Riktig nok har han dumpet ett år, men så er det denne hyggelige læreren, for ikke å snakke om Aron, bestevennen, som går i samme klasse. Skolen er et bra sted å være. Newton, 5 år Newton har klare tanker om hva han vil bli når han blir stor: Jeg kjenner en tyv. Når jeg blir stor, vil jeg bli politi og arrestere dem som er slemme, sier han.
Hei! Jeg heter Mercy. Bli med og hils på familien min!
Dette er søsteren min. Hun heter Rebecca. Vi er bestevenner.
Vi er tre søstre i familien. Jeg er minst. Tror du at det bor noen fl ere her?
Her er hele familien! De to guttene er nevøene mine. Storesøster Musokwe er 16 år.
Newton husker ikke mammaen sin. Hun døde av aids da han var liten. Min mamma og pappa er også døde. Det er derfor vi barna bor alene.
Det er Musokwe som passer på oss. Hun er verdens snilleste, greieste og beste storesøster! Likevel savner jeg mamma og pappa.
Dette er bestefaren min. Han heter John og er 78 år gammel. Han er syk og kan ikke gjøre så mye. Jeg er veldig glad i ham.
Musokwe arbeider hele tiden. Vi hjelper til. Vi vasker klær og feier.
Noen ganger har vi ikke mat i huset. Når jeg blir stor, vil jeg bli kokk. Da kan jeg spise så mye jeg vil.
Når Harry blir stor, skal han bli lærer. Her tøyser han med bestevennen sin Aron.
Er ikke Rebecca morsom? Det synes jeg.
Synes du det er gøy å gå på skole? Det gjør jeg. På skolen lærer vi å lese, skrive og regne. Vi leker også.
Musokwe går også på skolen. Nå må hun kanskje slutte. Hun har ikke tid, sier hun. Hun må skaffe penger og mat.
Musokwe og jeg kjenner fl ere som har det slik som oss. Venner er viktig. Det er godt å ha noen å snakke med.
Bestefar forteller ofte om mamma og pappa. Han er bekymret for oss barna. Det går nok bra med oss, sier Musokwe.
Forslag til hvordan boka kan brukes A Klassen eller gruppa skal i fellesskap skrive en historie basert på bildene i storboka. Dekk til teksten i boka med papirstrimler som du fester med lærertyggis. Etter at gruppa har sett alle bildene uten tekst eller kommentarer, sier du at de nå skal være forfattere. Forklar hva en forfatter gjør og relater til andre bøker barna har lest. Det er barna som skal lage fortellingen til bildene i boka. Bruk fl ippover, og noter barnas forslag til tekst. Pass på at alle får komme med innspill. Ikke rediger barnas tekst, men bruk ordrett de setningene som barna dikterer. C Lag en ny bok sammen med barna, der barna får være med å bestemme hvordan de vil at barna i boka skal få det; hvordan livene til Mercy, Musokwe, Rebecca, Harry og Newton skal være. Hva må endres for at barna skal få det bedre? Hva trenger de for å få oppfylt rettighetene sine? Hva gjør de da? Barna kan også lage sine egne småbøker med dette temaet som innhold. Teksten leses høyt sammen med barna. Læreren kan nå skrive teksten inn på datamaskin og kopiere den opp. Lim teksten inn i boka med lærertyggis og les boka igjen. Hold fi ngeren under teksten slik at barna kan følge med når du leser. De barna som vil, leser med. Bildene er fortsatt en viktig del av teksten. Det er sannsynlig at elevene bidrar med tanker og kunnskap som originalteksten ikke gir. B Les originalteksten med barna. Snakk sammen om teksten. Knytt den til barnas erfaringer og kunnskaper, la dem snakke fritt ut fra bildene i boka. Vis sammenhengen mellom tekst og bilde, slik at barna forstår at de kan hente mye informasjon i bildene. Dette gir dem en viktig strategi som de kan bruke når de leser selv. Bruk god tid på hvert bilde, spesielt på sidene som omtaler foreldrenes og søsterens død. Her vil trolig elevene ha forskjellige reaksjoner og ulikt behov for samtale om temaet. Vær observant på elevenes reaksjoner slik at du kan snakke med enkeltelever som har behov for det, etter samlingsstunden. Les teksten igjen. Følg teksten med fi ngrene. Du kan oppfordre barna til å lese med, slik at alle får oppleve seg som lesere og høre sin egen stemme. Når vi leser sammen i kor blir det ufarlig å lese. Dere kan gjerne kombinere A og B, slik at elevene først lager sin tekst og får høre originalteksten etterpå. Her er tilleggsspørsmål som du kan stille barna når du leser teksten: Bilde 1 Liker du rødfargen på huset vårt? Bilde 4 Vil du vite hvor gamle vi er? (se omslaget s.2) Bilde 7 Kan du se at han er lei seg? Bilde 9 Har du vært skikkelig sulten noen gang? Anbefalt litteratur: Internett Helsenytt: Barn og sorg, artikkel av Marianne Opaas, http://www.helsenytt.no/artikler/barn_og_sorg.htm, 27.06.06 Barneombudet: Barn og sorg eller dødsfall, informasjonsoversikt http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/ imaker?id=14995, 27.06.06 Deichmanske bibliotek: her fi nner dere mange gode fag- og skjønnlitterære bøker om sorg: http://nyhuus.deich.folkebibl. no/deichman/skoleverksted/sorg.htm, 27.06.06 Litteratur Fossen, Aud: Snakk med barn om følelser. En fellesskapsbok for voksne og barn. Kommuneforlaget AS, Oslo 2004. ISBN 82-446- 1066-2 Barn hjelper barn forslag til innsamling Etter at elevene har arbeidet med storboka vil mange barn ønske å gjøre noe for barn i Zambia eller andre steder i verden. Snakk med barna om hva de kan gjøre for at andre barn skal få det bedre, både i barnehagen, på skolen, i nærmiljøet eller i andre land. Barns engasjement og støtte til andre barn er svært viktig for Redd Barna. Lag kjøleskapsmagneter Kjøleskapsmagneter er populære og dekorative, her kan barna uttrykke både humor og kreativitet når de velger motiv. Barna kan gjerne ha felles idémyldring før dere begynner. Dyr, mennesker, hjerter, stjerner, bokstaver, symboler her er det bare fi ngernemheten som setter grenser. Utstyr: Fimo Soft leire (plastilin som kan brennes), magneter, superlim. Leiren kan være litt tung å arbeide med i begynnelsen, men blir mykere etter hvert. Figurene brennes i ovn ved 130 grader i ca. 30 minutter. Dersom dere vil ha en blank overfl ate, kan dere etterbehandle med blank oceanlakk. Leiren er ganske dyr, men resultatet blir ofte så fint at prislappen på kjøleskapsmagnetene kan være litt høy. Kilde: HOBBYIDEER Nr. 4 2000 (www.pandurohobby.no) Spillkveld Inviter foreldre og folk i nærmiljøet til å spille ulike spill på skolen eller i barnehagen, mot inngangspenger. Tilby spill som barna har laget selv, for salg. Finn oppskrifter på leker fra gamle dager eller fra andre land. Elevene kan lage leker: De kan lage lekebiler av hermetikkbokser, papp og esker. De kan sy enkle kosedyr i fi lt som de fyller med bomull gjerne ville dyr fra Zambia. Elevene kan også lage hånddukker eller fi ngerdukker i stoff. Disse kan brukes til enkle dramatiseringer og publikum kan få kjøpe dukkene etter forestillingen. Elevene kan lage egne brettspill på sponplater, i esker eller på ark. De kan selv bestemme og skrive regler til spillet, og fi nne fantasifulle brikker. Lag bowlingkjegler av brusfl asker eller plastrør. Merk hver kjegle med ulike poeng. Bruk en vanlig ball eller lag tunge baller av ballonger, sand og gips. Elevene kan lage lotto og Memoryspill. De kan tegne selv, eller fi nne ferdige modeller eller former som de fargelegger. Elevene kan spille sammen med foreldrene, og ha ekstra sett til salgs. Gjestene må få mat og drikke. Elevene og de foresatte kan lage vafler, boller eller smakfulle retter som selges på spillkvelden.
FNs konvensjon for barnets rettigheter Artikler fra Barnekonvensjonen kan knyttes til bildene i storboka. Når dere har sett på bildene og barna har fått kommentert det de ønsker, kan læreren fortelle at det fi nnes en lov som sier at alle barn har de samme rettighetene. Alle land i verden har skrevet under på denne loven, bortsett fra to land (USA og Somalia). Hvert barn har rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettigheter er noe man har, uten å måtte gjøre seg fortjent til dem. Rettighetene sier noe om hva barn trenger, og hvem som har ansvar for at barn har det bra. Selv om alle barn har rettigheter er det ikke alle som får innfridd disse. Derfor er det så utrolig viktig å ha noen som passer på og som sier ifra når de ser at barn ikke har det godt eller er i fare. Det kan både voksne og barn gjøre. Det er statens ansvar å sørge for at voksne og barn blir kjent med Barnekonvensjonen. Side 3: Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet. (Artikkel 7) Side 8: Alle mennesker under 18 år regnes som barn. (Artikkel 1) Side 4: Alle barn har de samme rettighetene. Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling. (Artikkel 2) Side 12, 13 og 14: Alle barn har rett til hvile, fritid og lek. (Artikkel 31) Side 6 og 7: Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. (Artikkel 20) Side 15: Alle barn har rett til utdanning som gir dem muligheter for utvikling. (Artikkel 28 og 29) Zambia Zambia ligger i det sørlige Afrika. Zambia har ingen kystlinje, men flere store elever renner gjennom landet. Den mest kjente er Zambezi. Zambia er ett av få land i dette området som ikke har vært rammet av borgerkrig. Landet har derfor vært tilfl uktssted for fl yktninger fra landene rundt. Området som i dag er Zambia, var britisk koloni fram til 1964. I Zambia ligger et av verdens sju naturlige underverker: Victoria-fallene. Fossen ligger på grensen til Zimbabwe og er Zambias mest kjente turistattraksjon. Dette er et av verdens største fossefall, det er utrolige 1,7 kilometer bredt. Zambia er også et av de beste stedene i Afrika å dra på safari for å se ville dyr. Her møter du elefanter, sjiraffer, leoparder, løver, krokodiller og neshorn! Hiv og aids Zambia er et av landene som er hardest rammet av sykdommen aids, og mange foreldre dør før barna deres er voksne. UNICEF anslår at i 2003 hadde mer enn 630 000 barn mistet en eller begge foreldrene på grunn av hiv og aids. Dette plasserer Zambia blant de landene som har det høyeste antallet foreldreløse i Afrika sør for Sahara. Foreldreløse barn går ofte ikke på skolen, eller de slutter før de er ferdig med 5. eller 6. klasse. Det er vanlig at slektninger tar vare på søskenflokker som har mistet foreldrene sine, men mange må også klare seg alene. Barn ned i tiårsalderen må ta ansvar for de yngre søsknene sine. Det er ikke lett, og mange havner på gaten. Der får de verken skole, nok mat eller et trygt sted å sove. Redd Barnas arbeid i Zambia Redd Barna har arbeidet i Zambia siden 1997. Redd Barna støtter skolegang for barn i samarbeid med myndighetene. Vi arbeider for å få flere skoler, flere og bedre lærere, skolebøker og utstyr. Redd Barna samarbeider med foreldre, lærere og myndighetene. Mange barn har fått bedre skole fordi lærerne nå vet mer om hva barn trenger for å lære. Andre får fullført skolegangen fordi foreldrene forstår viktigheten av utdanning. Det er et stort problem at barn ikke fullfører skolen fordi de må arbeide. Landet er et av de fattigste i verden. To tredeler av innbyggerne lever for under seks kroner om dagen. Store lån gjør at det er vanskelig for Zambia å komme seg ut av fattigdommen. De aller fleste innbyggerne lever av jordbruk. Det viktigste jordbruksproduktet er mais. De siste årene har det vært lite regn sør i landet, noe som har betydd at det blir små avlinger og lite mat. Siden så mange lever av jordbruk, får de fleste familier det vanskelig. Gjennom informasjonskampanjer på skolene bidrar Redd Barna til at barn og unge lærer hvordan de kan beskytte seg mot aids og andre sykdommer. Holdningskampanjer for større aksept for mennesker rammet av aids er et viktig arbeid i Zambia. Redd Barna gir lærere opplæring i hvordan de kan støtte barn som har mistet foreldrene. Dette gjøres ved at de har samtalegrupper, og også ved at barna får utstyr slik at de kan fortsette på skolen. Noen ganger har barn mye ansvar for yngre søsken og hjemmet sitt, da trenger de støtte slik at de kan fortsette skolegangen.
I et lite rødt hus i Zambia bor ni år gamle Mercy. Hun savner ofte mamma og pappa. Da er det godt å ha en storesøster. Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av Den Internasjonale Redd Barna- alliansen som arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Det gjør oss til verdens største bevegelse for barn. REDD BARNA Hovedkontor og Region Øst Postboks 6902 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Hammersborg Torg 3 Telefon: 22 99 09 00 Faks: 22 99 08 50 E-post: Post@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Region Øst Telefon: 22 99 08 53 E-post: regionost@reddbarna.no Region Sør Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Telefon: 38 10 74 40 E-post: regionsor@reddbarna.no Region Midt-Norge Fjordgata 66 7010 Trondheim Telefon: 73 50 11 20 E-post: regionmidt@reddbarna.no Region Nord Vestregata 2, 9007 Tromsø Telefon: 77 63 54 99 E-post: regionnord@reddbarna.no Region Vest Teatergata 15, 5010 Bergen Telefon: 55 90 72 90 E-post: regionvest@reddbarna.no Utgiver: Redd Barna 2006 Redaksjonsansvarlig: Ina E. Bøe og Christine Hope Tekst: Hallgeir, Vetle og Sondre Opedal, Elin Toft, Ina E. Bøe og Christine Hope Foto: Karine Beate Nøsterud Layout: Soda Trykk: ProX Støttet av Norad Bankgiro: 8200 01 03000