Stress ned i julestria! Tante Kari er svært opptatt av å komme den negative travelheten som sniker seg innover oss før jul til livs. Om dette skrev hun flere innlegg i avisen Hadeland for noen år siden. Vi siterer noe av det hun hadde på hjertet som er minst like aktuelt i dag: Jeg er så heldig at jeg får møte mange småbarnsfamilier i førjulstiden. Foreldre som får kjenne på lukten og smake på julen hos oss på Augedal. Travle og flinke småbarnsforeldre som ønsker det beste for barna sine og som så gjerne vil gjøre alt sammen med dem i adventstiden. Jeg råder dem til ikke å gjøre dette alt, men til å gjøre minst mulig. Med lange travle arbeidsdager kan de ikke rekke alt likevel. Det er masse god julemat å få kjøpt i butikken. Barna setter like stor pris på at foreldrene kanskje lager en god matrett sammen med dem. Da blir det gode lukter og god julefølelse i huset. Det er heller ingen grunn til at vi på død og liv må vaske hele huset før jul. Jeg vet ikke helt hvor gammel den tradisjonen er. Det har selvsagt alltid blitt pyntet til fest og høytider, og det bør fortsatt være en god tradisjon. Men å vaske rundt i alle rom, i alle skuffer og skap, i alle kriker og kroker i mørketiden, kan da ikke være nødvendig. Det er bedre å la slike ambisiøse gjøremål ligge til det blir vår og lysere og mer lettvinte tider. Foreldre kan i stedet gjøre det hyggelig hjemme i vintermørket på en annen måte. En tradisjon vi har i barnehagen er at vi tar med ungene ut og henter inn noen kvister med einer eller bresk. Disse kan så kuttes opp i småkvister og legges i en kjele med vann. Så skal det koke lenge og godt. Deretter skal vannet siles opp i en balje og brukes som vaskevann sammen med grønnsåpe. Denne blandingen er fantastisk til å vaske alt som er laget av tre. Det lukter dessuten utrolig godt. Barn synes slik skrubbing er gøy, og er flinke hjelpere. Det er også lov til å jukse litt når man vil skape et julepyntet hus. Puss en lysestake og en kobberkjele, sett i noen friske einer- eller furukvister. Sørg for at juleduken er nystrøket og tenn masse levende lys. Da er det jul i huset, og ingen vil registrere litt støv i krokene. Det er heller ikke nødvendig å bake de sju slaga i førjulstiden. Mange av oss opplever at det ikke spises så mye av det heller og at en del av de dyre og arbeidssomme slagene havner på fuglebrettet i januar. Det er fint å huske på småfuglene, men de klarer seg jo like godt med et enklere kosthold. Også når det gjelder julebakst, kan det enkleste være det beste. Kanskje vi skulle unne oss ferskt hjemmelaget julebrød som vi lager sammen med ungene i stedet? Hold igjen litt av brøddeigen og rull en deigpølse, lag en flat liten kake eller lag et julemønster på brødet i form av et juletre, rutemønster eller rett og slett barnets navn eller forbokstav. Lim på mønsteret med en pensel og litt vann. Det lukter i tillegg ekstra godt i huset med ferskt hjemmelaget brød. Når julen nærmer seg er det viktig at foreldre ikke har dårlig samvittighet for alt de ikke har fått gjort. Da bør de fokusere på å finne julefreden i stedet. I barnehagen legger vi stor vekt på nettopp det. Vi har hatt adventsstund hver morgen. Da sitter vi helt stille, tenner lys og spiller en cd med de klassiske julesangene. Alle barn fra to år og oppover sitter som tente lys og lytter. Disse enkle effektene gir ro til både små og store. Jeg oppfordrer foreldrene til å lage slike små, stille stunder sammen med barna sine før jul. Eller kanskje de kan fortelle barna om opplevelser de hadde i julen da de var barn. Unger elsker å bli fortalt for, og den som forteller, får like mye tilbake. Heldige er vi som får dele juleglede med barn, skrev tante Kari. Førjulsprogram i Augedal I 2008 fikk foreldrene følgende oversikt over førjulsaktivitetene i barnehagen slik at de dag for dag kunne følge med på hva store og små holdt på med. Dette programmet er i hovedsak det samme hvert år: Uke 45 Mandag 3. november: Vi får griseslakt til barnehagen. Vi lager blodklubb og leverpostei. Tirsdag 4. november: Steke kjøttkaker. Onsdag 5. november: Stappe pølser/ steke kjøttpudding. Torsdag 6. november Stappe pølser/steke kjøttkaker. Fredag 7. november: Stappe pølser, steke kjøttkaker. Uke 46 Mandag 10. november: Bake flatbrød. Tirsdag 11. november: Bake lefse. Onsdag 12. november: Steke småbrød. Torsdag 13. november: Steke fettbrød. Fredag 14. november: Steke brød i gammeldags bakstovn hjemme hos Nora og Erlend Scharffenberg. Uke 47 Mandag 17. november: Bake lomper. Tirsdag 18. november: Bake mørlefse. Onsdag 19. november: Bake glæpaskæller. Torsdag 20. november: Steke tebrød. Fredag 21. november: Steke peppernøtter. Uke 48: Mandag 24. november: Vaske duker. Vi bruker sinkbalje, grønnsåpe og kremtefjøl. Tirsdag 25. november: Vaske duker/stive duker i potetmel. Onsdag 26. november: Vi koker breskelåg, skurer trebutter, trau m.m. i grønnsåpe. Ruller duker med mangletre. Fredag 28. november: Stryker med gamle strykejern. Steke adventskrans. Førskolebarna støper lys. Denne uka lager barna trolldeignisser. Uke 49 Mandag 1. desember: Steke gløggkaker. Tirsdag 2. desember: Steke gløggkaker. Lage julekurver og lenker. Onsdag 3. desember: Lage julekurver og lenker/arbeide med halm. Torsdag 4. desember: Lage julekurver og lenker. Bake brød. Fredag 5. desember: Bake og pynte hvite kaker med engleglansbilde til juletreet (med hjemmelaget lim av hvetemel og litt vann, forf. anm.). Vi pakker julegaver og sender innbydelser til julebordet denne uka. Uke 50 Mandag 8. desember: Steke jønnbrød/ bake bosniske småbrød. Tirsdag 9. desember: Steke jønnbrød. Gudstjeneste i Mariakirken for førskolebarna. Onsdag 10. desember: Bake brød. Lage sennep. Helle opp kirsebærlikøren. Torsdag 11. desember: Brygge øl. Lage sursild og tomatsild. Fredag 12. desember: Tappe øl. Lage knekk. Steke lussekatter. Denne uka sender vi julekort. Uke 51 Mandag 15. desember: Lucia-markering i barnehagen litt på etterskudd. Pusse sølv, kobber og messing. Tirsdag 16. desember: Hente juletre. Steke steik. Vaske i huset. Onsdag 17. desember: Pynte juletreet. Bake julekake. Henge opp fugleneket og strimmel med fett. Torsdag 18. desember: Julebord for de yngste barna. Fredag 19. desember: Julebord for førskolebarna. Ellers: Luciafest i Steinhuset for førskolebarna lørdag 13. desember kl. 15.00. Foreldremøte i barnehagen: Mandag 1. desember for de yngste barna Tirsdag 2. desember for førskolebarna Adventsstund hver dag kl. 0930. I adventsstunden for førskolebarna bruker vi JacobWeidemanns Kunstbok Juleevangeliet. De andre barna blir kjent med Alf Prøysens Julekveldsvisa, illustrert av Borghild Ruud. Senere på dagen har vi samlingsstund. Da leses dethøyt fra Alf Prøysens og Astrid Lindgrens bøker. Førskolebarna har også skumringstime. Da tenner vi Olina-lykta og et nisse-eventyr blir til. 72 73
Helstøpte Juletradisjoner Å skape en fest er en edel kunst. Alle fester starter med forberedelser. De syv uker lange juleforberedelsene i Augedal overgår de fleste om ikke alle - barnehager i Norge. For her er det om å gjøre at alle barna får være med på alt. Ikke rart at ungene som har vært med på dette før, jubler når de får vite at det er tid for å gå i gang igjen! Førjulstiden her er intet mindre enn det reneste inspirasjonsunivers! Det hele startet etter den arkeologiske utgravingen (se side..). Da stilte tante Kari følgende spørsmål til barna: Hvordan tror dere at folk her på garden stelte i stand til jul før i tiden? Tror dere at de kjøpte inn julematen? Kjøpte de gaver? Kjøpte de pynten? Barna var enige om det ikke kunne være tilfelle. Siden er julen blitt forberedt på gammelmåten på Augedal. Det brukes bare gamle matoppskrifter. Ingen ferdige varer blir kjøpt. Her lager ungene og de voksne alt selv bortsett fra flaggene på juletreet. Julestemningen sitter godt i de gamle tømmerveggene på Augedal. Og så er det alltid velsignet godt med tid her. Invitasjonene til det legendariske julebordet med trykk av poteter som barna selvsagt har plukket selv, gjøres klare lenge før juleforberedelsene starter. Barna har også for lengst malt eller trykket julekort som senere sendes i god tid til besteforeldre og andre familiemedlemmer. Noen ganger sender de et vakkert bilde av Augedalstunet i vinterskrud i stedet. I løpet av høsten hentet de poteter og korn fra høståkrene. Da ble også fugleneket laget. Barna plukket dessuten forskjellige slags bær fra skog og hager som de laget forskjellige slags geleer, saft og syltetøy av, i tillegg til at de gjorde andre julegaver klare for innpakking. Den hjemmelagde likøren av kirsebær eller andre bær har allerede stått lenge på lur og godgjort seg i kjelleren. JULEFORBEREDELSENE Selv om juleprogrammet i Augedal kan ta pusten fra noen og en hver, er det tydelig at både de voksne og barna koser seg i den lune og hjemlige atmosfæren av trivelig ro og nærhet. Også i møtet med tradisjonelle juleforberedelser på Hadeland greier tante Kari og de andre voksne å vekke barnas undring og nysgjerrighet - samtidig som de også nå får følelse av tilhørighet til en større sammenheng. Igjen ser ungene sammenhengen mellom råvarer og produkter. Det er nettopp dette tante Kari ser som en sentral oppgave i sin formidling av lokale kulturtradisjoner. Juleforberedelsene starter med at det stekes leverpostei til julebordet. Samme dag står det alltid blodklubb på menyen servert kokt, stekt eller stekt med melk. Smør og sukker settes på bordet. Barna her er åpne for det meste av mat. Selv om noen få griner på nesa og vil ha noe annet, tør de fleste smake og noen ber om en ekstra porsjon. Denne dagen skjer også noe av det som Augedal kanskje er blitt mest kjent for. Da kommer den lokale slakteren med et halvt griseslakt til barnehagen. Ettersom gårdsdriften på Augedal for lengst er nedlagt og driftsbygningen borte, viser tante Kari bilder av det gamle gårdstunet og forteller om hvordan dyrene hadde det den gangen. Grisene skulle bli ekstra gode og fete til jul og fikk dermed ekstra mye god mat før de skulle slaktes. Hun legger ikke skjul på at det nok kunne være trist for ungene på gården når dyrene ble avlivet. Ungene gledet Augedals leverpostei ½ kg svinelever ½ kg medisterdeig 1 liten boks ansjos 2 kokte poteter 3 dl husholdningsfløte 3 løk 4 egg 1 ts nellik 1 ts salt ½ ts pepper Meljevning av 7 ss hvetemel og vann Leveren legges litt i vann, og renskjæres deretter i små biter. Alt blandes i mixer n. Fyll form ¾ full (eller litt mer). Stekes i vannbad nederst i ovnen på 150 grader i ca. en time. Denne leverposten blir mild i smak på grunn av medisterdeigen. Barna liker den slik! 74 75
Glæpaskæller (også kalt tykke, hvite snipper) -Jeg kan huske at fars tante Gina Støen bakte glæpaskæller, forteller tante Kari. Hun ble født i 1872 og døde da jeg bare var seks år. Jeg har likevel aldri glemt de gode, lyse og tykke kakene som hun serverte på stettefat til jul. er bildetekster bildetekster bildetekster bildetekster seg samtidig til den gode maten de dermed visste at de skulle få. Med unntak av juletiden stod ikke kjøttkaker og den slags fersk mat på menyen den gangen. Varmen i huset blir slått av og ungene studerer grisen som ligger på lit de parade på langbordet i spiserommet. De får forklart hvor kotelettene, steika og ribben sitter. De undersøker grisen, graver og spør og får svar på alt de lurer på. Etter noen timer blir slaktet kjørt tilbake til slakterbutikken i Brandbu. Dagen etter dukker grisen opp igjen men nå i form av blant annet medisterfarse og grisetarmer fra slakterbutikken. Hele 20 meter grisetarm skal stappes fulle av deig, og i barnehagen går den gammeldagse kjøttkverna hele uka gjennom. Det stekes både kjøttkaker, kjøttpudding og medisterkaker samtidig. Sistnevnte må det alltid lages mange porsjoner av ettersom kjøttkake på gaffel hører med til førjulsmenyen og er blitt et begrep i barnehagen. Slitne og sultne foreldre som kommer rett fra jobb for å hente sine håpefulle, får seg også en smak på kjøkkenet noen ganger når det er en ny porsjon på gang. Kjøttkakene og medisterkakene havner i fryseren til julebordet sammen med strimler av fett som fuglene skal få sammen med det ferdiglagde neket i forbindelse med de to julebord-dagene. Hvert år rundt 25. November, som i følge primstaven er dagen for Karimess, kommer Åse Ingeborg Raastad Velsand til Augedal for å støpe lys med førskolebarna. Alle lys som skulle brukes i julehelgen, måtte i følge gammel skikk støpes nå. I følge primstaven var dette også dagen da siste slakting skulle være unnagjort og bøttene med dyrefett stod fulle og klare til lysdypping. I barnehagen brukes det ferdigkjøpt lysmasse, men det er også det eneste som skiller denne novemberdagen i våre dager fra en vanlig førjulsdag på 1800-tallet. Barna vet at det er mye overtro forbundet med lysstøping. Det er for eksempel om å gjøre at de er ekstra blide denne dagen for ellers blir resultatet sure julelys som vil brenne med en blafrende flamme. Det skal også helst være både klarvær og måneskinn. ADVENTSTIDEN Så begynner adventstiden. I samlingsstunden forteller tante Kari at ordet betyr ankomst eller komme, og at dette er en kristen tid som markerer forberedelsene til juletiden. Den første av de fire søndagene markerer også begynnelsen på kirkeåret. Nå er det tid for fargebytte i barnehagen og alle duker og lys skal være lilla. På kjøkkenet stekes adventskrans av saltet hvetedeig (se oppskrift på side ). Hver morgen brenner adventslysene i gangen som en velkomsthilsen til barn og foreldre. Deretter stekes det flatbrød, lefser og lomper på takke. Da er det godt å ha et stort potetlager i kjelleren! Det bakes mange slags kaker alle etter gamle oppskrifter (se oppskriftkapitlet bak i boka). Juleforberedelser i Augedal anno 1972. For å finne ut hva ordet glæpaskalle betyr, tok jeg kontakt med lektor Bjørn Liaklev, ekspert på gamle ord og uttrykk på Hadeland. Han fortalte at glæpa er gammelnorsk og betyr arm eller fattig. I overført betydning og i sammenheng med kakeoppskrifter kan ordet også bety billig. Skælle er hodeformen (rund). Dette er altså runde, billige kaker og det stemmer helt. De lages slik: 3 dl kefir 4 dl kefir (sur eller søt) 400 gram sirup (lys) 4 dl sukker 400 gram smeltet margarin 8 ts hjortetakksalt 1100 gram hvetemel Alt blandes. Deigen bør stå natten over. Den skal kjevles i 1-2 cm tykkk leiv. Stikk ut kakene med et melkeglass. De skal stekes ved 200 grader midt i ovnen og være lyse. Tante Kari har en annen oppskrift på Glæpaskæller også. Den står på side.. 76 77
Ingrid Helgaker har i årevis vært en viktig ressursperson for barn og voksne i Augedal. Juleøl Tomtebrygg. Følg oppskriften på flasken. I Augedal brukes litt mer sukker til sammen ca. 1 kilo pluss et beger lys sirup. Helles på flasker, pynt med juleklistremerker. Andre blomstrer i hennes nærvær Det er alltid like hyggelig å komme til Augedal. I kraft av sin enkle, positive væremåte og evne til å se muligheter, får tante Kari andre mennesker til å blomstre. Helt siden datteren Berthe Marie begynte i barnehagen i 1979, har Ingrid Helgaker hatt et nært samarbeid med tante Kari. Ingrid er utdannet skiinstruktør og hadde flere års praksis fra Skiforeningens barneskiskole i Oslo bak seg da hun flyttet tilbake til Hadeland med mann og tre barn til hans barndomshjem i Gran. På samme måte som tante Kari alltid har hatt nese for ressurspersoner som kunne bidra til barnas beste, så hun straks hvilke muligheter Ingrid representerte. Det tok ikke lang tid før trebarnsmoren startet skiskole for seksåringene i Augedal. Augedal-ungene fikk etter hvert ikke bare glede av Ingrid vinterstid. Hun har alltid vært opptatt av ulike former for husflidaktiviteter. En av hennes store interesser var lin som hun tidligere dyrket i stor stil og som i sin tur ble til mange ulike linprodukter. Hver høst plukket barna korn og røsket lin til hver sin bukett som siden ble til dekorasjoner på det store julebordet. Om våren overvar ungene kusleppet på garden. Fingerferdige Ingrid har dessuten satt opp en vev i barnehagen som står der fortsatt. I november hvert år kom barna igjen til Ingrid for å steke brød i den vedfyrte bakerovnen i gamlestua på garden. Barna fikk hver sin deig som de knadde, eltet og dekorerte med egne initialer. De fikk også være med på å fyre i ovnen. Mens brødene hevet seg, hentet Ingrid fram ull og tovet jule-epler sammen med barna. De stolte ungene fikk til slutt med hvert sitt brød hjem. De voksne bakte brød samtidig som ble frosset ned med tanke på det store julebordet. Gården til Ingrid og Ole Helgaker ligger i Kongevegen langs pilegrimsleden. De har i mange år hatt både pilegrimer og andre gjester her. Både studenter og andre langveisfarende til Augedal har vært på garden der tante Kari ved flere anledninger har holdt kåserier om sitt arbeid i barnehagen. Siden går det slag i slag helt fram til jul. Trebutter, trau og redskap og ellers alt som er av tre blir skurt med grønnsåpe og einervann eller det som på hadelandsk heter breskelåg. Det gjør redskapene lyse og fine. Tante Kari bruker bevisst gamle Hadelands-ord og uttrykk i forbindelse med juleopplegget. Hun vil at barna skal høre Hadelands-dialekten. Til hjelp i denne sammenheng leser hun Hadelandsforfatteren Kirsten Langbos bøker. Duker og andre tekstiler vaskes i sinkbalje med grønnsåpe og kremtefjøl, stives med potetmel, rulles med mangletre og strykes med det gammeldags jernet. Barna pusser sølv og messing og er med på å vaske rundt i huset. Det brygges øl, lages julepynt og midt opp i det hele sender barna julepost og pakker inn de selvlagde gavene. Alt i denne rolige og stemningsfulle førjulstiden skjer på en måte der barna deltar med så mye eller lite som de selv ønsker. Noen er opptatt med å klatre, andre maler mens atter andre bygger lego. Hele barnehagen er i bruk. De voksne er opptatt av at alle skal få være med på sine premisser. Tankegangen er at barna likevel godt ser hvor mye tid og arbeid som ligger bak julen slik de forberedte den før. De lærer dessuten litt om verdien som også ligger i selve forberedelsene som må til. Kontrasten mellom det moderne kjøkkenet de opplever hjemme og det gammeldagse i barnehagen, gir dem uansett et verdifullt innblikk. Tante Kari synes det er flott å kunne gi barnas juleforberedelser en ny dimensjon gjennom matlaging og tradisjoner, samtidig som de lærer mye om matkultur og historie. Den årlige barnehagegudstjenesten får de også med seg. er 78 79
Nå tennes usen julelys Tekst: Emmy Köhler/ Arnfinn Klagegg Melodi: Emmy Köhler Nå tennes tusen julelys. Det stråler rundt vår jord, og himlens stjerner blinker ned til liten og til stor. Du stjerne over Betlehem, send dine stråler ned, og minn oss om at julens bud er kjærlighet og fred. ADVENTSSTUNDEN I tillegg til den hjemmelagde adventskransen med de tente lysene i gangen som hver dag ønsker foreldre og barn velkommen, er det adventsstund for de eldste rundt Jacob Weidemanns vakre kunstbok Juleevangeliet hver morgen. Barna er kreative og ser umiddelbart jomfru Maria i det abstrakte. De små barna blir kjent med Alf Prøysens Julekveldsvise gjennom bilder, ord og toner. Tante Kari synger sammen med barna og forteller om et nytt bilde i boka hver dag. Hver dag repeterer hun bildene og versene som barna allerede er blitt kjent med. Vi synger så ofte tekstene i julesangene uten å tenke over innholdet. På denne måten blir teksten derimot noe helt spesielt for ungene, sier hun. Årsaken til at tante Kari bevisst ikke bruker tradisjonelle bilder av Jesus når hun formidler juleevangeliet er hensynet til at det går barn i barnehagen som enten ikke er døpt eller har andre religioner. - Hele tiden forklarer jeg barna at det er noen som tror på det som står i Bibelen om at det ble født et Jesusbarn, men ikke alle. Jeg har selvsagt orientert foreldrene om hvorfor jeg gjør dette i forkant. Ungene skjønner det. Jeg hører de siterer meg på det også. Poenget er likevel uansett at barna må vite hvorfor vi synger julesanger og hvorfor kirkeklokkene ringer. Jeg vil at de skal kjenne til juletreets historie, hvorfor vi bruker stjernen på toppen, hva de ulike juletrepyntene vi lager symboliserer, hvorfor juletrefoten er et kors osv. Vi starter og avslutter adventsstunden med å spille et stykke klassisk julemusikk, gospel eller en sang med sølvguttene. Deretter går barna til praktiske gjøremål som har med rødfargen å gjøre. I stuen der det er adventsstund er det mange engler på veggene. Tante Kari lar barna få trekke en ny engel etter tur hver dag som også henges opp. Hun blander aldri nisser og engler på samme rom. Nissene holder til på barnas spiserom og i garderoben. Her blandes ikke det religiøse med det mer verdslige. Dette er også tiden for tante Karis årlige magiske trylleri som Augedalbarn flest aldri glemmer. På veggen i stua henger et veggbilde i strie med et grønt juletre i filt. Hver dag får et av barna komme fram der tante Kari sitter nå med lukkede hender. Så sier hun den magiske formelen hokus pokus filliokkus før barnet får åpne hendene hennes. Og der inni den lille fyrstikkesken som ingen har sett at hun har tatt fram, ligger det en bitteliten engel som så henges opp på veggtreet. I 2008 ble det innført en ny førjulstradisjon i Augedal. Tante Kari hadde fått vite at skuespiller Henki Kolstad i sin tid vurderte sin rolle i Skomakergata som den viktigste i sin karriere. Jeg lot barna se en episode hver dag og det blir ikke siste gang. Dette er kunst. Både vi voksne, treåringene og førskolebarna fulgte spent med og du kunne ikke høre en knappenål falle. SKUMRINGSTIMEN Etter at barna har hatt frilek, holdt på med juleforberedelser og spist ved halv ett tiden, er det skumringstime for førskolebarna. Da skal det være helt stille i huset. Tante Kari er opptatt av at barna skal oppleve stillhet som forutsetning for gode lydopplevelser. Telefonen besvares ikke og de minste må være ute eller på storstua. Hun slukker lysene på lekerommet som nå kalles nisserommet der de store barna venter i det vakre skumringslyset. Deretter tar hun fram Olina-lykten som blir tent og et nytt eventyr tar til. Gjennomgangsfigurene i disse eventyrene som innholdsmessig varierer fra år til år, er budeia Olina og fjøsnissen som ordner det meste - bare han får smake på noe av det barna har laget på kjøkkenet den dagen. Nissen får barna aldri se bildeetekst bildeetekst bildeetekst bildeetekst bildeetekst bildeetekst bildeetekst er bildetekster bildetekster bildetekster bildetekster bildetekster bildetekster bildetekster 80 81
men de får vite at han finnes og holder til ute i fjøset. Eventyrene som kommer ut av Olinalykten blir til der og da. Tante Kari tar fram magien i seg når hun forteller ved å se på barna. Den slags magi som får en fortelling til å skje igjen som gjemmer store hemmeligheter inni små ting - som bare den kan se som vet at de er der.. Eventyret som kommer ut av Olina-lykten blir på den måten forskjellig hvert år. En gang i løpet av adventstiden blir tidligere barnehagebarn som går i første klasse på skolen invitert til Augedal en ettermiddag. Da får de barnehagegrøt og høre årets Olina-eventyr. VI BARE GJØR DET Det er mange som spør hvordan det er mulig å få gjort så mange tidkrevende aktiviteter sammen med så mange barn. Til det svarer tante Kari enkelt: - Vi planlegger og organiserer godt. Slik sparer vi mye tid. Vi setter i gang med gjøremålene og så går ungene til og fra. Vi deler ikke inn i grupper, men passer på at alle får være med en stund når det vel og merke passer dem i leken. Ungene vet at alle får. Derfor står de ikke i kø og tripper og maser. De leker med sitt til det passer å være med. Engasjementet er stort og interessen sterk, men det går seg greitt til uten kaos og krangling. Det er ungenes glede og interesse for arbeidet som har overbevist oss om at dette er en god og viktig måte å arbeide på. Og skulle det være en som leker slik at det aldri blir et innsmett til å steke en kjøttkake, så holder vi bare av litt deig. Til slutt oppdager den travle lekeren at han eller hun ikke har gjort som de andre, og da er det fort gjort å stikke innom kjøkkenet, svinge opp med en kjøttkake og helst få en i etterkant på gaffel. Her i huset får barna aldri beskjed om at..hvis dere ikke gjør slik eller sånn nå, får dere ikke tid til å gjøre det eller det!. Vi ber dem om hjelp i stedet eller spør om de har tid. Da blir alle med etter hvert. Luciafesten Mørk senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin veg. Skyggene truer... Men så kommer Santa Lucia 13. desember som til tross for sin dramatiske livshistorie bringer lys og hygge. For det er slik vi kjenner henne: Som en av de få katolske helgener som blir feiret her i det protestantiske nord. Og i Augedal er hun blitt feiret hvert eneste år siden barnehagen startet. Det skjer gjerne lørdag eller søndag i nærheten av 13. desember med stor fest for foreldre og andre inviterte i regi av Gran/Augedal Redd Barna. De siste seksten årene har denne lysfesten vært arrangert i det eldgamle Steinhuset på Granavollen i samarbeid med Steinhusets Venner. Det er førskolebarna som står for underholdningen med tante Karis datter Marit som akkompagnatør på pianoet. Barna gleder seg til denne festen i ukesvis i forveien. De er både vant til og liker å opptre. Barna finner selv ut hvem som skal være Lucia eller ha andre roller i opptoget og julespillet. Alle roller blir gjort like viktige. Underholdningen består ikke bare av den tradisjonelle Lucia-prosesjonen. Etter pause med hjemmebakst, saft og kaffe kler barna seg om til nisser, og synger og danser. Da får også søsken som er til stede være med. Når festen er slutt og alle går ned, blir de møtt av en nisse som overraskende har dukket opp med godteposer til alle barna. Men det er ikke til å komme bort fra at noen drar kjensel på en viss Einar som tror han har gjort seg ugjenkjennelig.. Inngangspenger og loddsalg er slått sammen. Gjestene bestemmer dermed selv hvor mye de vil gi. Det loddes ut matprodukter og lys som barna har støpt selv. Alle inntekter fra denne stemningsfulle førjulsmarkeringen går i sin helhet som julegave til Redd Barna. Igjen gjør Augedal-barna noe aktivt for å bidra med noe til barn som ikke har det så godt som de har det. Vi snakker også om at de på den måten gir en viktig julegave til alle gjestene ved å lage denne hyggelige festen, understreker tante Kari. Lucia-dagen markeres i barnehagen også. Da kommer tante Kari grytidlig og tenner masse lys og fakler utenfor. Inne er det også bare levende lys. Et stemningsfullt møte for barna, foreldrene og de ansatte før det serveres lussekatter til frokost. Barna fra Augedal har dessuten hatt Lucia-opptog i kirker og på sykehjem ved flere anledninger. Barna i Augedal feiret Lucia-dagen med opptog på Marka aldershjem i Brandbu tidligere. Her er Anne Gry foreviget sammen med en gammel mann. Bildet er tatt en gang på 80- tallet. 82 83
Julebordet Endelig er årets store begivenhet i Augedal kommet. Dagen da felles innsats skal oppleves og nytes! Det legendariske julebordet i Augedal serveres i to dager. Det første er for de minste det siste for førskolebarna. Barna får invitere familiemedlemmer i tillegg til at det kommer mange faste gjester. Blant dem er naboer av barnehagen. Andre trofaste samarbeidspartnere som har stilt opp for Augedal i alle år får også invitasjon. I alt er det ca. 150 gjester innom de to dagene julebordet serveres. Mange langveisfarende gleder seg også over den gode hjemmelagde julematen som barna har vært med på å lage. Gjestene ønskes velkommen av fakler på tunet og granbar på trammen. Fuglene mesker seg med fettstrimler som henger under det selvlagde fugleneket. Gjestene samles ved bordene med nystivede duker og barnas vakre juledekorasjoner av selvrøsket lin. Ungene er høytidsstemte, stolte med god grunn og kledd i sin fineste stas. Festen starter med at lysene tennes i den hjemmebakte adventskransen, og en bunadkledd tante Kari leser juleevangeliet. Hun forteller at det var vanlig å gjøre det på Augedal i gamle dager. Deretter tennes de levende lysene på juletreet med julepynt som barna selv har laget. Når lysene på julebordet er tent og maten klar, toger gjestene inn til det vakkert dekorerte bordet. Her kan de nyte følgende retter alle laget i barnehagen: Julepølser, medisterkaker, skinkesteik, tre slags nedlagt sild, leverpostei, kjøttpudding, småbrød, fettbrød, nype-, rips- og solbærgele, diverse syltetøy, smør (selvsagt kinnet i Augedal det også), prim, lefser, lomper, flatbrød, nyrørt tyttebær, riskrem med rød saus, hvite kaker, glæpaskæller, jønnbrød, peppernøtter, karameller og julekake. Gjestene kan velge mellom hjemmebrygget øl eller hjemmelaget saft på bær som ungene har plukket selv. Til kaffen som er malt på gammeldags kvern kan de som vil, forsyne seg med et glass kirsebærlikør (eller annen bærsort) fra en vakker gammel karaffel. Du og jeg og dompapen Tekst: Alf Prøysen Melodi: A. Högstedt Høgt oppi lia der veit jeg et sted det snør og det snør og det snør nesten ned. Det fins ikke veger, det snør og det snør og ingen har vært der i jula før. Men nå kommer du og jeg og dompapen, Heisan og hopsan og trallala, Hu Kari har kaker og mjølk på et brett. Ved ruta der henger en strimmel med fett. Men ingen har vært der og spist no ennå, så det må vi se å få retta på. Og nå kommer du og jeg og dompapen, Heisan og hopsan og trallalla. Ja, nå kommer du og jeg og dompapen, Heisan og hopsan og trallala. Han Ola har satt opp et nek på ei stang og vil gjerne høre en lystelig sang. Han liker både kvittvitt og trallalla, og nå vil han Ola bli veldig gla. Likør til kaffen laget på bær som barna har plukket. For nå kommer du og jeg og dompapen, Heisan og hopsan og trallalla. Ja, nå kommer du og jeg og dompapen, Heisan og hopsan og trallalla. 84 85
Når gjestene begynner å bli forsynt, tar tante Kari med seg de barna som vil og setter grøtbollen på loftet til nissen. Etter en stund tennes Olina-lykta og bollen hentes ned igjen. Ungene konstaterer jublende at nissen har forsynt seg godt i år igjen. Og så synger de en nissesang til ære både for ham og for julegjestene. Deretter slukkes Olina-lykta og eventyret om nissen på Augedal er over for denne gang. Tante Kari bruker begrepet eventyr bevisst om alt som har med nisser å gjøre i motsetning når hun snakker om juleevangeliet. Da bruker hun ordet tro. Til slutt overrekker barna gavene sine til de voksne. Pent pakket inn i gråpapir med fargerikt garn, dekorert med selvlagde merkelapper av epletrykk. Og så er det taler og overrekkelse av gaver til tante Kari og resten av personalet fra takknemlige foreldre og pårørende. Og dermed er julebordet over. For mange er det først når de julepyntede stuene på Augedal fylles av foreldre, barn, naboer, venner og god mat at julen kan begynne. Evy tenner lysene. Hjemmelaget julepynt. Julesang til Augedal Tekst: Marit Kleppe Egge Melodi: Romjulsdrøm av Alf Prøysen Fra julebordet. Jønnbrød. En skulle vært på Augedal i førjul og kjint ei stemning som er mjuk og varm, Der vaksne tar seg tid tel å vara stille, og der det støtt er plass på ledig arm. Om klokka flyr litt fortere enn planen, er godt humør det likeste å ha. Om no sku gå littegrann på tverke så blir det snudd tel noe som er bra. Og all den gode maten som blir laga fra griseslakt til saft og karamell. Det bakes kaker av dom gamle slaga, og vask og pynting hører også tel. Så synges det om gutten i ei krybbe. Så rockes det til nissens egen sang. Og jammen ligg det pakker under treet. Vi trur det er no hemmelig på gang. Geleer. Om morran er det mørkt og kaldt på tunet, men innomhus skinn adventslysa støtt. I storstua er englekoret framme, og andre rom er kledd i nisserødt. Kalernderpynten trylles fram av boksen, og ingen veit helt åssen det kan skje. I skumringstimen skal ei fjøslykt skinne. da kjæm det eventyr om folk og fe. Vi kjinner det i hjertet alle sammen: Vi trenger denne høytidas magi. Og ingen stann er julegleden større enn den vi finn i ungas fantasi. En skulle vært på Augedal i førjul når julelysa skinner dagen lang. Når væla er et hus med tømmervegger, og saligheta er et tante-fang. Ca. 150 gjester på julebordet i Augedal. Boskniske kaker.. 86 87