BioFokus-notat 2016-10

Kartlegging av insekterr knyttet til utvalgte hule eiker i Buskerud 05 Stefan Olberg BioFokus-notat 06-0

Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud kartlagt trelevende insekter på fire lokaliteter med den utvalgte naturtypen hule eiker. Eikene stod plassert på Nedre Mørk i Lier, Øvre Eik i Drammen og Sagene og Holtnes i Hurum. Insektfeller ble brukt for å samle inn data, og 49 ulike leddyrarter ble artsbestemt fra det innsamlede materialet, og 94 av disse var biller. 9 av de påviste billeartene og 4 tovingearter står oppført på rødlisten. Flest rødlistearter ble påvist på Øvre Eik, som hadde hele arter. 4 av rødlisteartene var nye for Buskerud. Det ble også funnet en ny sørgemyggart for Norge, samlet inn på Sagene. De fire undersøkte lokalitetene presenteres med hvert sitt faktaark. BioFokus-notat 06-0 Tittel Kartlegging av insekter knyttet til utvalgte hule eiker i Buskerud 05 Forfatter Stefan Olberg Dato. mars 06 Antall sider 9 sider + vedlegg Refereres som Olberg, S. 06. Kartlegging av insekter knyttet til utvalgte hule eiker i Buskerud 05. BioFokus-notat 06-0. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Nøkkelord Buskerud Drammen Lier Hurum Hul eik Kartlegging Insekter Rødlistearter Norge Omslag Gammel eik ved Nedre Mørk i Lier. Foto: Stefan Olberg ISSN: 89-85 ISBN: 978-8-809-49- Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Fylkesmannen i Buskerud Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadalléen, 049 OSLO Telefon 95 85 98 E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no

Bakgrunn BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud kartlagt rødlistearter og andre interessante insektarter på fire lokaliteter inneholdende gamle eiketrær i Buskerud i 05. Eikene som ble undersøkt står alle i kulturlandskapet og oppfyller kriteriene for utvalgt naturtype hule eiker (Direktoratet for Naturforvaltning 0). De fire undersøkte eikelokalitetene har en antatt svært høy verdi for det biologiske mangfoldet og har en geografisk spredning innenfor sørøstre del av fylket. De undersøkte eikelokalitetene ble valgt ut av BioFokus i samarbeid med Fylkesmannen. Insekter er den dominerende artsgruppen knyttet til den utvalgte naturtypen hule eiker. Det er flere registrerte rødlistearter knyttet til hule eiker av insekter enn av alle andre artsgrupper til sammen (Henriksen & Hilmo 05, Sverdrup- Thygeson m.fl. 0). Kunnskapen om rødlistede insektarter knyttet til naturtypen hule eiker er svært varierende, men er generelt dårligere enn for andre artsgrupper. Det er på dette prosjektet derfor lagt vekt på å registrere rødlistede insekter og andre invertebrater med en antatt tilknytning til hule eiker. Særlig er det mange rødlistede billearter som er helt eller delvis knyttet til eik, og nesten alle disse artene er vedlevende og/eller knyttet til hulheter i stammen (Direktoratet for naturforvaltning 0). Mange billearter er knyttet til bladverk, knopper eller nøtter, men bare en håndfull av disse står oppført på rødlisten. Også blant tovinger og veps finnes det en lang rekke arter knyttet til eik. Kunnskapen om disse artenes økologi og systematikk er ofte lang mer mangelfull enn hva tilfellet er for biller. Av disse grunner er det lagt vekt på å artsbestemme alle insamlede biller, mens andre insektgrupper i varierende grad ble artsbestemt. Metode Den mest tidsbesparende og effektive registreringsmetoden for trelevende insekter og andre virvelløse dyr er å bruke insektfeller. Ulike felletyper fanger gjerne vidt forskjellige arter, og ved en undersøkelse av insektmangfoldet knyttet til gamle og hule eiker bør det derfor brukes flere felletyper. Fellene bør plasseres på ulike steder på/i treet for å fange opp et representativt utvalg av artene knyttet til treet. I tillegg må fellene være operative i svermeperioden for de aktuelle artene. Dette vil i praksis si i perioden mai-september. Vindusfeller (fig. ) er en effektiv og god metode for å registrere trelevende biller og enkelte andre insektgrupper knyttet til død ved og hulheter på eik. Antallet og plasseringen av fellene er svært viktig for resultatet, og vi anser at feller plassert henholdsvis foran/i hulheter, foran stammeskader, greinavbrekk eller trelevende sopp, vil kunne gi en representativ fangst av interessante arter. En annen velkjent og effektiv fangstmetode er å plassere en fallfelle i mulden i bunn av hulheten (fig. ). er knyttet til hulheter, og som er lite aktive og sjelden svermer, blir gjerne fanget i fallfeller. Hvis hulheten er tilgjengelig, vil det derfor plasseres én fallfelle i hver hule eik som undersøkes. Malaisetelt (fig. ) er en

svært velfungerende felletype for å samle inn diverse grupper av tovinger og veps, men også andre flyvende insekter. For å fange arter oppe i treet brukes en type malaisetelt som kan heises opp i trekronen, og hvor det er festet en bunnoppsamler under teltet (såkalt «SLAM-trap»). Et malaisetelt fanger et langt større mangfold av tovinger, veps og enkelte andre insektgrupper som ikke så lett lar seg fange i fallfeller og vindusfeller. Det har vært foretatt mange undersøkelser av gamle og hule eiketrær ved hjelp av passive feller i Norge og andre land. Fangstene fra disse prosjektene tyder på at fellene er såpass lite effektive at de normalt sett ikke utgjør noen fare for artenes bestander, samtidig som de fanger opp et representativt bilde på hvilke arter som forekommer på/i trærne. Passiv fellefangst av insekter er derfor en egnet kartleggingsmetode. Av det innsamlede materialet er alle biller, de fleste støvlus og noen utvalgte grupper av tovinger og veps artsbestemt. I tillegg er enkeltindivider innenfor en del andre insektgrupper og andre invertebratgrupper bestemt til artsnivå. ene ble bestemt av Stefan Olberg (biller), Øivind Gammelmo (tovinger), Kjell Magne Olsen (veps, støvlus og enkelte andre grupper) og Ole Lønnve (planteveps og sommerfugler), alle BioFokus. Kartleggingen i 05 Tre enkeltstående og to tettstående grove, hule eiker ble valgt ut for en nærmere undersøkelse av insektmangfoldet. Lokalitetene er: Øvre Eik i Drammen; Nedre Mørk i Lier; Holtnes i Hurum og 4 Sagene i Hurum (tab., fig. ). De to tettstående eikene står ved Øvre Eik, mens de tre andre lokalitetene består av én enkelt eik. På Øvre Eik ble det hengt opp fire vindusfeller (to i hver eik), ett malaisetelt i trekronen på det ene treet, samt at en fallfelle ble plassert tett inntil stammebasis på det ene treet. På hver av de tre andre lokalitetene ble det hengt opp tre vindusfeller. En fallfelle ble gravd ned i mulden i den hule stammen på Nedre Mørk og på Sagene, mens eika på Holtens ikke hadde en tilgjengelig hulhet. Et malaisetelt ble hengt opp i kronen på Nedre Mørk og på Holtnes. Det ble ikke hengt opp et malaisetelt på Sagene grunnet fare for sabotasje. Sikting av muld ble foretatt på Sagene 9. juli, ellers ble ikke manuell innsamling prioritert på lokalitetene. Fellene ble plassert ut. mai og tatt ned. august 05, noe som gir en fangstperiode på totalt 0 dager. Tabell : Eiker undersøkt i 05. * = Lokaliteten omfatter to undersøkte eiker. v=vindusfelle, f=fallfelle og m=malaisetelt med bunnoppsamler. Nr. Kommune Lokalitet UTM Feller Drammen Øvre Eik* V 5709 66805 4v, f og m Lier Nedre Mørk V 569476 66584 v, f og m Hurum Holtnes V 58040 66009 v og m 4 Hurum Sagene V 586546 66005 v og f

Figur : De fire undersøkte lokalitetenes geografiske plassering (rød prikk). Se tekst og faktaark for detaljer. Hovedfokuset i dette prosjektet var å fremskaffe data på insektarter knyttet til eik generelt, og rødlistearter, eller andre interessante arter knyttet til hule eiker, spesielt. Økt kunnskap om disse artene er nødvendig for vår forståelse av hule eikers rolle for en lang rekke insektarters utbredelse og levesett. Påviste forekomster av rødlistearter vil også kunne spille en rolle i forbindelse med verdisetting av naturtypen hule eiker i fremtiden. Det trengs mer kunnskap om insektartenes forskjellige krav til forekomst av viktige elementer på eiketrærne som hulhet, død ved og grov sprekkebark, samt hvordan tettheten av naturtypen hule eiker og klimatiske forhold virker inn på mangfoldet av rødlistede insekter. De største forekomstene av naturtypen hule eiker forekommer i kystnære områder av Telemark, vestre del av Vestfold og sørvestre del av Østfold (Sverdrup-Thygeson m.fl. 0). Enkelte fine forekomster finnes også i tilliggende fylker, deriblant sørøstre del av Buskerud. Ettersom insektmangfoldet knyttet til naturtypen er dårlig kartlagt i Buskerud, vil de fremkomne data utgjøre et viktig bidrag til vår kunnskap om Buskeruds insektmangfold knyttet til hule eiker. Flere gamle funn av eiketilknyttede rødlistearter er kjent fra Buskerud, men få nyere undersøkelser på dette mangfoldet er gjort innenfor fylket. Indre del av Oslofjorden har de klimatisk sett mest gunstige forholdene

for varmekjære insekter i Norge, noe som gjør at Buskerud kan inneha spesielt varmekjære og nasjonalt sjeldne arter som ikke forekommer eller er svært sjeldne lengre sør i landet. Resultater Resultatene fra kartleggingen i 05 presenteres som faktaark for hver av de fire kartlagte lokalitetene. Faktaarkene inkluderer en beskrivelse av treet/trærne, angir antatte biologiske verdier og gir en oppsummering av hvilke interessante arter som ble registrert på eiketrærne. I tillegg presenteres en tabell med alle registrerte invertebrater på lokaliteten. Faktaarkene finnes som vedlegg sist i rapporten. Figur : Vindusfelle (venstre) og fallfelle (høyre) i hul eik på Sagene. Foto: Stefan Olberg. Pr.. mars 06 er det i forbindelse med kartleggingen av de fire lokalitetene artsbestemt 495 forskjellige leddyrarter, hvorav de aller fleste er insekter. Alle biller samlet inn på prosjektet ble artsbestemt, og 440 individer tilhørende 95 forskjellige arter var biller. En god del av de påviste artene har en direkte eller indirekte tilknytning til eik eller naturtypen hule eiker, men kunnskapsgrunnlaget for en del av artene er ikke godt nok til å angi et eksakt antall arter som har en slik tilknytning. Av rødlistearter (Henriksen & Hilmo 05) ble det registrert 9 billearter og 4 sikkert bestemte tovingearter (tabell ), samt en usikkert bestemt tovinge. Alle de rødlistede tovingene og 8 av de rødlistede billene ble kun påvist i ett eksemplar. Flest rødlistearter ble registrert på Øvre Eik, med hele påviste arter (tab. ). På Øvre Eik var innsatsen (antall feller) litt høyere, samt at to eiker ble undersøkt i motsetning til én på de tre andre lokalitetene noe som

delvis forklarer det høyere påviste antallet rødlistearter. De tre lokalitetene Nedre Mørk, Holtnes og Sagene hadde henholdsvis fem, fem og seks påviste rødlistearter (tab. ). Med unntak av Ocalea badia, Cis quadridens og sumpglansblomsterflue antas de påviste rødlisteartene i det minste å ha en viss avhengighet av hule eiker. Eikeblodsmeller er helt avhengig av hule eiker, mens de resterende påviste rødlisteartene også er kjent for å kunne leve i andre gamle/hule trær, eller i andre habitater. Sørgemyggen Corynoptera spiciforceps ble påvist ny for Norge i materialet samlet inn fra Sagene. 4 av de påviste rødlisteartene var nye for Buskerud (Henriksen & Hilmo 05). Alle rødlistearter og andre interessante arter påvist i undersøkelsen er kort omtalt i faktaarkene (vedlegg ). Tabell : Antall individer (#) av rødlistearter (RL) og nye arter for Buskerud (BU) og Norge (N) påvist på de fire lokalitetene (Lok.) i 05. Se tekst for detaljer. Rødlistekategoriene følger siste oppdaterte liste (Henriksen & Hilmo 05). Gruppe sgruppe Norsk navn RL Lok. # BU N Bisnius subuliformis NT,,4 Quedius invrae NT x Quedius brevicornis NT 4 x Quedius microps VU Ocalea badia NT x Pseudomicrodota paganettii NT x Hårbiller Prionocyphon serricornis NT Råtevedbiller Eucnemis capucina hullråtevedbille EN x Ampedus hjorti eikeblodsmeller VU,4 x Glansbiller Cryptarcha strigata NT, 6 x Glansbiller Cryptarcha undata NT 7 x Cryptophagus labilis VU x Cryptophagus confusus VU, x Cryptophagus lycoperdi NT 4 x Vedsoppbiller Mycetophagus populi ospevedsoppbille NT Kjukeborere Cis quadridens NT 4 Kjukeborere Cis fagi NT 4 6 Skyggebiller Mycetochara humeralis VU Øyebiller Aderus populneus NT, Blomsterfluer Orthonevra intermedia sumpglansblomsterflue EN x Megophthalmidia crassicornis VU x Bolitophila edwardsiana NT x Spinnmygg Macrocera pilosa NT Sørgemygg Corynoptera spiciforceps 4 x Det presiseres at den foretatte kartleggingen ikke gir en fullstendig oversikt over eiketilknyttede insektarter på hver av de undersøkte lokalitetene/eikene. En slik fullstendig kartlegging av mangfoldet er i praksis ikke mulig. Det kan derfor forventes at det på undersøkelsestidspunktet fantes ytterligere eiketilknyttede arter også rødlistearter på lokalitetene, men at disse ikke ble fanget opp med de anvendte innsamlingsmetodene. Åtte av rødlisteartene ble kun påvist i ett eksemplar og kun fire arter ble påvist i mer enn tre individer. Lignende data fremkommer også i andre tilsvarende undersøkelser (Olberg m.fl. 0, Olberg & Gammelmo 04), og indikerer hvor vanskelig det kan være å fange opp mangfoldet som er knyttet til naturtypen hule eiker. Dette betyr at det

sannsynligvis ville dukket opp nye rødlistearter på flere av lokalitetene hvis undersøkelsene ble gjentatt. Mangfoldet knyttet til en eik vil også endre seg over tid. Vi anser likevel at de foretatte undersøkelsene er gode nok til å kunne si noe generelt om de undersøkte trærnes verdi for trelevende insekter, og undersøkelsen har uten tvil bidratt med ny og viktig kunnskap om flere arters utbredelse og økologi i Norge. Referanser Direktoratet for naturforvaltning 0. Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. DN-rapport -0. Henriksen, S. og Hilmo, O. (red.) 05. Norsk rødliste for arter 05. sdatabanken, Norge. Olberg, S. 0. Insekter knyttet til hule eiker i Oslo og Akershus Kunnskapsstatus 0. BioFokus-rapport 0-7, 9 s. Olberg, S. og Gammelmo, Ø. 04. Kartlegging av insekter knyttet til utvalgte hule eiker i Oslo og Akershus 0. BioFokus-notat 04-7. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Olberg, S., Laugsand, A.E., Lønnve, O.J., Olsen, K.M. og Gammelmo, Ø. 0. Kartlegging av insekter knyttet til utvalgte hule eiker i Oslo og Akershus 0. BioFokus-notat 0-4. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Sverdrup-Thygeson, A., Bratli, H., Brandrud, T.E., Endrestøl, A., Evju, M., Hanssen, O., Skarpaas, O., Stabbetorp, O. og Ødegaard, F. 0. Hule eiker et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 70. 47 s.

Figur : Malaisefelle med bunnoppsamler i eiketreet på Holtnes. Foto: Stefan Olberg. Vedlegg Nedenfor presenteres faktaarkene for de fire kartlagte lokalitetene.

Øvre Eik Lokalitet: Øvre Eik, beliggende i søndre del av Drammen kommune. Kartreferanse: V 5709 66805. To grove, hule eiker står i en gammel, noe gjengrodd hagemark, sør forr fjøset på gården Øvre Eik i Lerpeveien 66. Lokaliteten er i Naturbase kartlagt som naturtypen store gamle trær eik (Øvre Eik, BN00076889) og angitt som en svært viktig (A verdi) naturtype. Feltarbeid: Lokaliteten ble oppsøkt. mai, 6. juni, 9. juli og. og. august 05 av Stefan Olberg. Ved første befaring ble fire vindusfeller hengt opp i de to trærne too i hvert tre. En av fellenee ble hengt inne i en åpen hulhet, de tre t andre i trekronene. Ettersom det ikke var mulig å komme til mulden i noen av de to trærne, ble en fallfelle plassert tett inntil den ene stammen. Et malaisetelt med en bunnoppsamler påmontert (SLAM trap), ble hengt opp i trekronen på det ene treet. Fellene fikk være i fred gjennom hele undersøkelsesperioden og ble tatt ned ved siste befaring. Lokaliteten ble valgt ut som undersøkelsesobjekt på grunn av forekomsten av to meget grove, hule eiker med et stort åpent hulrom i det ene treet, grov dødved i kronene og på bakken, og meget grov sprekkebark. Forekomst av noenn grove asketrær i nærheten bidrar også til at eiketrærne sannsynligvis har et interessant insektmangfold knyttet til vedmuld og o grov dødved. Figur : Øvre Eik med malaisetelt i trekronen (venstre) og vindusfelle foran hullåpning (høyre). Foto: Stefan Olberg. Beskrivelse: Lokaliteten ligger i en gammel hagemark som er i ferd med m å gro helt igjen. Noen gjenværende gamle edelløvtrær,, deriblant too svært grove og hule eiketrær, står i en sørvendt skråning sør for gården på Øvre Eik i Drammen kommune. Eikene er omfattet av forskrift om hule eiker. Trærne har en omkrets på 440 og 50 cm i brysthøyde. Eiketrærne har en middels vid krone bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

med en del døde grener, også grove, samt att det ligger flere grener på p bakken. Noen av grenene på bakken har tydelige brannspor. Begge trærnee er hule, men ingen tydelige hullåpninger ble observert på det største treet. Den andre eika har en stor hullåpning m opp på p stammen som måler ca. c 70 x 50 cm, samt to mindre åpninger. Det ble ikke sett noe muld i hulrommet, som ikke ble undersøkt nærmeree på grunn av utilgjengeligheten. Stammene har noen store skader s og noe løs bark, samt s noe sevjeutflod. Den blottlagte veden har mye insektangrep. Stammene har svært grov sprekkebark. Lokaliteten ble kartlagt i 04 og da ble blantt annet svovelkjuke og oksetungesopp (NT) registrert på lokaliteten. Hensyn og skjøtsel: Det bør gjennomføres enn rehabilitering av hele den d gamle hagemarken, med fokus på de gamle edelløvtrærne. Det er svært viktig at eikene fristilles snarest, ellers er det fare f for at de skygges ut og dør. Fristillingen må skje gradvis, og alt som kuttes ned av unge løvtrær må fjernes fra lokaliteten. Eikegrener liggende på bakken og døde grener på eikene må ikke fjernes, og eiketrærne må ikke beskjæres unødvendig. Hulhetene må få være i fred og ikke fylles igjen eller ødelegges på annen måte. Jaktposten plassert i det ene treet kan med fordel fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A verdi) grunnet forekomsten av to gamle hule eiker med en god del grov dødved og grov sprekkebark stående i en gammel hagemark med flere gamle edelløvtrær. Biologisk sett er dette to av Buskeruds mestt verdifulle eiketrær. Figur : Kart over Øvre Eik (rød avgrensning) (venstre) og hullråtevedbille (høyre). Foto: Stefan Olberg. Påviste insektarter: ulike insektarter blee registrert i fellene, medd biller og tovinger som de dominerende artsgruppene. Se tabell t for en liste over arter påvist i 05. Ti rødlistede billearter og tre rødlistede tovinger ble påvistt på lokaliteten. To eksemplarer av hullråtevedbille (Eucnemis capucina) (EN) (fig. ) ble fanget i vindusfeller. en er knyttet til fast råteved i edelløvtrær og finnes gjerne i dødved i gamle, hule edelløvtrær. en er ny for Buskerud. Syv S eksemplarer av eikeblodsmeller (Ampedus hjorti) (VU) ble fanget i fellene. Dette er en e karakterart for hule eiker av høy biologisk verdi, og arten er tett knyttet til hule eiker med rødmuld. Eikeblodsmeller er ikke bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

tidligere påvist i Buskerud. Ett eksemplar av fuktbillen Cryptophagus confusus (VU) ble fangett i en vindusfelle, mens ettt eksemplar av Cryptophagus labilis (VU) ble fanget i bunndelen på malaiseteltet. Sistnevnte art er ny for Buskerud og begge artene er knyttet til hule trær, t men levesettet er noe ufullstendig kjent. Ett eksemplarr av Mycetochara humeralis (VU) ble fanget i bunndelen på malaiseteltet. en utvikles i morken og soppinfisert ved i hule og/eller grove trær av ulike løvtrær, først og fremst eik og lind. Syv eksemplarer av glansbillenn Cryptarchaa strigata (NT) ble fangett i vindusfeller. en er knyttet til sevjeutflod s på gamle eiketrær og er ny for Buskerud. Ett eksemplar av kortvingen Bisniuss subuliformis (NT) ble fanget i en vindusfelle. en er knyttet til fuglereder og sevjeutflod på gamle, hule trær. Ett eksemplar av kortvingen Quediuss microps (NT) ble fangett i en vindusfelle. en er knyttet til insektbol/fuglereir i hule trær, og da særlig s eiketrær med muld. en er ny for Buskerud. Tre eksemplarer av kortvingen Ocalea badia (NT) ble fanget i fallfellen. ens tilknytning til hule trær og eik er svært tvilsom, da den tidligere er funnet blant fuktig løv og på sandholdig åpenmark. en er fra f før av kunn kjent fra Agder fylkene i Norge. en Megophthalmidia crassicornis (VU) ble fanget i ett eksemplar i fallfellen. Denne arten er knyttet til sopp i løvskogsområder, men vi kjenner ikke til detaljer om artens biologi og levevis. en err ny for Buskerud. Spinnmyggen Macrocera pilosa (NT) ble fanget i ett eksemplar i en vindusfelle. en er assosiert med vedboende og markboende sopp og er tidligere kun funnet på noen få lokaliteter i Vestfold. Blomsterfluen Orthonevra intermedia (EN) er kun funnet påå lokaliteter i Sør Norge, men ikke i Buskerud. Den er avhengigg av våtmark og har med all sannsynlighet ingen tilknytning til hule eiker. Av andre interessante insektarter påvist på lokaliteten kan nevnes Catops westi, Cryptophagus populi, Dexiogyia forticornis, Gnathoncus buyssoni, Haploglossa marginalis, Hemiocelus canaliculatus, Nemadus colonoides, Plegaderus caesus, Pseudocistela a ceramboides, Quedius cruentus, Thamiaraea cinnamomea, Xestobium rufovillosum og Xylophilus corticalis. Oksetungesopp (NT) ble påvist på lokaliteten i 04. Tabell : er påvist i 05 på Øvre Eik. # = antall individer. RL = rødlistekategori (see Henriksen & Hilmo 05). Gruppe # RL Gruppe t # RL Alexiidae Sphaerosoma pilosum 6 Rhagonycha nigriventris 0 Bladbiller Crepidoderaa nitidula Dorcatoma chrysomelina Blomsterbiller Anaspis marginicollis 7 Hemicoelus canaliculatus Blomsterbiller Anaspis rufilabris Ptinus fur Blomsterbiller Anaspis thoracica 5 Ptinus subpillosus 40 Blærebiller Cordylepherus viridis Xestobium rufovillosum Blærebiller Malachius bipustulatus Fjærvinger Acrotrichis rosskotheni cf. Cantharis livida Fjærvinger Ptenidium turgidum Malthinus frontalis Atomaria morio Malthodes crassicornis c Cryptophagus badius Malthodes marginatus Cryptophagus confusu VU Malthodes minimus Cryptophagus labilis cf. VU Malthodes spathifer s Cryptophagus micaceus 5 bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Gruppe # RL Gruppe t # RL Rhagonychaa lignosa Cryptophagus populi 5 Cryptophagus scanicus 6 Quedius microps NT Spavius glaber Quedius xanthopus Glansbiller Cryptarcha strigata s 7 NT Rugilus rufipes Glansbiller Glischrochilus hortensis Sepedophilus pedicularius Glansbiller Pityophaguss ferrugineus Stenichnus collaris Glansbiller Soronia grisea 4 Stenus clavicornis Halvsmellere Trixagus dermestoides 8 Stenus fulvicornis Hårbiller Cyphon coarctatus Thamiaraea cinnamomea 0 Kjukeborere Cis festivus Bembidion lampros Kjukeborere Ennearthronn cornutum Carabus nemoralis Klannere Anthrenus scrophulariae Dromius agilis Amischa analis 5 Dromius quadrimaculatus Amischa nigrofusca 4 Patrobus atrorufus Atheta euryptera 9 Platynus assimilis Atheta harwoodi 8 Pterostichus niger Atheta vagaa 47 Pterostichus oblongopunctatus Bisnius subuliformis NT Synuchus vivalis Carpelimus corticinus c Marihøner Chiilocorus renipustulatus Dexiogyia forticornis 0 Cartodere nodifer Drusilla canaliculata 7 Corticaria longicollis Gabrius splendidulus Corticarina similata Geostiba circellaris Cortinicara gibbosa Haploglossa marginalis Eniicmus rugosus Haploglossa villosula 6 Eniicmus testaceus Leptusa ruficollis Latridius assimilis Neuraphes elongatulus e Latridius gemellatus Ocalea badiaa NT Mycelbiller Agathidium varians Oxytelus laqueatus Mycelbiller Catops fuliginosus Pella humeralis Mycelbiller Catops westi 5 Phyllodrepa melanocephala Mycelbiller Collon latum 5 Phyllodrepa nigra Mycelbiller Nemadus colonoides Placusa tachyporoides 4 Nebbiller Salp lpingus planirostris Platydracus latebricola Råtevedbiller Eucnemis capucina EN Quedius cruentus 4 Råtevedbiller Xylo lophilus corticalis bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Gruppe # RL Gruppe t # RL Quedius mesomelinus Skarabider Cetonia aurata Skyggebiller Lagria hirta Edderkoppdyr Edderkopper Enoplognatha ovata Skyggebiller Mycetocharaa humeralis VU Kakerlakker Kakerlakker Ectobius lapponicus Skyggebiller Pseudocistela ceramboides Nebbmunner Barkteger Aradus depressus Smalbiller Rhizophaguss bipustulatus Nebbmunner Bladsikader Alebra albostriella 9 Smalbiller Rhizophaguss dispar Nebbmunner Bladsikader Allygus mixtus 5 Ampedus hjorti 7 VU Nebbmunner Bladsikader Hesium domino Athous haemorrhoidalis Nebbmunner Bladsikader Iassus lanio Athous subfuscus Nebbmunner Bladsikader Speudotettix subfusculus Dalopius marginatus Nebbmunner Bladsikader Typhlocyba quercus Selatosomuss aeneus 4 Nebbmunner Bladteger Campyloneura virgulaa Archarius pyrrhoceras Nebbmunner Bladteger Dryophilocoris flavoquadrimaculatus Brachysomus echinatus Nebbmunner Bladteger Phylus melanocephalus Coeliodes ruber Nebbmunner Glassvingesikader Cixi xius nervosus 4 Exomias pellucidus 59 Nebbmunner Sugere Cacopsylla sorbi Kyklioacalless roboris Nettvinger Bladlusløver Hemerobius pini cf. Orchestes quercus Nettvinger Bladlusløver Hemerobius simulans Orthotomicus laricis Nettvinger Bladlusløver Sympherobius eleganss 4 Phyllobius argentatus 64 Nettvinger Gulløyne Chrysoperla carnea Pityogenes chalcographus c Nettvinger Gulløyne Dichochrysa prasina Polydrusus cervinus c Nettvinger Middløver Conwentzia psociformis Polydrusus pilosus p Sommerfugler Flatmøll Carcina quercana 4 Polydrusus tereticollis t 4 Sommerfugler Nattfly Agrotis exclamationis Strophosoma capitatum 7 Sommerfugler Nattfly Noctua pronuba Xyleborinus saxesenii 6 Elipsocus abdominalis Soppmarihøner Mycetaea subterranea Elipsocus pumilis Stumpbiller Gnathoncus buyssoni Graphopsocus cruciatus Stumpbiller Plegaderus caesus c Loensia fasciata Trebukker Aromia moschata Loensia pearmani Trebukker Leiopus linnei Loensia variegata 7 Trebukker Phymatodess testaceus Metylophorus nebulosus Trebukker Rhagium inquisitor Peripsocus didymus Trebukker Tetrops praeustus Peripsocus subfasciatus 8 Øyebiller Aderus populneus NT Phiilotarsus parviceps Åtselbiller Oiceoptomaa thoracicum Trichadenotecnum majus bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Gruppe # RL Gruppe t # RL Åtselbiller Phosphuga atrata a 5 Vallenzuela flavidus 4 Blomsterfluerr Cheilosia flavipes Borophaga incrassata Blomsterfluerr Cheilosia mutabilis Diplonerva pilosella Blomsterfluerr Cheilosia praecox Megaselia nigriceps Blomsterfluerr Cheilosia urbana Megaselia pusilla Blomsterfluerr Cheilosia vernalis Phora atra Blomsterfluerr Episyrphus balteatus b Woodiphora retroversa Blomsterfluerr Eristalis pertinax Snipefluer Rhagio scolopaceus Blomsterfluerr Ferdinandeaa cuprea Snyltefluer Catharosia pygmaea Blomsterfluerr Helophilus pendulus p Snyltefluer Platymya fimbriata Blomsterfluerr Orthonevra intermedia EN Ectrepesthoneura pubescens Drapetis pusilla Megophthalmidia crassicornis Platypalpus nigritarsis Mycetophila ocellus Platypalpus norvegicus Mycomya sigma Platypalpus rapidoides Neoempheria pictipennis Tachypeza nubila n Phronia bicolor Trichina clavipes Phronia forcipata Dansefluer Empis stercorea Phronia siebeckii Dansefluer Empis tessellata Sciophila cinerascens Dansefluer Heleodromiaa immaculata Synapha vitripennis Dansefluer Hilara interstincta Spinnmygg Macrocera phalerata Dansefluer Hilara litoreaa Spinnmygg Macrocera pilosa Dansefluer Rhamphomyia sulcata Spinnmygg Macrocera stigma Eddikfluer Dryomyza anilis Spyfluer Callliphora vomitoria Hårmygg Bibio pomonae Spyfluer Lucilia illustris Kjøttfluer Sarcophaga carnaria Spyfluer Polllenia rudis Klegg Hybomitra tarandina Storstankelbein Dictenidia bimaculata Klegg Tabanus bovinus 5 Storstankelbein Nephrotoma crocata Klegg Tabanus sudeticus Styltefluer Chrysotus cilipes Møkkfluer Achanthiptera rohrelliformis Vindusmygg Sylvicola cinctus Møkkfluer Helina abdominalis Vindusmygg Sylvicola fenestralis 5 Møkkfluer Phaonia gobertii Vindusmygg Sylvicola stackelbergi Borophaga agilis a bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Referanser sdatabanken 06. skart. http://artskart.artsdatabanken.no Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) 05. Norsk rødliste for arter 05. sdatabanken, Norge. Olberg, S. 05. Kartlegging av hule eiker i Buskerud. BioFokus rapport 05. Miljødirektoratet 06. Naturbase. http://kart.naturbase.no/ Figur. Eiketrærne ved Øvre Eik ståendee i en gjengroende hagemark. Foto: Stefan Olberg. O bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Nedre Mørk Lokalitet: Nedre Mørk ved Sjåstad i Lier kommune. Kartreferanse: V 569476 66584. En grov, hul eik står på toppen av en skråning ned mot Lierelva, mot gjengroende e kulturmark, k, sørøst for Nedre Mørk gård. Treet er i Naturbase kartlagt som naturtypen store gamlee trær eik (Nedre Mørk, BN0007686) og angitt som en svært s viktig ( A verdi) naturtypelokalitet. Feltarbeid: Lokaliteten ble oppsøkt. mai, 6. juni, 9. juli og. og. august 05 av Stefan Olberg. Ved første befaring ble vindusfeller hengt opp på treet, hvorav en foran f hulheten og to i trekronen. En fallfelle ble plassert inne i den tilgjengelige hulheten ved basis av stammen ogg et malaisetelt med bunnoppsamler ble hengt opp i treet. t Fellenee fikk være i fred gjennom hele undersøkelsesperioden, men en vindusfelle hadde blåst ned ved en av tømmingene. Fellene ble b tatt ned ved siste befaring. Lokaliteten ble valgt ut som undersøkelsesobjekt på grunn av forekomsten av en grov eik med et stort hulrom inneholdende mye rødmuld, samt at det var noe grov død ved i kronen. En delvis eksponert plassering bidrar til att eiketreet sannsynligvis har et interessant insektmangfold knyttet til vedmuldd og døde grener. Figur : Hul eik med insektfeller ved Nedre Mørk i Lier. Foto: Stefan Olberg. Beskrivelse: Lokaliteten ligger på toppen av en skråning ned mot Lierelva, mot gjengroende kulturmark, sørøst for Nedre Mørk gård ved Sjåstad i Lier kommune. Lokaliteten utgjøres av en grov og hul eik omfattet av forskrift om hule eiker. Treet har en omkrets på p ca. 550 cmm målt på smaleste sted under brysthøyde. Kronen er noe vid ogg middels høy, med en god del døde grener, også et par svært grove. Ingen beskjæringer ble observert. Treet har en hullåpning på 40 x 600 cm ved basis som bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

leder innn til et stort hulrom. Hulheten har tørr rødmuld. Det er også et e par hullåpninger bl.a. etter gamle greinavbrekk lengre opp på stammen.. Noe blottett ved på stammen finness et par steder. Stammen har svært grov sprekkebark og er dekket av littt mose og enn del lav. Treet står noe dårlig fristilt og litt skyggefullt plassert,, men deler av kronen får mye sol. Svovelkjuke vokste på treet i 04. Hensyn og skjøtsel: Treet bør ikke beskjæres. Grener som faller ned må få lov til å bli liggende på bakken. En forsiktig fristillig av treet ved fjerning av løvoppslag underr kronen kann gjennomføres. I så fall skal hasselkrattet på nedsiden av treet fåå stå. Ellers kan bringebærkratt, brennesle, tistlerr og annen ugressvegetasjon mot åkeren holdes nede, samt at det passess på at trekasser, paller og annet materiale ikke lagres for nær stammen. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A verdi) grunnet forekomsten av en gammel hul eik med mye muld, en god del grov dødved og svært grov sprekkebark. Biologisk sett er dette et av Buskeruds mest verdifulle eiketrær. Figur : Kart over Nedre Mørk (rød avgrensning) (venstre) og Cryptophagus confusus (høyre). Foto: : Lech Borowiec. Påviste insektarter: 78 ulike insektarter blee registrert i fellene, medd biller og tovinger som de dominerende artsgruppene. For en liste overr arter påvist i 05, se tabell. Fire rødlistede billearter og en rødlistet soppmygg ble påvist på lokaliteten. Ett eksemplar av fuktbillen f Cryptophagus confusus (VU) ble fanget i en vindusfelle. en er knyttet til hule trær, men levesettet er ufullstendig kjent. To eksemplarer av kortvingen Quedius invreae (NT) ble fanget i henholdsvis vindusfellen og malaiseteltet. en er knyttet til fuglereir i hule trær og til smågnagerbol. en er ny for Buskerud. Kortvingen Pseudomicrodota paganettii (NT)) er bare kjent i noen få titalls t funn i verden, deriblant i et par individer fra Oslo og Akershus. en harr et ukjent levevis, men er e også tidligere påvist i edelløvtrær og i hul eik. en ble fanget i ettt eksemplar i fallfellen ogg er ny for Buskerud. Øyebillen Aderus populneus (NT) ble fanget i ett eksemplar i en vindusfelle. en er knyttet til soppinfisert død ved av ulike løvtreslag, og gjernee i hule trær. en Bolitophilaa edwardsiana (NT) ble fanget i fallfellen, og arten er ny for Buskerud. Dennee soppmyggarten er begunstiget av mye død ved i bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

forskjellige nedbrytningsstadier samt s av vedboende og markboende sopp. Av andre interessante insektarter påvist på lokaliteten kan nevnes Atomaria diluta, Cis lineatocribratus,, Colenis immunda, Dendrophilus punctatus, Hemicoelus canaliculatus, Orchesia minor, Plataraea P brunnea, Quedius cruentus, Rhizophagus parallelocollis, Trox scaber, Trixagus meybohmi, Xestobiumm rufovillosum og Xylophilus corticalis. Tabell : er påvist i 05 på Nedre Mørk. # = antall individer. RL = rødlistekategori (se Henriksenn & Hilmo 05) ). Gruppe # RL Gruppe # RL Barkglansbiller Cerylon deplanatum Cryptophagus scanicus 5 Barkglansbiller Cerylon ferrugineum Cryptophagus scutellatus Barkglansbiller Cerylon histeroides 5 Glansbiller Soronia grisea a Bladbiller Psylliodes napi Glansbiller Soronia punctatissima Blomsterbiller Anaspis marginicollis 0 Halvsmellere Trixagus cariniifrons Blomsterbiller Anaspis rufilabriss Halvsmellere Trixagus dermestoides 8 Blomsterbiller Anaspis thoracicaa 8 Halvsmellere Trixagus meybohmi Cantharis nigricans Hårbiller Cyphon coarctatus Malthinus frontalis Kjukebiller Dacne bipustulata Malthodes crassicornis Kjukeborere Cis lineatocribratus Malthodes marginatus Kjukeborere Orthocis alni Malthodes minimus Klannere Megatoma undata Podistra rufotestacea Knokkelbiller Trox scaber Rhagonycha nigriventris Amischa analis 6 Hemicoelus canaliculatus Amischa nigrofusca 6 Ptinus fur Atheta crassicornis Ptinus subpillosuss 5 Atheta euryptera Xestobium rufovillosum 4 Atheta myrmecobia Antherophagus pallens p Atheta sodalis s 8 Atomaria diluta Atheta vaga 0 Atomaria morio Coprophilus striatulus Atomaria testacea Dinaraea linearis Atomaria turgidaa Euplectus karstenii Cryptophagus badius Euplectus punctatus Cryptophagus confusus VU Eusphalerum lluteum Cryptophagus dentatus 5 Haploglossa viillosula 44 Cryptophagus lapponicus Leptacinus batychrus Cryptophagus micaceus Leptusa ruficol ollis 7 Cryptophagus pubescens Lordithon lunulatus bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Gruppe # RL Gruppe # RL Neuraphes elongatulus Mycelbiller Agathidium varians Othius punctulatus Mycelbiller Anisotoma castanea Oxypoda alternans 4 Mycelbiller Anisotoma humeralis Oxypoda brevicornis Mycelbiller Colenis immunda Philonthus decorus Nebbiller Salpingus planirostris 7 Phyllodrepa nigraa Nebbiller Salpingus ruficollis Placusa incompleta Råtevedbiller Microrhagus pygmaeus Placusa tachyporoides Råtevedbiller Xylophilus corticalis Plataraea brunnea Slimsoppbiller Aspidiphorus orbiculatus Platystethus arenarius Smalbiller Rhizophagus cribratus Pseudomicrodotaa paganettii NT Smalbiller Rhizophagus dispar 4 Quedius cruentuss Smalbiller Rhizophagus parallelocollis Quedius invreae NT Melanotus castanipes 5 Quedius mesomelinus Melanotus villo losus Quedius xanthopus Archarius pyrrhoceras Sepedophilus testaceus Dryocoetes alni Tachinus laticolliss Dryocoetes autographus Dromius agilis Exomias pellucidus 5 Dromius quadrimaculatus Hylastes cunicularius Platynus assimiliss 4 Polydrusus fulvicornis Pterostichus niger Rhyncolus aterr 4 Trechus secalis 6 Stumpbiller Dendrophilus punctatus Marihøner Myzia oblongoguttata Vedborere Orchesia minor Cartodere nodiferr Vedsoppbiller Litargus connexus Corticaria longicollis Øyebiller Aderus populneus NT Corticarina minuta Edderkopper Edderkopper Enoplognatha ovata 5 Corticarina similata Nebbmunner Buskteger Loricula pselaphiformis Dienerella vincenti Nebbmunner Sugere Trioza urticae Enicmus fungicolaa Skorpionfluer Skorpionfluer Panorpa communis Enicmus rugosus 9 Metylophorus nebulosus Enicmus testaceus Mesopsocus unipunctatus Latridius gemellatus Peripsocus subfasciatus 4 Latridius hirtus Reuterella helvimacula Mycelbiller Agathidium badium Trichadenotecnum majus Mycelbiller Agathidium pisanum Drapetis parilis is bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Gruppe # RL Gruppe # RL Drapetis pusilla Ectrepesthoneura colyeri Platypalpus nigritarsis Exechia spinigera Platypalpus norvegicus Mycetophila alea Tachypeza nubilaa 6 Mycetophila fungorum Trichina clavipes Mycetophila lunata Dansefluer Chelifera trapezina Mycetophila unipunctata Dansefluer Empis nigripes Mycomya flavi vicollis Dansefluer Empis staegeri Tetragoneura sylvatica Dødvedfluer Xylophagus cinctus Spinnmygg Macrocera phalerata Eddikfluer Dryomyza anilis Spinnmygg Macrocera stigma Hårmygg Bibio brunnipes Stankelbeinfluer Calobata petronella Hårmygg Bibio ferruginatus Stikkmygg Aedes cinereuss Hårmygg Bibio nigriventris Storstankelbein Nephrotoma scurra Hårmygg Bibio varipes Storstankelbein Tipula grisescens Kjøttfluer Ravinia pernix Storstankelbein Tipula siebkei Kjøttfluer Sarcophaga carnaria Storstankelbein Tipula unca Møkkfluer Helina abdominalis Sumpmygg Bolitophila cinerea Møkkfluer Phaonia gobertii Sumpmygg Bolitophila edwardsiana Borophaga agilis Sumpmygg Bolitophila hybrida Diplonevra pilosella Sumpmygg Bolitophila tenella Megaselia ciliata Vindusmygg Sylvicola cinctus 4 Megaselia nigriceps Vindusmygg Sylvicola fenestralis 4 cf. Megaselia ruficornis Veps Graveveps Crossocerus podagricus Småstankelbein Epiphragma ocellare Veps Graveveps Passaloecus insignis cf. Snipefluer Rhagio lineola Veps Maur Lasius fuliginosus Sommerfuglmygg Pericoma nielseni Vårfluer Vårfluer Limnephilus extricatus Boletina plana Vårfluer Vårfluer Limnephilus ignavus Referanser sdatabanken 05. skart. http://artskart.artsdatabanken.no Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) 05. Norsk rødliste for arter 05. sdatabanken, Norge. Olberg, S. 05. Kartlegging av hule eiker i Buskerud. BioFokus rapport 05. Miljødirektoratet 06. Naturbase. http://kart.naturbase.no/ bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Figur. Eiketreet ved Nedre Mørk med malaisetelt og vindusfelle. Foto: Stefan Olberg. bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06

Holtnes Lokalitet: Holtnes, ved Holtnes gård i Hurum kommune. Kartreferanse: V 58040 66009. En svært grov og antattt hul eik står på gjengroende tun brukt som lagringsplass. Treet er i Naturbase kartlagt som naturtypen store gamle trær eik (Holtnes nord, BN0007686) og angitt som en svært viktig (A verdi) naturtype. Feltarbeid: Lokaliteten ble oppsøkt. mai, 6. juni, 9. juli og. og. august 05 av Stefan Olberg. Ved første befaring ble tre vindusfeller hengtt opp i trekronen. Et malaisetelt medd en bunnoppsamler påmontert (SLAM trap), ble også hengt opp i trekronen. Fellene fikk henge/stå i fred gjennom hele undersøkelsesperioden, men vind førte til att én av vindusfellene blåste ned før en av tømmingene. Fellene ble tatt ned ved siste befaring. Lokaliteten ble valgt ut som undersøkelsesobjekt på grunn av forekomsten av en svært grov eik som er antattt hul og har noe grov dødd ved i kronen og meget grov sprekkebark. En eksponert plassering bidrar til at eiketreett sannsynligvis har et interessant insektmangfoldd knyttet til dødved og begynnende hulldannelse. Figur : Svært grov eik på Holtnes i Hurum med malaisetelt i trekronen. Foto: Stefan Olberg. Beskrivelse: Lokaliteten ligger i gjengroende kulturmark på tunet rett sør for Holtnes gård i Hurum kommune. Lokaliteten utgjøres av en grov ogg hul eik omfattet av forskrift om hule eiker. Treet har en omkrets på ca. 50 cm, men det var vanskelig å måle grunnet all veden som dekker deler av treets t basis. Treet er vitalt og kronen er svært vid og lav, med noen døde, grove g grener og uten synlige beskjæringer. Eika er hul, men i hvor stor grad er noe usikkert. To store, loddrettee greiner eller bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert 8.0.06

delstammer er døde og har fleree hull (mindree enn 0 cm i diameter), et spettehull inkludert, samt en del løs bark. Stammen har svært grov sprekkebark. Treet står fint eksponert, menn bør fristilles bedre. Hensyn og skjøtsel: Det bør ryddes opp under trekronen. Vedkubbene inntil stammen bør fjernes, da de skader treet og kan forkorte treets t levetidd betydelig. Det er viktig at det ikke står tungt utstyr på røttene eller at røtter eller basis av stammenn er dekket av gummimatter eller treverk. Treet bør ikke beskjæres, og grener som detterr ned bør få lov til å bli liggende, eventuelt leggess på egnet eksponert sted i nærheten. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A verdi) grunnet forekomsten av en gammel hul eik med forekomst av en del grov død ved, hulhet i øvre deler av stammen ogg svært grov sprekkebark. Biologisk sett er dette et av Buskeruds mest verdifulle eiketrær. e Figur : Kart over Holtnes (rød avgrensning) (venstre) og Cryptarcha undata (høyre). Foto: Stefan Olberg. Påviste insektarter: 77 ulike insektarter blee påvist ved Holtnes, medd biller og tovinger som de dominerende artsgruppene. For en liste overr arter påvist i 05, se tabell. Fem rødlistede billearter ble påvist på lokaliteten. Ett eksemplar av ospevedsoppbille (Mycetophagus populi) (NT) ble fanget f i en vindusfelle. en er knyttet til t hvitråte påå ulike løvtrær, særlig almm og osp. Ettt eksemplar av Prionocyphon serricornis (NT) ble fanget i en vindusfelle. Denne hårbillen utviklerr seg i vannansamlinger i hule trær. Ett eksemplar av kortvingenn Bisnius subuliformis (NT) ble fangett i en vindusfelle. en er knyttet til fuglereder ogg sevjeutflod i gamle, hule trær. Ni eksemplarer av glansbillen Cryptarcha strigata (NT) og syv eksemplarer av Cryptarcha undata (NT) (fig. ) ble fanget i bunndelen av malaisefellen og i vindusfeller.. Begge artene er knyttett til sevjeutflod på gamle eiketrær, og begge er nye for Buskerud. Et usikkert bestemt eksemplar av soppmyggen Docosia pallipes (NT) ble fanget i en vindusfelle. en er kun kjent fra Falkensten i Hortenn i Norge. Vi vet ikke hvilke sopper arten er knyttet til, men andre arter i slekten Docosia har h blitt klekket fra flere ulike sopparter. Av andre interessantee insektarterr påvist på lokaliteten kann nevnes billeartene Amischa decipiens, Cis vestitus, Ctesias serra, Dendrophilus punctatus, Dexiogyia forticornis, Dorcatoma bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert 8.0.06

chrysomelina, Gnathoncus buyssoni, Haploglossa marginalis, Nemadus colonoides, Pella cognata, Plegaderus caesus, Quedius cruentus, Serropalpus barbatus, Thamiaraea cinnamomea, Trixagus meybohmi og Xestobium rufovillosum. Tabell : er påvist i 05 på Holtnes. # = antall individer. RL = rødlistekategori (se Henriksen & Hilmo 05). Gruppe # RL Gruppe # RL Blomsterbiller Anaspis rufilabris Glansbiller Soronia punctatissima Blomsterbiller Anaspis thoracica Halvsmellere Trixaguss meybohmi Cantharis figurata Hårbiller Cyphon coarctatus 6 Cantharis livida 5 Hårbiller Cyphon padi Cantharis nigricans Hårbiller Cyphon palustris Cantharis pellucida Hårbiller Prionocyphon serricornis NT Cantharis rufa Kjukebiller Dacne bipustulata Malthinus flaveolus Kjukeborere Cis vestiitus Malthinus frontalis Kjukeborere Cis villosulus Malthodes marginatus 5 Kjukeborere Orthociss alni Malthodes spathifer s Klannere Ctesias serra Podistra rufotestacea Acrotonaa fungi 5 Rhagonychaa lignosa Aleochara sanguinea Dorcatoma chrysomelina c 67 Amischaa analis 45 Dryophilus pusillus p Amischaa decipiens Ptinomorphus imperialis Amischaa nigrofusca 9 Ptinus subpillosus Atheta harwoodi Ptinus villiger Atheta laevana Xestobium rufovillosum Atheta laticollis Atomaria fuscata Atheta vaga Atomaria morio 4 Bisnius subuliformis NT Atomaria turgida Carpelimus corticinus Cryptophagus denticulatus Dexiogyi yia forticornis Cryptophagus pubescens Euplectus nanus Cryptophagus scanicus 6 Haploglossa marginalis 8 Glansbiller Carpophilus marginellus Haploglossa villosula 7 Glansbiller Cryptarcha strigata s 9 NT Leptusa ruficollis Glansbiller Cryptarcha undata u 7 NT Megarthrus depressus Glansbiller Cychramus luteus Pella cognata Glansbiller Glischrochilus hortensis Quediuss cruentus Glansbiller Soronia grisea Quediuss mesomelinus bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert 8.0.06

Gruppe # RL Gruppe # RL Tachyporus chrysomelinus Stumpbiller Dendrophilus punctatus Tachyporus hypnorum 5 Stumpbiller Gnathoncus buyssoni Thamiaraea cinnamomea 4 Stumpbiller Paromallus parallelepipedus Trichiusa immigrata Stumpbiller Plegaderus caesus 5 Dromius agilis 0 Trebukker Leiopus linnei Dromius quadrimaculatus Trebukker Leiopus nebulosus Nebria brevicollis Trebukker Phymatodes testaceus 4 Marihøner Adalia decempunctata Trebukker Rhagiumm mordax Marihøner Psyllobora vigintiduopunctata Vannkjær Megasternum concinnum 5 Marihøner Scymnus haemorrhoidalis Vedborere Serropallpus barbatus Enicmus rugosus Vedsoppbiller Litargus s connexus 5 Latridius gemellatus 4 Vedsoppbiller Mycetophagus populi NT Mycelbiller Nemadus colonoides Edderkoppdyr Edderkopper Segestria senoculata Nebbiller Salpingus planirostris Kakerlakker Kakerlakker Ectobiuss lapponicus 5 Skogflatbiller Silvanoprus fagi f Kamelhalsfluer Kamelhalsfluer Phaeostigma notata Skyggebiller Lagria hirta Nebbmunner Barkteger Aradus depressus Athous haemorrhoidalis Nebbmunner Bladsikader Alebra albostriella Dalopius marginatus Nebbmunner Bladsikader Allygus communis cf. Denticollis linearis Nebbmunner Bladsikader Eurhadina concinna 9 Melanotus villosus v 7 Nebbmunner Bladsikader Eurhadina pulchella Prosternon tessellatum t Nebbmunner Bladsikader Typhlocyba quercus 0 Selatosomuss aeneus Nebbmunner Sugere Trioza remota cf. Archarius pyrrhoceras Nettvinger Bladlusløver Sympherobius elegans Exomias pellucidus Nettvinger Bladlusløver Sympherobius fuscescens Orchestes fagi Nettvinger Gulløyne Chrysoperla carnea Orchestes hortorum Nettvinger Gulløyne Cunctochrysa albolineata Otiorhynchus ovatus Nettvinger Middløver Coniopteryx pygmaea Otiorhynchus singularis Nettvinger Middløver Conwentzia psociformis Phyllobius argentatus Rettvinger Sabelgresshopper Leptophyes punctatissima Pityogenes chalcographus c Sommerfugler Flatmøll Carcina quercana 4 Pityophthorus glabratus Sommerfugler Nattfly Agrotis exclamationis 5 Polydrusus pilosus p Sommerfugler Nattfly Agrotis exclamationis 5 Scolytus intricatus 74 Sommerfugler Nattfly Apameaa monoglypha Strophosoma capitatum Caeciliusidae Valenzuela flavidus Xyleborinus saxesenii Elipsocus moebiusi bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert 8.0.06

Gruppe # RL Gruppe # RL Loensia fasciata cf. Docosia pallipes NT Loensia pearmani 4 Ectrepesthoneura colyeri Loensia variegata 6 Ectrepesthoneura hirta Philotarsus parviceps p Ectrepesthoneura hirta Psococerastis gibbosa Mycomya flavicollis Blomsterfluerr Eristalis interrupta Sciophilaa nigronitida Drapetis parilis Spyfluer Lucilia illlustris Drapetis pusilla Storstankelbein Nephrotoma scurra 5 Euthyneura myrtilli Storstankelbein Tipula paludosa Platypalpus norvegicus Storstankelbein Tipula vernalis Platypalpus verralli Stråfluer Chlorops scalaris Tachydromiaa arrogans Stråfluer Platycephala planifrons Hårmygg Bibio nigriventris 5 Styltefluer Dolichopus plumipes Hårmygg Dilophus febrilis Styltefluer Neurigona quadrifasciata Møkkfluer Helina abdominalis Vindusmygg Sylvicolaa cinctus 4 Møkkfluer Helina subvittata Vindusmygg Sylvicolaa fenestralis 5 Borophaga agilis a Vindusmygg Sylvicolaa stackelbergi Diplonevra florea f Veps Bladveps Nematus incompletus Megaselia ciliata Veps Kloveps Aphelopus melaleucus Megaselia pectorella Veps Maur Formica a rufa Rovfluer Tolmerus atricapillus Veps Maur Lasius brunneus Småstankelbeinn Metalimnobia quadrimaculata Veps Maur Leptothorax acervorum Sneglefluer Pherbellia rozkosnyi Veps Spinnveps Acantholyda posticalis Snipefluer Rhagio lineola Vårfluer Vårfluer Limnephilus flavicornis Snipefluer Rhagio scolopaceus Vårfluer Vårfluer Potamophylax nigricornis Snyltefluer Tachina feraa Vårfluer Vårfluer Stenophylax sequax Referanser sdatabanken 06. skart. http://artskart.artsdatabanken.no Henriksen, S. og Hilmo, O. (red.) 05. Norsk rødliste for arter 05. sdatabanken n, Norge. Olberg, S. 05. Kartlegging av hule eiker i Buskerud. BioFokus rapport 05. Miljødirektoratet 06. Naturbase. http://kart.naturbase.no/ bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert 8.0.06

Figur. Eiketreet ved Holtnes gård i Hurum med vindusfeller. Foto: Stefan Olberg. bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert 8.0.06

Sagenee Lokalitet: Sagene, ved Hurum cellulosefabrikk i Hurum kommune. Kartreferanse: : V 586546 66005. En grov, hul eik står langs Vestre Strandvei, ved innkjøring til Eikaveien. Treet er i Naturbase kartlagt som naturtypen store gamle trær eik (Sagene, BN0007686) ) og angitt som en svært viktig (A verdi) naturtypelokalitet. Feltarbeid: Lokaliteten ble oppsøkt. mai, 6. juni, 9. juli og. og. august 05 av Stefan Olberg. Ved første befaring ble tre vindusfeller hengtt opp på treet, hvorav enn inne i hulheten og to i trekronen. En fallfelle ble plassert inne i den høyest liggende hulheten ( meter opp). Fellenee fikk henge/stå i fred gjennom hele undersøkelsesperioden. Ved befaringen 9. juli ble noe av mulden i den nederstee hulheten siktet på jakt etter insekter. Fellene ble tatt ned ved siste befaring. Lokaliteten ble valgt ut som undersøkelsesobjekt på grunn av forekomsten av en grov eik med et stort hulrom inneholdende mye rødmuld, samt at det var litt grov død ved i kronen. En relativt eksponert plassering bidrar til att eiketreet sannsynligvis har et interessant insektmangfold knyttet til vedmuldd og døde grener. Figur : Hul eik ved Sagene i Hurum medd svovelkjuke og vindusfelle foran øvre hullåpning. Foto: Stefan Olberg. Beskrivelse: Lokaliteten ligger ved Sagene, tett ved Vestre Strandvei ved innkjøring til Eikaveien, helt sør i Hurum kommune. Lokaliteten utgjøres av en grov og hul eik omfattet av forskrift om hule eiker. Treet har en omkrets på 490 cm i brysthøyde. Treet har en forholdsvis stor hulhet ved basis og en annen stor hulhet et par meter opp på stammen. Hulrommet har mye fin rødmuld. Stammen deler bilder: Stefan Olberg, Gaustadalléen, 049 Oslo. E post: stefan@biofokus.no. Faktaark produsert.0.06