Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. (Georg Christoph Lichtenberg, 1742 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no)

Modern banskötsel Behovsanpassad gödsling från teori till praktik Malmö, Göteborg, Stockholm, 27-29 november 2013 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eies av Landbruks- og matdepartementet Hovedområder: Plantevekst, spesielt for landbruket Jord-, vann- og miljøspørsmål Plantevern (sjukdommer etc.) Apelsvoll Landvik

Trond Tanja Jan Trygve Wendy Agnar Turfgrass Research Group Leder: Trygve S. Aamlid

Agnar Kvalbein Konsulent og fagansvarlig i NGA

Turfgrass Research Group Mål: Utvikle ny kunnskap for golf- og fotballbaner i Norden Ha best kompetanse på gress under ekstreme vinterforhold

Bioforsk sin spesialitet: Feltforsøk

Også vinterforsøk..

Nye resultater fra vinterforsøk blir presentert på NGA sitt Gresskurs i Tyrkia 9-16. januar 2014 www.nga.no Velkommen også til Bioforsk Turfgrass Field Day 2015

Hvilket forhold har du til gjødselplan? 1. Jeg får den av en gjødselleverandør som jeg har tror har god kunnskap. 2. Jeg lager den selv. 3. Jeg kjøper den av en uavhengig konsulent.

Grunnlag for gjødselplanen 1. Regelmessige jordprøver 2. Regelmessige analyser av blader 3. Sjelden analyser

ph=6.6 OM= 1.4% Mye Fe/Mn CEC

Caspariske bånd Viktig kontrollpunkt for plantenæringsstoffer. Planter kan ikke kvitte seg med uønskede ioner, slik vi kan

Opptak av næringsstoffer 1 Hvis vekstmassen innholder riktig blanding av næringsstoffer, kan opptaket gjøres uten at planten må bruke mye energi Velkommen inn. Døren er åpen

Opptak av næring 2 Hvis jorden inneholder feil blanding av næringsstoffer, må plantene bruke mer energi på opptaket Jeg finner det jeg behøver her, men det er mye søppel også. Det går bra så lenge jeg har nok energi til arbeidet.

CEC can be suggested for various soil texture classes. cmol(+)/kg Sands 1-5 Fine Sandy Loams 5-10 Loams and Silt Loams 5-15 Clay Loams 15-30 Clay >30 Organic matter 20 400 Light colored sand: 3-5 Dark colored sand: 10-20 Rødsvingelgreener, fra greenkeepere 2012: gjennomsnitt 7, maks 15

Disposisjon Utlekking av næring fra greener, når kan vi risikere det? Tilpasninger av gjødselkurven til næringsreserver / frigjøring i greenen (alder på greener) høstgjødsling Næringsstoffer (og andre) som har eller kan ha spesielle effekter. Hva vet vi og hva tror vi? Gjødsling og effekter på mykorrhiza Gjødsling ved ekstreme ph-verdier.

Gjødsling og lekkasje til miljøet To næringsstoffer gir grunn til bekymring 1. Nitrogen (Kveve). Lekkasje mest som nitrat. Kan forurense grunnvann. Drikkevann! 2. Fosfor. Lekkasje til vann kan gi for stor vekst av cyanobakterier. (blå-grønn-alge). (Cyanobakterier er selvforsynt med nitrogen fra atmosfæren)

http://2.bp.blogspot.com

Næringslekkasje fra golfgreener I Landvik sine lysimeter-greener er det aldri målt verdier av nitrat som overstiger EU sin grense for drikkevann, 50 mg/l fra greener med gressdekke. Men bruk av næringsrikt organisk materiale i vekstmediet kan gi utlekking. Kilde: Aamlid et al, Gressforum 2013/3

Resultater fra STERF: Rødsvingelprosjekt Sammenligning av torv (sphagnum) og hagekompost som vekstmedium Forsøksgreen bygget sommeren 2011. Sådd med rødsvingel og P.annua.

Tabell 2. Kjemiske analyser av de to vekstmediene brukt ved konstruksjon i 2011 og av dressesanden brukt i 2012. Enhet næringsstoffer: mg/100g tørr jord. Parameter Vekstmedium i rotsonen, 2011 Topdressing, 2012 Rein Torv Green Mix 1 Forhold Green Mix sand 2 ph 5.6 7.8 6.5 8 Mineral- N 0.06 3.0 1:50 0.17 3.2 Fosfor: P-AL 1.7 6.4 1:4 < 1.0 5.9 Kalium: K-AL 2.3 25 1:11 < 2.0 24 Magnesium: Mg-AL 2.4 6.8 1:3 < 1.0 4.9 Kalsium: Ca-AL 14 95 1:7 < 10 111 Forhold 1:19 - - - - 1I Rankekompost fra Høst AS, Norge. 2I Madrasskompost fra Solum A/S, Danmark Kilde: Aamlid et al, Gressforum 2013/3

Prosent plantedekke 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 17.aug 24.aug 31.aug 07.sep 14.sep 21.sep 28.sep 05.okt 12.okt 19.okt 26.okt 02.nov 09.nov GreenMix + 0.86 kg N / 100 m2 Torv + 1.65 kg N / 100 m2 Kilde: Aamlid et al, Gressforum 2013/3

Gjødsling sesongen 2012: 1.30 kg N, 0.06 kg P og 1.05 kg K pr 100 m 2 Bilde 1. Visuelt inntrykk 8.oktober 2012 Kilde: Aamlid et al, Gressforum 2013/3

Kan god effekt av kompost også skyldes at det gir mer karbondioksid til plantene? Vi vet ikke. Illustrasjon fra Taiz &Zeiger, Plant Physiology.

Tabell 3. Mengde næringsstoff (kg pr 100 m 2 ) fjernet i avklipp og utlekt i grøftevann gjennom vekstsesongen 2012 fra ruter med Torv og Green Mix i rotsonen. Talla er middel for to ulike typer dressesand. Total gjødsling gjennom sesongen var 1.30 kg N, 0.06 kg P og 1.05 kg K pr 100 m 2. Nitrogen Fosfor Kalium Torv Green Mix Torv Green Mix Torv Green Mix Fjernet i 0.84 1.29 0.11 0.19 0.52 0.79 avklipp Utlekking 0.08 0.22 0.09 0.19 0.67 2.14 Dressing: Ren sand: 0.085 Gmix: 0.10 Kilde: Aamlid et al, Gressforum 2013/3

Næringsforhold i avklippet fra rødsvingelgreen, sesongen 2012. N P K Ideelt forhold 100 14 65 Green Mix 100 15 62 Torv 100 13 64

Konklusjon fra dette forsøket: Lekkasjen av nitrogen fra golfgreener er under EU sitt krav til drikkevann. P og K- utlekking fra greener kan være betydelig Plantene tar opp den mengden P og K som de behøver, uavhengig av hvor mye det er i jorden. Når det brukes kompost i vekstmediet, kan gjødsling med P og K reduseres sterkt de første årene, og særlig når jordtemperaturen er høy.

Husdyrgjødsel, seaweed, Nitrogengjødsel og opptak Organisk avfall Urea og kjedet urea (metylurea) Ammoniumnitrat Ammoniumsulfat Kalsiumnitrat Kaliumnitrat Nitrogen i luften kan gjøres vannløselig av LYN Organisk N Ammonium NH 4 + Nitrat NO 3 - Biologisk N- fiksering Planter kan også ta opp aminosyrer, urea og korte peptider

Tap av nitrogen fra jord Amoniakkgass NH 3 Lyst-gass N 2 O, eller N 2 Ved høy ph Ved anaerobe forhold Organisk N Svamper og bakterier Ammonium NH 4 + Spesielle bakterier Nitrat NO 3 - Løs binding til jordoverflater Utvasking bare når gressdekket er dårlig eller for store gjødsel-doser

Produksjonen av organisk materiale i en green med flerårig gress: Ca 1 kg tørrstoff pr m 2 pr år Kvaliteten på det organiske materialet i greenen betyr mye for gjødselbehovet. Jfr forsøket med kompost og sphagnum torv. Nye greener med sphagnum har normalt et høyt gjødselbehov. Mye N går med til nedbryting av sphagnum. Materiale/organismer C:N - forhold Bakterier 5:1 Fastgjødsel storfe 15:1 Sopp 20:1 Matrester (varierer) 20:1 Protozoer (encella dyr) 30:1 Mennesker 30:1 Grønne blad, gressklipp 10-30:1 Halm 80:1 Nematoder 100:1 Brunt plantemateriale 150-200:1 Sphagnum torv 40-60:1 Bark 100:1 Løvtre flis/ved 300:1 Bartre flis/ved 500:1

Gjødselbehovet til gras som en funksjon av tid Behov for gjødsel 0 3 9 27 81 ÅR Gjødselbehov = næring i avklippet

Annual Bluegrass Winter Spring Summer Fall

Daily clipping yield, g DM/m2 Gressvekst. Avklipp gjennom sommeren 2012 på forsøk med kompost / torv vekstmasse. Art: Rødsvingel. 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 Gmix Peat 1.0 0.5 0.0 41328 23.April 41370 41412 41454 41496 41538 22.oktober 41580

Temp og lys Gjødselprogram som er tilpasset naturlige lys og temperaturforhold i Sør-Norge Lys og temperatur i Stokke Gjødsling hver uke 25 Toppnivå tilpasset gressart 20 15 10 5 0-5 Lys. J F M A M J J A S O N D? -10 Måneder

Presentasjon fra ELMIA 2013

Spørreundersøkelse blant Course Managers i Wisconsin 47 % av årlig N i 1989 26 % av årlig N i 2008

Høstgjødsling og tap. Lloyd /Soldat / Stier: Low-temperature Nitrogen Uptake and Use of Three Cool-season Turfgrasses under Controlled Environment. Hort. Science 46: 2011. Et forsøk i kontrollert klima med P.pratensis, P.annua og A.stolonifera. Potter gress klippet på 13 mm fram til gjødsling. Vanning 80% av markkapasitet. Tilførsel av radioaktivt N under temperatur som tilsvarer høsten i Wisconsin. Gjødsling av planter. Analyse 10 dager seinere.

Gjødslingsforsøk på 18 golfbaner over hele Norden gjennom to sesonger (2008-2010) 20 kg N pr ha tilført som en lett løselig, allsidig gjødsel sent om høsten: etter vekstavslutning og før frost

Bjaavann GK 12 dager senere: Lysere felt der det ikke var gjødslet Foto: Terje Haugen

Vinteren 2008/2009: Mye is og frost Vinteren 2009/2010: Snødekke og sopp Poa annua

1.2 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0-0.2-0.4 *2010 Forbedret inntrykk om våren etter sein høstgjødsling på en skala fra 0 til 9 **2010 ** 2009 * 2010 * 2009 * 2010 ** 2009 ** 2010 **2010 * 2010-0.6 Hundekvein Krypkvein Rødsvingel Tunrapp P.annua ** Signifikant p<0,05 * Tendens p<0,2

Peuramaa golf, Hundekvein (A.canina) 28.40.2010

Konklusjon N-gjødsling seint på høsten Ingen negative effekter på gras (miljø?) I alt 3% mindre vinterskade Ikke statistisk sikker effekt på vinterskader, men et par tendenser Sikker positiv effekt på rødsvingel om våren Tydelig positiv effekt på kveinartene Usikre / ingen resultater for tunrapp

Hva med tidligere høstgjødsling? Gamle forsøk fra USA sier at det kan være skadelig å gjødsle tidligere på høsten Dårligere overvintring Mer tunrapp Dette var basert på forsøk som er lite relevante i forhold til dagens gjødselpraksis (spoonfeeding)

Usikkerhet Det kan være betydelige forskjeller mellom arter og sorter hvordan de oppfører seg om høsten. Vi vet at det er en sterk genetisk komponent, og tror ikke at litt mer eller mindre nitrogen vil ødelegge vinterherdighet hos arter/sorter som er vintersterke Størst usikkerhet knyttet til raigras og tunrapp.

Anbefaling Gi N (og alle andre næringsstoffer) i avtagende doser utover høsten og hold gresset grønt Legg ut kontrollruter for å vinne egen erfaring. Selv om gresset slutter å vokse oppover, vil det fremdeles produsere mye sukker og opplagsnæring helt fram til vinteren slukker lyset.

Planter har store problemer med å tåle lys når temperaturene blir lave. Lyset ødelegger klorofyllet. For å overleve har planter utviklet ulike strategier Løvfellende kvitter seg med de ødelagte bladene Nåletrær beskytter seg mot lys med høy «solfaktor» Gress og andre urter som overvintrer grønne, utvikler blader som har aktiv fotosyntese ved lave temperaturer. Denne indre aktiviteten krever gjødsel! Det produseres mye sukker og proteiner!

Bilder som viser at gjødslingsivået har betydning for vinteroverlevelse.

Vinteroverlevelse av rødsvingel er også relatert til gjødslingsnivå Foto: Niblick forsøksgreen våren 2010 med is/vann-skade. Nærmest er rødsvingel etablert 2009. Bak: Gjødslingsforsøk (T. Ericsson) 2008-9. 100% (150 kg N per hektar) er markert med rødt

50 kg N 50 kg N 100 kg N 150 kg N 100 kg N 150 kg N Photo: Niblick experimental green spring 2013. Replicate one partly survived a long lasting ice encasement. In the back is pure red fesuce. In the front red fescue + velvet bent grass. Conclusion: Starving turfgrass is less resistant to ice encasement

Hva ser vi? Gresset som har fått mest flytende gjødsel året før, fordi dysene ikke var helt godt justert, kommer raskere tilbake om våren. Rødsvingel som fikk mest gjødsel gjennom 2008 og 2009 har klart seg bedre gjennom isbrannskade vinteren 2009/1010

Innhold av næringsstoffer i planter iflg Taiz og Zeiger: Plant physiology. Antall molekyler av ulike næringsstoffer, omregnet til relative tall basert på vekt. Antall molekyler Molekylvekt Vekt-innhold Relativt til N Idealgjødsel Nitrogen N 100000000 14 1400000000 100 100 Kalium K 250000 39 9750000 69.6 65 Kalsium Ca 125000 40 5000000 35.7 7 Magnesium Mg 80000 24.3 1944000 13.9 6 Fosfor P 60000 31 1860000 13.3 14 Svovel S 30000 32 960000 6.9 9 Silisium Si 30000 28.1 843000 6.0 Klor Cl 3000 35.5 106500 0.7607 0.03 Jern Fe 2000 55.9 111800 0.7986 0.7 Bor B 2000 10.8 21600 0.1543 0.2 Mangan Mn 1000 54.9 54900 0.3921 0.4 Natrium Na 400 23 9200 0.0657 0.003 Sink Zn 300 65.4 19620 0.1401 0.06 Kobber Cu 100 63.5 6350 0.0454 0.03 Nikkel Ni 2 58.7 117.4 0.0008 * Molybden Mo 1 95.9 95.9 0.0007 *

Betydning av spesielle stoffer? Silisium (Si) Silisium blir viktig når plantene skal forsvare seg, ikke bare mot skadedyr og sykdommer, men også mot stressfaktorer som tørke og metallforgiftninger. Som forsvarsstoff virker silisium på minst to måter. Det kan danne krystaller og faste stoffer som danner fysiske sperrer mot skadedyr og sopper. Men stoffet synes også å opptre i vannløselig former og bidrar da til å skru på gener som danner organiske stoffer som er viktige når plantene skal tåle stressfaktorer. http://www.siliconconference.org.za/links.htm

Gjødsling og mykorrhiza Tina Andersen, Mastergradstudent UMB/Bioforsk

Tina registrerte røtter med og uten mykorrhiza i tre ulike forsøk

Fescue + colonial Fescue + velvet Pure red fescue 5.5 mm 4.0 mm Per 100 m2 per year: 1.5 kg N 1.0 kg N 0.5 kg N

Forsøksdesign

Mykorrhiza Foto: Theo Ruissen. Foto: Theo Ruissen. Foto: Theo Ruissen.

Samspill Art x N og sykdomsutvikling

Konkuranseevne mot tunrapp Diameter av Ledd tunrappsplugg, % økning / reduksjon N, 100 mˉ² årˉ¹ 0.5-4.0 Sign. 10% 1.0 +1.2 1.5 +2.5 P, 100 mˉ² årˉ¹ 0-2.9 Sign. 10% 0+Mycorrhiza produkt -0.3 0.18 +2.9 18.aug 2011-11.okt 2012 Andersen, 2013

Antraknose er er også knyttet til lavt N-nivå. Bilder: Tatsiana Espevig, Bioforsk Turflab

Svovel eller sulfat effekt mot sykdommer? Vi har søkt STERF og Norges Forskningsråd om finansiering av et forsøk med sulfat og ulike mengder gjødsel om høsten. Hypotesen er at sulfat vil redusere snømugg av Microdochium nivale

Jordanalyser og gjødsling Jordanalyser er et viktig utgangspunkt om du ikke kjenner greenene dine godt. Ved riktig gjødsling er det ikke nødvendig med nye prøver hvert år. Ofte vil en green være «tom for næring» hver vår. Kalium og svovel vaskes lett ut. Ved lav ph kan også magnesium og kalsium-innholdet bli lavt. Filtlaget, som er rikere på organisk materiale, inneholder som regel langt mer næring enn vekstmassen lenger ned. Viktig å alltid ta ut prøver fra samme dybde for å få et riktig bilde av utviklingen.

Vanlige korreksjoner på grunn av jordanalyse: Optimal ph er mellom 5.5 og 6.5 Ved ph > 7: bruk ammoniumsulfat som N-kilde (som gjør jorden surere) Gi litt mangan ekstra tre ganger i sesongen Vær oppmerksom på mulig Zn-mangel. Ved ph under 5: Vurder tilførsel av kalk (lime stone) og eller dolomitt (Ca og Mg) for å holde en god balanse mellom disse to næringsstoffene.

Det er ennå mye vi ikke vet. agnar.kvalbein@bioforsk.no