Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING Asplan Viak har på vegne av OPUS Bergen AS gjennonført en vurdering av luftkvaliteten på grunn av biltrafikk på Osveien i forhold til Birk barnehage som planlegges på Valle i Fana, på gnr 50, bnr 343, m.fl. i Bergen kommune. I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. RETNINGSLINJER OG MÅL FOR LUFTKVALITET Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid. Tabell 1 oppsummerer retningslinjer og grenseverdier for luftforurensning. De viktigste milepælene i utviklingen er revidert forskrift om lokal luftforurensning, Forurensningsloven (1) (juridisk bindende), som ble vedtatt av Miljøverndepartementet oktober 2002, og regjeringens vedtak om nasjonale mål (2) (anbefalte verdier) for lokal luftforurensning fra 1998. Statens Forurensningstilsyns (SFT) luftkvalitetskriterier(3) er anbefalte luftkvalitetskriterier gitt av SFT og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Luftkvalitetskriteriene er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for, uten at alvorlige helsevirkninger oppstår. Tidligere sammenstillinger av kunnskapen på dette feltet har vist at luftforurensning kan utløse helseeffekter ved langt lavere nivåer enn nasjonale mål. For svevestøv er det ikke en gang påvist en klar nedre grense der befolkningen ikke opplever helseeffekter ved eksponering. i I plansammenheng er det angitte nivåer i nasjonale mål som skal legges til grunn. Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 μg/m 3 timesmiddel PM 10 μg/m 3 døgnmiddel Gjeldende grenseverdi (1) Antall tillatte overskridelser årlig 200 18 ganger i 2010 50 35 ganger i 2005 Nasjonale mål (2) Antall tillatte overskridelser årlig 2010 150 8 timer 50 7 døgn SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier (3) 100 35 Asplan Viak AS Kjørboveien 12, Postboks 24, 1300 Sandvika - Tlf 67525200 - Faks 67525299 asplanviak.no
Om virkninger av luftforurensning Lokal forurensning fra veitrafikk har to årsaker, eksosforurensning og slitasjeforurensning på grunn av oppvirvling av veistøv. I bileksosen er det i første rekke nitrogendioksid og eksospartikler som kan gi problemer i forhold til grenseverdier for luftkvalitet. Slitasjeforurensningen danner også partikler (svevestøv); en del kommer fra dekk og bremsebånd, og en del kommer fra veidekket. I vintersesongen fører bruk av piggdekk til at det dannes forholdsvis mye mer svevestøvpartikler. NO2 er betegnelsen på nitrogendioksid. I byområder er konsentrasjonen avhengig av trafikkmengden, meteorologiske forhold og tilførsel av ozon. NOX-utslippene i eksosen består av delvis av NO2 og delvis av NO. Etter utslippet reagerer NO med ozon (O3) som er i lufta, og danner NO2. På kalde dager, med lite vind og dårlige spredningsforhold blir konsentrasjonen spesielt høy. PM er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. PM10 er partikler med diameter mindre enn 10 m. Man skiller mellom en grov-fraksjon (dvs. partikler med diameter mellom 2.5 og 10 µm), som først og fremst kommer fra mineraler, dvs. slitasje på vei etter piggdekkavriving og oppvirvling. Finfraksjonen til svevestøv, PM 2,5 (dvs. partikler med diameter mindre en 2,5 m), skyldes i hovedsak utslipp fra alle typer forbrenning som f. eks biltrafikk, industri og vedfyring og langtransportert luftforurensing. I tillegg genereres noe PM2,5 fra trafikkoppvirvlet veistøv. METODE OG GRUNNLAGSDATA VLUFT versjon 6.0 er benyttet til beregning av luftforurensning. Dette er en modell for å beregne luftforurensning fra vegtrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimalkonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår ved rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. I situasjoner der maksimalkonsentrasjoner oppstår vil vinden bare komme fra en veg i løpet av den aktuelle maksimaltimen. Eksponeringen beregnes derfor i forhold til den sterkest trafikkerte vegen ii. Beregningsmodellen tar ikke hensyn til terrengvariasjoner. VLUFT henter bakgrunnsverdier for området ut fra et forhåndsdefinert bakgrunnsatlas og legger til bidraget fra vegen. Bakgrunnsverdien er definert til å være konsentrasjonsnivået i området dersom den aktuelle vegen ikke hadde vært der. I beregningene er det benyttet områdetype 2 (middels tett bebyggelse) og sone 3 (største by). Trafikkdata er hentet fra oppdragsgiver (Støyrapport utarbeidet av Kilde Akustikk, mars 2009). Stigning er hentet fra kart. Trafikkmengder er framskrevet til 2020, som er beregningsår. Det er lagt til grunn at 80 % av bilene bruker piggfrie vinterdekk. Bruken av piggfrie dekk har ligget på 70 % i Bergen de siste årene. Vinteren 06/07 ble det innført piggdekkgebyr som en midlertidig ordning, for å øke andelen som kjører med piggfrie dekk. Dette tiltaket har hatt god virkning på piggdekkbruken, for i 2007 økte piggfriandelen til 90 prosent i Bergen. En beregning med 80 % piggfrie dekk, er dermed konservativ. Birk barnehage, Fana Vurdering av luftkvalitet 2
Det er kun gjort beregninger mot de veglenker som vil ha betydning for luftforurensningssituasjonen i planområdet, som er Osvegen. Beregningsforutsetninger for Osvegen er vist i tabell 2. De øvrige vegene inngår i beregningene gjennom tall for bakgrunnsforurensningen i området. Tabell 2: Trafikkparametre benyttet i beregningene Veglenke Trafikk (ÅDT) Andel tungtrafikk Hastighet Stigning (snitt) Osvegen (EV39) 17.000 7 % 60 km/t 6 % 80 % Andel piggfrie dekk Figur 1: Skissert situasjonsplan for planområdet. BEREGNINGSRESULTATER Beregnede konsentrasjoner er maksimalkonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår ved rushtidstrafikk og der maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Beregningsresultater er vist i tabell 3, samt figur 2 og 3. Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bergen 2007 vi beskriver kvaliteten på VLUFT sammenliknet med måleverdier: Ved sammenlikning mellom målingene i Bergen og VLUFT ble det funnet at programmet overestimerte forurensningsnivåene. Årsaken antas å være at spredningsforholdene i Bergen, også på dager med overskridelser, ikke er like dårlige som standardverdiene i VLUFT [..]. Bakgrunnsnivåene i VLUFT stemte på den annen side godt med måleresultatene. Birk barnehage, Fana Vurdering av luftkvalitet 3
Konsentrasjon ug/m3 Konsentrasjon ug/m3 NOTAT Tabell 3: Resultat av beregningene. Konsentrasjonstalene for NO2 og PM10 er beregnede maksimalkonsentrasjoner. Osveien, avstand (m) NO 2 (μg/m 3 ) PM 10 (μg/m 3 ) 5 m 107 63 10 m 102 50 25 m 96 28 40 m 94 26 60 m 93 24 70 60 50 40 30 20 10 Osveien Grenseverdi 0 5 m 10 m 25 m 40 m 60 m Figur 2: Beregnede maksimalkonsentrasjoner av PM10 i ulike avstander fra Osveien 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Osveien Grenseverdi 5 m 10 m 25 m 40 m 60 m Figur 3: Beregnede maksimalkonsentrasjoner av NO2 i ulike avstander fra Osveien Birk barnehage, Fana Vurdering av luftkvalitet 4
VURDERING Området planlegges benyttet til barnehage og området avsatt som byggeområde i skissert situasjonsplan ligger omtrent 20 meter fra Osvegen. I beregningene er effekter av eventuell støyskjerming ikke tatt hensyn til. Gjennom støyvurderingen av området fremkommer det forslag til støyskjermening av utearealene. En støyskjerm vil bidra til at den forurensede luften får en lengre vei før den kommer til planområdet fordi luften må strømme over støyskjermen. Dermed fortynnes forurensningen fra biltrafikken før den strømmer ut over planområdet. Virkningen av støyskjermen kan ikke tallfestes. Foreløpig situasjonsplan datert 09.02.2009 er utearealer plassert i områder som ligger lengst unna Osveien, og gjennom barnehagebygningen ligger skjermet fra Osvegen. Dette vil ha en gunstig effekt på konsentrasjonstallene i uteområdet. Uteområdet nærmest Osveien er avsatt til parkering. NO2 De beregnede konsentrasjonstallene for NO2 fra Osveien viser tall som ligger under grenseverdi i nasjonalt mål for luftkvalitet. Ved en avstand fra 10 meter og lenger fra Osveien, ligger tallene under SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetsvurderinger. PM10 De beregnede konsentrasjonstallene for PM10 fra Osveien viser tall som ligger over grenseverdiene innenfor 10 meter fra Osvegen. Ved en avstand fra 10 meter og lenger fra Osveien ligger tallene under anbefalte grenseverdier i nasjonale mål for luftkvalitet. Ved avstand fra omtrent 20 meter og lenger fra Osvegen ligger konsentrasjonsverdiene under SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetsvurderinger. De nasjonale mål for luftkvalitet er satt ut fra tilgjengelig kunnskap om hvilke nivåer de fleste av befolkningen kan bli utsatt for uten å det oppstår alvorlige skadevirkninger. Det er forsøksvis tatt hensyn til spesielt sårbare grupper i befolkningen samt samspillet mellom de ulike forurensningskomponentene. En kan likevel ikke utelukke at det oppstår helseeffekter hos utsatte individer selv ved konsentrasjonstall under grenseverdiene. Lungeutviklingen hos barn er en langt mer sårbar ovenfor luftforurensning enn voksne mennesker. Barn får i seg større doser sammenlignet med kroppsvekt og lungevolum. Andelen inhalert luft per kilo synker mye med alder, og ett 10 år gammelt barn vil ha dobbelt så stor andel som en voksen person på 30 år, uavhengig av aktivitetsnivå. Et barn vil ta inn mellom 20 og 50 % mer luft, og dermed i større grad utsettes for luftforurensing, sammenliknet med en voksen person. i Ut fra de beregnede konsentrasjonstallene og tilgjengelig kunnskap om helseeffekter vurderer vi det som tilrådelig med barnehageutbygging i planområdet. Det oppfordres til å ta hensyn til luftkvalitet ved plassering av uteareal og friskluftinntak til bygninger. Utendørs leke- og oppholdsareal bør ikke plasseres i områder direkte tilknyttet Osveien, men skjermes gjennom bebyggelse og/eller beplantning. Vi støtter forslaget i foreløpig situasjonsplan (09.02.2009) hvor trafikkarealer og barnehagebygningen plasseres Birk barnehage, Fana Vurdering av luftkvalitet 5
nærmest Osveien. Friskluftinntaket til denne bør plasseres så langt unna veien som mulig. Videre støtter vi at barnehagens utearealer plasseres iht. skissert situasjonsplan. Et avbøtende tiltak utover plassering av bebyggelse og uteområder, er vegetasjon og beplantning på tomta.. I følge TØI-s nettportal MiljøVeg v har planter effekt på luftforurensning på grunn av sin evne til å filtrere bort støv og en viss evne til å fange opp gasser fra luft. Mengden som tas opp varierer med blant annet type gass, planteslag og klimaforhold og selvfølgelig total vegetasjonsmasse. Innføring av for eksempel or, vil både gi en luftrensende og en jordrensende effekt. Vegetasjonens renseeffekt er størst på de grove støvpartiklene. Mindre partikler og svevestøv unnviker fra vegetasjonen dersom vegetasjonen har store, glatte overflater (blader). Et unntak er vegetasjon med en (blad)struktur med liten diameter, som nåletrær ol, som er effektive for å fange små partikler. På store flater følger de små partiklene luftstrømmen langs bladene uten å bli avsatt (kilde: Per Anker Pedersen, 2008). KONKLUSJON: Beregningene viser at det er tilrådelig med barnehage på denne tomta Vi anbefaler barnehagens uteområder plasseres iht. skissert situasjonsplan, så langt unna Osveien som mulig, og at barnehagebygningen plasseres nærmest Osveien. Avbøtende tiltak i tillegg: Ta vare på eksisterende og evt supplere med ny vegetasjon som kan filtrere støv og samle opp forurensede gasser. i Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge, TA-2251/2007 ii NILU TR 7/2000 iii Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT), Statens vegvesen, TA-1940/2003. iv Lokal luftforurensning og støy. Vegdirektoratet, UTB 2003/11. v Transportøkonomisk institutt (TØI). www.toi.no, MiljøVeg vi Handlingsplan for bedre luft i Bergen, Bergen kommune, 2007 Birk barnehage, Fana Vurdering av luftkvalitet 6