NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN

Forsidefoto: istockphoto Baksidefoto: Shutterstock JEGERSTEMMEN Vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund føler ofte at jegerens stemme i alt for liten grad blir hørt når det er snakk om ulveforvaltning. Det heftet du står med i handa er laget for å gi deg et innblikk i hvordan det er å leve med ulv, som jeger. Som en ansvarlig interesseorganisasjon forsøker Norges Jeger- og Fiskerforbund å føre en fornuftig og faktabasert argumentasjon. Vi aksepterer ulv som en del av norsk natur, men vi har sterke meninger om hvor mange ulv vi skal ha, og hvordan ulven må forvaltes slik at konfliktnivået blir minst mulig. Vi mener at dagens ulveforvaltning i større grad må ta opp i seg den reelle situasjonen slik det oppleves av de som bor i ulveområdene, og som vet hvor skoen trykker. For mange av disse oppfattes det å leve med ulv som synonymt med forringet livskvalitet. Vi håper du tar deg tid til å lese heftet, og forstå hvordan verden ser ut fra en jegers ståsted. Runar Rugtvedt, leder i Norges Jeger- og Fiskerforbund

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere 113.000 medlemmer i 580 lokale foreninger Utdanner 9.500 nye jegere hvert år Skolerer landets rovviltjegere Foto: Shutterstock

Foto: istockphoto ULV CANIS LUPUS Ulven er det største medlemmet av hundefamilien. En voksen hannulv kan veie opptil 50 kilo, noe som gjør den betydelig større enn de fleste hunderaser vi kjenner. Ulvene blir normalt kjønnsmodne i sin andre vinter, når de nærmer seg toårsalderen. I Skandinavia er det som regel bare lederparet som får valper. Paringstiden er fra februar til mars. Valpene blir født i månedsskiftet aprilmai, omtrent 63 dager etter parring.

ULVEREVIR Ulven er en sosial dyreart, som lever i adskilte territorier, såkalte revirer. Det er lite overlapping mellom revir, som markeres med duftstoffer fra urin, ekskrementer og poter og med lyd ved uling. Revirene i Skandinavia er cirka 500 til 2 000 kvadratkilometer store, og flokkene som lever her kan varere fra tre til rundt ti individer, som er i slekt. de ble født, og kan i prinsippet dukke opp hvor som helst i Norge. Ulv født og radiomerket i Hedmark har vandret helt til Finnmark, Finland og Russland. Status per 15. februar 2016 er at det er 7 helnorske ulveflokker, hvorav 5 av dem er innenfor ulvesonen. I tillegg er det 4 grenseflokker mot Sverige og 4 revirmarkerende par. Grenserevir og helnorske ulverevir vinteren 2015-2016. (Status pr februar 2016) Unge ulver forlater vanligvis flokken når de er ett år gamle. De vandrer enkeltvis og som oftest skjer utvandringen på våren, forsommeren eller høsten. De kan vandre svært langt fra reviret hvor

Foto: Shutterstock MED ELG PÅ MENYEN SOM Å HA ET EKSTRA JAKTLAG I TERRENGET - HELE ÅRET Ulven er spesialist på å jakte og fange store klovdyr. Ved å jakte i par og flokk tar den store byttedyr, som elg. I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 prosent av dietten. I praksis betyr det for jegerne, at det finnes et ekstra «jaktlag» i terrenget, som jakter hele året. En ulveflokk dreper gjennomsnittlig mellom 100 og 144 elger i løpet av året. Forskning viser at et ulvepar uten valper dreper omtrent like mange elg som en stor ulveflokk. Ulvens effekt på elgstammen oppleves ofte som økt dødelighet utenom jakt. Det betyr at i enkelte jaktfelt får ulvens tilstedeværelse betydelige konsekvenser. For de jaktlagene som kommer i slike situasjoner, oppleves dette negativt. Det må tas høyde for ulvens predasjon i den framtidige elgforvaltningen i form av reduserte jaktkvoter og en bestandsforvaltning tilpasset den nye situasjonen.

Foto: istockphoto EN BESTAND I EKSPLOSIV VEKST I perioden 1983 1990 var det kun registret en familiegruppe med ulv i Skandinavia. Fra 1990 til 2015 er antallet økt til rundt 50 familiegrupper og rundt 20 revirmarkerende par. Totalt er det vinteren 2016 registrert nær 500 ulv i Skandinavia. Det er påvist elleve ulverevir med valper i Norge og på tvers av riksgrensen. Dette er flere enn noen gang i nyere tid. Den gamle «rekorden» er fra årene 2012 og 2013 da det ble påvist åtte ulvekull begge år. Antall ulv i Norge og Sverige øker med rundt 15 prosent hvert år. Ved overvåkingsperiodens slutt vinteren 2014/2015 var det til sammen påvist cirka 75 ulver i Norge, hvorav 33-35 ulver kun innenfor Norges grenser og minst 40 ulver i grenserevir. (Rovdata)

Bestandsutvikling ulv i Skandinavia VEKST I DEN SKANDINAVISKE ULVEBESTANDEN Foto: istockphoto Bestandsstørrelse 500 475 450 425 400 375 350 325 300 275 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall flokker og par Antall familiegrupper Antall revirmarkerende par Antall ulver Kilde: Rovdata

ULVEN OG JAKTHUNDENE Ulven er alle hunders stamfar. Det innebærer at revirhevdende ulver ser på alle hundedyr som potensielle konkurrenter. Siden 1995 har Statens Naturoppsyn dokumentert eller sannsynliggjort at 126 jakthunder har blitt tatt av ulv. Det oppleves svært sterkt for hundeeieren, som både mister en god jaktkamerat og et kjært familiemedlem. Mange legger ned en betydelig innsats i å få fram en god jakthund, så tapet blir stort. Tilbakekomsten av ulven har medført store endringer for den som har hatt tradisjon for å utnytte utmarka i disse områdene til jakt. Mange jegere har sluttet å jakte med løshund av redsel for å miste hunden. Jakt med løs hund har særlig sterke tradisjoner. Bruk av hund gjør jakten effektiv og bidrar til en human jakt. Enkelte jaktformer er i praksis avhengige av en løs hund, for eksempel harejakten og rådyrjakt med hund. Det har vist seg svært vanskelig å forebygge konflikten mellom ulv og hund. Forsøk med varsling av hvor radiomerkede ulver befinner seg har hatt en viss positiv effekt, men kan aldri gi en garanti mot ulveangrep på hunden. Vedtaket om å innføre nødvergerett for hund ved direkte angrep fra ulv gir allikevel jegerne en nødvendig følelse av å ha muligheten til å forsvare hunden sin. 126 JAKTHUNDER ER TATT AV ULV SIDEN 1995 Foto: NJFF

ULVESONEN, FORVALTNINGSOMRÅDE ELLER RESERVAT? Ulvesonen ble først vedtatt av Stortinget i 2004. Det nasjonale bestandsmålet på tre ynglinger skal i sin helhet skje innenfor sonen. Ulvesonen dekker et område av landet vårt med særdeles rike jakttradisjoner. Hedmark er landets viktigste elgfylke, og Østfold og Akershus er blant våre viktigste fylker for rådyrjakt. Småviltjakta, både fuglejakt og harejakt, har usedvanlig sterke røtter i denne regionen. I dag står deler av denne rike jakttradisjonen i ferd med å forvitre, som en konsekvens av konfliktene mellom ulv og jakthunder. Mange som bor og jakter innenfor sonen opplever en følelse av maktesløshet og at samfunnet legger belastningen med å oppfylle det nasjonale bestandsmålet for ulv på en liten gruppe mennesker innenfor et avgrenset geografisk område. Et område som også i stor grad er avsatt som yngle-/ rovviltområde for andre store rovdyr. NJFF opplever at en slik reservatpolitikk er noe av kjernen ved utfordringene. I Regjeringens stortingsmelding om ulv er det foreslått en videreføring av ulvesonen, dog med noen mindre endringer. Totalt foreslår man å opprettholde sonen med et forminsket areal på 0,5%. 13 Kart over regjerings forslag på en alternativ avgrensning til ulvesonen: Område 2, 3 og 7 er forestått tatt ut, mens område 4b er foreslått lagt ut.

Foto: Vidar Nilsen / NJFF FORVALTNINGENS VIKTIGSTE VERKTØY Etter mange år med fredning av ulven er vi nå inne i en periode som krever en aktiv forvaltning av ulven. Selvsagt etter de rammer som Stortinget har vedtatt. Miljømyndighetene trenger gode verktøy i den praktiske forvaltningen. Regulering av ulvebestanden skal først og fremst skje gjennom lisensjakt utført av ordinære jegere. Det er en strategi som NJFF slutter seg til. Gjennom aktiv delaktighet i den praktiske forvaltningen, fra sporregistrering til nødvendige uttak, skaper man et lokalt engasjement med stor verdi. Behov for kunnskap «Det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling, og etableres et bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Slike tiltak bør gjennomføres i nært samarbeid med frivillige organisasjoner.» (Stortingets Energi- og miljøkomite - rovviltforliket) VI ARBEIDER MED Å UTDANNE DE GODE ROVVILTJEGERNE NJFF er gitt et oppdrag av miljømyndighetene om kursing, informasjon, og kunnskapsbygging rundt jakt på store rovdyr. Vi har etablert et solid kompetansemiljø for rovviltjakt på vårt Jakt- og Fiskesenter. Her kurses det i praktisk sporing, ettersøk og jakt på store rovdyr. Mye av dette arbeidet gjøres i tett samarbeid med Statens Naturoppsyn. I tillegg stiller våre lokalforeninger og fylkeslag opp, og arrangerer kurs og motivasjonssamlinger for økt oppmerksomhet rundt rovviltjakt.

Foto: Shutterstock HVA MENER NJFF OM ULVEFORVALTNING? NJFF er en interesseorganisasjon som taler jegerne sak i spørsmålet om forvaltning av ulv. Etter gjentatte behandlinger i egen organisasjon er vårt ståsted klart. NJFF aksepterer en begrenset mengde ulv i Norge, men mener at en framtidig ulveforvaltning må tuftes på følgende politikk: Den ulvebestanden vi skal ha må ha et større leveområde enn dagen snevre ulvesone. Det vil gi større muligheter til å fordele byrdene og dempe konfliktnivået. NJFF mener at det maksimalt skal være 2-3 familiegrupper av ulv i Norge, inkludert den norske andelen av grenseflokkene. Grenseflokker med mer enn 50 % andel i Norge skal telle med i det norske bestandsmålet. Bestandsregulering av ulv, må som for andre viltarter, skje gjennom lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde. Jakttiden må være fra 1. oktober til og med 31. mars.

Foto: Shutterstock NJFF MENER AT DET MAKSIMALT SKAL VÆRE 2 til 3 FAMILIEGRUPPER AV ULV I NORGE Det må, innenfor rammen av bestandsmålene som fastsettes av Stortinget, åpnes for uttak av hele familiegrupper av ulv for å redusere den totale rovviltbelastningen i områder der denne er høy, og dermed også bidra til en bedre byrdefordeling. Lokal involvering må vektlegges. Innenfor rammene av Stortingets vedtak om forvaltning av ulv og gjeldende regelverk, må rovviltnemndene ha handlingsrom og reell mulighet til å vektlegge og balansere ulike hensyn. Det vil kunne bidra til konfliktdemping.

NJFFS SYN PÅ STORTINGSMELDINGEN NJFF er skuffet over mange av forslagene i meldingen, og frykter at konfliktnivået rundt ulv fortsatt vil være for høyt dersom forslagene blir en realitet. Dagens modell foreslås videreført i antall ulv og en snever sone, og det er uakseptabelt da det allerede i dag er et for høyt konfliktnivå. Vi merker oss at jegerens interesser ikke er vektlagt i forslaget til forvaltningsmodell. Det gir særlige utfordringer for mange av de som lever med ulv. Bestandsmålet er etter NJFFs syn satt for høyt, uansett hvilken av de to foreslåtte modeller som blir valgt. Det er for lite fokus på konfliktdempende løsninger. Som eksempel kan nevnes mulighetene for jakt også innenfor sonen, med lik jakttid som ellers i landet. Forslaget om å vurdere bruk av hund til felling av ulv oppfatter NJFF som positivt. Foto: istockphoto

NJFF ARBEIDER FOR AT JEGERENS STEMME SKAL BLI HØRT I ULVEDEBATTEN TRADISJONENE MED LØSHUND- JAKT SKAL VIDEREFØRES VI SKAL FORVALTE ULVESTAMMEN VED BRUK AV JAKT VI HAR KOMPETENTE OG DYKTIGE ROVVILTJEGERE