Miljødirektoratets oppfølging av representantforslag 163 S ( )

Transkript

1 Miljødirektoratets oppfølging av representantforslag 163 S ( ) Miljødirektoratet går i det følgende gjennom representantforslag s 163 S ( ) punkt for punkt, og redegjør for status i vårt arbeid med oppfølgingen. Forliket Innledningsvis tar rovviltforliket for seg Norges forpliktelser og overordnede mål i rovviltforvaltningen: Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Norge har etter Bern-konvensjonen en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Flere av våre store rovdyr er en del av større skandinaviske stammer, forlikspartene ser det som naturlig å samarbeide med våre naboland om forvaltning av relevante rovdyr, noe som også er i tråd med Bernkonvensjonens formuleringer om internasjonalt samarbeid. Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viser til den todelte målsettingen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig. Det er et mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen. Forvaltningen av rovvilt i Norge skjer innenfor rammene av Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, samt den todelte målsettingen fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 ( ), og det arbeides kontinuerlig med å redusere konfliktnivået mellom rovvilt og beitedyr i alle forvaltningsledd. Dette vil vi gå nærmere inn på under oppfølging av hvert enkelt punkt i rovviltforliket. På enkelte områder har forliket ført til umiddelbar endring i regelverk og praksis. Dette gjelder blant annet bestandsmål og lisensfellingsperiode for bjørn, endring i nødvergebestemmelsene, bistand ved skadefellinger, ansvar for og omfang av ekstraordinære uttak av jerv og bjørn, informasjonstiltak og opplæring av nemnder, kommuner og jegere. På andre områder innebærer forliket en videreutvikling og tydeliggjøring av arbeidsoppgaver som det har vært jobbet med over flere år, som løpende

2 bestandsdata fra Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt samt involvering av lokalbefolkning i overvåkning. Kunnskapen om rovvilt og innhenting av nødvendig kunnskap er på et høyt nivå. Videre er også praktiseringen av den geografiske differensieringen etter forliket blitt enda tydeligere. Oppfølging og endring av praksis for enkelte punkter i forliket krever formelle prosesser og bred forankring, noe som krever tid til både utarbeidelse og gjennomføring. Eksempler på dette er regelverksendringer og omstillinger, herunder erstatningsordningene for husdyr og tamrein og regelverk for omstillingstiltak. Videre er det også viktig å presisere rovviltets biologi er et rammevilkår, og at måloppnåelse av den grunn må ta noe tid. Dette gjelder for eksempel oppnåelse av bestandsmålet for bjørn. Det vil også være både naturlig og viktig at tilpasningen av beitenæringa innenfor områder prioritert til rovvilt gjøres over et tidsrom. Konkret til enkelte punkter i forliket vises til følgende: 1. Bestandsovervåking og registrering 1.1 Konflikter rundt innrapportering og registrering av rovvilt samt skader forvoldt av rovvilt må reduseres. Dette krever at den lokale kompetansen i arbeidet med bestandsovervåking og registrering styrkes. Alle observasjoner som lar seg kontrollere og som er overvåkningsmessig interessante, følges opp raskt. I den grad det er hensiktsmessig skal rovviltforvaltningen benytte seg av ny kommunikasjonsteknologi i kontakten med publikum i bestandsovervåkings- og registreringsarbeidet. Miljødirektoratet er ansvarlig for Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt, og har kontrakt med Rovdata om gjennomføringen av dette. Gjennom opprettelsen av Rovdata i 2010, ble det etablert et tydelig skille mellom forvaltning, forskning og overvåkning. Det innebærer at Rovdata også har ansvar for å styrke lokal deltakelse i kartleggingen og overvåkingen av artene. Rovdata har i samarbeid med Artsdatabanken i Norge og Naturvårdsverket i Sverige, etablert en publikumsløsning for innmelding av observasjoner av de store rovdyrene på nett (Skandobs). Dette betyr at hvem som helst kan registrere sine rovviltobservasjoner, enten via PC/datamaskin eller via en gratis applikasjon til Iphone/smarttelefon eller nettbrett. Statens naturoppsyn (SNO) er hovedleverandør av feltdata i overvåkingsprogrammet, og har herunder ansvaret for å følge opp innmeldte rovviltobservasjoner eller andre meldinger om rovvilt som er viktige for bestandsovervåkingen. SNO har rovviltansvarlige i hvert fylke, og over 200 lokale rovviltkontakter som bidrar i dette arbeidet. De lokale rovviltkontaktene er rekruttert ut i fra at de har lokal kompetanse. Deler av SNO sin feltvirksomhet genereres gjennom at allmennheten melder inn sine observasjoner til SNO eller via rapportering i Skandobs. Elektronisk søknadssenter og Rovbase er databaser som brukes til søknadsbehandling og datalagring for miljøforvaltningen og Det nasjonale overvåkningsprogrammet. Alt av datagrunnlag i rovviltovervåkning, herunder observasjoner, kadaverfunn, døde rovdyr,

3 innsamlede ekskrementer/hår/vev som gir DNA fra rovvilt, dokumentasjon av rovviltskader og erstatning for husdyr og tamrein legges inn i Rovbase. Rovbase har også en åpent tilgjengelig publikumsløsning på web, slik at det meste av informasjonen som er tilgjengelig for rovviltforvaltningen også enkelt kan studeres og vurderes av allmennheten. Miljødirektoratet samarbeider med Naturvårdsverket om felles overvåking av rovviltartene (se også punkt 1.2). Det er også samarbeidet om felles databaseløsning, slik at Rovbase nå brukes både i Norge og Sverige. Relevante data fra begge land er derfor tilgjengelig for publikum. 1.2 Fagrådet for Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal ha ansvaret for å foreta den løpende vurderingen av best mulig overvåkingsmetodikk. Rovdata er sekretariat for Fagrådet. Fagrådet har gjennom sine møter kommet med forslag til forbedring av overvåkningen. Felles overvåking mellom Norge og Sverige er den viktigste anbefalingen fra fagrådet. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket følger drøftingene i fagrådet som observatører. Hensikten er at tillegg og korreksjoner i metodikk og instrukser raskt skal kunne innarbeides som standard i overvåkningen. Miljødirektoratet samarbeider med Naturvårdsverket om felles overvåking av rovviltartene. Fra 2013 var dette på plass for gaupe og jerv, og fra 2014 er det på plass for bjørn og ulv. Miljødirektoratet og Naturvårdverket har som mål at samordning av overvåkingsarbeidet skal være sluttført i løpet av Kursing av lokale rovviltkontakter skal prioriteres, og det skal vektlegges at representanter fra rein- og sauenæringen er sterkt representert blant de lokale rovviltkontaktene. SNO rekrutterer rovviltkontakter fra lokalsamfunnet. God kjennskap til lokale forhold, grunnleggende feltkompetanse og stor grad av faglig integritet vektlegges. Blant rovviltkontaktene er det også rekruttert personer fra rein- og sauenæringen. Nye rovviltkontakter får grundig opplæring. Rovviltkontaktene får løpende oppfølging i arbeidet fra regionalt rovviltansvarlig. Samtidig holdes det samlinger/regionale kurs for alle rovviltkontaktene minst hvert annet år. Arbeidet med å etablere faste tilsettinger av rovviltkontaktene er under sluttføring. Skadedokumentasjon på husdyr og tamrein over flere år er sammenstilt og bearbeidet. Arbeidsbeskrivelser og oversikt over drapsmønster og spisemønster er beskrevet i en egen håndbok. Håndboken er også tilgjengelig på nett. 1.4 Forvaltningskompetansen hos rovviltnemndene skal styrkes og kapasiteten i sekretariatet for rovviltnemndene bør økes.

4 Etter forliket har sekretariatene blitt styrket økonomisk, slik at fylkesmennene har muligheten til økt kapasitet for å følge opp nemndene faglig. En fylkesmann i hver region er oppnevnt som sekretariat, og de skal sørge for at miljø-, landbruk- og reindriftsforvaltningen gir nemda det beste grunnlag. Etter Miljødepartementets oppnevnelse av nye rovviltnemnder etter 2011, har det blitt gjennomført kurs for alle nemndene. Her blir all relevant fag og regelverk gjennomgått. I rovviltnemndene er det stor grad av kontinuitet i medlemmer, slik at mange har lang erfaring med å sitte i rovviltnemnda. Rovviltnemndene har også tilgang til kurs arrangert av Norges Jeger og Fiskerforbund, jf beskrivelse under punkt Kommunene i rovviltområdene oppfordres til å ha kompetanse i rovdyrspørsmål. Staten skal bidra til opplæring for å sikre dette. Gjennom avtale med Norges Jeger og Fiskerforbund sitt kurssenter i Flå, har Miljødirektoratet finansiert og samarbeidet om kurs rettet mot kommunene. Det er gitt tilbud om kurs til alle kommuner i alle regionene. Kurset er spesielt rettet mot kommunenes administrative og politiske ledelse, samt fellingslederne på de kommunale fellingslagene. Kurset har som hovedmål å skape større rolleforståelse og gjøre kommunene forberedt på de oppgaver som faller på dem i forhold til skadesituasjoner. Mange fylkesmenn har kontinuerlig kontakt med saksbehandlere i kommunene i løpet av året. Dette gjelder både i forhold til spørsmål knyttet til skadefelling av rovvilt, samt bistand ved søknad om forebyggende tiltak og erstatning. I mange fylker avholdes det regelmessige møter mellom forvaltningen og beiteinteressene, hvor kommunene er en naturlig del av dette systemet. Miljødirektoratet har anmodet fylkesmennene om å prioritere å skape arenaer for dialog og drøftinger med berørte parter i sitt fylke. Fylkesmannen kan velge hvordan dette mest hensiktsmessig ivaretas ut fra forholdene i det enkelte fylke. 1.6 Videre skal beitenæring og lokalbefolkning for øvrig involveres mer aktivt i bestandsregistreringene av rovvilt, og det skal i større grad tilrettelegges for slike muligheter gjennom blant annet innsamling av DNA-materiale. Dette er også omtalt under punkt 1.1. Lokalbefolkningens observasjoner er svært viktig for Det nasjonale overvåkningsprogrammet. Alle som har observasjoner som er av interesse for overvåkningen oppfordres i alle ledd til å melde dette til nærmeste lokale rovviltkontakt i SNO. Spesielt kan nevnes at hoveddelen av familiegrupperegistreringer av gaupe kommer inn fra lokalbefolkningen og ivrige jegere som melder inn sine observasjoner.

5 Alle som finner hår eller skit av de rovviltartene det samles inn DNA-materiale på, oppfordres til å melde fra til nærmeste rovviltkontakt i SNO, slik at dette kan sikres og sendes til laboratoriet. I områder med bjørneforekomst spiller elgjegerne en viktig rolle i innsamling av DNAmateriale. Fylkesmannen sender ut innsamlingsmateriale (poser, merkelapper og brosjyrer) til den enkelte kommune, som igjen videreformidler materialet til elgjaktlagene. Det er også gjennomført et prosjekt hvor beitelag i områder med forekomst av bjørn i Oppland, Hedmark og Nord-Trøndelag har fått deltatt aktivt i innsamling av DNA-materiale fra bjørn. Beitelagene fikk opplæring fra SNO i innsamling av materiale. I forvaltningens kommunikasjon med kommuner, beitenæring og lokalbefolkning blir databasen for rovviltobservasjoner (Skandobs) presentert. Dette for å øke allmennhetens kunnskap om hvordan de kan bidra i rovviltovervåkingen. 1.7 Rovdata og Statens naturoppsyn (SNO) skal styrkes. Rovdata skal ha det overordnede ansvar for drift av overvåkingsprogrammet for rovvilt og sammenstilling, kvalitetssikring og rapportering på nasjonalt nivå, samt rapportering av avstand mellom bestandsmål og faktisk måloppnåelse. Etableringen av Rovdata har medført en økt legitimitet og enda bedre kvalitetssikring av overvåkningsdata. Det gjennomføres rutinemessige drøftinger med Rovdata om videreutvikling av konseptet, og enda raskere rapportering av innhentede data. Bistand til kommunale fellingslag er en oppgave SNO prioriterer så langt det ikke kolliderer med andre prioriterte oppgaver. Styrkingen av SNO har gjort det mulig å bistå i, og gjennomføre flere fellingsforsøk enn før. SNO bistår også i de kurs NJFF arrangerer for jegere, fellingsledere og kommunenes ledelse. Hvert år tar SNO med seg hundeekvipasjer (hund med fører) til praktisk trening på bjørn i Sverige i regi av det skandinaviske bjørneprosjektet. SNO gjennomfører og bistår også i en rekke regionale og lokale kompetansehevings- og motivasjonstiltak for lisensjegere, skadefellingspersonell og hundeekvipasjer. Etter rovviltforliket har antall oppdrag til SNO økt betraktelig. Økte ressurser har derfor vært nødvendig. I 2012, som er det eneste fullstendige driftsåret etter forliket, ble det gjennomført uttak av rovvilt og bistand til felling for ,- i regi av SNO. Under oppfølging av punkt omhandles dette ytterligere. 1.8 Kongeørn må inngå i overvåkingsprogrammet på lik linje med de øvrige rovviltartene, og kartlegging av kongeørnbestanden må ferdigstilles så raskt som mulig. Det er viktig å redusere usikkerheten knyttet til antall hekkende par av kongeørn og skadeomfanget forvoldt av kongeørn på husdyr og tamrein. Kongeørna er fra 2013 en del av det Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt.

6 Kartlegging av kongeørn ved inventering av tidligere kjente hekkelokaliteter har pågått i mange år. Denne overvåkingen videreføres som den ekstensive delen av kongeørnovervåkningen. Etter 2010 er det også iverksatt intensivert kartlegging i områder der man hadde begrenset kjennskap til kongørnbestanden. Dette har ført til et vesentlig bedre datagrunnlag i disse områdene. Det er fra våren 2012 igangsatt en intensiv overvåkingsdel. Dette innebærer en mer nøyaktig overvåking av 12 områder jevnt fordelt i landet, der 15 hekkelokaliteter i hvert område følges intensivt gjennom hekkesesongen: I disse intensivområdene dokumenteres både reproduksjon og overlevelse. Det er også utarbeidet egne retningslinjer/instrukser for overvåking av kongeørn, slik at tidligere praksis for inventering av hekkelokaliteter samsvarer med ny metodikk. Metodikken er samordnet i forhold til tilsvarende datainnsamling i Sverige og Finland. SNO er som for de andre artene i overvåkingsprogrammet hovedansvarlig for gjennomføring av feltarbeidet. I intensivområdene skjer dette gjennom tjenestekjøp fra særlig kompetent personell. Rovdata har som for de andre artene ansvar for overvåking, rapportering og metodeutvikling. 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak De regionale rovviltnemndene har ansvaret for rovviltforvaltningen innenfor sin region. Nemndene har myndighet til selv å fastsette forvaltningsplan, til å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Nemndene har myndighet til å fastsette kvoter for lisensfelling, kvotejakt og kvoter for betinget skadefelling for bestander der regionalt bestandsmål er nådd. Også i tilfeller der bestandsmål ikke er nådd, skal rovviltnemndenes syn tillegges betydelig vekt i Miljøverndepartementets beslutning i saken. I tilfeller hvor Miljødirektoratet fatter vedtak om kvoter for lisensfelling, kvotejakt eller skadefelling i regioner som ikke har oppnådd bestandsmålet, skjer det etter råd fra og i dialog med rovviltnemndene. Dette skjer også når direktoratet vurderer mulige ekstraordinære uttak av jerv og bjørn. Så langt Miljødirektoratet finner at de råd rovviltnemndene gir er innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, blir nemndens råd fulgt. De vedtatte forvaltningsplanene til den enkelte region legger føringer for rovviltforvaltningen i regionen. Forvaltningsplanen og føringene i denne, er følgelig en viktig del av det totale beslutningsgrunnlaget når direktoratet fatter vedtak om felling.

7 2.1.2 Stortingsflertallet i 2004 la til grunn at de regionale rovviltnemndene skulle fatte de årlige vedtak for kvotejakt, lisensfelling og skadefelling for å nå de nasjonale målsettinger som ble satt for de ulike arter. Måltall som også la til grunn en balansert forvaltning der hensynet til beiteinteressene ble hensyntatt innenfor rammen av de internasjonale forpliktelser Norge har. Prinsippet om at klage på de vedtak som de regionale rovviltnemnder fattet skulle avgjøres av et overordnet politisk organ, dvs. Miljøverndepartementet, var en viktig forutsetning for å realisere en mer konfliktdempende forvaltning av artene. Miljødirektoratet har fulgt opp dette i veiledning til kommuner, fylkesmenn og nemnder. I de tilfeller Miljødirektoratet finner grunn til det, eller der departementet anmoder om en vurdering, utarbeides en faglig vurdering i klagesaker Forlikspartnerne konstaterer at vi nå har nådd bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe, og at forvaltningen av disse artene i tråd med stortingsflertallets innstilling i 2004 ligger hos de regionale rovviltnemndene. Forlikspartnerne er enige om regional forvaltning, og at vedtak i første instans skal fattes av de regionale rovviltnemndene. Forlikspartnerne er enige om at bestandsmålet på ynglende bjørn er 13. Der bestandsmålet ikke er nådd skal oppbyggingstakten ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt. Rovviltnemndene skal ha myndighet når de regionale bestandsmålene er nådd. Men selv om ikke de nasjonale bestandsmål er nådd, overføres forvaltningen av bjørn til de regionale rovviltnemndene, når 10 ynglinger er nådd, med mindre det foreligger særskilte grunner for noe annet. Det påhviler Miljøverndepartementet et særskilt ansvar å følge opp at vedtak gjort av rovviltnemndene er innenfor våre internasjonale forpliktelser. Miljøverndepartementet skal gi retningslinjer til de regionale rovviltnemndene der bestandsmålene ikke er nådd. Klagevedtak på beslutninger fattet av de regionale rovviltnemndene skal ligge i Miljøverndepartementet. Bestandsmålet for bjørn er enda ikke nådd. Miljødirektoratet vurderer utviklingen slik at målet om 13 årlige reproduksjoner kan nås innen et tidsperspektiv på 5-7 år med dagens forvaltningsregime. Miljødirektoratet er forberedt på å delegere beslutningsmyndighet til rovviltnemndene når Nasjonalt overvåkningsprogram rapporterer at bestanden har 10 årlige reproduksjoner Det skal være en rask behandling av skadefellingssøknader i beitesesongen. For søknader og klager knyttet til lisensfelling, kvotejakt og skadefellinger utenfor beitesesongen skal forvaltningen så langt det er mulig gjennomføre en så rask behandling at saken ikke mister aktualitet.

8 Gjennom tildelingsbrev til Fylkesmannen har Miljødirektoratet styrket fylkesmannen slik at de kan ha beredskap gjennom beitesesongen. De fleste fylker som har rovviltutfordringer har i dag beredskapsordninger. Forvaltningen yter stor grad av tilgjengelighet, ved å ha vaktberedskap på telefon hele døgnet, hele året. Det har medført at behandlingstiden ved søknader om felling er betydelig redusert. Saksbehandlingen foregår i mange tilfeller muntlig i første omgang, for så å gjennomføre den skriftlige saksbehandlingen i etterkant. Prioriteringer gjøres fortløpende, slik at de søknader med mest aktualitet behandles først. Som eksempel kan nevnes at en gjennomgang av behandlinger av søknader om felling av rovvilt i Hedmark for året 2012, viste at gjennomsnittlig behandlingstid var på cirka 2 timer og 15 minutter. Noen søknader kommer inn lenge før de får aktualitet, for eksempel søknad om uttak av bjørn på våren mens bjørnen fortsatt ligger i hi og søknad om hiuttak av jerv før ynglinger er registrert. Disse blir behandlet så fort som mulig, og umiddelbart dersom de får aktualitet Forlikspartnerne ber regjeringen pålegge miljøforvaltningen å utarbeide konkrete tidsfrister for besvarelse på henvendelser og klager knyttet til skadefelling, og regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med dette. Miljødirektoratet viser til St.prp. nr. 1 ( ) side 231 vedrørende saksbehandlingsfrister og rutiner som planlegges iverksatt fra Miljødirektoratet er forberedt for disse endringer og vil følge opp dette overfor fylkesmennene når instruksen foreligger. Miljødirektoratet vil i løpet av første kvartal 2014 fremme forslag til forenklinger i saksbehandlingen av skadefellingstillatelser knyttet til områder som er prioritert for husdyr på utmarksbeite, og hvor det ikke er i strid med regelverket i forhold til bestandsoppnåelsen Forvaltning av gaupe og jerv Bestandsmålene for jerv og gaupe er etter rovviltforliket i 2004 på henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger. Antallet ynglinger av jerv og gaupe har de siste årene ligget betydelig over bestandsmålet. Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig, og forvaltningen iverksetter de tiltak som er nødvendig i tråd med teksten nedenfor. Bestandene av gaupe og jerv ligger nært bestandsmålet. For jerv ble det i 2013 påvist 44 ynglinger. Bestandsmålet er 39 årlige ynglinger. Av de 44 påviste ynglingene i 2013, er det ved 4 lokaliteter gjort uttak av tispe og/eller valper i regi av SNO.

9 Bestanden av gaupe viser også en nedgang. Det ble registrert 59 familiegrupper av gaupe før jakt i 2013, og bestanden er dermed under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 65 årlige ynglinger. Et betydelig uttak av gaupe og jerv gjennom rovviltnemndenes kvotefastsettelser og Miljødirektoratets ekstraordinære uttak (sistnevnte gjelder kun jerv), har medført at bestandene av disse artene er redusert de siste årene. For å nå bestandsmålet for gaupe i de regionene som nå ligger under, samt å kunne stabilisere bestandene på målsettingen for både gaupe og jerv for de øvrige regionene, kreves at man i kommende år fatter presise og faglig godt begrunnede fellingsvedtak Rovviltnemndenes myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rovdata leverer årlig i henhold til kontrakt med Miljødirektoratet en samlet oversikt over utviklingen i rovviltbestandene, herunder angir antall årlige ynglinger i hver rovviltregion. Bestanden av gaupe ligger nå under bestandsmålet i region 4, 5 og 7 beregnet ut fra gjennomsnitt av dokumenterte ynglinger de siste tre år. De regionale rovviltnemndene innenfor disse regionene har dermed mistet sin myndighet for forvaltning av gaupe. Også for jerv har bestanden gått ned de siste år, og ligger i dag tilnærmet på bestandsmålet i alle regioner. Alle regionale rovviltnemndene har fortsatt myndighet, men dersom bestanden av jerv går ytterligere ned, risikerer man at man kommer under bestandsmålet og at forvaltningsansvaret overføres fra rovviltnemndene til direktoratet. Der et treårs gjennomsnitt er under det nasjonale bestandsmålet for arten i regionen, er det direktoratet som har myndighet til å fatte vedtak om kvoter for lisensfelling og kvotejakt. Direktoratet drøfter uansett kvotefastsettelse med den aktuelle rovviltnemnda, jf. punkt Når direktoratet fastsetter kvoter eller fatter vedtak om felling i slike tilfeller, vil det skje på en slik måte at bestandsmålet kan bli nådd, og rovviltnemnda igjen får myndigheten Forlikspartnerne er enige om at den regionale forvaltningen og de regionale bestandsmålene av rovvilt skal evalueres innen fem år. Miljødirektoratet har ikke iverksatt prosesser knyttet til dette punktet, og avventer instruks fra Miljøverndepartementet før det iverksettes tiltak.

10 2.2 Uttak av rovvilt Det legges til grunn at kommunene etablerer godt skolerte, lokale fellingslag der det er aktuelt, og opplæringen av disse skal styrkes. Det skal etableres kurstilbud og prioriteres midler til jevnlig kursing av kommunale/interkommunale skadefellingslag med mål om å øke effektiviteten ved skadefelling av rovvilt ved akutte skadesituasjoner. Rovviltnemndene og fylkesmennene har jobbet aktivt for å motivere for kommunale/interkommunale fellingslag. Mange rovviltnemnder prioriterer årlig midler fra forebyggende og konfliktdempende tiltak til kursing og trening av kommunale- og interkommunale fellingslag. Dette gjelder både kursing i teori og jaktutøvelse, samt trening av hund. NJFF avholder også flere kurs rettet mot fellingslag, og dette er kursvirksomhet som direktoratet støtter og hvor SNO bistår. SNO har jevnlig sportrening av hund på bjørn i Sverige, og åpner for at ekvipasjer fra kommunale-/interkommunale fellingslag kan delta på disse. SNO bistår også i lokale og regionale kurs for lokale fellingslag Etablering av kompensasjonsordninger for kommunale/interkommunale jaktlag (se punkt ) kan bidra til økt effektivitet, og samtidig sikre høy kompetanse. Disse forhold vil Miljødirektoratet ta sikte på å evaluere når kompensasjonsordningene har vært i funksjon over noen år Det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling, og etableres et bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Slike tiltak bør gjennomføres i nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Miljødirektoratet har inngått en større avtale med Norges Jeger og Fiskerforbund om kompetansehevende tiltak. Innenfor avtalen skal NJFF tilby kurs for jegere, kommunale fellingslag, fellingsledere og kommunenes administrative/politiske ledelse. Det avholdes årlig kurs i lisensfelling av både jerv og bjørn. Her inngår både teoretisk opplæring vedrørende lisensfelling, samt mer praktisk opplæring som skytetrening etc. Det avholdes også egne kurs for fellingsledere på jaktlag eller kommunale fellingslag, og det arbeides med å tilby opplæring for hundeekvipasjer fra hunden er valp til den er ferdig trenet jakthund. Som nevnt under punkt 1.5 er det også tilbudt kurs om rovviltforvaltning og kommunenes rolle til alle landets kommuner. De enkelte nemndene har også muligheten til å prioritere midler fra ordningen med forebyggende og konfliktdempende tiltak til kompetanseheving rundt lisensfelling.

11 2.2.3 Det offentliges økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres. Deltakere i kommunale fellingslag skal som i dag få økonomisk kompensasjon fra første dag. Endring i rovviltforskriften (august 2011) medfører at alle deltakere i kommunale/interkommunale fellingslag har krav på godtgjøring fra dag èn av fellingsforsøket. Denne endringen hadde tilbakevirkende kraft tom. juni Miljøverndepartementet fastsatte en døgnsats for godtgjøring på kr 1 400,- pr. døgn pr. deltaker. I hvert fellingsvedtak blir det fastsatt en økonomisk ramme for fellingsforsøket, enten av fylkesmennene eller direktoratet. Den eksisterende ordningen med dekning av påløpte utgifter ble videreført, men begrenset til kr ,- pr. fellingsforsøk I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er definert som prioriterte beiteområder i de enkelte regionene blir prioritert. I brev til direktoratet fra Miljøverndepartementet om oppfølging av forliket, omhandles kriterier som skal være oppfylt før slike uttak iverksettes. Når miljøforvaltningen iverksetter ekstraordinære uttak av rovvilt, prioriteres områder som er prioritert til beitedyr, og hvor skadepotensialet anses ikke å være redusert i tilstrekkelig grad etter endt lisensfellingsperiode. Myndigheten til å fatte vedtak om slike ekstraordinære uttak ligger hos direktoratet, men fattes i dialog med rovviltnemndene. Det er derfor avgjørende at rovviltnemndene fatter vedtak om kvoter for lisensfelling med grunnlag i rapporterte bestandsvurderinger fra overvåkingsprogrammet for rovvilt, slik at kvotene som settes gjenspeiler den faktiske rovviltbestanden og det faktiske skadepotensialet i et område. I noen tilfeller er kvotene satt høyt for atde i seg selv ikke er begrensende for jakta. Det blir da vanskelig å møte forventningen om uttak av resterende kvote (se blant annet bestandsmål gaupe og jerv, samt myndighetsforhold jf punkt og 2.1.8). Når Miljødirektoratet finner at kriteriene for slike uttak er oppfylt, er det i all hovedsak gitt som oppdrag til SNO å gjennomføre uttak. Etter forliket er det gjennom slike ekstraordinære uttak tatt ut 120 jerver, 8 bjørner og 3 ulver i Norge Direktoratet for naturforvaltning har myndighet til å fatte vedtak om hvordan og hvor ekstraordinære uttak skal igangsettes for så langt som mulig å få tatt ut resterende lisensfellingskvote. Dette skal skje etter drøfting med rovviltnemndene. Rovviltnemndene skal også selv kunne ta initiativ til en slik drøfting.

12 I alle tilfeller hvor direktoratet vurderer ekstraordinære uttak, blir den aktuelle rovviltnemnd konsultert. En god dialog og tydelige prioriteringer er viktig for å gjøre forvaltningen mest mulig forutsigbar for de involverte partene. Nemndenes råd og prioriteringer i forhold til områder med stort skadepotensiale som er aktuelle for ekstraordinære uttak, blir i stor grad fulgt av direktoratet Det skal iverksettes tiltak herunder felling, overfor dyr med unormal/sosialisert atferd, for å forhindre skade eller for å ivareta helse- og sikkerhetshensyn. Felling av individer av rovvilt med unormal adferd krever personell med spesiell kompetanse. Både fordi oppdraget kan medføre risiko og at forvaltningen må ha personell som kan vurdere individets adferd på stedet. Slike fellingsoppdrag forbeholdt kompetent personell i regi av offentlig myndighet. Normalt er det statlige fellingslaget i SNO som benyttes i slike tilfeller. Det er derfor avgjørende å ha personell i SNO som er godt skolerte både på felling og rovviltatferd. Siden 2011 er det tatt ut 3 bjørner med unormal atferd i Sør-Varanger, alle i regi av SNO Det legges til grunn at rovdyrforvaltningen utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder. Ved vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt skal dyreeier ha rett til full økonomisk kompensasjon etter nærmere regler. Kompensasjonen skal gis fra dag én. En god dialog mellom Mattilsynet og rovviltforvaltningen sentralt og lokalt er viktig, og samhandling vil ha en konfliktdempende effekt på de berørte parter. I tilfeller hvor det oppstår store tap av beitedyr med usikker dødsårsak, bør begge forvaltningsorgan samarbeide for å øke kunnskapsgrunnlaget rundt situasjonen. Direktoratet har jevnlige direktørmøter med Mattilsynet, og i det daglige er det tett kontakt med Mattilsynet sentralt om aktuelle saker. Direktoratet har også instruert fylkesmannsembetene om å ta initiativ til jevnlig dialog/møter på regionalt nivå for å bidra til en god samhandling mellom forvaltningsmyndighetene. Miljødirektoratet er ikke kjent med at beitenekt etter dyrevelferdsloven er iverksatt etter at forliket ble vedtatt. Varsler fra Mattilsynet om slik beitenekt har ikke resultert i faktisk iverksetting Det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift.

13 Miljødirektoratet har kontrakt med NINA om å gjennomføre studier både på produksjon i reindrifta og på rovviltets områdebruk og tap av rein. Prosjektene har allerede gitt, og vil i fortsettelsen kunne gi og utdype nyttig kunnskap, herunder også om sammenhenger mellom tap og beiteforhold/rovvilt. Resultatene fra studier om produksjon i reindrifta tyder på at beitegrunnlag og klimavariasjoner kan spille en betydelig rolle i forhold til tap av rein, og at god drift tilpasset beitegrunnlaget i seg selv kan være det viktigste forebyggende tiltaket. Prosjektet vil også gi mer kunnskap om drapstakt på beitedyr hos gaupe og jerv, og kunnskap om områdebruken til artene. Dette er kunnskap som videre kan benyttes både som grunnlag til en eventuell endret erstatningsordning, men også til eventuelle justeringer av overvåkingsmetodikken som benyttes i dag. Gaupe Kvotejakt er et effektivt virkemiddel for regulering av gaupebestanden, og dette bør være hovedvirkemiddelet også i tiden fremover. Kvotejakt på gaupe er en effektiv jaktform i mange fylker/regioner, og anses pr. i dag å være tilstrekkelig verktøy for å regulere bestanden. I enkelte fylker er det stort fokus på opptrening av hundeekvipasjer for gaupejakt, som også bistår i jakt utenfor sin region. Det er ingen tegn på at interessen for kvotejakta er minkende. Jerv Når det gjelder jerv, konstateres det at lisensfelling per i dag ikke fungerer tilfredsstillende. Det skal fortsatt være målsetting om at lisensfelling skal bli hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv, slik at ekstraordinære uttak av ynglelokaliteter over tid kan reduseres til et minimum. For oppfølging av dette, se også under punkt Selv om lisensfelling av jerv ikke har vært så effektiv som forvaltningen har ønsket, er utviklingen positiv. Lisensfellingsperioden varer fra 10. september og fram til og med 15. februar. I 2010/2011 ble det felt 37 jerv, i 2011/2012 ble det felt 44 jerv og i 2012/2013 ble det felt 59 jerv på ordinær lisensfelling. Forvaltningens fokus på kompetanseheving innenfor området lisensfelling av jerv, og det gode samarbeidet med blant annet NJFF, tilsier at lisensfelling i fremtiden kan bli hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv. Miljødirektoratet viser også til at reduksjonen i jervebestanden de senere år kan bidra til at lisensfelling i større grad blir hovedvirkemiddelet i forvaltningen. Når fellingskvoter blir

14 mindre og bestanden mer tilpasset de nasjonale mål, vil målrettet felling av jerv i områder med store skader være påkrevet. Felling av jerv i områder med mindre eller begrenset skadeproblematikk bør unngås Uttak av jerv gjennomført av miljøforvaltningen skal så langt det er mulig gjennomføres under lisensfellingsperioden, men likevel slik at uttak gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Uttak av jerv ved SNO er gjennomført i flere deler av landet. I enkelte områder har det vært utfordrende å få gjennomført slike uttak på en kostnadseffektiv måte, blant annet på grunn av at fellingsforholdene kan være vanskelige og at forvaltningen ønsker å ta ut disse dyrene i spesifikke skadeområder. Det har også i noen områder vært lokal motstand mot uttak i lisensfellingsperioden, hvor hovedargumentet er at slike uttak er i konflikt med ordinær lisensfelling. På bakgrunn av at Miljødirektoratet mener det har vært behov for ytterligere uttak av jerv, samtidig med at hiuttak er svært målrettet, har hiuttak av tisper med valper fortsatt vært nødvendig for å nå bestandsmålene. Siden forliket ble inngått er det felt 254 jerver i Norge. 120 av disse er felt av SNO etter vedtak fattet av Miljødirektoratet. Bjørn Når det gjelder bjørn, konstateres det at lisensfelling i flere av forvaltningsregionene ikke fungerer tilfredsstillende per i dag. Det skal fortsatt være målsetting om at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av bjørn. Se punkt Det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling av bjørn, og etableres et godt kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Kursing av jegere som deltar på lisensfelling av bjørn vurderes også som svært viktig for å redusere faren for at det oppstår farlige situasjoner mellom bjørn og jeger. Se også punkt NJFF har med støtte fra direktoratet utviklet et nettbasert bjørnejegerkurs. Dette kurset kan blant annet brukes som forberedelse til å delta i lisensfelling. Det jobbes videre med utvikling av en skyteprøve som tilfredsstiller de svenske kravene i «Björnpasset». Direktoratet har utarbeidet egen instruks for gjennomføring av denne skyteprøven.

15 I likhet med kursing i lisensfelling av jerv, prioriterer enkelte rovviltnemnder også FKT-midler til kursing i lisensfelling av bjørn. I enkelte fylker avholdes det kurs med fokus både på teoretisk opplæring og riktig jaktutøvelse, samt praktisk opplæring som skyteprøve på bjørnefigur, testing av hund på bjørn etc Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder. En økt tetthet av bjørn vil forsterke behovet for omstilling i landbruket i disse områdene. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å gjennomføre dette. Nivået på bevilgningene bestemmes i det enkelte års budsjett. I noen fylker, spesielt Hedmark og Nord-Trøndelag, er det gjennomført tiltak som omstiller sauebruk til annen næring. Regelverket har i noen grad vært praktisert ulikt mellom fylkene, og det har vært lite forutsigbart for brukere som vurderer omstilling. Det har også vært vanskelig å prioritere penger til disse tiltakene fra rovviltnemndene, i konkurranse med andre tiltak. Miljødirektoratet har på oppdrag av Miljøverndepartementet utarbeidet «Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt», og høringen på denne er i ferd med å bli oppsummert. Målsetningen er å få en mer samordnet og helhetlig praksis for omstillingsarbeidet nasjonalt Lisensfellingsperioden for bjørn utvides på en slik måte at fellingsperiodens start endres til 21. august og på den måten samordnes med jaktstart for bjørn i Sverige. Dette vil gi en periode før elgjakta hvor bjørn kan jaktes mer spesielt. Det vil også gjøre at lisensfelling av bjørn kan kombineres med reinsjakt i de områder hvor dette er aktuelt. Dette ble oppfulgt umiddelbart etter forliket. Det er imidlertid felt bare en bjørn før 10. september under lisensfelling i Norge. Årsaken er trolig at bjørn tross alt er en fåtallig art som lever over store områder. Dette gjelder særlig i områder uten mål om yngling, der det er åpnet for lisensfelling. Til sammenligning ble det i 2013 felt omkring 300 bjørn i Sverige, og av disse bjørnene er nærmere 30 skutt av nordmenn. For interesserte bjørnejegere er det mer attraktivt å jakte bjørn i områder med en større reell sjanse for å få skutt bjørn Norge ligger i dag i randsonen for den skandinaviske bjørnestammen, følgelig har vi en skjev kjønnsfordeling i den norske bjørnestammen med vesentlig flere hannbjørner enn binner. Vandrende hannbjørn er ansvarlig for en stor andel av bjørnens skade på beitedyr. Det er viktig å øke forutsigbarheten for beitenæringen.

16 Dette punktet er lagt til grunn av alle forvaltningsorganer, slik at prinsippet om en lavere terskel for felling av hannbjørner er etablert. I tillegg er det romslige lisensfellingskvoter utenfor områder med mål om reproduksjon av bjørn. Der det finnes hunnbjørner gis i hovedsak ikke adgang til lisensjakt. Beitenæring i slike områder er kjent med prioriteringene For å øke forutsigbarheten i beitenæringen skal det, utenfor prioriterte yngleområder for bjørn, gis økt adgang til lisensfelling av hannbjørner slik at forekomsten av hannbjørner i prioriterte beiteområder reduseres. Til tross for at bestandsmålet for bjørn i Norge ikke er oppnådd, er det åpnet for uttak av bjørn ved lisensfelling utenfor yngleområdet for bjørn. Lisensfellingskvotene fastsettes av direktoratet i samråd med de aktuelle rovviltnemndene i regioner med mål om yngling, og fastsettes av den regionale rovviltnemnda i regioner uten mål om yngling. Denne adgangen til lisensfelling utenfor yngleområdet for bjørn gis på bakgrunn av betydelige skader på bufe forvoldt av bjørn, og fordi det antas at det er hannbjørner som oppholder seg i disse områdene og gjør skade. Faren for å felle en hunnbjørn anses som liten i disse områdene (basert på DNA-analyser) Ekstraordinære uttak etter endt lisensfellingsperiode for bjørn skal kunne tillates i enkelttilfeller hvor det er sannsynliggjort et konkret skadepotensial på husdyr eller tamrein. Resultat fra DNA-analyser viser at individer av bjørn utenfor yngleområdene i all hovedsak er hanner. Disse kan enkelte år forvolde stor skade på bufe utenfor prioriterte rovviltområder. Miljødirektoratet har siden forliket gjennomført ekstraordinære uttak på totalt 10 bjørner, hvorav 8 er tatt ut på våren med bakgrunn i vurderinger etter punkt i forliket. Prioriteringen for slike uttak begrunnes i tidligere års tapshistorikk og skadepotensiale. Man har ikke tilstrekkelig erfaring med slike uttak til å kunne si sikkert om det har gitt ønsket effekt. Det er kjent at hannbjørner, spesielt unge individ, kan vandre langt på våren. En ung hannbjørn som kommer ut av hiet om våren har derfor høyst sannsynlig vandret langt unna dette området før det er beitedyr i utmarka. Uttak av hannbjørn på våren trenger derfor ikke å ha tapsforebyggende effekt i det området hvor bjørnen tas ut. Uttak av hannbjørner som over år har hatt tilhørighet i områder langt unna de tetteste bjørneområdene, synes imidlertid å ha en effekt på tap, også påfølgende år.

17 Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein. Rovviltnemndene etablerer i sine forvaltningsplaner en geografisk differensiering av rovviltog beiteprioriterte områder i sin region. Den geografiske differensieringen i enkelte rovviltregioner byr på utfordringer. Enkelte nemnder har forskjellige prioriterte områder for de ulike rovviltartene, mens andre nemnder har lagt opp til en fragmentering av rovviltområdene på en måte som hindrer en reell mulighet for geografisk differensiering. Alle rovviltartene bruker store områder, selv når de er etablert i sine territorier. Innenfor disse områdene vil det alltid være noen som driver med frittgående husdyr/rein på beite. Den geografiske differensieringen er i hovedsak et virkemiddel for å styre reproduksjon av rovvilt, og vil derfor ikke være betegnende for utbredelsen av hver rovviltart. Kalvingsområdene for rein er store og til dels dynamiske, og det kan også til en viss grad variere over perioder hvor reinen kalver innenfor disse områdene. Dette gir utfordringer knyttet til at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i kalvingsområdene. Hvorvidt rovvilt utgjør et skadepotensial eller ikke, må vurderes i tid og rom i hvert enkelt tilfelle. Det vil være tider på året hvor tilhold av rovvilt innenfor beiteprioriterte områder og kalvingsområder for rein, ikke utgjør noe direkte skadepotensial. Det er allikevel slik at dersom kriteriene er oppfylt og det skal gjøres ekstraordinære uttak av rovvilt i noen områder, så vil kalvingsområder være prioritert, med mindre reindriftsutøveren selv ønsker noe annet. Rovviltnemndene skal også prioritere forebyggende og konfliktdempende tiltak i tråd med den geografiske differensieringa. Det har blant rovviltnemndene vært stor fokus på å gjøre tiltak i de områder som er prioritert for beitedyr, da i særlig grad for å forsøke å felle rovvilt. I områder prioritert for rovvilt vil man i overskuelig framtid måtte påregne utfordringer knyttet til beitedyr. Rovviltforliket gir klare føringer for at rovviltet skal gis tydelig prioritet fremfor produksjoner basert på utmarksbeite i områder man har mål om ynglende bestander av rovvilt. Det vil også i disse områdene være nødvendig med en grad av bestandsregulering og skadefellingstillatelser, men direktoratet savner en synliggjøring og satsing i forvaltningsplanene og i bruken av midler på tyngre forebyggende tiltak i de områder som er prioritert for ynglende bestander hos flere av rovviltnemndene. Ved revisjon av forvaltningsplanene har Miljødirektoratet i sine tilbakemeldinger til rovviltnemndene vært tydelig på at rovviltnemndene må synliggjøre denne satsingen. Miljødirektoratet har i sine kommentarer til forvaltningsplaner vært tydelige der vi oppfatter at planene ikke på tilstrekkelig vis ivaretar helhet eller hensynet til en forsvarlig

18 bestandsforvaltning. Der er og avgjørende for næringene at ikke den geografiske differensiering endres dramatisk ved hver planrevisjon Snøscooter kan brukes ved skadefelling. Skadefelling bør ikke unødig hindres av geografisk jaktområde og av at tidsrammen ikke gjøres for snever. En fellingstillatelse skal alltid (i henhold til gjeldende regelverk) avgrenses i tid og rom, men ikke på en slik måte at det ødelegger for gjennomføringen av fellingsforsøket. Når det fattes vedtak om skadefelling på rovvilt enten av direktoratet eller fylkesmennene, er det alltid en løpende dialog mellom forvaltningsmyndigheten og mottakeren av fellingstillatelsen. Dersom situasjonen endres i løpet av fellingsforsøket (ytterligere skader avdekkes, forflytning av skader utover den geografiske avgrensingen etc.) blir dette hensynstatt i den grad forvaltningsmyndigheten finner det hensiktsmessig. Det er ofte en kontinuerlig kontakt mellom forvaltningsmyndighet og fellingsleder under gjennomføringen av fellingsforsøket, slik at vilkårene/rammene for vedtaket kan endres underveis dersom dette anses nødvendig. For å øke sannsynligheten for å lykkes, er det viktig at forvaltningsmyndigheten alltid vurderer rammene for fellingen. Dersom fellingsområde settes for stort og/eller tidsrammen er for vid, kan det virke direkte mot sin hensikt, da man ikke i tilstrekkelig grad retter fellingsforsøket mot aktuell skadetilfelle og aktuell skadevolder. Forvaltningsmyndigheten kan fastsette vilkår ved skadefelling, herunder også bruk av motorisert kjøretøy (snøscooter), ved å dispensere fra viltloven. Dette er aktuelt i områder hvor det utføres tamreindrift og det gis skadefelling på rovvilt vinterstid. En slik praksis er også vanlig i fylker med reindrift Ved beslutning om uttak av et dyr skal det vurderes om det er mulig med flytting dersom individet er særlig verdifullt. Dette vurderes dersom en har kunnskap om særlig verdifulle individ. I mange tilfeller har man ikke mulighet til å framskaffe slik kunnskap om individene, og de vil derfor bli vurdert uten spesielle hensyn. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har i felleskap laget retningslinjer for hvordan man skal håndtere individer av ulv i Norge og Sverige som er særlig verdifull for den skandinaviske ulvebestanden.

19 2.3 Erstatningsordninger Det vises til de nedsatte utvalg som gjennomgår erstatningsordningene for tap av husdyr og tamrein. Etter at utvalgene har lagt fram sine innstillinger, vil regjeringen følge disse opp overfor Stortinget på egnet måte. Regjeringspartiene vil drøfte endringer og søke enighet med forlikspartene om en ny og mer konfliktdempende erstatningsordning, før forslag legges fram for Stortinget. Et ekspertutvalg ledet av direktoratet ble satt ned for å vurdere endringer i erstatningsordningen for husdyr. Ekspertutvalget konkluderer med at det ikke finnes en ny, enhetlig og enkel løsning som et samlet utvalg kan anbefale med dagens kunnskapsnivå. Ekspertutvalget har imidlertid identifisert et sett med tiltak som bør gjennomføres uavhengig av hvilken modell man for fremtiden velger for erstatningsordningen. Miljødirektoratet har i ettertid arbeidet fram et forslag til revidert erstatningsforskrift, som tar sikte på å innarbeide de modelluavhengige strakstiltakene som det samlede ekspertutvalget anbefaler. Forskriften er sendt på høring, og det tas sikte på at forskriftsendringen får virkning fra og med beitesesongen Samtidig gjennomføres en samordning mot andre databaser, som bl.a. Sauekontrollen. Fra 2013 innføres elektronisk søknad om erstatning som standard. En annen prosjektgruppe ledet av direktoratet ble satt ned for å vurdere dagens erstatningsordning for rein. Prosjektgruppa mener at en framtidig erstatningsordning bør baseres på tilgjengelig kunnskap om rovvilt og reindrift. Ordningen må bli mer forutsigbar for reineier, og enklere å administrere for fylkesmannen. En framtidig erstatningsordning må bygge på objektive kriterier som sikrer lik behandling i alle reinbeiteområder. Prosjektgruppa foreslår at dagens erstatningsordning endres til en ny kunnskapsbasert erstatningsmodell basert på rovviltfaglige og reindriftsfaglige beregningsmodeller. Per i dag er ikke kunnskapsgrunnlaget bra nok til å iverksette dette i full skala. Før man går videre må det avklare finansiering, slik at manglende kunnskap kan innhentes. Videre arbeid må avventes i forhold til det. 2.4 Nødverge Nødvergebestemmelsene endres, slik at rovdyr kan avlives for å beskytte hund ved direkte angrep av rovdyr. Forlikspartnerne skal tas med på råd før lovforslaget fremmes for Stortinget. Innlemmelsen av hund i nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven 17 ble vedtatt i Stortinget 30. mars Miljødirektoratet følger opp erfaringene fra Sverige med tilsvarende ordninger der. I de siste to år har det vært en betydelig økning i felling av ulv med hjemmel i tilsvarende bestemmelse på svensk side.

20 2.5 Informasjon Det er viktig at informasjonen om rovdyrs atferd og hvordan man skal forholde seg til dem blir tilrettelagt og presentert på en god måte til målgruppene (barn, voksne, interessegrupper etc.). Gjennom forskning og erfaringsbasert kunnskap finnes det mye informasjon om rovdyrs atferd. I tillegg har Miljødirektoratet initiert og finansiert en studie som ytterligere skal gi kunnskap om menneskers møter med bjørn, og hvordan dette påvirker både mennesket og bjørnen. Det er viktig at all den kunnskapen som finnes blir gjort tilgjengelig for alle målgrupper. Det er spesielt bjørn, og til en viss grad ulv, som oftest forårsaker frykt hos mennesker. Miljødirektoratet har derfor revidert brosjyren «Er bjørnen farlig?», som nettopp gir et svar på det og hvordan man skal forholde seg om man påtreffer bjørn. Miljødirektoratet har autorisert tre rovdyrsentre i Norge. Dette er et viktig tiltak for å øke folks forståelse for rovdyr, deres adferd og forvaltningen av dem. Et av sentrene ligger i Flå kommune, et ligger i Namsskogan kommune og et ligger i Bardu kommune. Gjennom autorisering og finansiell støtte skal rovviltsentrene aktivt drive informasjon på et nøytralt grunnlag til alle samfunnslag. Viktigst er imidlertid satsingen mot barn og unge. Et godt eksempel på den virksomheten de skal drive, er Rovdyrskolen i Namsskogan. Til tross for at de kun har vært i drift i kort tid, har flere tusen 5. klassinger vært på Rovdyrsentret og hatt opplæring om rovdyr. Miljødirektoratet får ofte spørsmål om å delta på ulike møter og arrangementer for å snakke om rovviltforvaltning. Dette er en prioritert oppgave Erfaringer fra inn- og utland om tiltak for å gjøre rovdyr mindre nærgående og forebygge frykt gjennomgås. Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har på oppdrag fra direktoratet foretatt en litteraturgjennomgang av erfaring med tiltak fra inn- og utland. Dette arbeidet kan gi utgangspunkt for en større studie, som vil undersøke hva som ligger bak at vi opplever frykt for rovvilt, og mekanismer for å redusere frykten. Miljødirektoratet har iverksatt forsøk med sikte på å finne arbeidsmetoder eller innfallsvinkler som kan gi grunnlag for å redusere frykt hos de som særlig berøres. Forsøkene er enda ikke avsluttet, men resultatene forventes å gi grunnlag for metodikk som kan benyttes fremover.