Nummer 1 2012 I årgang 86

Nummer 1 2012 I årgang 86

Innhold 8 11 17 Esperanto Fred? 1914 NYC Lederens hjørne side 3 AKTUELT NFL Fredshuset har åpnet side 4 Fredslaget i forsvarsdebatt side 6 Det nøytrale språk side 8 Tanker på reise side 11 Fredskalender side 12 Konferanse om Somalia i London side 13 Valentines Peace Project side 14 Voldtekt som våpen i krig side 15 HISTORISKE ØYEBLIKK Bare du og jeg? side 16 29. august 1914, New York City side 17 Kjære fredsaktivitst, leser, medlem av Norges Fredslag Det har gått et kvart år siden sist utgivelse, og mye har skjedd på denne tiden i NFL. Noe av det som har skjedd kan du lese om i dette nummeret. Hovedkampanjen for NFL i 2012 er arbeidet mot Arms Trade Treaty (ATT). Dette arbeidet har intensivert seg nylig, og vi lover å komme med mer stoff i neste nummer. På nettsidene kan du imidlertid stille din nysgjerrighet inntil videre. Med ønske om god lesing, og at du finner kraft og mot til å spre fredskultur der du er. Elisabeth Didriksen elisabeth@fredslaget.no Støtt NFL med din grasrotandel side 19 Utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet 2

Lederens hjørne Kjære fredsfolk og medlemmer av Fredslaget Det er med stor ydmykhet og respekt for fredsarbeidet som utføres i alle ledd av organisasjonen, både frivillige, sekretariatet og styret, at jeg har tatt over som styreleder etter Hanne Husaas. Jeg har selv vært aktiv i Fredslaget siden 2009 da jeg ble plukket ut til å være med på studietur til Palestina. Det føltes ut som om jeg hadde vunnet i lotto. Etter det har det gått slag i slag. I 2010 tok Marte K. Flatejord og jeg over rollen som ledere for Palestinagruppa, døpte den om til Midtøstengruppa og arrangerte ny studietur. Denne gangen besøkte vi både Palestina og Israel. For meg er det grunnleggende å bli kjent med partene på begge sider av en konflikt for å kunne forstå den og være med å bidra til løsning. Det jeg så var at det på hver side av muren levde mennesker med hverdagslige bekymringer som å rekke å hente barna fra skolen og ha middagen klar på bordet, men også mer dyptgående problemstillinger som barnas oppvekstsvilkår og fremtid. Da vi kom hjem fra turen fikk vi mulighet til å stille ut materialet og historiene vi hadde samlet inn på Rådhusplassen i Oslo. Det føltes ut som om jeg hadde vunnet i lotto for andre gang. Jeg sa opp jobben for å dedikere meg fullt til arbeidet med utstillingen. Helgen etter 22. juli sto I Refuse to be Your Enemy på Rådhusplassen. Utstillingen viste foto og film av menneskene vi hadde møtt, skolen Hand in Hand hvor palestinske og israelske elever går i samme klasse, samt unge kunstneres tolkning av det å vokse opp med konflikt som en del av sin hverdag. Overskriften i Klassekampen var: Utstillingen I Refuse to be Your Enemy erstatter rosene på Rådhusplassen etter helga. Budskapet er det samme. Drømmen hadde blitt en realitet og jeg kunne innkassere gevinsten som var oppdagelsen av at en verken trenger å ha grått hår, pondus eller doktorgrad for å være med og skape fred. Ingen er for liten og alle har et ansvar. Jeg er ingen altruist og opplever at der jeg har lært mest og truffet mine aller beste venner er gjennom frivillig engasjement. Med ønske om et aktivt frivillighetsår Marte Knoph Berg-Eriksen Leder 3

Rundt 100 fredsaktivister i varierende aldre var innom åpningsarrangementet. Foto: Alexander Harang Fredshuset har åpnet Fredsbevegelsens nye storstue kan bidra til å revitalisere norsk fredsarbeid, mente fredsforskere og fredsaktivister som var tilstede under den høytidelige åpningen. Av: Sveinung Holien Fredshusets store seminarrom var fylt til randen av forventning da rundt 100 mennesker tok turen innom den offisielle åpningen av Fredshuset torsdag 1. mars. Daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, ønsket velkommen til det nye kurs- og konferansesenteret for meningsbrytning om utenrikspolitikk, menneskerettigheter, forsvars- og sikkerhetsspørsmål: - På vegne av Fredsrådet og alle tilhørende organisasjoner på huset er det en stor glede og ære for meg å ønske dere alle hjertelig velkomne til åpningen av Oslos første fredshus. Fredshuset skal være en fysisk arena for norsk frivillig fredsarbeid. Mer robust fredsarbeid Langemyr pekte i sitt åpningsinnlegg på behovet for en sterkere, mer helhetlig og samkjørt fredsbevegelse og at Fredshuset er et virkemiddel for å styrke det almenne engasjementet rundt fredsog antikrigsarbeid. - Det var med ærefrykt og litt redsel at vi tok fatt på et så omfattende og ambisiøst prosjekt som dette. Men som Fridtjof Nansen sa: Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid. Fredshuset vil gjøre det lettere å arrangere flere eksternt rettede aktiviteter for fredsorganisasjonene. Det vil styrke den fredspolitiske debatten, og sørge for at flere stemmer deltar. 4

Det vil også styrke rekrutteringen til fredsorganisasjoner, noe som vil gi flere aktiviteter og et mer robust grunnlag for fredsarbeidet i Norge. - Krev mer penger Langemyr understreket at Fredshuset og fredsbevegelsen er billig i drift sammenlignet med militæret: - Lover godt for framtiden Det var et bredt aldersspenn blant de frammøtte tilhørerne. Tidligere SV-leder Berit Ås trakk linjer tilbake til tidligere tider hvor fredsbevegelsen hadde en sterkere posisjon enn i dag og understreket kvinners tradisjonelle roller både som offer for krigshandlinger, men også som fredsskapere. - Jeg er glad for å se så mange unge fjes her i dag, og det bør love godt for fremtiden, understreket Ås til de fremmøtte tilhørerne. - Vi regna på det her om dagen og fant ut at ett eneste jagerfly ville kunne finansiere driften av Fredshuset i rundt 3000 år. PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken snakket en del om betydningen av penger og betydningen av å være uavhengig av staten. Han var ikke imponert over Langemyrs driftsbudsjett. - Jeg vil oppfordre dere til å kreve mer penger, sa PRIO-direktøren. Norges Fredslags nye styreleder, Marte Knoph Berg-Eriksen, og Alex Klein er noen av de som nå får glede av det nye kontorfelleskapet i Møllergata. Foto: Alexander Harang Daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, og styreleder Erik Strøm har jobbet i et år med å realisere Fredshusprosjektet. I bakgrunnen: Komiker og samfunnsdebattant Shabana Rehman, nyansatt for LIM-nettverket på Fredshuset. Foto: Alexander Harang 5

Fredslaget i forsvarsdebatt Hva skal forsvaret være de neste femti årene? - Funksjonen til det norske forsvaret skal først og fremst være å forsvare Norge, sa forsvarsminister Espen Barth Eide til drøyt 100 fremmøtte tilhørere i sitt åpningsinnlegg i Norges Fredsråds og studentersamfunnets debatt om forsvarets fremtid. Afghanistan, Irak og Libya Norske myndigheters handlinger og erfaringer gjort i sammenheng med disse tre krigene gir opphav til et sentralt spørsmål: Hvor går veien videre? Er målet å opprettholde et folkeforsvar, eller må Norge regne med å delta i flere skarpe oppdrag i NATOs regi, som muligens vil avkreve et mer profesjonalisert militærvesen? Hvilke konsekvenser vil dette i så tilfellet ha for Norges ansikt utad, samt vårt eget selvbilde? Tjener vi egentlig noe på et nært samarbeid med NATO, eller svekker det bare vår innsats i FN og ved egne grenser? Hvilke mål som legges til grunn for fremtidens forsvarspolitikk, gir også grunnlag for spørsmål om hvordan denne forsvarspolitikken skal føres: Skal hovedvekten ligge på teknologi og spesial- styrker eller på å opprettholde bredden i forsvaret? Bør vi satse på å bygge kampflybaser i Norge, eller begrenser dette evnen til å opprettholde forsvarsmakten? Sammen med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen var Barth Eide opptatt av å forsvare den norske regjeringens kontroversielle beslutning om å kjøpe inn 56 eksemplarer av det hyperdyre jagerbomberflyet Joint Strike Figh ter (JSF). Jagerflyet vil være hjørnesteinen i det norske forsvaret i fremtiden hvis forsvarsministeren får gjennomslag for sitt syn. JSF Til tross for at forsvarseksperter har påpekt at JSF er tregt og lite manøvreringsdyktig sammenlignet med andre jager fly gikk forsvarminister Barth Barth Eide offensivt ut: JSF er et meget godt valg for nærforsvaret av Norge. Vi trenger JSF for å kunne forsvare oss mot en eventuell fiende fra øst. Jeg ville heller ha lagt ned hæren enn å droppe innkjøpet av JSF, sa ministeren og presiserte etterpå, idet publikum begynte å le: Jeg har ikke noen planer om å legge ned Hæren. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen understreket at det norske forsvaret har blitt dramatisk redusert i størrelse de siste årene og presiserte: Men dette ville ha skjedd uavhengig av utenlands-operasjonene i Afghanistan og Libya. Mili tært mate ri ell øker raskt i pris, og rus sisk for svar er dess uten mye mer redu sert enn det norske. Die sen gikk også offen sivt i rette med kri ti kerne av den rødgrønne regje rin gens beslut ning om å kjøpe jager flyet JSF til en kostnad på 150 mil li ar der kroner: Det er et mørkt kapit tel at Stor tin get ofte har ved tatt et større for svar enn det det bevil ges pen ger til. Den nåvæ rende rødgrønne regje rin gen er imid ler tid et unn tak fra denne regelen. Forsvarte ikke-vold De to andre debattantene, Alexander Harang fra Norges Fredslag og tidligere Rødt-leder Torstein Dahle, var - ikke overraskende - negative til regjeringens satsning på JSF. Harang tok til orde for å prioritere et ikke-intervensjonistisk, lavteknologisk og mindre voldelig forsvar. Norge er i dag en netto bidragsyter til krig. Fredslaget vil i stedet fremme ikke-voldelig konflikthåndtering. Vi er for eksempel like opptatt av justisvesen som av forsvar. Vi vil tilbake til et mer defensivt forsvar, men det bør helst baseres på ikke-vold. En tilhører fra salen stilte spørsmål ved den ikke-voldelige tilnærmingen: Hva hjelper det om sauene i verden bestemmer seg for å leve i fred med hverandre når det er ulvene vi bør være redde for? 6

Det er ikke alltid våpenmakt som skal til for å ta ulvene. Det finnes nok av ikke-voldelige og ikke utprøvde metoder. Sabotasje og streiker, for eksempel. Rød for svars venn mot angrepskrig I sin iver etter å nedsable JSF og ta avstand fra norske militære eventyr i utlandet fremstod den røde Torstein Dahle oppsiktsvekkende frem som pane lets ster keste for sva rer av et tra di sjonelt, vernepliktsbasert, nasjonalforankret territoralforsvar: Verden preges i dag av økende konflikter om stadig knappere ressurser, innledet Dahle og fortsatte: Bare den norske befolkningen kan forsvare Norge. Før jul hadde sjøforsvaret kun fem fartøyer i drift. Vi må også stoppe kutt i Heimevernet. Satsningen på JSF er en katastrofe som gjør at vi bruker titalls milliarder på kapasiteter vi ikke trenger, som evnen til å bombe langt inne på fiendens territorium. JSF er dessuten dårlig egnet til å avskjære fiendtlige jagerfly i nordområdene. Dahle tok til orde for å avslutte det norske engasjementet i angrepskriger: Rødt mener det er en sterk motsetning mellom forsvar av Norge og deltakelse i NATOs Out of Area -operasjoner. Panelet bestod av informasjonssjef i Norges Fredslag, Alexander Harang, forsvarsminister Espen Barth Eide, Torstein Dahle fra Rødt og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. 7

Det nøytrale språk I esperantobevegelsen lærer deltakarane eit nøytralt språk for å kunne treffe folk frå andre land. Me har tatt oss ein tur innom esperantokontoret i Oslo, og sett litt nærare på kva esperantistane driv med. Av: Geir Tore Brenne Men først vitja me Studentane sitt esperantoforbund, som har kalla inn til eit sokalla mojosa vespero -møte, og det finn stad heime hos leiaren til esperanto-ungdommen, Leif Arne Storset. Når eg kjem inn døra er det veldig triveleg stemning. Det luktar peparkaker, og det er både vin og brus på bordet. I tillegg står det ein berbar datamaskin. Dei har kontakt med Amelie, ifrå Tromsø, som også er ein ivrig esperantobrukar. Praten mellom dei går på esperanto. Eg høyrer innimellom nokre kjente ord. Ordforrådet i 8

esperanto har nemleg røter i latin, i tillegg til ein enkel grammatikk inspirert av slavisk. Av og til brukar dei norske enkeltord. Det er lov når me ikkje hugsar kva det er på esperanto. Me driv å planlegg tur til Tromsø, fortel dei. Saman med ei gruppe finnar skal dei ha eit treff der i påsken. I Tromsø bor det også ein esperanto-familie, det vil seie, nokon der begge foreldra snakkar på esperanto. På spørsmål om kva dei gjer på møta sine, får eg latter til svar. Festing og flørting er nokre av dei mest sentrale ingrediensane for ungdommane, får eg inntrykk av. Esperantokulturen For å delta på esperantohendingar er det nødvendig å lære seg i alle fall litt esperanto. Esperantistane har ein norm for at ein hovudsakleg brukar esperanto på møta sine å ikke gjøre det heter på esperanto krokodili. I tillegg skal ein esperantist helst også kunne litt om røynsla si forhistorie og rørsla sin kultur. Det er mykje poesi, litteratur og musikk tilgjengeleg på esperanto. Å reise på kongress er også viktig for mange, det er ein årleg verdskongress, La Universala Kongreso, der esperantistar verda over kan delta. Esperantistane har ein egen ungdomsorganisasjon, som lager en eigen kongress uka før. I fjor var verdskongressen i Ukraina, i år var kongressen opphavleg planlagt å være I Japan, men no er han flytta til Vietnam. Det er ikkje berre tidsskrift men også radio og nettsider på esperanto. Internett ser ut til å ha dratt opp populariteten til rørsla. Ein treng ikkje lenger ein kortbølge-radiomottakar for å høyre Esperanto-sendingar på radio frå land som Polen, Cuba, USA, Kina - no kan ein finne alt tilgjengeleg som podcast. Dei har og ein viktig sosial nettstad som samlar esperantistane verda over - lernu.net. Dei har opplegg for nettbaserte esperanto-brevkurs, og ein kan finne andre medlemmar å brevveksle eller diskutere med. Kommunikasjon og fred Men kva slags folk lærer seg esperanto? Ein kan kategorisere tre typar folk som er med i Esperantorøynsla. Dei fyste er dei som lærer seg Esperanto fordi dei er tiltrekke av det lingvistiske med språket. Eg, til dømes, likte esperanto fordi det er så perfekt bygd opp! Utan ein masse grammatiske unntak, slik som er i dei naturlege språka, svarar ein av dei. Den andre gruppa er dei som blir med i esperantorørsla fordi dei likar å reise. Det er esperantistar i mange land verda over, og når ein reiser kan ein møte lokale innbyggjarar med bakgrunn frå Esperanto-miljøet. Esperantistane har også bygd ut eit nettverk for overnatting, Pasporta Servo. Lenge før liknande sosiale nettstader som Couchsurfing og Hospitality Club, har esperantistane kunne dratt på besøk og overnatta hos kvarandre i land rundt omkring i verda. Den tredje gruppa med esperantotilhengarar er tilhengarar av fred. Fredstanken har nemleg vore ein sentral del av esperantorøynsla heilt sidan byrjinga. For Zamenhof sjølv var ein av dei viktigaste grunnane for at han lagde språket å skape høve for fred. Sjølve namnet esperanto, som tyder `ein håpande, spelar nettopp på dette. Språket skulle være meir enn eit reiskap for kommunikasjon. Det skulle skape høve for fredeleg sameksistens mellom nasjonar og folkegrupper. Eg syns ein stor fordel med esperanto er at det ikkje gir nokon eit overtak i ein diskusjon. Det er eit nøytralt språk. Til dømes med engelsk, så har dei med morsmål ein stor fordel. Men med esperanto så står ein likt. Han fortel ivrig om ein gong han var i Kina, og hadde komme i prat med ei eldre kinesisk dame som kunne esperanto. Det hadde ifølge han aldri kunne skjedd utan esperanto, fordi det er mange plassar i verda kor ikkje alle kan engelsk så godt som i europeiske land. esperantorøynsla i Noreg På sitt høgdepunkt var det opp mot 1000 medlemmar i Esperantoforbundet i Noreg, medan no er talet nede i under 200. Forbundet har likevel eit fint stort lokale, som dei kjøpte på byrjinga av 1980-talet. Når eg tek turen innom vært eg motteken av Douglas Draper. Han har vore med i Esperantoforbundet sidan tidlege 80-tall. Han har rukket å verte pensjonist, etter å ha jobba på Nasjonalbiblioteket. Kontrakten vart forlenga tre gonger, fortel han. Men etter tre års forlenging måtte han gå over til å bli pensjonist på heiltid. I bokhyllane på esperantokontoret er det fullt med esperanto bøker. Det er berre ein liten del av dei, fortel han. For kort >> 9

>> tid tilbake hadde forbundet overlevert alle dei andre bøkene til Nasjonalbiblioteket, som registrerar dei og gjer dei tilgjengeleg til alle bibliotek i Noreg. Douglas fortel at det har gått jamt nedover med esperantorørsla i Noreg, samt at ein ser liknande tendensar til nedgang i resten av Europa også. Asiatiske land som Vietnam, Kina og nokon land i Sør-Amerika visar det motsette, der finn ein at talet er stigande. Esperantorøynsla publiserer ein rekkje tidsskrift, eit av tidsskrifta heiter Monato, og er eit blad om samfunn og politikk verda over. Her vert artiklane skrive av esperantistar som sjølv bur i landa dei skriv om. Douglas er sjølv medforfattar og har i fjord skrive eit bidrag om terrorhendinga i sommar. På nettsida www.esperanto125.com kan du lese meir om esperanto i Noreg. I år er det 125 år sidan den første læreboka i epperanto kom ut. Dette markerast med eit 125-dagars twitterkurs i esperanto! Møtelokalet på Sinsen i Oslo 10

Tanker på reise Hva er egentlig fred? Fred er jo så mye mer enn fravær av væpnet konflikt. Fred er et samfunn i balanse. I Danmark vil du finne at det er normalt for foreldre å velvillig sette fra seg sine barn sovende i barnevogner utenfor kafeer, butikker, og lignende. Av: Lene Haugerud Ubevoktet. Dette er fred. Dette er tillit i et samfunn. Vi har lignende tendenser også i Norge, men ikke i like stor skala. Og filmen De Usynlige av Erik Poppe har jo vist hvor galt det kan gå. Vi er fortsatt litt moraliserende. Litt redde. Min amerikanske og nederlandske venninne ble fra seg av sjokk og forferdelse over praksisen med barnevognene i København. For dem var det uansvarlig, ikke et tegn på et fredfullt samfunn. De spøkte med at desperate barnløse fra andre land bare kunne dra til Danmark og hente seg en baby på et vilkårlig gatehjørne. De fortalte om en dansk dame på reise i New York, hvor hun hadde blitt arrestert for å sette fra seg sin baby utenfor en cafe. De fortalte om hennes sjokk i møtet med deres forferdelse. Dette viser hvor viktig det er å forstå den sosiale kodeksen, og hvor betryggende det kan være hvis man gjør det. Men det er også et godt bilde på det ofte i freden ofte ligger i de tingene vi tar for gitt. 11

Fredskalender Hva: Når: Hvor: Mer info: Historisk søndag Hverdagsliv under krigen Guri Hjeltnes Søndag 6. mai, kl 13.00 Litteraturhuset, Kafe Oslo Historisk søndag Om kvinner i motstadnsbevegelsen Mari Jonassen Historisk søndag Om norsk og dansk krigsmotstand Lars Borgersrud Månedlig møte om globale spørsmål, et samarbeid mellom FN-sambandet og Oslo Dokumentarkino Søndag 13. mai, kl 13.00 Litteraturhuset, Kafe Oslo www.litteraturhuset.no Søndag 20. mai, kl 13.00 Litteraturhuset, Kafe Oslo www.litteraturhuset.no Tirsdag 29. mai, kl 19.00 Litteraturhuset, Wergeland www.litteraturhuset.no I Afghanistan, en fotoutstilling av fotografen Tim Hetherington og Lynsey Addario, Filmer av og med tre modige jenter fra Kabul. d.d 2. Sept 2012. Nobels Fredssenter, Rådshusplassen, Oslo. Mer info: www.nobelpeacecenter.org Utstillingen Sheroes portretterer de tre modige fredsprisvinnerne Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman. D.d 27.nov 2012 Mer info: www.nobelpeacecenter.org 12

LONDON CONFERENCE ON SOMALIA, 23. februar 2012 De som følger situasjonen i Somalia har vært spente på hva konferansen i London kan bidra med. Av Eva Holhjem Morten Bøås og Mohamed Husein Gaas fra Fafo har, som flere andre før dem, ytret ønske om et fokus på regionale strukturer som tildels fungerer i Somalia, i motsetning til det som ikke fungerer: den føderale overgangsregjeringen. Overgangsregjeringen ble opprettet i 2006 og deres mandat utgår 20. august i år noe som krever en rask løsning for veien videre. Etter konferansen annonserte Storbritannias statsminister David Cameron 7 punkter som deltagerne hadde blitt enige om: 1. Sikkerhet FNs Sikkerhetsråd ble 22. februar enige om å utvide AMISOM med flere (utenlandske) soldater og mer bistand. 2. Piratvirksomhet Skal bekjempes med alle midler. Pirater og deres sponsorer skal stilles for retten. 3. Terrorisme Finansiering av al-shabaab skal avdekkes og bekjempes. 4. Humanitær bistand De som trenger nødhjelp skal fortsatt få det. 5. Lokal stabilitet Norge, Danmark, Nederland og de forente arabiske emirater skal sette opp et fond for lokale områder som er frigjort fra al-shabaab sin kontroll og som ønsker å bygge opp stabile strukturer. 6. En fornyet politisk prosess Overgangsregjeringens mandat utgår i august 2012. En ny inkluderende regjering skal opprettes. Alle regioner skal representeres. 30% skal være kvinner. Al- Shabaab får ikke være med, men de som hopper av skal bli inkludert. En blanding av somaliere og utlendinger skal håndtere budsjettet. 7. Internasjonal koordinering Den internasjonale kontaktgruppen skal følge opp punktene frem til neste konferanse. Neste konferanse om Somalia vil finne sted i Istanbul, Tyrkia i juni 2012. Mary Harper, Somalia analytiker hos BBC, kritiserer konferansen for å være preget av at andre land, og ikke Somalia, bestemmer hva som skjer videre i Somalia. Hun mener at det fremstår som et internasjonalt prosjekt, med fokus på internasjonal sikkerhet. Og som Alex de Waal påpeker: sentraliserte styresmakter er faktisk uønsket blant store deler av befolkningen i Somalia på grunn av deres dårlige erfaringer med undertrykkende, korrupte og voldelige ledere. Likevel sier Cameron at det å opprette en ny regjering i Somalia er deres viktigste punkt. I tillegg ble ikke de strukturene som fungerer i Somalia nevnt med ett eneste ord. Hvorfor statslederne ikke hører på Somalia-ekspertene er uklart og egentlig ganske tragisk. Paradoksalt nok så har det området som har hatt aller minst innblanding fra utlendinger, nemlig Somaliland, klart seg best av alle regionene i Somalia. 13

En annerledes allehjertersdag Årets såkalte mest romantiske dag er forbi, og kanskje du har lyst på en litt annerledes allehjertersdag neste år? Følg den internasjonale trenden og bli med på The Valentines Peace Project ved å overaske en fremmed på gata med et lite dikt, et kort, eller en blomst. Her kan du gi rom til den spirende kunstneren, eller poeten i deg, og samtidig glede en du ikke kjenner alt for å bidra til fred i verden. En litt annerledes form for aktivisme. Av: Lene Haugerud Prosjektet startet i Los Angeles for fem år siden, har i dag spredd seg til flere amerikanske byer, samt London og Amsterdam. Tanken bak prosjektet er å se på kjærlighet som et begrep som rommer så mye mer enn kun det romantiske, og at man kan bidra til fred og en mer rettferdig verden ved å inngå i en samtale med fremmende, på kjærlighetens premisser. I forlengingen av The Valentine Peace Project har det også dukket opp Occupy Valentine s Day, som er en del av Occupy Wall Street bevegelsen. Finn ut mer om hvordan du kan delta på prosjektenes nettsider: http://www.valentinepeaceproject.org/ http://occupyvday.tumblr.com/ Occupy Valentine s Day tar utgangspunkt i at både kjærlighet og romantikk er fantastiske konsepter, men at de ikke skal bygge på kommersialisering av kjærligheten. Kjærlighet skal heller ikke være avhengige av kjønn, legning, rase, klasse eller sivilstatus. Bevegelsen mener at allehjertersdag presser par til å være på en bestemt forhåndsdefinert måte, og at dagen får single til å føle seg utilstrekkelige. For noen av oss kan det virke litt skummelt å stå på gata for å dele ut hjemmesnekrede dikt til tilfeldig forbigående. Redningen kan da være Occupy Valentine s day sin alternative liste for hvordan du kan markere dagen på en litt utradisjonell måte, de oppmuntrer deg til å: - Dele statistikk om den økende majoriteten av single mennesker. - Blogge om hvordan tradisjonelle ideer om romantikk forsterker kjønnsforskjeller og sårer mennesker av begge kjønn - Unngå å være et klissete par på allehjertersdagen, heng ut med dine beste venner, uavhengig om de er single eller ikke - Snakke høylytt om homofiles rettigheter - Forplikte deg til å ha givende, pålitelige og kjærlige relasjoner i alle aspekter av livet. Noe å tenke på hver dag i året! David Lytle Creative Commons Flickr 14

Voldtekt som våpen i krig skammen som rammer menn Det er godt kjent at kvinner blir brukt som voldtektsslaver i konflikten i Kongo. Ingen steder er dette bedre dokumentert enn i filmen The Greatest Silcence fra 2007. FNstatistikker viser at 48 kvinner blir voldtatt hver time i Øst-Kongo, og dette har gitt stedet kallenavnet the rape capital of the world. Det som er mindre kjent derimot, er at bruken av voldtekt som krigsredskap også rammer menn. Av: Lene Haugerud Dette er et svært skambelagt tema, og få menn tørr å stå frem med sine historier. Et av unntakene er Euence Owiny. som i The Guardian forteller om et treårs liv i fangenskap hvor han ble voldtatt tre ganger om dagen. Owiny kommer også med øyenvitne beretninger om hvordan han så en mengde andre menn oppleve samme skjebne. Owingy som kommer fra Kongo bor nå i Uganda, og sammen med organisasjonen RLP (The Refugee Law Project) prøver han å hjelpe andre menn som befinner seg i samme situasjon. Dette er et vanskelig arbeid da det er tabu å snakke om hva som har skjedd, og fordi ofrene kan bli tatt for å være homofile, og dermed bli arrestert av Ugandisk politi siden homofili er forbudt i landet. RLP forteller at ved deres senter i Uganda får de besøk av opptil ti mannlige voldtektsofre hver dag - og at de hører historier om massevoldtekter, om menn som blør og får infeksjoner i anus etter å ha blitt voldtatt med skrutrekkere og andre gjenstander. Av de som blir igjen i Kongo er det derimot få som rapporterer om overgrepene. De mannlige ofrene sliter med både fysiske og psykiske ettervirkninger etter voldtektene. Flere tar sitt eget liv som et resultat av skammen, og fordi de føler at de har mistet sin mannlige identitet. Hensikten til de mannlige overgriperne er å vise makt, og å gjøre ofrene til mindreverdige til kvinner. Da de færreste står frem med sine historier finnes det ikke offisielle tall for hvor mange mannlige voldtekstofre som finnes. At det ikke er like stort i omfang som voldtekt av kvinner er opplagt, men voldtekter av menn mot menn har økt de siste årene. Så hvorfor hører vi nesten ikke om dette? Forskning gjort av Lara Stemple ved University of California Male Rape og Human Rights viser at menn som voldtektsofre i krig blir i all hovedsak ignorert. Da spesielt av NGO er som kun fronter kampen mot voldtekt av kvinner. Stemple mener at NGO er er redde for å undergrave sin egen sak hvis de også setter fokus på de mannlige ofrene. Det finnes heldigvis likevel menn som Owiny som står frem med sine historier, og som gjennom internasjonale publikasjoner får sjansen til å nå frem til en bredere offentlighet - også her hjemme. For de som er interessert i å lære mer om seksuell-basert vold, så lanserte RLP i 2008 dokumentaren Gender Against Men. Dette er en film som har bidratt til å øke bevisstheten rundt voldtekt som våpen i krig - og at den rammer menn så vel som kvinner. Filmen er tilgjengelig på Vimeo. Referanser http://www.guardian.co.uk/society/2011/jul/17/the-rapeof-men http://www.voanews.com/english/news/africa/central/ Rape-in-Congo-Devastates-Male-Victims-134117048. html http://www.nytimes.com/2009/08/05/world/ africa/05congo.html http://www.timeslive.co.za/africa/2011/10/28/africanmale-rape-victims-speak-fight-shame-of-war-horror 15

Historiske øyeblikk Bare du og jeg? Nei, du og jeg ser ikke på de hvitkledde kvinnene med svarte sørgebånd eller hun fra universitetet (hun med den firkanta hatten) eller hun som bærer fanen (som du og jeg faktisk ikke kan se) for de er ikke interessante de er sikre i sin sak og strever ikke med å forstå Nei, du og jeg ser ikke på de dresskledde mennene med kameraer eller han med uniform (som skal slå på stortromma) eller han som vil rettlede (som de andre ikke har lyst til å snakke med) for de er ikke interessante de er sikre i sin sak og strever ikke med å forstå Du står der borte i hvit skjorte og ser på meg og jeg ser på deg Vi ser på hverandre og lurer på hva som har skjedd og hva som skal skje og på om det bare er du og jeg som er aleine sammen med så mange andre og på om det bare er du og jeg som veit at alle juger Nei, dette er jeg sikker på: det er ikke bare du og jeg som juger fordi vi må Ha håp Fotograf: ukjent, Bain News Service, 29. august 1914 / Eier: Library of Congress, George Grantham Bain Collection LC-B2-3207-7 16

Historiske øyblikk 29. august 1914, New York City Krigene som senere har fått samlebetegnelsen Første verdenskrig startet 28. juli 1914, da et telegram med en krigserklæring ble sendt fra Østerrike-Ungarn til Serbia. En måned senere mobiliserte kvinner med tilknytning til fredsbevegelsen og stemmerettsbevegelsen til en protestdemonstrasjon i New York City. Omkring 1500 kvinner kledd i svart eller i hvitt med sørgebånd samlet seg bak en enkelt fane. På fanen var en tegning av en due med en olivengrein i nebbet, og ordet PEACE. Store folkemengder var samlet på fortauene da Woman s Peace Parade gikk ned Fifth Avenue. Sentralt i organiseringen av demonstrasjonstoget var Fanny Garrison Villard, som var 70 år gammel og veteran i fredsbevegelsen. Hennes sønn, Oswald Garrison Villard, mintes demonstrasjonen som preget av stillhet både i opptoget og blant tilskuerne: There were no bands; there was dead silence and the crowds watched the parade in the spirit of the marchers, with sympathy and approval. The President had also approved, for the organizers, in complete sympathy with his public statements of the early days of the conflict, had courteously asked him for his consent. I spissen for toget gikk Portia Willis. Hun ble født inn i en politisk aktiv familie med gode forbindelser, og fikk utdannelse fra Columbia University og Harvard. Fra 1910 gikk hun inn i kampen for kvinners stemmerett, og mellom 1911 og 1917 var hun svært aktiv. Blant annet reiste hun på foredragsturne gjennom staten New York, hun var grand marshal for tre opptog og pilot i et fly som spredde løpesedler over Long Island. All denne aktivismen skaffet henne pressedekning og omtale som the Prettiest Suffragette in New York State. Fram til sin død i 1966 var Portia Willis involvert i mange organisasjoner. Hun arbeidet blant annet med støtte til Nasjonenes forbund gjennom Women s Pro- League Council, og satt i styret for New York-avdelingen av Women s International League for Peace and Freedom. 17 >>