Lev sunt men hvordan?

Like dokumenter
Nova 8 elevboka og kompetansemål

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Naturfag barnetrinn 1-2

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Lokal læreplan i naturfag 8

Grunnleggende ferdigheter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Naturfag 7. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Hva er egentlig (god) helse?

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Årsplan i naturfag 9.klasse

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Organisering av FIRST LEGO League ved Alstad skole, Bodø

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Nåtidens jeg og fremtidens mat

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Barn og unges helse i Norge

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik,

LOKAL LÆREPLAN VJS FAG: Naturfag 8. klasse Lærer: Ari Anttila

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Læreplanmål 10. klasse og Vg1

Årsplan i naturfag 9.klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Naturfag 6. trinn

Transkript:

Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er viktig å få nok mosjon. Hvordan du kan unngå stress og spiseforstyrrelser. Hvordan bruk av tobakk og rusmidler kan føre til helseskader. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: «Kropp og helse» Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenlikne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges «Forskerspiren» formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning, og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 1

Forslag til innledning til kapitlet Læreren bør gjennomgå læringsmålene sammen med elevene, og klassen bør bla gjennom kapitlet sammen og merke seg overskrifter, margtekster og sammendrag slik at elevene får en idé om hvilke temaer kapitlet handler om. Én innfallsvinkel er å legge opp hele kapitlet som tema- eller prosjektarbeid. Da kan det være greit å dele kapitlet i tre hovedområder: leve sunt og holde kroppen i form unngå skader og forebygge sykdom rusmidler og helseskader Dette kapitlet inneholder mange emner som er godt egnet for diskusjon. Elevene kan starte med å lage hver sin liste over hva de gjør for å ta vare på egen helse. De kan diskutere om alle helsetips vi får, er gode, og de kan diskutere hva de selv gjør for å ta vare på egen helse. Forsøk 6-B Røyking kan være en effektfull start på kapitlet. Psykisk helse er kanskje et ukjent begrep for mange av elevene. Undervisningsopplegget Alle har en psykisk helse er lagd av Psykisk helse i skolen. Det er mulig å å følge dette opplegget, eller bare bruke deler av det. Lærerveiledning og elevopplegg kan lastes ned gratis fra denne siden: http://www.psykiskhelseiskolen.no/grunnskolen.asp?id=1061 Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 2

Kommentarer til tekst og illustrasjoner På nettstedet http://www.naturfag.no/laringsressurser/lp_sok.html kan du søke etter ulike læringsressurser knyttet til kompetansemålene angitt ovenfor. Her kan du finne aktuelle undervisningsopplegg, forsøk, oppgaver, fagtekster, animasjoner, simuleringer, interaktive oppgaver, filmer og videoer. Nettstedet http://www.forskning.no/ har mange interessante artikler om temaet helse. Hva som påvirker helsa vår, har endret seg opp gjennom tidene. På slutten av 1800-tallet var forventet levealder i Norge ca. 50 år. Levealderen steg jevnt til ca. 70 år i 1950, og om lag 81 år i 2000 for menn og kvinner samlet. I 2012 var forventet levealder for kvinner 83,4 år, og for menn 79,4 år. Dermed har forventet levealder steget med litt mer enn 30 år siden 1900. Rundt år 1900 var spedbarnsdødeligheten i Norge ca. 80 per 1000 levendefødte. I 1940 hadde spedbarnsdødeligheten sunket til ca. 40, og i dag er den bare ca. 2,5. Tuberkulose var den vanligste dødsårsaken helt fram til ca. 1950, spesielt blant barn. Andre vanlige dødsårsaker før den tid var infeksjonssykdommer som difteri, kikhoste, skarlagensfeber, meslinger, lungebetennelse og bronkitt. Nå til dags er det spesielt kreft og livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer som er årsaken til død, og da især hos eldre. Gjennom nye og bedre medisiner (blant annet antibiotika) og vaksiner har vi i stor grad fått bukt med de epidemiske infeksjonene, og boforhold og ernæring er blitt vesentlig forbedret. Alt dette har ført til lav spedbarnsdødelighet og høy levealder i dag. Om du søker på Dødelighetsmønstret i endring: Fra infeksjoner til livsstil på nettet, får du opp en interessant artikkel av Anne Gro Pedersen ved Statistisk Sentralbyrå. Sidene 224 229 Elevene kan som start på dette stoffet lage en spørreundersøkelse om prioritering av ulike helseråd (oppgave 6.2), eller de kan diskutere hva de gjør for å ta vare på egen helse (oppgave 6.4). I forsøk 6 A Blodsukker skal elevene måle blodsukkermengden i blodet. Kostholdsråd fra Helsedirektoratet finner dere her: http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad/sider/default.aspx På disse sidene finner dere informasjon om vitaminer og mineraler: Lommelegen: http://www.lommelegen.no/artikkel/vitaminer-og-mineraler Vi kommer tilbake til karbohydrater, fett og proteiner i kapitlet om organisk kjemi i Nova 10. Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 3

Side 230 Ta med 25 sukkerbiter til klasserommet. Det er like mye sukker som det er i en halvliter cola. Sidene 231 234 Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Statistisk sett har drøyt 5 % av norske kvinner mellom 15 og 44 år en spiseforstyrrelse. Psykisk helse berører mange, og temaet kan være vanskelig å undervise i. Undervisningsopplegget Alle har en psykisk helse (se side 2 foran) kan være en mulig innfallsvinkel til temaet. Tegningen på side 232 egner seg godt som utgangspunkt for en klasse- eller gruppesamtale om hvilke fordeler elevene kan ha av jevnlig fysisk aktivitet. Er det ikke nødvendig for ungdom å tenke på livsstilssykdommer, er det heller noe som angår de voksne? Spiseforstyrrelser: Stiftelsen Senter for Spiseforstyrrelser (SFS) er et tilbud til dem som sliter med spiseforstyrrelser, og for pårørende, venner og andre som trenger råd og veiledning rundt problematikken. På denne siden er det en liste over aktuell litteratur (beregnet for læreren): http://www.senterforspiseforstyrrelser.no/default.aspx?id=1&menu=1 Bildet Dancers på side 234 er malt av den colombianske kunstneren Fernando Botero (1932 ). Han er bildehogger og maler og er mest kjent for sine statuer og malerier av lubne kvinner og menn. Sidene 235 239 I forbindelse med kompetansemålet «Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges» har vi valgt å omtale tobakk og rusgiften alkohol, siden det er disse stoffene det er størst sannsynlighet for at elevene etter hvert møter i sin hverdag. Andre rusmidler må behandles på 5. 7. trinn, der ett av kompetansemålene under «Kropp og helse» er: «samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler». Om ønskelig kan elevene selvsagt søke informasjon om andre rusmidler nå også. I oppgave 6.80 skal elevene finne ut mer om de fem vanligste rusmidlene etter alkohol. Etter alkohol og cannabis (hovedsakelig hasj) er de vanligste rusmidlene benzodiazepiner og amfetamin, heroin, ecstasy og kokain. Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/ har gode faktasider som du finner ved å søke etter røyking, alkohol, narkotika eller rusmidler på nettstedet. Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 4

I forsøk 6 B Røyking skal elevene lage et røykeapparat. Det illustrerer hva som skjer inni kroppen når vi røyker. Gå til http://www.forskning.no/ og søk på røyking. Her fins mange interessante artikler om røyking. Vitenprogrammet Helse opp i røyk tar for seg konsekvenser av røyking og snusing: http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid:31249cd1-42e3-fa29-dab7-00004a05b320&tid=uuid:31249cd1-42e3-fa29-dab7-00004a05b320 Gå til http://www.helsedirektoratet.no/sites/fristed/om-fri/sider/default.aspx FRI handler først og fremst om å forebygge tobakksbruk, men også om å styrke ungdoms evne til å ta selvstendige valg på andre livsstilsområder. FRI utgis av Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. FRI er et satsingsområde i nasjonale helseplaner og anbefales av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er sterkt å anbefale at det arbeides mer med disse temaene gjennom holdningsskapende arbeid over tid. Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 5