Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer tall for alderspensjonister, uføre og sykemeldte for hvert kvartal. Tallene i denne rapporten er NAVs tall per 31. desember 2013. 1. PENSJON 1.1. Ny AFP i privat sektor Ved utgangen av desember 2013 var det nærmere 29 300 personer som mottok ny AFP. Det er en økning på 9 500 fra 2012. Av de som har tatt ut ny AFP i privat sektor er 23,2 % kvinner. Antall nye mottakere av AFP 2011-2013 Det finnes per mai 2014 ikke tall over antall mottakere av ny AFP sortert på næring eller yrke. 1.2. Alderspensjon fra folketrygden Fra og med 1. januar 2011 trådte den nye ordningen for alderspensjon i kraft. Fra det tidspunkt har mange mulighet til å ta ut alderspensjon fra og med fylte 62 år. De kan velge å ta ut hel pensjon eller gradert pensjon (20%, 40%, 50%, 60% eller 80%). Som det framgår av tabellen nedenfor mottok 800 350 personer alderspensjon ved utgangen av 2013. Gruppa alderspensjonister mellom 62 og 66 år utgjør nærmere 70 100 personer ved utgangen av året, av disse er 76 % menn. Som andel av befolkningen mellom 62 og 66 år er det 24 % som har tatt ut pensjon ved utgangen av 2013, mot 19,5 % ved utgangen av 2012. Det er store forskjeller på menn og kvinner 37 % av mennene og 12 % av kvinnene i befolkningen mellom 62 og 66 år er alderspensjonister når de er ellom 62 og 66 år.
1.3. Ytelse Gjennomsnittlig AFP tillegg var per 31. desember 2012 60 624 kroner og per 31. desember 2013 63 627 kroner. 2 Gjennomsnittlige årlige alderspensjonen var ca. 245 000 kroner for menn og ca. 183 000 kroner for kvinner ved utgangen av 2013. Tilleggspensjon gis til alderspensjonister som har tjent opp pensjonspoeng gjennom å ha vært i arbeid eller hatt andre typer pensjonsopptjening. Andelen med tilleggspensjon har økt fra 91 % pr. 31. desember 2004 til 95 % pr. 31. desember 2013. Det er særlig blant kvinnene at andelen med tilleggspensjon øker, fordi stadig flere kvinnelige alderspensjonister har vært yrkesaktive. Antall alderspensjonister med minstepensjon ved utgangen av 2013 er 157 700, dvs. en nedgang på nærmere 7 100 fra utgangen av 2012. Andelen kvinnelige minstepensjonister sett i forhold til alle kvinnelige pensjonister viser stor nedgang. Nærmere halvparten av de kvinnelige alderspensjonistene var minstepensjonister ved utgangen av 2004 mot en av tre ved samme tidspunkt i 2013. Alderspensjonister med minstepensjon fordelt på kjønn 2004-2013 - Antall 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Tall for 2011 mangler. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 Alle typer husholdninger hadde en realvekst i sine inntekter i 2012. Men det er de eldre husholdningene som hadde den sterkeste inntektsveksten. Par uten barn der eldste person er mellom 45 og 64 år, var den gruppen som økte inntektene mest. De hadde en realvekst i inntekt etter skatt på 5 % fra 2011 til 2012. Andre grupper med sterk inntektsvekst, var pensjonistpar og enslige pensjonister. En viktig årsak er at flere nå kombinerer jobb med uttak av alderspensjon. I 2012 hadde 48 % av de i aldersgruppen 65-69 år yrkesinntekt, mens i aldersgruppen 70-74 år hadde 26 % inntekt fra arbeid. Tilsvarende andeler noen år tilbake (i 2004) var henholdsvis 41 og 19 %. Menn Kvinner 1.4. Yrkesdeltakelse over 62 år (per 3. kvartal 2013) Drøyt halvparten av de 62 66-åringene som har mulighet til å ta ut alderspensjon, har valgt å gjøre dette. 64 % av alderspensjonistene mellom 62 og 66 år kombinerer pensjon med fortsatt arbeid. I forkant av uttak av alderspensjon var det 79 % av disse som var i arbeid. Dette innebærer at 80 % av de som var i jobb før uttak av alderspensjon, fortsatt er i arbeid.
Blant alderspensjonistene under 67 år er det 67 % av kvinnene som kombinerer pensjonen med arbeid, mot 62 % av mennene. Blant alderspensjonistene i alderen 67 69 år er det derimot flest menn som fortsetter i arbeid. I tillegg til en positiv effekt av pensjonsreformen, ligger det også andre forklaringer bak de økte sysselsettingsandelene. Blant disse forklaringene kan vi nevne høyere levealder og bedre helsetilstand blant de eldre. 3 2. UFØREPENSJON Antallet personer som mottok uførepensjon ved utgangen av 2013 var 305 886. Av disse var 176 138 kvinner. Det var ca. 4 000 færre uførepensjonister ved utgangen av 2013 enn utgangen av 2012, en nedgang på 1,3 %. Det er 500 flere unge uføre per 31. desember 2013 sammenlignet med samme tidspunkt i 2012. Diagnosestatistikken for 2011 viser at 59 % av unge uføre er uføre pga. psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. 14 % er uføre som følge av medfødte misdannelser og kromosomavvik. 12 % gjelder sykdommer i nervesystemet. Resten gjelder andre helseforhold. 23 900 personer fikk innvilget uførepensjon i 2013. Det er omtrent 5 400 færre enn i 2012. Antall nye mottakere uførepensjon 2004-2013, etter alder Andelen uføre utgjorde i desember 2013 9,3 % av befolkningen, en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra desember 2012. I løpet av de siste ti årene har andelen sunket med 1,1 prosentpoeng. Målt i andel er det flere uføre menn enn kvinner i aldersgruppen under 35 år, men andelen kvinner er større enn for menn fra 35 år og oppover, en forskjell som øker med alder. Ved utgangen av 2013 var det i overkant av 55 000 som mottok gradert uførepensjon, mens ca. 250 500 mottok 100 % uførepensjon. Gjennomsnittlige årlige uførepensjon var ca. 220 100 kroner for menn og ca. 180 000 kroner for kvinner ved utgangen av 2013.
4 Transport og lagring, forretningsmessig tjenesteyting, helse- og sosialtjenester, Jordbruk, skogbruk og fiske og overnattings- og serveringsvirksomhet har høyest andel nye uførepensjonister i 2013 som andel av sysselsatte. Antall nye uførepensjonister (18-67 år) som andel av sysselsatte i hver næring. 2012-2013 3. SYKEFRAVÆR Det totale sykefraværet var på 6,4 % i 4. kvartal 2013, en nedgang på 5,2 % sammenliknet med samme kvartal året før. Fordeler vi sykefraværet på egenmeldt og legemeldt fravær, utgjorde det egenmeldte fraværet 0,97 %,og viste en nedgang på 10,5 %. det legemeldte sykefraværet utgjorde 5,4 %. Dette er en nedgang på 4,1 % sammenliknet med 4. kvartal 2012. Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor, med 5,9 % i 4. kvartal 2013, mens statlig og kommunal forvaltning hadde et fravær på henholdsvis 6,2 og 8,3 %. Fraværet i samtlige sektorer gikk ned fra 4. kvartal 2012 til 4. kvartal 2013. Fraværet i statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) gikk mest ned, med 7,1 %. I kommunal forvaltning og privat sektor gikk det ned henholdsvis 5,4 og 4,6 %. Innenfor forbundets næringer er det legemeldte sykefraværet innen Overnattings- og serveringsvirksomheter høyest med 5,8 % i 4. kvartal 2013. Det er en nedgang i sykefravær fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 for alle næringene i forbundets område. Siden 2009 har det vært økt fokus på gradering av sykmeldinger, et av målene er å øke andelen graderte sykmeldinger. Enkelte studier har hevdet at bruk av gradering gir reduksjon i sykefraværet, og øker sannsynligheten for å beholde tilknytningen til arbeidslivet. Andelen sykefraværstilfeller med gradert sykmelding gikk opp fra 21,8 % i 4. kvartal 2012 til 24,3 % i 4. kvartal 2013. Kvinner får oftere gradert sykemelding enn menn.
4. Politiske saker av større betydning for Fellesforbundet. (Per. 12.05.14) 5 Ny uføretrygd i folketrygden skal innføres fra 2015. Regjeringen la 11.april fram forslag til enkelte tilpasninger i folketrygdloven og i samordningsreglene. Ny uføretrygd ble vedtatt av Stortinget i desember 2011, og skal etter planen innføres fra 1. januar 2015. Det er også vedtatt ny uførepensjonsordning i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene som skal tre i kraft fra samme tidspunkt. Innføringen av ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon gjør det nødvendig med enkelte ytterligere tilpasninger i regelverket. Dette er hovedpunktene i forslagene: Det blir enklere og mer forutsigbare regler om fastsetting av inntekt før uførhet. Gifte og enslige får samme minsteinntekt før uførhet på 3,4 G. Oppheving av særbestemmelsene om uføretrygd til hjemmearbeidende. Gjenlevendefordelen i folketrygdens uføreytelse videreføres midlertidig, som et eget gjenlevendetillegg i uføretrygden. Forenkling og harmonisering av reglene om reduksjon av ytelser under opphold i institusjoner under statlig ansvar, og bortfall av ytelser under straffegjennomføring i kriminalomsorgens anstalter. Forenkling av minsteytelsen til alderspensjonister der ektefellen mottar uføretrygd. Uføre født etter 1947 skal ikke gis skjermingstillegg i alderspensjonen. Justering av samordningsregler for personer med ny uføretrygd. Endringer i Ferieloven, Styrerepresentasjon og Arbeidsmiljøloven Arbeids- og sosialdepartementet la 11. april 2014 fram en lovproposisjon (Prop. 73 L (2013-2014)) om endringer i ferieloven, i selskapslovenes regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer, og en mindre endring i arbeidsmiljøloven. Ferieloven De foreslåtte endringene i ferieloven innebærer blant annet en utvidet rett for arbeidstaker til å få utsatt ferie i forbindelse med sykdom, Etter dagens regler kan en arbeidstaker som blir syk i løpet av ferien bare kreve å få den utsatt dersom arbeidsuførheten varer i minst seks dager. Dette seksdagers vilkåret foreslås opphevet, slik at arbeidstaker allerede fra første sykedag kan kreve å få utsatt ferien. Arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. Samtidig foreslår departementet å oppheve dagens mulighet til å få erstattet ferien økonomisk ved sykdom eller foreldrepermisjon. I slike tilfeller skal all ferie som ikke er avviklet i stedet overføres til påfølgende ferieår. Lovforslagene er nødvendige tilpasninger til EUs arbeidstidsdirektiv. Forslaget er at disse vil tre i kraft 1. juli 2014. Styrerepresentasjon Arbeids- og sosialdepartementet foreslår i proposisjonen videre å endre reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer. Lovforslaget åpner for at det kan inngås avtale om en såkalt konsernordning. Etter forslaget kan en slik avtale inngås mellom konsernet og et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte. I tillegg foreslår departementet å endre kravet til de lokale fagforeningenes representasjonsgrad for å kunne søke Bedriftsdemokratinemnda om en slik ordning, fra to tredeler til et flertall av de ansatte. Forslaget er at endringene trer i kraft fra 1. juli 2014. Arbeidsmiljøloven I proposisjonen foreslår departementet at arbeidsgivers plikt til å gi melding til Arbeidstilsynet når det er opprettet arbeidsmiljøutvalg blir opphevet. Endringen foreslås å tre i kraft straks den er vedtatt av Stortinget.
6 Stortingsmelding om pressestøtten Regjeringen la 11.april fram en stortingsmelding om pressestøtten. I stortingsmeldingen foreslår departementet å innføre et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner per medieselskap per år fra 2015. Det statiske tilskuddstaket kommer i tillegg til et allerede gjennomført dynamisk tilskuddstak knyttet til 40 prosent av mottakernes driftskostnader. Kulturdepartementet har tidligere foreslått å senke opplagsgrensen for nummerén- og alenemedier fra 6000 til 4000. Disse avisene har, sett under ett, de siste årene hatt et positivt resultat før tilskudd. Departementet har likevel konkludert med at eksisterende opplagsgrense bør opprettholdes. Organisering av strømnettet Rapporten Et bedre organisert strømnett ble 5.mai overlevert Olje- og energiministeren. Ekspertgruppen bak rapporten er ledet av Eivind Reiten, og har drøftet samfunnets mål og forventninger til strømnettet. Rapporten gir et bilde av dagens organisering og regulering av nettet, og peker på utfordringer ved struktur og organisering av nettvirksomheten: Det har vært investert for lite i deler av nettet de siste tiårene. Det kan være tvil om gjennomføringsevnen i enkelte selskaper til å ta i bruk ny teknologi og til å møte nye krav og oppgaver. Mange av nettselskapene er trolig for små til å ha en effektiv drift og økonomisk løfteevne til fornyelse og utvidelser. Det er likevel ikke noen sikker sammenheng mellom selskapenes størrelse og deres effektivitet. Det er i dag store tarifforskjeller mellom nettselskapene. Det er et mål å få mer harmoniserte tariffer. Regionalnettet som eget nettnivå har en uklar rolle. En del anlegg i regionalnettet har ingen betydning som mellomledd mellom distribusjonsnett og sentralnett. Dagens nettstruktur er oppdelt og lite oversiktlig både for energimyndighetene og for samfunnet for øvrig. Det kompliserer koordineringen av utbygging og drift unødvendig. Det kan være behov for enkelte endringer i grensesnittet mellom sentralnett og øvrig nett. Forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering.