TØRRSTØGE, KVERN OG ELDHUS TRADISJONSMAT OG GÅRDSTURISME

TØRRSTØGE, KVERN OG ELDHUS TRADISJONSMAT OG GÅRDSTURISME PROSJEKT OPPGAVE I MAT OG MATKULTUR I VALDRES BERIT NEFSTAD INNLEVERING MARS 2004 UNIVERSITETET I BERGEN

Innhold 1.0 Innledning.. s 1 1.1 Forord.. s 1 1.2 Tema s. 1 1.3 Definisjoner s. 2 1.4 Problemstilling. s 2 1.6 Metode. s. 2. 2.0 Bygninger, konstruksjon og hva husene inneholder s. 3 2.1 Tørrstøge.. s. 3 2.2 Kvern s. 4 2.3 Eldhus... s. 5 3.0 Mat laget i tørrstøge, kvern og eldhus i Vang (Valdres). s. 6 3.1 Tørrstøge... s. 7 3.2 Kvern s. 7 3.3 Eldhus... s. 7 4.0 I hvilken forfatning er dissehusene i Sørre Hemsing i dag, og hva må vi gjøre med dem, før vi kan ta dem i bruk?. s. 9 4.1 Tørrstøge.. s. 9 4.2 Kvern s. 9 4.3 Eldhus.. s. 9 5.0 Hva kan jeg tilberede av mat i disse husene, som jeg kan servere i Sørre Hemsing eller selge slik at mine besøkende kan ta det med seg hjem etter et besøk hos oss? s. 10 5.1 Tørrstøge... s. 10 5.2 Kvern s. 11 5.3 Eldhus... s. 11 6.0 Avslutning. s. 11 7.0 Litteraturhenvisning... s. 12 8.0 Vedlegg s. 13

1.0 Innledning 1.1 Forord I 1995 arvet vi gården Sørre Hemsing i Vang. Dette var en gård med lange og gode mattradisjoner. Det var sau som de seinere årene hadde vært hoved næringen på gården, derfor valgte vi å forsette med dette. Gården var for liten til at vi kunne leve av bare den, derfor valgte vi å starte opp med gårdsturisme og servering som tilleggs næring. Min mann forsatte med å ta på seg snekker arbeid for andre. Etter å ha holdt på noen år med dette, så vi behovet for å ha en del skriftlig historisk materiell om gården liggende fremme, slik at gjestene kunne lese det der eller ta stoffet med seg hjem for å lese. Jeg har tatt dette studiet for å utvide mine kunnskaper om mat og matkultur Med denne oppgaven kan våre gjester få et innblikk i noe av matkulturen i Vang (Valdres) på 1700-1800 tallet. Den vil også være et fint utgangspunkt for meg når det gjelder å holde fordrag om dette emnet for mine gjester. Denne oppgaven er også skrevet med tanke på å søke Statens Nærings og Distriktsutbygningsfond for midler til restaurering av husene tørrstøge, kvern og eldhus og til utvikling av produkter som kan produseres i dem. Jeg har i denne oppgaven tatt for meg husene tørrstøge, kvern og eldhus. De andre husene på gården har jeg skrevet om i en annen prosjektoppgave. Denne oppgaven har jeg også liggende fremme. Vi mener det er viktig at våre gjester får best mulig informasjon om hvordan livet var på gården vår på 1700-1800 tallet. Jeg har i denne oppgaven lagt vekt på det historiske, når det gjelder den tradisjonelle måten bygningene er konstruert på og også på handlingsboren kunnskap når det gjelder hva slags mat som ble tillaget i disse husene. Jeg har også sett på hva vi må gjøre med husene for å få brukt dem i dag og hva vi kan produsere av mat her, og som våre gjester har nytte av. Jeg har også valgt å bruke en del bilder for å vise noen av husene.. Jeg vil takke Valdres Folkemuseum for hjelp til å finne litteratur og Berit Nordland, Sigfred Hovda, Arnfinn Hermundstad, Ingrid Bolstad for at jeg fikk lov å intervjue dem, Steinar Gjevre for lån av tegninger av kvernhus og Oddvin Almening for lov til å bruke hans fotografier.. Jeg har også lagt ved noe jeg har skrevet om korn, kornet fra åkeren til matbordet, dette fordi jeg vil vise mine gjester hvordan man behandlet kornet fra det ble skjært på åkeren til de lagde mat av det. 1.2 Tema: I første del av oppgaven vil jeg se på hvordan husene var konstruert, hvilket materiale de var bygget av og hva de innholdt. I andre del av oppgaven vil jeg se på hva disse husene ble bruk til og hva slags mat som ble laget i disse husene. I tredje del av oppgaven vil jeg se på hva vi kan gjøre med disse husene når de er 1

ferdig restauret, og hva vi kan produsere av mat i dem. 1.3 Definisjoner Tørrstøge : Det er det huset på gården der det ble tørket og røyket mat. Løe : Det er et lite laftet hus som det ble brukt å ha høy i, disse lå enten ved et jorde eller ved en slåtteteig i utmarka. Buahus/Stabbur Det er det huset på gården som ble brukt til å oppbevare maten i. Tradisjon : Det er en sosial praksis, forestilling, institusjon eller et produkt som kan overføres fra generasjon til generasjon ubrutt i et samfunn. Handlings borenkunnskap: Det er praktisk kompetanse i håndverksteknikker og tradisjonelle driftsformer, som forutsetter tradisjon fra et menneske til et annet ubrutt innslag fra fortiden tilpasset nåtiden Mat kultur : Det er den mat opplevelsen og den markedsbaserte produktutvikling som for kultur, tradisjon, geografisk, egenart og miljøvennlig produksjon. Røykovn : Det er et ildsted som er bygget opp som en peis, men uten pipe. Bakstedeie : Ei dame som reiste fra gård til gård for å bake flatbrød, lefser og annen takkebakst vår, høst og til høytider og bryllup. Fiskeslø: Det er et fiskeredskap som står fast i en bekk, elv. Når fisken går opp bekken for å gyte går den uten om denne, mens når den går ned bekken igjen, blir den ledet inn på sløa og blir fanget der. Kulturlandskap: Med kulturlandskap mens her gamle tufter, steingjerder, steinrøyser/gravrøyser, åkrer og åkerreiner. 1.4 Problemstilling: Hva er karakteristisk for husene på gården: tørrstøge, kvern og eldhus da spesielt i Vang (Valdres), og hva slags mat ble i gammel tid tilberedet i disse husene, og hva må vi gjøre med husene før vi kan nyttegjøre oss dem i tradisjonell matlaging eller i turistsammenheng i vår serverings/reiselivsbedrift på Sørre Hemsing i dag. 1.5 Metode: Som metode for å innhente opplysninger har jeg valgt å finne stoff i bøker som beskriver byggeskikk, konstruksjon og bygdebøker. Dette gjelder i største grad den delen som er skrevet om de forskjellig husenes byggemåte og stil. Den andre metoden jeg har valgt å bruke, er intervju. Dette fordi det har vært vanskelig å finne noe i litteraturen om hva slags mat som ble laget her og hva annet som disse husene ble brukt til. Jeg har valgt å intervjue fire stykker, tre fra nærmiljøet og en fra distriktet Valdres. De fire jeg har intervjuet er, Berit 2

Nordland og Sigfred Hovda som har kunnskap om det som var vanlig i Vang, og som er naboer av oss, Arnfginn Hermundstad som bor i Øye i Vang, de har i dag restaurert tørrstøga på gården sin, den er nå i bruk, og Ingrid Bolstad på Valdres Folkemuseum, om generell bruk av disse husene i Valdres. Jeg har også brukt en del erfaringer, som jeg selv har fått gjennom de årene vi har holdt på med dette. Jeg har valgt å lage en beskrivende oppgave i stedet for en drøftende oppgave, på grunn av at vi skal bruke denne oppgaven senere i vår bedrift. 2.0 Byggmaterialer, konstruksjon og hva husene inneholder. De byggematerialene som ble mest brukt i laftede hus var furu, men slik som i Vang ble det brukt en del gran, da det var lite furu her. I løer og andre hus som ikke behøvde å være helt tette ble det også brukt osp. Gavlvegg tørrstøge i Sørre Hemsing med hull før røyk 2.1 Tørrstøge Tørrstøga lå alltid et stykke fra hoved husene på gården. Der de hadde en bekk igjennom tunet lå den ved siden av denne og da gjerne i tilknytting til bekkekverna. Tørrstøga på gården var som oftest et lite laftet hus med kvadratisk grunnflate og bare et rom. Inngangen var oftest i gavlveggen og husets tak var enten tekket med torv eller skiferstein. Det lå på en liten steinmur og hadde jordgulv. Slik ser den også ut i Sørre Hemsing. Inne i husene stod det i det ene hjørnet en røykovn. I noen hus stod den på gavlveggen og størrelsen på disse kunne variere. Husene innholdt også store hjeller som kornet lå og tørket på. I noen tørrstøger var det bare ei kjempe stor steinhelle som lå oppå noen steiner slik at en fikk fyrt under den. Kornet ble så lagt oppå hella til tørking, her måtte en hele tiden gå og vende på kornet. Disse husene var svært nedsotet, da det ikke var noe annet enn ei lita luke i gavel- 3

veggen som førte røyken ut. I Sørre Hemsing er det lite av innholdet som er igjen i huset, for den har de siste 60-70 åra blitt brukt som løe. Den står nå for tur til å bli restaurert tilbake til det den var. Kvernkall Sørre Hemsing Bekkekverna i Sørre Hemsing, en ser så vidt muren som renna gikk over (ovenfor kverna) 2.2 Kvern Kvernhuset var et lite kvadratisk laftet hus som stod på fire store steiner, en i hvert hjørne. For å få vatnet inn på kverna er det i Sørre Hemsing og flere steder bygget opp en stein mur som ser ut som ei låvebru som går ut i lause lufta. Fra bekken og over denne går det ei trerenne som leder vatnet ned på kvernkallen slik at den beveger seg rundt. Renna fra muren og ned bør være så bratt at vatnet får stort trykk når det når kvernkallen. Kvernkallen er en stokk som står rett opp og ned fra kvernhuset og ned i vatnet. Den er festet i bunnen til en vassrett stokk som blir kalt grunntre. Nederst på kvernkallen er det skovler, disse gjør at når vatnet kommer mot dem går kvernkallen rundt og driv kvernen. Det er vanlig at det er 8 12 skovler også kalt kallfjører. Øverst på stokken er det festet en jerntein som går gjennom understeinen og er festet til oversteinen slik at denne snurrer rundt sammen med kvernkallen. Prinsippet ble da slik at understeinen lå rolig mens oversteinen roterte og dermed ble kornet knust mellom steinene. Over oversteinen var det plassert ei kasse som de fylte med korn, fra denne og ned til kvernsteinen gikk det ei trerenne som mange steder ble kalt skoen eller svinet. Fra skoen og ned til kvernsteinene gikk det en tretein, kalt skaketinden. Når kverna roterte hoppet skaketinden opp og ned på den ru steinoverflata og ristet skoen slik at kornet drysset ned i en åpning midt i steinen, denne åpningen ble kalt kvernauget, der kom kornet mellom steinene og ble knust og kom ut til siden som mjøl. Det var en ring av tre rundt steinen som samlet opp mjølet. Foran i ringen var det en åpning og gjennom denne drysset mjølet ned i mjølkista. For at en kunne stille kverna slik at den malte fint eller grovt brukte en lettetret. Med dette kunne en lette og senke kvernkallen og dermed ble også oversteinen løftet og senket. Ei god kvern kunne male opptil 2 tønner korn i døgnet. Maling av korn skjedde i flomtider enten om høsten eller om våren, da bekkene gikk store. Det var sjeldent 4

at de var nok vatten i en bekk hele året slik at kverna kunne brukes. Vi håper å få kverna vår restaurert, slik at vi kan male korn her, men vi har litt problemer med å få vatnet vekk etter at det har rennet gjennom kverna. Vegvesenet har lagt om veien slik at den stenger for vatnet når det skal renne vekk. Under er ei tegning av hvordan kvernene så ut inni. Jeg har også lagt ved disse tegningen i større format da i vedlegg nr. 2 og 3. Tverrsnitt av kvernhus, tegnet av Steinar Gjevre 2.3 Eldhus. Et av de aller viktigste husene på gården var eldhuset. I de gamle bolighusene på gårdene i Vang (Valdres) var det ikke kjøkken slik som i dag, De hadde peisen hvor en kunne koke i gryte eller steike på takke eller i glørne og et stort framskap, hvor en hadde alt av det en trengte til matstellet. Dette var i hovedstua på gården. Derfor var det å ha et eldhus veldig viktig. Her vasket de klær, bakte, brygget øl, alt arbeid i samband med slaktingen og her ble det også varmet vatten til å fore dyra med på vinters tid. Eldhuset var et laftet hus med kvadratisk form og med en liten steinmur under. Taket var enten skifertekket eller torvtekket. Det var et rom, og jordgulv. Dør var på langveggen. I det ene hjørnet var det en gråsteins peis. Peisen var så stor at en kunne få plass til ei stor gryte eller ei takke inni. Av annet inventar var det ei stor bakstefjøl, hvor bakstedeia satt og bakte flatbrød og lefser, store trau, bryggepanne til å brygge øl i, kjevler, trinser og andre baksteredskaper, store trestamper til å vaske klær eller bade i, ystepanne og andre redskaper til ysting. Noen steder der det var litt større eldhus, hvor kunne mennene også ha litt redskaper til å lage ting med og kanskje ha en dreiebenk også. Eldhuset kunne også ha to rom, da hadde det enten vært ei støge som ble til overs på gården når det ble bygget nytt hus eller ei støge som hadde blitt flyttet dit fra 5

en husmannsplass som var nedlagt eller flyttet fra en annen gård. Eldhuset i Sørre Hemsing er brent ned for mange år siden. Vi holder i dag på å bygge det opp igjen. Eldhuset på gården lå som smia og tørrstøga ved en bekk og et stykke fra de andre husene, dette fordi det lett kunne ta fyr i disse husene når de ble brukte. Når det lå slik til var det kun det huset og ikke hele gården som brant ned. Vi er ikke helt sikre på hvor eldhuset vårt lå. Det ble på 60 tallet dyrket opp en del jord og da ble tuftene som var igjen av eldhuset fjernet samtidig. Vi bygger det i dag opp på en helt annen plass, og vil bruke dette huset også til soverom i perioder når det trengs. 3.0 Mat laget i husene tørrstøge, kvern og eldhus i Vang (Valdres). Sørre Hemsing ligger 540 m o. h.. Allerede i 1578 ble gårdsnavnet skrevet Hemsing, men innimellom har det blitt skrevet Hemssig i 1588, Hellsing i 1598 og Hembsing i 1645. Det er forskjellige oppfatninger av navnet Hemsing. Ivar Aasen mener at hemsing betyr sammenskraping, jaksing eller lauselig arbeid. Dette er et nedsettende navn. Tar vi utgangspunkt i verbet å hemse, betyr det : dekke lauslig, rydde opp, skrape sammen. Jeg vil tro at navnet kommer av verbet å hemse. Gården har fra tidlige tider hatt spredde enger og åker lapper mellom knauser og urer. En måtte skrape sammen fra disse lappene for å overleve. Dette kulturlandskapet er også i dag intakt hos oss, så her finner en mange forskjellige planter som er forsvunnet fra andre steder i Norge. Da vår slekt kom til Sørre Hemsing i 1878 ble det boende 18 mennesker på gården. Det var da to forskjellig slekter som ble boende der. Her trengtes det nå mye mat hver dag. På gården hadde de sau, geit, ku og antakeligvis også en gris, det var en god fiske rett i Vangsmjøsa og fiskeslø i bekken, og også jaktrettigheter, derfor kunne gården nok fø så mange mennesker. Etter hvert som barnene vokste til dro mange av dem til Amerika. På denne tiden var det 9 hus i gårdstunet og i nærheten av tunet. Blant husene fantes : tørrstøge, kvern, eldhus og buahus. I denne delen av oppgaven har jeg brukt intervju for å innhente stoff og noe litteratur. Her er spørsmålene jeg ville ha svar på ved intervjuene : TØRRSTØGA 1 Hvor lenge måtte kornet tørke i tørrstøga før det ble tatt til kverna for å males? 2 Hvordan ble maltet som skulle brukes til øl laget? 3 Ble fisk eller kjøtt tørket eller røkt i tørstøgene i Vang (Valdres)? 4 Dersom dette ble gjort, hvordan var da framgangsmåten? KVERNA 1 Fortell litt om hvordan kvernene virket når de ble brukt? ELDHUSET 1 Eldhuset var et av de viktigste husene på gården, hva slags mat ble det ble det laget i dette huset? 2 Hva ble bakt her? 6

3 Gjorde de noe annet i eldhuset enn det jeg har spurt om i spørsmål 1 og 2? 4 Ble de i sommerhalvåret også brukt til å sove i slik som buahuset? 5 Er det noe mer du har å fortelle meg om gjøremålene på gården som foregikk i tørrstøga, kverna og eldhuset? 3.1 Tørrstøge Kornet ble tørket så lenge at det ble sprøtt, slik at en kunne bite idet og det gikk i flere deler. Dette var alle mine informanter enige om og det samme kommer fram i den litteraturen jeg har lest om dette. Arnfinn Hermundstad mente også at de brukte å røyke såkornet i dette huset slik at de fikk vekk smitte fra kornet dersom det hadde noen sykdommer. Altså rense kornet. Malten er det en lager øl av, for å få malt måtte en legge kornet i en sekk og så la det ligge i bløt i rennende vatten, da helst i bekken. Når det var gjort, tok de sekken inn i tørrstøga og helte det på hjellene og fyrte opp slik at det tørket og spiret Når det så vidt hadde begynt å spire tok de det med seg til kverna og grov malte kornet. Kornet skulle da være så sprøtt at hvert korn bare delte seg i tre fire deler. Dette her ble likt gjort i hele Valdres. Svarene til mine informanter var også like her. I følge litteraturen og også de jeg intervjuet har det ikke vært noe røyking av kjøtt eller fisk i Valdres. Klimaet her har vært så tørt at det ikke har vært nødvendig med røyking for at spekematen skulle holde seg. Fisken har enten blitt saltet eller raket for å holde seg. Jeg var litt spent på om det kanskje lengst mot vest var blitt røyket mat og spurte Arnfinn Hermundstad om det var gjort i Øye, men han mente at dersom det var blitt gjort, var det fordi kona eller andre på gården hadde tatt den tradisjonen med seg fra sitt hjemsted på Vestlandet. I dag har Arnfinn Hermundstad tatt tørrstøga på gården i bruk igjen, men denne gangen for å røyke kjøtt og fisk. Spørsmål 4 fikk jeg ikke noe svar på da det ikke ble røyket kjøtt eller fisk i tørrstøgene i Valdres. 3.2 Kvern Hvordan kvernen virket har jeg skrevet mye om i kapitel 2 og alle sa det samme som jeg har skrevet der. 3.3 Eldhus Her går spørsmål 1 og 2 i hverandre for eldhuset ble fra gammelt av mest brukt til baking av lefser og flatbrød og annen takkebakst. Men når vi nærmer oss mer vår tid, ble det nok hos dem som hadde litt større eldhus også stekt karbonader og kjøttkaker på takka, når dette skulle gjøres etter slaktingen. Dette var vanlig i hele Valdres, for også her var det ikke noe forskjell på svarene som jeg fikk ved intervjuene mine. Det skulle hver vår bakes ei stor stabel med flatbrød for at mennene på gården skulle ha brød (brød var det samme som flatbrød. Vårt brød i dag ble kalt kaku eller stump) mens kvinnene var på stølen helen sommeren. Ei bakstedeie bakte 100 leiver om dagen, men var hun ekstra god kunne hun bake et stort hundre om 7

dagen, dette var 120 leiver. Flatbrød ble bakt av byggmjøl og poteter., men skulle det være til høytider og jubileer, brukte de det finest malte byggmjølet, rugmjøl og poteter. Det ble om høsten og våren også bakt fløtebrød eller feitbrød, da hadde de i fett eller fløte og litt sirup i slik at brødet fikk en søt smak. Når poteten ble tatt opp på høsten ble det bakt så mye flatbrød at de hadde hele vinteren, og når det var mildt føre jul (Jolelinna) bakte de lefser. Disse ble bakt av det samme som flatbrødet, men lefsene ble stekt på veldig varm takke og lagt i klede for å holde seg myke. Poteten kom til Valdres ca 1750 med presten Hermann Ruge, Han var potetprest og opplysningsmann og kom til Vestre Slidre i 1750. Før denne tid bakte de bare av bygg. I følge de jeg intervjuet var dette likt i hele Vang og Valdres, noe også litteraturen forteller. I eldhuset ble det også brygget øl. Dette ble gjort til jul, onn, gjestebud (bryllup og gravøl), Alle gårder hadde sin egen måte (oppskrift ) på å brygge øl. Det ble ystet litt i eldhuset om høsten når dyrene kom fra stølen. Det ble ystet og brygget i samme panne. Det ble vasket klær i eldhuset og i den store vaske stampen ble det også badet, da badet alle i samme vatnet og Sigfred Hovda mente at det var mennene og barna som fikk bade først. Badingen foregikk på julaften. Når det var slaktetid om høsten ble alt vatnet som skulle til varmet i eldhuset og var det ikke vær til å stå ute med oppdeling av dyret eller røring av blodet, ble også dette gjort i eldhuset. Var det gris på gården ble det også kokt mat til grisen her. Det ble også om vinteren varmet vatten til dyrene på gården. Her fikk jeg også like svar fra de jeg intervjuet. Sigfred Hovda fortalte at det også var spesielle ritualer som foregikk i eldhuset, et var at når en satt der inne og fastet kunne en se den en skulle bli gift med. Han fortalte at en mann som hadde sittet og fastet hadde sett ei fin lita jente som vasket håret sitt i bekken, han ble gift med denne jenta. Av det jeg fikk av svar på spørsmål 3 av de jeg intervjuet og det jeg har funnet i litteraturen, ser det ut som det er ganske likt i Vang og i Valdres når det gjelder gjøremålene i eldhuset. På spørsmål 4 var alle enige om at det ikke ble sovet i eldhuset. Jeg vet at det andre steder på østlandet ble sovet i bryggerhuset om sommeren, men dette var da gjerne større hus enn eldhusene på gården her i distriktet. De hadde lite å fortelle om andregjøremål som foregikk i tørrstøge, kvern og eldhus, men noen mente at det gjerne stod en dreiebenk og en snekkerbenk i dette huset, slik st mannen kunne bruke det til å reparere ting på gården. Dette finner en også i litteraturen om gjøremålene i eldhuset. Det jeg har funnet ut ved mine intervjuer og ved den litteraturen jeg har lest, er at det ser ut til at disse husene ble likt brukt i alle grender vi Vang og ellers i Valdres. 8

4.0 I hvilken forfatning er disse husene i Sørre Hemsing i dag, og hva må vi gjøre med dem før vi kan ta dem i bruk. Da vi arvet gården i 1995, var alle husene i veldig dårlig forfatning. Det var drevet gårdsdrift der til i 1992, men det bodd folk der til jul i 1994. Det var ikke gjort noe restaurerings arbeid der de siste 80 90 årene. Det var mange år siden Valdres Folkemuseum mente at husene var for dårlige til å restaurere. Vi hadde en stor jobb foran oss, mang trodde vi var gale som tok til her. Heldigvis var det ikke gjort noen restaurerings forsøk eller bygget noe nytt, så ikke noe var ødelagt i tunet. Høsten 2003 var vi ferdige med å restaurer de 5 husene som ligger i firkanttunet. Så å si alt snekker og laftearbeid er gjort av min mann. Nå står tørrstøge, kvern, eldhus og smie igjen å restaurer, pluss to støler. 4.1 Tørrstøga I dag er det bare skallet av dette huset som står igjen, da den er blitt brukt til løe eller til oppbevaringsrom for alt mulig skrot de siste årene. Vi må jekke den opp og lafte inn nye bunnstokker, da disse i er råtne. Det må finnes stein og mures ny røykovn. Det må lages nye hjeller til å legge kornet på når det skal tørkes. Skal det røykes annen mat her, må det også lages til slik at en kan få hengt opp det som skal røykes av fisk og kjøtt. Det meste arbeidet her blir nok å få til igjen en røykovn lik de gamle. Det er få tørrstøger med intakt inventar igjen i Vang (Valdres) i dag, så det kan bli vanskelig å finne ut hvordan denne har vært hos oss. Vi håper å få satt i gang dette restaurerings arbeidet til høsten eller til neste vår. 4.2 Kverna. Kvernhuset er det vel ikke så mye å gjøre med. Vi har her allerede gravet frem muren til renna som førte vatnet fra bekken og inn på kverna. Vi har ny kvernkall. De gamle kvernsteinene er her også, men de er veldig slitte. Skal vi ha kverna i gang igjen slik at vi skal male vårt eget mjøl, må vi nok få tak i noen steiner som ikke er så slitte. Her blir det mest arbeide med å få laget trerenna som skal lede vannet inn på kverna og få montert i sammen igjen hele kvernsystemet inne i kvernhuset. Vi må også på en eller annen måte få ledet vatnet ut av kverna og ned i bekken igjen. Dette vil by på problemer da vegvesenet har laget ny fylkesvei der hvor dette vatnet skal ledes tilbake til bekken. Restaurering av kverna blir nok ikke gjort før til neste år. 4.3 Eldhuset. Dette huset har brent ned hos oss. Vi holder i dag på å lafte opp et nytt eldhus. Her er alt nytt. Eldhuset laftes ikke opp igjen på det stedet det stod. Dette huset har stor prioritet når det gjelder restaurerings arbeid, da vi allerede til sommersesongen trenger flere overnattingsplasser. Dette huset skal være innredet slik at jeg kan bruke det til baking av flatbrød, lefser og til overnatting. Huset vil bli et mer moderne innredet hus enn de gamle eldhusene var. Her kommer det ikke til å bli muret opp noen peis, men muligens ei pipe slik at vi kan ha en vedovn der inne. Huset er ikke så veldig stort så vi må bruke elektrisitet til de aktiviteten vi skal ut føre her. Finner vi en gang et gammelt eldhus som er til salgs vil vi nok kjøpe det. Da vil vi prøve å finne den gamle tomta og sette det opp igjen der. Her vil vi ha inventar 9

som samsvarer med det som var i de gamle eldhusene. 5.0 Hva kan vi tilberede av mat i dag i disse husene, som vi kan servere i Sørre Hemsing eller mat som våre gjester kan ta med seg hjem etter et besøk hos oss. I dag er det meste av den tradisjons maten vi serverer i Sørre Hemsing, råvarer vi kjøper fra slakterier eller butikk. Den eneste råvaren vi har selv er Vangsmjøsørret som vi lager forskjellige retter av. På høsten kjøper vi 2 reinsdyr, disse parterer vi selv, og lager steiker, ruller, pinnekjøtt, kraft og supper av. Men vi kjøper også mye ferdig surrede reinsdyr steiker. Dette vil vi fortsette med på samme måten videre. I dag kjøper vi ferdige lammelår til steiker. Når de forskjellige husene står ferdig og vi får bygget nytt grovkjøkken og kjølerom vil vi ta tilbake fra slakteriet våre egne dyr og foredle disse selv. Noe vil vi selge til våre gjestene og noe vil vi bruke i matserveringen. I dag har vi omvisning i husene på tunet, hvor vi da forteller om livet på gården i gamledager. Vi vil når disse husene er ferdig restaurert kunne gi gjestene vår et innblikk i hvordan det var å leve på en gård for 100-150 år siden. Dette er mange veldig interessert i å hør om. Vi har et unikt sted, da alle husene står slik de har gjort de siste 100 til 150 årene, ingen er flyttet hit fra andre steder de siste 200 årene. 5.1 Tørrstøge Det er det huset på gården som jeg tror vi i dag kan bruke til noe annet enn det det var brukt til her i Sørre Hemsing før. Vi vil bruke det til røyking av mat i tillegg til det det tratisjonelt var brukt til. Som vi har sett av kapitel 3, har det ikke vært røyking av mat i Vang og i Valdres. Det har vært så tørt klima her, at en ikke behøvd å røyke spekematen, for å få den til å holde seg. Etter som vi i dag holder på med sauedrift er tanken hos oss, å lage både pinnekjøtt og fenalår selv. I tørrstøga kan vi lage både røkt pinnekjøtt av lam og reinsdyr, røyke lammelår, spekekjøtt, reinsdyrkjøtt, reinsdyr tunger og hjerter. Vi fisker en del i Vangsmjøsa og noen ganger får vi store ørreter. I dag graver jeg denne fisken, men den er også fin å røyke. Dette er da mat som før ikke er blitt tilberedet på denne måten i Sørre Hemsing og vil da bli et nytt serverings produkt hos oss. Ser vi mer på det som tradisjonelt er blitt produsert før i tørrstøgene, var det malten til ølbrygging og tørking av denne og tørking av kornet til mjøl. Før vi kan få begynt med dette, må vi lage oss en liten kornåker. I dag har vi potetåker hvor vi dyrker poteter som vi bruker når vi baker lefser og flatbrød. Fra midten av 1700 tallet når poteten kom, dyrket de vekselvis poteter og korn på åkrene for å få best mulig avling og det er noe vi også kan gjøre. Vi kan da lage malten til vårt eget øl, slik at vi har hjemmebrygget juleøl til julebordene våre, hvor vi serverer vår egen fisket og laget rakørret. I tørrstøga kan vi også tørke korn som vi kan male på bekkekvernen. Det kornet vi får malt her, kan vi bruke til vassgraut som vi kan server på sommers tid i Sørre Hemsing. I dag har vi vassgraut på menyen, men da bruker vi bygg fra 10

Sjåkmølle i Gudbrandsdalen. Tørrstøga vil også bli et hus vi kan vise fram til våre gjester og fortelle om hvordan den ble brukt i gamle dager. Den produksjonen som eventuelt vil foregå her vil være på tider da vi har få gjester. 5.2 Kverna. Bekkekverna er også et hus som går inn i omvisningen på gården, denne vil bare være i bruk på vår og høst når det er flom. Får vi den i gang igjen, kan vi ta imot skoleklasser på denne tiden, så barna kan lære om dette. Vi vil også prøve å få til maling av eget korn. 5.3 Eldhus. Eldhuset er vel det huset vi kommer til å bruke mest, men det vil være sesong - betont hva vi skal bruke det til. På sommeren vil vi nok bruke det til noe overnatting, men jeg har på visse dager lyst til å stå der å lage forskjellig på takka. Det er populært å kunne få kjøpe med seg ett eller annet spiselig som er produsert på gården. I lange perioder vår og høst, vil jeg holde på med produksjon av potetlefser og flatbrød. Jeg bruker i dag poteter fra egen potetåker, mens jeg må kjøpe mjølet som skal til i lefser og flatbrød. Jeg håper på at jeg også kan bruke byggmjøl fra egen åker til breiemjøl, når jeg baker flatbrød om noen år. Jeg baker i dag potetlefser, men jeg har dem ikke til salgs. Slik som i dag tror jeg nok at disse bare vil bli bruk til rakørreten i den tiden vi har den på menyen. Vi har rakørret på menyen både sommer, høst og førjulsvinter. Flatbrød har jeg nå hatt til salgs på sommeren, men når jeg nå får eldhuset ferdig håper jeg på å kunne bake så mye at jeg kan selge hele året. I det nye eldhuset er det ikke plass til å brygge øl på gamle måten, eller å yste ost. Skal vi begynne med dette, må vi vente til vi får tak i et gammelt eldhus som vi kan sette opp igjen. 6.0 Avslutning. Innledningsvis i den oppgaven skrev jeg at jeg ville lage et skriv som vi kunne bruk til forskjellig i vår bedrift. Jeg ville gi våre gjester et dokument hvor de selv kunne lese om hva husene tørstøge, kvern og eldhus ble bruk til og hvordan de var bygget. Jeg ville også lage et utgangspunkt for foredrag som jeg kunne holde for mine gjester. Jeg mener at jeg med denne oppgaven har fått til dette og da sammen med den forrige oppgaven jeg skrev, har laget en fin historisk oversikt over gården vår Sørre Hemsing. Jeg skrev innledningsvis at vi ville søke Statens Nærings og distriktsutbygningsfond om midler for å få restaurert disse husene. Dette går da inn i en søknad som gjelder neste trinn av utbyggingen av Sørre Hemsing. Her inngår omgjøring av andre etasje av buahuset til to soverom og en sovealkove og første etasje i buahuset til et rom hvor vi kan tørke spekematen vår og et rom hvor vi kan ha korn. På baksiden av buahuset skal det bygges på et tilbygg, som skal inneholde: 11

tørkerom for klær, to bad med toalett, grovkjøkken og kjølerom. Finansieringen av dette prosjektet blir da egenkapital som består av egeninnsatsen på snekkerarbeidet, dette er noe min mann vil gjøre selv, vi vil bruke det meste av materialene fra egen skog, den kapitalen vi selv har og den delen vi kan få av Statens Nærings og Distriktsutbygningsfond.. I siste del av oppgaven har jeg forsøkt å finne fram til hva vi kan bruke husene tørrstøe, kvern og eldhus til i vår bedrift i dag. Jeg håper at vi om et par år kan ønske våre gjester velkommen til Sørre Hemsing slik gården så ut på slutten av 1800 tallet. Jeg har lært mye av å skrive om dette, og vet at jeg har mye interessant å fortelle om når det gjelder livet på en gammel gård i Vang (Valdres). Jeg hadde trodd da jeg begynte med dette at det var lett å finne stoff om temaet, men det var det ikke, derfor måtte jeg ta en intervju runde. Det var heller ikke så lett å finne noen som viste mye om dette i Vang, da de fleste som kunne ha opplevd bruken av disse husene var døde. 7.0 Literaturliste. Didrichson, Ragnhild: Gamal Byggjeskikk i Vang Frøholm Anders : Valdres Bygdebok gårder og slekter i Vang bok 1, Valdres Bygdebok forlag 1990. Kristoffer Visted og Hjalmar Stigum: Vår Gamlebondekultur, J.W. Cappelens forlag, Oslo 1951 Valdres Bygdebok V andre del : Næringsvegane, ValdresBygdebokforlag 1964 Mons G. Hagen: I Valdres i Valdres stubba på slidremålnorges Boklag 1971 Bjørg Gullbekk Bjørgo: Mattradisjonar i Valdres, Otta 1999 Kattevold Bøye: Gamalt fraa Vang, 1943 Artikkel fra avisa Valdres desember 2003, Matglede. 12

8.0 Vedlegg VEDLEGG 1 Kornet fra åkeren til matbordet. Kornet var noe av det viktigste som ble dyrket på gården. En jordveg ble ikke regnet for å være gård dersom den ikke hadde en god kornåker, så alle gårder hadde en liten kornåker. Det ble dyrket mest bygg her i Vang, på grunn av klimaet, men det var noen rug og havre åkere også. Da poteten kom på midten av 1700 tallet skiftet de på å ha korn og poteter på åkerlappene sine slik at de fikk bedre avlinger. De gamle sa at kornet var den beste gaven vår Herre hadde gitt menneskene og skapt til levebrød til folk framfor noe annet næringsmiddel. I Vang mente de gamle at vår Herre hadde vært veldig snill mot Vennesingen for der slo avlingene aldri feil, og kornet var bedre også der. Jeg vil her ta for meg kornet fra det ble skjært om høsten til det kom i eldhuset og ble brukt. Når bonden hadde skjært kornet, buntet han det sammen til kornband og hengte det opp på staurer på jordet for å tørke det. Når det var tørt ble det tatt inn på låven, og der lå det til det var tid for tresking. Det var mange måter å treske kornet på, men en av de vanligste måtene å treske på var å treske med sliulen også kalt trust, sloge, slue, slire eller flygjeld. Den består av en ca 1,2 meter langt skaft av tre som kalles handvol og et litt kortere, men tykkere trestykke som kalles slagvol. Disse to stykkene var bundet sammen med et mellom ledd som kalles slureimer eller kurre bestående av en vidje, en oksesener eller åleskinn, en kunne også bruke tau, men det var ikke like bra. Når treskingen tok til la en da først et vist antall kornband på gulvet i låven, dette rommet ble oftest kalt treskjelåven. Når en var ferdig med å legge disse utover slo en løs med sliulen, en slo slik at slagvolen falt flat ned på kornet. Når en hadde tresket ferdig på den ene siden av bandene måtte de snus og en gjorde akkurat det samme på andre siden. Halmen måtte så rakes bort, men først ble halmen ristet slik at alt kornet falt av. Kornet ble raket sammen i ei dunge midt på gulvet. I denne tilstanden kalles det dråse eller viste. Så tok en sliulen og tresket dråsen, dette kalles å tine. Dette ble gjort for å slå av snarp og agner. Dette ble nesten bare gjort med bygg. Når en hadde tresket alt kornet skulle dråsen renses Først ble den sollet. Sollet var rundt eller firkantet med flettebund eller med bunn av tynne bord som det var boret masse hull i. Dråsen ble øst oppi sollet og dette ble ristet slik at kornet falt igjennom og halmstubbene ble tilbake i sollet. Etter dette kom finrenskingen av kornet. Den eldste måten her kalles å drøfte, en tok kornet oppi et lett trau og stilte seg i låvedøra og kastet kornet opp i været, det måtte være litt vind slik at støv og agner blåste bort og bare kornet falt ned i trauet igjen. En annen rense måte var å bruke et tre redskap som ligner et feiebrett bare mindre. Her satt en på en liten krakk i døråpningen inn till låven og kastet kornet over skuldra mot veggen på motsatt side. Her falt støv, agn og små halm ned like bak kasteren, det lette kornet litt lenger unna og det tyngste kornet falt ned bakerst ved veggen. Når en var ferdig med dette ble kornet øst opp i sekker eller lignende og båret på 13

stabburet. Her ble det liggende til det skulle kvernes til mel. Men før kverningen tok til måtte det tørkes slik at det ble så sprøtt at det kunne knuses mellom kvernsteinene. Dette ble gjort i tørrstøga. Her ble kornet lagt utover på hjeller og tørket ved at det ble fyret opp i røykovnen inne i støga. Når det ble tørt ble det tatt over i kverna og malt til mel. Når dette var gjort ble melet tatt og båret inn på buahuset (stabburet) og hvor det ble oppbevart i store mjølbårer. Her kunne da husets folk hente mel til baking og koking av grøt. 14

VEDLEGG 2 15

VEDLEGG 3 16

VEDLEGG 4 SPØRSMÅL VED INTERVJU TØRRSTØGA 1 Hvor lenge måtte kornet tørke i tørrstøga før det ble tatt til kverna for å males? 2 Hvordan ble maltet som skulle brukes til øl laget? 3 Ble fisk eller kjøtt tørket eller røkt i tørstøgene i Vang (Valdres)? 4 Dersom dette ble gjort, hvordan var da framgangsmåten? KVERNA 1 Fortell litt om hvordan kvernene virket når de ble brukt? ELDHUSET 1 Eldhuset var et av de viktigste husene på gården, hva slags mat ble det ble det laget i dette huset? 2 Hva ble bakt her? 3 Gjorde de noe annet i eldhuset enn det jeg har spurt om i spørsmål 1 og 2? 4 Ble de i sommerhalvåret også brukt til å sove i slik som buahuset (stabburet)? 5 Er det noe mer du har å fortelle meg om gjøremålene på gården som foregikk i tørrstøga, kverna og eldhuset? 17