LEVER UT DRØMMEN Utdanner seg som piloter hos Luftfartsskolen i USA

LEVER UT DRØMMEN Utdanner seg som piloter hos Luftfartsskolen i USA Phoenix East Aviation i Daytona i USA har på få år utdannet hundrevis av piloter hos Luftfartsskolen. For mange er oppholdet i USA den store drømmen med utdanning til omtrent halve prisen sammenlignet med flere andre pilotskoler. Luftfarts skolen feiret i fjor 40 år siden oppstarten i 1972 og innkasserte en ny suksess: I løpet av de siste tre årene har Luftfartsskolen utdannet piloter som i dag er ansatt i over 40 flyselskaper verden rundt. Chakrit Isachsen (til venstre) fra Oslo har de siste årene vært instruktør på Phoenix East Aviation i Daytona i Florida. Han har samlet over 1 000 timer på skolen som har flere hundre studenter fra Norge og resten av verden. Her sammen med flyelev Kar Dulamal Sujanani fra Fillippinene. Foto: Chakrit Isachsen 72 flynytt 1 2013 flynytt 1 2013 73

Florida er kjent for sitt gode flyvær hele året, men tropiske stormer og regnbyger er en del av hverdagen, i korte perioder. Phoenix East Aviation har en flåte på 32 fly, hvorav de fleste er nye Cessna C-172 og Diamond DA-42 med «glass cockpit» og avionikk som tilsvarer de fleste moderne rutefly. Jonas Mindt-Soot flyr akroinstruksjon med Aleksander Namtvedt Haaland i en Super Decathlon, akromaskinen til Phoenix East Aviation. Instruktør Einar Halvorsen (til venstre) med Terje Graadahl klar for ny leksjon i Twin Star Diamond DA-42. Jonas Mindt-Soot trives godt som instruktør hos Phoenix East Aviation i Daytona, her sammen med Christian Horrigmo. Han er også akroinstruktør på flyskolens Super Decathlon. Phoenix East Aviation (PEA) i Daytona har omtrent 365 dager med flyging i året, lave priser, et høyt tempo og med gode muligheter for de som ønsker å være instruktører. Mange samler 1 000 timer før de returnerer til Norge for å ta ATPL-teorien. Med lang fartstid har PEA opparbeidet seg et godt rykte. Utdanningen er blitt en suksess for Luftfartsskolen som tar godt vare på de norske studentene. Tekst/foto: Lars Brede Grøndahl luftfartsskolens utdanning i USA er godt kjent blant norske yrkespiloter. Daytona Beach International Airport har langt flere bevegelser enn Gardermoen. Elevene får trening i å fly i luftrom med tett trafikk og utdanningen ved PEA er kjent for «airline» kvalitet. Foto: Chakrit Isachsen, Aleksander Namtvedt Haaland og Vegard F. Andreassen Programmet hos PEA dekker alt av amerikanske sertifikater (FAA) med unntak av Airline Transport Pilot License (ATPL). Mange venter med ATPL-teorien til de har samlet rundt 1 000 timer som instruktør og velger å reise hjem for kreditering til Europeiske JAA-sertifikater. Luftfartsskolen har utdannet piloter til 40 flyselskaper De som gjør det bra, de som gjør det fort, effektivt og innenfor prisrammene, er de som kommer hit for å gå på skole. De venter med «feriedelen» med turer til New York, Las Vegas og bruker ikke altfor mye tid på festing, forteller Lars Kjellberg, flyoperativ skolesjef ved Phoenix East Aviation. Det er snakk om å komme hit for å gå på skole. Noen velger fancy biler og mye tid på «beachen», og det er attraktivt det, men ikke glem hva du faktisk kom hit for, det er for å gå på skole. Vi har nok av instruktører som drar herfra med 1 000 timer eller mer i loggboka. Noen velger også å prøve ut akroflyging med Super Decathlon som skolen har. Mange tar utdanningen seriøst for å få sertifikatene og dra hjem for å konvertere og bli ferdig med det. De kommer til å gjøre det bra, sier Lars Kjellberg. Han startet selv som flyelev ved PEA og har etter flere år bosatt seg fast i Daytona med kone og barn. Tre faktorer går igjen, det er prisen, været og miljøet for utdanningen. Her er alle dedikerte og uansett hvor du går, møter du andre i miljøet som er interessert i det samme som deg. Det er en utrolig viktig del av utdanningen. Når det gjelder pris og vær, så er Florida et meget sikkert valg, sier Lars Kjellberg. 74 flynytt 1 2013 flynytt 1 2013 75

Instruktør og tillitsmann for de norske studentene ved PEA i Daytona, Jonas Mindt-Soot, er fotopilot ombord i Cessna C-172 med Garmin G-1000. Herman Foyn Birkelund er instruktør og fartøysjef på det nye skoleflyet Diamond DA-42, her langs kysten nord for den populære treningsflyplassen ved Flagler Beach. Diamond DA-42 har «glass cockpit» som gir studentene en introduksjon til moderne avionikk i vanlige rutefly. 76 flynytt 1 2013 flynytt 1 2013 77

De fleste studentene fra Norge bor på Integra Shores Luxury Apartments (bildet) og Marina Grande i Daytona. Boligkomplekset på Integra Shores har store leiligheter og et fellesanlegg med svømme basseng, tennis baner, oppholdsrom, biljard og helsestudio. Vetle Nordtorp (til venstre under) og Morten Rivelsrud startet begge som seilflygere i seilflygruppa i Drammen flyklubb. Ansatte hos Phoenix East Aviation har en egen hangar på Daytona med veteranfly og ærverdige racingbiler. Hver lørdag kveld er det åpent hus i hangaren for studenter og ansatte ved flyplassen i Daytona. Boeing Stearman hadde hedersplassen denne dagen. Kontrastene er store til Twin Star, det tomotors skole flyet Diamond DA-42, som er svært populært blant instruktører og studenter. Sofie var tre måneder da Dimitris Papadakis og Jeanette M. Felix- Papadakis flyttet til Daytona. Jeg tenkte først å ta utdanningen i Norge, men var på flere infodager og fant ut at en bruker mindre tid og mindre penger med utdanningen i USA. En må være 110 prosent motivert for å drive med pilotutddanning, spesielt hvis du har familie, sier Dimitris Papadakis. Han tok PPL-A hos Nedre Romerike Flyklubb på Kjeller. Dimitris Papadakis startet med PPL-A ved Nedre Romerike Flyklubb på Kjeller mai 2011. Han vurderte først å ta hele utdanningen i Norge, men fant fort ut at han ville bruke «mindre tid og mindre penger» ved å ta utdanningen i USA. «Det var veldig spennende og fint å fly i Norge, og veldig annerledes enn her,» forteller Dimitris Papadakis, som opprinnelig er fra Hellas og har bodd tre år i Norge. DATTEREN sofie var tre måneder gammel før de reiste over til Phoenix East Aviation i Daytona. Vi hadde tenkt å reise over tidligere, men ventet til Sofie var født. Jeanette fikk fødselspermisjon, så det passet bra. Den største overgangen fra flyging i Norge har vært radiobruk og trafikktettheten. Vi kommer hit med PPL-A og begynner med en gang å fly. Først gjør vi en «flightpatter n» for å vise at vi mestrer flyet, så starter vi med instrumentflyging med en gang. Det var uvant i starten med radiobruken og «IFR-approaches». Vi lærer å fly VFR først når vi er på «multi» og det er helt greit, sier Dimitris Papadakis. Bruker «mindre tid og mindre penger» på flyskole i USA Dimitris Papadakis har vært fascinert av flyging siden han var liten. Jeg har vært flygal hele livet, men hadde aldri mulighetene i Hellas til å gjøre dette. Etter at jeg traff Jeanette og kom til Norge, var jeg veldig heldig. Det tok bare tre år til jeg startet å fly i Norge og etter fire år kom vi hit. Planen er å starte som instruktør på Phoenix etter et halvt år og samle rundt 1 000 timer som instruktør før han reiser tilbake til Norge. Miljøet på flyskolen er først og fremst veldig internasjonalt og veldig fint. Det er få amerikanere på skolen, men mange norske studenter. Jeg møter stadig nye studenter som er fra Norge. Tre andre studenter har også tatt med småbarnsfamilien til Integra Shores. Det blir ikke så mye fest og turer på byen, forsikrer Dimitris Papadakis. Phoenix East Aviation preges av et godt miljø og en stor aktivitet på hverdager og i helger. Fra venstre Karine Iren Krogstad, Einar Johansen, Eivind Grodås, Marlene C. Mork og Jonas Mindt- Soot. 78 flynytt 1 2013 flynytt 1 2013 79

Jeg fikk spørsmålet om å kjøpe meg inn i skolen og tenkte: «Well, I m kind of bored, why not, that sounds exciting», sier Edwards. Instruktør Agnethe Natalie Hovden Hjelmeland og Espen Gulbrandsen driller prosedyrer i en av skolens mange simulatorer. Studentene ved Phoenix East Aviation får god trening i radiobruk og klareringer på langturer i USA. Direktør Ghassan M. Reslan (fra venstre), markedssjef Patricia Cobleigh, president Spence J. Edwards og Lars Kjellberg. Vi elsker nordmenn, «they teach us properly pronounced english, I am serious about that», sier president og hovedaksjonær hos PEA, Spence J. Edwards. Instruktør Nikita Patel med Ida Marie Odland ombord i Diamond DA42 før runup og takeoff fra Daytona Beach International Airport (DAB). Nikita Patel (fra venstre), Agnethe Natalie Hovden Hjelmeland, Lars Kjellberg, Karine Iren Krogstad og Ida Marie Odland stortrives på flyskolen i Daytona. I militæret startet opplæringen i en T-6 Texan (Harvard), også kalt SNJ Texan med 550 hk, en basic trener. De som kom inn på flyskolen i marinen måtte fly solo i løpet av 13 timer, hvis ikke var det «adios». Spence J. EDWARDS er president og hovedaksjonær i Phoenix East Aviation. Selv var han på universitetet i Illinois da han fikk et tilbud om «private pilot course». På den tiden var det et fem timers kurs og det kostet 300 dollar, minnes Edwards med et smil. Så jeg fikk min private lisens, og det var relativt kostbart den gangen for en student. Etter skolen fortsatte jeg i militæret med flyging. Da måtte jeg lære alt på nytt, alt jeg hadde lært var absolutt feil, ifølge min første militære instruktør: «Du klatrer ikke ut i 119 kts, jeg sa 120 kts og det er 120 kts!». Militæret var en god erfaring. Det var ikke rom for store feilmarginer. Hvis du gjorde det dårlig, så var du ute. Og det var helt ok, fordi de tok inn 20 prosent flere kandidater enn de hadde behov for i marinen den gang. De hadde oftest en «washout» på 20 prosent, men det hendte den gikk opp til 40 prosent hvis de ikke trengte flere piloter. Vi gjør ikke det her, forsikrer Spence J. Edwards. Sivilt startet han å fly en Aeronca Champ, uten radio. Det var et «basic airplane and slow, you know» Spence J. Edwards fløy solo på Harvard etter 13 flytimer med rundt 85 hk og toppfart på 90 kts i en slak pitch nedover. Overgangen til militæret i 1960 var stor. I militæret startet opplæringen i en T-6 Texan (Harvard), også kalt SNJ Texan med 550 hk, en basic trener. De som kom inn på flyskolen i marinen måtte fly solo i løpet av 13 timer, hvis ikke var det «adios». Men det hendte riktignok at noen fikk en ekstra time og en «refly», forteller Edwards. Etter Texan, fortsatte han med North American T-28, en «high performance trainer». Senere ble det testflyging i en «fleet air service squadron». Jeg var heldig og fikk utsjekk på flere flytyper, blant andre AD, The Douglas A-1 Skyraider og Lockheed P2V «Neptune», et angreps- og antiubåtfartøy. Han ble utplassert i perioder på Thule (Tuli) på Grønland, Keflavik på Island, Middelhavet og Malta. Vi hadde Oslo og Fornebu som en «alternate» og brukte flyplassen en gang, sier Spence J. Edwards, som etter militæret ble ansatt hos Cessna som testpilot og «multi engine demonstration pilot». Instruktør Agnethe Natalie Hovden Hjelmeland fra Ålesund foran en av skolens tomotors Piper Seneca. Bildet i midten viser Fort Lauderdale og Miami Beach. 80 flynytt 1 2013 flynytt 1 2013 81