Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL
Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 Fangst til fiskemel Fangst til konsum Akvakultur Befolkning
Viktig tilbyder av sjømat FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et ansvar for å forsyne en stadig økende befolkning med mat Havbruksproduksjonen har vokst, men vil vokse ytterligere med utvikling av stadig nye markeder og differensiering av produkter Norge har gode lokaliteter for havbruksproduksjon og bærekraftige fiskebestander. Vi har en global forpliktelse til å bidra til matvaretilførselen Viktig at vi får økt forståelse hos NGOene for vår rolle Sentralt å ha aksept fra lokale l politikere for tilgang til areal
Konsesjonstildelingen 2009 FHLs utgangspunkt: vekst gjennom nye konsesjoner og økning i MTB Regjeringens utgangspunkt: Vekst gjennom konsesjonstildelinger li og politisk styring med tildelingen. Årlig vekst. Forvaltningens utgangspunkt: Ingen vekst sør for Hustadvika grunnet PD Miljøbevegelsens l utgangspunkt: Stans i havbruksnæringens vekst
Organisering av veksten fremover? Arbeider for endring fra og med 2010 Opposisjonen samlet for vekst via MTB SP har varslet at de er åpne for vekst via MTB fra og med 2010 AP har en nøkkelfunksjon
Fiskeridirektoratets rapport Faglig svak rapport Fokusert mot å finne begrensninger for vekst La til grunn temporære sykdomsforhold for å begrunne nei til vekst Vestlandet og Nordland særlig rammet av direktoratets anbefalinger på områder
FHLs motrapport og innspill til FKD Vekstpotensial langs hele kysten, spesielt på eksisterende lokaliteter Likebehandling mellom de ulike landsdeler Jevn og forutsigbar vekst som gir bedriftene mulighet til å planlegge egen utvikling Vekst bør komme gjennom vekst i nye konsesjoner og økt MTB I PD sonen bør nye konsesjoner nyttegjøres for å fremme robust lokalitetsstruktur 6-8% prosent vekst Årlig vekst Alle bedrifter må ha muligheter til vekst, kritisk til konsesjoner for å fremme rekruttering. Havbruk som åpen næring Klare og treffsikre krav som ikke ekskluderer etablerte bedrifter
Oppsummering vekst Viktig at det ble tilrettelagt for vekst. Prinsipiell stans i veksten ville satt næringen tilbake Ikke fornøyd med at det ikke gies vekst i MTB, men dette var klargjort tidlig i prosessen Positivt at alle landsdeler ble inkludert, men Vestlandet ble ikke gitt nok konsesjoner. Rogaland og Agder holdt utenfor tildelingen. Tatt forutsetningen i betraktning så er det positivt at ikke Vestlandet t ble frosset Klare forventninger om at Vestlandet, Rogaland og Agder blir kompensert i 2010 Forskriften blir viktig med tanke på hvor sterk den politiske styringen blir
Arealavgift og eiendomsskatt Forslag om innføring av arealavgift Reelt innføring av ressursrente på havbruksnæringen Konsesjonsverdier og biomasse som skattegrunnlag FHL aksepterte arealavgift hvis den ble møtekommet med tilsvarende kutt i andre særskatter og avgifter. Eller hvis den ble møtekommet med politiske innrømmelser Ingen vilje til å gi politiske innrømmelser som et motsvar til arealavgiften Ingen politisk vilje til å kompensere med kutt i andre særavgifter FHL endret standpunkt fra åpen til mer negativ
Eiendomsskatt Regjeringen innfører eiendomsskatt i kystsonen som et alternativ til arealavgift Frivillige bidrag er fortsatt mulig Regjeringen overfører deler av vederlaget for nye konsesjoner som et alternativ til arealavgiften Endret fra eiendomskatt på flyende oppdrettsanlegg til generell utvidelse Positiv til at Finansdepartementet foreslår næringsnøytralitet på eiendomsskatt i kystsonen Forundret over at endringene gjøres slik at kommunene samlet får reduserte inntekter fra eiendomsskatten. Endringene medfører skattemessig vridning til fordel for olje- og gassnæringen, og til ugunst for øvrig kystnæringsliv
Eiendomsskatten (forts) Behov for konsekvensutredning: Tidspunkt (vente til finanskrisen er over?) Økt skatt ved tekniske forbedringer som feks. hindrer rømming? Hva med brukere av lokaliteter i flere kommuner, og brakklegging? Hemmende for nye arter torsk, skjell og lignende? Økonomisk marginal nyskaping med stort potensiale. Innspill til eiendomsskatt i kystsonen: Viktig med likt takseringsgrunnlag i hele landet. Bør vurdere sjablongmessig verdifastsettelse Sjablongmessig fastsettelse kan hensynsta miljømessige investeringer slik at disse ikke gir skattemessig utslag Sjablongmessig verdifastsettelse vil frita kommunene for omfattende taksteringsarbeid Krav til kommunene om vedtatt kystsoneplan før utvidelse av eiendomsskatten Vurdere unntak for undervisningskonsesjoner, visningskonsesjoner og FOU-konsesjoner