Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2011/7459-3 Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Verdighetsgarantien Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd Rådmannens innstilling 1. Utvalg service vedtar at kommunen oppfyller verdighetsgarantien, og viser til saksframleggets gjennomgang av forskriftens 3 2. Utvalg service vedtar at rådmannen skal utarbeide og framlegge ytterligere dokumentasjon om områdene ernæring og normal døgnrytme med mer i nytt saksframlegg til politisk behandling Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon for kommunestyret til service, pkt. 2.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel S 24.10.2011 Verdighetsgarantien Vedlegg: - Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien) - Kartlegging vedr. hvordan er verdigheten i eldreomsorgen i Namsos kommune Saksopplysninger Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) tiltrådde 1. januar 2011. Forskriften er fastsatt ved kgl.res 12. november 2010 med hjemme i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenester i kommunene 1-3a og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) 4-6, og er fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Forskriften har som formål å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Forskriften gjelder den eldreomsorg som ytes i medhold av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Forskriften får anvendelse uavhengig av hvor tjenesten utføres. Forskriften klargjør hvordan tjenestetilbudet skal utformes for å sikre retten til nødvendig helsehjelp og et verdig tjenestetilbud. For å kunne si om tjenestetilbudet i Namsos kommune innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd, livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt er det blitt gjennomført en kartlegging med utgangspunkt i forskriftens 3, tjenestens innhold. Kartleggingen ble utført på helsedistrikt sør og vest, sykeheim, sentralkjøkkenet, fysio - og ergoterapitjenesten og Brukerkontoret. I kartleggingen fikk lederne utsendt et skjema med forespørsel om å besvare de punktene i verdighetsgarantien som ble ansett å være naturlig for hvert enkelt tjenestested. Lederne ble bedt om å henvise til rutinebeskrivelser eller annen dokumentasjon som begrunner ivaretakelsen av de enkelte punktene i verdighetsgarantien. Videre ble ledere også bedt om å vurdere behov for endringer med sikte på å oppfylle verdighetsgarantien. Vurdering Følgende vurderinger framlegges på bakgrunn av den interne kartleggingen; o En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand: Brukerkontoret som koordinerende enhet er i de aller fleste tilfeller første instans innbyggerne kommer i kontakt med etter henvendelse til kommunen. På bakgrunn av mottatt søknad gjennomfører brukerkontoret et hjemmebesøk for å avklare forventninger og hva det søkes om. Det gis informasjon om kommunens eksisterende tilbud, og det vurderes i samarbeid med innbyggeren og evt. pårørende om aktuelle helse- og omsorgstjenester, tekniske
hjelpemidler eller andre tiltak som er aktuelle i forhold til at søker kan gis et faglig forsvarlig tjenestetilbud på bakgrunn av de behov som foreligger. Brukerkontoret innhenter også uttalelser og eller faglige vurderinger fra andre aktuelle aktører, det være seg fastleger, fysio - og ergoterapeuter og eller andre instanser. Opplysningene som kommer fram i hjemmebesøket blir kartlagt i kartleggingsverktøy IPLOS. IPLOS skal gi sikker informasjon om søkere og mottakeres funksjonsnivå og tjenestebehov og skal anvendes både i saksbehandling, dokumentasjon av tjenesten, samt for planlegging og beslutning for kommuneledelsen og statlige myndigheter. Hvis det er snakk om en revurdering av et løpende helse og omsorgstilbud, initieres det av spesialutdannede sykepleier og eller vernepleiere i helsedistrikt og eller ved sykeheimen, og dette meddeles brukerkontoret som på bakgrunn av disse vurderingene fatter nye enkeltvedtak. Hvis Brukerkontoret vurderer det slik at det bør tildeles helse og omsorgstilbud utenfor innbyggerens / søkeren eget hjem, framlegges søknaden med faglige vurderinger i kommunens inntaksutvalg, som avvikles ukentlig. Her vurderes og besluttes tilbud om bl.a. opphold ved sykeheimen og ved Namdal rehabilitering IKS. o Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasse hjelp ved måltider Sentralkjøkkenet i Namsos kommune har ansvar for å tilberede mat etter ernæringsmessige krav, både for brukere ved sykeheimen, bo- og servicesentrene og hjemmeboende brukere. Sentralkjøkkenet er opptatt av at brukerne skal ivareta sine grunnleggende behov og at alle brukerne skal få tilstrekkelig med variert og helsefremmende kosthold med rimelig valgfrihet. Sentralkjøkkenet kan derfor tilby valgmulighet av normalkost 1 eller 2 bestående av fisk eller kjøtt. Det er også mulighet til å få kost og ernæring som hensyntar særlige behov, herunder fett- og saltredusert kost, mosa beriket kost, findelt kost, proteinrik næringsrik kost og gluten- og melkefri kost. All mat fra Sentralkjøkkenet er merket med rettens navn, produksjonsdato, holdbarhetsdato, næringsinnhold pr. 100 gr., ingredienser i synkende rekkefølge og oppskrift for hvordan maten skal varmes. Det i henhold til Forskrift om merking av næringsmidler (merkeforskriften). Det er i løpet av 2011 en målsetting at alle heldøgns omsorgstilbud innenfor sykeheim og bo - og servicesenter i helse og omsorgstjenestene skal tilby beboere 4 måltider i løpet av dagen. Dette for å sikre jevnere tilførsel av ernæring. Individuelt tilpasset hjelp ved måltider skal gis til de brukerne som måtte trenge dette. I perioder og situasjoner hvor de enkelte avdelinger opplever at mange pasienter trenger bistand ved ernæring/ spisesituasjoner, meldes det tilbake at ansatte må hjelpe flere brukere samtidig med spising. Dette skjer både ved sykeheimen og ved bo - og servicesenter. o Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme seg ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene: Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for at eldreomsorgen skal være basert på brukermedvirkning så langt det er faglig forsvarlig og med utgangspunkt i brukers ønsker og behov. Dette for at den enkelte skal kunne leve et mest mulig normalt liv med normal livsog døgnrytme. Kartlegging av den enkelte brukers ressurser, vaner og interesser vil være av betydning slik at det kan gis et helse og omsorgstilbud som er tilpasset og tar utgangspunkt i behov og
interesser / vaner hos brukeren. Dette medvirker i størst mulig grad til å sikre et mest mulig normalt liv til den enkelte bruker. Dersom brukeren selv ikke kan gi uttrykk for sine ønsker og behov gjennomføres det en samtale med pårørende for å få kartlagt dette. Ved hjelp av kartleggingen av hjelpebehovet fattes som tidligere omtalt enkeltvedtak, som tydeliggjør de aktuelle helse og omsorgstjenestene i den enkelte sak. Alle brukere har i utgangspunktet adgang til å komme seg ut. Innbyggere som trenger bistand for å klare dette, noe som er vanlig for mange av beboerne ved bo - og servicesentrene og ved sykeheimen, opplever at helsepersonellet ved avdelingene ikke har anledning til å prioritere slik at alle brukerne får et tilbud om å komme seg ut. Uteaktiviteter må skje gjennom planlagte og forutsigbare tiltak og gjerne i et samarbeid mellom ansatte, pårørende og frivillige organisasjoner. Demensforeningen i Namsos er blant annet et godt eksempel på det siste. Foreningen har nylig organisert en fadder- ordning som tilbyr brukere ved bo - og servicesentrene og sykeheimen bl.a. mulighet til å komme seg mer ut på aktiviteter og turer. Brukerne får hjelp til å opprettholde et godt hygienisk stell morgen og kveld, og til å holde seg velstelt etter behov og ønske. Det ytes hjelp til å bade/dusje minimum 1 g pr uke, eller hel kroppsvask 1 gang er uke. o Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål: Tjenesteyterne i Namsos kommune er behjelpelig med og formidler kontakt med prest / diakon eller andre etterspurte personer for en eksistensiell samtale etter forespørsel fra bruker / pårørende. o Lindrende behandling og en verdig død: Namsos kommune skal gi et tjenestetilbud som opprettholder livskvaliteten til alvorlig syke og deres pårørende. Tjenestetilbudet skal planlegges i nært samarbeid med brukeren og pårørende, og planleggingen må involvere både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, jfr. Omsorgsplanen 2015. Tilbudet om lindrende behandling skal gis enten bruker er i eget hjem, i bo- og servicesenter eller ved Namsos sykeheim, hvor det er tilrettelagt egne tilbud for lindrende behandling. Hvis bruker og pårørende ønsker dette og det er mulighet til deltakelse, skal kommunen strekke seg langt hvis det er et ønske fra bruker om å avslutte livet hjemme. Lindrende behandling skal skje i samråd med fastlege og spesialisthelsetjenesten. o Å bevare eller øke sin mulighet for å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering: Kommunene er gjennom kommunehelsetjenesteloven 1-3 pkt. 3 pålagt å ha et tilbud om rehabilitering og habilitering, men det er ikke lovfestet på hvilken måte kommunen skal utforme og tilby brukerne disse tjenestene. Innbyggere med behov for helse og omsorgstjenester i kommunen skal gjennom hjelp til selvhjelp gis mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig.
Alle som bor og oppholder seg i Namsos kommunen og fyller vilkårene etter lov om helsetjeneste i kommunen 1-3 og 2-1, har rett på helsetjenester som kan være med å bidra til omsorg og økt habilitering / rehabilitering. Alle helse og omsorgstjenester tildeles innbyggeren etter individuell faglig vurdering, hvor det tas hensyn til diagnose, funksjonsnivå, sosiale forhold og boforhold. Behovet for tjenesten vurderes fortløpende. Habiliteringstilbudet i kommunen blir ivaretatt gjennom ansvarsgrupper og individuell plan, et verktøy for brukere som har behov for langvarig og koordinerte tjenester. Fysio og ergoterapitjenesten jobber forebyggende og helsefremmende innen rehabilitering/habilitering. Igjennom kartlegging, veiledning, trening og tilpasning av hjelpemidler kan bruker få muligheten for å opprettholde et aktivt liv i egen bolig. Ved Namsos sykeheim er det i egen rehabiliteringsavdeling tilrettelagt for å gi tilbud til brukere med behov for kartlegging, veiledning, trening og tilpasning av hjelpemidler, slik at etter endt opphold kan utskrives til egen bolig. Namsos kommune disponerer 2-3 plasser ved Namdal rehabilitering IKS, noe som inngår som en del av kommunenes totale tilbud om opptrening/rehabilitering. Innsatsteam er et tverrfaglig team med fokus på forebyggende hjemmebesøk og ambulante tjenester. Teamet styrker eksisterende tjenester overfor enkeltbrukere, innsatsen blir mer målrettet og ulike fagressurser, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut inngår i et forpliktende samarbeid. Alle kommunale helse og omsorgstjenester, foruten tilbudet hos ergo - og fysioterapitjenestene, utformes og besluttes gjennom enkeltvedtak. o Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen: Alle mottakere av kommunale helse og omsorgstjenester har fastlege gjennom fastlegeordningen. Ved Namsos sykeheim, Klinga bo- og servicesenter, boliger i Klinga, Svingen og Otterøy bo og servicesenter har kommunen inngått avtale som sikrer offentlig legetilbud en gang pr uke. Fagsykepleier, sykepleier, vernepleier og helsefagarbeidere har ansvar for den daglige oppfølgingen igjennom observasjon, kartlegging, dokumentasjon, prøvetaking og samarbeid med fastlege og 2. linjetjenesten. Namsos kommune har tatt i bruk multidose, som er ferdig doserte legemidler Dose i pose til den enkelte bruker i institusjon og til hjemmeboende. Multidosepakking innebærer at legemidler pakkes på Apoteket i en spesialpakning tilpasset den enkelte pasient for et bestemt tidsrom, vanligvis 14 dager. De legemidlene som skal tas på gitte tidspunkt, er pakket i separate lommer (poser) o Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom: Namsos kommune tilbyr alle eldre med langtidsplass ved sykeheimen enerom. Ved korttidsplass foreligger det enkelte dobbeltrom.
Kartleggingen konkluderer med at tjenestetilbudet i Namsos kommune er innrettet i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikrer at medisinske behov blir ivaretatt. Imidlertid avdekker kartleggingen at det på flere områder mangler dokumentasjon som beskriver og tydeliggjør innholdet på de ulike tilbud og tjenester. Dette kan gi inntrykk av at det mangler grunnlag for å innfri verdighetsgarantien overfor innbyggere. Det vurderes videre at de områder hvor risikoen er størst for brudd på garantien, omhandler; - Ivaretakelse av et variert og tilstrekkelig kosthold. Det vil være mulig å øke valgmulighetene for brukere i forhold til kost- og kosthold. Slik praksisen er pr. dag dato er det de ansatte ved bo- og servicesentrene eller sentralkjøkkenet som legger inn matbestillingene for hver enkel bruker. Å sikre økt brukermedvirkning her vil innebære en forbedring. - Tilpasset hjelp ved måltider Det er et forbedringsområde innenfor sykeheimen og ved bo - og servicesentrene. Dagens tjenestetilbud på dette området er i for stor grad styrt av tidspress, som medfører at ansatte må hjelpe flere tjenestemottakere samtidig under måltider. - Opprettholde en normal døgnrytme, og å kunne komme seg ut. Dagens tjenester i helse og omsorg har ikke tilstrekkelig kapasitet til å kunne ivareta og gi alle brukere tilbud om dette. Det er nødvendig å tilpasse brukernes behov om dette i forhold til ansatt-ressurser, familie/pårørende og andre frivillige tjenester som foreligger. Rådmannen konkluderer i denne saken at det ikke framkommer tilstrekkelige tydelige rutiner og dokumentasjon om hvordan kommunen ivaretar verdighetsgarantien i sin helhet, og på noen sentrale områder hvordan enkelte forhold som ernæring og normal døgnrytme blir ivaretatt. På denne bakgrunn vil rådmannen foreslå at det vedtas at kommunen ivaretar verdighetsgarantien, men at det er ytterligere behov for å dokumentere og beskrive ivaretakelsen av verdighetsgarantien i forhold til særlig områdene ernæring og i forhold til opprettholdelse av normal døgnrytme med mer. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger i saken.