Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 100609 sak 72-09: 11. Fra Guttorm Alvsaker (FrP):

Skriftlige spørsmål KHSO 100609 Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 100609 sak 72-09: 11. Fra Guttorm Alvsaker (FrP): "Rehabiliteringsreiser til utlandet. Kommunal RAPPORT nr.14 gir en grei og interessant utredning om hvordan kommunalt ansatte i Kristiansand og Levanger, både de som er sykmeldte og de som er i ferd med å bli det, får støtte til behandlings- rehabiliterings- opphold i Montenegro. Staten er ikke villig til være med på et spleiselag, selv om den tjener to kroner for hver krone som kommunene legger ut. Erfaringer som det vises til, er positive både for de som har benyttet seg av tilbudet, og kostnadseffektivt for kommunen som har fått et langt mindre sykefravær. Å få staten til å bidra, blir politikk på Stortingsnivå. Oslo kommune har etter anbud inngått en liknende kontrakt med A/S Humania. Informasjon om dette tilbudet finnes på Oslo kommune/sykehjemsetatens hovedsider: http://www.sykehjemsetaten.oslo.kommune.no. Referanseperson: Byråd Jøran Kallmyr. Anmodning. For å forsøke noe som har vært vellykket for økt trivsel og mindre sykefravær i andre kommuner, ber jeg derfor byråden om å utrede sak om muligheten av en slik kommunal organisering av økonomisk støttete behandlings - rehabiliteringsreiser til utlandet for kommunalt ansatte i de tjenestegruppene som vurderes å ha behov for et slikt tilbud." "Jeg vil først gjerne takke for stor interesse for nærværsarbeidet i Bergen Kommune og for å ha brakt frem et interessant tiltak. Nærværsarbeidet har begynt å gi resultater og det er utfordrende å få satt i gang tiltak som treffer bredt i hele vår organisasjon. Vi har frem til nå valgt en tilnærming hvor hovedinnretningen har vært å mobilisere de lokale enhetene og stimulere dem til å komme opp med egne tiltak. I tillegg har vi valgt å sette i gang noen få sentrale tiltak som til sammenligning har relativt beskjeden økonomisk ramme. I dette ligger at vi har valgt å prioritere mange og små tiltak, fremfor store og relativt kostbare tiltak. I forbindelse med behandling av ulike diagnoser arrangeres det jevnlig behandlingsreiser til forskjellige behandlingssteder i Europa. Behandlingsoppholdene er helt eller delvis finansiert av NAV. Behandlingsstedene har spesialkompetanse knyttet til både diagnose og behandlingsmetodikk, og kan være ett av tiltakene som iverksettes for mennesker med kroniske og/eller langvarige lidelser. Søknad og utvelgelse til slik behandling foregår som et samarbeid mellom pasient, lege og NAV. Behandlingstilbudet er økonomisk ressurskrevende. Det er derfor strenge kriterier for utvelgelse til denne type behandling. Dette medfører at mange pasienter ikke får innvilget sin søknad tilbud om behandlingsopphold i utlandet og dermed er det skapt et marked for privat kjøp av slike tjenester. Tjenestene kjøpes enten av pasienten selv eller av pasientens arbeidsgiver. 1

Noen kommuner har valgt å inngå samarbeidsavtaler med behandlingsinstitusjoner i utlandet. Erfaringene er positive, men samtidig meget ressurskrevende. Det er store kostnader knyttet til både administrasjon av ordningen og selve behandlingsreisene. Bergen kommune har valgt å iverksette er systematisk nærværsarbeid ut i fra et breddeperspektiv. Nærværsarbeidet har som målsetting å bidra til et bedre arbeidsmiljø og arbeidsliv for samtlige arbeidstakere i Bergen kommune. De avsatte midlene til nærværsarbeid er bevisst knyttet til dette. Det har derfor ikke vært ønskelig for byrådet å binde opp store midler for å gjennomføre behandlingsreiser til utlandet. Behandlingsreiser til utlandet er en del av det eksisterende trygdesystemet i Norge, og Bergen kommune anser det derfor som forsvarlig å la NAV håndtere dette videre." 12. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Kvalitetskontroll på Bergen kommunes helsetjenester. Vedtak om konkurranseutsetting av hjemmesykepleien aktualiserer behovet for troverdige og pålitelige måter å måle og /eller evaluere kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene som leveres, både på sykehjem og i private hjem. I Norge har det vært vanlig å anvende ulike former for brukerundersøkelser, som stort sett har det til felles at de måler brukeropplevd tjenestekvalitet. I hvilken grad denne henger sammen med faglig forsvarlig tjenesteutøvelse vet vi mindre om. Flere forskere og profesjonsforbund hevder at det ikke er grunnlag for å konkludere med at høy brukertilfredshet betyr høy kvalitet på tjenesteutøvelsen. Bergen kommunes eldreråd har selv satt i gang egen kartlegging av hendinger ved utvalgte sykehjem. USA har lang erfaring med private leverandører av helsetjenester. Her undersøkes kvaliteten på sykehjem på bakgrunn av blant annet Quality of Care, og alle sykehjem må levere årlige rapporter basert på fysisk målbare indikatorer på pleiekvalitet. Eksempel på slike er utvikling av liggesår, antall innleggelser og reinnleggelser på sykehus, fallulykker, antall urinveisinfeksjoner, antall luftveisinfeksjoner m.m. Quality of Care konseptet omfatter også undersøkelser av tilbyderens evne til å levere tjenester av høy kvalitet, noe som blant annet inkluderer bemanningsnormer (staffing ratios), personalpolitikk og prosedyrer, satsing på internundervisning og kompetanseutvikling. Spørsmål: 1. Det er ikke grunnlag for å konkludere med at høy brukertilfredshet betyr høy kvalitet på tjenesteutøvelsen. I hvilken grad vil byråden ta i bruk metodikken fra Quality of Care konseptet for å utvikle kvaliteten på Bergen kommunes helsetjenester? 2. Vil byråden fremme egen sak om Quality of Care konseptet som kvalitetskontroll av Bergen kommunes helsetjenester?" 1. "Byråden er kjent med at denne metodikken kan anvendes i forhold til vurdering av kvalitet, og dermed til kvalitetsutvikling. Byråden er enig med 2

spørsmålsstiller at det ikke er åpenlyst at brukeropplevd kvalitet er ensbetydende med faglig kvalitet. I Bergen kommune har en i flere år, som supplement til brukerundersøkelser, benyttet egne skjema/maler for kvalitetsoppfølging, både i institusjoner og i forhold til hjemmetjenester. Det et lagt opp til et system med egne drifts- og kvalitetsoppfølginger 1 2 ganger i året, basert på en rekke spesifikke sjekkpunkter og dokumentasjonskrav - eksempelvis i forhold til bemanning, gjennomgang av kvalitetsarbeider og kvalitetsystem, håndtering av legemidler, smittevernregimer, aktivitetstilbud, samarbeidsrelasjoner m.v. Det er til nå gode erfaringer med bruk av denne metodikken. Byråden tar sikte på å videreutvikle denne metodikken. Bergen kommune medvirker for øvrig på nasjonalt nivå (KS) for å videreutvikle bruk av kvalitetsindikatorer. 2. Bystyret vil få seg forelagt sak om kvalitet i eldreomsorgen til høsten. Der vil det bli redegjort for kvalitetssystemer, metodikk og kvalitetsvurdering, samt forslag til forbedringsområder innenfor kvalitetsområdet." 13. Fra Britt Frøyen (SV): "Vikarteneste/rekruttering og sosial dumping. Spørjaren tok i komitemøte 22. oktober i fjor skriftleg opp spørsmålet om mogleg sosial dumping innan open omsorg og sjukeheimar. Dåverande byråd for Helse og omsorg, Liv Røssland, peika på at i sommarmånadene i fjor hadde rekrutteringssituasjonen innan pleie- og omsorgssektoren vore svært vanskeleg. Dei tre vikarbyråa Bergen kommune hadde (har?) avtale med, hadde store problem med å skaffa vikarar. Difor hadde ein måtta opna for kjøp av vikartenester frå byrå ein ikkje hadde avtale med, og i slike tilfelle hadde ein ikkje hatt kontraktsmessig forsikring vedrørande dei tilsette sine løns- og arbeidsforhold. Byråden avslutta sitt skriftlege svar med å forsikra: "Byrådsavdelingen vil innskjerpe overfor resultatenhetene at en overfor alle eksterne kjøp av vikartjenester må sikre at sosial dumping ikke forekommer." No står ein ny sommarferie for døra. Då KHSO nyleg hadde inne verksemder i samband med arbeidet med årsmelding og årsrekneskap, melde fleire resultateiningsleiarar om store vanskar med å rekruttera personale både til helg og natt - og vikarar ved vakansar. Kanskje kan verknadene av finanskrisa gjera det lettare for kommunen å rekruttera (sommar)vikarar direkte og utan å gå om vikarbyrå. Med det er ein i alle fall sikra mot sosial dumping! Røynslene i frå i fjor sommar, og problema med å rekruttera også elles i året, gir uansett Bergen kommune all grunn til å vera på vakt mot sosial dumping. Spørsmål: Kva åtgjerder set byrådet i verk for å sikra seg mot sosial dumping, både året igjennom og når det gjeld sommarferie-avviklinga især? Meiner byråden at tenestene i byrådsavdelinga for Helse og Omsorg har gode nok rutiner til å vera sikre på at sosial dumping ikkje førekjem?" 3

"Våren og sommeren 2008 var en rekrutteringsmessig vanskelig tid. Arbeidsmarkedet var stramt, og vi hadde vansker med å fylle ledige stillinger med kvalifisert personell. Spesielt så sommeren ut til å bli vanskelig. Vi innførte derfor spesielle rekrutteringstiltak i ferieavviklingsperioden ved at utsetting av ferie ble honorert med kr 3000 pr. uke og ved å foreta en kraftig økning av helge-, kvelds- og nattetilleggene. Det var særlig sykepleiere vi har hatt vansker med å rekruttere. Vi har derfor jobbet målrettet med å styrke den generelle rekrutteringssituasjonen av sykepleiere langs følgende tre akser: I samarbeid med de tre sykepleierhøyskolene og studentenes organisasjon har vi laget en praksisprosedyre som både sikrer studentene en kvalitativt god utdanning og får Bergen kommune til å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Sykepleiergruppene har vært prioritert i tariffoppgjørene, slik at vi nå er lønnsmessig konkurransedyktig i forhold til bl.a. Helse Bergen. Det er iverksatt et etterutdanningsprogram for høyskolegruppene som sikrer spesielt sykepleiergruppene nødvendig og etterspurt påfyll i jobbsituasjonen. Det er inngått avtale med høyskolene om å gjennomføre 4 uavhengige moduler pr år a 10 studiepoeng, 2 i hvert semester. Hver modul har plass til 30 ansatte. Tiltakene hadde hurtig effekt. Gjennom halvårlige målinger av bemanningssituasjonen, ble det fort registrert en bedring av sykepleierdekningen. Vi har likevel økt opp helge-, kvelds- og nattilleggene i ferieavviklingen også for sommeren 2009. Behovet for å kjøpe vikartjenester bør nå være sterkt redusert. Det er sendt ut beskjed til enhetene om å være aktive i arbeidet med å rekruttere nok folk i ledige stillinger. Dersom de likevel må kjøpe vikartjenester, så skal vedtatt prosedyre følges i forhold til de byråene kommunen har avtale med. Andre byråer kan kun benyttes som en siste utvei. I slike tilfeller skal enhetene forsikre seg om at ansatte har en fullt ut akseptabel arbeidskontrakt og at ansatte har godkjent autorisasjon. I denne sammenheng kan det nevnes at da det i fjor ble hevdet at en av aktørene drev med sosial dumping, tok byrådsavdelingen umiddelbart kontakt med firmaet og fikk seg forelagt kopi av de arbeidskontraktene som ble benyttet. Det ble konkludert med at ryktene om sosial dumping var grunnløse." 14. Fra Kjersti Toppe (Sp): "Ang. Ny praksis for reaksjoner på overtredelser av alkoholloven. Viser til sak nr. 110/08 i Bergen bystyre: Nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen for perioden fra 2008-2012 I denne saken ble det vedtatt følgende om det som blir definert som svært alvorlige brudd på alkoholloven: SVÆRT ALVORLIGE BRUDD, 5 TIL 8 PRIKKER 10.3.1 Skjenking/ salg ut over tillatt skjenketid/ salgstid 10.3.2 Åpenbart beruset gis adgang til skjenkestedet/ blir ikke vist ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet 10.3.3 Det skjenkes/ selges til åpenbart beruset person 10.3.4 Det skjenkes/ selges til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene 10.4 Ved brudd på retningslinjenes pkt. 10.3.3. og 10.3.4. skal det som hovedregel reageres med en inndragning av bevillingen på 2 uker allerede etter første 4

gangs overtredelse, dersom det ikke foreligger særlig formildende eller skjerpende forhold. Andre gangs overtredelse av disse bestemmelsene kan føre til inndragning av bevillingen i inntil 1 måned, tredje gangs overtredelse til inndragning av bevillingen i inntil 2 måneder. Gjentagelse ut over dette kan føre til inndragning i resten av bevillingsperioden. Ved andre overtredelser enn de nevnte kan bevillingen inndras i 2 uker dersom summen av prikker kommer opp i 8, ved gjentagelse kan bevillingen inndras i inntil 1 måned, mens tredje gangs overtredelse kan føre til en inndragning i 2 måneder. Gjentagelse ut over dette kan føre til inndragning i resten av bevillingsperioden. Bystyret vedtok i altså saken at som hovedregel skal det reageres med inndragning av bevillingen på 2 uker allerede etter første gangs overtredelse dersom det 1)skjenkes/selges til åpenbart beruset person eller 2)det skjenkes/selges til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene. Men i Saksnr. 85/09 i Bergen bystyre: Årsrapport 2008 - Kontroll av skjenkesteder kan vi lese følgende: I 2008 endret nytt byråd praksis i forhold til reaksjon på overtredelser. Skjenkesteder ble dermed hovedsakelig tildelt prikker for svært alvorlige overtredelser fremfor inndragning av bevilling, slik praksis var i 2007. Virkningen av endring i praksis i 2008 vil først bli tydelig innen utgangen av inneværende år. Spørsmålsstiller forstår ikke at byrådet kan ha fullmakter til å endre et bystyrevedtak på denne måten, uten en gang å informere bystyret om det. Uansett er det uforståelig at byrådet bøyer av og går inn for mildere reaksjoner enn det som er vedtatt, når litt av poenget med de umiddelbare reaksjonene på de svært alvorlige overtredelsene er nettopp å gi tydelig signal om at slik praksis er totalt uakseptabelt. Om det virkelig er tilfelle at byrådet har innført mildere praksis enn det bystyret vedtok i 2008, er det bekymringsfullt fordi det sender ut uheldige signal om at kommunen ikke lenger ser så alvorlig på slike overtredelser lengre. Dersom byrådet bruker argumentet om at klagebehandling har gjort det vanskelig, (for eksempel diskusjonen om hva er en åpenbart beruset person), så er jo ikke svaret å bøye av når det gjelder sanksjoner. Da undergraver vi jo våre egne kontrollører, den opplæring som gis og det arbeidet og vurderingene som gjøres. Spørsmål: Kan byrådet informere om byrådets nye praksis i forhold til reaksjoner på alvorlige overtredelser av alkoholloven. I hvilket vedtak er denne nye praksisen hjemlet? Har byrådet fullmakter til å gå vekk fra retningslinjer nylig vedtatt av bystyret?" "I følge årsrapporten for kontroll med skjenkesteder har antallet grove overtredelser av alkoholloven gått ned med over 50 % fra 2007 til 2008. Årsaken til nedgangen er ikke 5

klarlagt, men det kan ha hatt en innvirkning at kontrollapparatet er styrket og at det har blitt foretatt flere kontroller som har ført til inndragning av bevillinger i de siste to år. I forhold til den praksis som ble fulgt i de tilfeller hvor det ble avdekket alvorlige overtredelser av alkoholloven i 2007 og hvor bevillingene ble inndratt dersom det ikke var andre omstendigheter i saken som tale for et annet resultat, ble det i 2008 ikke inndratt noen bevillinger. Disse alvorlige bruddene på alkoholloven er som nevnt skjenking til åpenbart påvirkede personer, åpenbart påvirkede personer ikke blir vist ut av lokalet/ blir gitt tilgang til skjenkelokalet skjenking til mindreårige Alkohollovens 1-8 gir kommunen stor valgfrihet mht fastsettelse av reaksjoner ved overtredelse av alkoholloven. Det tilligger den aktuelle myndighet å fastsette om en bevilling bør inndras eller ikke, og i tilfelle, for hvor lang tid en bevilling bør inndras. En praksis i overensstemmelse med lovens bestemmelser finner byrådet å ligge innefor de fullmakter som byrådet innehar jf. Byrådets fullmakter 16 " Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på helse-, omsorgs- og sosialområdet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret" 15. Fra Britt Frøyen (SV): "Festspel av fiiin årgang.. I Bergens Tidende 27. mai kunne vi lesa at Frieda Fasmers Minne i år høgtidar 10 års jubileum for eige festspel. Sidan oppstarten i 1999 har sjukeheimen bede både bebuarar både på eigen og andre sjukeheimar til konsertar, kabaret og teater. Det er aktivitørane ved sjukeheimen som saman med andre tilsette og frivillige syter for at festspela i Loddefjord kan arrangerast. Årets festspel varte i fylgje Bergens Tidende i tre dagar og baud på fleire konsertar. Kulturopplevingar, store eller små, er med og kvelvar ein himmel over kvardagen til det einskilde menneske. Ulik smak har vi i alle aldrar, og festspela i Loddefjord, som dei store Festspela, ser ut til å ha noko for einkvar smak. Samspelet mellom aktivitørane, andre tilsette og frivillige er heilt nødvendig for å få til eit slikt tiltak utanom det vanlege - og fortel at aktivitørane har ein heilt sjølvsagd og naudsynt plass i eldreomsorga. Spørjaren er kjend med at mange sjukeheimar arrangerer ulike kulturtilbod. Å laga eigne festspel under Festspela, når Bergen by er i generell feststemning med både Oioifestival og Nattjazz attåt dei tradisjonelle tilskipingane, er å setja dei eldste og mest hjelpetrengjande innbyggjarane på det kulturelle kartet. Spørsmålet underteikna stiller seg, er om dette er eit så godt tiltakat ein burde arbeida 6

for å få til liknande opplegg også ved andre institusjonar og bufellesskap? No er det jo ofte slik at det er ikkje lett å "institusjonalisera" eller generalisera eit kreativt påhitt, men på hi sida er det jo nett slik mange større kulturtilskipingar har kome til. Det går sjølvsagt an å tenkja seg mange modellar for eit slikt engasjement om ein tek i ferde med det, alt frå heilt lokale tilskipingar til å prøva å samarbeida med Festspela om tiltak. Spørsmål: Vil byråden ta initiativ med tanke på å få arrangert "Festspel av fiin årgang" ved sjukeheimane i Bergen kommune, slik at også våre eldste og mest hjelpetrengjande innbyggjarar kan få ta del i vårlege festspel?" "Ved alle sykehjemmene i Bergen kommune - både de kommunale og de private - legges det til rette for kulturarrangementer som en viktig del av livet i institusjonen. I kvalitetsforskriftene som gjelder for virksomhetene heter det at det skal det være aktivisering og sosiale aktiviteter. Hvordan dette løses, er innenfor den frihet som lederen av institusjonen har. Omfanget og innretning på kulturarrangementene varierer, alt etter de mulighetene som ledelsen og personalet på den enkelte sykehjem ser. De fleste har kontakt med amatørvirksomhet, fra kor, orkester, skoleklasser og barnehager, som kommer på jevnlig besøk. Totalt sett har denne aktiviteten et betydelig omfang, en undersøkelse i regi av Byrådavdeling for kultur viser at det er i snitt er 2-3 arrangementer pr enhet hver måned med eksterne aktører. Fra 2007 har Bergen kommune fått midler fra Den kulturelle spaserstokken (i tillegg til kommunal delfinansiering) som har til formål å gi eldre tilbud om kulturtilbud på profesjonelt nivå. Gjennom dette tiltaket får hver av institusjonene tilbud om minst 2 slike arrangement pr år. Tilbudene er sang, teater, dans, musikk, film, filosofi etc Byråden ser svært positivt på et slikt arrangement som er gjennomført på Frieda Fasmers minne og andre tiltak, men ser det som mest hensiktsmessig at initiativ og gjennomføring av kulturtiltak ligger hos den enkelte institusjon." 16. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Det har vært et tilbakevendende tema i diskusjon om ulikheter i tjenestetilbudet i de ulikebydelene innen tjenesteområdet helse og sosial. For å få et bedre vurderingsgrunnlag omdet er systematiske forskjeller mellom forvaltningspraksis mellom sosialkontorene når det gjelder tildeling av sosiale tjenester, ønsker vi å få en sammenligning, basert regnskapstall /årsregnskap 2008, mellom sosialkontorene på følgende regnskapsområder: 1. Utgifter til midlertidig bolig uten tilsyn. 2. Utgifter til boliger med tilsyn. 3. Utgifter til rusbehandling utenfor Hordaland. 4. Utgifter knyttet til kronisk syke sosialhjelpsmottakere: Hva blir dekket av utgifter knyttet til egenandelstaket? 5. Muligheter for å få lån for sosialhjelpsmottakere: Hvor mye har det enkelte 7

sosialkontor gitt i 2008? I tillegg er det interessant for komiteen å få en oversikt over ankesaker til byombud /fylkesmann fra de enkelte sosialkontorer." "Når det gjelder bruken av midlertidige botilbud med kvalitetsavtale og midlertidige botilbud med døgntilsyn er kommunens målsetting å redusere dette, særlig når det gjelder ungdom under 25 år. Strategien er å gi flest mulig egne botilbud og om nødvendig individuell tilpasset booppfølging. Behovet for å benytte midlertidige botilbud gjenspeiler i stor grad ulikheter i bydelenes levekår, størrelse og tilgangen til boliger. Utgiftene(hele 1000 kr) fordelt på bydeler var i 2008 som følger: Midlertidige botilbud med døgntilsyn: Arna 636 Fana 1518 Fyllingsdalen 1968 Laksevåg 1820 Bergenhus 5811 Ytrebygda 1226 Årstad 7847 Åsane 2877 Midlertidige døgntilbud med kvalitetsavtale: Arna 368 Fana 1130 Fyllingsdalen 847 Laksevåg 681 Bergenhus 1325 Ytrebygda 514 Årstad 4298 Åsane 1381 Når det gjelder rusbehandling vurderes behandlingstilbud av Inntakskontoret ved Skuteviksklinikken, og det er helseforetakets ansvar å sørge for behandlingstilbud. Tilbud kan gis ved tilbud drevet av Helse Vest, hos aktører som har avtale med Helse Vest, eller ved kjøp av gjesteplasser. Kommunen har ikke betalingsansvar ved slike behandlingsopphold. I noen tilfeller anbefales private omsorgs-/behandlingstilbud uten avtaler med helseforetaket,i en ventetid på annen behandlingsplass eller etter særskilte individuelle vurderinger. Utgiftene til slike tilbud i 2008 var som følger: Arna 108 Fana 486 Fyllingsdalen 663 Laksevåg 43 Bergenhus 809 Ytrebygda 6 Årstad 1701 Åsane 287 8

Sosialtjenesten dekker utgifter til lege/medisiner, samtidig som det påses at frikortordingen benyttes når de relevante utgiftene har nådd egenandelstaket. Utgiftene til lege- og medisinutgifter fordeler seg slik(utgifter til fysioterapi, psykolog og tannbehandling er ikke tatt med): Arna 301 Fana 238 Fyllingsdalen 368 Laksevåg 259 Bergenhus 913 Ytrebygda 283 Årstad 1305 Åsane 367 Lån fra sosialkontoret er ikke en egen ytelse. Størrelsen på stønadene til sosialhjelpsmottakerne blir ikke påvirket om hjelpen blir gitt som lån eller bidrag. Utmålingen skal skje på grunnlag av lovverk og kommunale retningslinjer. Om hjelpen skal gis som bidrag eller lån er kun et spørsmål om stønadsform, og hjelpen skal kun gis som lån dersom brukeren har realistiske inntektsutsikter som gir tilbakebetalingsmulighet(for eksempel søknad om studielån), eller om stønaden blir gitt til nedbetaling av boliglån og blir gitt som lån med pant i bolig. Sosialhjelp som lån utgjør dermed en svært liten andel av de totale utbetalingene, og fordeler seg som følger: Arna 141 Fana 1211 Fyllingsdalen 302 Laksevåg 793 Bergenhus 2009 Ytrebygda 108 Årstad 2574 Åsane 758 Når det gjelder statistikk over ankesaker til Fylkesmannen og henvendelser til Byombudet har vi nå tatt kontakt med disse instansene med forespørsel om slike oversikter kan gjøres tilgjengelige". Sesjon for framføring av synspunkt og forslag fra Eldrerådet i Bergen. Det foreligger ingen synspunkt og forslag til dagens møte. 9