BORGARTI NG L AGM ANNSRETT

BORGARTI NG L AGM ANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 14.03.2016 i Borgarting lagmannsrett, 15-093271ASD-BORG/03 Dommere: Lagdommer Lagdommer Konstituert lagdommer Christian Lund Eirik Vikanes Anette Fjeld Ankende part Nordic Outdoor AS Advokat Frode André Moen Ankemotpart Klagenemnda For Industrielle Rettar Advokat Stein-Erik Jahr Dahl Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

DOM Saken gjelder adgangen til å registrere ordmerket Svenskepilk som varemerke, jf. varemerkeloven 14. Svenskepilk er et fiskeredskap en pilk utviklet av Helge Lanes under andre verdenskrig. Lanes produserte og solgte pilkene frem til 1978. I 1978 kjøpte Sølvkroken AS (Sølvkroken/Nordic Outdoor AS) rettighetene til å bruke Lanes' navn, varemerker, opparbeidete markedsandeler og good-will, samt know-how om produkter og produksjonsmetoder for 1,1 millioner kroner. Sølvkroken har brukt navnet Svenskepilk siden 1978. Pilken ble først populær blant yrkesfiskere, men har senere også blitt populær blant fritidsfiskere. Pilken er en av Sølvkrokens mest solgte produkter, men omsetningen er fallende. Det selges i overkant av 50.000 Svenskepilker hvert år. Svenskepilker har hovedsakelig vært markedsført overfor næringsdrivende innenfor fiskeog sportsbransjen gjennom produktkataloger, messer, mv. og overfor sportsfiskeinteresserte gjennom omtale i blader som Villmarksliv, Jakt- og Fiske, mv. Svenskepilk markedsføres i Norge så vel som i utlandet under dette navnet. Sølvkroken søkte 24.03.2009 registrert ordmerket Svenskepilk i klassene 18, 25 og 28. Patentstyret tilbød under saksbehandlingen delregistrering for varer det ikke ble ansett å foreligge registreringshindring for. Patentstyret anså imidlertid at merket manglet særpreg for "sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; fiskekroker, fiskeredskaper, kunstig fiskeagn, fiskehåver, fiskeruser, fiskesneller og fiskestenger" i klasse 28. Sølvkroken ønsket ikke delregistrering. Patentstyret nektet merket registrert ved avgjørelse av 04.02.2013. Nordic Outdoor AS påklaget avgjørelsen til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR), som 10.06.2014 traff avgjørelse med slik slutning: 1. Patentstyrets avgjørelse oppheves for alle varene i klassene 18 og 25, samt "spill og leketøy" i klasse 28. 2. Saken sendes tilbake til Patentstyret hvor beslutningen om å nekte varemerkesøknad nr. 200902076, SVENSKEPILK, ved kunngjøring og anmerkning i varemerkeregisteret oppheves delvis. KFIR konkluderte enstemmig med at ordmerket Svenskepilk kunne registreres for varene i klasse 18, 25, samt i klasse 28 for "spill og leketøy". KFIR delte seg i et flertall og et mindretall for de øvrige fiskerelaterte vareartene i klasse 28. - 2-15-093271ASD-BORG/03

Mindretallet v/ KFIRs leder konkluderte med at Svenskepilk måtte anerkjennes som særpreget og registrerbart i klasse 28 for sportsartikler som ikke er opptatt i andre klasser. Flertallet v/ KFIRs øvrige medlemmer konkluderte med at merket var uregistrerbart i nevnte klasse. Flertallet har begrunnet sitt standpunkt slik: 27 Sammenstillingen SVENSKEPILK danner et klart og lett forståelig meningsinnhold. Etter flertallets oppfatning er det nærliggende å anta at gjennomsnittsforbrukeren vil oppfatte sammenstillingen, både direkte og umiddelbart, som to karakteristikker ved fiskeredskapene, nemlig at de har en eller annen forbindelse til Sverige, samt at det er en type fiskeredskap, nemlig pilk. I tillegg er flertallet av den oppfatning at opplistingen av uttrykket SVENSKEPILK i blant annet Store norske leksikon og flere ordbøker viser at merket også er en angivelse av en type fiskeredskap. 28 Flertallet er derfor ikke enig med klager i at merket ikke er beskrivende, og merket er derfor uregistrerbart i henhold til varemerkeloven 14 annet ledd bokstav a. 29 For de aktuelle fiskeredskapene vil varemerket, på grunn av sitt rent beskrivende meningsinnhold, heller ikke være egnet til å skille klagerens varer fra andres, jf. varemerkeloven 14 første ledd. 30 Flertallet er kommet til at merket ikke har tilstrekkelige iboende særpreg. Spørsmålet blir derved om merket gjennom bruk har ervervet tilstrekkelig særpreg slik at det kan registreres på bakgrunn av varemerkeloven 14 tredje ledd annet punktum. Det er klager som må dokumentere at gjennomsnittsforbrukeren på søknadstidspunktet og avgjørelsestidspunktet oppfatter SVENSKEPILK som et varemerke, og ikke som en angivelse av en type pilk. 31 Flertallet bestrider ikke at klager, eller Sølvkroken AS, har solgt pilker under navnet i flere år, dette fremkommer av de innsendte produktkatalogene. Flertallet vil imidlertid presisere at for at en næringsdrivende skal få eneretten til en beskrivende sammenstilling gjennom bruk, er det viktig at det blir dokumentert at den norske omsetningskretsen oppfatter at det foreligger en kommersiell opprinnelse når vedkommende er i befatning med produkter som omtales som SVENSKEPILK. 32 Flertallet finner at den fremlagte dokumentasjonen ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at den norske gjennomsnittsforbrukeren av fiskeutstyr, selv om denne er avgrenset og kan forutsettes å ha en høy grad av oppmerksomhet, vil utlede en bestemt kommersiell opprinnelse av betegnelsen SVENSKEPILK. 33 Flertallet er enig med Patentstyret i at omtale i ulike blogger og artikler viser at en ikke ubetydelig del av omsetningskretsen, oppfatter SVENSKEPILK som en type fiskeredskap. Flertallet presiserer, og praksis viser, at det ikke nødvendigvis er slik at omtale i bøker, aviser, magasiner og blogger korrekt angir eventuelle varemerker i sin tekst. Da merket kun består av en angivelse av egenskaper ved - 3-15-093271ASD-BORG/03

produktene, er det ikke unaturlig at gjennomsnittsforbrukeren også vil oppfatte merket på denne måten. 34 Mot denne bakgrunn er Klagenemnda kommet til at Patentstyrets avgjørelse som nekter vern for varene «sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; fiskekroker, fiskeredskaper, kunstig fiskeagn, fiskehåver, fiskeruser, fiskesneller og fiskestenger» i klasse 28 blir stadfestet. For de øvrige varer i klasse 28, samt alle varene i klassene 18 og 25 må Patentstyrets avgjørelse oppheves, og merket registreres Nordic Outdoor AS tok deretter ut stevning for Oslo tingrett med påstand om at KFIRs avgjørelse oppheves så langt det gjelder vedtaket som nekter registrering av varemerkesøknaden Svenskepilk. Staten v/ KFIR innga tilsvar med påstand om at staten frifinnes. Oslo tingrett avsa 18.03.2015 dom med slik domsslutning: 1. Staten ved Klagenemnda for industrielle rettigheter frifinnes. 2. Nordic Outdoor AS dømmes til innen 2 to uker regnet fra dommens forkynnelse å betale sakskostnader til Staten ved Klagenemnda for industrielle rettigheter med 45 850 førtifemtusenåttehundreogfemti kroner. For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Nordic Outdoor AS har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt 03.03.2016 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene var representert ved sine prosessfullmektiger. Administrerende direktør i Nordic Outdoor, Geir Mellum, avga partsforklaring. Det ble ikke avgitt partsforklaring fra KFIR. Det ble avhørt fem vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken. Den ankende part, Nordic Outdoor AS, har i hovedtrekk anført: Tingrettens dom er feil, både i rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Vilkårene for registrering av ordmerket Svenskepilk er oppfylt, jf. varemerkeloven 14. Varemerket Svenskepilk har et iboende særpreg, uavhengig av bruken i markedet. Kravet til særpreg er i rettspraksis satt lavt, jf. Rt. 1999 s. 641. Ordmerke Svenskepilk har evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet og feste seg i erindringen til gjennomsnittsforbrukeren av denne type varer. Det er særlig e'en i Svenskepilk som gjør merket særpreget. E'en gir assosiasjoner i retning av en person, og sammenstilt med pilk medfører det at varemerket blir distinkt. - 4-15-093271ASD-BORG/03

Uansett har Svenskepilk vært brukt som varemerke i det norske markedet over en meget lang periode og i et stort omfang, slik at merket på søknads- og registreringstidspunktet hadde "tilslitt" seg særpreg. Det vises i denne sammenheng til 14 tredje ledd andre punktum: "særlig til virkning av bruk av varemerket før dette tidspunktet". Hvor mye som skal til for å slite seg til registrerbarhet gjennom faktisk bruk, avhenger av omstendighetene. Kravene til bruk og virkning må i et tilfelle som dette, der merket i alle fall ligger helt i grenseland for å nå opp til terskelen, settes lavt, jf. Lassen og Stenvik, Kjennetegnsrett 3. utg. s. 25 flg. Merket har opparbeidet seg en sterk posisjon, omtales som en klassiker og fungerer i markedet som et varemerke. Svenskepilk har ikke blitt en generisk betegnelse for denne pilktypen. Svenskepilk er en pilktype som alene knyttes til Sølvkroken, og brukes ikke for andre type pilker med samme design som det som er beskrevet i leksikon. Vilkårene for å registrere varemerket er oppfylt. Det er dermed adgang til å registrere ordmerket Svenskepilk som varemerke, og vedtaket fra KFIR er ugyldig. Det er nedlagt slik påstand: 1. Klagenemnda for industrielle rettigheter sin avgjørelse i sak VM 13/109 av 10. juni 2014 oppheves når det gjelder den del som nekter registrering av varemerkesøknad nr. 200903076 Svenskepilk. 2. Staten v/ Klagenemnda for industrielle rettigheter dømmes til å erstatte Nordic Outdoor AS' sakskostnader for tingretten og for lagmannsretten. Ankemotparten, Staten v/ K lagenemnda for industr ielle r ettigheter, har i hovedtrekk anført: Tingrettens dom er riktig, både i begrunnelse og resultat. Dommen bygger på korrekt rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Vilkårene for registrering av ordmerket Svenskepilk er ikke oppfylt, jf. varemerkeloven 14. Merket Svenskepilk er beskrivende, jf. varemerkeloven 14 andre ledd bokstav a). Den relevante gjennomsnittsforbrukeren for aktuelle varer i klasse 28 private sluttforbrukere og næringsdrivende innen fiske- og sportsbransjen, vil oppfatte sammenstillingen av svenske og pilk som to beskrivende karakteristikker ved fiskeredskapet. Merket vil på grunn av sitt beskrivende meningsinnhold heller ikke være egnet til å skille ankende parts varer fra andre produsenters varer, og dermed har merket heller ikke noe iboende særpreg, jf. varemerkeloven 14 første ledd siste punktum. Merket Svenskepilk har heller ikke oppnådd vern gjennom innarbeidelse. Terskelen for å oppnå slikt vern er høy, jf. Rt. 2005 s. 1601 avsnitt 48, 57-61. Det er ikke bruken, men - 5-15-093271ASD-BORG/03

virkningen i den relevante omsetningskretsen som er avgjørende ved vurderingen av om merket har slitt seg til særpreg. Det skal foretas en samlet konkret vurdering av dokumentasjonen. Vurderingen er streng. Ankende part har ikke sannsynliggjort at markedsføringen av merket har vært så intens at merket har fått en annen betydning enn som generisk betegnelse. Bruken av betegnelsen Svenskepilk, vist gjennom dokumentasjonen i saken, tilsier derimot at betegnelsen er en generisk betegnelse for fiskeredskapet, jf. C/108/97 og C/109/97 Windsurfing Chiemsee. Det vises til den leksikalske definisjonen av merket, samt utskrifter fra diverse artikler, nettfora, mv. der merket skrives med liten s. Det er nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Staten tilkjennes saksens omkostninger. L agmannsr etten ser slik på saken: Saken gjelder gyldigheten av avgjørelsen fattet av Klagenemnda for industrielle rettigheter i sak VM 13/109 av 10.06.2014. Lagmannsretten skal ta stilling til om ordmerket Svenskepilk oppfyller vilkårene for registrering som varemerke for varer i klasse 28 "sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; fiskekroker, fiskeredskaper, kunstig fiskeagn, fiskehåver, fiskeruser, fiskesneller og fiskestenger" etter varemerkeloven 14. Bestemmelsen lyder slik: Et varemerke som skal registreres må bestå av et tegn som kan beskyttes etter 2 og som kan gjengis grafisk. Det må ha særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder. Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, består av tegn eller angivelser som: a) angir varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi eller geografiske opprinnelse, tiden for fremstillingen av varen eller prestasjonen av tjenesten, eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten, eller Vilkårene i første og annet ledd må være oppfylt både på søknadsdagen og registreringsdagen. Ved vurderingen etter første ledd annet punktum og annet ledd skal det tas hensyn til alle omstendigheter som forelå på søknadsdagen, og særlig til virkninger av bruk av varemerket før dette tidspunktet. For at et varemerke skal kunne registreres må det ha et visst særpreg og det må ikke være beskrivende. Vilkårene, som ofte omtales som distinktivitetsvilkårene, må begge være - 6-15-093271ASD-BORG/03

oppfylt for at et varemerke skal kunne registreres. Et merke kan, selv om vilkårene i første og andre ledd ikke er oppfylt, likevel registreres dersom det har oppnådd distinktivitet gjennom bruk, jf. tredje ledd siste punktum. Saken reiser tre spørsmål: - om Svenskepilk har tilstrekkelig særpreg, jf. varemerkeloven 14 første ledd siste punktum, - om merket er så beskrivende at det ikke kan registreres, jf. 14 andre ledd bokstav a), og - dersom første og andre ledd ikke gir registreringsrett, om merket har slitt seg til distinktivitet. Lagmannsretten har full prøvingsrett, jf. Rt. 2002 s. 391 (GOD MORGON). Vilkårene må være oppfylt både på søknads- og vedtakstidspunktet, jf. 14 tredje ledd. Varemerkeloven 14 tilsvarer EUs varemerkedirektiv (2008/95) artikkel 3 som viderefører det tidligere direktivs aktuelle bestemmelser, jf. Ot.prp. nr. 98 (2008-2009) Om lov om beskyttelse av varemerker s. 49. Varemerkeloven skal tolkes i samsvar med EU retten. Om dette har Høyesterett i Rt. 2002 s. 391 (GOD MORGON) på s. 395-396 uttalt: Varemerkeretten er omfattet av EØS-avtalen. EFs varemerkedirektiv 89/104 av 21. desember 1988 ( 389L0104) er derfor folkerettslig bindende for Norge, og direktivet er gjennomført i norsk rett ved endringer av 27. november 1992 i varemerkeloven. Direktivets art. 3 bokstav b bestemmer i den engelskspråklige versjon at «trade marks which are devoid of any distinctive character» ikke kan registreres. I den danskspråklige versjon lyder den tilsvarende bestemmelsen slik: «varemærker, der mangler fornødent særpræg». Jeg nevner at i en uoffisiell oversettelse til norsk lyder den tilsvarende formuleringen «varemerker som mangler særpreg», men denne oversettelsen er upresis og kan ikke legges til grunn for avgjørelsen. Ved gjennomføringen av direktivet i norsk rett i 1992 ble det ikke gjort noen endringer i varemerkeloven 13 første ledd første punktum. Relevant praksis fra EFdomstolen er yngre enn 2. mai 1992 er derfor ikke formelt bindende for Norge i henhold til EØS-avtalen art. 6, men det er på det rene at slik senere praksis uansett skal tillegges stor vekt ved tolkningen av norsk lov, jf. Rt. 1997-1954. Dette har også holdepunkt i formuleringer i Ot.prp. nr. 72 (1991-92) som ligger til grunn for gjennomføringen. Lagmannsretten legger til grunn at henvisningen til 13 gjelder samme regel som någjeldende 14, jf. Ot.prp. nr. 98 (2008-2009) s. 49. - 7-15-093271ASD-BORG/03

Vurderingene etter 14 skal foretas ut i fra det helhetsinntrykk merket gir gjennomsnittsforbrukeren i den relevante omsetningskretsen i riket. Gjennomsnittsforbrukeren er etter EF-domstolens praksis alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet, jf. C 363/99 POSTKANTOOR avsnitt 34. Etter lagmannsrettens syn vil gjennomsnittsforbrukeren for de aktuelle varer i klasse 28 være næringsdrivende innenfor fiske- og sportsbransjen, samt sluttforbrukere, og da særlig de fiskeinteresserte. Lagmannsretten går så over til de konkrete vurderingene. Det første vilkåret lagmannsretten skal ta stilling til er om Svenskepilk har tilstrekkelig særpreg, slik at merket er egnet til å skille Sølvkrokens produkt fra andres produkter. For at et varemerke skal ha særpreg i varemerkelovens forstand må det "ha evne til å tiltrekke seg en viss oppmerksomhet, og være av en slik art at det er egnet til å feste seg i erindringen til dem som møter merket i handelen", jf. Rt. 2005 s. 1601 (GULE SIDER) avsnitt 42. Kravet til særpreg er i rettspraksis satt temmelig lavt, jf. Rt. 2002 s. 391 (GOD MORGON) på s. 401. Det er imidlertid kommet noen avgjørelser fra EF-domstolen etter denne avgjørelsen som trekker i retning av en noe mer restriktiv norm. Etter lagmannsrettens syn har ordsammenstillingen Svenskepilk for andre fiskeredskaper i klasse 28 et særpreg, og merket har evne til å feste seg i erindringen til dem som møter det i handelen. Ordmerket er etter lagmannsrettens vurdering over terskelen for hva som har vært ansett å ha særpreg i rettspraksis og praksis fra EF-domstolen. Ordsammenstillingen er satt sammen av ordene svenske og pilk, som hver for seg er deskriptive. Pilk angir en type fiskeredskap, som vanligvis består av en eller flere fiskekroker. Svenske angir en person eller et produkt fra Sverige. Svenskepilk er en uvanlig ordkombinasjon. Det er ingen logisk sammenheng mellom ordene. Pilken har ingen tilknytning til Sverige. Svenske refererer seg hverken til pilkens opprinnelsesland eller til en fisketradisjon utøvet av svenske fiskere. Ordet Svenske har utelukkende hatt en funksjon i et historisk perspektiv. Under andre verdenskrig skal det ha vært forbud mot å tilvirke produkter i stål i Norge. Helge Lanes, som designet og utviklet Svenskepilken, satte likevel pilken i produksjon. Pilken ble gitt navnet Svenskepilk for å skape et inntrykk av at pilken var importert fra Sverige. Navnet har senere heftet ved pilken. - 8-15-093271ASD-BORG/03

Det er etter lagmannsrettens vurdering lite sannsynlig at gjennomsnittsforbrukeren av Svenskepilk vil oppfatte at ordet angir to karakteristikker ved fiskeredskapet. Pilkens opprinnelse er norsk, og den har vært produsert i Norge av en norsk produsent siden den ble designet og utviklet, og fra 1978 av Sølvkroken. Etter rettens vurdering vil gjennomsnittsforbrukeren oppfatte navnet Svenskepilk som et egennavn, som refererer seg til en konkret pilk med definerte egenskaper produsert av en bestemt produsent, Sølvkroken. Navnet identifiserer således produktets kommersielle opprinnelse. Dette understøttes av at vitnene som forklarte seg for lagmannsretten, alle forklarte at merket Svenskepilk ga assosiasjoner både til pilkens egenskaper og til produsenten Sølvkroken. Lagmannsretten skal så ta stilling til om Svenskepilk er beskrivende, jf. 14 andre ledd bokstav a). Dette kriteriet er særlig begrunnet i det såkalte friholdsbehovet, det vil si at betegnelser som er rent beskrivende for en vare eller egenskaper ved en vare ikke bør monopoliseres for en enkelt næringsdrivende. Partene er enige om at pilk og svenske hver for seg er beskrivende, men uenige om ordene, når de kombineres til Svenskepilk, er beskrivende eller har oppnådd tilstrekkelig distinktivitet til at det kan registreres. Nordic Outdoor AS har pekt på at det er e'en i ordkombinasjonen som gjør merket distinktivt. Et merke som består av en kombinasjon av ordelementer som i seg selv er beskrivende for egenskaper ved varen, må som utgangspunkt anses beskrivende, jf. Ot.prp. nr. 98 (2008-2009) s. 50. Dersom kombinasjonen skaper et inntrykk som ligger fjernt fra inntrykket som skapes ved å sammenstille betydningene av ordene, er det likevel adgang til å fravike utgangspunktet. Dette fremkommer av praksis fra EF-domstolen. Fra C 363/99 POSTKANTOOR avsnittene 98-100 hitsettes: 98 Som hovedregel forbliver den blotte kombination af bestanddele, der hver for sig er beskrivende for egenskaber ved de varer eller tjenesteydelser, for hvilke der er ansøgt om registrering, beskrivende for de nævnte egenskaber i henhold til direktivets artikel 3, stk. 1, litra c). Ved blot at forbinde sådanne bestanddele uden at tilføre dem en usædvanlig ændring, navnlig af syntaktisk eller semantisk karakter, kan der kun fremkomme et varemærke, som udelukkende er sammensat af tegn eller angivelser, der i omsætningen kan tjene til at betegne de nævnte varers eller tjenesteydelsers egenskaber. 99 Imidlertid er det muligt, at en sådan kombination ikke er beskrivende i henhold til direktivets artikel 3, stk. 1, litra c), nemlig såfremt den skaber et indtryk, der ligger tilstrækkeligt langt fra det indtryk, man får ved blot at sammenlægge de nævnte bestanddele. Hvad angår et ordmærke, der er beregnet til at blive hørt lige så meget som læst, skal en sådan betingelse være opfyldt, både hvad angår det lydlige og det visuelle indtryk, som varemærket fremkalder. - 9-15-093271ASD-BORG/03

100 Således er et varemærke, der består af et ord, som er sammensat af bestanddele, der hver for sig er beskrivende for egenskaber ved de varer og tjenesteydelser, for hvilke der er ansøgt om registrering, selv beskrivende for disse egenskaber i henhold til direktivets artikel 3, stk. 1, litra c), medmindre der er en tydelig afvigelse mellem ordet og den blotte sum af de bestanddele, det er sammensat af. Dette forudsætter enten, at ordet på grund af kombinationens usædvanlige karakter i forhold til de nævnte varer eller tjenesteydelser skaber et indtryk, der ligger tilstrækkeligt fjernt fra det indtryk, som er fremkaldt ved den blotte sammenlægning af de angivelser, der meddeles ved de bestanddele, som ordet er sammensat af, således at det er mere end summen af de nævnte bestanddele, eller at ordet er blevet en del af den daglige sprogbrug og heri har fået sin egen betydning, således at det nu er selvstændigt i forhold til de bestanddele, som det er sammensat af. I sidstnævnte tilfælde skal det derfor undersøges, om ordet, der har fået sin egen betydning, ikke selv er beskrivende i henhold til den samme bestemmelse. Etter lagmannsrettens vurdering er ordkombinasjonen Svenskepilk ikke beskrivende hverken for varen eller for egenskaper ved varen. Ordet beskriver hverken et kjennetegn eller en egenskap ved pilken. Den aktuelle pilken er ikke fra Sverige og den er ikke basert på svenske pilk(e)tradisjoner. Ordkombinasjonen har i motsetning til andre ordkombinasjoner der svenske er en del av kombinasjonen, slik som svenskegrense, svenskevits eller svensketur, ingen reell referanse til Sverige. Den naturlige forståelsen av ordkombinasjonen stemmer ikke med den faktiske betydningen av ordet. Ordkombinasjonen er etter lagmannsrettens syn så uvanlig at det ikke er naturlig å forstå den slik at det dreier seg om en svensk pilk. Etter lagmannsrettens vurdering slår ikke behovet for friholdelse inn for ordkombinasjonen Svenskepilk. Det er vanskelig å se for seg at andre aktører skal ha noen berettiget interesse i å bruke betegnelsen i markedsføringen av pilker. Lanes var alene om å kalle sin pilk Svenskepilk, og Sølvkroken har senere markedsført pilken under samme navn. Det har ikke vært andre produsenter som har benyttet ordkombinasjonen for sine pilker. Selv ikke de produsentene som har forsøkt å kopiere pilken har benytte navnet. Lagmannsretten nevner at henvisningen til Sverige i Svenskepilk ikke viser til et geografisk sted som har en naturlig forbindelse med pilker, jf. C 108/97 CHIEMSEE avsnitt 31 og 32. Ordkombinasjonen beskriver som nevnt hverken kjennetegn eller egenskaper ved pilken, men er en konkret pilk med særskilte egenskaper produsert av Sølvkroken. Svenskepilk ligger også langt fra de eksempler som har vært trukket frem i teorien i forhold til behovet for friholdelse. Lagmannsretten har etter dette kommet til at vilkårene i varemerkeloven 14 første ledd og andre ledd bokstav a) var oppfylt på søknads- og registreringsdagen, jf. tredje ledd. Merket Svenskepilk er som en konsekvens av det registrerbart som varemerke. - 10-15-093271ASD-BORG/03

Det er dermed ikke nødvendig for sakens resultat å ta stilling til om merket har slitt seg til distinktivitet, jf. varemerkeloven 14 tredje ledd siste punktum. Lagmannsretten finner likevel å bemerke foranlediget av statens anførsler om at det skal mye til før et beskrivende merke kan bli tilstrekkelig innarbeidet til at det kan registreres at kravet til virkning av bruken av et merke varierer avhengig av hvor nær distinktivitetsgrensen merket er, jf. Rt. 2005 s. 1601 (GULE SIDER) avsnitt 46. I vår sak ville merket om retten ikke var kommet til at merket var distinktivt uansett ligget nær distinktivitetsgrensen. Etter lagmannsrettens vurdering er virkningen av bruken i denne saken av en slik art at merket uansett har slitt seg til distinktivitet. Det vises i den anledning til vitneforklaringene til de fem vitnene som alle forklarte at Svenskepilk er en bestemt type pilk fra Sølvkroken, samt til det faktum at merket har vært benyttet eksklusivt av Lanes og senere Sølvkroken i deres markedsføring overfor så vel næringsdrivende som private sluttbrukere i Norge og i utlandet. Det enkeltstående eksempelet som staten har vist til som bevis for at også andre enn Lanes markedsførte pilken som Svenskepilk, kan ikke lede til en annen vurdering. Staten har gjort gjeldende at Svenskepilk har blitt en generisk betegnelse på et fiskeredskap. Staten har vist til den leksikalske definisjonen av ordet, samt til bruken av ordet i diskusjonsfora, mv. på internett. Det er det språklige betydningsinnholdet av ordet, slik det brukes i dagligspråk og i bransjespråk, som er sentralt for vurderingen av om et ord har endret forhold til varemerkeloven 14, jf. Lassen og Stenvik s. 71. Den leksikalske definisjonen er underordnet. Det ble for lagmannsretten ført fem vitner, som alle forklarte at Svenskepilk var en pilk med særskilte egenskaper produsert av Sølvkroken. Ordmerkets språklige betydningsinnhold, slik det er brukt i store deler av varens omsetningskrets, tilsier dermed at Svenskepilk ikke har blitt en generisk betegnelse. Lagmannsretten har gått gjennom dokumentasjonen der Svenskepilk er omtalt i diskusjonsfora, mv. på internett. Gjennomgående brukes ordet Svenskepilk med liten s. Lagmannsretten finner imidlertid ikke å kunne tillegge denne dokumentasjonen noe særlig vekt. Folks språklige refleksjons- og ferdighetsnivå i denne type fora er neppe av en slik art at det kan være egnet til å kaste lys over om Svenskepilk har blitt en generisk betegnelse for fiskeredskap som ikke er produsert av Sølvkroken. Dette underbygges også av at det, etter det opplyste, per dato ikke produseres andre pilker i markedet med de samme egenskapene som den som er produsert av Sølvkroken. Lagmannsrettens konklusjon er på denne bakgrunn at ordmerket Svenskepilk har særpreg og ikke er beskrivende for varer i klasse 28 "sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; fiskekroker, fiskeredskaper, kunstig fiskeagn, fiskehåver, fiskeruser, fiskesneller og - 11-15-093271ASD-BORG/03

fiskestenger". Det er ikke sannsynliggjort at varemerket er blitt en generisk betegnelse. Det er dermed ikke er grunnlag for å nekte registrering etter regelen i 14 første ledd og andre ledd bokstav a, jf. tredje ledd. KFIRs vedtak oppheves så langt det gjelder den del som nekter registrering av varemerkesøknad nr. 200903076 Svenskepilk. Sakskostnader Nordic Outdoor har vunnet ankesaken og har krav på å få dekket sakskostnader for lagmannsretten etter hovedregelen i tvisteloven 20-2 første ledd, jf. annet ledd. Lagmannsretten skal legge sitt resultat til grunn når den avgjør krav på sakskostnader for tingretten, jf. tvisteloven 20-9 annet ledd. Etter hovedregelen har Nordic Outdoor AS derfor krav på å få erstattet sakskostnader også for tingretten. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å fravike hovedregelen, jf. tvisteloven 20-2 tredje ledd. Nordic Outdoor har fremlagt sakskostnadsoppgave med totalt salær og omkostninger for tingretten på 138.250 kroner eks. mva. og for lagmannsretten på 192.035 kroner eks. mva., hvorav salær utgjør henholdsvis 133.950 kroner eks. mva. og 167.435 kroner eks mva. Det fremkommer av salæroppgaven for tingretten at Nordic Outdoor AS antas å kunne kreve refusjon av mva. Lagmannsretten legger dette til grunn. Staten har gitt uttrykk for at den finner salæroppgaven for lagmannsretten noe høy. Det er særlig pekt på at det er brukt flere timer til forberedelse av saken for lagmannsretten enn for tingretten. Lagmannsretten har etter en samlet vurdering funnet at sakskostnadene har vært nødvendige og fremstår som rimelige, og tilkjenner sakskostnader i samsvar med sakskostnadsoppgavene, jf. tvisteloven 20-5. Ved vurderingen har lagmannsretten lagt vekt på at saken har krevd gjennomgang og vurdering av et omfattende faktum og rettskildemateriale, ikke minst knyttet til praksis fra de ulike EU-organene. Omfanget av dokumenter fremstår uvanlig stort for en sak berammet til en dag i ankeforhandling. Lagmannsretten har også vurdert omfanget av sakskostnadsoppgaven for lagmannsretten sett opp mot sakskostnadsoppgaven for tingretten. Sett hen til at Nordic Outdoor AS fikk en dom mot seg i tingretten, fremstår Nordic Outdoor AS' tidsbruk for lagmannsretten når lagmannsretten nå har kommet til det motsatte resultat av tingretten som å ha vært nødvendig. Dommen er enstemmig. - 12-15-093271ASD-BORG/03

DOMSSLUTNING 1. Klagenemnda for industrielle rettigheters avgjørelse i sak 13/109 av 10.06.2014 oppheves så langt det gjelder den del som nekter registrering av varemerkesøknad nr. 200903076 Svenskepilk. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler staten v/ Klagenemnda for industrielle rettigheter til Nordic Outdoor AS 192.035 etthundreognittitotusenogtrettifem kroner innen 2 to uker fra dommens forkynnelse. 3. I sakskostnader for tingretten betaler staten v/ Klagenemnda for industrielle rettigheter til Nordic Outdoor AS 138.250 etthundreogtrettiåttetusentohundreogfemti kroner innen 2 to uker fra dommens forkynnelse. Christian Lund Eirik Vikanes Anette Fjeld Dokument i samsvar med undertegnet original: - 13-15-093271ASD-BORG/03