Høringsutkast læreplan Førerkort klasse D Vegdirektoratet 30.04.2004 1
Innhold klasse D Kap l INNLEDNING 3 Bakgrunn 3 Utvikling av førerkompetanse 3 Temaer i føreropplæringen 4 Progresjonen 5 Obligatorisk opplæring 5 Om undervisningen 6 Kap ll OPPLÆRINGEN TIL FØRERKORT KLASSE D 7 Hovedmål for opplæringen 7 Oversikt over obligatorisk opplæring 8 Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy 10 1.1 Kjøring med tunge kjøretøy 10 1.2 Forståelse for regler og krav 11 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse 12 2.1 Kjørekompetanse 12 2.2 Kjøretøykompetanse 14 2.3 Obligatorisk veiledningstime 16 Trinn 3 Trafikal del 17 3.1 Vegtrafikklovgivningen 17 3.2 Forberedelser til kjøring 19 3.3 Kjøring i trafikk 19 3.4 Obligatorisk veiledningstime 21 Trinn 4 Avsluttende opplæring 22 4.1 Obligatorisk kurs i ulykkesberedskap 23 4.2 Obligatorisk sikkerhetskurs på veg 25 4.4 Obligatorisk sikkerhetskurs på bane 27 4.3 Obligatorisk kurs i sikring av last er frivillig. Lærestoffet er omtalt i plan for klasse C 2
KAP l INNLEDNING Bakgrunn I Nasjonal Transportplan 2002-2011 (NTP) pekes det på behovet for en helhetlig behandling av hele føreropplæringen og for en styrking av opplæringen i alle klasser. Undersøkelser viser at unge uerfarne førere er særlig utsatt for ulykker. Ulykkesrisikoen faller raskt i løpet av de første månedene de kjører etter at de har fått førerkort. Ideelt sett ville det være ønskelig at førerne fikk den nødvendige erfaringen gjennom føreropplæringen. Utfordringen er å finne fram til en opplæring som er gjennomførbar innen realistiske rammebetingelser. Satsingen på en bedre føreropplæring er et viktig bidrag i arbeidet for å fremme nullvisjonen. Utvikling av førerkompetanse Kompetanse Kompetanse innebærer at man har et sett av kunnskaper, holdninger og ferdigheter og evne til å mestre en utfordring eller utføre en aktivitet eller en oppgave. Kompetanse kommer til uttrykk i individets aktiviteter i konkrete situasjoner Trafikal kompetanse En forutsetning for å kunne føre et kjøretøy er at føreren behersker kjøretøyet rent teknisk, føreren må ha kjøreteknisk kompetanse. Å føre et kjøretøy i trafikken krever likevel en langt mer omfattende kompetanse. Omgivelsene stiller stadig føreren overfor oppgaver som må løses. Evnen til å løse disse oppgavene avhenger av de kunnskaper, ferdigheter, intellektuelle evner, innstillinger og, ikke minst, den vilje en person har. Et samlet begrep for disse egenskapene er trafikal kompetanse. Trafikal kompetanse kan defineres som de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon føreren trenger for å mestre trafikkmiljøet. Trafikal kompetanse er mer enn observerbare ferdigheter. Føreren må ha ferdigheter i å tolke de ulike trafikksituasjoner, og vurdere hvilken atferd som er passende. Det kreves også at føreren kan leve seg inn i andres situasjon, føreren må ha empati. Samtidig må føreren ha tilstrekkelig selvkontroll til å handle i tråd med egne vurderinger. Trafikal kompetanse er en forutsetning for å lykkes i trafikken. Føreren må ha kontroll over plutselige innskytelser, aggresjon og andre "forstyrrende" emosjoner. Det stilles krav om at føreren kan samarbeide med og ta hensyn til andre trafikanter. Trafikal kompetanse er ikke medfødt. Kompetansen læres gjennom imitasjon, forståelse, praktisering og forsterkning. Å utvikle trafikal kompetanse er en prosess som skjer over tid. Automatiserte handlinger Å nå et mål betyr i mange sammenhenger at handlingen må være automatisert. De valg en fører tar, skjer ut fra den kunnskap og de ferdigheter vedkommende har, og gjennom den informasjonen som kommer gjennom sansene, først og fremst synssansen. Føreren skal, ofte på kort tid, hente mye informasjon, bearbeide den og ta riktige beslutninger. Hvis førere gjentar riktige handlinger mange ganger, kan handlingen bli automatisert. Da legger den ikke beslag på hjernens arbeidshukommelse. Arbeidshukommelsen kan da brukes til å bearbeide annen informasjon og løse andre oppgaver. Føreren kan altså håndtere to oppgaver samtidig. Hos en nybegynner kan det å skifte gir eller holde kjøretøyet på rett plass på vegen, kreve så mye informasjonsbearbeiding i arbeidshukommelsen at det legger beslag på hele kapasiteten. Så lenge nybegynneren er vesentlig opptatt av å skifte gir, er det umulig å bearbeide annen informasjon. Hos en mer erfaren fører vil de grunnleggende kjøretekniske ferdighetene være automatisert. Denne føreren kan da bruke arbeidshukommelsen til andre oppgaver, for eksempel til å følge med i trafikken. Å 3
beherske bilkjøring betyr at føreren kontinuerlig foretar riktige handlinger uten nødvendigvis å tenke på hvorfor handlingene blir utført. Temaer i føreropplæringen Lover, regler og trafikken som system Elevene må fra første stund reflektere over det sammensatte system kjøring i trafikk er og hvilket ansvar den enkelte fører har. Før elevene begynner å kjøre i trafikken, må de tilegne seg forståelse for: - lover og regler som styrer samhandlingen mellom trafikanter - trafikken som system - førerens rolle i dette systemet Denne forståelsen skal elevene bruke for å ordne og tolke inntrykkene som tilegnes under den trafikale treningen. Kjøreteknisk ferdighet En god fører har gode, automatiserte kjøretekniske ferdigheter. En elev som må konsentrere seg om giring, bremsing og styring under den trafikale treningen, vil oppfatte lite av atferden til andre trafikanter. Det er derfor viktig at eleven har fått så mye kjøreteknisk trening at grunnleggende handlinger er automatisert før den trafikale treningen begynner. Trafikal ferdighet Trafikal ferdighetstrening utgjør vanligvis den mest omfattende delen av opplæringen og vil innta en sentral plass i opplæringen. Elevene skal gradvis lære seg å samhandle med andre trafikanter. Kunnskap om lover og regler og god teknisk kjøreferdighet er en forutsetning for effektiv trafikal trening. Erfaringer treningen gir, er viktig for innsikt i egne handlinger og vurderinger. Økonomisk og miljøvennlig kjøring For å kjøre økonomisk og miljøvennlig må elevene vite hva som kjennetegner slik kjøring, og de må ha ferdigheter og vilje til å praktisere kunnskapen. I opplæringen må elevene tilføres kunnskap og ferdigheter, og de må fa anledning til å utvikle riktige holdninger. Temaet bør tas opp tidlig i opplæringen. Det må knyttes til den praktiske kjøringen, særlig i forbindelse med kjøreteknisk og trafikal trening. Temaet vil derfor være aktuelt gjennom størstedelen av opplæringen. Handlings- og vurderingstendenser Kunnskap om hvordan handlings- og vurderingstendenser hos føreren kan virke inn på kjøreatferden, hører med til føreropplæringen. Elevene må gjennom hele opplæringen, men særlig i den trafikale ferdighetstreningen, få øving i å reflektere over egne handlings- og vurderingstendenser og derved få en dypere forståelse av det å ferdes i trafikken. Temaet bør vektlegges både i starten og i avslutningen av opplæringen. Selvinnsikt Mot slutten av opplæringen, når elevene har en mer variert kjøreerfaring og bedre forståelse for betydningen av egne handlings- og vurderingstendenser, må elevene konfronteres med og reflektere over egne kjøretendenser. Denne innsikten er en viktig ballast når kjøringen på egen hånd starter. Planlegging og forberedelse før kjøring Forberedelse før kjøring omfatter valg som må tas fordi en skal kjøre et kjøretøy for eksempel neste dag. Dette gjelder blant annet å ha gode rutiner med hensyn til ernæring, søvn, alkohol, valg av reiseruter, planlegging av reisetidspunkt. Temaet passer best til teoretisk undervisning og diskusjon, og bør ha størst plass i den avsluttende delen av opplæringen. Men også under den trafikale treningen og når elevene skal kjøre selvstendig, er det mulig å praktisere deler av dette temaet. 4
Progresjonen Trinnvis opplæring Opplæringen gjennomføres i 4 trinn. Målene for 1-3 angir forutsetningene for å ha et godt utbytte av undervisningen på det neste trinnet. Hovedmomentene på hvert trinn forutsettes å bli videreført i neste trinn. Det er kjøreferdighetene som avgjør hvilket trinn eleven befinner seg på. Målene for trinn 1-4 angir samlet den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven. Trinn 1 På trinn 1 er målene hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse og trafikksystemet. Kurset skal bidra til at elevene får en grunnleggende forståelse for hva kjøring med det aktuelle kjøretøyet innebærer. For de lette førerkortklassene heter trinn 1 Trafikalt grunnkurs. Kurset er felles for alle klassene. Tilsvarende utgjør Grunnkurs tunge kjøretøy og Grunnkurs vogntog et felles trinn 1 innen tunge førerkortklasser. Trinn 2 På trinn 2 er målene i hovedsak rettet mot eleven og kjøretøyet. Elevene skal lære å beherske kjøretøyet rent kjøreteknisk, uten å måtte rette oppmerksomheten mot andre trafikanter. Å kjøre teknisk riktig vil også innebære at kjøringen er økonomisk og mest mulig miljøvennlig. God kjøreteknisk ferdighet er nødvendig for å få utbytte av treningen på trinn 3. Elevene skal i tillegg få kunnskap om kjøretøyet. Denne kunnskapen skal bidra til at elevene lærer de kjøretekniske ferdighetene raskere og med mer forståelse, og til at elevene skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med kjøretøyet. Trinn 3 På trinn 3 er målene rettet mot elevens læring og kjøringen ute i trafikken. Elevene skal beherske kjøring i variert trafikk. Eleven må også ha kunnskap om bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen som regulerer kjøringen. Ved avslutningen av trinn 3 skal elevenes ferdigheter være nær det nivået hvor de kan kjøre selvstendig. Trinn 4 Målene på trinn 4 er hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse og trafikksystemet, slik som i trinn 1. En viktig forutsetning er at emnene risikoforståelse, kunnskap om regler og trafikken som system skal utdypes gjennom hele opplæringen, selv om disse tema vektlegges spesielt i starten og slutten av opplæringen. Den obligatoriske sikkerhetsopplæringen er hovedsaklig lagt til trinn 4. Modulbasert opplæring For å unngå at en elev som ønsker førerkort i flere klasser må gå gjennom det samme lærestoffet flere ganger innføres et modulbasert opplæringssystem. I de lette klasser viser dette seg først og fremst gjennom at trafikalt grunnkurs er en felles modul for alle klasser. I de tunge klasser viser dette seg både gjennom et trafikalt grunnkurs for tunge kjøretøy og gjennom at mange av de obligatoriske kursene er felles for flere klasser. Obligatorisk opplæring Obligatoriske kurs Trafikal kompetanse er mer enn observerbare ferdigheter. Noen opplæringsmål vil derfor være vanskelig å vurdere ved en prøve. Andre opplæringsmål er for tidkrevende eller av andre praktiske grunner vanskelige å måle ved førerprøven. For å sikre at disse emnene likevel får en plass i opplæringen, er det fastsatt obligatoriske emner. Elevene må følge undervisningen i et bestemt antall timer. I de obligatoriske kursene vektlegges øvelser som av sikkerhetsmessige eller praktisk/økonomiske grunner vanskelig å gjennomføre på egenhånd, samt risikoforståelse, systemforståelse og elevenes holdning til emnet. Ved obligatorisk oppmøte må elevene ha vært til 5
stede for å få kurset godkjent. Når denne formen velges, vil en i realiteten ikke ha noen garanti for læringseffekten til den enkelte elev. Obligatorisk måloppnåelse I de tilfeller hvor kunnskaper og ferdigheter kan måles uten for store problemer, vil det som oftest være hensiktsmessig å fastsette krav om en vurdering eller avsluttende prøve. Dersom obligatorisk måloppnåelse er angitt, er det ikke fastsatt antall timer elevene skal gjennomføre. Ved utgangen av både trinn 2 og 3 skal trafikklæreren, sammen med eleven, vurdere elevens måloppnåelse i disse trinnene. Dette gjennomføres som evalueringstime på maksimalt 45 minutter som inneholder både praktisk kjøring og en samtale. Elev og lærer skal sammen vurdere om målene for det enkelte trinnet er nådd. Vurderingen skal munne ut i en veiledning til eleven i forhold til elevens videre opplæringsforløp. Hensikten med samtalen er å veilede eleven i forhold til faglig ståsted og videre læreprosess. Samtidig skal vurderingen bidra til å utvikle elevens selvinnsikt og evne til å vurdere egne sterke og svake sider. Om undervisningen Arbeidsmåter Undervisningen skal legges opp på en slik måte at elevene utvikler evne til refleksjon, diskusjon, erfaringsutveksling, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide i trafikken. Den skal påvirke elevenes bevissthet, oppfatning og holdning til risiko, vilje til å ta ansvar og til å ta forholdsregler og velge kjøremåter som reduserer risiko for ulykke eller uhell. Det har mindre betydning hvor langt læreren er kommet i sitt undervisningsopplegg, hvis eleven ikke er kommet like langt i sin læring. Det skal legges opp til arbeidsmåter som gjør elevene til aktive deltakere. Valg av metode, organisering, spørreteknikk og aktiviteter ellers skal tilpasses de ulik deler av opplæringen på en slik måte at det legges til rette for at alle elever får utbytte av undervisningen, og at målene nås i tråd med det som er fastsatt. Elevene må få oppleve at kjøretimene er så godt organisert at tiden til egentrening utnyttes optimalt Problemorientert undervisning Ved den praktiske opplæringen kan hensynet både til sikkerhet og effektivitet tale for at kjørelæreren først demonstrerer øvelsen slik at elevene får oppleve hva god og effektiv kjøring vil si. Andre emner kan introduseres ved at elevene først undersøker og vinner erfaringer. Deretter trekkes det konklusjoner og lages regler. I begge tilfelle bør det legges opp til en problemorientert undervisning ved at det på forhånd formuleres problemstillinger som elevene skal ta stilling til. Undervisningen skal være preget av to-veis kommunikasjon der diskusjon, erfaringsutveksling og elevenes spørsmål får stor plass. Den skjulte læreplan Begrepet den skjulte læreplan er ikke entydig. Begrepet har som utgangspunkt at elevene også lærer noe som ikke er uttrykt i læreplanene. Dette er først et problem når denne læringen går på tvers av det som egentlig er målet for undervisningen, for eksempel når en arbeider med risikoforståelse. På kurs hvor en arbeider med risikoforståelse, er det eksempelvis ikke uvanlig at læreren kartlegger hvor fort den enkelte har vært med på å kjøre. Noen elever svarer da at de har vært med å kjøre over 200 km/t på norske veger. Siden personene likevel sitter der lys levende, kan læreren ikke unngå at andre elever har lært at mange overlever selv om de har kjørt veldig fort. Den skjulte læringen kan for eksempel være at en må kunne kjøre i 140 km/t, når andre har overlevd i 200 km/t. Læreren kan ikke hindre utilsiktet læring, men han må ta hensyn til at den skjer. 6
Kapittel ll Opplæringen til førerkort klasse D Førerett i klasse D gjelder for førerett i klasse B og for: 1. Motorvogn for persontransport som har flere enn 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen. Gjelder ikke for motorsykkel, beltebil, beltemotorsykkel og tohjuls moped. 2. Vogntog bestående av motorvogn, som omfattes av nr. 1, og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. 3. Leddbuss. Hovedmål for opplæringen til førerkort klasse D Etter å ha gjennomført opplæringen for førerkort klasse D skal eleven ha nødvendig kompetanse til å kunne kjøre buss forsvarlig og til å kunne ivareta de oppgaver som er bussførerens ansvar Eleven skal ha kunnskaper, ferdigheter, selvinnsikt og risikoforståelse som er nødvendig for å kjøre på en måte som: 1. er sikker 2. gir god samhandling og trafikkavvikling 3. er mest mulig behagelig, økonomisk og ressursvennlig 4. gjør at kjøretøy og veg ikke utsettes for unødig slitasje 5. tar hensyn til andres behov, helse og miljø 6. er i samsvar med gjeldende lovgivning og regelverk Eleven skal kunne: 1. utføre kontroll og tilsyn med kjøretøyet som er en førers ansvar 2. ha omtanke for passasjerene 3. fatte riktige beslutninger om kjøring under vanskelige kjøreforhold 4. være en ressursperson i krisesituasjoner på vegen Lærestoffet for klasse C bygger på at elevene har den kompetansen som læreplanen for klasse B beskriver. Når lærestoff gjentas, er det fordi emnene skal utdypes og tilpasses kjøring med buss. Obligatorisk opplæring i trinn 1-4 Trinnvis opplæring Opplæringen gjennomføres i 4 trinn. Målene for 1-3 angir forutsetningene for å ha et godt utbytte av undervisningen på det neste trinnet. Hovedmomentene på hvert trinn forutsettes å bli videreført i neste trinn. Det er kjøreferdighetene som avgjør hvilket trinn eleven befinner seg på. Målene for trinn 1-4 angir samlet den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven klasse D. Trinn 1 Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy er obligatorisk for elever som ikke har tatt kurset tidligere. På trinn 1 er målene hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse og trafikksystemet. Kurset skal bidra til at elevene får en grunnleggende forståelse for hva kjøring med tunge kjøretøy innebærer. Trinn 2 På trinn 2 skal eleven lære å mestre kjøretøyet rent kjøreteknisk, uten å måtte rette oppmerksomheten mot andre trafikanter. Målet for kjøreferdighet er obligatorisk på trinn 2. Det er ikke fastsatt et bestemt 7
timetall for undervisningen på dette trinnet. Elevens kjøreferdigheter bestemmer omfanget av undervisningen. For eksempel vil en elev som allerede har førerkort og kjøreerfaring med buss, normalt ha behov for mindre opplæring på dette trinnet en elev som bare har førerkort for personbil. Eleven skal ha gjennomført en obligatorisk vurdering som avslutning på trinn 2. Den obligatoriske veiledningstimen er gjennomført når trafikklærer med bakgrunn i elevens kjøring har vurdert om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at eleven kan flytte oppmerksomheten sin fra eget kjøretøy til samhandlingen med andre trafikanter. Hvis læreren anbefaler at eleven skal øve mer i trinn 2, stilles det ikke krav om ny veiledningstime når denne øvingen er gjennomført. Trinn 3 På trinn 3 er målene rettet mot elevens læring og kjøringen ute i trafikken. Eleven skal beherske kjøring i variert trafikk. Eleven må også ha kunnskap om bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen som regulerer kjøringen. Det er ikke fastsatt minste timetall for undervisningen siden elevene har relativ ulik erfaringsbakgrunn. Eleven skal ha gjennomført en obligatorisk veiledningstime som avslutning på trinn 3. Trafikklærer skal da vurdere om eleven har tilstrekkelig kjørekompetanse til å kunne kjøre selvstendig uten konsentrasjonssvikt i en 4 - timers sammenhengende periode i krevende trafikkmiljø. Hvis læreren anbefaler at eleven skal øve mer i trinn 3, stilles det ikke krav om ny veiledningstime når denne øvingen er gjennomført. Trinn 4 Målene på trinn 4 er hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse knyttet til det å kjøre buss. På dette trinnet er det lagt inn obligatorisk opplæring. Som det fremgår nedenfor, avhenger omfanget av den obligatoriske opplæringen av hvilken opplæring eleven har fra før. Kurs i ulykkesberedskap er obligatorisk for alle som skal ha førerrett for tunge kjøretøy, og som ikke har gjennomført kurset tidligere. Sikkerhetskurs på bane klasse C/D er obligatorisk for alle som skal ha førerrett for buss og som ikke har gjennomført kurset tidligere. Sikkerhetskurs på veg er obligatorisk for alle som skal ha førerrett i klasse D og som ikke har gjennomført kurset i klasse C. Kurset er på 6 undervisningstimer. Læreplanen bygger på at elevene har gjennomført opplæringen til førerkort klasse B. Behovet for videre opplæring vil variere. Ved planlegging av opplæringsforløpet må det tas hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn. Den obligatoriske opplæringen er et minimum alle må gå gjennom. De fleste elever vil ha behov for mer omfattende opplæring og kjøretrening. 8
Moduler Modul brukes her bl.a som betegnelse på et undervisningsinnhold som dekker opplæringskravet i flere førerkortklasser. Ved utvidelse av førerretten behøver ikke eleven å ta denne opplæringen om igjen. Innen de tunge klassene er det følgende moduler: Grunnkurs tunge klasser 3 timer - dekker kravet i C1, C, D1 og D Grunnkurs vogntog 2 timer - dekker kravet i C1E, CE, D1E og DE Sikkkerhetskurs på veg kl C1 eller D1 4 timer - dekker kravet i begge klassene - dekker også 2 timer av kurset i kl. C og D Sikkkerhetskurs på veg kl C eller D 6 timer - dekker kravet i begge klassene Sikkkerhetskurs på veg kl C1E eller D1E 4 timer - dekker kravet i begge klassene Kurs i ulykkesberedskap 9 timer - dekker kravet i alle tungbilklassene Kurs i sikring av last kl C1 og C 9 timer - dekker kravet begge klassene Sikkerhetskurs på bane klasse C eller D 9 timer - dekker kravet i begge klassene Sikring av last klasse BE og T 2 timer - dekker kravet i kl DE Oversikt over tungbilopplæringen enkelt kjøretøy Enkelt Grunn- Ulykkes- Sikkerhets- Sikring Sikkerhetskjøretøy kurs beredskap kurs veg av last kurs bane Klasse C1 *) *) 4 timer 9 Klasse C 3 Trinn- *) Trinn- *) 9 6 timer timer 9 timer Klasse D1 timer mål *) mål *) timer 4 timer Klasse D *) *) 6 timer 9 timer Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 *) Ved avslutningen av trinn 2 og 3 må elevene ha en obligatorisk veiledningstime Utvidelse av førerkortet eksempler: Fra klasse C til D: Obligatoriske opplæring i trinn 1 og 4. er allerede tatt. Trinn 2 og 3 må gjennomføres (obligatoriske veiledningstimer) Fra klasse D til C: Trinn 2 og 3 må gjennomføres, samt kurs i sikring av last. Oversikt over tungbilopplæringen vogntog Vogntog Grunn- Sikkerhets- Sikring Sikkerhetskurs kurs veg av last kurs bane Klasse C1E *) *) 4 timer Klasse CE 2 Trinn- *) Trinn- *) 10 timer 9 timer Klasse D1E timer mål *) mål *) 4 timer 2 Klasse DE *) *) timer**) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 *) Ved avslutningen av trinn 2 og 3 må elevene ha en obligatorisk veiledningstime **) Samme kurs som for klasse BE og T Utvidelse av førerkortet eksempler: Fra kl C1E til D1E: Må ha klasse D1 først. I klasse D1E må trinn 2 og 3 gjennomføres Fra kl D1E til C1E: Må ha klasse C1 først. I klasse C1E må trinn 2 og 3 gjennomføres 9
Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy Elever som skal ha førerkort for første gang i en tung klasse, skal ha gjennomgått et obligatorisk 3 timers grunnkurs for førere av tunge kjøretøy. Kurset skal bidra til at elevene får grunnleggende forståelse for hva kjøring med tunge kjøretøy innebærer. Elevene må ha deltatt i alle kursets timer for å få det godkjent. Emnene som tas opp i grunnkurset, forutsettes å bli videreført i trinnene 2 4. Elevene på grunnkursene vil ha ulike ønskemål. Noen ønsker førerkort for minibuss til privat bruk, mens andre vil ha en yrkesrettet opplæring som omfatter alle tunge førerkortklasser. Læreren må ta hensyn til dette ved å undervise generelt tungbil på kurset. Elevene skal få vite hva som generelt skiller kjøring med tunge kjøretøy fra kjøring med personbiler. Læreren skal da legge opp til en kjøretur, gjerne med minibuss, hvor forskjellene i kjøremåte demonstreres for deltakerne på kurset. Læreren skal særlig vektlegge at kjøringen krever bedre planlegging, noe som igjen krever at føreren må få overblikk over trafikksituasjonene tidlig. Plassbehov, behovet for sikt og kravet om både tydelig og behagelig kjøring fremheves. Det skal også legges vekt på grunnleggende risikoforståelse, systemforståelse og holdning til kjøreatferd. Det er lagt opp til at elevene i stor grad selv kan bestemme hvordan de skaffer seg nødvendig teorikunnskap og kjøreerfaring for å kunne ta førerkort for tunge kjøretøy. For temaer i læreplanen hvor bare måloppnåelsen er obligatorisk, innebærer dette at eleven selv må oppsøke lærestoffet og eventuell kjøreundervisning. På grunnkurset skal elevene gjøres oppmerksom på det ansvar og de plikter dette medfører. Læreren viser da generelt til læreplaner for hver førerkortklasse, lærebøker, klassespesifikke teorikurs, praktisk kjøreopplæring mv. Mål for trinn 1 1.1 Eleven skal vite hvordan kjøring og samhandling med tunge kjøretøy skiller seg fra kjøring med personbiler 1.2 Eleven skal vite at tungbilføreren må sette seg inn i et omfattende regelverk Tema 1.1 Kjøring med tunge kjøretøy Gjennom demonstrasjon, refleksjon og oppsummering skal eleven: 1. bli bevisst hvordan kjøring og samhandling med tunge kjøretøy skiller seg fra kjøring med personbiler 2. erfare hvordan tungbilføreren kan skape et positivt forhold til andre trafikkantgrupper 3. vite at andre trafikanter kan overvurdere tungbilførerens muligheter til å manøvrere kjøretøyet i vanskelige situasjoner, og at dette kan medføre at andre misforstår, eller ikke samarbeider slik tungbilføreren forventer 4. vite at interessekonflikter mellom trafikantgrupper kan reduseres 5. vite at trafikkulykker nesten uten unntak skyldes menneskelige feilhandlinger - behov for overblikk over trafikksituasjoner - plassbehov - beslutningstidspunkt - plassering, fart og fartstilpassning - behagelig kjøring - krav om tydelig kjøring, bruk av tegn - problemer som kan oppstå for tungbilføreren på vegstrekninger med fartsgrense over 80 km/t - konflikter som kan oppstå i det praktiske liv mellom krav til sikker kjøring og hurtig transport, og hvordan denne konflikten må løses - rutiner som ivaretar arbeidstakerens helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 10
- ansvaret transportøren har som fraktfører - hvordan tungbilføreren kan skape et positivt forhold til andre trafikkantgrupper og samfunnet - hvordan andre trafikanter kan overvurdere tungbilførerens muligheter til å manøvrere kjøretøyet i vanskelige situasjoner, og at dette kan medføre at andre misforstår, eller ikke samarbeider slik tungbilføreren forventer - hvordan interessekonflikter kan reduseres ved å ta hensyn til andre trafikantgruppers behov og interesser - hvordan yrkesetikk og det å representere en bransje kan virke positivt Tema 1.2 Forståelse for regler og krav Eleven skal: 1. kjenne til helsekrav, alderskrav og andre regler om førerkort som gjelder generelt for alle tungebilklasser 2. vite at det kreves kunnskap om lover og forskrifter om kjøre- og hviletid, fartsskriver, kjøring i utlandet, pliktmessig avhold, fartsregler, hastighetsbegrenser, yrkestransport - litt om førerkortbestemmelser, helsekrav mv., henvisninger til annet regelverk og til trinn 3 i opplæringen - forståelse for at det er utformet et regelverk som spesielt skal ivareta sikkerhets- og konkurranseforhold for kjøring med tunge kjøretøy 11
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse På trinn 2 er målene rettet mot elevens læring og kjøretøyet. Elevene skal lære å kjøre bussen teknisk riktig uten å måtte rette oppmerksomheten mot andre trafikanter. Å kjøre teknisk riktig vil også innebære at kjøringen er økonomisk og mest mulig miljøvennlig. God kjøreteknisk ferdighet er nødvendig for å få utbytte av treningen på trinn 3. Kunnskap om kjøretøyet bidrar til sikkerhet. Kunnskapen bidrar også til at eleven lærer de kjøretekniske ferdighetene raskere og med mer forståelse. Den avsluttende veiledningstimen etter trinn 2 er obligatorisk. Temaer og hovedmomenter i trinn 2 forutsettes å bli videreført i trinn 3 og 4, samtidig som de vil være en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt ved førerprøven. Mål for trinn 2 Etter å ha gjennomført trinn 2 skal eleven skal ha tilstrekkelig teknisk kjøreferdighet til å ha utbytte av opplæringen i trinn 3. 2.1 Eleven skal ha så god teknisk kjøreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjøretøy til trafikkbildet og samhandlingen med andre trafikanter 2.2 Eleven skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med bussen 2.3 Eleven skal ha gjennomført en avsluttende obligatorisk veiledningstime 2.1 Grunnleggende kjørekompetanse Delmål Eleven skal: 1. kunne bruke minibussens betjeningsanordninger som pedaler, gir, bremser, varme- og ventilasjonsanlegg, viskere, spylere og vindusbetjening riktig 2. kunne plassere minibussen riktig i kjørefeltet med tilstrekkelig sikkerhetsmargin til siden 3. kunne stanse minibussen ved vegkant med korrekt observasjon, tegngiving og plassering 4. vite hvordan føreren må sitte for å redusere områdene rundt minibussen hvor andre trafikanter kan være skjult 5. kunne bruke giret presist og rolig, og velge riktig gir i forhold til fart, turtall, føre og kjøretøyets last 6. ved svinging ha et bevisst forhold til rattbevegelser, siktbehov, plassering og plassbehov 7. ha riktig kjøreteknikk i nedoverbakker 8. ha riktig kjøreteknikk i motbakker 9. kunne rygge forsvarlig mot angitt mål med minst mulig påkjenninger for kjøretøyet Tema 2.1.1 Forberedende kjøring - innstilling av sete og speil, sittestilling, sikt - bruk av defroster, varme- og ventilasjonsanlegg, viskere, spylere og vindusbetjening - betjening av pedaler, gir og bremsesystem - bruk av koplingspedalen slik at kjøringen blir myk og behagelig - igangsetting og stans 12
Tema 2.1.2 Kjøring rett fram - plassere bussen riktig i kjørefeltet - skaffe seg sikkerhetsmarginer på begge sider Tema 2.1.3 Stans - bruke bremsesystemet på en effektiv og behagelig måte - kunne stanse ved vegkant med korrekt observasjon, tegngiving og plassering Tema 2.1.4 Blindsoner - områder rundt bussen hvor andre trafikanter kan være skjult - betydningen førerens sittestilling har for omfanget av blindsoner - hvordan føreren kan skaffe seg bedre sikt Tema 2.1.5 Giring - bruke giret presist og rolig - velge riktig gir i forhold til fart, turtall, føre, vegens stigning/helling og kjøretøyets last Tema 2.1.6 Sving til høyre og venstre - bevisst forhold til rattbevegelser, siktbehov og plassbehov - plassering og fartstilpasning foran, gjennom og etter sving Tema 2.1.7 Kjøring i utforbakke - fartsreduksjon før bakken - valg av gir - bruk av hjelpebrems - bremseteknikk Tema 2.1.8 Kjøring i motbakke - fartsnivå før bakken - turtall og utnyttelse av motoreffekt - tidspunkt for girskifte - bruk av parkeringsbrems ved igangsetting i motbakke Tema 2.1.9 Rygging - rygge, vende og parkere i lav fart med minst mulig påkjenninger for bussen - rygge mot angitt mål - planlegging - vurdere behov for og plassering av hjelpeperson - gi nødvendige beskjeder til eventuell hjelpeperson 13
2.2 Kjøretøykompetanse Delmål Eleven skal: 1. ha kjennskap til bussens oppbygging 2. ha kjennskap til hvordan servostyring fungerer og kan kontrollere om det er rett mengde olje i servostyringen 3. kunne kontrollere felg, dekk og eventuelt justere lufttrykk 4. kunne legge kjettinger på bussens hjul og redegjøre for faremomenter ved pålegging og kjøring med kjettinger 5. ha tilstrekkelig kunnskap om bussens bremser til å ivareta førerens ansvar for kontroll av bremsene 6. vite hvordan en dieselmotor fungerer og kan utføre kontroll av oljemengde i motor og kjølevæske 7. vite hvordan en skal unngå å skade drivverkets hoveddeler, kopling, girkasse, mellomaksel, differensial og drivaksler 8. ha kjennskap til det elektriske anlegget med hoveddelene, batteri, dynamo, starter, lys, eventuelle ekstralys og sikringer 9. ha kjennskap til bussens nødutstyr og nødutganger 10. ha innøvd rutiner for daglig tilsyn med bussen Generelt skal eleven ha kjennskap til bruk av kjøretøyet og faremomenter ved slitasje eller manglende vedlikehold. Tema 2.2.1 Bussens oppbygging - kjennskap til hvordan bussen er bygget Tema 2.2.2 Bussens styring - kjennskap til hvordan servostyring fungerer - enkel kontroll av servostyring - med eventuell støtte i instruksjonsbok, kontrollere om det er rett mengde olje i servostyringen Tema 2.2.3 Bussens hjul - kunnskap om felg og dekk, visuell kontroll av skader og slitasje - ettertrekking av hjulmuttere - kontroll og eventuell justering lufttrykk - krav til mønster i dekkets slitebane - dekkdimensjoner i samsvar med bussens vognkort Tema 2.2.4 Bruk av kjettinger - pålegging av kjettinger på bussens hjul - faremomenter ved pålegging og kjøring med kjettinger - bestemmelser om medbringing av kjetting Tema 2.2.5 Bussens bremser - prinsipiell kunnskap om bussens bremser - betydningen av kontroll og vedlikehold av bremsene 14
- bremsenes alarmfunksjoner - kunne avgjøre om oppladingstiden for trykkluftanlegget er normal - hvordan påløpstiden påvirker bremselengden - kontroll av bremsens frostsikring - hvordan glassering av bremsebelegg oppstår og hvordan føreren kan motvirke dette - kontroll av bremseanleggets mekaniske overføringer Tema 2.2.6 Bussens motor - prinsipiell kjennskap til hvordan en dieselmotor fungerer - framgangsmåte for å få startet igjen når bussen er kjørt tom for diesel - hvordan eventuell kaldstartanordning brukes - kontroll av oljemengde i motor - kontroll av mengde kjølevæske - varselanordninger som gir informasjon motorens driftstilstand Tema 2.2.7 Bussens drivverk - kopling - girkasse - mellomaksel - differensial - drivaksler - om giring og sluring - forholdsregler ved sleping - automatiske girsystemer Tema 2.2.8 Bussens elektriske anlegg - kjennskap til det elektriske anlegget med hoveddelene, batteri, dynamo, starter og strømforbrukere - skifte av sikringer og mulige årsaker til at de må skiftes - skifte lyspærer i bussens hovedlys Tema 2.2.9 Nødutstyr - brannslukningsutstyr - førstehjelpsutstyr - nødutganger Tema 2.2.10 Daglig tilsyn Eleven skal kunne utføre daglig tilsyn på bussen. Tilsynet kan utføres etter bussens instruksjonsbok, men skal minst omfatte: - kontroll av motorolje, kjølevæske, spylevæske og bremsevæske (for busser som har slike bremser). - visuell kontroll av lys og dekk - visuell kontroll av plassen under bussen ved å se etter tegn til lekkasje av drivstoff, kjølevæske, smøreolje - å lytte etter trykkluftlekkasje rundt bussen (matersystem) og fra førerplassen, trå ned bremsepedalen (manøversystem) Ved start av motor skal eleven kontrollere at informasjon på instrumentbordet fungerer. Hvis varsel om feil skal eleven, eventuelt med støtte i bussens instruksjonsbok, vite hva sjåføren må gjøre. 15
Eleven skal: - observere ladetid på trykkluften hvis trykket er gått ned - kontrollere bussens styring 2.3 Obligatorisk veiledningstime Den avsluttende veiledningstimen etter trinn 2 er obligatorisk. Veiledningstimen skal inneholde både praktisk kjøring og en veiledningssamtale. Med utgangspunkt i kjøringen, skal elev og lærer sammen vurdere om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at eleven kan flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til samhandlingen med andre trafikanter. Læreren skal foreta en helhetsvurdering av kjøreferdighetene, uten å være opptatt av småfeil. Som vurderingsgrunnlag kan lærer for eksempel gi eleven følgende oppgaver: - starte bussen på rett strekning, øke farten, gire til høgeste gir og holde stø kurs i fart opp til 60 70 km/t - redusere farten og stanse ved angitt sted på en behagelig måte - starte bussen i motbakke og utforbakke, øke farten og foreta oppgiringer, redusere farten og stanse i bakken på en behagelig måte - gire ned og velge riktig gir før og i motbakker - gire ned og velge riktig gir før og i utforbakke - tilpasse farten og plassere bussen riktig i kjørebanen ved kjøring rett fram, til høyre og venstre med tanke på plassbehov, overheng mv. - tilpasse farten og plassere bussen hensiktsmessig ved møting og passering av hindringer - observere og gi tegn ved igangsetting, stans, svinging i kryss 16
Trinn 3 Trafikal del På trinn 3 er målene rettet mot eleven læring og bestemmelser i vegtrafikklovgivningen, kontroll og tilsyn med kjøretøyet, planlegging før kjøring og kjøring i variert trafikk. Den avsluttende veiledningstimen i trinn 3 er obligatorisk. Temaer og hovedmomenter i forutsettes å bli videreført i trinn 4, samtidig som de vil være en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt ved førerprøven. Ved avslutningen av trinn3 skal elevene i relativ nær framtid kunne bestå førerprøven og få førerkort for buss. Mål for trinn 3 Etter å ha gjennomført trinn 3 skal eleven ha den kompetansen som trengs til påbegynne opplæringen i trinn 4. Eleven skal: 3.1 ha kunnskap om aktuelle bestemmelser i vegtrafikklovgivningen 3.2 kunne planlegge kjøringen 3.3 kunne kjøre trygt, effektivt, miljøriktig og behagelig i variert trafikkmiljø i god samhandling med andre trafikanter 3.1 Vegtrafikklovgivningen Delmål Eleven skal: 1. ha kjennskap til forhold ved vegsystemet som er spesielle for buss 2. kunne beregne last og antall passasjer for bussen 3. vite hvordan passasjerer og last må være plassert av sikkerhetshensyn 4. har kunnskap regler for persontransport mot vederlag 5. kjenne til regler som gjelder for transport av farlig gods i buss når føreren ikke har særskilt kompetansebevis 6. kjenne kjøre- og hviletidsbestemmelsene og kan betjene fartskriver 7. kjenne aktuelle bestemmelser i lov om pliktmessig avhold 8. kjenne bestemmelser om forsikring for passasjerer og buss Tema 3.1.1 Vegtrafikkloven, skiltforskriftene, trafikkreglene - kjennskap til forhold ved vegsystemet som er spesielle for buss, herunder aktuelle skilt, lysregulering og oppmerking Tema 3.1.2 Beregning av antall passasjerer og last Kandidaten skal ved hjelp av vognkort, veglister og kart generelt beregne forholdet mellom antall passasjerer og hvor mye last bussen kan ha, ut fra en gitt bruksklasse. - bruk av vognkort, minibussens egenvekt, bredde og lengde - bruk av veglister og kart - vekt passasjerer og last Tema 3.1.3 Plassering og sikring av last - passasjer, bilbelte - plassering av last, sikkerhetshensyn 17
Tema 3.1.4 Persontransport mot vederlag - krav som stilles for å få kjøreseddel, samt at slik transport er løyvepliktig - befordringsvedtekter for persontransport - hvordan en bussfører skal forholde seg ved transport av personer som er funksjonshemmet Tema 3.1.5 Transport av farlig gods - regler som gjelder for transport av farlig gods i buss når føreren ikke har særskilt kompetansebevis Tema 3.1.6 Forskrift om kjøre- og hviletid - betjening av kjøretøyets fartsskriver - krav om oppbevaring av skiver - hvem forskrift om kjøre- og hviletid gjelder for - om lovlig kjøretid, påbudte pauser og hviletid Tema 3.1.7 Lov om pliktmessig avhold - hvem loven om pliktmessig avhold gjelder for - hva loven fastsetter med hensyn til inntak av alkohol Tema 3.1.8 Økonomisk ansvar - forsikring for buss og gods - litt om lov om vegfraktavtaler 18
3.2 Forberedelser til kjøring Delmål Eleven skal: 1. ha gode rutiner med hensyn til valg som må gjøres før kjøringen 2. kunne bruke aktuelle hjelpemidler og har gode rutiner med hensyn til å planlegge selve kjøringen Tema 3.2.1 Valg før kjøringen Valg som må tas fordi en skal kjøre et kjøretøy for eksempel neste dag Gode rutiner med hensyn til ernæring, søvn, alkohol, planlegging av reisetidspunkt Tema 3.2.2 Planlegging av kjøringen Planlegging kjøringen ut fra vilkår for bruk av store kjøretøy, kart, veglister mv. Kjørelengde, kjøretid, sted og hyppighet av pauser Type veg, forventet standard, sikt- og føreforhold Forventninger om ulike trafikkmiljø og trafikale utfordringer Vurdere miljømessige konsekvenser ved valg mellom forskjellige kjøreruter Hvordan finne frem underveis Rutinemessig kontroll av kjøretøyet før hver kjøring 3.3 Kjøring i trafikk Eleven skal kjøre i variert trafikk i områder hvor det er vanlig å kjøre buss. Eleven skal spesielt kjøre i områder hvor føreren stilles overfor større utfordringer enn personbilføreren. Det gjelder kjøring hvor det må tas spesielle hensyn til kjøretøyets størrelse og vekt, og kjøring i områder hvor føreren må ha fokus på faren for møteulykker. Delmål Eleven skal kjøre forsvarlig og ansvarsfullt: - i by- og tettstedstrafikk - på veger med høy fartsgrense - på smal svinget veg - i bratte utfor- og motbakke - veger med bredde- og vektbegrensninger og: 1. oppfatte trafikkbildet automatisk, ha god risikoforståelse og handle riktig 2. vise evne til god samhandling med andre trafikanter 3. gi tydelig informasjon til andre trafikanter 4. plassere kjøretøyet riktig 5. ha en god og behagelig kjørerytme 6. kjøre økonomisk og miljøvennlig 7. kunne vurdere egen kjørekompetanse 19
Tema 3.3.1 Oppfatting av trafikkbildet - oppfatte trafikkbildet automatisk slik at oppmerksomheten rettes mot handlingene som skal iverksettes - i størst mulig grad forutse trafikksituasjonene - ved kjøring fram mot kryss, busslommer, utkjørsler og hindringer så tidlig som mulig innhente nødvendig informasjon - utnytte siktsoner ved utgangen av svinger - bruk av speil - etterkontroll ved passering av hindringer og myke trafikanter - metodisk kunne skaffe seg informasjon om trafikk like bak bussen - ha overblikk og kontroll over eventuell trafikk bak og ved siden av kjøretøyet før plassendring Tema 3.3.2 Samhandling Hovedmomenter - tilpasse farten slik at o bussen ikke virker truende på andre trafikanter o andre trafikanter ikke unødig blir hindret eller forstyrret o passasjerer vil oppleve transporten som trygg og behagelig o unødig stans unngås - planlegge kjøringen slik at unødig feltskifte unngås - kunne vurdere å utnytte luker - møteulykker - forutse, tilpasse farten - bli forbikjørt - oppfatte ønske om forbikjøring, hjelpe til, tilpasse farten når andre må avbryte forbikjøringen - forbikjøring - risikoforhold Tema 3.3.3 Informasjon til andre - tydelig kjøring - gi tegn tidlig - bussens plassering ved svinging i vegkryss, rundkjøring mv kan skape misforståelser - kjøring ut fra kollektivfelt og holdeplass Tema 3.3.4 Plassering Hovedmomenter - ha nødvendig sikkerhetsmargin på begge sider slik at oppmerksomheten hovedsaklig kan rettes mot trafikale forhold - velge riktig plass i kjørebanen ut fra trafikkregler, skilter, oppmerking og hensynet til annen trafikk - ved forbikjøring av myke trafikanter, parkerte biler og hindringer, plassere kjøretøyet med ekstra sikkerhetsmargin - holde så stor avstand til kjøretøyet foran at det ikke oppstår fare for påkjøring hvis den foran sakner farten eller stanser - ha så stor avstand til den som kjører foran slik at forbikjøring kan skje uten fare og uten at trafikkrytmen forstyrres unødig Tema 3.3.5 Kjørerytmen Hovedmomenter - ha forsvarlig, lovlig og behagelig kjørerytme - kunne stanse på den strekning eleven har oversikt over, og for enhver påregnelig hindring - Innta bremseberedskap ved kjøring hvor det er sannsynlig at det kan bli nødvendig å bremse - ta spesielle forholdsregler i områder før og etter gangfelt, holdeplasser og andre steder hvor myke trafikanter ferdes 20
- presis og behagelig kjøreteknikk - tilpasse fartsøkninger i forhold til o øvrig trafikk, vegen, føret og kjøretøyets akselerasjonsevne o eventuell fare for å velte - fartsreduksjon: o normalt slippe gasspedalen i god tid og bremse på en myk og behagelig måte o ved situasjoner som er vanskelig å forutse, kunne benytte hard oppbremsing o ved felt for fartsreduksjon ofte redusere farten før kjøretøyet er inne i feltet o ved avkjøring fra motorveg, rundkjøringer og krappe svinger redusere farten slik at det ikke oppstår fare for skrens eller velt - kjøring i motbakke: o lastens betydning o fartsnivå før bakken o turtall og utnyttelse av motoreffekt o tidspunkt for girskifte - kjøring i utforbakke: o lastens betydning o fartsreduksjon før bakken o valg av gir o bruk av hjelpebrems o bremseteknikk 3.3.6 Miljøvennlig og økonomisk kjøring Hovedmomenter - kjøremåte som gir god driftsøkonomi og minst mulig miljøbelastning - forbruk av drivstoff - støy - utslipp av forurensende stoffer - kjøretøyslitasje - tomgangskjøring 3.4 Obligatorisk veiledningstime som avslutning på trinn 3 Den avsluttende veiledningstimen etter trinn 3 er obligatorisk. Veiledningstimen skal inneholde praktisk kjøring og en veiledningssamtale. Læreren skal sammen med eleven vurdere om eleven har tilstrekkelig kjørekompetanse til at eleven kan kjøre forsvarlig i en 4 - timers sammenhengende periode i krevende trafikkmiljø. Vurderingen av kjørekompetansen etter trinn 3 er skjønnsmessig. Eleven skal i relativ nær framtid kunne bestå førerprøven og få førerkort for buss. Dette innebærer at eleven snart skal ha ansvar for kjøretøy og passasjerer. Ved tilrådningen må læreren derfor må ta stilling til om eleven er nær det tidspunktet hvor eleven kan kjøre buss alene. Læreren skal eventuelt orientere om at elever som mangler tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske obligatoriske opplæringen på en meningsfull måte, kan avvises på de aktuelle kursene. Læreren skal da orientere om at eleven kan si seg uenig i avvisningen, og at spørsmålet om avvisning kan legges fram for regionskontoret. 21
Trinn 4 Avsluttende opplæring Opplæringen på trinn 4 er rettet mot elevenes risikoforståelse. Foruten trening og perfeksjonering før førerprøven, skal eleven ha deltatt på flere obligatoriske kurs. Omfanget av den obligatoriske opplæringen avhenger av hvilket førerkort eleven har fra før. Mål for trinn 4 Etter å ha gjennomført trinn 4 skal eleven ha den kompetansen som trengs for å kunne kjøre bil i samsvar med hovedmålet for opplæringen til førerkort klasse D. Eleven skal ha deltatt på følgende av de obligatoriske kursene for førere av tunge kjøretøy: 4.1 Kurs i ulykkesberedskap 4.2 Sikkerhetskurs på veg 4.4 Sikkerhetskurs på bane Frivillig kurs: 4.3 Kurs i sikring av last er frivillig. Lærestoffet finnes i læreplanen for klasse C. Det vil ikke bli vurdert ved førerprøven for klasse D. Nærmere om 4.2 Sikkerhetskurs på veg For elever som har tatt Sikkerhetskurs på veg i en annen tungbilklasse, gjelder følgende: Kursene for klasse C1 og D1 er på 4 timer, hvorav 3 timer er egenkjøring. Ved utvidelse fra klasse C1 til D1, eller omvendt, behøver en ikke å ta sikkerhetskurset om igjen. Ved utvidelse fra klasse C1 til C eller D, blir kurset i den høyere klassen redusert med 2 timer. Ved utvidelse fra klasse D1 til C eller D, blir kurset i den høyere klassen redusert med 2 timer. Kursene i klasse C1E og D1E er på 4 undervisningstimer, hvorav 3 timer er egenkjøring. Ved utvidelser mellom disse klassene behøver en ikke å ta sikkerhetskurset på veg om igjen Kursene for klasse C og D er på 6 timer, hvorav 4 timer er egenkjøring kjøring. Ved utvidelse fra klasse C til D, eller omvendt, behøver en ikke å ta sikkerhetskurset på veg om igjen. 22
4.1 Kurs i ulykkesberedskap Eleven skal ha deltatt på et 9 timers obligatorisk kurs i ulykkesberedskap, dersom eleven ikke har gjennomgått tilsvarende kurs tidligere. Eleven må ha deltatt i alle kursets timer og øvelser for å få det godkjent. Kurset må være gjennomført før eleven går opp til førerprøven. Mål for kurs i ulykkesberedskap Kurset skal bidra til at eleven kan være ressursperson når en trafikkulykke eller krisesituasjon oppstår og til at eleven med sin opptreden kan bidra til å redusere skadeomfanget ved trafikkulykker og eventuell brann på skadested. Delmål Eleven skal: 1. kunne utføre livreddende førstehjelp 2. kunne iverksette riktige tiltak ved brann og røykutvikling 3. kunne utføre viktige oppgaver ved skadested 4. ha kunnskap om krisehjelp Tema 4.1.1 Livreddende førstehjelp Eleven skal gjennom demonstrasjoner og praktiske øvelser lære: - å foreta en rask og overfladisk vurdering av en skadet eller akutt syk person ved å se på, snakke med og ta på pasienten - å sikre frie luftveier hos både liggende og sittende pasienter - å stanse ytre blødninger - å stabilisere hode og nakke ved mistanker om skader i nakke og rygg - basale Hjerte-Lunge Redning (HLR) tiltak Eleven skal kunne utføre tiltak som forebygger indre blødninger, sirkulasjonssvikt og nedkjøling. Tema 4.1.2 Opptreden ved brann og røykutvikling Eleven skal kjenne til: - hvordan kjøretøy som har farlig gods i lasten er merket - aktuelle tiltak på et skadested hvor et kjøretøy som er merket etter ADR forskriften er involvert - generelle problemer ved røykutvikling og opptreden i røykfylte områder - brann- og røykutvikling i tunneler, herunder evakueringsløsninger - brann- og røykutvikling i kjøretøy, herunder evakueringsteknikk - brannslukkingsapparater (plassering i kjøretøyer, klargjøring, bruk og tømmetid) - andre slukkemidler - brannårsaker og brannutvikling - hvordan branntilløp kan oppdages tidlig - steder og områder i kjøretøy hvor det erfaringsmessig kan oppstå et branntilløp Eleven skal delta i praktiske øvelser under veiledning og kunne: - klargjøre brannlukningsapparater til bruk - slukke brann med pulverapparat og teppe - bruke et egnet slokkemiddel på brann i kjøretøy og andre steder i forbindelse med en ulykke eller krisesituasjon Tema 4.1.3 Skadestedsledelse Eleven skal gjennom demonstrasjoner og praktiske øvelser lære: - hvilke oppgaver som må gjøres ved et skadested før fagpersonell kommer - å varsle 113, og kjenne til funksjonene ved medisinsk nødtelefon - å sikre et skadested 23
Tema 4.1.4 Psykisk krisehjelp Eleven skal ha kunnskap om: - typiske kritiske situasjoner og ulykker i trafikken - vanlige psykiske reaksjoner som kan forekomme hos de berørte - hvordan kriserammede kan hjelpes: forskjellige metoder og modeller for hjelp, herunder selvhjelp og kollegastøtteordninger - hvorfor krisehåndtering er viktig - 24
4.2 Sikkerhetskurs på veg Eleven skal ha deltatt på et 6 timers obligatorisk sikkerhetskurs på veg. Kurset dekker også Sikkerhetskurs på veg klasse C. For elever som har førerkort klasse C1 eller D1, er kurset på 4 timer. Mål for sikkerhetskurs på veg Eleven skal foreta de kjøreforberedelser som er en førers ansvar, og kunne kjøre forsvarlig i en lengre, sammenhengende periode. Delmål Eleven skal: 1. har planlegge en kjørerute hvor ut fra vilkår for bruk av store kjøretøy, kart, veglister og andre hjelpemidler 2. kjøre forsvarlig i en sammenhengende periode på 4 timer: - i by - og tettstedstrafikk - på veger med høy fartsgrense - på smal, svinget landeveg - i bratte med - og motbakker - på steder hvor det må tas hensyn til høyde -, bredde og vektbegrensninger 3. gjennom erfaringsutveksling og refleksjon utvikle selvinnsikt, risikoforståelse og evne til å vurdere egen kjørekompetanse Tema 4.2.1 Innledning og klargjøring Varighet: cirka 1 undervisnings time Kursets målsetting. Om forberedelser før kjøring. Tretthet og konsentrasjonssvikt. Gode rutiner med hensyn til søvn, alkohol, valg av reiseruter, planlegging av reisetidspunkt og andre valg som må tas fordi en skal kjøre et kjøretøy for eksempel neste dag. Gjennomgang av kjørerute, repetisjon av regler for kjøretøyets tyngde, høyde, lengde og bredde, kontroll av kjøretøy før og etter kjøring. Eleven skal forstå at - kjøring med buss er en del av et sosialt samspill hvor det stilles spesielle krav til førerens vurdering av trafikksituasjonene - føreren ved feilhandling kan forårsake alvorlige ulykker og at konsekvensene etter en tungbilulykke ofte blir dramatiske Tema 4.2.2 Kjøring på landeveg Eleven skal kjøre i 4 sammenhengende undervisningstimer. Eleven skal over tid beherske kjøring med buss: a. i by - og tettstedstrafikk b. på veger med høy fartsgrense c. på smal, svinget landeveg d. i bratte med - og motbakker e. på steder hvor det må tas hensyn til høyde -, bredde og vektbegrensninger. Eleven skal på selvstendig grunnlag under hele kjøringen kunne: - vurdere risikoforhold - kjøre med flyt og sikkerhet 25
- kjøre mest mulig økonomisk - begrunne sine avgjørelser og kjøremåte overfor trafikklæreren Eleven skal: - planlegge kjøreruten med bakgrunn i reglene om Vilkår for bruk av store kjøretøyer - bruke nødvendige hjelpemidler som kart, veglister og lignende - foreta kontroll av kjøretøyet både før- og etter kjøring - ved stopp kontrollere varmgang i dekk, bremser og nav - kontrollere bussens sikkerhetsutstyr - vurdere eventuelle tiltak med bakgrunn i føreforholdene - foreta kontroll av lastsikring Under kjøringen skal eleven - oppfatte trafikkbildet automatisk og iverksette nødvendige handlinger - vurdere vegens videre forløp og planlegge møtesituasjoner - vurdere trafikken bak og eventuelt finne steder hvor andre kan slippes forbi - bruke speil riktig ved kjøring til og fra stoppested, og foreta spesiell kontroll av overheng. I forhold til risiko skal eleven: - kontinuerlig vurdere mulighet for møteulykker - tilpasse kjøringen ut fra at møtende som foretar forbikjøring kan feilberegne bussens hastighet - vurdere annen risiko, og spesielt på smal og svingete veg og under vanskelige kjøreforhold - vise god risikoforståelse ved vending og rygging Ved plassering skal eleven - ha nødvendige sikkerhetsmargin på begge sider slik at oppmerksomheten hovedsaklig kan rettes mot trafikale forhold - ta hensyn til møtende trafikk, hindringer, vegbredde, vegoppmerking mv - vurdere om andre kan misforstå hvordan videre kjøring er tenkt - holde riktig avstand til forankjørende og til myke trafikanter ved passering av disse - vurdere riktig sporvalg Om fart og fartstilpasning skal eleven: - vise god trafikkforståelse - bidra til en rasjonell trafikkavvikling - tilpasse farten slik at forsvarlig og lovlig trafikkrytme følges - ha en kjørerytme med høy grad av komfort - foreta forsvarlig fartstilpasning og riktig girvalg før bratte utforbakker for å unngå lange bremseperioder - foreta riktig fartstilpasning og girvalg før motbakke for å unngå unødige giringer i bakken I forhold til miljøhensyn skal eleven: - vise en kjøremåte som gir god driftsøkonomi ved at unødige stopp unngås - kjøre med riktig turtall - vise en kjøremåte som gir minst mulig miljøbelastning Eleven skal - finne fram i den avtalte kjøreruten ved å lese skilt og kart - vurdere egnet plass for parkering ved pause Tema 4.2.3 Etterarbeid og evaluering Varighet: cirka 1 undervisningstime Eleven skal vurdere egen kjøreatferd. Lærer skal gi en vurdering av elevens kjørekompetanse. 26
4.4 Sikkerhetskurs på bane Eleven skal senest ett år etter å ha fått førerkort klasse D, ha gjennomført et 9-timers obligatorisk sikkerhetskurs på bane hvis kurset ikke er gjennomført tidligere. Eleven må ha deltatt i alle kursets timer for å få det godkjent. Kurset skal gjennomføres på baneanlegg som er godkjent av Vegdirektoratet. Øvelsene skal hovedsakelig foregå på rettstrekning, i sving og i bakke. Mål for sikkerhetskurs på bane Kurset skal bidra til at eleven kan fatte riktige beslutninger om kjøring under vanskelige føreforhold Delmål Eleven skal: - se sammenhengen mellom sikkerhetsrutinene på banen og ulykkesårsaker på vegen - erfare hvordan bremse- og styremulighet endres ved kjøremåte, tyngde, dekkutrustning, lastepassering og vet at bruken av kjøretøyets utstyr har betydning for sikkerheten - erfare førerens muligheter til å forebygge krisesituasjoner og ulykker - vite hvordan føreren skal skape en trygg og sikker arbeidssituasjon på veien - kunne treffe selvstendige valg om sikker kjøring og vite at det under visse føreforhold ikke er forsvarlig å kjøre Tema 4.4.1 Sammenhengen mellom sikkerhetsrutiner på banen og ulykkesårsaker på veg - hensikten med sikkerhetskurs på bane - bygge på de erfaringer som eleven har fra tidligere opplæring og kjøreerfaring - hvordan banen og kjøretøyene er utrustet for å anskueliggjøre farlige situasjoner - kjenne til sikkerhetsrutiner som gjelder på banen - kjenne til risikoen og konsekvensene ved ikke å bruke bilbelte - få demonstrert hvordan trafikanter kan være skjult i område rundt et stort kjøretøy - oppleve at førerens sittestilling har stor betydningen for omfanget av blindsonen foran kjøretøyet Tema 4.4.2 Styre- og bremsemuligheter under vanskelige føreforhold Eleven skal gjennom erfaring forstå hvordan møteulykker, utforkjøringer, velt og påkjørsler kan oppstå under forskjellige føreforhold. Eleven skal få demonstrert bremse- og stopplengde for personbil, trekkvogn, buss og buss. Eleven skal erfare at: - kjøretøyets tyngde og veigrep virker inn på bremselengden - føreren kan påvirke styre- og bremseresultat - styre- og bremseresultatet endres ved endret fart - forskjellig last og dekkutrusning virker inn på styre- og bremseresultat - ulike typer utstyr kan påvirke styre- og bremseresultat - feilvurdering av bakkens fall og veigrep virker inn på styre- og bremseresultat. Eleven skal erfare risikoforhold ved innkjøring i busslomme. 27
Tema 4.4.4 Førerens muligheter til å forebygge krisesituasjoner og ulykker Eleven skal ta stilling til: - om erfaringene fra øvelsene kan overføres til kjøring på veg - om førerens egen vurdering av kjøredyktighet har betydning for kjøreatferden og risikoen for å bli innblandet i en ulykke Eleven skal på bakgrunn av erfaringer på banen: - kunne reflektere over egne holdninger og kjørevaner - kunne vurdere ulykkerisiko, skadeomfang, samt konsekvenser av typiske tungbilulykker - kunne påpeke hva feilhandlinger utført på banen eventuelt ville forårsaket ved kjøring i trafikk - vite at trafikkulykker nesten uten unntak skyldes menneskelige feilhandlinger Eleven skal vite at: - føreren plikter å tilpasse farten etter ulike føreforhold - at en tungbilførers feilhandling ofte har alvorlige konsekvenser Eleven skal vurdere konsekvenser av feilvurdering på glatt føre, kontra asfaltert vei. Eleven skal erfare: - hvilken betydning lastens mengde og plassering har for kjøretøyets egenskaper - ulike bremsemetoder og konsekvensen av feilhandling - fordeler og ulemper med ulike bremsesystemer - konsekvenser av overbremset og underbremset aksel - virkning av drivhjulsbremser - forholdsregler ved bruk av vegskulder under kjøring Eleven skal erfare spesielle risikomomenter ved kjøring med: - buss med midtmotor kontra hekkmotor - automatgiret buss - automatgiret buss med hjelpebrems Tema 4.4.5 Selvstendige valg Eleven skal: - kunne vurdere sin egen kjørekompetanse - foreslå kjøreatferd som kan redusere risikoen for ulykker - teste ut egne forslag til kjøreatferd eller få kjennskap til løsninger som kan skape større sikkerhet - trekke selvstendige konklusjoner med hensyn til sikker avstand til den som kjører foran - få erfare eget valg av kjøremåte som de mener skaper sikkerhet og fremkommelighet med forskjellige typer kjøretøy som er ulikt utstyrt og lastet - forstå at en tungbilfører under visse føreforhold ikke skal kjøre i det hele tatt 28