C1, C, D1, D, C1E, CE, D1E

Transkript

1 Vedlegg nr Kommentarer til forslag som gjelder føreropplæring tunge kjøretøy Om nye læreplaner for klassene C1, C, D1, D, C1E, CE, D1E og DE Om krav til undervisningspersonell Om forslag om endring av krav til last ved førerprøven 1 Bakgrunn 1.1 Innledning 1.2 Nye læreplaner 1.3 Dagens situasjon 1.4 Tungbilopplæringen i andre land 2 Forslag til ny føreropplæring tunge kjøretøy 2.1 Trinnvis opplæring 2.2 Moduler 2.3 De enkelte trinn 2.4 Nærmere om de obligatoriske klassene Sikkerhetskurs på veg Kurs i ulykkesberedskap Kurs i sikring av last Sikkerhetskurs på bane 2.5 Om lærestoffet 2.6 Krav til lærere Utdanningskrav - lærere på kurs i ulykkesberedskap Utdanningskrav - lærere på kurs i sikring av last Utdanningskrav lærere på sikkerhetskurs på bane 3 Økonomiske konsekvenser av forslagene 3.1 Kostnader for kjøreskolene Etterutdanning av lærere Vogntog sikkerhetskurs på veg kl CE Utstyr, kjøretøy, bygninger mv tilsikring av last Kostnader kurs i ulykkesberedskap 3.2 Kostnader for elevene 3.3 Kostnader for staten 4 Forslag om endring av krav til last ved førerprøven 4.1 Begrunnelse 4.2 Kostnader 1

2 Forslag om ny føreropplæring tunge førerkortklasser 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Når tunge kjøretøy er involvert i tragiske ulykker i trafikken, settes søkelyset ofte på føreropplæringen. Samfunnet forventer at føreropplæringen skal være så god som mulig. Samtidig møter myndighetene krav fra mange hold om at opplæringen ikke skal koste for mye. Et førerkort blir sett på som et gode som alle skal ha råd til å skaffe seg. Ingen skal bli pålagt å gjennomføre unødvendig opplæring hvis de kan skaffe seg kunnskapene og ferdighetene på egen hånd. I våre forslag til opplæring for førere av tunge kjøretøy har vi prøvd å ta hensyn til begge disse forhold. Ved fastsettelse av hvilket lærestoff som skal være obligatorisk, tas særlig to hensyn. Det første er om opplæringen av sikkerhetsmessige eller pedagogiske forhold er vanskelig å gjennomføre på egen hånd. Det andre er om måloppnåelsen av tidsmessige eller andre praktiske grunner er vanskelig å vurdere ved førerprøven. I dag er det ingen obligatorisk kjøring på offentlig veg for elever som skal ta førerkort for buss, lastebil eller vogntog. Vi ønsker å endre på dette. Noen vil likevel mene at det obligatoriske timetallet som vi foreslår, er altfor lavt. Det er for eksempel dårlig samsvar mellom kravene til opplæring for å kunne føre lastebil og Samordningsrådets sertifiseringskrav for å kunne føre en truck. En person som skal føre truck må ha 62 timer opplæring, inklusiv praksis. Vi foreslår at personer som skal føre lastebil må ha 38 timer obligatorisk undervisning. Inkludert kjøringen på bane vil elevene sitte bak rattet i 9 av disse timene. Sammenlignet med Samordningsrådets krav om 100 timers opplæring og praksis for å få lov til å betjene en kran på den samme lastebilen, blir kravene innen føreropplæringen tilsynelatende alt for lave. Vegdirektoratet mener likevel at et trinnvist, modulbasert opplæringssystem kan ivareta samfunnets behov for å utdanne ansvarlige førere av tunge kjøretøy. I det følgende vil vi presentere vårt forslag til framtidig tungbilopplæring. 1.2 Nye læreplaner I Nasjonal Transportplan (NTP) pekes det bl.a. på behovet for en helhetlig behandling av hele føreropplæringsområdet, og behovet for en styrking av opplæringen i alle klasser. Som en oppfølging av Nasjonal Transportplan ble rapporten Forslag til ny føreropplæring (Vegdirektoratet 2002) utarbeidet. I rapporten legges det vekt på å anvende en felles pedagogisk plattform for alle førerkortklassene og å utvikle en generell og prinsipiell opplæringsmodell som brukes i utformingen av opplæringen i alle klasser. Innen tungbil er det utarbeidet forslag til læreplaner for: 1. Førerkort klasse C1 (liten lastebil, totalvekt høyst kg) 2. Førerkort klasse C1E (liten lastebil med tilhenger) 3. Førerkort klasse C (lastebil) 4. Førerkort klasse CE (vogntog) 5. Førerkort klasse D1 (minibuss, maks. 7,5 m, maks16 passasjerer i tillegg til fører) 6. Førerkort klasse D1E (minibuss med tilhenger) 7. Førerkort klasse D (buss) 8. Førerkort klasse DE (buss med tilhenger) 2

3 1.3 Dagens situasjon Målgruppen Over 5000 personer kvalifiserer seg årlig til å kjøre lastebil. Om lag 3000 av disse tar førerprøven for vogntog. Vel 2000 erverver årlig førerkort for buss. Kompetansen erverves enten ved at det offentlige betaler opplæringen via Aetat, videregående skole og forsvaret, eller ved at arbeidsgiver eller den enkelte selv kjøper opplæringen av en trafikkskole. Opplæring ved kjøreskoler Opplæringen ved kjøreskole skjer både ved såkalte intensivkurs og ved opplæring som går over tid. Elevene har ulik bakgrunn med hensyn til alder, kjøreerfaring, kultur mv. Timetallet for opplæring varierer mye fra elev til elev. Opplæring i forsvaret Den siste tiden har tungbilopplæringen i forsvaret blitt omorganisert. Den skal nå hovedsaklig skje på Sessvollmoen og Bardufoss. Forsvaret har ikke nok kjørelærere, og leier derfor inn kjørelærere fra kjøreskoler. Det legges opp til at elevene skal få omfattende kjøretrening. Ved siden av å dekke eget behov for tungbilførere, ønsker forsvaret å gi soldatene en sivil kompetanse ved å la soldatene gå opp til førerprøven. Opplæring via Aetat Tungbilopplæring via Aetat skjer ved tilbudsinnbydelse hvor kjøreskoler legger inn anbud. Prisene varierer. Det er ikke uvanlig at Aetat betaler mellom og kr for at en person med førerkort klasse B skal få klassene CED. Opplæring ved videregående skole Vi har ikke tall som viser hva opplæringen ved videregående skoler egentlig koster. Elevene får opplæring i grupper. Elever som skal ha klasse C + CE sitter bak rattet selv timer, og sitter på det dobbelte timeantall mens annen elev kjører. Mulighet til mengdetrening Mulighetene til å drive mengdetrening er små. Få elever disponerer eller har tilgang til lastebil vogntog eller buss privat. Ved privat øvingskjøring har ledsager små muligheter til å gripe direkte inn når det oppstår en kritisk situasjon. Avstanden mellom førerplass og ledsagerplass er større i tunge kjøretøy enn personbiler. Kjøretøyenes størrelse og vekt gjør i tillegg at det er vanskeligere å rette opp en kritisk situasjon. Det er derfor grunn til å tro at tungbilførere kvier seg for å være ledsagere ved privat øvingskjøring. Den overveiende del av nye tungbilførere har således bare ervervet sin kjøreerfaring gjennom kjøretimer på kjøreskole. Denne opplæringen er frivillig. Ønsket om billigst mulig opplæring gjør at opplæringen kan bli svært prøverettet. For å forstå risikoen ved tungbilkjøring trenger elevene trenger rikelig med erfaring. De skal lære sine egne og kjøretøyenes begrensninger å kjenne, og de skal unngå kjøremåter som kan skape ulykker. For å komme opp på dette nivået kreves modning og trening over tid. I dag tilbyr kjøreskoler intensivkurs for førerkort for buss, lastebil og vogntog. Både teoretisk og praktisk opplæring til de tre klassene gjennomføres i løpet av en til to uker. Den praktiske opplæringen foregår da gjerne ved at elevene drilles til å mestre trafikkstasjonens faste førerprøveruter. 3

4 Dagens læreplaner Klassene C1 og C I førerkortklasse C har vi også klasse C1, lett lastebil. For klasse C1 er all opplæring frivillig. Det samme gjelder for klasse C, bortsett fra et glattkjøringskurs på 9 undervisningstimer. Opplæringen i klasse C1 og C styres hovedsaklig av kravene som settes til førerprøven. Dagens læreplaner for klasse C1 og C inneholder emner hvor måloppnåelsen av tidsmessige, praktiske eller metodiske årsaker er vanskelig å måle ved en førerprøve. Dette gjelder emner som lasting av kjøretøy, sikring av ulike typer last, generell katastrofeberedskap, prosedyrer ved tunnelulykker, økonomisk og miljøvennlig kjøring. Klassene D1 og D All opplæring er frivillig for førerkortklasse D1 (minibuss) og D, bortsett fra glattkjøringskurset på 9 undervisningstimer for klasse D. Dagens læreplaner for klasse D1 og D inneholder emner hvor måloppnåelsen av tidsmessige, praktiske eller metodiske årsaker er vanskelig å måle ved en førerprøve. Eksempler på slike emner er kjøring med passasjerer, generell katastrofeberedskap, prosedyrer ved tunnelulykker, gjennomføring av rømmingsprosedyrer ved brann i buss mv. Klassene C1E og D1E For klassene C1E og D1E er all opplæring frivillig. Opplæringen styres i vesentlig grad av de krav som stilles ved førerprøven. Den praktiske prøven er relativ kort slik at en f. eks ikke får målt hvorvidt kandidatene kan opprettholde kjørekonsentrasjonen over tid. Klasse CE Også for klasse CE er all opplæring på offentlig veg frivillig. Den som skal ha førerkort i klasse CE må supplere glattkjøringskurset for klasse C med en ekstra dagsøkt. Vi har liten styring på opplæringen i klasse CE utover de krav som settes til førerprøven. Førerkort i klasse CE gir kompetanse til å føre trekkvogn med ulike tilhengere som slepvogn, semitrailer og spesialtilhengere. Et vogntog bestående av trekkvogn og slepvogn har klart andre kjøreegenskaper enn et vogntog bestående av trekkvogn og semitrailer. Det anses som et sikkerhetsproblem at mange får førerkort for vogntog uten å ha fått kjøreerfaring med både slepvogn og semitrailer. Også opplæringen i klasse CE styres i vesentlig grad av de krav som stilles ved førerprøven. Bl.a kjøring med ulike hengertyper og til- og frakopling av ulike hengertyper blir ikke målt ved prøven. Også for klasse CE er det behov for obligatorisk opplæring for å sikre mer kompetente førere. Klasse DE Før 1. januar 1997 fikk personer som tok førerkort i klasse D og CE også klasse DE på kjøpet. Nå må elevene av legge egen prøve for å få klasse DE. Det er svært få som benytter denne muligheten. Det har ikke vært laget egen læreplan for klassen før nå. Førerprøven Som nevnt blir opplæringen innen de tunge klassene vesentlig styrt av førerprøven. Dette ville vært bare positivt hvis vi ved prøven kunne måle alt som elevene skal kunne. Under de enkelte førerkortklasser har vi nevnt en del emner hvor måloppnåelsen av tidsmessige, praktiske eller metodiske årsaker er vanskelig å måle ved en førerprøve. Disse emnene blir da ofte nedprioritert i opplæringen. 4

5 Den praktiske prøven for tunge kjøretøy har flere svakheter. Den korte prøvetiden gjør at en ikke får målt om elevene er i stand til å opprettholde oppmerksomhet, konsentrasjon og riktig kjøreatferd over tid. Store deler av året får en ikke målt om eleven behersker kjøring under vanskelige føreforhold. Kjøretøyene har potensiale til å forårsake alvorlig skade slik at mange sensorer vil velge å kjøre med en større sikkerhetsmargin enn det som er normalt. Dette gjør prøven mindre realistisk enn ønskelig, og overgangen fra elevrollen til sjåførrollen oppleves av mange som for stor. Samlet taler dette for bruk av obligatorisk opplæring innen flere emner i tungbilopplæringen. 1.4 Tungbilopplæringen i andre land Vegdirektoratet har forsøkt å se på omfanget av obligatorisk opplæring i andre europeiske land. Vårt generelle inntrykk er at opplæringskravene varierer fra land til land. Det er vanskelig å gjøre direkte sammenlikninger. Samfunnsforholdene, opplæringsordningene og finansieringsmåtene er svært forskjellige. Eksempelvis skjer det meste av tungbilopplæringen i det militære i noen land. I noen land foregår mye av tungbilopplæringen som ledd i en yrkesutdanning. Koblingen opp mot yrkesutdanningen i skoleverket er medvirkende til at det er vanskelig å sammenlikne. Innen EU arbeides det for å forbedre tungbilopplæringen. På sikt vil kravene til yrkessjåførutdanningen bli mer ensartet og samtidig mer omfattende for de fleste landene. I England er det i dag ikke obligatorisk opplæring. Elevene må følge den fastsatte læreplanen. I Danmark er det krav om 18 obligatoriske timer på hver av klassene C, CE og D, til sammen 54 timer. I praksis viser seg at de ofte bruker mer tid. I Finland er det krav om 30 timer obligatorisk undervisning på klasse C, 80 timer på CE og 60 timer på D, til sammen 170 timer. 5

6 2 Forslag til føreropplæring for føring av tunge kjøretøy 2.1 Trinnvis opplæring Lærestoffet innen den enkelte førerkortklasse er bygget opp trinnvis. Det er utarbeidet konkrete, målbare kompetansekrav innen det enkelte trinn. Vegdirektoratet mener planene vil legge til rette for å legge en systematisk, strukturert undervisning. Det trinnvise opplegget vil kunne gjøre opplæringen mer effektiv siden elevene lettere vil vite hvor i opplæringsforløpet de befinner seg. Opplæringen gjennomføres i 4 trinn. Målene for 1-3 angir forutsetningene for å ha et godt utbytte av undervisningen på det neste trinnet. Hovedmomentene på hvert trinn forutsettes å bli videreført i neste trinn. Det er kjøreferdighetene som bestemmer hvilket trinn eleven befinner seg på. Målene for trinn 1-4 angir samlet den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven. 2.2 Moduler Modul brukes her bl.a som betegnelse på et undervisningsinnhold som dekker opplæringskravet i flere førerkortklasser. Ved utvidelse av førerretten behøver ikke eleven å ta denne opplæringen om igjen. Innen de tunge klassene er det følgende moduler: Grunnkurs tunge klasser 3 timer - dekker kravet i C1, C, D1 og D Grunnkurs vogntog 2 timer - dekker kravet i C1E, CE, D1E og DE Sikkkerhetskurs på veg kl C1 eller D1 4 timer - dekker kravet i begge klassene (dekker også 2 timer av kurset i kl. C og D) Sikkkerhetskurs på veg kl C eller D 6 timer - dekker kravet i begge klassene Sikkkerhetskurs på veg kl C1E eller D1E 4 timer - dekker kravet i begge klassene Kurs i ulykkesberedskap 9 timer - dekker kravet i alle tungbilklassene Kurs i sikring av last kl C1 og C 9 timer - dekker kravet begge klassene Sikkerhetskurs på bane klasse C eller D 9 timer - dekker kravet i begge klassene Sikring av last klasse BE og T 2 timer - dekker kravet i kl DE Oversikt over tungbilopplæringen enkelt kjøretøy Enkelt Grunn- Ulykkes- Sikkerhets- Sikring Sikkerhetskjøretøy kurs beredskap kurs veg av last kurs bane Klasse C1 *) *) 4 timer 9 Klasse C 3 Trinn- *) Trinn- *) 9 6 timer timer 9 timer Klasse D1 timer mål *) mål *) timer 4 timer Klasse D *) *) 6 timer 9 timer Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 *) Ved avslutningen av trinn 2 og 3 må elevene ha en obligatorisk veiledningstime Utvidelse av førerkortet eksempler: Fra klasse C til D: Obligatoriske opplæring i trinn 1 og 4. er allerede tatt. Trinn 2 og 3 må gjennomføres (obligatoriske veiledningstimer) Fra klasse D til C: Trinn 2 og 3 må gjennomføres, samt kurs i sikring av last. 6

7 Oversikt over tungbilopplæringen vogntog Vogntog Grunn- Sikkerhets- Sikring Sikkerhetskurs kurs veg av last kurs bane Klasse C1E *) *) 4 timer Klasse CE 2 Trinn- *) Trinn- *) 10 timer 9 timer Klasse D1E timer mål *) mål *) 4 timer 2 Klasse DE *) *) timer**) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 *) Ved avslutningen av trinn 2 og 3 må elevene ha en obligatorisk veiledningstime **) Samme kurs som for klasse BE og T Utvidelse av førerkortet eksempler: Fra kl C1E til D1E: Må ha klasse D1 først. I klasse D1E må trinn 2 og 3 gjennomføres Fra kl D1E til C1E: Må ha klasse C1 først. I klasse C1E må trinn 2 og 3 gjennomføres 2.3 De enkelte trinn Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy er obligatorisk for alle som skal ha klasse C1, C, D1 eller D for første gang. Kurset skal bidra til at elevene får forståelse for hvordan kjøring med tunge kjøretøy skiller seg fra med kjøring med personbil. Kurset er på tre timer. Grunnkurs vogntog er obligatorisk for elever som skal ha klase C1E, CE, D1E eller DE første gang. På kurset skal eleven få forståelse for hvordan kjøring og samhandling med vogntog skiller seg fra kjøring med enkeltkjøretøy. Kurset er på 2 timer. Trinn 2 På trinn 2 skal eleven lære å mestre kjøretøyet rent teknisk, slik at de senere i opplæringen kan rette hele oppmerksomheten mot andre trafikanter. Målet for kjøreferdighet er obligatorisk på trinn 2. Det er ikke fastsatt et bestemt timetall for undervisningen på dette trinnet. Elevens kjøreferdigheter bestemmer omfanget av undervisningen. For eksempel vil en elev som allerede har førerkort og kjøreerfaring med buss, normalt ha behov for mindre opplæring på dette trinnet enn en elev som bare har førerkort for personbil. Eleven skal ha gjennomført en obligatorisk veiledningstime som avslutning på trinn 2. Veiledningstimen skal inneholde både praktisk kjøring og en veiledningssamtale. Trinn 2 skal bidra til en mer effektiv opplæring. Alt for mange elever får opplæring i trafikken før de behersker selve kjøretøyet. Dette har delvis med skolenes beliggenhet å gjøre. En skole som ligger i et område med mye trafikk, starter også de første opplæringstimene fra dette stedet. Vi tror ikke at disse timene er effektive nok, i det nybegynneren må forholde seg til alt for mye samtidig. Skoler som ligger i områder med mye trafikk, bør ha eget oppmøtested og øvingsområde for undervisningen i trinn 2. Når oppmøtested avtales, må det derfor tas hensyn til hvilket nivå eleven befinner seg på. 7

8 Trinn 3 På trinn 3 er målene rettet mot elevens læring og kjøringen ute i trafikken. Eleven skal beherske kjøring i variert trafikk. Eleven må også ha kunnskap om bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen som regulerer kjøringen. Det er ikke fastsatt minste timetall for undervisningen siden elevene har relativ ulik erfaringsbakgrunn. Eleven skal ha gjennomført en obligatorisk veiledningstime som avslutning på trinn 3. Veiledningstimen skal inneholde både praktisk kjøring og en veiledningssamtale. Trinn 4 Målene på trinn 4 er hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse knyttet til det å kjøre tunge kjøretøy. På dette trinnet er det lagt inn obligatoriske flere sikkerhetskurs. Som det fremgår nedenfor, avhenger omfanget av den obligatoriske opplæringen av hvilken opplæring eleven har fra før.. Sikkerhetskurs på veg er et obligatorisk kurs innen alle tungbilklassene. Elevene skal da kjøre i flere timer sammenhengende. Som der fremgår nedenfor, vil omfanget av kurset til dels være avhengig av hvilke førerkortklasser eleven har fra før. Kurs i ulykkesberedskap er på 9 timer. Kurset er obligatorisk for alle som skal ha førerrett for tunge kjøretøy. Kurs i sikring av last er på 9 timer. Kurset er obligatorisk for alle som skal ha førerrett i klasse C1 eller C. Kurs i sikring av last 2 timer er obligatorisk for alle som skal ha førerrett i klasse D1E og DE. Kurset har samme innhold som lastsikringskurset for klassene BE og T. Elever som har klasse BE behøver ikke ta kurset om igjen. Sikkerhetskurs på bane er på 9 timer. Det tilsvarer nåværende felles glattkjøringskurs for klasse C/D. Kurset er obligatorisk for alle som skal ha førerrett for buss eller lastebil. Sikkerhetskurs på bane - vogntog er på 9 timer. Det tilsvarer nåværende glattkjøringskurs for klasse CE og er en påbygging av C/D-kurset. Kurset er obligatorisk for alle som skal ha førerrett i klasse CE. 2.4 Nærmere om de obligatoriske kursene på trinn Sikkerhetskurs på veg Dette kurset er nytt. Etter dagens ordning kan overgangen fra kjøring ved kjøreskole til yrkessjåførens hverdag være stor. Mange elever har bare kjørt sammenhengende i relativt korte perioder siden de bare har hatt enkelttimer eller dobbelttimer bak rattet. På sikkerhetskurset på veg vil elevenes utholdenhet og konsentrasjon settes på prøve. Elevene skal nå kjøre i flere timer sammenhengende uten at reaksjonsmønsteret skal svekkes av tretthet. Kjøringen skal skje i område med variert miljø. Spesielt skal elevene kjøre på veg hvor tunge kjøretøy oftest er innblandet i ulykker. Dette gjelder kjøring på veger med høg fartsgrense, 8

9 kjøring på smal, svinget landeveg og kjøring i bratte utfor- og motbakker. Risikoforståelse er et sentralt element, og elevene skal i sterk grad trenes i å kunne vurdere faren for møteulykker. På sikkerhetskurset skal elevene arbeide med forberedelser før kjøring. Emner som tretthet og konsentrasjonssvikt, forhold til søvn, alkohol osv skal tas opp. Selve kjøreruten skal planlegges ved hjelp av kart, veglister og lignende. Klasse CE Mest omfattende er kurset for kl CE. Kurset er på 10 undervisningstimer, hvorav 8 timers kjøring. Elevene skal da kjøre minst 4 undervisningstimer med semitrailer og minst 4 undervisningstimer med slepvogn. Vogntogtypene har så ulike kjøreegenskaper at vi mener det er svært viktig at elevene får erfaring med begge typer. Timetallene er blant annet valgt med bakgrunn i med kjøre- og hviletidsbestemmelsene, hvor en kjøreøkt er på 4 ½ klokketimer. De andre tunge klassene Kursene for klasse C og D er på 6 timer, hvorav 4 timer er egenkjøring kjøring. Ved utvidelse fra klasse C til D, eller omvendt, behøver en ikke å ta sikkerhetskurset på veg om igjen. Kursene for klasse C1 og D1 er på 4 timer, hvorav 3 timer er egenkjøring. Ved utvidelse fra klasse C1 til D1, eller omvendt, behøver en ikke å ta sikkerhetskurset på veg om igjen Ved utvidelse fra klasse C1 til C eller D, blir kurset i den høyere klassen redusert med 2 timer. Ved utvidelse fra klasse D1 til C eller D, blir kurset i den høyere klassen redusert med 2 timer. Reduksjonen på 2 timer fordeles slik: 1 time mindre teori og 1 time mindre kjøring. Kursene i klasse C1E og D1E er på 4 undervisningstimer, hvorav 3 timer er egenkjøring. Ved utvidelser mellom disse klassene behøver en ikke å ta sikkerhetskurset på veg om igjen. Vi har altså valgt å sidestille minibuss og liten lastebil. Noen vil mene at det er mer krevende å føre en lastebil på kg med last, enn å føre en minibuss med 16 passasjerer. Vi legger til grunn at elevene skal beherske selve kjøringen med kjøretøyet før de starter på kurset. Fokus skal være rettet mot risiko, faren for møteulykker og riktig fartstilpasning generelt. Siden fokus ikke er kjøreferdighet blir klassene sidestilt. Det er ikke forslått sikkerhetskurs på veg for klasse DE. I denne klassen har tilhengeren mindre betydning siden tilhengerens størrelse og vekt uansett blir liten i forhold til bussens størrelse. Bussens vekt, lengde, akselavstand og overheng medfører at tilhengeren ikke vil få særlig betydning for førerens adferd i trafikken Kurs i ulykkesberedskap Dette kurset er nytt. Det foreslås at alle som skal ha førerkort i klassene C1, C, D1 og D skal ha deltatt på et 9 timers obligatorisk kurs i ulykkesberedskap. Kursinnholdet bygger videre på førstehjelpdelen i Trafikalt grunnkurs, lette kjøretøy. I utgangspunktet planla vi et sikkerhetskurs for førere av buss og minibuss. Vi hadde da særlig brannslukning, passasjerevakuering mv i tankene. Innen andre transportområder stilles det krav om omfattende sikkerhetsopplæring for ansatte, og vi fikk etter hvert flere siktemål med kurset. Tungbilføreren har kjøretøyet og vegen som sin arbeidsplass. Det er stor mulighet 9

10 for at en tungbilfører er blant de første som kommer til et ulykkessted. Busser er utstyrt med brannslukningsutstyr, og mange tunge kjøretøy har godt kommunikasjonsutstyr. Føreren har ofte bedre oversikt fra førerhuset enn en personbilfører. Ved å beherske førstehjelp, rutiner for arbeid ved skadested og tiltak ved brann og røykutvikling, vil tungbilføreren kunne være en viktig ressursperson på et skadested. Kurset skal bidra til at en tungbilfører kan være ressursperson når en trafikkulykke eller krisesituasjon oppstår. Føreren kan med sin opptreden bidra til å redusere skadeomfanget ved trafikkulykker og eventuell brann på skadested. Kurset skal også forberede yrkessjåførene på den mentale påkjenningen det er å bli innblandet i en alvorlig ulykke. Vi mener at kurset i tillegg vil påvirke tungbilførerens generelle risikoforståelse. På kurset skal elevene forholde seg til vanlige ulykkessituasjoner. De fleste som arbeider med trafikkulykker, får noe i ryggraden som har betydning for deres atferd i trafikken. Det vil bli stilt spesielle krav til lærerne som skal undervise på kurset. Vanlig tungbillærer som har tatt et særskilt kurs, skal kunne undervise i del 1 og 3. I del 2 Brann, er foreslått at den som skal undervise må ha med brannfaglig instruktørkompetanse Kurs i sikring av last Vi foreslår at elever som skal ha førerkort i klasse C1 og C skal ha gjennomført et 9-timers obligatorisk kurs i sikring av last. Kurset skal bare tas en gang. På kurset skal elevene få kjenneskap til krav som stilles til sikring av last og til sikringsutstyret og de skal kunne beregne og velge riktig sikringsutstyr. De skal også utføre forsvarlig sikring av ulike typer last. Målformuleringene i dagens læreplaner er omfattende både innen emnene Beregning og plassering av last og Sikring av last. Måloppnåelsen er imidlertid av praktiske, metodiske og tidsmessige årsaker vanskelig å måle ved førerprøven. Resultatet er at emnene tradisjonelt er blitt nedprioritert i undervisningen. I dag kjører de fleste skolevogner med en last som er plassert og sikret en gang for alle. Det er ofte last med høg egenvekt og lavt tyngdepunkt, f.eks noen store sementblokker. Ved førerprøven påviser eleven at disse blokkene er forsvarlig sikret ved å peke på de tiltak som er gjort. Dette er et stykke unna læreplanens krav om at elevene bl.a skal beherske de vanligste metoder for sikring av forskjellig godsslag. Kurset skal bidra til at eleven forstår at last må sikres forsvarlig, og til at eleven får de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å sikre lasten slik at ulykker unngås. Det legges vekt på at elevene skal få demonstrert konsekvenser av å kjøre med last som er mangelfullt sikret. Det har vært ulike meninger om hvordan demonstrasjonene av riktig og feil lastsikring skal skje. Noen ønsker å bruke lastebil med tipp, og vise om lastesikringen holder ved å skråstille lasteplanet på en stillestående lastebil. Vi mener det er mer realistisk og pedagogisk riktigere å demonstrere lastsikringen ved at lastebilen kjøres og bremses. Vi bygger dette synspunktet på sammenligninger mellom ulike undervisningsopplegg. For at demonstrasjonene skal ha nødvendig effekt, må lasten ha en viss vekt. Lasteplanets forkant må da forsterkes. Reglene for lastssikring er til dels kompliserte. For å få utbytte av kurset må elevene ha noe forkunnskaper, jf tema i læreplanene for klassene C1 og C. Temaet kan også knyttes direkte til det obligatoriske lastsikringskurset i trinn 4. 10

11 2.4.4 Sikkerhetskurs på bane Forslaget til innhold i sikkerhetskurs på bane bygger på dagens obligatoriske glattkjøringskurs. For klasse C og D er kurset på 9 undervisningstimer. For klasse CE ytterligere 9 timer. Vi ønsker å endre navnet på kurset for å vektlegge at kjøreatferden gjelder alle førerforhold. Ordet glattkjøring kan indikere at en skal fokusere på en spesiell kjøreatferd som kun er relevant på glatt føre. Sikkerhetskurset på bane skal munne ut i at føreren skal kunne ta riktige beslutninger om kjøring ut fra veg, føre og trafikkforhold. Kursene skal medvirke til at ulykker med store kjøretøy unngås. Det legges vekt på at elevene får kunnskaper om hvordan ulike kjøretøy med ulikt utstyr og last oppfører seg på vegen. Kurset er lagt til trinn 4, og det forutsettes derfor at eleven kan kjøre selvstendig uten nærmere instruksjon. Elevene skal få oppgaver relatert til vanlige ulykkesårsaker, og som ikke kan utføres på vanlig veg. Flere av øvelsene vil bli gjennomført som demonstrasjoner. Som eksempel kan nevnes sammenligning av bremselengde for liten og stor bil, velte/sporingsproblematikk med semitrailer og konsekvensen av at et forhjul kommer utenfor asfaltkanten. 2.5 Om lærestoffet Målene i læreplanene er søkt formulert slik at det går en direkte linje fra målene i planen til kravene som settes ved førerprøven. Dette gjelder både målene for den praktiske opplæringen og teorikunnskapene som skal vurderes til førerprøven. Målene kan i blant oppleves som vel detaljerte. Dette har vært nødvendig for å markere en nedre og øvre grense for hva som kreves av tekniske kunnskaper, f. eks ved avgrensningen mellom klasse C1 og C. Målene i den obligatoriske opplæringen beskriver i større grad hvilken læring det skal legges til rette for i undervisningen. I forhold til dagens læreplaner er det foretatt noen mindre endringer i lærestoffet. Vi har lagt mer vekt på sikring av last og ulykkesberedskap ved å foreslå at disse emnene blir obligatoriske. Vi stiller krav om at elevene skal ha kjørt selvstendig i en lengre sammenhengende periode før de kan fremstille seg til førerprøven. I forhold til møteulykker har vi vektlagt at elevene i større grad skal trenes opp til å være forutseende. I dagens læreplaner er det lagt vekt på at en tungbilfører må legge til rette for at de som kjører bak skal kunne kjøre forbi. Vi ønsker også å få fram at føreren må være innstilt på å hjelpe når møtende kjører forbi, siden for sen reaksjon kan medvirke til at det skjer alvorlige møteulykker. Vi har prøvd å avgrense målene som gjelder kunnskap om kjøretøyet. Elevene skal kunne ivareta det ansvaret for kjøretøyet som er vanlig for en yrkessjåfør, uten at det kreves bilmekaniker-kunnskaper om f. eks bremsesystemer. Vi har tatt ut noen fysiske begreper som det i opplæringen brukes uforholdsmessig lang tid på å forklare, f. eks begrepet dreiemoment. Vi har også dempet kravene litt med hensyn til lastberegning. Elevene skal kunne beregne kjøretøyets nyttelast, uten at beregningen nødvendigvis knyttes til hva som er maksimalt lovlig. 11

12 2.6 Krav til lærerne Utdanningskrav - lærere på kurs i ulykkesberedskap Vi mener at kjørelærere som skal undervise på kurs i ulykkesberedskap, må ta et etterutdanningskurs. Vi antar at tungbillærerne på sikt vil bli kvalifisert til å undervise på kurset ulykkesberedskap gjennom sin grunnutdanning ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Utdanningskrav - lærere på kurs i sikring av last Også for kurset i sikring av last vil det være nødvendig med etterutdanningskurs. På sikt vil tungbillærerne vil bli kvalifisert til å undervise på kurset gjennom 2- års grunnutdanning ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Utdanningskrav lærere på sikkerhetskurs på bane Det foreslås å ta bort kravet om spesialutdanning som instruktør for tunge kjøretøy på glattkjøringsbane. Alle tungbillærere vil kunne undervise på kursene, og etter en viss praksistid kunne bli hovedlærer på banen. Det foreslås at det på hvert kurs må være en hovedlærer som skal ha en koordinerende oppgave på kurset. For å kunne bli hovedlærer, må en lærer ha undervist på minst 15 obligatoriske kurs på banen (15 kursdager). Kravet om nødvendig spesialutdanning ble fastsatt da glattkjøringsundervisningen ble etablert. På det tidspunktet hadde vi liten erfaring med denne type undervisning, og vi mente det var riktig at lærerne måtte ta et 5-dagers kurs. Kursopplegget for elevene ble utviklet av lærerne som deltok på disse kursene. I dag er situasjonen annerledes. Det er tungbilbanene som har erfaringene og kompetansen på dette området. Vi mener at trafikklærerne nå vil få en bedre kompetanse ved å undervise på banen, enn ved å gå på et eget instruktørkurs. Ordningen vil åpne for at trafikklærerne i større grad kan undervise egne elever på banen. Undervisningen kan da bli mer individualisert og bedre integrert i den øvrige opplæringen. En kan også i større grad unngå kommunikasjonsproblemer mellom lærer og elev på banen, når de kjenner hverandre fra før. Den enkelte bane har ansvaret for at sikkerheten og undervisningskvaliteten blir ivaretatt under kursgjennomføringen. Det må være opp til den enkelte bane å avgjøre i hvilken grad de vil benytte eget, fast ansatt personell, eller om de vil benytte den nye ordningen. En trafikkskole vil således ikke kunne kreve å få benytte egne lærere på kursene. Det foreslås også at hver bane skal ha en administrativ leder og en faglig leder, som er ansvarlige for at opplæringen skjer i samsvar med gitte bestemmelser. Videre foreslår vi at en lærer ikke kan undervise mer enn 9 timer (ett kurs) på banen samme dag. Det har utviklet seg en praksis hvor lærere til tider har undervist 18 timer i strekk (2 kurs på samme dag). Når en legger til lærerens reisetid til banen, nødvendige pauser som kommer i tillegg til undervisningstiden, tiden til forarbeidet på kurset, blir arbeidsdagene svært lange. Elevene er pålagt å ta kurset, og de betaler relativt mye for dette. De må kunne kreve at lærerne ikke er slitne på grunn av for lange undervisningsøkter. Forslaget begrunnes således ut fra hensynet til sikkerheten og undervisningskvaliteten på kursene. Det foreslås også at en lærer hovedsaklig skal følge samme elevgruppe på kurset. Dette for å sikre individuell oppfølging og undervisningskontinuitet for den enkelte. 12

13 3 Økonomiske konsekvenser 3.1 Kostnader for kjøreskolene Etterutdanning av trafikklærere Intensjonen er at dagens tungbilskoler og de tre tungbilbanene skal kunne tilby de obligatoriske kursene som er forslått. Det vil imidlertid være behov for å samle tungbillærerne på etterutdanningskurs høsten Spesielt må det gis tilbud om etterutdanning som kan kvalifisere lærerne til å undervise på kursene i sikring av last og ulykkesberedskap. Skolene må også avsette en del tid til å forberede sikkerhetskurset på veg. Vi anslår at hver lærer samlet må bruke 8-10 dager til etterutdanning. Vegdirektoratet vil ta kontakt med Høgskolen i Nord-Trøndelag for å etablere desentraliserte kursopplegg for tungbillærerne, slik at reise- og oppholdsutgifter til en viss grad kan reduseres. Forslaget om at kravet om 5- dagers kurs for instruktører på tungbilbanene skal tas bort, er et tiltak som vil redusere kjøreskolenes kostnader Vogntog sikkerhetskurs på veg klasse CE Kravet om at elevene skal kjøre både trekkvogn med semitrailer og trekkvogn med slepvogn, vil kunne medføre problemer for mindre kjøreskoler. Vi mener problemet kan løses gjennom samarbeid. Vi regner med på å få synspunkter på dette kravet under høringen Utstyr, kjøretøy, bygninger mv kurs i sikring av last Under planleggingen av dette kurset har vi fått mange, og ulike signaler. Noen mener at det ikke må kreves for mye utstyr, slik at alle skoler som har en lastebil og lastsikringsutstyr kan tilby kurset. Vi mener at skolene må disponere en del utstyr for å kunne tilby en fullverdig undervisning. For å kunne sikre ulike typer last, må lasten kunne løftes på og av på en effektiv måte. Da kreves det eventuell lasterampe og løfteredskap (kran, truck mv). Skolen må disponere ulike lasttyper (høyt/lavt tyngdepunkt, høy/lav egenvekt, rullende last, spesialkolli osv). Dette er ikke vanlig utstyr på en privat kjøreskole i dag. Det er heller ikke alle lærevogner som egner seg til denne type undervisning, idet de har begrensninger med hensyn til hvilke last de kan ta. En kan f.eks ikke laste tømmer på en lastbil med skap. For å vise om en lastsikring fungerer, må lasten utsettes for krefter. Da må kjøretøyet enten ha tipp eller lasteplan som er forsterket i forkant Bygninger De ulike typer last og løfteredskaper må oppbevares innendørs. Det må også være et teorirom disponibelt i nær tilknytning til området for den praktiske opplæringen. En mindre tungbilskole disponerer normalt ikke egen bygning til dette. Kostnader Et obligatorisk lastsikringskurs vil kreve store investeringer både med hensyn til kjøretøy, utstyr, bygninger og utdanning av kjørelærerne. En ny truck koster kr. Selv ved kjøp av en brukt truck, vil kostnadene kunne komme på kr. Mange store kjøreskoler disponerer imidlertid allerede det meste av utstyret, siden skolene ofte har tilbud om truckførerkurs, kranførerkurs mv. Også de videregående skolene, forsvaret 13

14 og tungbilbanene har det meste av utstyret, arbeidsområder og lokaliteter som trengs. Etter vårt skjønn er det i dag nok kursarrangører som med mindre investeringer vil kunne tilby det nødvendige antall kurs Kostnader kurs i ulykkesberedskap Førstehjelp Kostnader til Anne dukker fra ca kr 1200 og oppover til ca kr 5000 per enhet. Dukker til kr er helt uaktuelle for denne gruppen. Dukkene har lang levetid og krever lite vedlikehold ut over regelmessig vask og hygieniske tiltak rundt trening (sprit eller ansiktsmasker) Brann Vi regner at kjøreskolene må betale ca kr til brannvesenet for et kurs. Beløpet dekker instruktør, forbruk av materiell og øvelsesområdet. Omregnet blir dette kr kr per elev, pluss eventuelle påslag fra skolen. 3.2 Kostnader for elevene Hvis alle elevene hadde fått opplæring i tråd med intensjonene i dagens læreplaner, ville forslagene bare innebære en mindre økning i kostnadene. Opplæringen er imidlertid ofte svært prøverettet. Emner som vi nå foreslår skal bli obligatoriske, har ofte blitt sterkt nedprioritert. Kjøreskolenes kostnader vil bli utlignet på elevene. For sikkerhetskurset på veg, samt de to veiledningstimene, regner vi en timepris på 550 kr 750 kr, avhengig av kjøretøy. Med bakgrunn i kalkyler vi har fått, mener vi at kurset i lastsikring og kurset i ulykkesberedskap hver skal kunne prises til under kr. Det er likevel vanskelig å regne ut eksakte beløp for hva forslagene innen de enkelte førerkortklassene innebærer. Forslaget for tungbil inneholder naturlig nok flere obligatoriske timer enn hva vi har i dag, siden vi i dag ikke har obligatorisk opplæring på veg i noen av klassene. Ser vi imidlertid på hva som er praksis i dag blant de elevene som ønsker en faglig god opplæring, blir ikke økningen stor. Vi vil komme med noen anslag for hva forslagene kan medføre av økonomiske konsekvenser for elevene. Det er viktig å holde anslagene opp mot de utgiftene til ekstra førerprøver eleven i dag ofte pådrar seg pga. for dårlig opplæring, hvilket utgjør i underkant av kroner pr prøve (gebyr + leie av kjøretøy). Som tidligere nevnt er det store variasjoner i kostnadene for elever som tar kjøreopplæring for tungbil ved trafikkskoler. Dette relateres mye til at disse elevene har ulik alder, kjøreerfaring, kulturbakgrunn mv. For flertallet av elever som skal ta førerkort i tungbilklassene CED ved trafikkskole, er kostnadene i dag mellom og kr (ekskl. gebyrer til førerprøven). Vi er kjent med at Aetat i noen tilfeller betaler mer enn kr per elev som skal ha førerkort i klassene CED. Trafikkskolene oppgir gjennomsnittlig timetall per elev i sine årsoppgaver. For den vanlige elev er dette tallet vanligvis lavere enn det Aetat betaler for, noe som tyder på at Aetat ønsker en mer omfattende oppfølging. Det er blant annet av denne grunn vanskelig å sammenligne timetall. 14

15 For en person som skal ha førerkort for lastebil og vogntog (klasse CE), anslår vi kostnadene ved dagens opplæring slik: Klasse CE, dagens ordning: Obligatorisk: Glattkjøringskurs kr Ikke obligatorisk opplæring: Vanlige teorikurs kr Praktisk kjøring kr Leie kjøretøy til førerprøvene kr Det er i dag vanlig å betale mellom kr og kr for et førerkort i klasse C. For klasse C vil forslagene medføre inntil kr i ekstra kostnader, fordelt slik: 6 timer ts-kurs kr, kurs katastrofeberedskap kr, kurs i sikring av last kr. For utvidelse av klasse C til CE er det vanlig å betale mellom kr og kr. Forslagene vil medføre inntil kr i ekstra kostnader, fordelt slik: 2 veiledningstimer, 4 timer ts-kjøring med semitrailer kr og 4 timer ts-kjøring med slepvogn kr, samt betaling for 2 timer teoretisk/praktisk opplæring. For førerkort klasse D er det vanlig å betale mellom kr og kr. For denne klassen vil forslagene medføre inntil kr i ekstra kostnader, fordelt på 2 veiledningstimer, 6 timer ts-kjøring ( kr) og kurs i katastrofeberedskap (2 000 kr). For klasse C1 vil veiledningstimer, 4 timer ts-kjøring og kurs i sikring av last medføre inntil kr i ekstra kostnader. For klasse D1 vil veiledningstimer, 4 timer ts-kjøring og kurs i katastrofeberedskap medføre inntil kr i ekstra kostnader. For elever som skal ta førerkort klasse CED samlet, vil forslagene medføre fra til kr i ekstra kostnader, fordelt slik: Veiledningstimer kr 6 timer ts-kjøring klasse C/D inntil kr Katastrofeberedskap inntil kr Sikring av last inntil kr 10 timer ts-kjøring vogntog inntil kr Prisantydning på den obligatoriske opplæringen som er foreslått: Klasse C kr, utvidelse til C1E kr Klasse C kr, utvidelse til CE kr Klasse D kr, utvidelse til D1E kr Klasse D kr, utvidelse til DE kr Kostnadene ved utvidelse fra C- klasser til D klasser vil være relativt lave. 3.3 Kostnader for staten Statens vegevesen vil måtte bruke relativt mye ressurser for å få obligatoriske kursene på plass. Det må tilrettelegges for etterutdanningskurs, og selve ordningen må følges opp. Dette vil imidlertid kunne skje ved omfordeling innenfor tildelte rammer. 15

16 4 Endringer i krav til last i opplæringen og ved førerprøven 4.1 Begrunnelser for forslagene For klasse C1 foreslås det at kjøretøyet må være lastet med minst 75 % av tillatt nyttelast For klasse C1E foreslås det at vogntoget skal ha en lengde på minst 8 meter og en samlet tillatt totalvekt som ikke overskrider kg. Tilhengeren må være lastet med minst 75 % av tillatt nyttelast. Det foreslås at kjøretøyet ved førerprøve klasse C skal ha aktuell totalvekt som minst tilsvarer full utnyttelse av Bk T8 veg, likevel ikke mindre enn kg. Det foreslås at vogntoget ved førerprøve klasse CE må ha aktuell totalvekt som minst tilsvarer full utnyttelse av Bk T8-50 veg, likevel ikke mindre enn kg. Tilhengerens aktuelle totalvekt skal være minst kg. Førerkort i klasse C gir rett til å kjøre kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 32 tonn (ved dispensasjon fra bestemmelsene om aksellast og totalvekt kan enda høyere vekt være aktuelt) På bakgrunn av dette kan det krav til aktuell totalvekt som er foreslått, synes lavt. Vi antar likevel at et høyere vektkrav kan skape praktiske vansker i områder der det enda er behov for å kjøre på veger med aksellast ikke høyere enn 8 tonn. Slik forslaget til vektkrav er formet, gir det frihet til å laste mer enn det som svarer til 8 tonn aksellast og fordele lasten etter behov for eksempel med tanke på framkommelighet vinterstid, der vegnettet tillater dette. Med et minstekrav på kg, mener vi å sikre at alle må kjøre med et forsvarlig minimum av last. Førerkort i klasse CE gir rett til å kjøre kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 50 tonn (transport ved dispensasjon fra bestemmelsene om aksellast og totalvekt, kan enda høyere vekt være aktuelt). På bakgrunn av dette kan det krav til aktuell totalvekt som er foreslått, synes lavt. Vi antar at et høyere vektkrav kan skape praktiske vansker i områder der det enda er behov for å kjøre på veger med aksellast ikke høyere enn 8 tonn. Slik forslaget til vektkrav er formet, gir det frihet til å laste mer enn det som svarer til 8 tonn aksellast og fordele lasten etter behov for eksempel med tanke på framkommelighet vinterstid, der vegnettet tillater dette. Med et minstekrav på kg, mener vi å sikre at alle må kjøre med et forsvarlig minimum av last. Forslaget medfører at minste aktuelle tilhenger/semitrailer som kan brukes til førerprøven, må ha minst 2 aksler. 4.2 Økonomiske konsekvenser Forslaget vil ikke medføre særlige økonomiske konsekvenser for kjøreskoler, elever eller det offentlige. 16